Ungdomsbokheftet 2010

Buskerud fylkesbibliotek presenterer

Nye ungdoms-

bøker

fra Ungdomsbokgildet -2010

Bøke r som pr esenter es: Abdel-Fattah, Randa: Gater uten navn. Presentert av Randi Helgerud.......................................................... s 4 Anderson, Laurie Halse: Vinterjenter. Presentert av Beate Ranheim.............................................................. s 5 Arvola, Ingeborg m.fl:: Nesten som før. Presentert av Vera Grønborg Aubert ............................................ s 6 Bennett, Sophia: Tråder. Presentert av Beate Ranheim..................................................................................... s 7 Bonnevie, Live: Hestenes klan. Presentert av Marit Gautneb........................................................................... s 8 Boyne, John: Mytteriet på Bounty. Presentert av Marit Gautneb.................................................................... s 9 Bredow, Katarina von: Bare ikke deg. Presentert av Marit Gautneb............................................................... s 10 Bruheim, Magnhild: På flukt. Presentert av Randi Helgerud........................................................................... s 11 Carman, Patrick: Ryans dagbok (Skeleton Creek) Presentert av Beate Ranheim............................................s 12 Elkeles, Simone: Perfekt kjemi. Presentert av Vera Grønborg Aubert............................................................. s 13 Endre Lund Eriksen: Pitbull-Terje på sporet av den tapte far. Presentert av Vera Grønborg Aubert ...... s 14 Forman, Gayle: Fangesøstre. Presentert av Randi Helgerud............................................................................. s 15 Gier, Kerstin: Rubinrød. Presentert av Beate Ranheim . ................................................................................... s 16 Johnsen, Kjetil: Den 4.parallell-serien. Presentert av Mari Nordø Pettersen.............................................. s 17 Lunde, Stein Erik: Bob Dylan. Presentert av Stig Elvis Furset........................................................................... s 18 Løes, Synne Sun: Tilstrekkelig vakkert . Presentert av Randi Helgerud ......................................................... s 19 Kolerud, Arnfinn: Når ein først skal skyte nokon. Presentert av Stig Elvis Furset......................................... s 20 Peters, Andrew Fusch: Hardt mot hardt (Skateboard-detektivene). Presentert av Beate Ranheim ..... s 21 Muchamore, Robert: Rekrutten (Cherub).Presentert av Stig Elvis Furset ................................................... s 22 Oksholen, Tore: Vi er de døde. Presentert av Stig Elvis Furset .......................................................s 23 Runde, Øystein og Geir Moen: De fire store 2. Presentert av Mari Nordø Pettersen . ............................. s 24 Rydland, Asbjørn: Drakeguten. Presentert av Mari Nordø Pettersen............................................................. s 25 Røssland, Tor Arve: Svarte-Mathilda. Presentert av Stig Elvis Furset.............................................................. s 26 Silvey, Craig: Jasper Jones. Presentert av Mari Nordø Pettersen..................................................................... s 27 Skuse, J. C.: Bra 7ke greier. Presentert av Marit Gautneb................................................................................... s 28 Stokke, Regine: Regines bok: En ung jentes siste ord. Presentert av Randi Helgerud.................................. s 29 Sverdrup, Kari: Tilfeldig engel. Presentert av Mari Nordø Pettersen.............................................................. s 30 Wallace, Jason: Der skyggene faller. Presentert av Marit Gautneb................................................................. s 31 Aamodt, Ingunn: Marlena Evensen – Hot i syden. Presentert av Vera Grønborg Aubert .......................... s 32

2

Ten dens Er 2010:

Hva skjer i ungdomsbøkene i år?

Her er våre refleksjoner…

Stig Elvis: I skrekken er det heimsøkte hus og spøkelse som gjeld i år. Og i biografiar er den personlege vinklinga viktig. Viss du først skal skyte nokon, så gjer det på nynorsk!

Vera: Har vi sett noen tendenser eller typiske trekk i det vi har lest i år?

Marit: Vi har i alle fall aldri lest så mange bøker for å finne fram til dem vi har hatt lyst til å presentere.

Mari: Og så er det mye tidsreiser og parallelle dimensjoner. Det liker jeg!

Randi: Krig, krig, krig, selvmord, selvmord, kreft, kreft, kreft, selvskading, kvalme, KATASTROFE! Jeg har aldri lest om så mye elendighet!

Vera: I litteratur, som i kjærlighet, blir vi forbauset over hva som blir valgt av andre…

(André Maurois).

Stig Elvis: Men som Stig Sæterbakken har sagt: Det er et av litteraturens store mysterium at det kan gi så mye glede å fordype seg i så mye elendighet.

Redaktører: Vera Grønborg Aubert Stig Elvis Furset

Mari: Og tenåringsjenter kaster seg over hjertesmertesykdomdød-bøker til de nesten drukner i det!

Vera: Det jo ikke alle som vil ha det, da; det er ikke alle som skal bli sosionomer...

La dem få le litt!

Beate: Jeg har ikke hatt problemer med å finne spennende bøker og bøker fulle av leseglede.

Utgitt av Buskerud fylkesbibliotek i forbindelse med Ungdomsbokgildet 2010

Bøkene i heftet er presentert av: Beate Ranheim Mari Nordø Pettersen Marit Gautneb

Randi Helgerud Stig Elvis Furset Vera Grønborg Aubert

3

Randa Abdel-Fattah Randa Abdel-Fattah Gyldendal Presentert av: Mari Nordø Pettersen

gen må vite

Gater uten navn Oversatt av Kirsti Øvergaard Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken Cappelen Damm 2010 er støvete av ogRandi varmen står ut fra steinene i husveggene.

Det Presentert Helgerud lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk.

De Jeg forsiden på lagt bokamerke til en del elever på videregående i høst, sistehar parvist årene har hun til at menni 1.klasse ser på henne på en annennå måte.

Ogog detspurt er ikke hva de syns. conulla Svaret har entydig: kjedelig tittel!”

Detonsent som Gait,forside! commyGørr nostrud eugait augiati Olendrerilla facivært blam, vent ”Gørr kjedelig vekket min nysgjerrighet for boka, var det lille palestinske flagget ved siden av de knall rosa la feuissi. wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et Converse-skoene. Jeg syns nemlig forsiden var litt tøff. Jeg vil begynne med det nest siste Duis ea consectem vel dolor secte estio od at lum w, isiboka: tis accum quipsusto odolobore avsnittet tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer minismodiam inim iril et lam iriustrud si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis Støvete veier, uutholdelig varme, ”Jeg er tretten år gammel, og jeg vet hva dolor si te dunt ate dolorer aesequat non velent ad enim doloborem dolor inim kontrollposter, militærjeeper på tvers over blod er. Jeg vet hva tap er. Jeg vet hvordan luptat vendipisim ea augiating eraessequis dolore estisl zzrit,kjenner sim quatum aute veien, folk du ikke kan stole på – eller kan det lukter av utem et lik. Jeg lyden når augiam, nullam,Jeg vero dolorperci tie feui tat. du? Bakveier. ”Hva om viquat blir skutt”? folk skriker av angst mens de løper unna en dolum quam inismod tie Vulputpat.

Duisl irit il utem hadde hjertet i halsen da de to klatret over stridsvogn. Jeg kjenner de støvete skyene bak doleniamet nim zzriuscilis inibh eliquis dipit vel utate muren som deler Jerusalem i øst og vest. en rasende bulldoser. Muren vil snart være Blir de oppdaget?nulla ad te dolorem acilit ferdig.

Deler av eum quissisi te Betlehem feuguerosvil bli helt øde.

Forretninger stengt, hus forlatt, gatene tømt, praestrud tis eui ex erostin delesto doloboreet, commy Denne bokacidunt har eniure viktig stemme. skoler deltadigna i to. Jeg lever i et friluftsfengsel”. modolut lor at. nulputat consectem Vi trenger slike fortellerstemmer Duis autpat ullanfra henibh iliquisFortellerstemmen acilla facidunt i denne romanen verden der ute. Ledsaget av kart og litt tilhører den 13-årige jenta Hayaat, som eugiat nos eu feuissectem lortincilit exeros dipsum faktaopplysninger, så er dette relevant sammen med den palestinske familien sin ble iure dolor ad dolortin volorero odigna faccummy pensumlitteratur. Det er dagsaktuelt. Vi får fordrevet fra en liten landsby på Vestbredden. hendit, volorpe nonsequat, velenibh er det inn nært og hverdagslig, menraessis her ernum Store bulldosere kom en dag og meiet ned il deliquip ex eu feu faciduis ad dui el inim alis acipit hverdagen dramatisk. Alle arrene i Hayaats hus og olivenlunder for å lage veier til nye, dipisi. irillaorem exerci te dunt ansikt er lenge en gåte for leseren, men vi jødiske bosetninger. Her står vi plantet midt får en tydelig forklaring, – ikke rart hun er oppi Israel /Palestina-konflikten.

Ibh exeros do digna commy vel doloborper sum zzril plaget med mareritt har et nært forhold til sin gamle nulla. faci tem zzrit la ut aciHayaat eum dolor senisci Boka kan godt leses uten å sjekke og syke bestemor.

Bestemoren feugiamet, sit ad magna llaorem deliquamet ing elit har ett ønske; ordforklaringene i starten.

Men detullaortis jeg åaugait få røre ved jorda i Jerusalem igjen.

Det erer feu feuguer sumsan hent at.

Xercil volore minim ea faccum auguero savner veldig, er et kart på permens innside. bare ti kilometer unna, men det er umulig å aliquis etummod igniam, sequis am iuscip si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit Og jo mer du vet om konflikten i Midtkomme dit. eugiat. lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil Østen, jo bedre.

Spennings-sekvensen i romanen starter Illaor Slike se tatgode nulputpat eumsandrero consecte facing et, suscincipit, bøker niam, er detvulputpat. viktig å når Hayaat og kompisen Samy legger ut Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut loreså vero odignisim ad magnim vel utet formidle, siden boken - ifølge mange - ser på den ulovlige reisen for å hente jord fra modolore mod diam ver secte minibh eugue praessenibh et volore volendre tis nonse kjedelig ut. Den er ikke kjedelig! bestemorens hjemsted og bringe det tilbake i et liteirilit glass.

Detalit vilwis kanskje gjøre bestemoren modo consequis niam delisl utet at. Min dunt prat ad doloreet iureet frisk. et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do volent alisis aliquat.

4

Laurie Halse Anderson

Vinterjenter Oversatt av Agnete Øye Cappelen Damm 2010 Presentert av Beate Ranheim

Dette er historien om Lia og Cassie. Lia og Cassie er bestevenninner.

De lager en pakt; de skal bli de tynneste jentene på skolen.

Og jeg skjønner godt hva hun mener.

Jeg føler at noe av det sterkeste i denne boken, er nettopp det at hun ikke setter fingeren på noe eller noen og prøver å identifisere hvor problemet ligger. Disse jentene er ikke dumme, familiene er ikke gale; dette er ikke samfunnsrefs. Vi får rett og slett innblikk i en skremmende verden, en verden som noen jenter og gutter befinner seg i daglig.

I flere år tester de seg selv, kroppene sine og vennskapet. Å være tynn er viktig. Lia er anorektiker. Hun nekter kroppen sin mat.

Dagene handler om å telle kalorier, og om natten, når ingen kan se henne, trener hun.

Hvert lille gram som forsvinner, er en seier.

Cassie er bulimiker. Hun sulter seg, og når hun ikke klarer mer, har hun voldsomme spiseorgier. Alt hun stapper i seg, kaster hun opp.

En ulykke forandrer på alt. Lia kjører, slik at Cassie kan legge på neglelakk. De er unge, frie, tynne. De er fullkomne. Under kjøreturen svartner det for Lia, de kolliderer og ulykken er et faktum.

Begge jentene kommer fra det uten alvorlige skader. Men det blir slått full alarm, og Lia blir tvangsinnlagt på sykehus. Hun veier under 40 kilo.

Etter at hun blir utskrevet fra sykehuset, slår Cassie hånden av henne.” Du er roten til alt vondt”, sier hun.

Dette er sårt, dette er sterk kost. Det er absolutt ikke en roman for alle. Jeg tror man skal være en øvet leser og også ganske moden, men boken har Lesere, mange lesere. Dette er en bok for ungdom, helt klart, men voksne kan ha et stort utbytte av den. Altså en sterk bok om jenter med spiseforstyrrelser.

Les den, og anbefal den videre!

Forfatteren skriver at hun har fått mange henvendelser fra jenter som sliter med spiseforstyrrelser, og at denne boka er et slags svar på henvendelsene. Skremmende nok følte hun ikke at det var vanskelig å komme inn i hodet på en anorektiker.

5

Ingeborg Arvola m.fl.

Aina basso

Nesten Ingen måsom vite før

11 noveller om å være omtrent 14 Gyldendal Presentert av: Mari Nordø Pettersen

Cappelen Damm 2010gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra Hun går fort bortover Presentert av Vera Grønborg Aubert steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste årene harårs hun lagt merke at menn ser pånår henne annen måte. Og det er ikke Sweetpar sixteen,16 festen, festentilover alle fester manpå er en i USA, nærmere bestemt Gait, commy nostrud eugait augiati onsent California, LA. Olendrerilla conulla faci blam, vent la feuissi. wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et Idalum er på hos kusine Jessica,odolobore og Jessica Dette er fra novellen Sweet av Duis ea consectem vel dolor sectesixteen estio od at w,besøk si tis accum quipsusto skal feire Sweetincinciduis sixteen med Anette Münch. er bare énquis av novellene tat. Ut la facilla Den faciduis etum nullaore eraese dosin euguer noslekre nullakjoler, corer swimmingpool og full fest, med som utgjør denne minismodiam inimboka, iril etnovellesamlingen lam iriustrud si eriusci bla facipit velestrud ercieneahaug faciduis venner i en ad stor villa.doloborem dolor inim Nesten før, ate om dolorer å være omtrent dolor si som te dunt aesequatfjorten non velent enim Ida på 14 er bedt med. Jessica drar år. luptat vendipisim ea augiating eraessequis dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute henne med seg i byen og gjør henne lekker Elleve norske ungdomsbokforfattere augiam, quat nullam, vero dolorperci tie feui tat. og litt eldre: Høyhælte sko, ny bh, lipgloss har her skrevet hver sin tekst. Det har blitt dolum inismod Vulputpat.

Duisl irit il utem med jordbærsmak, - for Ida vil garantert en samling tekster som quam kan brukes på tie doleniamet nim zzriuscilis inibh eliquis dipit vel utate få sitt første kyss, og mer til... Det kommer mange måter. Noen kan man lese høyt og nulla egner ad te dolorem acilit eum feugueros sexy, quissisi selvsikretegutter, og det blir alkohol. bruke i klassen; andre seg helt klart Forventningen kiler icommy magen, dirrer som bedre til innvortes bruk. Det praestrud tiskorte eui exformatet erostin delesto doloboreet, varmen på solkysten. er anvendelig og cidunt virkningsfullt. iure modolut lor at. nulputat adigna consectem fortellingen er skrevet på to Duis autpat ullan henibh iliquisDenne acilla facidunt plan. Parallelt med de bekymringsløse, Da jeg lesteeugiat en av nos novellene i boka, eu feuissectem lortincilit exeros dipsum festglade jentene møter vi en sterkt skadet tenkte jeg at den var vel litt for barnslig for iure dolor ad dolortin volorero odigna faccummy jente i en sykeseng. Hun har brennede 14- åringer. Men så leste jeg en til, og den hendit, volorpe raessis num nonsequat, velenibh er smerter i beina. Sykepleierne kjører på med var i grunnen litt for voksen...Så jeg tenker vi il deliquip faciduis ad dui el inim alis acipit morfin. Hun glir inn og ut av en feberdøs, sier at det er akkurat passe.ex 14euårfeu er en alder dipisi. irillaorem exerci te dunt får medisiner gjennom et rør ned i magen. som innebærer alt.

Ibh exeros do digna commy vel sumavzzril Hundoloborper gråter, skriker smerte og klarer ikke bevege seg.dolor Legene gjør det de kan for å nulla faci tem zzrit la ut aci eum senisci hjelpe henne. feugiamet, sit ad magna llaorem deliquamet ing elit beveger seg frem og er feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis augaitFortellingen volore minim ea faccum auguero tilbake jentene som skal på aliquis etummod igniam, sequis am iuscip si blam,mellom velit vulput wismolobore velfest ilisitog denne jenta i sykesenga. Gradvis skjønner eugiat. lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil leseren hvorfor…Kontrasten i denne Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat. eumsandrero consecte facing et, suscincipit, fortellingen er sjokkerende og effektfull.

Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore vero odignisim ad magnim vel utet modolore mod diam ver secte minibh eugue praessenibh et volore volendre tis nonse modo consequis niam delisl utet at. Min dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do volent alisis aliquat.

6

Sophia Bennett

Tråder Oversatt av Cecilie Winger Cappelen Damm 2010 Presentert av Beate Ranheim

Først vil jeg bare få si – JAAAA! Ja, den er rosa, ja, den er jentete og ja, den er kistefin.

Her får vi leseglede, leseglede, leseglede!

Vi møter tre venninner, veldig forskjellige, opptatt av mote, design, gutter, film, kropp, verdensproblemer, blogging og musikk.

Boken er helt tidsriktig.

Hovedpersonen, Nonie, bor sammen med sin mor, som er tidligere modell, og med sin storebror, som er utrolig kul og pen.

Nonie er opptatt av mote, men kler seg etter egen smak og har en helt egen stil. Hun er liten, mager og har, til sin mors store sorg, ikke kinnbein.

Venninnen Jennifer er skuespiller og har akkurat spilt i en Hollywood-film. Hun er en slik jente som blir invitert på premiérer og fester, og blir kledd opp av designere.

Hun er også den som er mest usikker og trenger stadig venninnenes råd og hjelp.

Edie er den pene, flinke, smarte venninnen. Hun som er opptatt av samfunnsspørsmål, som går kledd i konservative blå drakter og har et klart mål om å komme inn på Harvard. Hun har en egen blogg hvor hun tar til orde for resirkulering og tar avstand fra motepress. Hun er opptatt av sultkatastrofer og fair trade-produkter. Hun spiller sjakk og er støttekontakt for ei jente fra Sudan. Denne jenta viser seg å ha fantastiske evner som designer og skredder, og jentene kaster seg over oppgaven med å få designet hennes kjent.

Ja! Jeg skjønner hva dere tenker. Så full av sjablonger, klisjéer og kliss. Men, la meg si dere at dette er skikkelig godt skrevet. Boken er full av trøkk og humor.

Jo da, historien er usannsynlig som få.

Vi blir tatt med på Hollywood-premiérer og motevisninger; vi møter en av Christian Diors sydamer, Nonies bestemor har skapet fullt av kjoler fra de ypperste motehusene.

Dior, Versace, Yves Saint Laurent, Chanel …

Men det er så deilig å drømme seg bort, ta en pause fra alt det normale. Jeg kan ikke kalle det annet enn leseglede!

Jeg er jo en voksen dame, men jeg tok meg i å drømme meg inn i disse jentenes verden. Hvordan kan det å drømme være galt? Min indre tenåring frydet seg, rett og slett.

Så om dere trenger en feel-good bok, og det gjør man ofte, da er dette absolutt et av de beste alternativene jeg kan tenke meg.

7

Live Bonnevie

Hestenes klan Cappelen Damm 2010 Presentert av Marit Gautneb

Amanda Fivel, 17 år og bortskjemt. Faren hennes er en rik, maktsyk gambler som sitter i rullestol etter en ulykke. Han er svært glad i konjakk. Moren er psykolog; det skulle en egentlig ikke tro. Utad er familien Fivel effektiv og vellykket, under fasaden er de haltende, fomlende og litt ensomme.

Det jeg syns er så deilig med denne boka, er at den beveger seg bort fra det depressive, granskende ungdomssinnet og inn i en handlingsrettet og spennende fortelling. Gjennom Amanda formidles visdom og ydmykhet i forhold til dyr og naturen. Men først er vi innom spillegalskap og grådighet. Det er mye som står på spill for familien, mange penger. Amanda gjør dumme ting, men ingen er perfekte og feil kan rettes opp. Du er god nok i deg selv.

Amanda er sprangryttersken med det store talentet. Vakker og selvsikker. Hun er vant til å få det hun ber om og vant til å vinne.

På hesten Bounty tar hun seier etter seier.

Men en dag bestemmer faren at hun skal ri islandsponni. Langt ute i de små timer etter mye konjakk vedder han på at Amanda skal bli norgesmester på islandsponni. Han vedder en million kroner og herskapshuset de bor i. Det er 90 dager til NM, og Amanda har ikke en gang en hest å ri på.

Dette bringer dem til Island, til en helt annen tradisjon for hesteoppdrett og en helt annen holdning til dyr. Island er det opprinnelige, det ekte og grunnleggende, langt vekk fra Amandas karriérejag. Der møter Amanda hingsten Ægir. Vill og fri kommer han løpende mot henne i det islandske landskapet.

Han velger henne. Dette blir vendepunktet for Amanda. Et vendepunkt hun ikke aner omfanget av der og da, men som er selve nerven i denne fortellingen.

Debutboka fra Live Bonnevie er et godt bidrag til årets ungdomsbøker, en jentebok som kan leses også utenfor hestemiljøet.

8

John Boyne

Mytteriet på Bounty Oversatt av Kirsti Øvergaard Cappelen Damm 2010 Presentert av Marit Gautneb

Å dra til Hutaheita! Hvor er nå det? Og hva dreide egentlig det der mytteriet på Bounty seg om?

Hutaheita er i hvert fall langt pokker i vold, og mytteriet på Bounty skjedde på slutten av 1700-tallet, da Bounty, en britisk seilskute, var på vei fra Hutaheita eller Otaheite, senere kalt Tahiti, tilbake til England.

Den foreldreløse lommetyven, den gutteprostituert og småkriminelle John Jacob Turnstile, er 14 år gammel når han velger å gå til sjøs i stedet for å bli sendt i fengsel. Lille julaften mønstrer han på Bounty med kurs for Tahiti. Oppdraget er å samle brødfrukter som skal brukes til slavemat.

Turnstile får raskt kallenavnet Turnips og blir Kaptein Blighs kahyttsgutt og personlig tjener. Denne boka er hans historie. Unge Turnips får god tilgang på det som skjer mellom kapteinen og hans menn.

Han lytter til fortrolige samtaler, fanger opp uenighet og forstår etter hvert litt av maktspillet og hierarkiet om bord på skuta.

Sjølivet er ekstremt tøft, og det er et slitent mannskap som går i land på Tahiti etter 10 måneder på havet. Men på Tahiti venter belønningen. Der finner de en eksotisk kultur, et behagelig klima, vakre, villige kvinner og rikelig med mat og brennevin. De har gode dager, mannskapet på Bounty, og flere av dem tar seg nye koner og etablerer seg på øya. Unge Turnips er ikke noe unntak. Han forelsker seg i vakre Kaikala. Fra det øyeblikket er han fortapt…

Etter et halvt år er oppdraget fullført. Skipet er lastet med brødfrukt, og kaptein Bligh bestemmer at de skal starte hjemreisen. Uroen og misnøyen sprer seg. Sjølivet står i sterk kontrast til det behagelige livet på øya.

Det er skrevet over 250 bøker om mytteriet på Bounty. Hvorfor er da denne boka viktig? Den gir definitivt nytt liv til historien, og den snakker til dagens ungdom.

Mine testlesere ble overrasket, nesten litt imponert, da de oppdaget at historien var sann.

Forfatteren John Boyne har tidligere skrevet Gutten i den stripete pyjamasen, som også er en historisk roman. Med Mytteriet på Bounty leverer han en ekte sjørøverfortelling. Vi kan kjenne de historiske faktaene, men vi kjenner ikke spillet, ikke tankene og ikke maktkampene på skuta.

Det får vi her. Boka er for modne lesere fra 13-14 år.

9

Katarina von Bredow

Bare ikke deg Oversatt av Gry Brenna Gyldendal forlag 2010 Presentert av Marit Gautneb

Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen, den følelsen jeg hadde første gang jeg låste opp døren til min egen leilighet, da jeg sto der med nøkkelen i hånda på vei inn i mitt voksne liv, da lå verden virkelig for mine føtter.

Katarin von Bredow gjør det igjen.

Hun skriver en strålende ungdomsbok om den umulige kjærligheten, den forbudte kjærligheten, og hun gjør det helt uten å være klissete. En intens og knallgod roman for jenter fra ungdomstrinnet.

Noe av den samme følelsen tror jeg Emma har den lørdagskvelden. Vennene er samlet i hennes leilighet for første gang. De har hjulpet til med flyttingen hele dagen.

Emma er sliten og lykkelig. Endelig har hun kommet seg hjemmefra, vekk fra sine skilte foreldre og den brysomme broren.

Klokken nærmer seg 11. De har spist og drukket litt vin. Praten går lett. Det er godt med venner. Hun betrakter kretsen rundt seg: Bestevenninnen, vakre Ellinor og kjæresten, kjekke Adrian; det perfekte par.

Så er det Markus, Tilde, Arman og de andre.

Hun er så uendelig glad i dem…

En kveld uken etter får Emma besøk av Adrian, bare Adrian. Han har funnet en hylle som Emma har vært på utkikk etter og som passer perfekt i leiligheten. Det er underlig å ha Adrian der uten Ellinor. Emma blir liksom så bevisst på nærværet hans. Og klemmen hun får når han går, varer litt lenger enn en vanlig venneklem.

Følelsene kommer i fullt opprør, og dramaet er i gang. Samvittighet og lyst kjemper side om side. Man tuller bare ikke med kjæresten til bestevenninnen sin. Uansett virker dette umulig og helt uoverkommelig for Emma.

10

Magnhild Bruheim

På flukt Samlaget 2010 Presentert av Randi Helgerud.

Bruheim har igjen skrevet en strålende, spennende, aktuell og tvers i gjennom helstøpt ungdomsbok.

Vi møter noen av de samme jentene fra de to tidligere bøkene Ny melding og Venneringen. ”Forelsking var ei fantastisk oppfinning, viss ein kunne kalle det noko slikt.” Det er Bentes utsagn. Bente og Henrik tilbringer tre dager i hovedstaden for å gjennomføre et skoleprosjekt. Det består i å intervjue og lage filmopptak av jenter fra innvandrerfamilier, om det å bli dratt mellom norske verdier og de verdier og tradisjoner foreldrene har med fra hjemlandet. Samarbeidet går utmerket, Bente er forelska i Henrik, og de blir kjærester. Akkurat det er bare fryd og gammen, men det er ikke det som er hovedsaken her. Den er nemlig temmelig dramatisk.

Den første dagen får Bente øye på en jente i et portrom, hun står der med sjal på hodet og en blå tunika stikkende fram under jakken. Bente får det for seg at denne jenta trenger hjelp – og det stemmer.

Yasmeen på 16 år, med pakistansk familie, er hovedpersonen som det stormer rundt i denne historien. Foreldrene vil sende henne til Pakistan hvor hun skal giftes bort til en ti år eldre fetter. Problemet er at hun ikke vil, og hun trenger hjelp til å komme seg unna.

Yasmeen får i første omgang holde seg i skjul i leiligheten hvor Henrik bor, men familien hennes greier å spore opp det. Bente blir til alt overmål kidnappet av Yasmeens onkel, og nå har vi det gående i en ekte ”tjuv og polti”-aktig stil, med en åndeløs og spennende jakt. Sms-er kommer ikke fram, eller blir ikke lest. Det er skytevåpen med i bildet, for her er det snakk om æresdrap.

Dette er et høyaktuelt tema, og denne historien kan helt sikkert være forenlig med hvordan det kan fortone seg i virkeligheten.

Det er troverdig fortalt av Bruheim, selv om jeg først og fremst syns det er en spenningsbok – hvor bakteppet er denne aktuelle problemstillingen. Denne kommer til å bli lest både på ungdomsskolen og på videregående.

Det er fint å ha Bruheims bøker i nynorskhylla.

11

Patrick Carman

Skeleton Creek:

Ryans dagbok Oversatt av Hilde Lyng Cappelen Damm 2010 Presentert av Beate Ranheim Ryan er sengeliggende. Han har vært utsatt for en ulykke. Den ulykken har nærmest lenket han til sengen. Nå ligger han i sengen og er redd. Han er fryktelig redd. Han er redd for det som er der ute.

Nåde han om foreldrene hans finner det ut! Han må være forsiktig. Han sletter alle meldinger hun sender han, men det er bare et spørsmål om tid før foreldrene finner det ut.

Han har begynt å skrive en dagbok, i tilfelle noe skal skje han. I tilfelle han blir borte, forsvinner…

Ryan og venninnen Sarah bor i Skeleton Creek. De er på sporet av hjemstedets hemmeligheter. Og det er krefter på hjemstedet som helst ser at hemmelighetene får forbli nettopp det, hemmeligheter. Det er merkelig hvordan samtaler forstummer når de nærmer seg, og alle disse historiene som ingen vil fullføre.

De vet at noe er galt i Skeleton Creek, og det som er verre, de vet at de er i ferd med å komme for nær noe, hva det nå er.

Så inntreffer ulykken.

De to er ute midt på natten for å ta en nærmere kikk på en gammel muddermaskin som det knytter seg mange, mystiske historier til.

Det er mørkt, og plutselig får Ryan øye på noe. Noe som skremmer han. Han tar noen skritt bakover, og så faller han. Han faller og husker ikke mer før han våkner på sykehuset. Hva var det han så?

Etter denne ulykken hvor Ryan nesten mister livet, forbyr foreldrene hans han å ta kontakt med Sarah. Foreldrene vet at de to har snoket rundt etter opplysninger.

Men ballen har begynt å rulle. Ryan og Sarah kan ikke stoppe nå. Sarah fortsetter undersøkelsene alene og sender han e-post med dokumentasjon om hva hun oppdager.

I denne boken får vi virkelig følelsen av å lese en dagbok. Både tekstmessig og visuelt.

Jeg liker layouten og synes det er stilig og enkelt å lese.

Dette er nervepirrende lesning. Jeg får litt den samme følelsen som da jeg så filmen The Blair Witch project. Og det skyldes mye at forfatteren her gir oss en helhetlig pakke. Vi får bøkene, som vi kan bla og lese i, og på hjemmesidene til forlaget kan vi blant annet se videoene Sarah sender til Ryan. Veldig stilig konsept. Det hele får en mer autentisk ramme. Jeg har nesten lyst til å se på det som fakta og ikke fiksjon. Det er godt utført. Jeg ser frem til å lese neste bok om Ryan og Sarah, og om hva det er som rører seg i Skeleton Creek.

Forlaget sier at denne boken er for unge folk fra 12 år til 15 år. Jeg er enig i at den er fra 12 år; jeg er bare ikke enig i at det er en øvre aldersgrense.

12

Elkeles, Simone

Perfekt kjemi Oversatt av Hilde Stubhaug Gyldendal 2010 Presentert av Vera Grønborg Aubert

Perfekt kjemi er herlig romantikk, der to verdener møtes. Fortellingen har alle ingredienser som en forrykende kjærlighetshistorie skal ha...

Vi befinner oss i en forstad til Chicago. I det fattige, fargede kvarteret av byen er det harde gatekamper, gjenger som slåss, dop og vold , kampen for å overleve. Tre kvarter unna ligger herskapshusene med enorme villaer, frodige hager og fete biler. Den rike, hvite overklasssen.

Perfekte Brittany Ellis, vakker, blond, en ener på skolen, vokser opp her.

Alejandro Fuentes, gjengleder, mexicansk innvandrer, rebellen som alle frykter, kommer fra det fattige kvarteret.

På highschool, der begge går siste året, er miljøet delt, man omgås ikke med de fra den andre siden. Men mot alle odds trekkes Brittany og Alejandro, eller Alex som han kalles, mot hverandre.

Men, det er noe mer. Brittany skjuler hvem hun er under sitt perfekte ytre, Hun er ingen blond bimbo. Livet hennes er faktisk ikke enkelt. Hun har lært at det er overflaten som gjelder: Hold den prikkfri, og det vil gå deg godt! Vel, det skal bli vanskelig...

Alex representerer det diametralt motsatte. Faren ble skutt foran øynene hans da han var barn. Gjengmedlemskapet har gått i arv. Vær lydig mot gjengen, Latino blood, og den beskytter deg. Det innebærer å være torpedo, selge dop og innordne seg. Han er låst. Livet hans kan bare gå en vei. Ned. Han hater alt den rike, vellykka overklassen står for, alt perfekte Brittany representerer.

Men mye vil endre seg.

Dette er Romeo og Julie, West side story og Grease på en gang. Den evige tiltrekkingen mellom bad boy – good girl, om kultur- og klasse-kollisjoner, der verken venner eller foreldre godtar forbindelsen.

Det er dønn amerikansk, og det er knallbra fortalt.

Historien drar deg med fra første side, hvor Brittany skal på skolen etter ferien.

Dagen hennes har startet dårlig med en ødelagt krølltang. Hun må legge eyelineren om igjen og om igjen for å få den riktig, før hun suser til skolen i sin nye BMW…

Perfekt kjemi er herlig romantikk, der to verdener møtes. Fortellingen har alle ingredienser som en forrykende kjærlighetshistorie skal ha, alt som er mulig å putte inn i grunnen – og litt til. Men den holder, og den holder leseren fast. Jeg tror ungdom kommer til å sluke boka. Brittany og Alex er årets kjærlighetspar.

13

Endre Lund Eriksen

Pitbull-Terje På sporet av den tapte far Ashehoug 2010 Presentert av Vera Grønborg Aubert Forestill deg at en gutt sitter på graven til faren sin.

Mamma vil aldri dit, så han går dit alene på bursdagene til faren.

Han har med stresskoffert med alt han trenger i: Soloflaska, buketten med hestehov, pilleglasset, den lille, oppskrapa, røde spaden som han fikk da han var liten, rett før faren døde. Han har aldri sett et bilde av faren en gang, for alle bilder har brent opp i en brann, sier mamma. Men han har denne graven.

Han putter hestehovene i pilleglasset, fyller i Solo så blomstene har noe å drikke, drikker litt Solo selv og setter seg til å lese høyt fra farens favorittbok. Morgan Kane.

Dette er et fast rituale på bursdager.

Og så…kremter det bak ham. Han snur seg og ser to personer, en lang hengslete gutt, heavyrocker, og moren hans. Med spade, rake og vannkanne. Klare for å stelle akkurat denne graven. Dama ser sjokkert på Jim, og når han spør om de kjente faren hans, er hun like før hun besvimer. Faren hans?

Jim gjør noen forskrekkende oppdagelser i begynnelsen av denne boka.

Det viser seg nemlig at det er overhodet ikke hans far som har den graven han har besøkt i årevis. Og spørsmålene står i kø: Hvem er da faren hans? Lever han? Og hvorfor har mamma løyet?

Jim har vokst opp med en alenemor som har så mye angst at hun ikke har tort gå ut av huset. I denne boka er hun endelig lagt inn til behandling. Jim muntrer henne opp, besøker henne og tar som alltid voksenrollen. Men det gjør ikke relasjonen

enklere når han oppdager at hun har ganske store hemmeligheter.

Jim og Pitbull-Terje starter en jakt på den tapte far. Dette radar-paret går nå i 9.klasse på ungdomsskolen. I denne femte boka om dem er det som alltid fullt av forviklinger og morsomme påfunn, og - en underliggende, sår streng som dirrer.

Boka tar for seg alvorlige temaer på en avvæpnende måte.

Dessuten har boka to hovedpersoner det er umulig å ikke få godhet for: Vi tror på Jim som hele livet har strevet og har vokst opp med å passe på mamma. Men, nettopp derfor har han en klar force hos jentene.

Han er jo så god til å prate med jenter! Vi tror også på Terje, sosialt mistilpasset og utsatt for omsorgsvikt, med sin klumsete, hjelpeløse tilnærming til livet og venner.

Endre Lund Eriksen behandler vanskelige livssituasjoner med varme, humor og absurde innslag. Det er gøy, befriende og rørende. Pitbull-Terje vil alltid slå an.

Og finner han en far?: Les og se!

14

Gayle Forman.

Fangesøstre Oversatt av Gry Wastvedt Cappelen Damm 2010 Presentert av Randi Helgerud

Bruk litt fantasi, og tenk deg følgende: Du heter Brit, er 16 år, har rosa hår, piercing og tatoveringer, spiller gitar i et punk-rock band, har hatt en lykkelig barndom - helt til mor fikk diagnosen schizofreni og du delvis mistet kontakten med henne. Du kan ikke fordra din stemor, stemonsteret, og den lille halvbroren din skriker og krever oppmerksomhet. I stemors øyne er du et hespetre, en ufordragelig ungjente som kler deg i skrekkelige klær og stygge armbånd. Obsternasig, er du. Men når far foreslår en familietur til Grand Canyon, så bestemmer du deg for å være med.

Selv syns du at du er en helt all right jente. Ikke bruker du stoff eller andre rusmidler, du er ærlig og slett ikke spesielt opprørsk. Du er rett og slett en ganske vanlig, amerikansk, ung jente.

Du aner ugler i mosen når bilen tar en annen retning på veien til Grand Canyon, og dere kjører opp foran en bunkers av en bygning i det røde klippelandskapet i Utah, Red Rock Academy, i følge far en kostskole som skal få skikk på ustyrlige jenter. Far drar av gårde med ordene ”til ditt eget beste”, og du er omtrent helt i sjokk. Kostskolen viser seg å være en nokså tvilsom anstalt.

Problemstillingen i denne romanen av Gayle Forman kan enkelt beskrives med følgende spørsmål: ”Hvem er de gale?”

Brit blir fratatt klær og sko, iført pysjamas og plassert i nivå én, som alle nykommere blir. Så kan de avansere og få privilegier opp til nivå seks – det kan ta kort eller lang tid. Akkurat som i stigespillet kan du plutselig dale ned til nivå en igjen.

Det drives en suspekt terapi, både i form av psykologsamtaler og gruppeterapi.

Resultatet er ulykkelige jenter som ikke får kommunisere verken med hverandre eller verden utenfor. Til tross for overvåking med kamera og vakthold, stikkes det hemmelige lapper i noens lommer i lunsjen, og i nattens mulm og mørke blir klubben Fangesøstre dannet. Fangesøstrene greier omsider å åpne omverdenens øyne for det virkelige Red Rock; at dette faktisk er en meget tvilsom business, noen tjener penger på ”gærne” rikmannsdøtre.

Brit får diagnosen ”trassyndrom”.

Psykologen, dr. Clayton, leser fra boken sin hvor det står ”…mister ofte fatningen, krangler ofte med voksne, trosser eller nekter å gå med på det de voksne sier eller bestemmer, går med vilje inn for å irritere folk, skylder på andre for egne feil eller egen oppførsel, er ofte sint, sur, ofte slem og hevngjerrig.”

Dette er en underholdende og god historie, intelligent skrevet og godt oversatt.

Den er spennende og man drives videre, også fordi det hele tiden føles så inderlig urettferdig det som skjer med jentene. I all vederstyggeligheten er det også plass til vanlige jenteintriger og forelskelse.

Boken anbefales til de som er like gamle som Brit – 16 år pluss, minus.

15

Kerstin Gier

Rubinrød Oversatt av Henning Hagerup Gyldendal forlag 2010 Presentert av Beate Ranheim

Kjærligheten, den sanne, ekte, sterke kjærligheten, den som overvinner alt. Vi har fått Romeo og Julie, Cathrine og Heatcliff, og i nyere tid, Bella og Edward – håper alle vet hvem jeg snakker om? Twilight, selvsagt! I Rubinrød kommer den tyske forfatteren Kerstin Gier med sitt par i kjærlighet – Gwen og Gideon. Og her finnes det ikke antydning til vampyrer, derimot får vi tidsreising.

16 år gamle Gwen kommer fra en familie hvor det i generasjoner har blitt født barn som har ”tidsreisegenet”. Tidsreisegenet gjør at den som har arvet det, kan – nettopp reise i tiden. Man trenger riktig blod, altså blod med tidsreisegenet, og man trenger en kronograf for reise i tid.

Det er kusinen til Gwen som har fått genet, og hun har fått riktig opplæring fra hun var liten. Det kreves mye av en som skal reise i tid. Hun har fått sydd kjoler til alle tidsepoker. Hun er blitt drillet i historie.

Det er viktig å kunne tale dannet og riktig hvor enn i tiden man havner. Man må kunne fekte og ri. Man bør kunne spille et instrument og gjerne deklamere dikt. Man må kle seg riktig og føre seg riktig. Kusinen har fått all den opplæring hun trenger, og alle i familien venter spent på hennes første tidsreise. Det første spranget i tid finner sted mellom genbærerens sekstende og syttende år, så tiden nærmer seg.

Og så, en dag skjer det.

Det er bare det at den jenta som plutselig reiser tilbake i tid, ikke er kusinen, men Gwen. Overraskelsen er stor, og konfliktene innad i familien blir vanskelige når det viser seg at det er Gwen som bærer genet. Gwen får bruk for all sin kløkt og sine kunnskaper. Gwen er sterk og smart,

men hun trenger all den hjelp kan få. Da er det jo heldig at den høye, mørke Gideon også er en tidsreisende.

Sammen skal Gwen og Gideon reise i tiden og jakte på en forsvunnet kronograf.

Det fortelles historier om at en gang forsvant et kjærestepar i tiden. De var også tidsreisende, og de har gjemt kronografen et eller annet sted i fortiden.

Tenk så gøy! Bare tanken på å reise tilbake i tid, å møte dine egne oldeforeldre den gang de var unge, din mor før du var påtenkt, din bestemor som barn. Alt dette får Gwen gjøre. Og selvsagt haster det. Det haster å finne kronografen, for andre er også på jakt etter den.

Her er det spenning, intriger og selvsagt en god porsjon romantikk.

Gyldendal Barn & Ungdom kaller denne romanen en av deres storsatsinger i høst. Rubinrød er første bind i en triologi.

Og la meg si det sånn: Her lukter det film!

16

Kjetil Johnsen

Den 4. parallell- serien Gyldendal 2009-2010 Presentert av Mari Nordø Pettersen

Jeg hadde sett fram til å lese serien Den 4. parallell av Kjetil Johnsen. Den skulle jo handle om kvantefysikk, et av mine muligens særere interesseområder. Og det gjør den. Og så er den grisespennende i tillegg!

Emma, 17 år, våkner på sykehus etter en ulykke som har gjort Lillebror stum og drept foreldrene. Men hvorfor er onkel Harry så fiendtlig mot henne? Hva er det legene ikke forteller? Og hvorfor husker hun ting hun umulig kan ha opplevd?

Det varer ikke lenge før ting tar av i disse tre bøkene som har kommet foreløpig.

Det er nok av ytre spenning med agenter, biljakter, forfølgelse og smell og pang. Men vel så spennende er Emmas jakt på seg selv og minnene som glipper og ikke passer inn.

Det er tre ting som gjør at jeg virkelig har sansen for denne serien: 1. Hovedpersonen Emma. Hun er ikke en superhelt. Hun er ikke “utvalgt”. Hun har noen egenskaper som gir henne en hel masse trøbbel og påfører henne stor smerte. Og hun er ikke bare snill og flink og klok. Når hun er usikker på hvor hun har havna, har hun ikke kunnskaper i historie og geografi å støtte seg på. Hun er ei helt vanlig jente som vet mer om TV-serier enn om internasjonal politikk.

Derfor er hun også troverdig.

2. Tematikken. Jeg liker jo disse kvantefysikk-greiene. Har sagt det før og jeg sier det igjen; Parallelle dimensjoner, multiverset og tidsreiser: I love it! Og det er jo ikke bare science fiction dette. Det forskes på disse tingene, de finnes! Om enn på et matematisk nivå i vår virkelighet...

Dessuten handler det om alternativ historie her. I bok tre havner Emma i en parallell hvor Tyskland og Japan vant 2. verdenskrig. Utrolig fascinerende.

3. Spenningen. Kjetil Johnsen får det virkelig til. Jeg hadde lest en og en halv bok før jeg fikk vite noe særlig om mørke, mystiske Caine. Og enda mer før jeg skjønte hva han egentlig drev med.

Jeg får den ene aha-opplevelsen etter den andre uten at jeg har sittet og tenkt at forfatteren skjuler noe for meg. Det er da det fungerer.

Kjetil Johnsen er også forfatteren bak seriene Tusen biter og Tre venner. Den første er atskillig mer rosa enn denne nye serien. Ikke det at det er noe galt med de rosa bøkene, for all del, men denne serien har mulighet til å nå en annen, og kanskje større, lesergruppe. Genren vil nok tiltale en del av guttene. Både de som allerede liker spenning og science fiction, og de som liker realfag, men ikke leser så mye skjønnlitteratur. En del jenter er skeptisk til genren, men her får de en hovedperson av samme kjønn å identifisere seg med.

En serie det er mulig å selge inn til mange, altså.

Hovedpersonen er 17, tematikken krever sitt, men for lesevante fra 8.-9. klasse og oppover; absolutt!

17

Stein Erik Lunde

Bob Dylan Gyldendal 2010 Presentert av Stig Elvis Furset

Det er den 17. mai, 1966. Vi befinner oss i Free Trade Hall i Manchester, England.

Den 25 år gamle Bob Dylan står på scena. Med seg har han bandet The Hawks, som seinare skal bli betre kjent som The Band. Den lange konserten nærmar seg slutten. Då konserten begynte, var det kun Dylan på scena. Med ein gitar og eit munnspel. Ein akustisk Dylan.

Ein Dylan som publikum likte. Ein Dylan som talsmann for ein generasjon. utsette på. Dei som kjenner Stein Erik Lunde sin forfattarskap, vil vite at han har hausta av, og lete seg inspirere av Dylan i romanane sine.

Det første eg tenkte då eg fekk boka i hendene, var at oppgåva frå forlaget er formidabel. For korleis greie å fange den gåtefulle Dylan over 71 små sider? (Til opplysning: Den samla Dylan-litteraturen i verda kan fylle heile bibliotek.) Korleis har han løyst det? Enkelt nok, ved ikkje å prøve.

Historia om Dylan sitt liv blir fortalt ganske så rett fram og lineært. Frå a til å, eller frå plate til plate, frå turné til turné.

Og det kunne blitt kjedelig, monotont og oppramsande, men blir det ikkje. Dette på grunn av den personlege tilnærminga som Lunde har valgt når han angrip stoffet. For godt og uanstrengt fletta inn i fortellinga om Dylan, blir dette også forteljinga om Lunde sitt liv med platene og artisten. Og for meg som allereie er Dylan-fan, er det desse delane som er mest interessante.

Målgruppa for boka får i tillegg eit første møte med Dylan som vil kunne vekke utforskartrangen. At dei vil vite meir.

Eg misunner dei uansett denne første reisa inn i Dylan sitt musikalske og litterære univers.

Midtvegs skifta konserten totalt karakter.

The Hawks kom med. Dylan gjekk elektrisk.

Både bokstavleg og biletleg talt. Og ikkje minst: Han gjekk til direkte krig mot sitt eige publikum, med ein musikk som no blir framført med voldeleg energi. Etter den nest siste songen, ”Ballad of a thin man”, der Dylan spytta ut refrenget ”Something is happening here, but you don’t know what it is”, er songane og konserten gjort om til ei slagmark.

Då høyrest ropet: ”Judas!”, Dylan myser med ei foraktfull mine ut i publikumsmørkret. Han går opp til mikrofonen. ”I don’t believe you. You’re a liar”, svarer han. Deretter snur Dylan seg mot bandet. Teller opp. Gitarist Robbie Robertson nikkar, smiler såvidt, og kjem med den siste ordren: ”Play it fucking loud!”

Dette augeblikket, då Dylan tok eit endeleg farvel med publikum sine forventningar om kven og kva han skulle vere, er blitt eit punkt som andre artistar har navigert etter i ettertid. Som Bruce Springsteen seinare uttrykte det: ”Elvis sette fri kroppane våre, medan Dylan sette fri tanken.” Augeblikket har ikonisk status i populærmusikken.

Så at det i år er komen ein Dylanbiografi i Gyldendal sin serie Ikon, skulle eigentleg berre mangle. Og at det er Stein Erik Lunde som har skrive den, er det lite å 18

Synne Sun Løes

Tilstrekkelig vakkert Cappelen Damm 2010 Presentert av Randi Helgerud

To jenter; Johanne og Jenny. Johanne er dødssyk, antagelig kreft.

Hun beskriver seg selv med tre ord: Selvtilfreds, undrende, lattermild. Hun vil ikke dø, hun ser på døden som stygg, ekkel og skremmende. Johanne fikk en datter da hun var 15, Jonine er to år nå. Jenny er depressiv. Hun beskriver seg selv med tre ord:Svart, stygg, malplassert.

Hun vil dø. Hun ser på døden som noe fritt og lett. Jenny skader seg selv, kutter opp armene og bruker stiftemaskin i ansiktet.

Håpet i denne boka er representert ved Jonine, datteren til Johanne.

Jeg vet at mange unge jenter syns dette er en av de fineste bøkene de har lest.

Det er det nemlig blogget ganske mye om.

De er imponerte over hvordan forfatteren greier å diskutere alvorlige temaer på denne måten. Men når vi vet at hun er psykiatrisk sykepleier, forstår vi hvorfor hun behersker dette så godt. Hun har trening fra virkeligheten.

Det er disse to jentene vi møter i boka Tilstrekkelig vakkert. Men de to møter aldri hverandre, annet enn gjennom brevene de skriver. Og det er brevvekslingen som utgjør denne lille, alvorlige og triste boka.

Litt originalt kanskje, at alle Johannes brev til Jenny er satt opp etter hverandre i første del.

La det være sagt med en gang, denne boka er ikke for pingler. Det er mye blod og gørr og sykdom her. Johanne skriver lett og poetisk om dagligdagse ting, og om alle tankene sine rundt det å være dødssyk. Hun formidler faktisk en glede, og hennes syn på livet gjenspeiles i språket. Hun skriver korte setninger, lyst og lett.

Del to heter, ikke så overraskende, ”Kjære Johanne Hilsen Jenny”. Her er språket helt annerledes, bredt og rampete rett fra levra.

Flotte brev med mange viktige tanker, tenker jeg etter å ha lest dette. Men fy flate, så destruktivt. Jeg ble jo glad på slutten når Jenny får kjæreste og ser lyst på livet, men jeg ble oppgitt da jeg skjønte at den eneste utveien for henne til slutt allikevel var å ta sitt eget liv. Hvorfor?

19

Arnfinn Kolerud

Når ein først skal skyte nokon Samlaget 2010 Presentert av Stig Elvis Furset Eg er nynorsking. Som nynorsking må ein tole ein del. Ein må tole å bli fortalt om norsklærarar som opnar timane med å fortelje elevane at dei likar nynorsk like lite som elevane sjølv, men at dei liksom må gjennom det. Ein må tole at folk heilt seriøst kan få seg til å spørje kvifor ikkje Frode Grytten eller Ragnar Hovland er ”oversatt til bokmål”.

Navnet Else finst ikkje i Vassbygda eller Vassbygdi. Av den enkle grunn at elseending, altså som i forelskelse, ikkje går an å skrive på nynorsk. Så dei som heiter Else blir omdøypte til nynorskvarianten som er … Inga.

Som nynorsking må ein tole å bli ein del av språkstriden, enten ein vil det eller ikkje.

For språkstriden er ikkje til å spøke med.

Trudde eg. Inntil eg las Når ein først skal skyte nokon. Det vil seie: Eg er ikkje sikker på om Noregs Mållag eller Riksmålsforbundet ler av denne boka. Men alle andre, både dei som elskar og dei som hatar nynorsk, og dei som er midt imellom, vil finne mykje å glede seg over her. For dette er fullkomen språksatire. Eg har ikkje lese ei side i denne romanen utan å gapskratte eller flire.

Vi befinner oss på ein liten stad på Nord-Vestlandet. Ein stad med to navn: Vassbygdi og Vassbygda. To navn fordi dei som bur der, ikkje greier å bli einige om staden skal ha i- eller a-ending. Dei er altså einige om at dei er nynorskingar, men dei kranglar om kva variant av nynorsken dei skal bruke. Det skaper mange, herleg absurde, innfall i denne romanen. Nokon smakebitar: Sjefen for i-fraksjonen køyrer Toyota, og sjefen for a-fraksjonen køyrer Audi. Ingen av dei vil bytte bil, men får nye navn på bilane sine, slik at dei køyrer henholdsvis Toyoti og Auda.

Når ein først skal skyte nokon er defintivt ikkje midt på tabellen-materiale, men ei av årets mest morsomme bøker.

Frå vidaregåande skule og oppover.

20

Andrew Fusek Peters

Skateboard-detektivene:

Hardt mot hardt Oversatt av Carina Westberg Cappelen Damm 2010 Presentert av Beate Ranheim Hardt mot hardt er bok to om Skateboard-detektivene Skateboard-detektivene er en gjeng på fire, tre gutter og ei jente. I første bok måtte de ty til alle triks og ferdigheter de hadde, for å renvaske en av fedrene for tyveri. I denne boka, Hardt mot hardt, blir de kontaktet av en av mammaenes gamle venninner.

Hun forklarer at hun er blitt frastjålet en veldig sjelden og verdifull edelsten. En rosa diamant. Den er stjålet av en av byens diamanthandlere, men hun kan ikke gå til politiet. Hun kan nemlig ikke bevise at den er hennes. Hun aner ikke sin arme råd og ber Skateboard-detektivene om hjelp. Dermed har Skateboard-detektivene fått et oppdrag igjen.

De fire ungdommene starter med å klekke ut en plan. De får en avtale med diamanthandleren ved å late som om de skal lage en reportasje til skoleavisa. Mens de intervjuer mannen, rekognoserer de nøye og merker seg hvor kameraene og bevegelsessensorene er. En diamanthandler er nøye med sikkerheten. De får tatt en grundig undersøkelse av lokalene, slik at de skal kunne snike seg inn i nattens mulm og mørke. Samme natt slår de til.

Men ting går ikke helt etter planen, og våre helter får virkelig noe å bryne seg på.

Om dere ikke har skjønt det, verken av coveret på boka eller av tittelen, så handler det mye om skating her. Det er lange utgreiinger om utstyr og ikke minst om triks man kan gjøre om, med og på brett. Og det gjør også mange av forfølgelsesscenene spesielt spennende, synes jeg.

Forfatteren er selv gammel skater og har laget noen forrykende beskrivelser av mer eller mindre umulige triks.

Ikke nok med det, de fire medlemmene har også andre spesialiteter.

Vi lærer om parkour, friløping, hacking, turning, flammeblåsing osv. Det er mye rart som kommer til nytte når en skal være detektiv og komme seg ut av umulige situasjoner.

Dette er ikke bare en kamp for å stjele tilbake diamanten. Det pågår også en kamp mellom skate-miljøet og BMX-miljøet.

Nemlig kampen om skate-rampene i byen.

Jeg synes denne boka om Skateboarddetektivene er underholdende og spennende. Jeg kan helt klart anbefale denne til de yngste, både gutter og jenter.

Jeg tror også at det er en bok som kan gå rett hjem hos en del av gutta som sjelden føler de får bøker som er interessante for dem.

Dette er en skikkelig hardkokt detektivhistorie, og vi får full action. Det holdes et forrykende tempo gjennom hele boken. De gode er gode, og de slemme, ja, de er skikkelig slemme.

Denne boka er ungdomslitteratur for de yngste. Våre testlesere på 9. trinn var klare i sin tale: ”Dette er en bok for småtroll! ” Men jeg tror fremdeles at den funker for noen.

21

Robert Muchamore

Cherub:

Rekrutten Omsett av Øystein Rosse Samlaget 2010 Presentert av Stig Elvis Furset

James hata skulen. Fordi den var sååå kjedeleg. Det var ingen grunn til å stå opp om morgonen for å rekke første time. Når han først var der, så var det beste å sitje og tulle vekk timane. Det var jo ikkje noko anna å bruke tida på. Ta som døme det som kunne vore eit kult fag: Kjemi.

Kjemi kunne ha vore fresande veske som det rauk av, små eksplosjonar og flammar som steig til værs. Litt sånn som på film.

Eller i nokon av dataspela som han likte.

Men i kjemi måtte dei sitte bak pultane sine, på dei harde trestolane og sjå læraren skrive ting på ei tavle. Istadenfor å bruke og ta i reagensrør og skru på gassbrennarar, så måtte dei teikne dei. Kva slags fag var dette eigentleg? Form og farge? Kunne det bli meir meiningslaust?

Kjemi eller ikkje. Ein dag kokte det over. Det var Samantha. Ho kviskra til: ”Mora di er feit”. James tok tak i henne og slengte henne inn i veggen. Snudde henne rundt. Det var synd for henne at andletet hang fast i ein spikar som tilfeldigvis stod ut frå veggen.

Men action hadde det blitt. Og det at han slengte Samantha inn i veggen, hadde faktisk ført han hit. Til den nye skulen.

Spesialskulen.

I den første historietimen hadde han banna. Som straff måtte han måle alle strekane på parkeringsplassen utanfor skulen. Men, det var andre fag. Som kampsport. Og så var det mindre enn ti elevar i klassen, noko som gjorde at ein ikkje kunne stikke seg vekk, men var nødt til å jobbe. Heile tida. Spesialskule? Jaudå…

Den nye skulen til James er ikkje som andre skular. Det er ein skule for dei som skal bli med i Cherub. Ein organisasjon innanfor MI5, den britiske etteretningstenesta. Cherub utdannar agentar, alle mellom ti og sytten år. Som MI5 har forstått: Ingen vil mistenke barn. Og no skal James snart bli ein av dei.

Cherub av Robert Muchamore er ein ny spenningsserie. Rekrutten er den første boka. Den andre, Kokainkrigen, er også komen i år, og i 2011 kjem det to nye titlar; Flukta og Drapet. Totalt er det venta tolv bøker i denne serien.

Og her det berre å smøre formidlingsmaskineriet. Handlinga blir driven fram gjennom smarte dialogar som aldri kjennest klamme. Dette er eit funn for ungdommar som allereie er hekta på Unge Bond og Alex Rider. Perfekt omsett til moderne nynorsk av Øystein Rosse.

22

Tore Oksholen

Vi er de døde Gyldendal 2010 Presentert av Stig Elvis Furset

Farfaren til Caspar fortel.

For så seint som for to år sidan var farfaren røykdykkar på Sentrum Brannstasjon i Trondheim. Men der han no sit, i den store leiligheita til Caspar og foreldra, med brannvaktutsikt over heile byen, er han ikkje lengre i stand til å redde nokon ut av brennande hus.

Han fortel Caspar om den siste vakta på brannstasjonen. Ho som heldt på å ende fatalt, som ingen forstod korleis han overlevde.

Han låg innerst i kjellaren der det brann. Dei fann han når dei søkte gjennom ruinane etter at brannen var slokt. Dei søkte etter liket hans, men fann han i live.

Caspar tenkjer på sandpapir når han høyrer stemma hans. Eller gråstein. Caspar gir han eit glas vatn. Farfaren drikker. Men det hjelper ikkje. For stemma hans blei øydelagt i brannen han vil fortelje om.

Varmen var så intens.

Han fortel at eitt eller anna ikkje stemte. Han fortel om det han såg der inne.

Inne i flammane. Inne i den dødelege heten.

Han fortel om Ildbarnet.

spøkelsesliknande skikkelse med demoniske trekk. Også her får vi parallelle historier frå tidlegare tider. I denne boka frå istida. Eit samfunn som er så langt unna modernitet at det overnaturlege blir truverdig på den måten. Eit anna likhetstrekk, til glede for oss som er bibliotekfolk, er at bruk av biblioteket spelar ei vesentleg rolle for at karakterane når ei viss djubde i oppnøsting av mysteria.

Tore Oksholen si bok er nok den eg likte best. Han har ei meir heldig hand rundt både person- og miljøskildringane, og tar seg ikkje minst tid til å bygge opp handlinga.

Oksholen er opprinneleg vitenskapsjournalist, og det merkar ein. Eg lærte ein heil del om fysiske lover og korleis brannar utviklar seg i Vi er de døde.

Vi er de døde av Tore Oksholen er den første grøssaren eg presenterer i år. Min favorittsjanger. Også her er det overnaturlege knytta opp til ein

23

Øystein Runde og Geir Moen

De fire store :

Bukk fra luften, bukk fra bunnen - Obstfelder er forsvunnen!

Cappelen Damm 2010 Presentert av Mari Nordø Pettersen Altså, jeg liker Familien på Gilje. Ja, jeg gjør faktisk det! Ibsens skuespill også.

Og overklassemiljøet i Kiellands Stavanger. Bjørnson kan jeg derimot styre meg for.

Men tre av fire store er vel ikke så verst? I Øystein Runde og Geir Moens versjon elsker jeg dem alle. Og Hulda Garborg. Norges hemmelige statsminister! (Det visste dere ikke, det.)

I denne boka får vi også møte Strindberg, Christian Krohg og Hans Jæger.

Jada, Runde og Moen har sine ganske egne versjoner av historiske personer, men jammen er de lett gjenkjennelige også.

Bortsett fra den konservative teologen, Johan Christian Heuch. Han hadde jeg aldri hørt om før. Men han fantes. Og ble forhåpentligvis penere behandla enn i denne serien. Her er han først og fremst forsyner av kristenmannsblod til Jonas Lies trollarm.

Begge bøkene har presentasjoner av karakterene bakerst. Og de er like morsomme som tegneseriene. Boka er avansert og bør nok presenteres i en sammenheng i ungdomsskolen, hvis elevene skal få med seg det hele. Men det handler jo faktisk om norsk kultur og litteratur, dette.

Og blir ikke kidsa nysgjerrige på det etter dette, er det bare å gi dem opp.

De fire store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen er bind to i denne superhelttegneserien. I bind én sloss våre helter mot zombieroboter, denne gangen er det enda verre. Når Øvre Richter Frich, han som skrev spenningsromaner om ”den ariske kjempen Jonas Fjeld”, vil overta Norge, må jo De Fire Store, spesialagenter med Hulda som leder, ta ansvar.

Og det går hardt for seg. Men du store, så moro det er å se Bjørnson og Ibsen som karatemestre. Og Kielland i sin tønneformede propell-farkost. (Han er for tjukk til å løpe noe særlig.) Mens stakkars Lie er mest bekymra for at han ikke kan kle seg og har en kjedelig stil. Og så har han armen i fatle. Ikke fordi han er skada, neida, men en uheldig hendelse i bok én gjorde at han måtte amputere sin egen arm og sy på en trollarm i stedet. Stort sett er den bare stor og i veien, men når den lukter kristenmannsblod – da!

24

Asbjørn Rydland

Drakeguten Samlaget 2010 Presentert av Mari Nordø Pettersen

Trettenårige Koll lever i en liten landsby. De har det greit og fredelig, mye takket være kavaleristene, som strengt tatt støtter dem som betaler best. Koll er ikke noen slåsskjempe og blir stadig plaga av en av de eldre guttene. Så møter han Eran, en voksen mann som sier han vil lære Koll å slåss. Samtidig finner landsbyens “oppfinner” en bit drageegg-skall, et fantastisk sterkt materiale.

Så ja, jeg liker Drakeguten. Men forlaget og bokhandlerne sier at denne boka egner seg fra 10 år og oppover. Der tror jeg de bommer. Unge lesere vil ha orden på universet sitt. De vil ha gode helter og onde skurker. 13+ tror jeg nok er mer riktig. At hovedpersonen er 13 er sånn sett litt dumt, ungene vil jo helst lese om jevnaldrende eller eldre, men dette er langt fra noen vanlig, norsk 13-åring, så det burde egentlig ikke være noe problem.

Dette er, som det meste annet for tida, første bok i en serie. Og kanskje kommer dragene i neste bok? Det gjør ikke noe. Rydland har allerede gitt oss noe nytt innenfor genren. Ære være ham for det!

Og så vet vi hvordan det går, ikke sant?

Eran er en trollmann og lærer Koll, som selvfølgelig er Den Utvalgte, å håndtere kreftene i seg selv. Dragene er ikke utdødd likevel og Koll kan kontrollere dem. Det er i alle fall sånn det pleier å være. Og da er det så deilig at denne boka ikke er sånn!

Jo da, Koll har krefter, men dragene er døde og kommer ikke tilbake, i alle fall ikke i denne boka. Og Eran er slett ikke den han utgir seg for å være. Etterhvert handler boka faktisk mest om lojalitet, om å stå for det en mener er rett og gjøre opp for sine feil.

Om kampen mellom det gode og det onde, jo da, men hvem er egentlig god og hvem er ond?

Språket er et godt og lettlest nynorsk.

Kanskje boka har samme effekt som Skammarserien, at bokmålsungene glemmer at de leser nynorsk? Forfatteren forteller dessuten i etterordet at universet i boka har blitt til under en ”laiv” (altså levende rollespill) og for noen av oss gjør dette det hele enda morsommere.

25

Tor Arve Røssland

Svarte-Mathilda Samlaget 2010 Presentert av Stig Elvis Furset

Det er ein av desse dagane på hausten kor sommaren kjem på ein snarvisitt. Sjølv om sola ligg låg over drabantbylandskapet, greier den å varme lufta nok til at kvefsane som enno lever, surrar dovent rundt.

Elisabeth og mora stig ut av bilen. Mora opnar bagasjerommet og tar ut koffertane.

Elisabeth ser opp mot det fem etasjar høge, brune murhuset. Ho let blikket sveipe over vindaugsrutene. Bak ei av dei ligg den nyoppussa leiligheita.

Kort tid etterpå, etter at dei har slite koffertane med seg opp gjennom trappene til den øvste etasjen, set mora nøkkelen i døra, og rommet opnar seg framfor dei.

Listene er nylakkerte. Parketten i stova er skinande og blank. Alt ser nytt ut.

Utanom spegelen på badet, som har ei gammal treramme full av utskjeringar og dekorasjonar rundt seg. Spegelen må ha blitt verande igjen etter dei forrige som budde her. For tjue år sidan.

Elisabeth dreg jakka tettare om akslane. Merkeleg kaldt her inne. Ei markert, nesten streng kulde, som liksom stryk over henne. Ho tenkjer at det sikkert ikkje er så rart. Det tar alltid litt tid å varme opp hus og leiligheiter som har stått tomme. Som om romma treng å bli kjent med dei som skal bu der for at dei skal bli varme. Elisabeth veit det. Men likevel … dette … det skal ikkje vere nødvendig å ha hetta over hovudet her inne?

Då ser ho den. Flekken. På flisene på badet. Flekken er eit tydeleg avtrykk. Av ei hand.

Brått høyrer Elisabeth lyden av fingernaglar som skrapar bortetter golvet.

Ein høg lyd som trenger gjennom henne.

Som kulden. Ho høyrer skrik. Og flekken skiftar form og blir til blod, som startar å renne ut over badegolvet …

Med Svarte-Mathilda har Tor Arve Røssland for første gong skrive ein grøssar.

Ein sjanger han eigentleg ikkje er ukjent med. I eit intervju på heimesidene til Foreningen !les kjem det fram at han blant anna har fordjupa seg i den gotiske skrekkromanen i litteraturstudium og at han, som så mange andre av oss, har hatt eit lidenskapeleg forhold til sjangeren under oppveksten.

Svarte-Mathilda er ei heimsøkt husforteljing, der Røssland lener seg både mot urbane myter og ikkje minst japanske spøkelsesforteljingar, representert ved filmar som Ring. Og spøkelset som har gitt tittelen til boka er skremmande nok. Røssland har ikkje gått på sparebluss i blodige detaljar.

Det skal han ha.

Men blei eg skremt nok? Nja, Røssland går rett på sak, frå første side, så det regelrett knakar i røynda. Og det er kanskje også den største svakheta, slik eg ser det. Det blir ikkje gitt nok rom til at eg blir kjent med og bryr meg om Elisabeth før det skumle skjer. Då hjelper det heller ikkje at historia etterkvart får vel mange handlingstrådar. Men det er altså meg. For bokmeldingar, som unge sjølv har skrive på nettet er stort sett ueinig. Der har lesarar blitt både skremte og engasjerte.

26

Craig Silvey

Jasper Jones Oversatt av Bjarte Bjørkum Cappelen Damm 2010 Presentert av Mari Nordø Pettersen Etter å ha lest Jasper Jones, oppsummerte jeg den for meg selv på denne måten: Vond, fæl, trist og skrekkelig morsom!

Og jeg føler at det er en ganske så dekkende beskrivelse av denne boka.

Dessuten er det en aldeles nydelig liten kjærlighetshistorie her. Så Craig Silvey får virkelig til den vanskelige balansegangen mellom humor og alvor.

Hovedpersonen er 13 år gamle Charlie, en stille bokorm, som blir involvert i den litt eldre Jasper Jones sin tragedie. Jasper er halvt aboriginer, mora er død og faren drikker. Er det rart Jasper stjeler mat i blant?

Men han møter ingen forståelse, han er syndebukken i den australske småbyen på 1960-tallet som vi befinner oss i i denne boka. Syndebukk for befolkningen generelt og politiet spesielt.

Ei ung jente blir funnet død og vi skjønner med en gang hvem som kommer til å få skylda. Jasper er sjanseløs. Charlie vil hjelpe ham å renvaske seg. Og de finner selvfølgelig ut av sannheten, men den er nesten grusommere enn en skulle tro. Det er tragiske ting som rulles opp her. Dette dekker vond og fæl og trist.

Men morsom? Charlie har en kompis, Jeffrey, og disse gutta har noen absurde og veslevoksne dialoger gående seg i mellom som sendte i alle fall meg ut på fniser’n.

For eksempel om hypotetiske valg av typen ”Hvis du måtte, ville du gått med en hatt laget av edderkopper eller ha penisfingre?”

Og så diskuterer de fordeler og ulemper i det vide og brede.

Så jo, dette er en flott bok! Men for hvem? Forlaget sier alderen 16-20. Og jeg er enig i den nedre alderen. Denne krever litt av leseren. Men hvorfor 20? Hvorfor ikke ubegrensa oppover? Hvorfor ikke utgi denne som en voksenbok, like godt? Nå ja. Les den, i alle fall!

27

C.J. Skuse

Bra 7ke greier Oversatt av Cecilie Winger Cappelen Damm 2010 Presentert av Marit Gautneb

Tvillingene Paisley og Beu er seks år gamle når de finner moren sin død på sofaen i stua.

Faren deres er i fengsel for væpnet ran. Denne hendelsen får stor mediedekning, og det blir opprettet en bankkonto til støtte for de to stakkars foreldreløse barna.

nettsted og masse sympati.

De er med på TV show og blir etter hvert berømte på skikkelig amerikansk vis. De blir vidundertvillingene!

De blir tatt vare på av bestemoren sin. En bestemor av den grådige sorten som vet å utnytte barnas situasjon. Pengene strømmer inn på bankkontoen og blir selvsagt forvaltet av bestemoren. Hun bruker dem på nytt svømmebasseng, silikon i puppene og botox i ansiktet. Hun er selve heksa i eventyret og får navnet Rottemor.

Når det er sagt, er ikke vidundertvillingene akkurat gullunger de heller; 10 år senere har Paisley blitt sparket ut av fem skoler fordi ingen klarer å hanskes med henne. Beu er litt mer stillferdig.

Han dilter etter søsteren sin, men han er definitivt med.

Bra7ke greier er vidundertvillingenes jakt for å finne faren, Buddy, som de nå vet er kommet ut av fengsel. Den snille, omsorgsfull faren er selve håpet i historien.

Las Vegas er stedet for handlingen.

Der robber tvillingene godterisjapper for å få farens oppmerksomhet. For hvert stunt legger de igjen et klistremerke signert Vidundertvillingene – fortell Buddy at vi elsker han. Virkningsfullt? Ja! Snart er de på alle tv-kanaler. De får tusenvis av fans, eget

Denne boka, der Paisley og Beu forteller hvert sitt kapitel, er en forrykende actionfortelling, som jeg ble helt hekta på.

Språket er herlig frodig og til tider temmelig grovt.

Vidundertvillingene gjør Bra7ke greier der savnet etter faren er drivkraften. Men under all galskapen ligger det en uendelig sårbarhet og lengsel som også gjør historien til en nær og varm fortelling.

28

Regine Stokke

Regines bok: en ung jentes siste ord Gyldendal 2010 Presentert av Randi Helgerud

Jeg må begynne med å si noe om to fenomen som er jeg blitt veldig oppmerksom på i det siste. For det første: den kjensgjerning at mange unge forfattere, særlig jenter, skriver om det å være syk, og denne sykdommen er ofte kreft. Jenter hiver seg over denne litteraturen.

Det andre fenomenet er det at mange unge jenter oppretter en blogg hvor de skriver inngående om seg og sitt privatliv, gjerne også om sykdom, og denne sykdommen er ofte kreft. meningsfull bok for så mange. Dyktige folk har stått for redigeringen og tekstene er ledsaget av en del fotografier, bl.a. Regines egne utrolig flotte bilder. Det er også flere dikt skrevet av Regine. Hun var en begavet jente, utrolig reflektert og velformulert.

Det er en usedvanlig tristvakker bok.

Bloggens tittel er ”Face your fear”. Jeg har ikke lest den, men jeg har lest boken – i én jafs. Det anbefaler jeg ikke. Dette er ingen roman, og det er sterk kost. Den bør leses litt porsjonsvis. Den kunne kanskje vært strammet litt inn – vært litt kortere, for det ble en del gjentakelser. Det er en bok å lære av på mange plan. Jeg lærte mye fakta om en skummel sykdom. Det er sjelden å lese et så ungt menneskes tanker og refleksjoner omkring frykt og redsel, liv og død. Den er dønn ærlig. Den er saklig, den balanserer, den er ikke sentimental.

Det er venteliste på denne i skolebibliotekene.

Med en slik blogg åpner du inn til privatlivet ditt for hele verden. Og her er det duket for en diskusjon omkring bloggfenomenet – kommers og intimitetstyranni – men den lar vi ligge.

Regines bok er resultatet av en slik blogg. Og jeg legger ikke skjul på at jeg var en smule skeptisk.

Regine Stokke fikk diagnosen akutt leukemi i august 2008, 17 år gammel.

Hun skriver: ”4. november 2008. Jeg har nå bestemt meg for å opprette en blogg om hvordan det er å få en alvorlig sykdom.

Noe av innholdet kan derfor virke sterkt for noen.” Regine skrev ofte og mye og hun fikk vanvittig mange kommentarer – de fleste støttende og hyggelige. Dette var en periode Norges mest lest blogg, og Regine ble nasjonal kjendis med avisoppslag flere steder.

Et av hennes siste ønsker var at det skulle utgis en bok basert på bloggen.

Hun døde i desember 2009, og boka ble en realitet. Den består av et utdrag av hennes tekster og andres kommentarer, og sluttkapitler fra familien.

Min skepsis ble raskt ryddet av veien – jeg er imponert. Imponert over Regine, og over at dette kunne bli en så vakker og så 29

Kari Sverdrup

Tilfeldig engel Omnipax 2010 Presentert av Mari Nordø Pettersen

Da jeg plukka med meg Tilfeldig engel av Kari Sverdrup, visste jeg ikke hva slags bok det var, men ut fra baksideteksten trodde jeg det skulle handle om en død far: “Noen ganger tenker jeg at det virkelig er bra at vi ikke vet hva som kommer til å hende. Hvor forferdelig hadde det ikke vært hvis jeg hadde visst at akkurat den dagen i april var den siste dagen jeg hadde sammen med faren min? Da hadde jeg brukt hvert eneste minutt på å tenke på det...”

Det virker da sånn? Men så stikker han bare av, denne faren. Og Anna på 14, mor og lillebror må flytte. Fra Oslo til småstedet Tvedt. Og det handler litt om savnet etter faren. Og litt om vennskap. Og mobbing. Og død. Og motorsykler.

Og familie. Og forelskelse. Og hvit magi. Og en del andre greier sammen med en dæsj amerikanskinspirert skoleball. Denne boka klarer i det hele tatt ikke helt bestemme seg for hvor den vil. Derfor føler jeg at jeg aldri helt får tak på den.

Likevel er dette en av de bøkene jeg har likt i høst. Det er noe med stemningen. Med det rommet Anna maler rødt og innreder med kjempeseng, svart kommode og kinesisk lakkskrin.

Med kjolene etter tante Gerda. Og turene Anna går, både alene og med trubadur-rørleggersnekkeren Patrick. (Jada, det er med en sånn en også.) Jeg likte rett og slett å sitte med Tilfeldig engel. Likte å lese den. Hadde den i bakhodet etterpå. Og unner andre den samme opplevelsen.

Fra ungdomsskolen og oppover.

30

Jason Wallace

Der skyggene faller Oversatt av Eva Storsveen Cappelen Damm 2010 Presentert av Marit Gautneb

Zimbabwe 1983. En krig er over, og Robert Mugabe har kommet til makten. Han lover de svarte afrikanerne land. Han lover dem frihet og gir dem håp. Et Afrika for afrikanere! Slik var det i 1983.

Det er langt fra Mugabes frihetstanker til hverdagen på internatskolen.

Omtrent på samme tid har Robert, som er hovedpersonen i denne historien, nettopp flyttet til Zimbabwe fra England. Faren hans har fått jobb i utenrikstjenesten, og Robert skal gå på en internatskole for gutter.

Robert er 13 år, 13 år og desperat. Hva som helst, absolutt hva som helst, ville være bedre enn denne skolen for svarte og hvite gutter i et helt nytt og fremmed land.

Varmen slår i mot ham når han går ut av farens bil første skoledag. Skjorta til faren strammer over magen og har våte flekker overalt. Faren har det travelt med å komme av gårde. Han stikker til Robert noen lommepenger og tar seg ikke en gang tid til å følge med inn på sovesalen. Robert har aldri vært så alene.

Han treffer Nelson, en liten, svart gutt.

De veksler blikk og ler nervøst. Nelson er også redd, og de lover å passe på hverandre, som brødre. Men allerede første dagen aner Robert at det kan bli veldig vanskelig å være venn med Nelson. Han forstår også at mange av guttene på skolen fortsatt har kriger å utkjempe. Hvite gutter som vil ha landet sitt tilbake, og de skyr ingen midler.

Der skyggene faller er en drivende spennende og vond fortelling om rase og makt i Afrika. Mark Zuzak, som har skrevet Boktyven, sier om den: ”Det hender en bok tar deg med til et sted og sørger for at du blir der. Ærlig, modig og sjokkerende.” Jeg kommer til å ha denne historien med meg lenge.

For ordens skyld: Fra å være en frigjøringshelt har Mugabe med årene forvandlet seg til en korrupt tyrann. I dag er Zimbabwe et av verdens fattigste land med verdens laveste levealder, høy barnedødelighet og enorme aidsproblemer.

Forfatteren, Jason Wallace var selv 12 år da han flyttet fra England til Zimbabwe.

Der skyggene faller er inspirert av hans egne opplevelser, og det er hans første roman.

Boka egner seg for alle, fra ungdomsskolen – også for voksne.

31

Ingunn Aamodt

Marlena Evensen.

Hot i Syden Cappelen Damm 2010 Presentert av Vera Grønborg Aubert Første bok om Marlena Evensen kom i fjor.

I år snubler Marlena videre i sitt turbulente fjortisliv.

Og Marlena møter igjen livets store spørsmål, – som består av sminke, gutter, selvbruningskremer og alkohol. Vi skal på Sydentur i år.

Mamma, som vi tidligere har hørt om som feit og ferdig (og hekta på såpeserier), har fått et sårt tiltrengt oppsving som forfatter. Riktignok er det Bladkompaniet, dameromanen Hjertets valg, men den selger så det suser; det blir penger av det. Mamma retter ryggen, slanker seg og bestiller tur!

Marlena og venninner er med. Det blir Kanariøy, sol og varme i vinteren.

Og det er duket for nye tabber, mer latter og litt alvor. Jentene åpner turen med en ganske uheldig affære med selvbrunings for å se hot ut på beach’en. Det blir de til gangs.

Hovedsaken i denne boka er jenter, tre jenter i toppform, knallklare for Livet, med stort mot og stor fallhøyde. Og jammen oppdager de ikke og blir kjent med tre hotte gutter, som de prøver seg på. Nå er det jo sånn at enkelte er kjekkere enn andre, og her blir det en opplagt drakamp. Men jentene gjør seg noen erfaringer om han deilige som alle først vil ha, men det er bare i begynnelsen. For han gjør jo ikke annet enn å tekste med andre jenter og holde ryktet sitt som hot i orden. Og hva er da vitsen?

Drømmeprinser er ikke alltid så deilige som drømmen…

I tillegg oppdager Marlena at mamma blir utsatt for mye oppmerksomhet. Hun er kanskje ikke helt ferdig likevel. Foreldrene til Marlena har vært skilt siden hun var liten.

Det hadde seg nemlig slik at Marlena fikk en halvsøster, omtrent samtidig som hun selv ble født. Så pappa ble sparket rett ut og har aldri bodd sammen med Marlena. Men i denne boka er han helt klar for mamma igjen, sjalu og vanvittig, og legger kjelker i veien for eventuelle andre romanser.

Boka er underholdende og lettlest, med mye humor, varme og faktisk også formidling av verdier. Det er bøker å bli i godt humør av.

Og for de av oss som kjenner noen fjortiser; den er totalt gjenkjennelig.

Men, som i fjor, hvorfor er boka så barnslig illustrert? De Bratz-tegningene, gjør boka flere år yngre, og dermed blir lesegruppa det også. Det blir dessverre litt feil. Men hvis jentene, fjortisene, likevel tar med seg boka; innholdsmessig er den sikker lesekos.

32

Egne notater: ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... .................................................................................................................. .................................................................................................................. ................................................................................................................... ................................................................................................................... .................................................................................................................

33

................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... .................................................................................................................. ................................................................................................................... ...................................................................................................................

34

................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... ................................................................................................................... .................................................................................................................. ................................................................................................................... ...................................................................................................................

35

Buskerud fylkesbibliotek Grønland 58 3045 DRAMMEN www.buskerud.fylkesbibl.no