7 minute read
Vil vekke fantasien med eventyr
from Høstmagasin 2022
by Budstikka
EVENTYRROMMET: Mens utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» varer ut desember i år, kan Eventyrrommet alltid besøkes. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Advertisement
BARNEBØKER: Da Asbjørnsen begynte å samle eventyr ønsket han illustrasjoner til fortellingene.
Det var en gang et museum som lå østenfor stand-up-scenen Latter og vestenfor Rådhuset i Oslo. På det nye Nasjonalmuseet finner du 150 år gamle eventyr-tegninger i utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne».
TEKST: KRISTINE MARIE GUTTERØD
Vil vekke fantasien med eventyr
Når høsten melder sin ankomst er det tid for å drømme seg bort til fantasiverdener med troll, prinsesser og snakkende dyr. I eventyrene er det ofte noen gode hjelpere, og den gode hjelperen her er Møyfrid Tveit. – Vi lever i en skjermflom av flyktige bilder. Mange barn kan kanskje bli overmette på bilder og film, og da er det viktig å gi dem en motvekt til den flommen, sier Møyfrid Tveit.
Hun jobber som kurator for Nasjonalmuseet, og viser vei inn til en av deres utstillinger; «Østenfor sol og vestenfor måne». – Denne utstillingen kan være et lite bidrag til å gi barn en motvekt til flommen av bilder. Vi vil prøve å vekke fantasi, og vektlegge muntlig fortelling. Her kan barna bruke sin egen fantasi til å lage bilder i hodet, sier hun.
Starten på eventyr-tegninger
Selv var Møyfrid glad i å tegne i barndommen. – Jeg har alltid vært interessert i kunst, og fikk anledning til å begynne på kunsthistorie. Jeg skulle bare ta grunnfag som et avbrekk i jobbsammenheng, men fikk praktikantplass på Munchmuseet, forteller kuratoren.
Fra 1996 jobbet hun på Nasjonalgalleriet, som nå har blitt til Nasjonalmuseet. – Det har vært drømmejobben i alle år. Jeg er takknemlig for å kunne jobbe så tett på kunsten, og å bidra til at kunsten blir tilgjengelig for folk, sier hun.
Her i utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» vises det et utvalg fra samlingen som totalt rommer 500 eventyrtegninger. De eldste tegningene som vises er fra 1870-årene. – Peter Christen Asbjørnsen spilte en viktig rolle i å samle inn og skrive ned eventyr i Norge på 1800-tallet. Så hadde han en ambisjon om å gi ut illustrerte barnebøker. Bøker for barn
SKJULTE SKATTER: Bak luker i veggen finner man de litt «skumlere» illustrasjonene.
LITEN OG STOR: Eventyrutstillingen er laget for både barn og voksne. TROLLET: Denne illustrasjon til «Askeladden som kappåt med trollet» av Kittelsen, er fra år 1882.
var veldig sjeldent på den tiden, spesielt bøker med bilder, forteller Tveit.
I 1879 fikk Asbjørnsen med seg kunstneren Erik Werenskiold på dette prosjektet. – Da ble det fart i sakene, sier Tveit.
Werenskiold var en ung kunstner på 21 år, og det å lage illustrasjoner til eventyrtekstene ble en viktig del av nasjonsbyggingen. Tegningene skulle gjengi norsk natur og kultur, og Werenskiold dro blant annet til Gudbrandsdalen for å finne inspirasjon. – Så fikk han med seg en annen kunstner, Theodor Kittelsen, for de var omgangsvenner fra München hvor mange kunstnere holdt til.
Som i eventyrene har vi nå tre hovedpersoner i denne historien: Asbjørnsen, Werenskiold og Kittelsen.
Treskjærere
Tveit vandrer langs veggene med de små originaltegningene. – Kittelsen ville egentlig bli maler, men da han reiste til Tyskland hadde de en sterk tradisjon med illustrasjoner, og han fikk innblikk i denne nye verdenen. Illustrasjon ble det feltet Kittelsen gjorde størst suksess i innen kunst. Han fortsatte å lage illustrasjoner livet ut, til han døde i 1914, forteller kuratoren.
På 1800-tallet var treskjærere (xylografer) et viktig ledd for å gjengi bilder i bøker. Pennetegningene var ofte laget i samme størrelse som de skulle ha i boka. Så ble de overført speilvendt til en treplate (endeved), og motivet ble skåret ut og trykket som trestikk sammen med teksten. – Thomas Bewick var en foregangsmann innen denne teknikken med sine detaljerte bokillustrasjoner i England på 1700-tallet. Utover i 1880-årene overtok fotomekaniske teknikker som reproduksjonsteknikk, sier Tveit.
Denne prosessen illustreres i et par montre i utstillingen. – Her tenker vi at foreldre og besteforeldre kan lese og forklare barna hvordan dette fungerte.
Før Syvende far i huset
En av favoritt-tegningene til Tveit i denne utstillingen er en bitteliten tegning av Syvende far i huset. – Prøv å forestille deg da Werenskiold skulle lage denne tegningen. Da fantes det ingen andre tegninger eller bilder av denne figuren.
Tveit vil formidle til barn at skikkelsene de kanskje har sett på film, ofte er inspirert av de eldste tegningene. – Billedverdenen som vi opplever den i dag har ikke alltid vært slik, påpeker hun.
I det store rommet henger bildene lavere enn i resten av
ENORMT: Det nye Nasjonalmuseet er fullt av skatter. GOD HJELPER: Kurator Møyfrid Tveit har en stor interesse for illustrasjoner.
LESEKROK: I rommet til utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» finner man også en lesekrok med eventyrbøker.
museet. Tegningene er gruppert etter tema: Askeladden, troll, prinsesser og eventyrlige dyr. Til hvert tema er det skrevet en tekst med tanke på at barn som kan lese, lett skal kunne oppfatte budskapet. – Utover høsten skal vi også ha en vert her på lørdager og søndager, som kan gi familier en intro til tematikken i utstillingen og sette dem på sporet, sier Tveit.
På veggen er det luker som barna kan åpne. Der inne gjemmer det seg ekstra skumle tegninger, og tegninger av dyr og mus. – Vi prøver å appellere til nysgjerrigheten.
I en krok ligger det bøker, og man kan sette seg ned og lese eventyr.
Ta vare på eventyrene
Går du langt og lengre enn langt inn i museet (eller ikke så langt egentlig) kommer du til et stort tre med en diger stamme som har hull du kan kikke inn i. Dette er Eventyrrommet «Det var en gang …». – Eventyr er en viktig del av vår kulturarv, og et viktig kapittel i norsk kunsthistorie. De fleste av oss har disse tegningene på netthinnen fortsatt, enten vi vokste opp på for eksempel 50- eller 80-tallet. Det er spennende å se i hvor stor grad eventyrtradisjonene vil holde seg videre, sier Tveit.
Hun håper det ennå er litt plass til de gamle folkeeventyrene i livene til småbarnsfamilier. – Nå kommer det stadig nye, bra bøker til, og det er enormt mye å velge mellom. Men det er viktig at vi tar vare på eventyrene også.
Et av kuratorens favoritter blant eventyrene er et eventyr som ikke er så godt kjent. Det heter «Følgesvennen».
HAREN: I utstillingen kan du kikke inn i hull i trestammer og luker i veggen for å få øye på flere illustrasjoner. «Kvitebjørn kong Valemon» er en annen favoritt. – Den ene scenen i Følgesvennen har en fantastisk illustrasjon av et troll og en prinsesse som sitter sammen og ler så godt. Vanligvis vil jo prinsessa bli befridd fra trollet, men her er de forelska, forteller Tveit med et smil.
Ikke så fjernt fra vår virkelighet
Selv om eventyrene er gamle, påpeker hun at de likevel er aktuelle i vår tid. – Det er jo både fjernt og ikke så fjernt fra vår egen virkelighet. Blant de mennesketypene som går igjen i eventyrene er det mange personlighetstrekk som man kan kjenne seg igjen i. Både forbilder i vår tid, og normer og væremåter i samfunnet, kan man finne spor av i eventyrene, sier Tveit. Høsten er duket for mange spennende og lærerike opplevelser på Nasjonalmuseet. – Helene Uri skal snakke om språk, makt og kjønn 13. oktober. Her vil hun blant annet trekke frem Kjerringa mot strømmen, og snakke om i hvilken grad kvinner og menn, Askeladden og Kongsdattera, er gode rollemodeller i vår tid, sier Tveit.
Alt i alt er det noe for enhver smak på Nasjonalmuseet. I tillegg til alle utstillingene som byttes ut jevnlig, arrangeres det også aktiviteter hele året. – I høst blir det verksteder i helgene med tilbud om aktivitet knyttet til eventyrene. Det blir workshops med illustrasjon og tegninger, og mulighet for å bruke sin egen fantasi, sier Tveit, som ønsker alle store og små velkomne.
Uansett hvem du er, finner du kanskje en eventyrkarakter som likner deg i «Østenfor sol og vestenfor måne». Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
OPPFYLL DRAUMEN!
Tomtene i Leveldåsen ligg mot snaufjellet med Reineskarvet, Lauvdalsbrea og Blåbergi som markerte toppar, og med utsikt mot Hallingskarvet i vest.
Tomtene varierer i størrelse, frå 1,3 til 2,4 da. Alle ligg i solhellinga, med veg frå Nysetlia i Leveld. Velpreparerte skiløyper er tilknytta Bergsjøområdet og Liatoppen skisenter. Det er berre å spenne på seg skia og starte turen frå hytta. Sommarstid er det eit godt utvalg med naturlege stigar innover snaufjellet og opp på toppane rundt. Reineskarvet (1791 moh) er ein fottur unna Leveldåsen og gjev utsyn over sør - Norge. Fanitullvegen sykkelrute går gjennom området.
KONTAKT
Nils Medgard Tel: 917 06 222 post@leveldaasen.no
