VMT (VA) Konsept Grønne tak
www.dahl.no
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Innhold 1. Innføring...........................................................3 Lange tradisjoner.........................................................3 Dagens tilstand...........................................................3
2. Overvannshåndtering......................................4 Generelt......................................................................4
3. Hvorfor grønne tak?........................................5 Bakgrunn....................................................................5 Menneskelige fordeler.................................................5 Miljømessige fordeler..................................................6 Fordrøyende fordeler...................................................7
4. Grønne tak........................................................9 Generelt......................................................................9 Fakta Sedum.............................................................10 Vedlikehold...............................................................12
(Foto: Vital Vekst)
5. Muligheter......................................................13 Komplett overvannsystem.........................................13 Gjør bymiljøet mer blågrønt......................................14 Element i energibesparing.........................................15
6. Kalkulasjonsprogram.....................................16 7. Referanseprosjekter.......................................17 DNB Hovedkontor Bjørvika........................................17 Skøyen, Oslo.............................................................17 Nedre Romerike Avløpsselskap..................................17 (Foto: Vital Vekst)
Det tas forbehold om trykkfeil og produktendringer.
2
1. Innføring Lange tradisjoner Grønne tak har vist seg å ha opprinnelse helt tilbake til flere århundrer f.Kr. I Norge har det vært tradisjoner langt tilbake i tid med for eksempel å legge torvtak. På begynnelsen av 1900-tallet ble grønne tak bevisst brukt som et element i bybildet av flere kjente arkitekter. På 1960-tallet økte igjen
interessen for grønne tak i Europa. Noe av bakgrunnen for dette var en økende bekymring for nedsatt livskvalitet og en økende fortetning samtidig med en sterk nedgang i mengden grønne områder i byene.
(Foto: Shutterstock)
(Foto: Shutterstock)
Dagens tilstand Samfunnet i dag er inne i en blå-grønn trend, og grønne tak er en del av dette. Grønne tak er blitt et symbol på moderne miljøtenkning og et alternativ for å møte de klimautfordringene vi står ovenfor. Flere organisasjoner jobber for å øke kunnskapen rundt grønne tak. Målet må jo være at grønne tak skal bli et naturlig element i håndteringen av nedbør som er en del av de økende klimautfordringene.
Det er utarbeidet en norsk standard: NS 384 Grønne tak. Standarden beskriver planlegging, prosjektering, utførelse, skjøtsel og driftekstensive tak (se kapittel 3). Flere kommuner har krav til overvannshåndtering på egen grunn og Grønne tak kan være en del av løsningen for de dette berører. Oslo kommune vedtok i reguleringsplanen 2007 for området Barcode at minst halvparten av takene skal være grønne. Dette er første gang i Norge at bruk av Grønne tak som tiltak for lokal overvannshåndtering ble nedfelt i en reguleringsplan.
Typer grønne tak •
Ekstensive grønne tak krever minimalt med vedlikehold og brukes som et element i fordrøyning av overvann
•
Semi-intensive grønne tak er mer tilrettelagt for bruk og krever mer vedlikehold
•
Intensive grønne tak eller takhager krever mye vedlikehold og brukes som et oppholdsrom på lik linje med en park på bakkeplan
(Foto: Vital Vekst Takhage Bjørvika i Oslo)
www.dahl.no
3
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
2. Overvannshåndtering Generelt Overvannet er den delen av nedbøren som renner av på overflaten og som ikke infiltrerer i grunnen. Overvannet vasker med seg avsatte forurensninger fra blant annet bileksos, atmosfærisk nedfall, søppel, nedfall fra trær og partikler fra fyring og forbrenning. For deretter å renne ut til en vannforekomst enten via eget overvannsledningsnett i separatavløpssystem eller via et regnvannsoverløp på felles avløpsledninger. Kapasiteten til ledningsnettene har ikke klart å holde tritt med økningen i nedbøren og overvannsmengden. En økning som i hovedsak skyldes klimaendringer og fortetning i byene. Stigende havnivå vil også være med på å redusere kapasiteten til ledningsnettet som igjen bidrar til økt oppstuvning i avløpsnettet og mer flomskader i byene. Som en følge av et økt press på ledningssystemet er det innført utslippsbegrensninger av overvann til det kommunale
(Foto: Norvar, rapport 144/2005)
4
avløpsnettet. I første omgang vil det si at det ved nybygg vil foreligge krav om begrenset eller kontrollert påslipp til kommunale ledninger. Videre kan det komme krav fra kommunen for eksisterende områder der det må utføres tiltak for å redusere påslippet til ledningsnettet. Mengden overvann som kan slippes inn på ledningsnettet måles i liter per sekund (l/sek) og vil variere fra område til område og fra kommune til kommune. Tiltakene kan være redusert påslipp av overvann til ledningsnettet, eller et krav om infiltrasjon av overvannet på naturlige flater. Hovedvisjonen for en bærekraftig overvannshåndtering er forebygging av både flomskader og vannforurensning som følge av fortetning i byer samt klimaendringer. Dette kan gjøres samtidig som overvannet utnyttes som en ressurs, et positivt landskapselement i bybildet og for å bevare det biologiske mangfoldet.
3. Hvorfor grønne tak? Bakgrunn Stortingsmelding nr. 31 fra 1992-93 om Den regionale planleggingen og arealpolitikken anbefaler fortetning som strategi for utbygging av byer og tettsteder. Fortetning er viktig for en bærekraftig utvikling av byer og tettsteder fordi den lokale og globale belastningen kan reduseres. Men bakteppet med fortetning ligger i at grønne områder for rekreasjon og opphold i byene reduseres. Dette vil igjen føre til at de grønne områdene får et økt press. Også forurensningen og energibehovet vil konsentrere seg om mindre områder og dermed øke presset lokalt. Grønne tak vil være med på å virke dempende på disse faktorene. NS 3840 - Planlegging, prosjektering, utførelse, skjøtsel og drift Ekstensive tak. Denne standarden følger opp intensjonene i Stortingsmelding 31, og beskriver den praktiske delen av arbeidet Det er allikevel viktig å påpeke at bruken av grønne tak ikke kan erstatte eksisterende eller planlagte parker og grøntområder på bakkeplan. Grønne tak skal heller komplementere disse å være med på å øke det grønne arealet ytterligere og bidra til å løse miljøproblemene i byer og tettsteder. Videre er det viktigste argumentet for grønne tak håndtering av overvannet i byer og tettsteder. Västra hamnen i Malmö, Sverige, er et godt eksempel på moderne fortetning i bykjernen. Her har fokuset vært å skape grønne kvalitetsområder i de miljø som allerede er der, og grønne tak er en naturlig del av utviklingen.
Menneskelige fordeler Estetisk har det ved flere studier vist seg at et grønt og avkoblende miljø har stor innvirkning på menneskers velvære. Å ha utsikt over et grønt taklandskap fra kontoret gir mer positiv energi jamført med om taklandskapet ikke er grønt. Intensive grønne tak har positiv innvirkning på det sosiale samværet og ensomheten motvirkes. Det kan fungere som et samlende rom på en arbeidsplass og virke avslappende.
Grønne områder har ikke bare vist seg å være en forebyggende faktor for helsen vår, men undersøkelser har også vist at vi blir fortere friske i grønne omgivelser.
Helse er også et viktig element ved anleggelse av grønne tak. Spesielt intensive tak gir mennesker muligheten for opplevelser, avkobling og ulike former for aktiviteter. I de senere år har også sammenhengen mellom menneskers bruk av grønne områder og redusert sannsynlighet for å rammes av sykdommer som stress, hjerteproblemer og fedme opptatt oss.
Grønne tak demper også bråk. Grønne tak har vist seg å absorbere lyd i områder med et høyt lydnivå i motsetning til vanlige harde takflater. Undersøkelser har vist at man med grønne tak kan få en gjennomsnittlig støyreduksjon på 6dB i de underliggende lokalene i motsetning til takflater uten vegetasjon.
www.dahl.no
5
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Miljømessige fordeler Grønne tak isolerer bygninger. Ved varme perioder motvirker fordampningen fra vegetasjonen oppvarming av lokaler. Ved kalde perioder isolerer vegetasjonen i tillegg til at det beskytter mot vindavkjøling. Dette fører til at energibehovet reduseres som igjen fører til at utslippet av veksthusgasser reduseres. Grønne tak kan også konsumere store mengder veksthusgasser. Beregninger har vist at et 10 kvadratmeter stort ekstensivt grønt tak kan ta opp like mye karbondioksid som et stort tre.
6
tak bidrar til å forlenge de fleste takmembraners levetid fra 25 år opp mot 60 år. Grønne tak forbedrer luftkvaliteten. Ulike planter kan ta til seg partikler fra luften og med det redusere forurensningen. Undersøkelser har til eksempel vist at forurensningen i en gate med vegetasjon på sidene bare er 15 % i forhold til ved en gate uten vegetasjon i kantene.
Ulik forskning viser at et grønt tak med Sedum-planter beskytter takmembranen mot nedbrytning fra UV-stråling, mot mekanisk slitasje og punktering. Dette betyr at grønne
Det er også funnet at urbant overvann inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter og virker forurensende på miljøet. Grønne tak kan være med på å bedre kvaliteten på overvannet.
Grønne tak motvirker et hett lokalklima. Fenomenet når mørke og ugjennomtrengelige flater absorberer varmeenergi kalles Heat Island-effekten. Slike tette flater som for eksempel tak, kan ha en temperatur som er 27–50˚C varmere enn lufttemperaturen. I motsetning vil en flate i skyggen eller et grønt tak ha en temperatur tilnærmet lufttemperaturen. I byer og tettsteder kan lufttemperaturen være 1–3˚C høyere i forhold til utenforliggende områder. Den største forskjellen finner man etter solnedgang når de urbane områdene fortsatt er opphetet, mens naturlige områder avkjøles; forskjellen mellom bykjernen og utenforliggende områder kan være så stor som 12˚C. Grønne tak kan altså være med på å redusere den globale oppvarmingen.
(Foto: Vital Vekst)
Fordrøyende fordeler Fordrøying av overvannet er det viktigste argumentet for å anlegge grønne tak. På et vanlig tak går alt regnvannet i et nedløp, enten i et separatsystem eller i et fellessystem. Uavhengig av hva slags system nedløpet er tilknyttet, hverken absorberes, infiltreres eller fordrøyes overvannet.
Fang opp og infiltrer alle regn med < 20 mm
NORVAR anbefaler en treleddsstrategi som prinsipp i moderne overvannshåndtering. Denne strategien benyttes ved utforming av nye overvannssystemer. I treleddsstrategien er målet å hindre så mye som mulig av overvannet å renne i avløpssystemet, men heller infiltrere og fordrøye det lokalt.
Forsink og fordrøy alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen
(Figur: O. Lindholm, UMB)
Et grønt tak vil virke mer som en åpen slette. Vegetasjonen absorberer og infiltrerer vannet, fordrøyer vannet og beholder det slik at plantene kan bruke det. Det vannet som ikke benyttes av vegetasjonen fordamper senere fra vekstmediet. Dette gjør at presset på avløpssystemet reduseres ved store regnskyll. Grønne tak er mest effektive i vegetasjonsperioden. Men også om vinteren er effekten betydelig. Ekstensive grønne tak er beregnet til å redusere avrenningen til avløpet med 50 %. Om vinteren er tallet beregnet til 25 %, mens på en varm sommerdag er avrenningen beregnet til å kunne reduseres med 75 %.
Et grønt tak vil absorbere de første 5 mm. av et regnvær avhengig av type oppbygning. Effekten vil variere mellom de forskjellige oppbygningene, men virker på to måter: •
Opptak og oppsamling i planter og vekstlag
•
Bremsing i vannfrodrøyende matter
Denne oppbremsingen av overvannet gir en jevnere fordeling av vannet i avløpssystemet.
www.dahl.no
7
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Figuren under viser fordelen ved å forsinke avrenningen av overvannet til avløpssystemet. Man forhindrer oversvømmelser ved de store nedbørstoppene ved å forsinke nedbøren og å kontrollere utslippet til avløpssystemet, grønne tak er et naturlig ledd i denne fordrøyningen av nedbøren. Etter at det grønne taket både har tatt opp deler
av nedbøren og forsinket utslippet av nedbør kan nedbøren ledes videre inn i et magasin under bakken. Flere typer magasiner finnes på markedet. I disse magasinene etablerer man utslippsregulatorer som begrenser og kontrollerer utslippet til ledningsnettet, til for eksempel 10 l/sekund. Se forøvrig VMT konseptet Overvannshåndtering.
Vannføring
Kapasitet i ledningsnett
Tid etter regnets start
(Figur: O. Lindholm, UMB)
8
4. Grønne tak Generelt Man kan overordnet dele grønne tak i to hovedtyper, det er ekstensive og intensive grønne tak.
effekt i forhold til overvannshåndtering og det er også dette taket som videre fremheves i denne brosjyren.
Ekstensive grønne tak er tak som anlegges på bakgrunn av nytten ved slike tak. Det etableres et sammenhengende vegetasjonsdekke hvor formålet vil være de positive miljømessige fordelene. Det er dette taket som har mest
Intensive grønne tak er tak som er ment å kunne benyttes av mennesker, en takhage. Det etableres vegetasjon omtrent som det skulle vært en hvilken som helst hage med åpne traséer, plen, busker og trær.
(Foto: Vital Vekst)
(Foto: Vital Vekst)
Ekstensive grønne tak består som regel av plantetypen Sedum (Bergknappfamilien). Plantefamilien Sedum består av sukkulente planter (væskefylte) som tolererer et tynt vekstlag og er ekstremt tørketålende. Ulike arter Sedum kan benyttes avhengig av klimaforholdene på stedet. Man kan også kombinere med innhold av moser eller gress for å få inn mer variasjon, men dette vil øke vekten per kvadratmeter. Faktorer å ta hensyn til ved valg type Sedum-tak: •
Det regionale klimaet
•
Det lokale mikroklimaet
•
Årsnedbør
•
Gjennomsnittlig eksponering av sollys
•
Tørkeperioder
•
Frostperioder, med eller uten snødekke
•
Vind (Foto: Vital Vekst)
www.dahl.no
9
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Ekstensive grønne tak bør ha en helning på minimum 2 %. Dette er fordi man er avhengig av at dreneringen er god nok slik at plantene ikke blir stående i vann over lang tid. Ved flatere tak bør man anlegge ekstra tiltak for drenering. Maksimalt bør helningen være 27 % for at vegetasjonen skal være stabil. Utglidning av vekstmedium (erosjon) kan forekomme spesielt på et nyanlagt grønt tak hvor plantene ikke dekker taket fullstendig. På et etablert tak vil dette normalt ikke være et problem. Vekt er en faktor mange tror kan være et problem med grønne tak. Men ved anleggelse av et normalt ekstensivt
tak vil vekten i tørr tilstand være fra 30 kg/kvadratmeter. De enkleste grønne takene veier i vannmettet tilstand fra 60–80 kg/kvadratmeter. Dette er om lag det samme som for et tak bestående av betongelementer. På den andre siden kan et intensivt tak som er vannmettet veie opp til 1400 kg/ kvadratmeter. Vekt og takkonstruksjon er noe man må ta høyde for under prosjektering. Den forutsigbare vekten består av takets oppbygning og vegetasjonen. Mens den uforutsigbare vekten består av nedbør og tilfeldige objekter. Om grønne tak kan man generelt si at jo fuktigere taket er desto lavere vil brannrisikoen være. Det kan etableres brannbarrierer med en viss avstand. Dette kan være ubrennbare elementer som er om lag 30 cm høye.
Fakta Sedum 1. januar 2016 ble ”Forskriften om fremmede organismer i Norge» gjort gjeldende. Dette for å begrense uønskede arter som er til skade for det norske naturmangfoldet. I enkelte kommuner i Norge er to sedumarter forbudt. Dette tar vi hensyn til ved produksjon av de prekultiverte mattene og kan levere de arter som er ønskelige/lovlige. Dette er: norske arter, ville arter, arter som gir BREEAM poeng og innblanding av urter, gras og vildblomster for et rikere og frodigere sortiment. Alt til ekstensive tak (liten substratmengde).
1. Standard sedummatte
2. Sedum urtematte
Typer Matter: 1. Standard sedummatter. 4-10 forskjellige arter sedum mikset sammen. Viktig å være i dialog med kunde her for å unngå de artene som er forbudt i respektive kommune.
2. Sedum urtematte, 4-6 sedumarter pluss 20–25 forskjellige urter
3. Sedum Kruiden.
3. Sedum Kruiden
4. Vildblomstmatte, 4-6 sedumarter pluss 20-25 forskjellige vildblomster.
4. Sedum vildblomstmatte
10
Produkter I illustrasjonen under ser vi at man over takkonstruksjon og isolasjon må legge en vanntett og rotsikker membran, dette for å hindre at planterøtter ødelegger takmembranen. Over membranen kan man si at selve oppbygningen av det grønne taket begynner. Da begynner man med en drenerende matte som skal håndtere regnvannet. Det er svært viktig at denne matten er drenerende nok og i stand til å håndtere de mengdene overvann som belaster taket. Dersom det blir stående vann i de ulike lagene av det grønne taket, inkludert Sedum-matten, vil plantene drukne. Valg av en drenerende matte avhenger av klimaforholdene på stedet og av takkonstruksjonen. Et mye brukt produkt er en knotteplast-lignende matte på 20 mm. På undersiden av denne matten dreneres overskuddsvannet bort fra taket, mens rommene i knottene fungerer som et vannreservoar for Sedum-plantene. Mengden vann de ulike mattene kan drenere og lagre varierer mye. Det legges et geotekstil over den drenerende membranen for å hindre at jord og smuss skal følge med overvannet. Dette geotekstilet skal være svært drenerende samtidig som det ikke skal bli tettet av jord og smuss. Over det drenerende laget legger man et vekstmedium som plantene etter hvert vil vokse inn i. Dette kan bestå av et lavasteinsubstrat som er lett og som drenerer godt. Eventuelt kan man benytte en filtmatte. Over vekstlaget legger man Sedum-mattene.
Tradisjonell oppbygning:
Ny lettere oppbygning
•
Membran
•
Vekstmedium
•
Drenskompositt med fiberduk
•
Drenskompositt
•
Sedum-matte
•
Vannfordrøyende duk
•
Geotekstil
•
Sedum-matte
www.dahl.no
11
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Plantematerialet er godt tilpasset det klimaet som er i Norge. Det vil si at Sedum-mattene kan benyttes fra fjæresteinene og opp til 1400 moh. Totalt såes det 10 til 12 arter/sorter på produksjonsfeltene hvor det garanteres at hver matte (ca. 2 m²) inneholder en miks av 4 til 8 arter/sorter. Dette for å gi et frodig og fargerikt resultat, men også for å sikre vekst hvor mikroklima påvirker enkelte sorter forskjellig på det stedet Sedum-mattene legges. Sedummix-matter er kultiverte kokosmatter sådd med en blanding av de beste Sedum-artene. Artene er valgt ut med henblikk på å bevare et fargeekte tak, under de fleste værforhold. Et spekter av grønt, gult, hvitt, rosa og rødt, sørger for et flott skue gjennom en blomstringssesong. Med dette systemet er det fullt mulig å lage et meget lett grønt tak med vekt fra 35 kg/m². Mattene leveres på rull, hvor standardrullen har målene 1,20 x 2,00 meter.
(Foto: Vital Vekst)
Vedlikehold Et ekstensivt Sedum-tak krever minimalt med vedlikehold, men det er levende planter, så oppfølging kreves. Hovedsakelig er det den første perioden som er kritisk for kvaliteten på det grønne taket. Et nylagt tak krever både vanning og gjødsling for at resultatet skal bli som man ønsker. Videre kan det kreve vedlikehold i tøffe tørkeperioder eller ved andre ekstreme situasjoner. Bildene fra PWC-huset viser effekten og nødvendigheten av å gjødsle sedumtak. Ønsker man et frodig tak er det behov for gjødsel 1-2 ganger pr. År. Det skal ikke så mye til, ca 10kg fullgjødsel til 100 m2 sedum. Langtidsvirkende gjødsel kan med fordel brukes, men helt vanlig fullgjødsel er også helt ok. Bildene viser før gjødsling (18.08.2015) og etter (16.09.2015).
(18.08.2015)
(16.09.2015)
12
5. Muligheter Komplett overvannsystem Av illustrasjonen fra Norsk Vann Rapport 162/2008 (side 13) ser vi flere metoder for å håndtere overvannet på overflaten. Særlig i et bymiljø hvor plassen er en begrensende faktor er det viktig å se på overvannsystemet som et komplett system. Det innebærer at den delen av overvannet som ikke fordrøyes på overflaten ved grønne tak eller andre løsninger må håndteres under bakken i ulike systemer av fordrøyningsmagasiner.
Ulike typer av magasiner for nedgraving er på markedet, både overvannskassetter og store rørmagasiner. Fordelene med de to løsningene er litt ulike og det gjelder å tilpasse til hvert enkelt prosjekt for best resultat. Magasiner etableres for å samle og fordrøye overvannet slik at man ved hjelp av en ventil ved utløpet av disse magasinene kan kontrollere mengden overvann som slippes ut på ledningsnettet. Det stilles i dag stadig strengere krav til mengden overvann som slippes ut på ledningsnettet, spesielt i de store byene.
www.dahl.no
13
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Gjør bymiljøet mer blågrønt Større nedbørsmengder og økende overvannsproblemer er et resultat av de faktiske klimaendringene. Det gjelder å være føre var og forberedt på disse utfordringene. Som vi har nevnt er den største fordelen med et grønt tak at det vil være et element i overvannshåndteringen. Grønne tak er et av flere grønne tiltak som kan iverksettes i tillegg til de mer tradisjonelle løsningene i forhold til overvannsproblematikken. Det gjelder å ta i bruk de mulighetene man har for å «bekjempe» overvannet så fort man har mulighet, og taket på bygninger er jo faktisk det første regnet treffer. Sett i sammenheng med illustrasjonen under nevnes noen eksempler på tiltak som kan iverksettes for et komplett overvannssystem: •
Større rørdimensjoner
•
LOD - Lokal Overvannshåndtering
•
Grønne tak
•
Regnbed
•
Fordrøyningsmagasiner
•
Kunstige dammer
•
Kople vekk taknedløp for hus
Norsk Vann Rapport 162/2008
14
For produkter knyttet til overvann og magasinering henvises det til vårt VMT-konsept om overvannshåndtering.
Element i energibesparing Grønne tak virker positivt på miljøet og kan benyttes som et element i energibesparingen. Som tidligere nevnt har grønne tak en isolerende effekt. Om sommeren reduserer man oppvarming av inneklimaet i et bygg – noe som gir redusert energibehov for kjøling i bygget. Mens om vinteren har grønne tak en isolerende effekt slik at man kan redusere energibehovet ved oppvarming av bygninger. I tillegg er det gjennom undersøkelser vist at man kan få bedre effekt av solcellepaneler på tak kombinert med vegetasjon. Årsaken til det er at solcellene er bevist mer effektive dersom temperaturen rundt er sval. På bakgrunn av dette kan man oppnå en effekt som er ca. 6 % høyere dersom man etablerer solceller på et grønt tak kontra et normalt, sort tak. (Foto: Vital Vekst)
(Foto: Vital Vekst)
www.dahl.no
15
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
6. Kalkulasjonsprogram Det finnes flere måter å regne ut effekten av grønne tak på og mange modeller ligger åpent på nett. Under viser vi et program utarbeidet av Wavin. Her kan man legge inn ulike parametere enten manuelt eller man kan bruke de som er forhåndsinnstilte ut i fra hvor i landet man befinner seg. For enklere å vise fordelene med grønne tak og et komplett overgangssystem har vi under fremstilt to utregninger.
Resultater Kalkulasjon 1, «vanlig tak»: Redusert areal: 0.1 * 0.9 + 0 * 0.8 + 0 * 0.3 = 0.09 ha Tilført til fordrøyning: 254 l/s/ha * 0.09 ha * 1.2 = 27.43 l/s Netto Q tilført fordrøyning (fradratt utslipp): 27.43 l/s - 10 l/s = 17.43 l/s Netto V etter 10 min: 17.43 l/s * 10 min * 60 s/min / 1000 dm3/m3 = 10.5 m3
Kalkulasjon 2, grønne tak: Redusert areal: 0.1 * 0.5 + 0 * 0.8 + 0 * 0.3 = 0.05 ha
Den ene viser mengden vann som renner av et tak uten Sedum-matter, mens den andre utregningen viser avrenning fra et tak med Sedum-matter. Man må selv legge inn en faktor for hvor mye overvann som renner av taket ettersom dette varierer med oppbygningen av Sedum-taket. I tillegg til avrenning viser dette programmet dimensjonene på fordrøyningsbassenget man trenger ut i fra hvor mye det er tillatt å slippe ut på det kommunale ledningsnettet.
Dersom vi sammenlikner disse to modellene med «vanlige tak» og grønne tak ser vi de store fordelene med å etablere grønne tak og komplette overvannssystemer. Den totale avrenningen reduseres i dette tilfellet med 70 % dersom tillatt utslipp på det kommunale ledningsnettet er 10 l/s. Det samme gjelder for størrelsen på fordrøyningsmagasinet. Her reduserer man både behovet for nedgravde magasiner og ikke minst reduseres belastningen på ledningsnettet. Resultatboksen under som sammenligner «vanlige tak» og grønne tak viser fordelene ved å etablere grønne tak basert på 25-årsregnet i Akershus.
Tilført til fordrøyning: 254 l/s/ha * 0.05 ha * 1.2 = 15.24 l/s Netto Q tilført fordrøyning (fradratt utslipp): 15.24 l/s - 10 l/s = 5.24 l/s Netto V etter 10 min: 5.24 l/s * 10 min * 60 s/min / 1000 dm3/m3 = 3.1 m3
16
Avrenning, l/s Tilført magasin, l/s (fradratt utslipp 10l/s) Størrelse magasin, m3 Redusert avrenning, % (fradratt utslipp) Redusert størrelse magasin, m3
«Vanlig Grønt tak» tak 27.43 15.24 17.43 5.24 10.5 3.1 70 % 70 %
7. Referanseprosjekter DNB Hovedkontor, Bjørvika
(Foto: Vital Vekst)
DNBs nye hovedkontor vil bestå av tre bygninger på til sammen 80 000 m². Det nye hovedkontoret vil huse over 4 000 medarbeidere. Det er i reguleringsbestemmelsene for Operakvarteret i Bjørvika et krav om minimum 50 % grønne tak på alle bygg. DNB-bygget har fått Sedum-belegg på taket og 22 terrasser levert og installert av Vital Vekst AS.
Takhage Tårn A, Bjørvika
Skøyen, Oslo
(Foto: Vital Vekst)
Er tegnet av arkitektkontoret ARCASA. Byggherren er Skøyen Næringsbygg AS og entreprenøren er SKANSKA AS. 750 m² av takflatene består av Sedum levert og installert av Vital Vekst AS.
Nedre Romerike Avløpsselskap
(Foto: Vital vekst)
Dette er et såkalt semiintensivt grønt tak. Sedum vokser på en vannholdig filtmatte. Leca under for å få høydeforskjeller. Plantene står i den type jord som er egnet for plantevalget. Her har arkitekten flyttet et strandmiljø 60 meter opp i høyden i Bjørvika.
(Foto: Vital vekst)
Fra det 3000 m2 store Sedum-taket på lagerbygget ser man over på det nye laboratoriet med sine 900 m2 Sedum-tak. Her ble det også valgt Sedum-tak av estetiske og miljømessige hensyn. Levert og installert av Vital Vekst AS.
www.dahl.no
17
VMT (VA) KONSEPT Grønne tak – for overvannshåndtering
Hytte, Tønsberg
Hytte, Gålå
(Foto: Vital Vekst)
Hytta ligger ved sjøen i nærheten av Tønsberg. Det er brukt 300 m2. sedum som er anlagt på 10 mm drenering, 40 mm lavagrus. Utført 2010.
Hytta ligger på Gålå i 1018 m høyde. Det er ca 300 m2 med sedum lagt på en Grodan matte med drenering og membran under.
Jarlsø eiendom
Alfaset krematorium
(Foto: Vital vekst)
Et boligkompleks på en øy i Tønsbergfjorden. Her er sedum brukt over et garasjeanlegg - som et blomsterbed. Oppbyggingen er 20 mm drenering, 10 mm vannholdig filtmatte og sedummiks matte på toppen, anlagt 2014 og 2015.
18
(Foto: Vital Vekst)
(Foto: Vital vekst)
Anlagt 2009, sedum fortsatt, men også noe ugress og mose. Oppbygging 10mm drenering, 40mm lavagrus, sedum miksmatter.
Kontaktperson: Denne brosjyren er ment som en innføring og informasjon knyttet til grønne tak og overvannsproblematikken. Ta kontakt med oss for nærmere opplysninger. Denne brosjyren er også å finne på www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger sammen med våre andre VA-konseptbrosjyrer.
Per Kristian Hoel Tlf.: 22 72 56 41 Mob.: 977 75 000 E-post: per.kristian.hoel@dahl.no
www.dahl.no
19
MER ENN 50 SERVICESENTRE Avdeling
Besøksadresse
Telefon
Alta Arendal Asker Bergen - Godvik Bergen - Kanalveien Bergen - Nyborg Bodø Brekstad Bærum - Rud Drammen Fredrikstad Førde Gjøvik Gol Hamar Hammerfest Harstad Haugesund Hønefoss Jessheim Kongsvinger Kristiansand Kristiansund Larvik Lillehammer Lyngdal Mo i Rana Molde Mosjøen Moss Namsos Narvik Nordfjordeid Oslo - Bjørndal Oslo - Bryn Oslo - Mølla Oslo - Skøyen Sandnessjøen Sarpsborg Ski Skien Sogndal Stavanger - Hillevåg Stavanger - Sandnes Steinkjer Stjørdal Stord Strømmen Tromsø Trondheim - Heimdal Trondheim - Lade Tønsberg Verdal Ålesund - Breivika Ålesund - Color Line Stadion Hovedkontor Langhus (sentrallager)
Vepseveien 1, 9514 Alta Industritoppen 33, 4848 Arendal Nye Vakåsvei 8, 1395 Hvalstad Leirvikåsen 51, 5179 Godvik Kanalveien 46, 5068 Bergen Langarinden 8, 5132 Nyborg Haakon VIIs gt. 108, 8008 Bodø Skolegata 19, 7130 Brekstad Olav Ingstads vei 3, 1351 Rud Nedre Eiker vei 61, 3048 Drammen Tomteveien 31 A, 1618 Fredrikstad Flovegen 3, 6800 Førde Kallerudlia 10-12, 2800 Gjøvik Elveveien 6, 3550 Gol Vangsvegen 201, 2321 Hamar Havneveien 5, 9610 Hammerfest Margrethe Jørgensens vei 1E, 9406 Harstad Norevegen 32, 5542 Karmsund Hvervenmoveien 11, 3511 Hønefoss Industriveien 12, 2060 Jessheim Lerkeveien 40, 2209 Kongsvinger Stemmane 12 A, 4636 Kristiansand Industriveien 4, 6517 Kristiansund Ringdalveien 20, 3270 Larvik Oskar Skoglys vei 2, 2619 Lillehammer Nye Monoddveien 5, 4580 Lyngdal Mellomvika 53 A, 8622 Mo i Rana Birger Hatlebakksveg 28, 6415 Molde Vollanvegen 22, 8663 Mosjøen Årvollskogen 32, 1529 Moss Hestmarka, 7800 Namsos Skarvenesveien 12, 8514 Narvik Kaiveien 11, 6770 Nordfjordeid Bjørnerudveien 13, 1266 Oslo Brynsengveien 5, 0667 Oslo Waldemar Thranesgt. 86, 0175 Oslo Drammensveien 130, 0277 Oslo Øyvind Lambes vei 23, 8800 Sandnessjøen Bjørnstadmyra 3, 1712 Grålum Haugenveien 5, 1400 Ski Nybergflata 5, 3737 Skien Kloppavegen 5, 6854 Kaupanger Hillevågsveien 99, 4016 Stavanger Brannstasjonsveien 27, 4312 Sandnes Bomvegen 4, 7725 Steinkjer Ligaardvegen 4, 7500 Stjørdal Svartadalen 31, 5412 Stord Stasjonsveien 1, 2010 Strømmen Stakkevollveien 319, 9019 Tromsø Torgårdsvegen 7, 7093 Tiller Stiklestadveien 1, 7041 Trondheim Fjordgt. 5, 3125 Tønsberg Akerveien 1, 7650 Verdal Breivika Industriveg 33, 6018 Ålesund Sjømannsveien 14, 6008 Ålesund Brynsengveien 5, 0667 Oslo Snipetjernsveien 8, 1408 Langhus
78 45 69 80 37 05 86 40 66 77 62 40 55 50 65 00 55 50 65 00 55 60 81 00 75 50 61 10 72 52 27 20 67 17 19 10 32 26 52 00 69 36 30 00 57 82 99 40 61 13 17 70 32 07 36 10 62 54 34 00 78 42 17 30 77 00 14 60 52 70 87 20 32 18 14 90 63 98 38 80 62 82 36 40 38 14 91 00 71 57 27 80 33 13 31 00 62 54 34 64 38 34 25 00 75 12 63 00 71 20 22 50 75 17 67 00 69 36 30 00 74 22 67 67 75 80 19 51 57 86 28 25 21 02 24 50 22 72 55 00 23 23 47 20 22 13 28 62 75 04 66 80 69 36 30 00 64 87 80 51 35 50 44 50 57 67 90 80 51 20 14 30 51 82 23 00 74 13 40 88 74 90 15 00 53 00 16 50 64 84 51 40 77 66 49 00 72 59 32 00 73 99 43 50 33 30 12 50 74 60 28 04 70 17 52 50 70 10 42 80 22 72 55 00 23 19 45 70
VMT (VA) Konsept: Grønne tak, utgave 4
NRF nr. 9999877 www.dahl.no Tlf. 22 72 55 00 E-post: post@dahl.no Følg oss på Facebook | blogg.dahl.no