5 minute read
Poetisk porselen med glimt i øyet
«Når du står til halsen i dritt er det lurt å ikke henge med hodet» står det på en av koppene som Ann Cecilia Baumann har skapt. – Vi må prøve å ikke ta så tungt på ting, sier hun.
Advertisement
Tekst: Vibeke Montero
Har du vært på Bærums Verk, ført i pennen av poetene Silje Opofte har du garantert lagt merke til butikken og verkstedet til keramikeren Ann Cecilia Baumann (49). Og har du stukket nesa inn i butikken, gikk du nok ikke ut med det første. – De fleste kundene mine bruker gjerne en god halvtime i butikken, sier hun.
Det er ikke så rart, for det er noe med Ann Cecilias keramikk som får deg til å stoppe opp. Tenke. Kjenne deg igjen. Kanskje plukke med deg noe som skal bli til en presang til en god venn. Etter tjue år som kunstner har hun utviklet en god teft for hva som faller i smak. Noen av tekstene på koppene forfatter hun selv, mens andre er ført i pennen av poetene Silje Opofte og Øystein Hauge.
SJOKKERT AMERIKANER
På en av koppene står det «Try not to be a dick». Den satte en støkk i en amerikansk turist som var i Oslo for første gang.
– Han ble helt sjokkert, og lurte på hva det var vi drev med her til lands. Han hadde akkurat vært i Vigelandsparken og fått nakensjokk, og denne vulgære koppen var dråpen som fikk det til å renne over, ler hun.
Samme kopp fanget oppmerksomheten til en annen kunde som var på jakt etter en litt annerledes bryllupspresang. Hun ønsket en personlig vri på gaven.
– Det endte opp med at mannen fikk koppen med «Try not to be a dick», og kvinnen fikk en kopp der det sto «Sometimes you just have to chuck it in the fuck it bucket and move on». Kunden følte at det var gode råd å gi til noen som skulle inn i ekteskap nummer to, sier Ann Cecilia.
POPULÆR KOPP: Denne koppen fikk en amerikansk turist til å få bakoversveis, mens en annen kunde kjøpte den som bryllupspresang.
Foto: Heidi Dokter
FØLER SEG HJEMME: Miljøet på Bærums Verk passer meg perfekt, her føler jeg meg hjemme, sier Ann Cecilia.
Foto: Erik G. Vangsnes
WOW-FØLELSE I NY BUTIKK
Når vi snakker med kunsthåndverkeren, er hun i full gang med å forberede flytting fra den gamle portnerstuen i Verksgata. Den 17. oktober åpner hun ny butikk tvers over elva, og her lover hun at kundene skal få en wow-følelse når de går inn døra. – Jeg skal åpne verdens kuleste butikk! sier hun stolt. I det nye lokalet blir kundeopplevelsen bedre ettersom det er mye større plass. I forbindelse med åpningen kommer nesten hele sortimentet også i sort, og flere produkter finner vei til hyllene. I tillegg introduserer AC Design egne duftlys støpt i porselen.
Dette er en dame som trives best med mange baller i lufta, og det kreative går som en rød tråd gjennom hele hennes virke. – Astrid Lindgren sa at vi sier altfor mye nei til barna våre, og sperrer kreativiteten deres inne. Jeg anser meg selv heldig som har vokst opp i et kunstnerhjem. Etter flere år i hotellbransjen med visjon om å bli hotelldirektør, tvang skapertrangen seg gjennom, og nå kan jeg ikke tenke meg et bedre liv, sier hun.
Den ikoniske AC-koppen basert på hermetikkbokser er signaturproduktet, men Ann Cecilia skaper også vakre vaser, telysholdere og andre gjenstander som blir til den perfekte gaven.
Porselenskunstner Ann Cecilia Baumann har butikk og verksted på Bærums Verk.
Foto: Heidi Dokter
FINN EN PERFEKT GAVE: Den ikoniske AC-koppen basert på hermetikkbokser er signaturproduktet, men Ann Cecilia skaper også vakre vaser, telysholdere og andre gjenstander som blir til den perfekte gaven.
Foto: Heidi Dokter
FRA VIETNAM «WITH LOVE»
Når vi snakker med Ann Cecilia, venter hun på en leveranse på over seks tusen produkter. Som alltid er det hun selv som pakker ut, kvalitetssjekker og tørker støv av hver eneste kopp og hver eneste telysholder. Å være keramiker er tydeligvis mer enn å sitte ved dreieskiva. – Mange forventer at alt er håndlaget av meg, men da hadde det vært umulig å leve av dette. Porsgrunn porselen produserer i Bangladesh, og mange nordiske keramikere har produksjon i Vietnam. Varene er fortsatt håndlaget, men ikke av meg, forklarer hun.
Opprinnelig hadde hun et prosjekt med Norad i Bangladesh der målet var å finne en fabrikk som drev med bærekraftig produksjon. Det ble en tidkrevende prosess, og i mellomtiden traff hun den danske kunsthåndverkeren Anne Black som er deleier i et vietnamesisk keramikkverksted. Det støttes av Danida, som er den danske versjonen av Norad. Fabrikken ligger i keramikkbyen Bat Trang, like sør for Hanoi, der mange nordiske keramikere har sin produksjonsbase. – Der har de naturlig tilgang på førsteklasses leire som blir til den lekreste porselen. Det har på mange måter blitt «mitt materiale». Jeg elsker at det ser så sart og tynt ut, men så er det den sterkeste leira som kan brennes på høyest temperatur, forklarer hun.
ETISK RYGGRAD
Hun innrømmer at å produsere i utlandet er litt i konflikt med eget verdisyn, men hun har selv vært i Vietnam og sett med egne øyne at driften har en etisk ryggrad. På fabrikken er det åtti ansatte, og sysselsetting av kvinner er en kjerneverdi. De ansatte får en rettferdig lønn, og har ordnede forhold med åtte timers arbeidsdag og en times lunsjpause. Men hvordan kommuniserer man med håndverkerne når man ikke snakker samme språk? – Det gikk overraskende bra!
Kontakten min snakker engelsk, mens de ansatte kun snakker vietnamesisk. Likevel kommuniserte vi godt. Det var som om håndverket ble vårt felles språk, og de er faglig veldig sterke, sier hun.
I JULEMODUS
En av grunnene til at Ann Cecilia har satt bort produksjonen er for å gi seg selv tid til å utvikle nye produkter. Tidligere var hun opptatt av trender, og hadde to kolleksjoner i året. Nå foretrekker hun blant annet å utforske keramikkprosesser basert på totusen år gamle japanske tradisjoner. – Jeg har sansen for tekopper som ser ut som boller og som har oksider (farger) basert på grunnstoffer fremfor de kunstige fargene. Disse brennes i vedfyrt ovn i en uke, og det er prosesser som fascinerer meg, forteller hun.
En annen ting som inspirerer henne, er juleforberedelsene på Bærums Verk. I god tradisjon holder de igjen med julevarene og innvielsen av julegata til november. – Det er fortsatt sånn at folk gleder seg til å få ekte julestemning her, og det gjør meg glad. I dette miljøet føler jeg meg hjemme, smiler hun.
