7 minute read
Tid for Dugnad
by Budstikka
TID FOR DUGNAD!
Ekspertråd fra en som vet hvor skadene dukker opp
Advertisement
Tekst: Vibeke Montero - Foto: Mycoteam
- Gi meg byggeåret og beliggenheten på huset, så skal jeg si deg hva skaden er, sier Kolbjørn Mohn Jenssen. Cocky, javisst. Men etter å ha jobbet med skader på hus og leiligheter i nesten førti år, vet han mer enn de fleste om hvilke skader som oppstår når. Og ikke minst - hvordan du unngår dem.
Akkurat nå ønsker jeg meg en drone, sier Kolbjørn Mohn Jenssen (62). Han kunne gjerne tenke seg å ta en ovenfra-og-ned-titt på sitt eget trehus fra 1954 som ligger ved Lysakerelva. – Vedlikehold av huset må jo være den perfekte unnskyldningen for å gå til innkjøp av en drone, ler han.
Kolbjørn er utdannet biolog, og er daglig leder i Mycoteam, der arbeidshverdagen for de førti ansatte handler om å analysere skader på hus og leiligheter. Halvparten jobber i laboratoriet hvor de analyserer muggsopp, råtesopp, skadedyr og asbest. Den andre halvparten jobber ute i felt.
- I Asker og Bærum er det særlig østveggen på boligen som er mest utsatt. Her treffer slagregnet, som fører til mer fukt og potensiell råte, sier han. Hvis du nå fikk et akutt behov til å gå ut og ta en titt på østveggen din, så er det bra! Du kjenner din egen bolig best, og har mye å spare på å ivareta den.
SE MEG! TA VARE PÅ MEG!
Vedlikehold hører våren til. I takt med at syrinene springer ut, er det nesten som om hus og hage roper «Se meg! Ta vare på meg!». På denne tiden av året, når snøen har smeltet og husene våre har overlevd nok en kald vinter, er det på tide å inspisere fasader, hustak, piper og taknedløp.
• Ta en rask sjekk på taknedløpene, for å se om de har frosset og sprukket gjennom vinteren.
• Fjern rusk fra takrenner.
• Fjern barnåler bak pipa.
• Gå over fasaden, og sjekk at treverket er tørt.
Dette er grep som kan forhindre fremtidige lekkasjer. Så enkelt når det gjøres, men så komplisert når skaden allerede har skjedd.
- Vi er en nøytral rådgiver som skriver rapporter i forbindelse med tvistesaker ved salg av bolig og i forsikringssaker. Privatpersoner kan også kontakte oss dersom de ønsker å sjekke for råte, muggsopp, inneklima, og så videre. Ja, vi lever av at ting har gått galt, men vi brenner likevel for at folk skal slippe å kontakte oss, sier han.
FASADEN – DITT SKILLE MELLOM UTE OG INNE
Når du først har fått dugnadsånden over deg, anbefaler biologen en grundig evaluering av fasaden. Er den gråskimlet eller grønnlig? Dette kan være algebegroing eller svertesopp som har en lei tendens til å vokse frem bak vegetasjon i hagen.
- I utgangspunktet er dette kun estetiske utfordringer som kan vaskes vekk med en mild husvask. Du kan også påføre en sopp- og algedreper tipser han. Benytt også dugnaden til å sjekke gjerder og rekkverk på balkongen. - Sjekk for svikt og råte. Måten å gjøre dette på er å dra i rekkverket, da merker du fort om det ikke har godt nok hold. Det er bedre å oppdage dette nå, enn midt under sommerfesten når det potensielt kan forårsake et uhell, sier han. Så girer samtalen med biologen opp et par hakk. Kolbjørn har vært med i vedlikeholdsgamet lenge nok til å se de store linjene, og samtalen ledes inn på maling, klima og arkitektur. Dugnadspraten var bare myk oppvarming.
DETTE BØR DU VITE OM MALING
Mange går på en smell fordi de tar snarveier når det kommer til malingsjobben. Det kan i verste fall få katastrofale konsekvenser - både for lommeboka og boligen din.
- Etter hvert som malingen på huset blir slitt, vil den miste sin soppdrepende egenskaper. Maling blir også stadig mer miljøvennlig, noe som betyr at mengden giftstoffer i malingen er kraftig redusert. Det er selvsagt bra, men det krever riktigere vedlikehold. For tykke malingslag på uheldige detaljer er faktisk mer skadelig enn slitt maling. En fasademaling som tidligere beskyttet mot svertesopp i fem til ti år, bevarer kanskje bare sine soppdrepende egenskaper i få år nå, sier han.
Det er ikke uten grunn at malingsindustrien oppfordrer til at man bør vaske huset en gang i året. Andre snarveier som fort kan vise seg å ikke være fullt så smarte er å sprøytemale huset, eller betale noen for å gjøre jobben raskest mulig.
UNNGÅ TILBUD SOM VIRKER FOR GODE TIL Å VÆRE SANNE
- Vi har vel alle fått lapper i postkassen der noen tilbyr å male huset ditt på en dag. Det vil straffe seg. Da risikerer du at det brukes sprøytemaling, der malingslaget blir mye tynnere enn hva fabrikantene anbefaler. Ja - jobben går fort, men du får ¼ av det laget som trengs for å gi en god overflate mot sopp, vær og vind, sier han. Med andre ord, betaler du noen for å male huset ditt, så bør det inkludere grunning og to skikkelige strøk med maling. Det er det umulig å gjøre på én dag.
VELG SMART NÅR DU VELGER MALING
Et annet tips fra en som har sett uendelige tvistesaker fra innsiden, er å unngå å blande produkter fra ulike leverandører.
- Velger du for eksempel grunning fra Jotun og toppstrøk fra Nordsjø, så vil produsentene skylde på hverandre ved en eventuell reklamasjon. Sørg for å bruke én leverandør, og dokumentér hele prosessen med kvitteringer. Det er gull verdt dersom problemer skulle dukke opp, sier han.
DERFOR ER NYE HUS EKSTRA UTSATT
Leser du dette, og bor i et nytt hus, tenker du kanskje at vedlikehold ikke er viktig før om tjue år. Slik er det dessverre ikke. Kolbjørn forteller at det er husene som er bygget etter tusenårsskiftet som oftest har de mest kritiske vedlikeholdsbehovene. Årsaken er ofte en kombinasjon av arkitektur og miljøvennlige materialer og hus uten varmetap. Når du kombinerer dette med fuktigere klima går det ofte galt.
- Vi beskytter ikke lenger fasadene våre. Siden tusenårsskiftet har vi bygget firkantede hus som ofte har flate tak og minimalt med takutspring. I kombinasjon med klimaendringer som forårsaker mer vind og mer regn, burde vi ha beholdt takutspringene man ser på hus bygget på 1950-tallet. De beskytter huset, sier han. Flate tak har han lite til overs for. -Det er ikke et spørsmål om hvis det blir lekkasje, men når.
I et land med mye nedbør bør ikke arkitektoniske preferanser være den faktoren som veier tyngst. Det er en grunn til at forfedrene våre har bygget alt fra låver til våningshus med skråtak.
FERIE I FERIEN
Noen har huset som sin hobby, og blir aldri lei av å stulle og stelle med det. Andre vil ha ferie i ferien, og det siste de kan tenke seg er å bruke solfylte fridager på en stige. Så hvor viktig er det egentlig med jevnlig vedlikehold?
– Det kan fort bli dyrt å droppe vedlikeholdet, og dessverre er det slik at vanlige husforsikringer ikke dekker skader på fasaden. Man får dekket vannlekkasje, men ikke følgeskader som sopp – og soppen vil dukke opp etter en uke – garantert, sier han.
Det er med andre ord smart å bruke litt tid på å inspisere fasadens kriker og kroker. Kolbjørn tyr selv til en syl eller skrutrekker for å avdekke svakheter som bør utbedres.
– Syla skal ikke gå inn i treverket, som skal være tørt og fint. Et tørt hus, er et sunt hus, avslutter han.
- Vi beskytter ikke lenger fasadene våre. Siden tusenårsskiftet har vi bygget firkantede hus som ofte har flate tak og minimalt med takutspring. I kombinasjon med klimaendringer