Oslo Business Memo Nr 2 Årg 1 Uke 45 2010

Hønemord selger

Uke 45 | Nummer 2 | 1. årgang | Løssalg NOK 39,-

Tok tigerspranget til pluss Barn og hønemord øker salget av barneklær. Side 38-39

158 oslobedrifter klarte å snu minustall til pluss fra 2008 til 2009.

Gjennombrudd!

Det lille Osloselskapet Spermatech har søkt verdenspatent på det nye preventive virkestoffet ST-I-0193 og henter mer kapital for å teste det på mennesker. Det er et gjennombrudd på vei mot en ny milliardbedrift.

Side 14-16

Forsker Tuva Hereng, professor Bjørn Skålhegg og daglig leder Ken Rosendal ved datamaskinen hvor effekten av Spermatechs virkestoffer på sædceller overvåkes.

Foto: Magne Otterdal

Side 8-12

Bli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

Først ogfremst Oslo

Kontakt salg og marked: annonse@oslobusinessmemo.no

Ta tigerspranget med Oslo Business Memo

O

slo Business Memo har rundet sin første måned. Du holder nå papirutgave nummer to i hånden, og det kommer flere. Vi har siden starten i uke 40 også publisert over 25 daglige utgaver på vår nettside www.oslobusinessmemo.no.

B Gjennombrudd kan gi milliarder Oslofirmaet Spermatech søker patent for prevensjonspiller for menn.

Side 14-16

CityDeal tar Oslo med storm Side 4 -6 Tok tigerspranget fra minus til plussSide 8-12 Oslo skal sette skiFull fyr i spor etter seg vedbransjen Ski-VM-sjef Åsne Havnelid er i god glid før VM i Oslo. Milliardinvesteringene til tross.

Side36-37 Kjøpesentrene er milliardbutikk Klare for gode ekspertråd Side 28-22 Side20-22

Side 24-27

Yngland: Ny vri for å Få a-ha på selge barnetøy museum Side41

Ansvarlige redaktører:

Redaktører:

are på disse få hektiske oppstartukene har vi opplevd å få mange inspirerende tilbakemeldinger på vårt konspet; å lage en lokal nyhetskanal på papir og nett for nyheter om næringsliv og økonomi i Osloregionen. Vi har allerede stiftet bekjentskap med en rekke spennende aktører med interessante nyheter og historier å fortelle.

M

ange av bedriftene på vår nye rangering "Tigerspranget", se side 8 til 12, blir ifølge vår ekspert Knut Vareide fra Telemarksforskning å finne blant de mestvoksende virksomhtene i regionen. Vareide har i samarbeid med Oslo Business Memo satt opp kriteriene for tigerspranglisten, hvor utgangspunktet er bedrifter som klarer å snu et minusresultat til pluss fra det ene året til det andre.

D

isse bedriftene har opplevd finanskrisen på kroppen, men samtidig klart å snu nedgangen til starten på en opptur. Tigerbedriftene har vist en forbedring i driftsmarginen på minst 20 prosent. Blant sakene i denne utgaven kan du også lese om et av de mest spennende forskningsprosjektene som pågår her i byen akkurat nå: Det gjelder bedriften Spermatech, som etter flere års tålmodig forskning har funnet frem til virkestoffer som kan utvikles til en milliardstor virksomhet med utgangspunkt i Oslos kunnskapsindustri.

V

i ønsker tips og innspill fra våre lesere om nyheter og problemstilllinger som kan være verd å se nærmere på!t

De tre gründerme bak Ugly Childrens Clothing går spesielle veier for å selge barnetøy. Og omsetningen stiger.

Side 38-39 Adresse:

Telefon/epost:

0047 468 44 123 Hjalmar Brantingsvei 8 post@oslobusinessmemo.no 0508 Oslo Utgiver: Oslo Business Memo AS - Publiserer fritt og uavhengig om økonomi og næringsliv i Osloregionen. Copyright©2010 Oslo Business Memo

Per Gjørvad og Magne Otterdal

Petter Wang og Tellef Øgrim

CityDeal tar av 4

www.oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

Nettstedet CityDeal er knapt et år gammelt, men har allerede tatt verdens gjerrigknarker med storm. Forretningsideen er å bruke sosiale medier for å skaffe byens billigste tilbud.

Avleggeren i Oslo har på kort tid blitt dobbelt så populær som originalen i Berlin.

Av Dag Yngland og Janne Grytemark

Sosiale medier KAN være lønnsomme – i alle fall om brukerne går sammen. Det gjør de på nettstedet CityDeal, der varer og tjenester tilbys med rabatt om nok brukere blir enige om å teste tilbudet. Opptil 90 prosent priskutt lover CityDeal på vegne av sine annonsører.

Nettstedet ble etablert i Berlin i desember ifjor og var på nett i januar 2010 i år. Siden den tid har nettstedet rukket å etablere seg i over 30 land og 400 byer over hele verden.

Millioner av brukere strømmer til nyskapningen som tjener pengene sine på formidlingsprovisjon fra annonsørene.

Slås av Norge

I Tyskland er det i dag tre millioner brukere som er registrert med abonnement på nyhetsbrevet. Det gir en brukerandel på fem prosent av befolkningen i gjennomsnitt. I Oslo er det 65 000 brukere – i en by med 600 000 innbyggere. Det gir en brukerandel på 10 prosent.

Det er en imponerende start, ifølge CityDeals pressetalskvinne Jasmina Luchs. Hun avviser at kundene er spesielt gjerrige. Snarere er de økonomisk bevisst.

- De typiske brukerne er mellom 20 og 45. De er godt utdannet og har god økonomi, sier Luchs.

Silje Frivold og Daniel Stocker kjøpte helikoptertur over Oslo, Ås og Drøbak via City Deal og fikk opplevelsen til det halve av hva Kloner nettsteder turen egentlig skulle koste. Se egen sak neste side.

CityDeal begynte som et lokalt Foto: Gorm K. Gaare konsept i tyske byer, men spredde seg raskt til europeiske "De typiske brukerne er viktigste delen av europeiske naboland som Frankrike, Stormarkeder før amerikanerne. britannia, Sveits, Østerrike, mellom 20 og 45. De er I august ble nettstedet CitySverige og Polen. deal/GroupOn kåret til en av godt utdannet og har god Etter en rask ekspansjon i verdens fem viktigste nettsider Tyskland og Europa fikk Sam- økonomi" av nyhetsmagasinet Time. wer-brødrene inn nye eiere i Kritikerne av CityDeal klager Jasmina Luchs, selskapet. Den skandinaviske over at ikke alle tilbudene pressetalskvinne Kinnevik-gruppen, det tyske holder mål. Særlig gjelder det mediehuset Holtzbrinck og løfter om drømmemiddag på postordrefirmaet Otto skjøt inn restauranter, der tilbudet viser lignende “kloninger” av netts- seg å være noe annet enn det rundt 120 millioner kroner. teder og alltid gjort dem bedre som er lovet. og mer effektive enn oriBle kjøpt opp I sommer ble CityDeal kjøpt ginalen.

Skal løse problemet Allerede i 1999 etablerte de Ledelsen City Deal skriver på opp av den amerikanske portalen GroupOn – som tre brødrene det tyske auks- sin hjemmeside at de er klar egentlig startet det opprin- jonshuset Alando som en over problemet og vil øke nelige konseptet i 2008. Med konkurrent til markedsleder brukerkontrollen med det sofusjonen ble selskapet repres- eBay. Et halvt år senere solgte siale mediet. Du kan følge entert både i Europa og de Alando til eBay for 400 mil- CityDeal på Facebook, Twitter Amerika. Nettstedet er senere lioner kroner. og diverse lokale bysider og Senere har de kopiert og solgt utveksle gode og dårlige eretablert i latinamerikanske land som Argentina, Brasil og avleggere av nettsteder som faringer med andre brukere.

Colombia og asiatiske land som You Tube, Facebook og salgsteder for sko og Japan, Russland og Tyrkia.

Konseptet var kjent fra USA, ringetoner. dag.yngland@ men først da de tre gründeroslobusinessmemo.no brødrene Marc, Alexander og Verdens viktigste Oliver Samwer laget sin egen Ved å etablere seg i det store europeiske versjon ble det en tyske språkmarkedet (100 milmennesker) har stor suksess. De tre brødrene lioner Bla om! har tidligere gjennomført flere brødrene Samwer snappet den

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no

5

6

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no

Pilot John-Erik Sogn er fornøyd med at 579 personer har kjøpt tur etter City Deal. Silje Frivold og Daniel Stocker er to av dem.

Gjorde superdeal

Foto: Gorm K. Gaare

Silje Frivold og Daniel Stocker kjøpte helikoptertur over Oslofjorden til halv pris av Gruopon MyCityDeal.

Av Janne Grytemark

Selskapet lover deg opptil 90 prosent rabatt på forskjellige varer og tjenester, og hevder de har spart Oslobefolkningen for rundt åtte millioner kroner.

Totalt har 65 000 osloborgerne registrert seg på nettsiden for å få motta daglige tilbud på alt ifra spabehandlinger, restaurantopplevelser, konsertbilletter, events, leiebil og hotellopphold.

24 timers reklame

– MyCityDeal går ut på å tilby bedrifter i utvalgte byer i Norge markedsføring gjennom vårt konsept i 24 timer. Forutsetningen er at de gir oss et mye bedre tilbud enn vanlig på deres produkt eller tjenester, også er det vår jobb å sørge for at det blir de mest attraktive

tilbudene, sier daglig leder i CityDeal As, Bredo Johansen.

– Og det er ikke noe humbug?

– Nei, absolutt ikke. Til nå har vi spart Oslo-kundene våre for nesten åtte millioner kroner. For noen dager siden solgte vi for eksempel 2400 pizza fra Dominos Pizza i Pilestredet Park på 24 timer, sier Johansen. – Hender det at dealen ikke blir noe av?

andøren, sier Johansen.

– For en fantastisk opplevelse! Nå angrer jeg på yrkesvalget som psykolog, sier Silje Frivold som i mange år hadde planer om å bli helikopterpilot.

– I’m speechless. Dette var bedre en berg og dalbane. Nå vil jeg ta flytimer, sier Daniel Stocker fra Tyskland.

– Jeg fant tilbudet på Groupon, og meldte oss på. Det var jo en fantastisk deal, sier Frivold.

Alltid en deal Helikopterturen til halv pris – For at dealen skal bli noe av er på åtte minutter, og pilot må det være en viss andel men- John-Erik Sogn er fornøyd nesker som kjøper. Tallet vari- med tallene etter å ha annonerer, men det har til nå aldri sert turen til halv pris på skjedd at en deal ikke blir gjen- Groupon. 579 personer kjøpte nomført. tur.

– Er det noen som har vært misfornøyde med dealen?

Internasjonalt konsept – Ja. Vi skal ikke være så skin- I mai 2010 ble selskapet kjøpt nhellige å si at vi aldri har fått opp av Groupon i USA, klager. Vi har hatt tilbud som Statenes største selskap innen ikke har levd opp til det kjøper- social commerce. Investeringsne ble lovet. Da refunderer vi selskapet Investment AB Kinpengene, og tar kontakt med nevik, et av Sveriges største, er den aktuelle bedriften, sier Jo- en av hovedeierne i Groupon hansen. og kommer til å forbli deleier i – Hvordan kan kundene være det nye sammenslåtte selskasikre på at førprisen er reell? pet.

– Det er vårt krav til leverGroupon er nå i over 31 land,

Bredo Johansen er daglig leder i CityDeal AS. og på norgeskontoret på Tjuvholmen i Oslo rapporteres det om stor suksess, selv om Johansen ikke vil lette på sløret om hvordan de ligger an økonomisk så langt etter oppstarten i mai.

– Når det gjelder omsetning og tall så er det noe vi ikke går ut med, men det hadde vært dumt å ikke surfe videre på det vi har oppnådd til nå, sier han.

janne@grytemark@ oslobusinessmemo.no

Oslo-bedrifter to 8

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no

Oslobedriften Autosock AS har hatt flere vanskelige år, men tok tigerspranget fra minus til pluss i finanskriseåret 2009.

Av Per Gjørvad, Janne Grytemark og Magne Otterdal

- Mange av de kommende årenes vekstbedrifter er å finne på Oslo Business Memos tigersprangliste, sier Oslo Business Memos ekspert Knut Vareide.

Han har utarbeidet rangeringen Tigerspranget. Vareide som jobber ved Telemarksforskning i Bø har laget kriteriene for Tigerspranget, hvor bedriftene i regn-skapsårene 2008 og 2009 må ha: - Minst en million kroner i omsetning - Lønnskonstnader på minst 0,5

Kina-kopier

Autosock merker konkurransen fra billige kopiprodukter produsert i Kina.

- Det vil alltid være slik at når man kommer med et nytt produkt, så kommer det kopier.

Vi har valgt å fokusere på kvalitet, hjulsokken har gjennomgått omfattende tester i Tyskland, og vi selger med en garanti som er dekket via en ansvarsforsikring. Vi er flere ganger blitt spurt om vi ikke kan importere fra Kina for å kunne tilby et billigsegment, men den risikoen ønsker vi ikke å ta, blant annet fordi forsikringsselskapene neppe vil tilby en ansvarsforsikring, sier styreleder i Autosock, Harald Andresen.

Hjulsokken er beskyttet av et patent, og Autosock kjører saker mot kopister selskapet mener bryter patentet.

- Det er ikke lett å forsvare et patent, det inneholder mange tekniske forutsetninger, de som ønsker å omgå patentet prøver seg ved å gå utenom disse tekniske forutsetningene. Vi har fått medhold i endel saker, og motpartene har fått medhold på enkelte punkter i andre saker, sier Andresen.

million kroner - Gått fra negativt driftsresultat i 2008 til positivt i 2009 - Forbedret driftsmargin på minst 20 prosent

Bedrifter som driver med eiendoms- eller fondsforvaltning er utelatt fra listen.

Klarte omstillingen

Bård Løtveit leder en av bedriftene langt oppe på listen over bedrifter i Osloområdet som klarte tigerspranget over på plussiden i 2009. Løtveit, som etablerte og bygget opp Autosock, mener han har funnet opp en av bilhistoriens mest geniale ideer – autosokken.

Autosocks tigersprang på driften ifjor markerte også at den vonde tiden i den kjente gründerbedriften og for etablereren selv er gått over i en ny fase med fornyet tro på vekst og lønnsomhet. Det holdt på å gå skikkelig galt på 2000tallet, etter at minustallene herjet i årene fra 2005 til 2008.

Hjulsokk

I bygget til Hurum Dekk og Bilglass sitter Bård Løtveit og snakker entusiastisk om hvordan det måtte være å bli angrepet av en hai eller krokodille. Løtveit er mannen som fant opp Autosock. Den beste ideen på bilfronten siden bilen fikk ruter, ifølge han selv.

Autosock tres over bildekkene, og skal bringe deg til toppen av den glatte bakken du ikke klarte å komme opp uten.

- Det tar meg bare et minutt å sette den på. Det burde egentlig være så fullt av fanbrev i postkassen min at jeg må bruke brekkjern for å få dem ut, sier Løtveit.

Ideen klekkes

– For mange år siden fikk jeg

Bård Løtveiet gjorde sukesess med Autosock- en sokk på hjulet en genial ide som jeg søkte patent på. Løtveit har bakgrunn i dekkbransjen, og begynte forretningen som nå har navnet Hurum Dekk og Bilglass – Jeg synes selv jeg er kjempesmart, og kommer opp med gode ideer hele tiden.

Hvorfor ikke finne opp en støvsuger som suger ut istedet for inn?

– Ideen om Autosock kom litt rekende på ei fjøl. Jeg hadde lenge tenkt på at det måtte

være en bedre løsning enn å feste kjetting på dekk. Da en kompis av meg kom kjørende med en gammel Suzuki Jeep, tok jeg av plastdekket på hjulet som hang på bakdøren, vrengte det så plysjen kom frem og satte det på dekket. Jeg ble helt tent på meg selv, sier han.

Ble bannlyst av investorgruppe

En skredder ble tilkalt og fikk beskjed om å lage et par hju-

k tigerspranget Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no

9

fremfor kjetting. Så kom finanskrisen og underskuddene. Nå har tigerbedriften klart å kjempe seg tilbake på plussiden.

Foto: Janne Grytemark

lsokker i tekstil. Med en sokk i hver hånd, dro han for å møte en investorgruppe.

– De hadde farris på bordet, og var veldig bussy og ordentlig typer som mente jeg måtte bli mer moden først, sier han.

Men Løtveit etablerte aksjeselskap og kjøpte materiale til 10 000 sokker laget av et slitesterkt stoff som brukes til Forsvarets ryggsekker. Men det trengtes penger og det var da han kontaktet Fred. Olsen for

bistand.

– Hva vil du at jeg skal gjøre for deg da Løtveit, sa han.

Bård Løtveit dro opp visakortet og veivet det i lufta.

- Jeg trenger cash.

Men så smalt det igjen.

– Forklaringen på at vi i årene etter gikk 20 millioner i minus er at vi mistet oss selv. Utviklingen gikk for fort.

Fred. Olsen måtte på banen igjen, og siden jeg ikke hadde Fra pluss til minus, til pluss igjen penger til å investere noe mer, AutoSock ble lansert 9. novem- forsvant jeg ut som eier. Men ber i 2001 på en messe i Frank- jeg ble vernet av hovedaksfurt. Etter noen år begynte jonærene, og er fortsatt ansatt butikken å gå bra. Flere folk ble og får lønn, så egentlig har jeg ansatt, og i 2005 gikk selskapet vært veldig heldig, sier Løtveit. med 20 millioner i overskudd. Nå er selskapet på vei opp igjen.

– Det hyggeligste med alt dette er at det har kommet så mange kopier.

Selv om vi bruker millioner av kroner på patentarbeid, og har rettssaker over hele verden, er det en bekreftelse på at produktet er genialt.

Det er bare så utrolig tragisk at ikke flere nordmenn har fått øynene opp for produktet. redaksjonen@ oslobusinessmem.no

10 www.oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

Klikker inn penger Kelkoo er en av Europas største shoppingportaler på nett, finnes i 10 land og fungerer som et mellomledd mellom forbrukere og nettbutikker.

Kelkoo tjener pengene sine gjennom kommersielle avtaler med butikkene som vises på nettstedet. De betaler gebyrer for å sette opp butikken på Kelkoos sider, og hver gang det klikkes fra Kelkoo til deres webside.

Kelkoo har mer enn 44 millioner produkter fra over 10 000 nettbutikker.

Kelkoo ble grunnlagt i 2000, og i oktober 2008 gjennomførte Yahoo! salget av Kelkoo til det britiske investeringsselskapet Jamplant. Ifølge Kelkoo har selskapet mer enn 44 millioner produkter fra over 10 000 nettbutikker og mer enn 10 millioner unike brukere per måned.

Kamp om telefonbrukere

Trigcom tilbyr Blacberry mobiltelefoner- og tjenester i Norge, og lanserte sin første Blackberry smarttelefon i 2006.

Markedet for smarttelefoner har tatt av de siste årene, særlig etter at Apple lanserte sin iPhone. Analysefirmaet Gartner spår at andelen Androidstøttede telefoner vil øke til 14,5 prosent av smarttelefonmarkedet ved utgangen av 2012, iPhone vil få en markedsandel på 13,7 prosent, Windows Mobile tar 12,8 prosent og Blackbery OS 12,5 prosent.

Analyserer tog vs. fly

Det fem år gamle firmaet Urbanet Analyse har seks ansatte som lager markedsanalyser på transportområdet.

Nå skal Urbanet Analyse utrede markedspotensialet for høyhastighetstog på strekningen Oslo-GøteborgKøbenhavn, inkludert koblingen til Stockholm. Dette er en oppfølging av et forprosjekt som vurderte konkurransen mellom fly og tog på disse strekningene.

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

Jakter på nye kunder Storviltskolen ble startet av ivrige jegere som så et behov for opplæring i praktisk jakt. Selskapet har kontor i Asker og disponerer jaktterreng over hele Østlandet. Den praktiske kunnskapen om jakt går ikke lenger i naturlig arv gjennom generasjonene, mener Storviltskolen. To deltidsansatte og flere frivillige instruktører kjører jaktkursene.

Satser på norsk film Euforia Film er et uavhengig selskap som distribuerer film på kino og DVD. Firmaet, som er en del av Storm Group, ble startet i 2007 og er landets største distributør av norsk film, inkludert Død snø, Rovdyr og Tomme tønner. I disse dager slipper firmaet britiske Four Lions, i desember kommer Kongen av Bastøy mens Tomme Tønner 2 – Det Brune Gullet kommer til en kino nær deg i begynnelsen av januar.

En hard negl Norsk Gründerforum kåret i september Tone Lise Forbergskog til månedens gründer.

Forbergskog, fra Båtsfjord i Finnmark, startet sitt første neglstudio i 1988 og driver nå kosmetikkfirmaet Tone Lise Gruppen som har spesialisert seg på negler. Forbergskog har fått støtte fra Innovasjon Norge to ganger, og det var foreldrene som hjalp henne med startkapitalen , ifølge Norsk Gründerforum.

www.oslobusinessmemo.no 11

Skikonkurransen igang Alt er ost Ostecompagniet driver

Med vinteren for døren starter konkurransen mellom de lokale skisentrene i Oslo. Oslo Skisenter AS består av Grefsenkleiva og Trollvannskleiva og har fire heiser. Oslo Skisenter kontrolleres av Notodden-mannen Gjermund Jamtveit, som også eier skisenteret på Kongsberg.

Han solgte busselskapene Timeekspressen og ØTA til NSB i 1998 og sikret seg økonomisk for resten av livet.

salg og markedsføring av ost fra eieren Tine, norske småskalaprodusenter og importerer samtidig oster fra en rekke europeiske land. I alt har selskapet med 11 ansatte på Trosterud i Oslo en portefølje med 200 oster.

Foto: Tine Mediebank

12 www.oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

Opp etter kraftig fall Intellisearch så dagens lys i kjølvannet av dot.com-boomen i 2003 og leverer søketeknologiløsninger til bedriftsmarkedet. I 2008 opplevde firmaet et kraftig fall i omsetningen og gjennomførte omfattende kostnadskutt. Selskapet er norskeid og de ansatte sitter med rundt femti prosent av aksjene. Største eiere er Lasse Ruud og den norskpakistanske itgründeren og samfunnsdebattanten Shahzad Rana (gjennom Saganox med 34,3 prosent).

Kombinert på jobben Den tidligere kombinertløperen Fred Børre Lundberg er daglig leder, instruktur og deleier med 17,5 prosent av aksjene i Gymtimen AS. På eiersiden har han også fått med seg samboer og langrennsess Marit Bjørgen med en like stor eierandel. Gymtimen utvikler og gjennomfører fysiske aktiviteter på arbeidsplassene.

Hensikten er å bedre arbeidsmiljøet og skape friskere ansatte.

Langt på vei mot Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

14 www.oslobusinessmemo.no

Det nye virkestoffet ST-I-0193 setter mannens sædceller ut av spill og hindrer befruktning. Oppdagelsen kan bli Oslos nye børseventyr.

Av Per Gjørvad og Magne Otterdal

Det lille forskningsselskapet Spermatech AS har nådd en ny milepel på veien mot å lage verdens aller første p-pille for menn: Søknad om verdenspatent på det nyoppdagede virkestoffet ST-I-0193 blir levert patentkontoret Frank B. Dehn i Oxford.

- Vi har identifisert et virkestoff som virker bare på det proteinet som driver en sædcelle mot målet, sier daglig leder Ken Rosendal i Spermatech til Oslo Business Memo.

Ken Rosendal, forskningssjef Tuva Hereng og de fem andre ansatte i Spermatech er nå klar til å starte klinisk testing av det mannlige prevensjonsmiddelet.

Eierne i Spermatech ble informert om den viktige milepelen før helgen. Det er hektisk aktivitet med å sørge for at alle formaliteter er på plass idet teamet skal gå igang med testing av prevensjonsstoffet på dyr og mennesker.

Henter 50 millioner

Samtidig med patentregistrering går selskapet i kapitalmarkedet for å finansiere den neste fasen med å teste prevensonsstoffet på dyr og mennesker.

- Vi trenger 30-50 millioner kroner til å finansiere den videre utvikling med testing i mennesker, sier Rosendal som nylig fikk rollen som administrerende direktør i selskapet.

Han og forskningsdirektør Tuva Hereng var prosjektets aller første ansatte i 2007, da jakten på virkestoffene startet for fullt.

Spermatech ble etablert som AS i 2001 av professor Bjørn S. Skålhegg, som eier ca 10 prosent av selskapet. Erik Næss-Ulseth, multietablerer i forsknings- og it-sektoren, eier også ca 10 prosent – han har hatt rollen som daglig leder in-

Forsker Tuva Hereng med nye ferske doser sædceller som skal sløves ned av det nye stoffet ST-I-0193. tetet leverer jevnlig doser til forskningen i Spermatech. Leveradørene får 500 kroner dosen. ntil i år. Den nye kapitalutvidelsen vil bety at det totalt er satset 100 millioner kroner på prosjektet.

Milliardpotensiale

- Lykkes vi å nå neste milepel, som er fullført testing av virkestoffet på mennesker i klinist fase 1, vil dette være verd i størrelsen to milliarder kroner, sier Ken Rosendal. Han har fortsatt ikke aksjer i selska-

Søker patent på p-stoff for menn

pet, men skal sikre seg en andel i den kommende emisjonen.

Ved neste milepel er utfordringen hvordan den mannlige p-pillen skal settes i produksjon og kommersialisering.

- Det er tre muligheter: At Spermatech blir kjøpt opp av et internasjonalt farmasiselskap, at patentet lisensieres eller at det etableres som børsnotert selskap med egen, sier Rosend-

milliardeventyr Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 15

Spermatech

* Etablert i 2002 av forskere ved Universitetet i Oslo. * Utvikler verdens første hormonfrie p-pille for menn. * Målet er å gjennomføre den første kliniske testfasen og deretter selge selskapet eller lisensiere ut rettighetene. * Selskapet har en en balanse på 6 millioner og bokført egenkapital på 4,7 millioner kroner. * Aksjene eies av ansatte, og finansielle investorer som Erik G. Braathen, Gunnar Hvammen, Schultz-familien og forvaltningsselskapet Verdane Capital (etablert av Birger Nergaard) som kjøpte Arne Blystads Spermatech-aksjer.

Betydelig oppside

Rundt 100 studenter ved universiFoto: Magne Otterdal al. Han tviler på om det er løftekraft i Norge som kan bygge opp et farmasiselskap av slike dimensjoner.

- Resten av løpet frem til ferdig medikament vil koste mellom fire og åtte millliarder kroner. Vi finner neppe vilje til å ta slike løft her hjemme, sier Rosendal. magne.otterdal @oslobusinessmemo.no

Verdsatt til 60 milloner kroner

Spermatech As verdsettes til 60 millioner kroner før emisjonen som nå gjennomføres for å finansiere den neste fasen i utviklingen av den mannlige p-pillen. Ifølge Bjørn S. Skålhegg blir det også søkt om midler i Forskningsrådet.

Målet er å få inn fra 30 til 50 millioner kroner i kapitalutvidelsen. Ifølge Skålegg, som satte igang forskningsprosjektet for snart ti år siden er det som skjer nå en viktig milepel.

Å utvikle legemidler er dyrt og tidkrevende. Belønningen kan bli gigantisk med et vellykket middel. Farmasi- og biotekselskaper med suksess har enten blitt kjøpt opp av eller sikret seg gullkantede avtaler med utenlandske aktører.

Al Industrier solgte i 2006 ut sin aksjepost i legemiddelprodusenten Alpharma for cirka 1,85 milliarder kroner.

Dynal Biotech ble i 2005 solgt til amerikanske Invitrogen for 2,5 milliarder kroner.

Axis Biochemicals ble kjøpt av britiske Shield Diagnostics Group i 1999.

Nycomed ble fusjonert med britiske Amersham i 1997, som senere ble kjøpt av amerikanske General Electric.

Photocure solgte i 2009 rettighetene til enkelte av sine produkter til amerikanske Galderma for cirka 400 millioner kroner.

Algeta tegnet i 2009 en avtale med Bayer om å kommersialisere sitt kreftmiddel Alpharadin, avtalen kan gi Algeta opp til 800 millioner dollar (cirka 4,7 milliarder kroner).

Samme år inngikk Clavis Pharma en avtale med amerikanske Clovis Oncology, hvor Clovis skal betale opp til 2,3 milliarder kroner for utvikling og kommersialisering av kreftmiddelet CP-4126.

Økerfarten: Bla om!

16 www.oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

SpermatechsjefKen Rosendal med virkestoffet ST-I-0193 som hemmer proteinet som driver sædcellen fremover. Et annet virkestoff, STA-0066 har motsatt effekt.

Foto: Magne Otterdal

Stoff gir ny fart Jakten på prevensjonsstoffet for menn har gitt en spennende spinoff: Spermatech har funnet et stoff som har motsatt effekt på sædcellene.

- De hurtigste cellene har en fart på 200 mikrometer i sekundet. Det tilsvarer over halvmeter i timen, sier forsker Tuva Hereng til Oslo Business Memo. Hun har nettopp fått inn nye solide doser med

sperm fra donorer blant studentene ved uni- funnet tar utgangspunkt i proteinet som styrer farten på sæcellene. Det proteinet versitetet. finnes bare i sædcellene, noe som gir oppløftende perspektiver med tanke på å Test på svineavl utvikle både p-piller og fertilitetsfremHun forteller at forskningen for å finne mende medikamenter. stoffet som hemmer farten på sædcellene har ført til oppdagelsen av et virkestoff Måler styrken med betegnelsen ST-A-0066 med motsatt Flere av studentene som har donert sæd effekt. Nå er Spermatech i gang med et fortil forskningen har bedt om dokumentasberede testing av dette nye virkestoffet i jon fra forskerne på kraften i den avleverte samarbeid med Norsvin på Hamar.

- Vår tilnærming, som er å se på kjemiske varen.

- Det sier vi nei til, sier Tuva Hereng. virksestoffer, er nytt også for dyreavl, sier Hereng. Virkestoffene som Spermatech har

Forsker Tuva Hereng, grunder og professor Bjørn Skålhegg og daglig leder Ken Rosendal ved datamaskinen hvor effekten av Spermatechs virkestoffer på sædceller overvåkes.

Foto: Magne Otterdal

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

18 www.oslobusinessmemo.no

Lei av bil? Så lei en! Arne Lindelien i Bilkollektivet anbefaler småbedrifter å spare kostnader og byråkrati ved å leie i stedet for å eie firmabil.

Mobil uten bil Store biler er dyre for små bedrifter. Men hvorfor eie når du kan leie? Bildeling er på vei inn i bedriftsmarkedet.

DAG YNGLAND

Å leie en bil når du trenger det kan være smartere enn å eie en du ikke bruker. Bilpooler er blitt en populær trend i store europeiske storbyer – også i Oslo.

Private er fortsatt den største gruppene av bil-leiere, men små bedrifter er en økende gruppe.

- Små bedrifter er de naturlige kundene våre i bedriftsmarkedet. Det er først når en bedrift blir så stor at den får egen logistikksjef at vi som ut-

leiere blir sett på som en trus- filmteam på location eller sel, sier Arne Lindelien i arkitektkontorer på befaring Bilkollektivet. fortellerArneLindelienomkundegruppene.

Mer effektivt

Bilkollektivet er Oslos største og eldste bilpool med 3500 brukere fordelt på 150 biler. Selskapet ble stiftet i 1995, men det er først de siste årene at veksten har skutt virkelig fart. Omsetningen har doblet seg hvert annet år.

Familier i bydeler med få parkeringsplasser er en målgruppe. Foreldre med mine barn og dine barn i huset annenhver uke er en annen. Folk på flyttefot eller frakt til hytta er en tredje. Private og bedriftsbrukere er noe forskjellig i måten de leier på.

- Private vil gjerne ha tilgang på biler i nærmiljøet. Bedrifter vil heller hente kjøretøyet sentralt. Blant bedrifter er det gjerne brukere med behov for bil et par ganger i uken som

Grønnere å leie

En bil i en delingsordning brukes i snitt av 10 husholdninger og av opp til 25 personer. En felles bilpark utnytter bilene på en helt annen måte enn en privatbil.

Det er også bedre økonomi enn å ha et tonn stål og glass stående ubrukt på gaten når brøytekantene tårner seg opp vinterstid.

Det er derfor ikke tilfelldig at Oslo kommunes Miljøpris 2009 gikk til nettopp Bilkollektivet.

Det er også en misforståelse at de som leier bil – ikke har råd til bil, mener Lindelien De prioriterer bare annerledes.

- Våre medlemmer er ikke folk som ikke har råd til å kjøpe bil. De er ofte godt utdannet og har god økonomi, men de er

Foto: Gorm K. Gaare.

mindre opptatt av bilens status og ser den mer som en av flere former for mobilitet, sier Lindelien.

Unge uten bil

Denne trenden mot avmystifisering av bilen er blitt en hodepine for bilbransjen i hele den vestlige verden.

Gjennomsnittsalderen for privat bilkjøp er godt over 50 år. Ungdommen bruker heller penger på en Ipad de kan vise venneflokken enn en V8er som står nede i parkeringshuset.

- Fordelen med å leie er at du slipper alt det praktiske med bilhold. Du får alltid nye og velholdte biler og betaler for det du bruker – ikke dødtiden i mellom. Dette ser også stadig flere bedrifter nytten av, sier Lindelien.

dag.yngland@ oslobusinessmemo.no

Tjener knapt21 k Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

20 www.oslobusinessmemo.no

Etterspørselen etter norskprodusert ved er langt større enn tilbudet. - Man må selge mye for at dette skal være en lønnsom næring, sier Steinar Halvorsen, daglig leder hos Christiania Vedforretning.

Av Elisabeth Hvitsten

Det går varmt hos vedforhandler Steinar Halvorsen hos Christiania Vedforretning.

Aldri før har han solgt så godt som i høst. I fjor var ikke mannen i gata forberedt på sprengkuldens anmarsj. Men det sørger Oslo-folk for å være i år. Halvorsen så en ende på vedvisa allerede før kuldegradenes kom, og garanterer at det han har av ved er solgt innen desember - cirka to måneder før normalen.

- Det er kaos her! Problemet er at alle kundene har økt bestillingene sine sammenlliknet med fjoråret. De tar alt i en vending istedenfor å porsjonere. I 2009 ble det plutselig kaldt, det har ikke vært så kaldt i Norge på mange år, og folk fikk ikke tak i all veden de ønsket. Her var det tomt 7. januar. De tre seneste årene har vi gått tomme i januar eller februar, sier han.

Halvorsens problem, som han selv kaller det, er at bedriften genererer lik avkastning til tross for hurtig salg: Et tomt lager betyr påfyll året etter.

Fra pluss til minus I fjor hadde Christiania Vedforretning, eid av RS Import Agenturer AS, en omsetning på 4, 6 millioner, noe som tilsvarer en nedgang på over to millioner fra 2008. De tre forestående årene var driftsinntektene på over syv millioner. Tendensen har vært lik i driftsresultatet: Ned fra et overskudd på over én million i 2005 til et minus på nærmere 200 000 i 2009.

- Ved siden av egen leveranse solgte og produserte vi ved til videreforhandlere. Dette har vi i år sluttet med, vi klarer ikke å produsere nok. Det er blant

I år er Oslos innbyggere føre var med å få ved i hus. Steinar Halvorsen, daglig leder hos Christiania Vedforre grunnene til at omsetningen har gått ned de siste årene. I tillegg spiller transporttjenester en rolle i regnskapet, det er en kombinasjon mellom transport og ved, forklarer Halvorsen.

Man taper ikke på vedsalg.

Men man tjener seg heller ikke rik på produksjonen, sier forhandleren.

- Når man kjøper bjerk stående på rot i skogen koster det cirka 400 kroner fastkubikken. Da kommer produksjonskostnader i tillegg. Fordi trevirke er så dyrt burde en sekk i utgangspunktet kostet

mellom 110 og 120 kroner. Hvis strømmen blir dyrere, tipper jeg at vi ikke skal mange år fremover i tid før en sekk faktisk koster så mye, sier han.

Ikke veldig lønnsomt Oslo- forretningen tar mellom 75 og 85 kroner sekken, avhengig av valgte leveranse.

- Vedsalg er lønnsomt hvis jeg selger mye om gangen, men ikke når det går få sekker. Trekkerjeg fra alle omkostningersitter jeg igjen med et gjennomsnitt på 21 kroner per sekk. Det er hovedgrunnen til at det blitt færre og færre

forhandlere, vedsalg er egentlig ikke lønnsomt, sier Halvorsen.

Etterspørselen etter norskprodusert går det faktiske tilbudet en høy gang.

- Det er hovedsakelig småbønder som selger norsk ved, mens mange utsalgssteder har import. Tendensen er helt klart at det har blitt vanskeligere å få tak i nordisk ved, det blir mindre produksjon av fyringsved for hvert år. På grunn av stor etterspørsel har ikke de store utsalgsstedene sjanse til å opprettholde salg av nordisk ved, sier forhandleren.

kroner vedsekken Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 21

etning selger ved som varmt hvetebrød.

Han synes det er synd å ikke kunne tilby tilstrekkelig med ved. Likevel vil ikke Halvorsen selge Øst-Europeisk import.

Velger å ikke levere - Jeg har mast i 12 - 15 år om at ved fra Estland og Polen ikke holder samme kvalitet som norsk bjørkeved. Og da velger jeg heller å være tom enn å selge dårlig kvalitet. Jeg velger heller å ikke levere, sier Halvorsen.

Christiania Vedforretning selger bjørkeved med røtter fra Trysil og Selenfjellet. Der tar det mellom 50 til 55 år før

Foto: Elisabeth Hvitsten

trærne er fullvoksne. Klimafaktorer gjør at tilsvarende trær i de gjeldende østeuropeiske landene bruker 30 til 35 år, sier forhandleren.

- Ved fra Polen og Estland har cirka 30 til 35 prosent mindre brennverdi på grunn av at de vokser på en annen breddegrad og dermed blir mer hurtigvoksende. Tar du en 60 liters sekk med bjørkeved fra Trysiltraktene på cirka 15 prosent fuktighet, veier den 23 kilo, mens en tilsvarende mengde ved fra Estland veier cirka 19 kilo. Det er ikke noe galt med veden, men den gir mindre en-

ergi per kilowatt time, sier han.

Tilsvarende densitet Densitet er parameteret som har størst betydning for brennverdien i fyringsved. Simen Gjølsjø, forsker i Norsk institutt for skog og landskap, sier at han ikke kjenner til at det er noen signifikant forskjell i densitet mellom norsk og baltisk bjørk.

- Det kan jo være at de norske sekken rett og slett inneholder mer ved. De blir kanskje pakket i småsekk etter at de er tørket, mens baltisk ved blir pakket

mens veden er rå. Når den tørker blir det at da mindre volum i sekken. Det kan være en forklaring. Den norske veden har tørket og krympet før man putter den i sekk, sier forskeren.

Ifølge norskved.no kan en favn med rå ved veie opp mot to tonn, mens etter tørking veier den samme favnen i underkant av ett tonn. Volumet reduseres med cirka åtte til ti prosent ved tørking, meddeler forumet.

Bla om!

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

22 www.oslobusinessmemo.no

Lite norsk import Forsker Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for Skog og landskap tror ikke importved vil virke truende for norske produsenter.

- Det har bare blitt mer og mer fokus på vedfyring, det er stor vedproduksjon i Norge. Og produsentene bruker stort sett norsk råstoff. I tillegg blir hentet en del fra Sverige som foredles i Norge, spesielt her på Østlandet, sier Gjølsjø.

Instituttet har ingen nyere importstatistikk, men tall fra 2003 viser at hele 92 prosent av daværende totalforbruk stammet fra norskprodusert ved.

Likevel viser statistikken at importforbruket har økt markant: Fra 2000 til 2003 økte importforbruket fra én til åtte prosent.

Men forskeren er ikke bekymret for at import skal blir rimeligere og dermed ta markedet fra den norske næringen.

- Marginal import

- Importen er marginal. Min følelse er at dagens tall er omtrent de samme som i 2003, selv om dette kan variere litt fra vinter til vinter. Import har i alle fall ikke hatt noen betydning for den norske vednæringen hittil.

I følge interesseforumet Norsk Ved er det fortsatt mye å hente i norske skoger: Det er beregnet at det står rundt 700 millioner kubikkmeter virke på rot i norske skoger, mens årlig avvirkning er på cirka åtte til ni millioner kubikkmeter. Potensialet for bruk av ved er dermed langt større enn dagens bruk, uten at det går utover tilveksten, skriver de på sin nettside. Overskudd produseres likevel ikke, mye på grunn av at den årlige produksjonen helst skal være borte innen vinteren.

Flinkere til å lagre

- Ved er lagerkrevende. Blir det ekstremkulde, slik det var i fjor, skal det ganske mye til for å holde lageret hele vinteren gjennom. De fleste produsenter produserer for normale vintre, fordi det kreves at veden er dekket av tak eller presenning hvis ikke kvaliteten skal forringes. Derfor er det relativt kostbart å produsere ved, det er jo

Du gjør du lurt i å handle kubikksekker. Disse tilsvarer 15 småsekker, og er 15 til 20 prosent billigere enn ordinær størrelse, sier Halvorsen.

Foto: Elisabeth Hvitsten

håndarbeid. Men noen har tørkere, og i fjor ble enkelte anmodet om å gjøre plass til vedprodusenter uten slikt utstyr for å få mer ved ut på markedet, forteller Gjølsjø.

- Kan det bli vedkrise hvis de forstående vinterne blir like kjølige?

- Vedmarkedet reguleres av stadig flere produsenter, så det skal litt til. Men det kan skje, ettersom strøm- og oljeprisene stadig øker. Men mitt inntrykk er at folk har blitt flinkere til å lagre selv, de fyller opp lagrene før vinteren. elisabeth.hvitsten@ oslobusinessmemo.no

­ Ved blir trendy - Nå er det in igjen å fyre med ved. Jeg tipper at vi går inn i en ny vedtid, sier Steinar Halvorsen hos Christiania Vedforretning, Forsterket miljøfokus i husholdet gir grobunn for gamle trender.

- Vedfyringenspopulariteteksploderte da norske myndigheter ga refusjon til folk som byttet til rentbrennende peiser, sier den daglige lederen.

Enkelte kommuner, blant annet Oslo, gir støtte til visse Enøk-tiltak.

Dette gjelder for eksempel ved å erstatte et gammelt ikkerentbrennende ildsted med et rentbrennende.

I tillegg ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven i

2007 endret: I dag er det krav om at en rekke større eneboliger må legge til rette for at en vesentlig del av varmebehovet må kunne dekkes av alternativ energiforsyning. Og de seneste årene har strømmen blitt dyrere. Det samme har oljeprisene.

- Disse kombinasjonene gjør at det vil bli mer og mer etterspørsel etter ved – man har mer igjen for å fyre med ved nå i forhold til tidligerer.

En renere varmekilde er det nesten umulig å få tak i, hvis ikke man skal benytte seg av vindmøller eller vannkraft, sier Halvorsen.

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 23

Spiller seg opp på nett

Brødrene Vegard og Håvard Aure tjener penger på spillegale over hele verden.

Janne Grytemark

– Jeg sliter med å forklare hva jeg jobber med når jeg møter folk, men for å gjøre en lang historie kort utvikler vi sosiale plattformer på nett hvor brukerne selv er sjef over hva som publiseres på sidene våre.

Slik som Wikipedia eller Digg.com, sier Vegard Aure.

Selskapet til brødrene har navnet Hava Media As, og driver nyhetssider om spill, fotball, teknologi, film og japansk animasjon. Alle sidene er basert på brukerstyrt informasjon.

Du trenger ikke å skyte gullfuglen som Facebook eller Google for å lykkes. Vi ligger på 2000. plass over verdens største websider, sier han.

I 2008 hadde selskapet en omsetning på 1,54 millioner kroner og et resultat før skatt

Brødrene Vegard (t.v.) og Håvard Aure har gjort butikk av å utvikle sosiale nettverk innen blant annet spill og japansk animasjon.

Foto: Janne Grytemark på 1,36 millioner kroner. I 2009 for selskapet, 11 av dem i ut- vi vårt første domenenavn, og var omsetningen økt til 3,13 mil- landet. Nå skal brødrene an- startet å lage websider på lioner kroner med et resultat sette fire nye medarbeidere til hobbybasis. Den første var en før skatt på 1,48 millioner. Sel- kontoret i Storgata i Oslo. side om TV-spill, og overhodet skapet er nær gjeldfritt og har – Vi har lyst til å utvikle fire ikke noe vi satset på som busien bokført egenkapital på 2,2 sider til. En brukerstyrt ness. Nettet var bare en super millioner kroner. nyhetsside for musikk, en for måte å nå mennesker med det - I 2010 blir omsetningen bil, en for amerikansk sport og vi er interessert i, sier Vegard. janne.grytemark@ cirka 6,5 millioner, sier Vegard en for vitenskap, sier Vegard. oslobusinessmemo.no Aure.

Ligger ikke på latsiden

Dot.com- krisen startet ballet

Til sammen jobber 13 stykker – Etter dot.com-krisen , kjøpte

47 kjøpesentre = 1 Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

24 www.oslobusinessmemo.no

Generasjonsbedriften Lambertseter Ur & Optikk valgte å flytte fra den eldre sydsiden med åpningen av nye Lambertseter Senter. Fra venstre: Kim Holm, Magnus Holm, Mette Pettersen, Liza Holm og daglig leder Tron Holm. senterledelsen på en omsetning på nærmere ni hundre Hovedstaden har millioner kroner i løpet av tilsammen 47 kjøpesenterets første driftsår, senterleder Christina kjøpesenter som ifjor ifølge Dal. Og Lambertseter Senter dem som tar et tak omsatte for totalt 19, erfor blant å skape et innovativt 2 milliarder kroner. Og kjøpemiljø for lokalbefolkningen. Med klesforomsetningen øker retningen Cortezzi er Kristine Seel og Cecilie Revlem nyetajevnt. blert side om side med sentertradisjonens Av Elisabeth Hvitsten kjedebutikker.

- Når vi nå har startet Og forbrukerne benytter seg godt av tilgjengelighet: Tall fra Cortezzi er det ene og alene 31 av Oslos kjøpesentre viser at fordi vi har god kjenneskap til disse har økt omsetningen med lokalmarkedet, dets mangel 3,2 prosent i årets ni første på utvalg, befolkningens måneder sammenlignet med faktiske kjøpekraft og deres samme periode i fjor. Veksten forventninger til utvalg, Det for kjøpesentrene på landsbasis er absolutt ingen tilfeldighet er 3,3 prosent, ifølge statistikk at vi har etablert oss på Lamfra Kvarud Analyse. Samtidig bertseter Senter, dette har vi vises en ny trend i forsket på lenge, sier kjøpesenteroslo. Selvstendige butikkeier Seel.

- Hvordan skal dere hevde aktører tar i stadig større grad dere vis a vis store kleskjeder? over senterlokalene.

- Vi kommer ikke til å - Det handler om å tilpasse seg det lokale markedet for å konkurrere direkte med tiltrekkes kunder, det handler kleskjedene. De trekker om å drive bedre kremmer- lokalbefolkningen til senterskap. De store sentrene har blitt et, men jeg tror forbrukerne mer og mer like. For å gjøre seg generelt er opptatt av nye interessante må de nå ha inn opplevelser, de er ute etter flere lokale butikker. Og det noe mer enn en kjede. Men vi skjer det stadig mer av nå, den kunne heller ikke vært fortendensen er forsterket, sier uten: Undersøkelser gjort i administrerende direktør i Oslo forkant viste tydelig at NordHandelsstands Forening, Gun- strands befolkning etterlyste og ønsket seg variasjon. Og nar Larssen.

Obos har vært nøye med å få til en god butikkmix, sier Grunder-vennlig Statistikk fra Kjenn ditt marked hun.

AS viser at det gamle Lambertseter Senter, med 8000 Ønsker ikke kjøpehelvete kvadratmeter salgsareal, alene Olav Thons kjøpesenterekomsatte for 209 millioner kron- spansjon til utkant-Norge har er i 2009. Med nybygget håper stadig vært belyst i norske

I forbindelse med nye Lambertseter Senter har Kristine Seel ekstreme ligger på trappene av vårt konsept. Kan vi løse tidsmedier. Leder i Norges Miljøværnforbund, Kurt Oddekalv, mener at kjøpesenteret ikke kun må bli et kjøpehelvete, men betraktes som en landsby. Han viser til Thons byggetendenser som eksempel på kjøpehelvete – store sentre på bygda.

- Kjøpesenteret har blitt et oppholdssted for familier og lignende. Samtidig som at det faktisk er folk som bor der det har blitt vanligere med bebyggelse på toppen. Da blir senteret en mer integrert del av samfunnet, sier Oddekalv.

Lambertseter Senter har

gjort nettopp det miljølederen ønsker: Med nybygget vis a vis gamlesenteret har ledelsen samlet både kino, bibliotek og selvstendig næringsdrivende under ett tak. Senterlederens ønske for det nye senteret er samsvarende med Oddekalvs karakteristikk.

- Vi ønsker å være et møtested for bydelen, også for kulturarenaen. Derfor var det viktig å få samlet flere tilbud under ett tak, sa Dal på åpningen 12. oktober.

Hele 45 000 mennesker i Nordstrand bydel har Lambertseter som nedslagsfelt for

19 milliarderkr.

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 25

til venstre) og Cecilie Revlem startet klessforretningen Cortezzi, der skredder og hjemkjøring er en del av bedriften. - Service til det problemer for våre kunder, så gjør vi det. Slik tilleggsservice er et konkurransefortrinn, sier Seel.

Begge foto: Gorm K. Gaare. handel. Undersøkelser foretatt av senterledelsen viser at bydelen harhatt en handelslekkasje på omkring 90 prosent. Med tilrettelegging av lokalbefolkningens ønsker skal denne skal nå tettes. Senterledelsen vil i tillegg inkludere det opprinnelige bygget i videre planlegging og utforming av handelsstanden.

Sydsiden skal oppgraderes, en tanke som går hånd i hånd med både miljøvernleder Kurt Oddekalv og Oslo Handelsstands Forenings forretningsvisjoner. Familieeide og -drevne Lambertseter Ur & Op-

tikk, etablert av Franklin Holm i 1958 i forbindelse med åpningen av gamle Lambertseter Senter, har likevel valgt å flytte fra gamledelen.

Flest fordeler

Generasjonsbedriften ønsket å være en del av fremtidens mangfold og variasjon.

- Lambertseter er blitt et helt annet senter. Det gamle var et lite lokalsenter, og det fungerte fint for vår del, men det manglet for eksempel en del innenfor klær og mote. Nå har vi i tillegg fått store aktører, men ikke for mange, nisjebutikkene er godt

representert, sier urmaker og optiker Tron Holm, 2. generasjons daglig leder.

Med filialen på sydsiden hadde Lambertseter Ur & Optikk selvstendige åpningstider på grunn av tilknytning til borettslag utenfor Obos' lokaler.

Nå må forretningen følge fastsatte tider.

- Det er den eneste utfordringen jeg kan komme med sentertilknytning, at vi må få kabalen til å gå opp med fordeling av folk utover arbeidsdagen.

Utenom salg har vi både synsmålinger og urmakerverksted, sier Holm.

Selskapets omsetning har de seneste årene vært stabil, med bortimot syv millioner kroner i 2009. Mer kostbare lokaler og oppgradert utstyr gjør at bedriften nå forventer høyere avkastning. Hvor mye er fortsatt usikkert.

- Vi må ha en vesentlig høyere omsetning hvis det skal lønne seg å holde til her.

Men vi merker allerede at det er stor forskjell, det er absolutt en større mengde kunder per dag, sier han knappe tre uker etter åpning, sier Holm.

Bla om!

Sentrene blir nye kulturhus

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

26 www.oslobusinessmemo.no

For mange kjøpesentre kan gjøre byen fattigere, mener administrerende direktør Gunnar Larssen i Oslo Handelsstands Forening. Men fremtiden blir opplevelsesrik.

integrere senteret som en del av sentrum, sier Larssen.

I dag tyr kjøpesenterne til inkluderende midler for å blir et spennende hverdagsinnslag.

- Jeg pleier å sammenligne kjøpesentre med gryterett: Alle har omtrent de samme ingrediensene, det er stort sett krydderet som avgjør hva retten representerer.

- Er det vanskelig for selvstendige å konkurrere med kjeden om senterplass?

- Det er ikke vanskelig å etablere en forretning. Men å drive den kan bli hardt på grunn av at senternes åpningstider stadig blir lengre.

Av Elisabeth Hvitsten

- Det blir ikke særlig hyggelig å gå i Oslo hvis vi bare har gater uten handel, sier Gunnar Larssen i Oslo Handelsstands Forening.

I dag byr hovedstaden på tilsammen 47 kjøpesentre, ifølge kriterier laget av Kjenn Ditt Marked AS: For å kalle seg et senter må bygget ha en salgsflate på minimum 2499 kvadratmeter og romme minst fem butikker i ulike bransjer.

Kjøpesenterekspansjonen har skapt utfordringer i handlesentra.

Jappetidens senterdrøm

De startet som små løsninger utenfor Oslo-kjernens Karl Johan.

Lille Eiksmarka Kjøpesenter i Bærum åpnet i 1953, mens Obos-eide Lambertseter Senter, regnet som Norges virkelige første kjøpesenter med 40 butikker, hadde første driftsår i 1957.

På midten av 1980-tallet ble Trondheims City Syd vårt første, virkelige storsenter. Men jappetidens konsekvens ble en festbrems. En forbigående sådan.

- Det var i perioden før finanskrisen at den store senterdrømmen tok form, med blant annet planer rundt etableringen av Aker Brygge. Fra -75 til -90 skjedde det en enorm utbygging, forklarer Larssen.

Til tross for etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur blir senterdrømmer realisert fortløpende: Aker Brygge ferdigstilles, Oslo City blir synonym med sentergigant,

Trenger personell

Gunnar Larsen i Oslo Handelsstands Forening mener fremtidens kjøpesentre blir mer komplekse enn dagens.

Foto: Elisabeth Hvitsten

Glassmagasinet ombygges til å inneholde frittstående avdelinger, Paleet og Byporten åpnes, samt sentrumsnære sentre etableres. Tendensen er klar: Kjøpesenterne har siden starten blitt større, de inneholder flere butikker og bransjer, samt blir liggende utenfor bysentre – de har blitt bilbaserte handelssentra.

Tilpasses lokalmiljøet

- Med store kjøpesenterkjeder har det i tillegg blitt mer profesjonell drift. Dette har en rekke innkjøpsfordeler, som blant annet organiseringen av renhold, sikkerhet og markedsføring. Hvis man ser historisk på kjedebutikker, for eksempel Cubus og Dressmann som var noen av Norges første, var det effektivt å

markedsføre seg på denne måten, med flere butikker under ett. I dag gjøres det samme med sentrene, forklarer Larssen.

Dagens kjøpesentergiganter, Olav Thon og Steen og Strøm, startet skapelsen av kjedesentre for rundt 20 år tilbake. Da satt ikke lenger småstedene i høysetet.

- Steen og Strøm gikk så langt at de satt eget navn øverst og gjeldende stedsnavn nederst, sier Larssen.

Da kjedebutikkene inntok storsentra ble den tradisjonelle handelsstanden ofte stående utenfor.

- Et av de grelle eksemplene er Sandvika Storsenter: Da senteret åpnet ble sentrumskjernen omtrent dødt. Mens i Ski var ledelsen flinkere til å

Særlig faghandelen kan få problemer med tilgang til kvalifisert personell.

- Hos en optiker holder det ikke å kun hente brillene på kveldstid, du skal gjerne ha mulighet til å sjekke synet samtidig. Det er vanskelig å få tak i fagfolk, sier Larssen.

Fremtidens kjøpesentre blir mer komplekse enn dagens tilbud, mener foreningslederen. Som en arv fra utlandet.

- Det vil bli mer opplevelse.

Se for eksempel på West Edmonton Mall i Canada.

Størst i Nord-Amerika

Med sine 730.000 fastboende er Edmontons innbyggertall knapt høyere enn Oslos.

Likevel er Nord-Amerikas største kjøpesenter plassert i byen – et kombinert handleog opplevelsessenter.

- Etterhvert vil vi kunne gjøre aktiviteter på senteret utover det å shoppe, som å trimme, male, danse spise middag, gå på kino, teater og akvarium, samt gi barna skikkelige aktiviteter utover et ballrom og plassere herrene på manneparkering, forklarer Larssen.

- Det blir mer og mer av one stop-shopping: Når du går hjem fra kjøpesenteret er du mett, blid, fornøyd og ikke minst blakk. elisabeth.hvitsten@ oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 27

Kilde: Kjenn Ditt Marked AS

Klar for klare eksp 28 www.oslobusinessmemo.no

Belysningsprodusenten Northern Lighting har eksistert i over fem år og går nå med et lite pluss. Men er de klar for å ta de avgjørende skrittene fra gründerfase til en varig og solid drift? Og ikke minst: Er de klar for å ta imot råd fra Ekspertene?

Av Morten Myrstad

- Ja, absolutt. Det har høy verdi å se selv utenfra og å få profesjonelle råd fra ledende eksperter.

Samtidig må veivalgene være våre egne, sier styreleder i Northern Lighting, Erlend Lappegard.

Verdiskapende prosess

Ifølge Lappegard har Ekspertene allerede hjulpet lysdekorbedriften Northern Lighting å spisse selskapets internasjonale vekststrategi.

- Vi har møtt topp eksperter som ga oss svært relevante og nyttige råd. Ja, tankene og anbefalingene deres har vært verdiskapende for Northern Lighting allerede i det korte bildet, sier Lappegard.

- På noen områder har ekspertrådene bidratt til å sette større fart på tiltak vi var i gang med.

Mens ekspertene på andre områder har gitt oss helt nye tanker og innspill. Samlet var innspillene så friske og gode, at vi kommer til å sette dette på dagsorden i styret.

Ja, lærdommene fra vår deltakelse i denne prosessen, kommer til å styre vår vekststrategi fremover, sier Lappegard.

Bedrift møter eksperter

Northern Lighting er første bedrift i reportasjeserien "Ekspertene".

Her følger avisens prosjektleder Morten Myrstad og fotograf Gorm K. Kåre en utvalgt bedrift i deres endringsprosess, blant annet gjennom et møte med tre ledende eksperter. I oktober-utgaven av Oslo Business Memo ble både serien og selskapet Northern Lighting bredt presentert. I denne utgaven gyver avisens ekspertpanel løs på selskapets utfordringer, blant annet innenfor strategi, vareflyt og logistikk, salg og kundeservice samt merkevarebygging. I neste

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

pertråd Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 29

Ketil A. Wig, Rokade Ketil A. Wig er styreleder i konsulentselskapet Rokade som gir råd i forbindelse med strategi og omstillingsprosesser, fusjoner og oppkjøp. Wig er sivilingeniør fra NTH og har en MBA fra Stanford Business School. Wig har tidligere vært ansatt i Andersen Consulting og McKinsey & Co. Wig har bodd og arbeidet i USA, Canada, Nederland, Belgia og Italia.

Wig etablerte Rokade i 1995, og var daglig leder i selskapet frem til 2010.

Ole-Bengt Løgith Moe, Moementum Ole-Bengt Løgith Moe er daglig leder i selskapet Moementum, som fokuserer på Sales Edutainment. Moe tok initiativ til å etablere selskapet i 2009.

Moementum har i dag 26 ansatte I Oslo og Stockholm. Moe har de siste 5 årene vært ansatt som administrerende direktør og Managing Partner i Mercuri International. Med over 30 års erfaring fra selger- og lederutvikling i over 40 land, har han allsidig erfaring fra de fleste bransjer, i både privat og offentlig sektor.

Jordnære strategieksperter

Ekspertpanelet som har møtt Northern Lighting, har bred erfaring fra bedriftsrådgivning og samtidig spesialkompetanse innenfor områder som er viktige for selskapet: Strategi, vareflyt og logistikk, salg og kundeservice, og merkevarebygging i sosiale medier.

Ole-Bengt Løgith Moe i Moementum og Ketil A. Wig i Rokade synes det er viktig å bringe strategifaget ned på jorden.

– Veldig ofte kan et tredagers salgskurs være mislykket. Vi tror at det skaper forandring, men stort sett går veldig mange tilbake til sin atferd fra før, sier Ole-Bengt Løgith Moe i Moementum.

På mange måter ser han på seg selv som en trener, ikke som en strategikonsulent.

– Jeg tror veldig mye på driv, på momentumet, sier Moe og får samtidig introdusert en av

tankene bak selskapets navnevalg. – Det er det du gjør i øyeblikket som skaper forandringene. En strategi har liten verdi hvis den ikke operasjonaliseres. Jeg tror mer på at man gjør noen mindre justeringer, men at man gjør dem umiddelbart, sier Moe som støttes og suppleres av Ketil Wik i Rokade.

– Strategi er egentlig et ganske trivielt fag i forhold til å få ting til å skje.

Når vi i Rokade jobber med oppkjøp av bedrifter, så handler halvparten om integrasjonen, om hva du gjør med selskapet du har kjøpt. I mange tilfeller er det en så til de grader nitty gritty jobb med detaljer.

Det det handler om, er å få ting til å skje, sier Wig, som også tror på å kombinere defensive og offensive tiltak, slik rokaden mellom tårn og konge i sjakkspillet er et uttrykk for.

Fakta om Northern Lighting Visjon:

Å være en av topp tre merkevarer i markedene hvor selskapet opererer.

Virksomhet:

Norsk belysningsmerke. Utvikler designlamper inspirert av nordisk kultur, natur og samtid. Etablert 2005.

Organisasjon:

Har 7 ansatte, hvorav 3 er gründere.

Outsourcer mange type tjenester.

Design og utvikling:

Samarbeider med et nettverk av ledende nordiske og internasjonale designere.

Produksjon og logistikk:

Dokka i Norge (trematerialer). Tsjekkia (glassmaterialer). Fire fabrikker i Asia (stål og tekniske komponenter). Varelager i Norge, Sverige, Belgia, Hong Kong.

Salg og distribusjon:

Satser primært på forbrukermarkedet. Økende synlighet i prosjektmarkedet.

Egen distribusjon til retailforhandlere i Norge. Agent- og distributøravtaler i

20 land. Antall butikkledd totalt: Ca. 250,

Produktene:

Produktene skal være preget av naturlig lys, stemning, natur, tilstedeværelse og kultur. Har nå nærmere 17 produktserier og 52 produktkategorier.

Aksjonærforhold:

Gründerne Ove Rogne, Erlend Lappegard og Jørgen Svendgård, eier 80 prosent. Alle arbeider aktivt i bedriften.

Økonomi og finans:

Selskapet venter en omsetning i 2010 på ca. 10 MNOK og et positivt resultat. Selskapet finansiert via egenkapital, bankkreditt og factoring.

Egenkapitalandel: 38%. En mindre rettet emisjon vurderes høsten 2010.

Internett:

Nettsted: northernlighting.no Facebook: facebook.com/northernlighting

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

30 www.oslobusinessmemo.no

Forretningsmod e Northern Lighting har kommet langt på ved å være innovativ og mulighetsorientert. Men det er nå på tide at selskapet spisser forretningsmodellen sin, både på leverandør- og distribusjonssiden, mener Oslo Business Memos eksperter.

– Selskapet kan gjerne oppnå ytterligere vekst, men blir veksten lønnsom, spør Ekspertene Ketil A. Wig fra Rokade og OleBengt Løgith Moe fra Moementum.

Kompleksitet

Overfor styreleder Erlend Lappegard, daglig leder Ove Rogne og markedsansvarlig Henning Meier illustrerer Ketil A Wig poenget slik: – Selskapet har seks fabrikker i tre land, 50 produkter fordelt på 15 produktfamilier, lagre i fire land og 250 kontaktpunkter på utsalgssiden.

For hver ekstra dimensjon, så øker selskapets kompleksitet ikke-lineært. Til og med for en bedrift med en omsetning på 200 millioner kroner, ville dette vært en svært krevende

kompleksitet, sier Wig og oppfordrer Northern Lighting til å differensiere seg både på leverandør- og distribusjonssiden.

Vrake og velge

Ole-Bengt Løgith Moe understøtter Wigs poeng, gjennom en variant av ”velge og vrake”uttrykket: – Du må starte med å vrake før du får mulighet til å velge.

Hvis ikke så vil de hundrevis av butikkene deres, stjele så mye av oppmerksomheten at dere ikke får tid til å velge. Selskapet begynner å få et brand.

Da er det på tide at dere begynner å si nei, slik at dere får tid til å velge. Dere må starte med å gi forskjellige ting til forskjellige mennesker. Om dere skal differensiere på pris, produkt, servicegrad eller lignende vet

jeg ikke, men dere må starte diskusjonen nå, sier Moe. Styreleder Erlend Lappegard ser Ekspertenes poeng, og innrømmer at selskapets organisasjon med syv ansatte er ”strukket langt allerede”.

– Vi har spredt oss geografisk tynt, og har løpt inn i ganske mange varianter av kompleksitet. Men samtidig er det vår mulighetsorienterte kultur som har bragt oss dit vi er i dag.

– Vi har også etablert en merkevare og en produktportefølje som faktisk selger, sier Ove Rogne.

– Det er selvsagt ikke mulig å starte en bedrift ved å si nei, sier Ketil A. Wig. – En bedrift må startes med begeistring.

Men nå kan det være lurt å stoppe opp et lite øyeblikk og tenke ut en strategi for hvordan dere skal forholde dere til kompleksiteten i fremtiden, sier Wig. Produkter og varianter

Det ene området hvor Wig mener det er behov for differensiering, gjelder selskapets produkter og varianter.

– Dere er en nisjebedrift, med produktinnovasjon som en sentral driver. Da er du nødt til å basere deg på en rask internasjonalisering. Innovasjon innebærer samtidig at man hurtig tar frem ganske mange nye produkter, ofte i mindre serier, sier Wig. Han anbefaler eksempelvis at selskapet anvender Norge som et testmarked, og luker ut alle barnesykdommer før et produkt når de store europeiske markedene. En annen anbefaling er å standardisere forpakningene, for å redusere lager- og transportkostnader. Et tredje forslag er å utvikle et standard kjernesortiment som alle hovedutsalg bør føre. Wig oppfordrer også selskapet til å se med nye øyne på prisingsmodellene, og hvordan reklamasjoner kan håndteres uten at Oslo-kontoret blir overbelastet.

Moe fokuserer spesielt på

Ekspertene Ketil A. Wig (t.v.) og hvordan økt differensiering på distribusjonssiden, kan øke verdiskapingen.

– Når man analyserer en kundeportefølje, er det veldig fort gjort å fokusere på dagens volum, men samtidig glemme å definere potensialet, sier Moe og fortsetter: – De dere bør fokusere på, er kundene med lavt volum, men med et stort potensiale. I tilfellet Northern Lighting kan dette brytes ned både på land, forhandlere og butikker.

– Hos noen butikker står dere trolig for en helt ubetyde-

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

ellen må spisses

www.oslobusinessmemo.no 31

Ole-Bengt Løgith Moe (t.h.) finner tonen, mens Erlend Lappegard Northern Lighting (i midten) lurer på hvilke råd de har å gi.

Foto: Sveinung Ystad

lig andel av omsetningen. Mens i andre butikker skjer salgene såpass hyppig at selgerne kjenner både produktene og historien bak selskapet godt.

Derfor bør dere stille spørsmålet om hvordan dere kan bidra til å utvikle businessen til forhandlerne og butikkene. Hva skal til for å holde deres motivasjon oppe, hvilken kunnskap trenger de, og hvilke incentiver vil stimulere dem til å selge mer av selskapets lamper, sier Moe som oppfordrer Northern Lighting til å spørre kundene direkte.

– Hvis dere gjør en holdningsun-

dersøkelse hos forhandlerne, vil dere kunne utvikle et incentivprogram som skaper merverdi for alle. Jeg kan nærmest garantere at dere vil oppleve positive endringer i det øyeblikket spørsmålene stilles, sier Moe. – Hvordan anbefaler dere at vi behandler og prioriterer rådene deres, spør Lappegard avslutningsvis.

– Den største feilen dere kan gjøre, er trolig å ta imot alle rådene våre på en gang. Vær litt kyniske, og gjør noen valg, sier Moe.

Som skapt for sos Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

32 www.oslobusinessmemo.no

Merkevaren og produktene til Northern Lighting er nærmest som skapt for dialog og samtale i de nye sosiale mediene.

Av Morten Myrstad

inn til Ekspertene for å gi Lighting råd på Dette mener rådgiver Henriette Northern internett og sosiale Hedløv i konsulentselskapet hvordan kan utnyttes.

Halogen, som jobber med medier – Internett er ikke bare en brukeropplevelser på nett. eller reklame– For å få ønsket avkastning informasjonskanal, men en arena hvor vi av sine investeringer i sosiale som brukere henter informasmedier, er det ekstra viktig at jon, tilegner oss ny kunnskap, selskapet gjør bevisste og treffer likesinnede, deler erriktige valg av kanal i forhold til faringer og meninger, og gir og definert mål og målgruppe, sier mottar hjelp. Her viser det seg Hedløv i samtale med daglig at trender og produkter innen leder Ove Rogne og marked- design og interiør, som Northsansvarlig Henning Meier.

Lighting jobber med, vekHenriette Hedløv er hentet ern ker høy interesse og også genererer mye innhold fra aktive brukere, sier Hedløv.

PR-suksess

Eksperten på sosiale medier

Henriette Hedløv, Halogen Henriette Hedløv er rådgiver i konsulentselskapet Halogen, som arbeider med brukeropplevelser på nett. Henriette Hedløv er rådgiver og utvikler forretningsmuligheter i sosiale medier. Hedløv har bred erfaring innenfor kommunikasjon og merkevarebygging i digitale kanaler, både via hjemmesider, sosiale nettverk og kampanjer.

Hedløv er en hyppig brukt foredragsholder, og har sentrale tillitsverv i Dataforeningen, INMA (bransjeorganisasjon for interaktiv markedsføring) og internettkåringen Gulltaggen.

Hedløv har også erfaring fra inkubatorvirksomhet og galleridrift.

Northern Lighting har frem til i dag brukt en rekke oppmerksomhetsskapende kanaler for å bygge selskapets merkevare. Verktøykassen inneholder bl.a. kataloger, et profilerende nettsted, tilstedeværelse på ledende designmesser og kreative forhandlerevents.

Foreløpig siste aktivitet er en coffe table-orientert avis, som distribueres gjennom butikkene.

Selskapet har også hatt stor suksess med sine public relations-aktiviteter, og har fått både bred og positiv omtale i ledende livsstils-, design- og interniørblader, bl.a. et større oppslag i prestisjeorienterte Wallpaper tidligere i høst.

- Vi jobber i en ganske konservativ bransje, hvor design ofte har vært ganske traust og tradisjonelt, mens vi representerer noe nytt og forfriskende. Det er få andre, i alle fall innenfor norsk møbel- og design, som har klart å få så mye medieomtale. Det gjør det også morsomt for forhandlerleddet å tilby produktene, sier markedsansvarlig Henning Meier, som lurer på om det også er mulig å oppnå så høy profil på nettet.

Kaldt vann i blodet

I sine første råd til Northern Lighting-folkene, heller Henriette Hedløv imidlertid kaldt vann i blodet. På internett er det gjerne lettere å måle synlighet, effekt og trafikk, og da avsløres det også raskt hvilke

For å fremstå troverdig i sosiale medier, krever det engasjement og Rogne (t.h.) I Northern Lighting. Foto: Gorm K. Gaare utfordringer man kan stå ovenfor. Selskapsnavnet Northern Lighting har stor konkurranse om oppmerksomheten fra tilsvarende merkevarenavn. Dessuten når produktbeskrivelsene og produktbildene på selskapets nettsted svært dårlig opp i søkemotorene.

– Dette skyldes at nettstedet har en utstrakt bruk av Flash, som ikke fanges opp av søkemotorene og en del smarttelefoner, sier Hedløv.

– Vi har vært klar over dette en stund, og er i ferd med å legge nettstedet om fra Flash til mer ordinær bruk av htmlkoder, sier Meier.

Foruten søkeoptimalisering og løpende analyse av eget nettsted, anbefaler Hedløv å kjøpe treff i søkemotorene både på produktnavnene og navnet til designerne og å etablere en synlighet på kunnskapskatalogen Wikipedia.

Hedløv anbefaler også aktiv nettovervåking på sentrale Northern Lighting-tema og -trender.

Hva så med tilstedeværelse i de sosiale mediene? Northern Lighting har i dag ingen blogg og ingen Twitter-konto, men er tilstede på Facebook, hvor antall tilhengere kryper oppover med et hundretall i

siale medier Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 33

Morten Myrstad følger ekspertene som hjelper bedrifter i endring.

Få gode råd fra ekspertene

Oslo Business Memo inviterer oslobedrifter til å delta i Ekspertene. Jobber du i en bedrift som kan ha nytte av noen gode ekspertråd? Er du ekspert som har gode råd å gi? Oslo Business Memo hører veldig gjerne fra deg.

Gratis eksperthjelp

Vi tilbyr eksperthjelp til bedrifter som normalt ikke har råd til å leie inn eksterne bedriftsrådgivere. Bedriftene bør ha definert en eller flere utfordringer som selskapet står overfor. Produktlansering, generasjonsskifte, internasjonalisering, refinansiering etc., kan være eksempler på faser en bedrift kan stå overfor.

Personlig kompetanse

Kandidater til ekspertpanelet må ha kompetanse og personlige egenskaper til å kunne sette seg inn i ben bedrift, definere bedriftens utfordringer og å gi råd som har nytteverdi. Ekspertene bør gjerne ha kompetanse innenfor en eller flere av følgende fagområder: Strategi, organisasjon, økonomi, produksjon/IT og markedsføring/salg.

tilstedeværelse, er et av ekspertrådene fra Henriette Hedløv (i midten) til Henning Meier (t.v.) og Ove måneden. Facebook kan bygge kjennskap hos potensielle kunder og er trolig den viktigste kanalen for kunder som allerede elsker dere.

- Facebook-siden har et stort potensiale i forhold til målsettinger som preferanse, lojalitet og service, sier Hedløv som også anbefaler selskapets nøkkelpersoner å utvikle en blogg.

– En blogg kan være aktuell både i forhold til kunder, potensielle kunder, arkitekter og journalister. Denne kan også brukes aktivt til å ta eierskap til begrepet Moodmaker eller stemningsskaper og dermed dekkebrederetemaerennbelys-

ning alene, sier Hedløv.

Gjennom en løpende blogg vil selskapet også kunne utnytte investeringer som allerede er gjort i coffee table-magasinet eller i andre kanaler.

– Hva med Twitter? Her har jeg ikke helt skjønt poenget, sier Ove Rogne om mikro-bloggen hvor alle meldinger er begrenset til 140 tegn.

– Twitter er svært velegnet til å bygge nettverk og allianser mot profesjonelle miljøer som arkitekter, interiørkonsulenter, journalister etc. Mulighetene her står i kø, både i Skandinavia og internasjonalt, sier Hedløv.

Hedløv nyanserer ellers bildet

som mange har om at profilering i sosiale medier er tilnærmet gratis.

– For å fremstå troverdig, krever det engasjement og tilstedeværelse.

Men er man villig til å delta aktivt, og å tenke langsiktig så er potensialet stort for å bygge nettverk, dialog og merkevare gjennom sosiale medier, sier Henriette Hedløv.

morten.myrstad @oslobusinessmemo.no

Dine råd, kom med innspill!

Northern Lighting står foran viktige veivalg, som blir presentert i neste utgave av Oslo Business Memo. Hva er dine råd? På hvilke områder tror du Northern Lighting kan få høyest avkastning på sine strategiske investeringer ?

1. Salg og kundeservice?

2. Vareflyt og logistikk?

3. Merkevarebygging i sosiale medier?

Gå inn på www.oslobusinessmemo.no og avgi din stemme.

Send tips, med fakta og begrunnelse, til: morten.myrstad @oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

34 www.oslobusinessmemo.no

Tatt imot med storinteresse

10 000 bedriftsledere i Osloregionen får denne utgaven av Oslo Business Memo tilsendt til sin adresse. Sammen med den første utgaven vil dermed 20.000 ledere i hovedstadsområdets bedrifter ha stiftet bekjentskap med denne nye lokale næringslivsavisen for Oslo-området.

- Vi har fått mange gode og inspirerende tilbakemeldinger etter at vi startet publiseringen, og vi opplever å ha truffet en nerve i nyhetsmarkedet, sier daglig leder Magne Otterdal.

Han og medgründer Per Gjørvad deler funksjonen som ansvarlig redaktør i Oslo Business Memo.

45 000 virksomheter

jon av fulldistribusjon av papiravisen til utvalgte adressater i oppstartfasen samtidig som det det bygges opp en abonnementbase basert på registrering av abonnenter på nett.

For å få tilsendt avisen med A-post samt tilgang til den daglige publiseringen på nettet er det abonnement som gjelder.

Abonnenter får også tilgang til pdf-utgaven av avisen ved innlogging på nettsiden.

Sammen med den første utgaven vil dermed 20.000 ledere i hovedstadsområdets bedrifter ha stiftet bekjentskap med den nye næringslivsavisen for Oslo-området.

Gå til www.oslobusinessmemo.no så kommer registreringsskjemaet opp!

Det er cirka 45.000 aktive bedrifter i Oslo-området, de fleste av dem er små og mellomstore, og er svært sjelden i nyhetsbildet. Oslo Business Memo skal publisere nyheter, reportasjer og nøkkeltall fra næringslivet og den lokale Oslo-økonomien, finne frem nye lokale bransjer og forretningstrender, lage lokale rangeringer og profilere lokale Annonser Annonseansvarlig Lisbeth Ølkarrierekvinner og – menn.

Publiseringenerenkombinas- ness forteller om god mot-

takelse i annonsemarkedet, og en rekke bedrifter som har kjøpt annonseplass både på papir og nett.

I de to utgavene har vi med oss annonsører som ICA Rett Hjem, Ferner Jacobsen, Nordea, Aktietrykkeriet, Avantor, Møbelringen Alna, Ekornes, K8 Industridesign, Wadahl, Bellcom, Entra, SAS, Fitness Express, Scanpix, House of Coffee og den Houston-baserte finansbanken C.W. Downer.

Ifølge Ølness er det samtaler med en rekke annonsører som vil komme med i Oslo Business Memos spalter i 2011.

- Det er stor og positiv respons på vårt konsept, sier Ølness.

Treffsikkerhet

Adresselisten som er basis for Oslo Business Memos univers

av virksomheter har en stor treffsikkerhet. Av fulldistribusjonen på 10 000 adresser distribuert med B-post kom det kun 107 aviser i retur. Det er Inform Eniro som leverer adressene.

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 35

Vi gratulererOslo Business Memo med etableringen og takkerforat vi ervalgt som samarbeidspartnere.

- Vi ønsker innspill og nyhetstips, sier ansvarlig redaktør Per Gjørvad og ber lesere ta kontakt. redaksjonen @oslobusinessmemo.no

Oslo Business Memos fotografGorm K. Gaare og reporter Janne Grytemark velger bilder fra helikopterreportasjen om Groupon og MyCityDeal.

Foto: Magne Otterdal

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

36 www.oslobusinessmemo.no

Ski-VM med fotballtanker

Åsne Havnelid skal gjøre Oslo til verdens vinterhovedstad en gang for alle. Hemmeligheten er å bygge team ved å tenke fotball.

Av Tellef Øgrim

- Du får ikke mer enn en mulighet i livet til å bygge opp noe som dette, sier VM-general Åsne Havnelid.

I løpet av en drøy times intervju med Oslo Business Memo kan ikke intervjueren registrere det minste tegn til at hun har vurdert muligheten for å feile. Grunnen kan være at Havnelid er så selvsikker at tanken ikke streifer henne, at de institusjonene og menneskene hun har samlet rundt seg gir henne all den sikkerheten hun trenger, eller rett og slett: Hun har ikke hatt tid til å forestille seg muligheten.

Det er 15 uker til den første løperen sendes i den første øvelsen under VM 2011 i Holmenkollen. (Langrenn, kvalifisering)

Åsne Havnelid Åsne Havnelid er utdannet diplomøkonom og har erfaring fra både næringsliv og idrett. Før hun begynte i Ski-VM var hun leder for 1800 kabinansatt i SAS Braathens/SAS Norge. Hun spilte en sentral rolle i sammenslåingen av de to flyselskapene. Hun har også vært assisterende toppidrettsjef i Olympiatoppen og nestleder for den norske OL- troppen i fem olympiske leker. Havnelid har også vært daglig leder for Toppidrettssenteret og rektor på Norges Toppidrettsgymnas og har i tillegg lang og bred erfaring med lederutvikling og prestasjonskulturprosesser i næringslivet.

Det er solgt 100 000 billetter til VM 2011, og VM-sjefÅsne Havnelid mener salget har knust alle forventninger selv om det fortsatt er ytterligere 100 000 usolgte billetter igjen.

Foto: Fredrik Naumann og sjefen for det hele er fremoverlent som en alpinist i hockey.

- Målet er en gang for alle å etablere Oslo som “verdens vinterhovedstad”, sier hun.

Det skal ikke minst oppnås ved at VM-arrangementet blir tidenes folkefest både i marka og i byen.

Dessuten skal mat fra fem norske regioner profileres. Det blir mer enn pølse og pizzastykker å få kjøpt i kioskene i Holmenkollen når VM-sirkuset starter.

- Ok, men hva er Oslo-maten? Vestlendingenehar sinerøktesauehoder og nordlendingenehar torsken. Hva har vi her i sørøst?

Havnelid blir svar skyldig, men ikke rådløs.

Som en illustrasjon på hennes usvikelige tro på at team skal settes sammen av medarbeidere med forskjellige kunnskaper, fyker hun ut av døren. Et minutt senere er hun tilbake med en melding fra VMkokken fra Hamar Catering, som skal lage

VM-maten. - Kokken sier at Oslo-områdets mat er korn og bakevarer, proklamerer hun, uten å etterlate tvil om at saken dermed er avgjort en gang for alle.

Når VM starter vil det være bygget for 1,8 milliarder kroner i skianlegget. Summen inkluderer budsjettsprekken på 600 millioner kroner som kostet idrettsbyråd Anette Wiig Bryn jobben i fjor høst. Havnelid er enig i at det er mye penger, men mener likevel at det er en god investering for byen (får mye for pengene.)

- Husk at dette anlegget ikke kommer til å ligge ubrukt etter at skieliten har vært her. Det kommer til å bli brukt av både topp- og breddeutøvere, barn og unge i mange år, og dessuten er det en svært populær turistattraksjon.

- Kan vi ikkebareha anlegget til breddeidretten med en gang, toppidretten er jo så usunn?

- Ja det er den kanskje, men den er også

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

veldig spennende og inspirerende. Jeg tror at eliteidretten kommuniserer med noe grunnleggende i oss; trangen til konkurranse og kniving om å være best. Toppidretten er selvsagt ekstrem, men den er også underholdning på høyt nivå.

Det er lagt ut 200 000 billetter til VM 2011. I skrivende stund er halvparten solgt, uten at det tar nattesøvnen fra VM-sjefen.

Tvert imot mener hun at salget har knust alle forventninger.

- Jeg har sovet godt hele veien, sier hun.

Hennes tillit til at det skal gå bra bunner ikke minst i troen på teamet hun har samlet rundt seg.

- Hva er din oppskrift på lagbygging?

- Våg å velge folk som er ulike deg selv.

Tenk fotballag. Hvis du plukker ut 11 keepere, blir det ingen mål. Hvis du bare går etter struktur, får du ingen utvikling.

Når troppen er tatt ut er det i følge Havnelid helt avgjørende at lederen kom-

www.oslobusinessmemo.no 37

muniserer tydelig hva som forventes og at det blir satt både hovedmål og delmål for veien frem. Hun kaller det å “bygge utviklingskultur” der alle er like viktige.

- Det høres kanskjebra ut, og vi er mange som gleder oss, men hvilken betydning har Ski-VM for Oslo, når det kommer til stykket?

Business Memo holder seg helt til arrangementet avsluttes 6. mars. Selv avviser hun faren for at hun skal gå på en sprekk i de siste motene. Løsningen er i følge energibunten fra Asker en kombinasjon av lange ukedager kombinert med fysisk fostring i helgen.

- Jo, da sørger jeg for å få tid til å trene, forsikrer hun.

- Jeg er overbevist om at VM kommer til å bidra til å gjøre Oslo kjent gjennom å gi by- - Og hva velger du da å gjøre?

- Padle, løpe, sykle eller gå, sier hun raskt. en en tydelig profil som vinterhovedstEtter tempoet hennes å dømme gjenaden. Dessuten skal vi ikke undervurdere økonomien i dette. Beregninger viser at om- nomføres alle øvelsene samtidig. setningen i Oslo, fordelt på mange bransjer, vil øke med 1 milliard kroner i forbindelse med VM. De to nye hoppbakkene, ny langrennsarena, nytt skiskyteanlegg, veiutbygging og oppgradering av T-banen er jo dessuten varige og synlige effekter av VM. tellef.ogrim Det må være lov å håpe at entusiasmen @oslobusinessmemo.no hun oppviste under samtalen med Oslo

Barn og hønemor Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

38 www.oslobusinessmemo.no

Gründerne bak babykolleksjonen Ugly Childrens Clothing bruker barnearbeid, øks og høygaffel som markedsføring.

Tekst og foto: Janne Grytemark

– Har dere hoggestabbe og øks?

Vi befinner oss på Sørbråten Gård i Maridalen, og skal være med bak kulissene på fotografering av Ugly Childrens Clothings nye kleskolleksjon.

Heldresser og kjoler i det kjente og kjære Mariusmønsteret.

En av barnetøygrunderene, Eivind Platou, er i gang med å legge til rette for det han kaller farm labour i gamle dager. Her skal barna som blir tatt bilde av jobbe for føden. Slakting av høne, vedhogging og sauegjeting står på planen. At bildene blir noe for seg selv er det ingen tvil om, men gutta bak firmaet er vant til både positiv og negativ blest.

– Det er klart at når man skriver «son of a motherfucker på et baby plagg» så får man reaksjoner, og vi hører stadig vekk om butikkpersonale som har fått en skyllebøtte. Det er et beintøft liv å være Ugly forhandler, forteller daglig leder Jo Henning Kolstad.

Vil bli sett

De tre gründeren fra Oslo, Aleksander Herresthal, André Jåtog og Eivind Platou som sammen har gjort butikk av å selge babyklær med frekk påskrift og originalt design, har satset stort på markedsføringen i år, og har fra å bare selge tøyet i desingerbutikker, nå også satset på barneforteninger.

– Vi har for første gang i år satset på markedsføring og jobbet konsekvent med dette.

Det har vært et arbeid på flere plan, både markedsføring i butikk, på nett og i trykte medier. Totalt i løpet av året 2010 er vel kjøpsverdien på den markedsføringen vi har benyttet oss av på i overkant av en halv million, forteller daglig leder Jo Henning Kolstad.

Ugly Baby Clothes har

mange kolleksjoner på tegneblokken, og har allerede presentert vår/sommer kolleksjonen som kommer til butikk i mars 2011, og responsen lar ikke vente på seg.

– Vi har tredoblet antall ordre sammenlignet med hva vi har

hatt ved tidligere lanseringer.

Vi har også fått super tilbakemelding fra butikker og ikke minst våre fans på Facebook. Siden oppstarten i 2006 har vi nok passert rundt 100.000 solgte plagg, sier Kolstad. I fjor omsatte firmaet

for 2,4 millioner kroner. I 2010 ser omsetningen ut til å havne på nesten det dobbelt.

– Vi har et budsjett på 4 millioner i omsetning i år, og er godt i rute så langt. Så får vi se hva julesalget bringer i forhold til nyhetene og hva det gjør med omsetningen, sier Kolstad.

Ugly Baby Clothes har mellom 15–20 forhandlere i Oslo.

Fra People & design, Norway Designs, Ting, Baby Shop, mange av museene og turistbutikkene, pluss flere mindre barnetøysforretninger og design og interiørbutikker.

SAUEBONDE: En skal tidlig krøkes. Her har lille Viktor (snart 2 år) fått i oppgave å gjete sauene.

rd øker salget Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 39

HØYGAFFEL: Viktor og Thelma har grepet om høygaffelen.

HØNEMORD: For å få mat på bordet, må høna slaktes. Her er Pelle i full gang med å heve øksa, mens Jonas passer på at alt går riktig for seg. FotografPål Laukli dokumenterer det hele.

Opera-sjefens os Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

40 www.oslobusinessmemo.no

Opera-topp Jon Stephenson von Tetzchner er glad for at det ikke ble noe av flyttingen.

Ønsket om å kunne gå til jobben plasserte Opera Software i Sannergaten i 1998. Der har selskapet med 140 millioner brukere over hele verden klort seg fast, til tross for rivningstrusler. En ring med en passer på Oslo-kartet forklarer hvorfor.

Av Tellef Øgrim (tekst og foto)

- Da det ble lagt planer om å rive huset vi holder til i for noen år siden måtte vi begynne å se på alternative plasseringer.

Konklusjonen ble at det er akkurat her det er lurest å være, og heldigvis ble det ikke noe av flyttingen, sier Tetzchner.

- Ble dere reddet av finanskrisen?

- Ja, kanskje. Dessuten skjønte vel huseieren at vi bruker nesten hele huset.

- Vi fant ut at vi lå helt riktig til i Oslo-geografien. Unge mennesker som flytter til Oslo havner gjerne i gåavstand til akkurat der vi befinner oss, sier Jon Stephenson von Tetzchner.

Han er selv opprinnelig innflytter fra Island. I 1995 startet han Opera Software sammen med Geir Ivarsøy. Med 140 milioner månedlige brukere er Operas nettleser er verdens femte største. Selskapet har 750 ansatte. 350 av dem bor og job- Spasertur til suksess ber i Oslo.

Tetzchners ønsker om et enklere liv for egen del viste seg å gjøre ting enklere også for selOpera Software skapet i en sterk vekstperiode.

- Da vi flyttet fra Kjeller og hit i 1998 var jeg så lei av å Etablert av Jon Stephenson von pendle at jeg ville finne en løsTetzchner og Geir Ivarsøy i 1995. ning så jeg kunne gå til jobben.

Utvikler nettlesere for pc-er, mobiltelefoner, tv og andre Dette var tilfeldigvis stedet flater. som passet mitt behov. Hvis du Notert på Oslo børs med ticker slår en ring med en passer med OPERA. spissen plassert her og starter 750 ansatte, 350 arbeider i Oslo med Thorshov får du med Carl Kontorer i USA, Sweden, China, Berner i øst, Grünerløkka i sør Japan, South Korea, India, og St. Hanshaugen i vest. Da Poland, Czech Republic, Taiwan dekker vi også områder hvor og Australia. nye tilflyttere til Oslo gjerne etablerer seg først. Dessuten

En ring hvor en får med seg Thorshov, Carl Berner i øst, Grünerløkka kan de gå til jobben i Opera Software.

Pris var like viktig da det unge it-selskapet flyttet fra Kjeller til Oslo som det er for unge som kommer hit for å bygge karriere. Og i følge Tetzchner er inngangsprisen ungdommen må betale i boligmarkedet alt for høy.

Dessuten er han overbevist om at hovedstadens boligmarked er en boble, og når den

sprekker vil mange unge boligeiere tape stort.

Sprekk?

- Jeg ville ikke ønske å se unge, eller gamle, ikke heller våre ansatte som har kjøpt leilighet på et uheldig tidspunkt bli ofre for en boble. Jeg vil bare gjerne unngå en gjentakelse, sier han, og viser til sprekken på slutten av 1980-tallet.

- Prisnivået i boligmarkedet i

slokart

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

41 www.oslobusinessmemo.no

Hva da? a-ha!

Sett a-ha på museum og Oslo på kartet, skriver Dag Yngland.

D

en 4. desember holder a-ha sin siste avskjedskonsert i Oslo. Men hva skjer dagen etter? Blir det virkelig helt stille? Må millioner av fans heretter bare leve på minnene om Morten. Magne og Paul (ex-Paal)? Nei, fansen må få et sted å gå til. Slik er det når vi tar avskjed med noen som har fulgt oss et helt liv. a-ha har grepet inn i våre forelskelser (Take on me), gitt kjærligheten glød (Hunting high and low) og kanskje holdt oss på den smale sti (Stay on these roads).

M

orten Harkets himmelske stemme har vært en trygg trøst (I´ve been losing you) eller en god venn (Crying in the Rain). Hvis det er riktig at musikk er vår tids religion – så var a-ha tidenes norske seremonimestere. Klangene deres vil sitte i veggene lenge etter at de legger ned mikrofonen og setter gitaren igjen i garderoben.. Hva skal vi så gjøre? Hvordan hedre de verdenskjente 50-åringene uten å gjøre dem til levende døde? For et band som har solgt 36 millioner plater over hele verden er det ikke nok med en gate eller en plass. Eller en plakat i Frognerparken som forteller at her spilte a-ha gratiskonsert for over 120 000 fans i 2005. Men det er en start. Oslo bør bli a-ha-byen.

N E O

orges største popband må gjerne havne på museum.

Stockholm har fått sitt Abba-museum. Beatles minnes i sine gamle spillehuler både i Liverpool og Hamburg. Det trekker turister fra fjern og nær og gir byen en særegen klang. I Dublin kommer du ikke en gang ut av flyplassen før du hører U2 fra en radio i taket. Der er byens store sønner er blitt byens varemerke. Stedene som har inspirert dem har blitt turistattraksjoner. n moderne by må ha slike attraksjoner og kjendiser for å tiltrekke seg turister. Oslo har fått en ny, fin opera og en moderne skyline i , men kunstnerne som profileres er fortsatt eldgamle. Ibsen og Munch hadde sin storhetstid for 100 år siden. Det er på tide med noe nytt. Siden Bergen har Røyksopp og Trondheim har fått rockemuseet Rockheim må Oslo finne noe som matcher. slo og Dublin har noe felles. De er begge et sted mellom store småbyer eller små storbyer. Det betyr ikke at alt i Oslo må handle om a-ha og at alle i kommunen skal nynne på gamle slagere. Men for turister bandet kan bli en vei inn i Oslos bredere og nyere musikkhistorie. Musikk trekker turister.

Mor og far vil se bandet som brakt dem sammen. Barna vil høre musikken som brakte dem til verden. Og Oslo har også andre artsiter som Mayhem, Gluecifer eller Marit Larsen.

H i sør og St. Hanshaugen i vest er Operas Softwares indrefilet av Oslo.

Oslo er nå, rent kronetallsmessig, dobbelt så høyt som det vi hadde på toppen av siste boble korrigert for inflasjon, sier Tetzchner. I tillegg til å advare når han slipper til i media, har Opera også møtt boligmarkedet med direkte tiltak for egen del.

Selskapet har leid over 20 leiligheter som det så har framleid til ansatte for å gjøre det enklere for nyansatte å etablere

seg. - Når hovedmarkedet tross alt er ute i verden har det kanskje blitt foreslått å flytte selskapet fra dyre, lille Oslo?

- Ved noen anledninger har det kommet spørsmål om å flyte selskapet. Men gründerne, og jeg tror også de ansatte, føler at det er her på Sannerbrua vi hører hjemme. tellef.ogrim @oslobusinessmemo.no

vor og hvordan kan a-ha minnes? Det nye Popsenteret som åpner på Grünerløkka neste år skal bli Oslo kommunes møteplass for musikklivet. Der bør a-ha få en sentral plass. La kommende generasjoner få del i eventyret til de tre. Ikke bare for å minnes gamle dager, men for å anspore nye artister til å se...

J

oda, det går an. Hva da? a-ha!

Dag Yngland bor i Berlin og er reisende korrespondent i Europa.

Jobber for Radio Norge, TV2 og TV Nyhetskanalen. Han skriver spalten Urbiz for Oslo Business Memo. U R B I Z

morten.myrstad @oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

42 www.oslobusinessmemo.no

News in English

Oslo Business Memo: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

Sale and market: annonse@oslobusinessmemo.no

Major breaktrough for Spermatech

Spermatech, an early drug discovery company based in Oslo, has reached a new milestone in its search for a non-hormonal male contraceptive. Spermatech will apply for a global patent for its newly discovered chemical compound, named ST-I-0193, which interferes with the function of a sperm-specific protein essential for male fertility. The company will raise up to 50 million kroner to finance further testing of the chemical compund.

- If we reach our next milestone, which is clinical tests on human beeings, the company can be worth up to 2 billion kroner, chief research and development officer Ken Rosendal says

The team behind Spermatech: scientist Tuva Hereng, Bjørn Skålhegg (in the middle) and Ken Rosendal.

From suburban malls to culture hubs

47 Malls =19 billion kroner Oslo has a staggering 47 shopping centers. Last year, the revenue for these centers reached a total of 19,2 billion kroner. And the turnover is constantly increasing.

Figures from 31 shopping malls in Oslo shows that these have increased sales by 3.2 percent in the first nine

months of this year compared with the same period last year. The growth of shopping centers nationwide is 3.3 percent, according to statistics from Kvarud Analysis.

Even the small and old Lambertseter Centre with 8000 square meters of sales area had a turnover of 209 mil-

lion in 2009. With the new building, which opened 12th of October this year, the management hopes for a turnover of nearly nine hundred million kroner in the course of the new shopping center's first year of operation, according to director Christina Dal.

Too many shopping centers can make the city suffer, says CEO Gunnar Larsen (picture) of Oslo Commercial Association. But the future holds some fascinating aspects.

It will not be very nice to stroll around in Oslo if we have streets without any stores, Larsen says. But he feels a fascinating development is under way.

Future shopping centers are becoming more complex than current ones, says Larsen.

-They will offer a shopping experience, Larsen predicts. See for instance West Edmonton Mall in Canada. With its 730 000 inhabitants Edmonton's population is barely higher than Oslo. Nevertheless, North America's largest shopping mall is located in the city, and it is a combined shopping and leisure center.

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 43

Subscribe: oslobusinessmemo.no

Doubles revenue on creative marketing

City Deal conquers the city

Oslo gets ready for the World Cup

Åsne Havnelid (picture) has set out to make Oslo into the world's winter capital of the world, once and for all.

- You only get one opportunity in your life to build something like this, says World Cup General Åsne Havnelid. There are only 15 weeks until the first athlete sets of in the first exercise under the 2011 World Cup in Holmenkollen, and Havnelid is excited.

- The goal is to once and for all establish Oslo as "the world's winter capital”, Havnelid says.

This will be achieved by making the world cup into an all-time festival everywhere, for everyone.

When it kicks of, the world cup will have a construction bill of 1.8 billion kroner.

- I am convinced that the World Cup will help increae peoples knowledge of Oslo and give it a clear profile as the winter capital, says Havnelid.

Moreover, we should not underestimate the economic value of this event.

Calculations show that the turnover for businesses in Oslo will increase by 1 billion kroner due to the World Cup.

The web based company City Deal offers up to 80 percent price cuts on behalf of their advertisers. The site was established in Berlin in December last year and was online in January 2010.

Since then the site has managed to establish itself in over 30 countries and 400 cities worldwide.

In Oslo, there are 60 000 users - in a city with 600,000 inhabitants. It gives a user a share of 10 percent.

It's an impressive start, according to press spokesperson at City Deal, Jasmina Lucha.

This summer, City Deal was acquired by the U.S. web-portal GroupOn - who actually founded the original concept in 2008. The concept was known from the U.S., but it was only when the three founding brothers Marc, Al-

exander and Oliver Samwer made their European version, that it became a great success. The three brothers have carried out several similar "clones" of other popular sites and always made them better and more efficient than the original.

Already in 1999, they established the German auction house Alando as a competitor to market leader eBay. Six months later they sold Alando to eBay for 400 million kroner.

In August, City Deal / GroupOn was named one of the world's five most important sites by the Time Magazine. Silje Frivold and Daniel Stocker (picture) bought a helicopter ride over the Oslo Fjord for half the price on GruopOn MyCityDeal.

The three Oslo-based entrepreneurs, Alexander Herresthal, André Jåtog and Eivind Platou, have made a living of selling baby clothes with rude inscriptions and original design through their company Ugly Children’s Clothing. This year they have invested heavily in marketing, and have gone from just selling the clothes in designer stores to also selling them in children's stores.

- We have for the first time this year focused on marketing and worked consistently with this, says managing director Jo Henning Kolstad.

We’ve worked on several levels, both in-store marketing, online and in the printed media. During the year 2010 we’ve spent about half a million on marketing, Kolstad says. This has paid of.

Last year the company sold for 2.4 million kroner. In 2010 sales are expected to double.

- We have a budget of four million in revenue this year, and we are right on schedule so far, says Koldstad.

Ugly Children’s Clothing have between 15-20 retailers in Oslo.

Nytt fra reiselivet

83,5 prosent:

I mars i fjor kjørt 83,5 prosent av osloblistene piggfritt. På samme tid i 2004 var prosentandelen 72.

5919:

Og vel fremme venter Jack Nicholsen med vilt blikk og øks i hånden. Heeeeers Johnny!!!!

Foto: Petter Wang

8771:

Antallet årsverk som var sysselsatt i Oslos barnehager i fjor. Nordre Aker hadde flest med tilsammen 1027.

5433 av årsverkene var tilknyttet kommunale barnehager.

454 030:

Så mange kvadratkilometer er Oslos samlede areal. Av byens øvrige areal er 26,6 prosent (1/3) bymessig bebygd – det vil si utbygd til bolig og næringsformål.

700 700 000:

Tallet på overnattinger i Oslo i 2009.

Hver dag besøkte 700 000 byen daglig. Tilsammen ga det en omsetning på rundt 10 milliarder kroner.

Godomsetningen på Oslo Havn for to år siden. 3681 tusen tonn var eksport til utlandet, og 2238 tusen tonn var innenriks.

1300:

Majorstuen Politistasjon har cirka 1300 meldinger om innbrudd/tyveri av/fra biler per år.

7475:

Oslo hadde i fjor så mange branner. I år 2000 var tallet 5735.

6:

Antallet drosjesentraler i Oslo. Disse er ByTaxi, Christiania Taxi, City Taxi, Norgestaxi, Oslo Taxi og Taxi2. Antall løyver er totalt 2091. Oslo Taxi er desidert størst med 67 prosent av samlet antall løyver.

300:

Econ Pöyry foreslår i en rapport at Oslo kommune tildeler i alt 300 nye drosjeløyver i 2010.

410:

Oslo Brann- og Redningsetat har 410 ansatte. Byen har åtte brannstasjoner.

25 000:

Så mange studenter har Universitetet i Oslo. UiO har 2800 vitenskaplig ansatte.

3,6:

Så mange meter var siktdybden i havnebassenget i Oslo i 2009.

27:

Antall prosent av oslos befolkning som var plaget av støy fra trafikken i fjor.

8248:

Så mange osloborgere flyttet til utlandet i fjor. Flest flyttet fra Frogner (1276) færrest flyttet fra Marka (14).

De fleste som flyttet var kvinner. 12 949 flyttet til andre steder i landet.

4383:

Antallet døde i Oslo i fjor. I 2004 var antallet døde 4854.

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 45

Bli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Vi lagerOsloBusinessMemo!

Kontakt redaksjonen: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

Daglig leder og ansvarlig redaktør Magne Otterdal, har bakgrunn fra DN, NHST Media Group, Verdens Gang, Forsvarets Forum og Fjordingen.

Otterdal har bred erfaring med økonomisk journalistikk og redaksjonell ledelse. I DN ledet han utviklingen av Gaselle-konseptet, og var med på oppstarten av TDN Finans.

Vil du jobbe for oss?

Oslo Business Memo søker både journalister og annonseselgere.

Interessert?

Send en mail til:

Kontakt salg og marked: annonse@oslobusinessmemo.no

Ansvarlig redaktør Per Gjørvad, har bakgrunn fra DN og NHST Media Group som journalist og leder.

Gjørvad har lang erfaring med økonomisk journalistikk og redaksjonell ledelse. Han har vært redaksjonssjef for utenriksavdelingen. Gjørvad var også med å å starte og utvikle TDN Finans.

Redaktør Tellef Øgrim har bakrunn som journalist, spaltist og redaktør.

Han jobbet i Østlandssendingen før han startet i DN. Senere var han dotcom-grunder med Wapfactory, drevet frilansvirksomhet og de siste to årene redaktør i Ballade, musikkbransjens nettavis.

Redaktør Petter Wang har bakgrunn som journalist, redigerer, redaksjonssjef og redaktør. I tillegg til mange år i DN, har han blant annet vært i Schibsted hvor han var redaktør i avis1 og sentral i etableringen av Hyttemagasinet. Han var nyhetsredaktør i Varden i to år, og det siste året har han jobbet i DN.

Elisabeth Hvitsten er utdannet innen avis- og nettavisjournalistikk ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Hun har jobbet som frilanser, levert stoff til NTB Tema og som journalist i Tønsberg Blad og Byavisa Tønsberg.

Lisbeth Ølness selger annonser for Oslo Business Memo. Ølness har lang medieerfaring, og har hatt en rekke ulike funksjoner innen salgsarbeidet i Dagens Næringsliv. Ølness driver i dag egen virksomhet innen annonsesalg.

Janne Grytemark er utdannet journalist ved Norges Kreative Fagskole, og har bachelor fra Deakin University i Geelong, Australia.

Hun har siden jobbet som vikar og frilans for Tønsbergs Blad, og har frilanset for forskjellige fagblader i Vestfold.

Gorm K. Gaare er fotojournalist, nettopp flyttet til Oslo fra Berlin.

Han har i en årrekke jobbet for skandinaviske aviser og magasiner med reportasjer fra Europa. Fra Oslo leverer han bilder til de store regionsavisene. Han vil bidra til at Oslo Business Memo får et godt og profesjonelt billeduttrykk.

Anne-Marit Wang er utdannet jurist og har jobbet som journalist i Dagens Næringsliv og Tønsbergs Blad og har skrevet masteroppgave om de etiskjuridiske retningslinjene for journalister. Hun spesialiserer seg på EU-rett i Paris.

Dag Yngland har bakgrunn fra Dagbladet, NTB, Dagens Næringsliv, TV2, Radio Norge mv. Han driver sin journalistikk med base i Berlin. Han knyttes til prosjektet både med innsats i Oslo, og utvikling av stoff hvor Oslobedrifters aktiviteter internasjonalt følges opp.

Knut Vareide, Telemarksforskning.

Han leverer tallmateriale og analyser av økonomi og bedriftsliv i Oslo Business Memos nedslagsfelt.

Vareide er sosialøkonom og forsker, med spesialfelt på regional næringsutvikling.

Vegard Aase er filmfotograf i Curious AS, og driver Ironi Film&Tv som driver med animasjon, dokumentarfilm, oppdragsfilm, fiksjon og reklamefilm. Aase har vært filmprodusent i 15 år og skal produsere redaksjonell film for Oslo Business Memo.

Morten Myrstad er prosjektleder for Oslo Business Memos serie om bedrifter i endring. Myrstad har bred erfaring både som journalist, gründer, leder og rådgiver, og har blant annet arbeidet i Dagens Næringsliv, Cox Kommunikasjon og Dinamo.

post@oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

www.oslobusinessmemo.no 47

www.oslobusinessmemo.no

Detdu ikke vethardu vondtav

Retur: Oslo Business Memo AS Postboks 61 Økern, 0508 OSLO

Siste side

www.oslobusinessmemo.no

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45

Å bidra = pluss Næringslivet stiller i stadig større grad opp for samfunnets mindre heldige. Helt naturlig, mener kommunikasjonssjef Heidi Egede-Nissen i Ventelo.

Av Elisabeth Hvitsten

- For noen er det bevisste handlinger for å bygge opp en merkevare. Men det handler også om idealisme, sier administrerende direktør i Bedriftsforbundet, Tom Bolstad.

Teleselskapet Ventelo er blant dem som går ut av bedriftsfæren: På årets Mesternes Mester-regatta valgte de bort tradisjonelle bedriftskunder til fordel for selgere av gatemagasinet = Oslo som mannskap på seilbåten Norsteam.

- Helt naturlig

- Båten brukes vanligvis til å trene opp storbåtseilere, noe vi synes er en bra aktivitet å sponse. Da vi selv skulle disponere båten en dag ønsket vi å be med selgerne slik at de kunne få en annerledes dag, forklarer kommunikasjonssjef i Ventelo, Heidi Egede-Nissen.

Julen 2009 valgte selskapet for første gang å støtte veldedige formål fremfor å gi julegaver til kunder og ansatte. Resultatet ble 200 000 kroner delt mellom Frelsesarmeen og Rikshospitalets avdeling for kreftsyke barn. Etter avstemning blant ansatte vil en organisasjon i år igjen motta pengestøtte fra Ventelo.

- Vi ønsker å vise solidaritet istedenfor å sende ut kulepenner og konfektesker.

Stille eller merkevare

Bolstad i Bedriftsforbundet de-ler nåtidens veldedighet i to kategorier.

- Det er de som gjør veldedige handlinger i stillhet, og de som er mer bevisste i forhold til strategi og merkevarebygging, forklarer han.

Direktøren trekker frem Stormbergs aktive rammeverk som eksempel: Ansette tidligere straffedømte, holder gratis foredrag og oppfordrer aktører til å støtte organisasjoner.

- Men det vanlige for små og mellomstore bedrifter er å gi lokal støtte til idrettslag og organisasjoner.

- I tillegg er det mange som bruker veldedighet som en del av forretningsdriften, det viser at de har en viss standard, sier Bolstad.

- Det blir et spleiselag, sier Egede-Nissen om næringslivets sosiale rolle.

Jeg har selv hatt en venninne som har vært på kjøret, sier kommunikasjonsrådgiver i Ventelo, Solfrid Kallbekken som deltok med seilbåten Norsteam på årets Mesternes Mester-regatta sammen med Per Christian Bordal i Oslo Seilforbund og selgere fra = Oslo.

Foto: Elisabeth Hvitsten Hun sier at tv-aksjonen, øvrig bistand og - Hva er markedsførings-verdien av slike skatt til felleskassen fint kan gå side om arrangementer? side med bedrifters samfunnsansvar. Hun - Det er fint å få synliggjort slike artror det i større grad forventes at rangementer. Men det viktigste er at annærinsglivet bidrar. satte og kunder får mulighet til å gjøre en - Det trenger ikke å være store penge- forskjell, sier Egede-Nissen. beløp, men for eksempel at bedrifter engasjerer seg i lokalmiljøet, i forbindelse med elisabeth.hvitsten barn og unge eller stiller seg til disposisjon, @oslobusinessmemo.no sier hun.