Lukter det framtid skole - Rapport

Lukter det framtid, skolebibliotek?

-Kartlegging av skolebibliotekene i videregĂĽende opplĂŚring i Buskerud 2011

PROSJEKTRAPPORT

BUSKERUD FYLKESBIBLIOTEK Postboks 3554 N-3007 Drammen

Telefon: 32 04 63 50 buskfyb@bfk.no www.buskerud.fylkesbibl.no Layout og foto: Petter von Krogh, Buskerud fylkesbibliotek Illustrasjoner: Freevectorsonline.com Buskerud fylkeskommune 2011 2

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

INNHOLD

1 2 3 4 5

6 7 8

INFORMASJONSBREV TIL SKOLENE..............................................

INNLEDNING..................................................................................

DOKUMENTERING OG DELING......................................................

INTERVJUER MED REKTORENE......................................................

INTERVJUER MED BIBLIOTEKLEDERNE.........................................

5 6 7 8 10

5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6

11 12 13 14 15 16

KOMPETANSE.......................................................................................

INTEGRERING I SKOLEVIRKSOMHETEN...............................................

SKOLEBIBLIOTEKETS BIDRAG.............................................................

SAMARBEID..........................................................................................

OM FYLKESBIBLIOTEKETS ROLLE.......................................................

FRAMTIDAS SKOLEBIBLIOTEK.............................................................

MØTER MED REKTORER OG BIBLIOTEKLEDERE........................... 17 KAFÉBORD-METODEN PÅ FAGFORUM.......................................... 19 ANBEFALINGER.............................................................................. 21

8.1 8.2 8.3 8.4

INTEGRERING I SKOLEVIRKSOMHETEN..............................................

LÆRINGSPLATTFORMEN....................................................................

DIGITAL KOMPETANSE........................................................................

SAMARBEID.........................................................................................

21 21 21 22

9

LENKER..........................................................................................

23

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

3

Forord

Når Buskerud fylkesbibliotek nå har gjennomført sine to utgaver av prosjektet Lukter det framtid betyr det at vi har besøkt alle folke- og skolebibliotekene i fylket vårt.

Nærmere bestemt er det snakk om 21 folkebibliotek og 13 bibliotek i videregående opplæring. Vi har lagt vekt på å dokumentere rikelig på vår ferd, og alt er gjort tilgjengelig på vår prosjektblogg http://lukterdetframtid.org Med den samlede oversikten som er etablert har fylkesbiblioteket, og forhåpentlig også bibliotekene selv, et bedre utgangspunkt for å gjøre sine veivalg i tiden fremover. Som forventet finnes det mange likheter mellom skole- og folkebibliotekarenes hverdag, og ikke minst mye likhet i egenuttalte behov og ønsker for utvikling.

Dermed hjelper denne oversikten oss til lettere å kunne koble de to bibliotekstypene sammen i arbeidet vårt som utviklingsaktør for bibliotekene i Buskerud.

Et prosjekt som LDFSkole er selvfølgelig ingenting uten det materialet som samles inn. Fylkesbiblioteket vil derfor benytte anledningen til å takke for gjestfriheten og velviljen vi har blitt møtt med rundt i fylket. Folk har stilt forberedt, noen har gledet seg mens andre har gruet seg litt til vi skulle komme, men alle har stilt både seg selv og sine bibliotek til disposisjon når vi har vært der.

I tillegg en takk til rektorene som også har stilt opp og viet av sin tid til både intervju og felles møte i etterkant av intervjuene.

Drammen 01.11.11, Trond Minken, fylkesbiblioteksjef i Buskerud Petter von Krogh, prosjektleder for Lukter det framtid

4

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

1. informasjonsBrev til skolene Følgende sak på lllbuskerud.wordpress.com ble kjentgjort alle rektorer og skolebibliotekarer i Buskerud i forbindelse med prosjektet og utgjør en grei introduksjon: Fylkesbiblioteket i Buskerud skal være en utviklingsaktør for fylkets folke- og skolebibliotek. For å sørge for at vi bidrar mest mulig fornuftig er vi opptatt av å kjenne behovene hos bibliotekene vi er til for. Prosjektet Lukter det framtid har besøkt alle de 21 folkebibliotekene i Buskerud og er solid dokumentert på prosjektbloggen.

Samme type kartlegging er nå i ferd med å finne sted i skolebibliotekene ved videregående skoler i Buskerud. Fra og med uke 45 i 2010 er fylkesbiblioteket i gang med Lukter det framtid Skole (LDFSkole). I Handlingsprogrammet for skolebibliotekene i videregående opplæring 2010-2013 er visjonen: “Skolebibliotekene ved de videregående skolene i Buskerud skal være en sentral arena for læring og kulturopplevelser på skolen. Biblioteket skal gi elever og lærere tilgang og kjennskap til bruk av skolerelaterte fysiske og digitale kunnskapsressurser” På fylkesbiblioteket ønsker vi å bidra til at skolebibliotekene i Buskerud er så godt rustet som mulig til å møte framtidas utfordringer knyttet til informasjonssamfunnet generelt, og læringsmiljøet de er en del av spesielt.

Lukter det framtid-besøket skal være unnagjort på 2,5 timer. Stort sett foregår besøket 09:00 - 11:30 eller 12: 30 15:00

c. Intervju med rektor Parallellt med at biblioteksjefene blir intervjuet blir også rektorene ved de videregående skolene intervjuet av fylkesbiblioteksjefen. Dette intervjuet vil dreie seg om skoleledernes forhold til skolebibliotekene som en del av skoleorganismen. Fylkesbiblioteket har etter godkjenning fra Arbeidsutvalget for skolebibliotekarer i videregående skole endt opp med et eget sett spørsmål som alle rektorene ved videregående skoler i Buskerud vil bli spurt om når skolen deres gjestes av LDFSkole d. Møte med rektor Møtet begynner med en prat om bibliotekets ”standing” på skolen det er en del av, og hvilken rolle det spiller på skolen.

Forhåpentligvis kan vår tilstedeværelse bidra til at rektor og bibliotekar lettere kan se seg litt utenfra.

Vi håper å få med oss mange gode innspill til videre samarbeid med skolebibliotekene fra disse møtene.

Buskerud fylkesbibliotek, november 2010

a. Foto og videodokumentasjon Det er viktig at vi er strukturerte når vi dokumenterer. Vi fotograferer det fysiske biblioteklokalet avdelingsvis og vil være spesielt oppmerksomme på detaljer som utpeker seg i det aktuelle biblioteket. Eksempler på slike detaljer kan være: anbefalinger, kampanjer, markedsføringsmateriell, avdelinger, praktiske løsninger osv. Vi tar egne bilder som viser belysning, gulvbelegg, hylletyper, skranker etc. Dette er bilder som senere skal settes sammen i egne fotoalbum på web. Slike album gir et unikt sammenligningsgrunnlag.

Ved å gå systematisk til verks oppnår vi at sammenligningsgrunnlaget vårt blir best mulig. Alle fotografier blir tilgjengeliggjort på flickr.com/photos/buskfyb. b. Intervju med bibliotekansvarlig Det er utarbeidet et fast sett med intervjuspørsmål som samtlige av biblioteklederne blir spurt under besøket. Dersom det er i orden filmer vi intervjuet, hvis ikke nøyer vi oss med lydopptak. I etterkant lager vi et skriftlig sammendrag av intervjuet, som sammen med intervjulyden og evt. -filmen blir publisert på websidene våre (lukterdetframtid.org).

Intervjusituasjonen virker skjerpende både på den som intervjuer og på intervjuobjektet. Vi har også erfaring med at bruk av kamera gjør de involverte i intervjuet enda mer fokusert.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

5

2. Innledning Som det går frem i informasjonsbrevet er et LDFSkole-beBakgrunnen for navnet Lukter det framtid har altså med et søk av den intense sorten. Vi skaffer oss et parkeringskort i resepsjonen, braser inn i biblioteklokalene med film- og tilsvarende prosjekt i folkebiblioteksektoren 2009-2011 å fotoutstyr, hilser på bibliotekar og rektor for kanskje første gjøre. Kort fortalt vil vi komme nærmere det enkelte bibliotek gjennom å besøke biblioteket, dokumentere og samle gang, men ser likevel raskt ned på klokka for å holde tiden. denne informasjonen som dermed danner et godt empirisk - To og en halv time er slett ikke for mye! Men etter alle folkebibliotekbesøkene våre etter samme mal er vi enige grunnlag når nye tiltak og satsninger skal vurderes. om at det er et bra tidsintervall - det holder intensiteten oppe. For virkelig å gå i dybden ved hvert enkelt bibliotek Betsanddelene i et LDFSkole -besøk er som følger: vil man uansett måtte bruke mer tid enn hva som er mulig om man skal få vært hos alle innenfor en rimelig periode 1. Prosjektleder LDFSkole og Fylkesbiblioteksjef besøker tid. skolebiblioteket Besøkene hos skolebibliotekene begynte hos Lier vgs i november 2010 og ble avrundet hos Røyken vgs. april 2011.

2. Intervju med bibliotekleder v/ prosjektleder LDFSkole Informasjonen vi har samlet inn og som fremstilles her i rapporten er selvfølgelig preget av den “aksjons-tilnærmin3. Intervju med Rektor v/ Fylkesbiblioteksjef gen” vi har valgt til materialet, men det tegner seg likevel 4. Samtale mellom bibliotekleder, rektor, Fylkesbiblioteksjef noen nokså tydelige bilder av situasjonen til skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud. og prosjektleder LDFSkole Enten du nå sitter med denne rapporten i hendene eller du leser den på en skjerm er det viktig å påpeke at LDFSkole med all sin dokumentering er et prosjekt hvor alt ikke kan 6. Filming av lokalene få plass i et tekstdokument. Bilder og video forteller om 7. Åpen webpublisering av film, video og intervju med skolebibliotekvirkeligheten på en annen måte enn vi greier med ord, og alt dette materialet har vi publisert på nett. bibliotekleder,og samtalereferat på bloggen Skal man sette seg inn i nevnte hverdag eller ønsker å se http://lukterdetframtid.org nærmere på enkeltbiblitoek anbefales det derfor å oppsøke prosjektbloggen for Lukter det framtid-prosjektene.

8. Sammenfatning av data og vurderinger samlet på web og Adressen dit er: http://lukterdetframtid.org. tilgjengeliggjort som rapport 5. Fotografering av lokalene

De to viktigste foranledningene for gjennomføringen av prosjekt LDFSkole er Handlingsprogram for skolebibliotekene i videregående opplæring 2010-2013 og Prosjekt Livslang Læring i Buskerud (http://lllbuskerud.wordpress. com). Etter møter med Arbeidsutvalget for skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud ble LDFSkole tatt inn i handlingsprogrammets tiltaksplan i punkt 3. og 4:

Resultater fra en omfattende vgs-elevundersøkelse i Buskerud om deres bruk av skolebiblioteket sitt var ment å være del av LDFSkole-prosjektet. Slik ble det ikke, men fylkesbiblioteket vil jobbe videre med Arbeidsutvalget for skolebibliotekene i VGO i Buskerud om å få gjennomført en slik undersøkelse.

3. Alle skoler deltar i fylkesbibliotekets opplegg “Lukter det framtid” 4. Gjennomgang av og spredning av erfaringene fra “Lukter det framtid” samt vurdering av nye tiltak Samtlige 13 besøk er unnagjort. Helt komplett kan turneen likevel ikke sies å ha blitt, det er stadig skolebibliotek som ikke er besøkt. Like fullt er hver av de 13 videregående skolene i Buskerud representert.

6

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

3. Dokumentering og deling

Fylkesbiblioteket har de siste årene målbevisst utviklet en kultur for å dele mest mulig av det vi driver med, og vi legger derfor stor vekt på å dokumentere arbeidet vårt.

Når det kommer til deling og dét å være transparente i vårt arbeid ønsker vi å være en foregangsvirksomhet. Det er blant annet derfor vi velger å legge så mye tid ned i både selve dokumenteringen og det enda mer tidkrevende etterarbeidet dette krever.

Ved jevnlig produksjon og tilgjengeliggjøring av materiale gjør man seg mer interessant og vi kommer dermed i kontakt med mange flere enn om vi hadde holdt alt for oss selv.

Nettsiden http://lukterdetframtid.org er hovedveien inn til materialet vi har samlet inn i LDFSkole. Ved å klikke på den enkelte skole kommer man til de publiserte dataene som hører denne skolen til. Nettsiden ble opprinnelig satt opp for folkebibliotek-prosjektet Lukter det framtid, og man finner dermed alle data fra fylkets 21 folkebibliotek på samme nettadresse. Når vi nå altså har lagt til dokumentasjon fra 13 skolebibliotek sitter vi med en sjeldent bred innholdsoversikt på bibliotek.

Prosjektets nettside http://lukter detframtid.o rg

Vi har produsert betydelige mengder foto og videodokumentasjon av skolebibliotekene på de videregående skolene i Buskerud. Materialet publiseres via sosiale delingstjenester som Youtube, Vimeo og Flickr. Bildesamlingene danner et ypperlig sammenligningsgrunnlag, ikke minst er det positivt å kunne bli bedre kjent med skolebibliotekene gjennom bilder og video selv om man ikke selv får vært der fysisk. Å se hvordan andre disponerer lokalene sine, hvordan de lager bokutstillinger eller om de har noen smarte løsninger på elev-pc’er osv. er alle praktiske spørsmål som mange vil finne svar på gjennom å benytte seg av bildematerialet vårt.

Fotografier og videosnutter forteller dessuten andre historier enn tekstene vi skriver om det samme emnet, og er med på å utfylle helheten vi forsøker å formidle.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

7

4. Intervjuer med rektorene av Trond Minken

Alle rektorene satte pris på biblioteket ”sitt”, men både bibliotekene og rektors forhold til dem varierte. Skolens alder og opprinnelse, sammensetningen av utdanningsprogram og størrelse er variabler som nok spiller en rolle, uten at vi har holdepunkter for å kunne fastslå tydelige sammenhenger. Vi fant likevel en tendens til at rektor på skoler med overvekt av studieforberedende program tilla biblioteket en større betydning.

Vi fikk bekreftet vår antakelse (bl.a. med dekning i en svensk undersøkelse) at rektors engasjement er avgjørende for bibliotekets suksess. Rektorene på sin side framhevet bibliotekarens faglige dyktighet, evne og vilje til å tenke nytt, utvikle tjenestene i tett samarbeid med lærerne og knyttet opp mot skolens læringsmål som avgjørende. Rektors egen begrunnelse for å ha biblioteket var gjennomgående: •

Bidra i det pedagogiske arbeidet for å øke elevenes læring innenfor de enkelte fagene

•

Øke elevenes kompetanse i bruk av ulike medier, herunder IKT

•

Som ”døråpner” inn til litteraturens verden. Bidra til å øke leselyst og leseferdighet

petanse, at alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente og blant de mest utviklingsorienterte i landet.

Ved siden av elevene, nevnte alle rektorene også lærerne som målgruppe. Stadig flere lærere trekker biblioteket inn i sin pedagogiske praksis. Enkelte skoler betjener, eller ønsker å betjene, også andre målgrupper, da helst i forbindelse med voksenopplæring.

Bibliotekene skal bidra til elevenes læring i nært samarbeid med lærerne. Men bibliotekaren møter den enkelte eleven på en annen måte enn læreren. Og bibliotekaren kjenner flere elever, på tvers av klasser og klassetrinn.

Tjenester Noen skoler kunne kvittere for alle de sentrale innholdstiltakene i Handlingsprogrammet. Der var tilbud om opplæring i informasjonskompetanse for alle lærere og elever, skolebibliotekene bidrar til elevenes lesekompetanse (og leselyst) ved hjelp av leseformidlingsprosjekter, forfatterbesøk og presentasjoner. Og mange lager utstillinger og arrangementer som bidrar til inkludering, mangfold og allmenn berikelse av skolesamfunnet.

De fleste skolebibliotek administrerer utlån av pensumbøker. Noen har ansvar for utviklingen av skolens hjemmeside.

Handlingsprogrammet

Organisatorisk plassering

Handlingsprogrammet for skolebibliotekene i videregående opplæring 2010-2013 har tydeligvis satt bibliotekene på dagsorden hos den enkelte skolen. Noen hadde inkludert biblioteket i skolens egen virksomhetsplan allerede, men intervjuene viste at flere fikk den nødvendige impulsen nettopp med Handlingsprogrammet. Vi fikk vel også inntrykk av at vårt besøk hadde ledet til at flere av rektorene tok et friskt blikk på biblioteket. De færreste rektorene hadde detaljert kunnskap om bibliotekets virksomhet.

Bibliotekene er ulikt plassert organisatorisk. Noen er plassert under kontorleder. De tilfeller der bibliotekar rapporterer direkte til assisterende rektor eller rektor, synes å fungere mest tilfredsstillende, fordi tjenestevegen er kort (dog mest uttalt fra bibliotekarsiden). Enkelte skoler hadde for øvrig samlokalisert bibliotek og IT-tjeneste.

Skolebibliotek er ikke eksplisitt omtalt i fylkeskommunens overordnede handlingsprogram. De rektorer som hadde gjort seg opp tanker om dette, fokuserte på bibliotekets mulige bidrag til å oppfylle mål, slik som høyere gjennomføringsgrad.

Den fysiske plasseringen av bibliotekene varierte, men de fleste var sentralt beliggende, og flere rektorer understreket også betydningen av dette. Nærhet til kantina ble framhevet på flere skoler. Lokalenes utforming og innredning virker inn også inn på bruken. Biblioteket ble av flere framhevet som den viktigste alternative læringsarenaen.

Enkelte kaller faktisk biblioteket ”skolens hjerte”.

Fysisk plassering

Mål og målgrupper Målene som angikk biblioteket i skolenes virkeplaner var gjerne identiske, eller svarte til målene i Handlingsprogrammet. Sentralt står målet om at: ”Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid”. Mer eller mindre uttalt støttet rektorene også de øvrige målene, som handler om biblioteket som møtested ”på tvers”, en ressurs for informasjonskom8

Budsjetter Ingen rektorer forespeilet innsparinger i bibliotekenes budsjetter ut over mulige generelle innsparinger, men noen tok faktisk til orde for å ruste opp bibliotekets stab! Her ga for øvrig Handlingsplan for 2010-2013 en nyttig standard å vise til.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

Kommunikasjon Rektorene anerkjenner sitt ansvar for en mest mulig fruktbar kommunikasjon mellom skolebibliotekaren(e) og lærerne. Skolebibliotekarene deltar riktignok i varierende utstrekning på skolens, dvs lærernes pedagogiske drøftinger (midttimer, seksjonsmøter etc). Rektor er i posisjon til å se muligheter og motivere dette samarbeidet .

Noen bibliotekarer deltar aktivt i prosjekter. Vi fant tydelige forskjeller i rektorenes holdning til dette, fra det tilbakeholdende til det ivrig støttende.

Prestasjon/resultat De aller fleste rektorene skrøt av sine bibliotekarer, med noe ulik grad av presisjon. Et par rektorer kunne fortelle at ”deres” bibliotekarer bevisst ble brukt til å profilere skolen utad. Et påfallende trekk var den (positive) oppmerksomheten de gav bibliotekarenes utnyttelse av digitale medier og digitale kompetanse. Aktiv bruk av læringsplattformen It’s learning, bidrag til skolens hjemmeside, og til rådgivning og undervisning i informasjonskompetanse ble høyt verdsatt. Det var gjerne også her de fleste så bibliotekets potensial.

Ingen evaluerte imidlertid bibliotekets tjenester eller resultater mer systematisk. Men elevundersøkelser slo i mange tilfeller positivt ut for bibliotekene.

Eksternt samarbeid Noen av skolebibliotekaren var aktive ut over egen skole, og fikk støtte av rektor til det. De færreste rektorene hadde reflektert over fylkesbibliotekets rolle, men på forespørsel mente mange at det kan bidra til å holde skolebibliotekarene oppdatert.

Typisk for rektorenes framtidsbilder av skolebiblioteket var deres rolle ved anvendelsen av teknologi i opplæringen: de følger med, prøver ut tjenester gir råd til lærere og elever og fungerer som en slags kvalitetssikrer.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

Elevbrainstorming med Post-it lapper, Drammen vgs. skolebibliotek

9

5. Intervjuer med biblioteklederne Intervjuene med de bibliotekansvarlige på skolene er helt sentrale i LDFSkole-besøkene våre.

Alle sammen takket ja til å få besøk av oss, og til å la seg bli intervjuet.

Vi er veldig glad for at alle ville stille opp på denne måten og dele sine erfaringer og synspunkter med oss. Det gjør grunnlaget vårt som utviklingsaktør mer solid. Mens fylkesbiblioteksjef Trond Minken har intervjuet rektorene ved skolene har prosjektleder for LDFSkole intervjuet de bibliotekansvarlige.

Intervjuspørsmålene ble sendt ut til alle bibliotekene på forhånd slik at de kunne forberede seg til intervjuet.

Intervjuene ble med vilje gjennomført på en måte som ga plass til at det ble brukt mer tid på noen spørsmål i forhold til andre. Noen spørsmål genererte mer engasjement enn andre, og intervjuene gled iblant over i samtale rundt ulike tema. Slik ønsket vi at det skulle være, det gjør at man blir bedre kjent med hverandre enn om man er for rigid som intervjuer i intervjusituasjonen.

Gode samtaler til tross, vi har forsøkt å få frem en oversikt over bibliotekledernes svar på de 10 spørsmålene. Vi har plassert svarene inn i kategorier som dermed har gjort det mulig for oss å få frem statistikk på hvilke kategorier som opptar biblioteklederne mest.

En slik kvantifisering av kvalitative data vil alltid innebære en viss feilmargin, ettersom den åpne intervjuformen også fører til mer åpne svar. Svarene representerer like fullt det intervjuobjektene har fremst i hjernebarken på intervjutidspunktet, etter altså å ha fått forberedt seg med intervjuspørsmålene først.

Alle biblioteklederne fikk de samme ti spørsmålene:

10

Notat fra samtlige intervjuer er publisert under det enkelte biblioteks fanekort på prosjektbloggen http://lukterdetframtid.org. Videoopptak av flere av intervjuene er også lagt ut der intervjuobjektet har tillatt det.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

5.1 Kompetanse

Svarene fra de 13 intervjusamtalene er her satt inn i diagrammer som tegner opp et samlet bilde av bibliotekledernes syn på egen kompetanse. Vi ser ser at det er sammenheng mellom hvilke områder de føler seg trygge på og hvilke de ønsker seg en styrking av kompetansen sin på. Vi ser at bibliotekfaglige områder som å skaffe riktig materiale til lånerne, litteraturkunnskap, samlingsutvikling osv. er noe de synes de fleste synes de har god kompetanse på.

Kompetanse på å skaffe riktig materiale ble trukket fram som en styrke av åtte av de 13 som ble intervjuet og utgjør over en tredel av svarene.

Vi ser også at mange det er mange svar som inneholder at de har kompetanse på integrering i skolevirksomheten.

Dette er kompetanser som f.eks. kunnskap om fagene som skolen underviser i, integrering av biblioteket i pedagogisk virksomhet og kunnskap om å jobbe med ungdom. Over halvparten trakk også fram sin gode kompetanse på IKT.

Om vi så ser på tiltaksplanen for 2011 som følger skolebibliotekenes handlingsprogram finner vi også to interessante punkter: 7. Skolebibliotekarene tilbys målretta kompetansetiltak og/ eller fellestiltak med pedagogisk personale.

9. Skolebibliotekarene deltar i skolenes pedagogiske IKTkompetanseutvikling Med grunnlag i intervjuene vi har gjort kan vi slå fast at kompetansetiltak innenfor IKT-kompetanse og pedagogisk kompetanse er de to områdene som helt klart peker seg ut som de viktigste for biblioteklederne selv. Dette er altså all grunn til å opprettholde et stort fokus på punkt 7. og 9. i tiltaksplanen, siden de representerer reelle og store behov blant biblioteksjefene.

Samtidig ønsker de styrking av sin kompetanse på IKT og pedagogikk. Dette er viktig å være klar over i videre arbeid, særlig for å nå målene i skolebibliotekarenes handlingsprogram for 2010-2013, spesielt mål 4 og 5: 4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr. Strategiplan IKT 2010 5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

11

5.2 integrering i skolevirksomheten

Fra erfaringene våre fra både bibliotekleder-intervjuer og møter med rektorer og bibliotekledere vet vi at skolebibliotekenes integrering i pedagogisk virksomhet varierer, og at bakgrunnen for dette er nokså tilfeldig.

Punkt 7. og 9. i Handlingsprogrammet peker seg derfor ut som potensielt viktige satsingsområder fra skolenes side, ettersom de både kan føre til nødvendig og ønsket kompetanseheving, samt at de bør føre til en sterkere integrering av skolebibliotekene i skolevirksomheten der er en del av.

Bibliotekets plassering På spørsmål om hvor godt integrert skolebibliotekene er forteller mange av bibliotekarene om viktigheten av bibliotekets plassering i bygget. Gjennom en god plassering i bygget opplever de en god integrering på skolen. Betydning av beliggenhet slik det kommer frem her er også viktig for målene i handlingplanperioden (2010-2013):

Skilting på Røyken vgs skolebibliotek.

Skiltene og kunsten er utformet av elever fra Design og håndverkslinja

2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger og på tvers av kulturelle skiller For å fungere som et slikt møtested betyr den fysiske beliggenheten svært mye. Denne vissheten vil være viktig å ta med seg også for de bibliotekene som idag ikke har en god plassering på skolen. Dersom det skal bygges om, bygges nytt e.l. bør bibliotekets plassering tas med i diskusjonen, ettersom beliggenheten er av betydning for integreringen av skolebiblioteket i skolevirksomheten.

12

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

5.3 skolebliotekets bidrag

Møteplass På spørsmål om hva som er det viktigste bidraget skolebiblioteket gjør på skolen er det møteplass-funksjonen som blir trukket frem flest ganger av biblioteklederne. - Biblioteket som en trygg og sosial møteplass og at det utgjør et viktig alternativ til klasserommet. Mange trakk interaksjonen mellom de bibliotekansatte og elevene frem som det viktigste.

Når vi i diagram 5 går nærmere inn på hvordan skolebiblioteket bidrar til elevenes læring er det noe spredning på svarene. Likevel er det slik at de fleste forbinder sine bidrag til elevenes læring med det de får gjort i selve bibliotekrommet, som nærvær til elevene og tilrettelegging.

Dette er en etablert arena, noe vi også ser av svarene som forteller at møteplassfunksjonen er så viktig. Men at det bare er tre stykker som nevner skolenes læringsplattform It’s learning tegner samtidig et bilde av hvordan mange skolebibibliotekene ikke utnytter muligheten til også å være delaktig i elevenes læring på denne arenaen.

Fylkesbiblioteksjef Trond Minken møter elever på Drammen vgs, avd. Strømsø

Det bør være et mål for arbeidet fremover at svarene på de ovenstående spørsmålene skal bli mer entydige. At skolebibliotekarene er sikrere og mer enige om hva deres vitkigste bidrag til virksomheten er. Samtidig er det ikke å undre seg over at det er forskjeller her, ettersom de samme forskjellene er å finne i hvordan bibliotekene er integrert i skolevirksomhetene.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

13

5.4 samarbeid

Det finnes allerede en del samarbeid mellom skolebibliotekene i Buskerud. Bloggen Buskerud leser og noen samarbeid over It’s Learning er eksempler på samarbeid mellom skolebibliotekene i Buskerud.

Samarbeid er likevel et område der det finnes stort forbedringspotensiale. Det er nemlig ingen store, etablerte samarbeid å spore, enda skolebibliotekene og skolene de tilhører naturlig nok utfører svært så like oppgaver. På steder som Kongsberg, Hønefoss og i Drammensområdet ligger de videregående skolene også i kort avstand fra hverandre i områdene. Om vi ser på intervjusvarene er biblioteklederne nokså enige om på hvilket område det i alle fall kan samarbeides mere på: praktiske oppgaver.

Etter møtene med rektor og bibliotekleder satt vi også igjen med inntrykk av at både rektorer og bibliotekarer så muligheter for utvikling gjennom å samarbeide tettere med andre skoler.

Buskerud fylkesbibliotek har pr. idag en mer markant rolle blant folkebibliotekene i fylket. Skolebibliotekenes fagforum er en etablert møteplass og kan tjene som et fornuftig utgangspunkt for et tettere samarbeid mellom fylkesbiblioteket og skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud.

Skolebibliotekenes fagforum Et naturlig utgangspunkt for utvikling av samarbeid mellom skolebibliotekene i Buskerud vil være deres fagforum som finner sted én gang i halvåret. Fagforum har god oppslutning, men har til gode å oppnå at samtlige skolebibliotekarer i fylket deltar, slik man vil oppnå med tiltaksplanen for skolebibliotek 2011 (tiltak nr. 5).

På fagforum vil man kunne diskutere nærmere hvilke konkrete områder samarbeid kan være fornuftig. På fagforum i juni 2011 ble det gjennomført en såkalt kafébord-diskusjon der deltagerne ved ett av bordene skulle diskutere temaet “Hvilke samarbeidspartnere vil være de viktigste for vgs-skolebibliotekene i tiden framover, og hvorfor?”.

Med kafébordmetoden (se kapittel 7) fikk alle deltakerne være med å identifisere disse potensielle samarbeidspartnerne. Alle innspill ble notert med og vil kunne danne et bra grunnlag å gå videre med på neste fagforum, for der kanskje å få konkretisert nøyaktig hva samarbeid(ene) skal dreie seg om.

14

Inntrykk fra noen skolebibliotek i Buskerud

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

5.5 om fylkesbibliotekets rolle

For fylkesbiblioteket er besøkene vi har gjort i forbindelse med Lukter det framtid svært nyttige for hvordan vi best mulig skal fungere som en utviklingsaktør for bibliotekene i fylket. Jeg har forsøkt å samle innholdet i svarene i fire kategorier: • • • •

kompetanseheving samarbeid tjenester utvikling av bibliotekrommet

Det er de to førstnevnte som peker seg ut. Kompetanseheving betyr både den kompetansehevingen som fylkesbiblioteket selv kan bidra med, samt at fylkesbiblioteket kan fungere som et via-punkt for kompetanseheving og videreutdanning. Det er forøvrig digital kompetanseheving som sammen med kursing generelt som utgjør brorparten av kategorien kompetanseheving.

Kategorien samarbeid handler i hovedsak om at fylkesbiblioteket kommer tettere på skolebibliotekene med informasjon om “hva som skjer” innenfor skolebibliotekfeltet og andre relevante kompetanseområder, samt bidrar til å fremme skolebibliotekenes interesser i de fora som fylkesbiblioteket befinner seg i.

Svarene i dette diagrammet er også å finne i et mindre komprimert diagram som er publisert på denne adressen: http://bit.ly/ldfsbfb

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

15

5.6 framtidas skolebibliotek

Det er alltid spennende å late som om man kan forutse framtiden. I forbindelse med LDFSkole ble alle biblioteklederne spurt om hvordan de så for seg framtidas bibliotek og bibliotekarens rolle i denne tenkte fremtiden.

Begrepet “fremtiden” ble ikke definert ytterligere, og svarene baserer seg derfor på hvilken tolkning den enkelte har. Noen har tenkt langt fram i tid, andre ikke. Det meste som trekkes frem er oppgaver som vi anser som skolebibliotekarenes kjerneoppgaver også idag (veiledning og innholdsformidling).

Det er spesielt verdt å merke seg hvor mange som på dette siste spørsmålet i intervjuet trekker frem at en fremtidens skolebibliotekar er en som er i et tettere samarbeid med det pedagogiske personalet.

Det kan også være verdt å nevne at skoebibliotekarene i mindre grad en folkebibliotekarene i Buskerud uttrykker engstelse for hva framtida vil bringe av utfordringer.

16

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

6. Møter med rektorer og bibliotekledere Tiltak nr. 2 under organisatoriske tiltak i skolebibliotekenes handlingsprogram lyder: Ved hver av de 13 videregående skolene vi har besøkt har et møte med rektor og bibliotekleder sammen vært én av ingrediensene. Møtene har vart i 30-60 min og funnet sted etter at både rektor og bibliotekleder i har vært gjennom hvert sitt intervju med fylkesbiblioteket.

På møtene kommer vi inn på samspillet i skolevirksomheten og hvilken rolle skolebiblioteket har i skolehelheten.

Hver skole har naturligvis sitt særpreg, og det er også ulike “stemninger” som råder på de forskjellige møtene vi har vært på. Her følger en oppsummering av hvilke temaer som pekte seg ut i møtene.

Personlig kjemi Skolebibliotekene er dermed integrert i svært ulik grad på hver skole. Årsaken til ulikheten ble påpekt i et flertall av rektor-bibliotekmøtene; viktigheten av personlighet og personlig kjemi. De relasjonene som er (eller ikke er) etablert mellom skolebiblioteket og resten av den pedagogiske virksomheten er altså et resultat av slike tilfeldigheter.

Resultatet er at vi har svært ulike skolebibliotek-tilbud ved de videregående skolene i Buskerud. Enkelt forklart: der den personlige kjemien er god er skolebibliotekene tettere på den pedagogiske virksomheten enn der kjemien ikke stemmer så bra. Karakteristisk for møtene som har trukket fram personlig kjemi som en viktig faktor er at de har vært på skoler der de synes kjemien stemmer godt.

Dersom noe så viktig som skolebibliotekenes integrering i pedagogisk virksomhet avhenger av en så usikker faktor som personlig kjemi, er det urovekkende. Skolebiblioteket må inn i et system på linje med resten av virksomheten slik at vi er sikre på at samarbeidet mellom bibliotek og skole er på plass uansett tilfeldigheter. Dette bør formaliseres fra utdanningsavdelingen sin side Dette utgjør en risiko for at kontiniuiteten i velfungerende samarbeid mellom skolebibliotek og skolevirksomhet opphører når noen f.eks. slutter i jobben. -En arvtager kan ikke arve god kjemi med resten av skolevirksomheten.

Nyansatte kan altså få så god overlapping som teknisk mulig uten at skolebibliotekets opparbeidete rolle kan videreføres fordi ting fungerer annerledes på et mellommenneskelig plan.

Skolebibliotekene har ingen fast plass på det organisatoriske kartet. Hver skole har gode muligheter til lokale tilpasninger. Dette er sikkert et gode, ettersom skolene i kraft av skoletilbud, geografi, størrelse osv. også er ulike.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

Videreføring og utvikling av det systematiske samarbeidet mellom skoleledelse, skolebibliotekar og lærere for å utvikle og bruke biblioteket som læringsarena.

For at skolebibliotekets plass ikke skal bli for tilfeldig virker det naturlig at “utvikling av det systematiske samarbeidet” må inneholde en ytterligere formalisering av skolebibliotekets rolle i skolevirksomheten.

Dersom samtlige skolebibliotek i Buskerud skal nå de fem målene som er satt for handlingsplanperioden, virker også en tydeligere rolle i utdanningsavdelingens planverk som en nødvendig forutsetning. I handlingsplanens tiltaksprogram er “Mål og tiltak for skolebiblioteket inkluderes i skolens virksomhetsplan” organisatorisk tiltak nr. 1. Én måte å komme nærmere målet på kan være at skolebibliotekenes arbeidsutvalg utarbeider et tekstforlag til nettopp mål og tiltak for skolebiblioteket. Et tekstforslag som det enkelte skolebibliotek så kan arbeide for å få inn i sin skolens virksomhetsplan. Det vil trolig være mer effektivt enn om hvert skolebibliotek skal arbeide på egenhånd for å oppnå dette, men med utgangspunkt i et ferdig utformet tekstforslag som samtlige skolebibliotek er enige om.

Samarbeid i fylket I flere av møtene har det kommet frem at et tettere samarbeid mellom skolebibliotekarene i fylket kan gi et bedre skolebibliotekstilbud ved den enkelte skole. Med de digitale forutsetninger som man blant annet har gjennom den felles læringsplattformen It’s Learning høres dette svært fornuftig ut.

It’s Learninge r en arena som alle elever og lærere benytter ofte, mens det blant skolebibliotekarene er store forskjeller, helt fra “bruker ikke” til “bruker mye” .

For det første er det ingen tvil om at It’s Learning kan være en god arena å samarbeide om felles tilbud fra bibliotekene på. For det andre er det der man når ut til elever og lærere med tilbudene sine.

It’s Learning Den videregående opplæringen i Buskerud bruker læringsplattformen It’s Learning. Hovedandelen av kommunikasjonen mellom lærer og elever foregår her.

Læringsplattformen kan være et viktig verktøy for skolebibliotekene. I dag er det stor forskjell på hvor mye skolebibliotekene er aktive i bruk av It’s Learning. Noen bruker det litt, andre mye, noen ingenting osv. Kanskje er det en fellesløsning for bibliotekene som må til slik at de kan yte en skikkelig god service internt på It’s Learning? -Det er i 17

alle fall altfor skjørt og lite regulert slik det er i dag. Mens det stilles tydelige forventninger til lærerne om bruk av It’s Learning er forventningene til skolebibliotekarene tydelig mindre. For å oppnå å komme tettere på den pedagogiske virksomheten er det viktig at skolebibliotekene selv er aktive brukere av It’s Learning, og at det kan stilles krav fra ledelsen om dette.

Samarbeid I samtalene med de bibliotekansatte og rektorene dukker det stadig opp tanker om tettere samarbeid mellom skolebibliotekene i fylket og det potensialet som ligger i å samarbeide om felles ressurser. Både rektorer og bibliotekarer og forsåvidt fylkesbiblioteket finner denne tanken interessant. Dersom noe slik skal skje trengs det et rammeverk/retningslinjer som sikrer at alle bidrar etter evne/ elevtall eller lignende.

Til opplysning rimer dette godt overens med det vi fant med Lukter det framtid for folkebibliotek. Nødvendigheten av å tenke mer sammen - gjøre mer sammen, dele mer sammen.

Bibliotekar Gurli Berg Hanssen og rektor Unni Aadalen ved St. Hallvard vgs.

Det hører med at en del av skolebibliotekarene er vant til å arbeide sammen, og har glede av det. Generelt sitter vi likevel igjen med et inntrykk av at det er lite samarbeid, det er “langt” mellom skolene og også skolebibliotekene. Man kjenner ikke hverandres praksis så godt som man kanskje burde. Det vil si at det er mye å hente på å åpne opp og dele mer og samarbeide mer enn idag.

Bibliotekarens rolle I møtene med bibliotekleder og rektor kommer vi også inn på spørsmålet om bibliotekarens rolle i skolevirksomheten.

Det ble flere steder uttrykt et ønske om at bibliotekaren bidrar med sin informasjonskompetanse og kunnskap om digitale ferdigheter inn i lærerkollegiet. Dette er kompetanse som det er krevende å holde seg oppdatert på, og et område der bibliotekarene kan være en ressursperson, forutsatt at det legges til rette for dette. Ved noen av skolene har bibliotekaren allerede en slik rolle. Dette er avhengig av kompetansen til den enkelte bibliotekar og hvor godt vedkommende er integrert i resten av skolevirksomheten.

18

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

7. Kafébord-metoden på Fagforum Tema 1: Fagforum er en viktig arena for skolebibliotekarene i Buskerud. Fagforum arrangeres én gang på våren og én gang på høsten. Da det ble arrangert Fagforum 24. juni 2011 på Drammen vgs. presenterte vi deler av resultatene fra LDFSkole for deltakerne. Med utgangspunkt i denne presentasjonen fulgte diskusjoner om utvalgte tema etter kafébord-modellen.

Kafébordmodellen er lagt opp med intensive diskusjoner og med ulike temaer ved hvert kafébord.

Samtlige deltakere deltok ved hvert av de tre kafébordene.

Diskusjonsrundene varte 8 minutter og det var én fast kafévert per tema som styrte diskusjonen. Målet med en slik dynamisk diskusjonsprosess er å få fram gode idéer og forslag og la kaféverten kople samtaler og idéer sammen slik at ny innsikt oppnås. Siden de fleste av deltakerne hadde vært med i LDFSkole og vært innom tematikken tidligere kunne vi omtrent starte samtalen der vi slapp sist under skolebesøkene. Resultatene ble samlet av de tre kafébord-vertene og er tatt med her i rapporten ettersom de utgjør et godt supplement til resten av kartleggingen.

Nøkkelfaktorer for å lykkes bedre med å integrere skolebiblioteket i skolens læringsarbeid •

Forankre i planer. Handlingsplan, skolens virksomhetsplan og Kunnskapsløftet

•

Det er skolens leder som er ansvarlig for at elever og lærere er digitalt kompetente, og at de har informasjonskompetanse.

•

Delta på seksjonsmøter og evt. andre fora, som Biblioteksutvalg, Pedagogisk IKT, ledermøter, skolemiljøutvalget, elevråd

•

Bevisstgjøre ledelsen, lærerne og hverandre på skolebibliotekets rolle, informasjonskompetanse og nettetikk.

•

Bibliotekaren ønsker å øke sin pedagogiske kompetanse, og tror at det gjennom det blir lettere å samarbeide med lærerne.

•

Vi møter jo oftest elevene en og en, og trenger opplæring i veiledningsped / coaching

•

Its Learning - synliggjøre, samle ressurser. Få med elevene med Quiz

•

Jobbe for å gjøre integreringen mindre personifisert.

•

Vi bygger broer, og når vi slutter kan ikke neste bibliotekar overta dem.

Der det er etablert formelle samarbeid, vil likevel neste mann føle at en kommer til dekket bord.

Den profesjonelle bibliotekar knytter kontakter og er sosial, serviceinnstilt og lunsjer med lærerne :)

• •

‘CHAIRS’ Foto: Leo Reynolds LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

19

Tema 2:

Tema 3:

Hvilke samarbeidspartnere vil være de viktigste for vgs-skolebibliotekene i tiden framover, og hvorfor?

Hvordan lykkes vi best mulig med en kompetanseutvikling av personalet i VGO-bibliotekene i Buskerud?

• Andre skolebibliotek:

•

Videreutdanning/etterutdanning/kurs

• Særlig kan vi samarbeide mer med vgsskolebibliotekene i eget fylke, men nærliggende å se til Akershus, Oslo, Vestfold også for å lære mer og samarbeide.

• Fagforum - et nyttig verktøy vi må utvikle videre • Kan samarbeide om helt hverdagslige utfordringer • Skolebokordningen • De skolebibliotekene som har avdelinger kan jobbe tettere • Det er behov for å gjøre ”avstanden” kortere til kommunikasjon med de andre skolebibliotekene i fylket.

• Samkatalog - “Elev er elev uansett, vi låner ut støttelitteratur så hvorfor ikke gjøre det enklere å finne hverandres litteratur?”

• It’s Learning kan brukes mye mer enn i dag til samarbeid mellom bibliotekene • Kanskje kan Arbeidsutvalget (AU) være de som sørger for samarbeid over fylkes-/landesgrenser på vegne av vgs-bibliotekene i Buskerud.

• Fylkesbiblioteket blir viktig i en slik sammenheng

•

Det vi lærer må kunne tas i bruk og få betydning i hverdagen etterpå

•

Bibliotekspedagogikk. Felles utdanning alle bibliotek i vgs. for felles ståsted. Individuelle interessen/kurs kan også være relevante.

•

Nettverk! Nettverk gjør det enklere å sikre hverandres kunnskapsnivå

•

Lokale kurs og utdanninger så man slipper å reise

•

Videreutdanning må være relevant og formidles videre.

•

Ha felles kurs m/lærere for best effekt i skolen - be oss selv med på lærerkonferanser og kurs

•

Fylkesbiblioteket som tilbyder av kurs: Fylkesbiblioteket kan hjelpe å plukke relevante kurs fra alle utdanningsaktører.

•

Bibliotekene må kunne delta i sentrale nasjonale sentrale nasjonale skolekonferanser

•

Utdanningsavdelingen skal tilby kurs

•

Eks. på aktuelt nå: Pedagogisk leseforståelse - viktig for leseprosjekt.

• Skolen: • Fagkoordinator/Seksjonsledere - avgjørende for at skolebibliotekene skal få innpass i det pedagogiske arbeidet.

• Rektor • Enkeltlærere • Det er viktig at skolebibliotekarens kompetanseutvikling blir sett på som viktig av skolen og at man innser at dette vil koste noe.

• Fylkesbiblioteket: • For oppdatering av skolebibliotekarenes kompetanse på bibliotekfeltet • For penger/ressurser • For events • Litteraturformidling • Gjerne en fast kontaktperson for skolebibliotek • Hjelp til samkatalog • Fagmiljøet/Akademia: • Høgskolen i Agder sitt program for skolebibliotek har en informasjonskompetansebit som også omhandler VGS-slkolebibliotek. Men er ellers mye for grunnskolebibliotek der.

20

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

8. Anbefalinger Et viktig steg for bibliotekene i videregående opplæring i Buskerud er tatt gjennom vedtaket av Handlingsprogrammet i Hovedutvalget for utdanningssektoren. Med bakgrunn i dette handlingsprogrammet er prosjektet LDFSkole gjennomført. Undersøkelsen viser hvilke grep som er de mest etterspurte og nødvendige for skolebibliotekene i fylket.

Det er på tide å konkretisere hva fylkesbiblioteket finner formålstjenlig å prioritere i tiden fremover. Vi vil oppfordre til at det spesielt arbeides videre med: 8.1 Integrering i skolevirksomheten Integrering i pedagogisk virksomhet har allerede høyeste prioritering i handlingsprogrammet, men det gjenstår fremdeles mye arbeid om målene for handlingsplanperioden skal nås. For å oppnå bedre integrerte skolebibliotek må skoleledelsen og utdanningsavdelingen involvere seg enda mer og drive prosessen fremover sammen med skolebibliotekarene.

Dersom ledelsen deltar mer aktivt i gjennomføringen av endringer tror vi skolebibliotekene også vil bli raskere integrert enn idag. Hvis administrasjonen i utdanningsavdelingen følger opp prosessene på de enkelte skolene tettere, vil vi også sikre et mer enhetlig skolebibliotekstilbud i fylket.

Sentral oppfølging er viktig også i de tilfellene der skolebibliotekene allerede kan kalles godt integrert, fordi bibliotekenes tjenester og prestasjoner er svært personavhengige. Det enkelte skolebiblioteket har en eller få ansatte, og når de “skifter beite” er risikoen stor for at mye går tapt uten en etablert struktur.

Uten en etablert eller formalisert struktur for integrasjon blir utgangspunkt for å nå det første av de fem målene i handlingsprogrammet skjørt; “1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid”.

Vi vet nå at et flertall av skolebibliotekarene påpeker behov for mer pedagogisk kunnskap. Dette vil være en nøkkelfaktor for en bedre integrering i den pedagogiske virksomheten på skolene. Gjennom å skape bibliotekansatte som er tryggere pedagogisk i valgene de tar for biblioteket ivaretar man også et sterkere fundament for at integrering skal finne sted.

Etterprøvbarhet og en mer dynamisk skolebibliotektjeneste, bedre tilpasset undervisningen, er også viktige effekter av mer formalisert integrasjon.

Fylkesbiblioteket vil om ønskelig støtte opp under disse bestrebelsene. Lov om Folkebibliotek pålegger fylkesbibliotekene en veiledende rolle overfor skolebibliotek. Et tettere samarbeid med videregående opplæring i fylket vil dessuten ha verdi for andre deler av vårt arbeid.

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

8.2 Læringsplattformen Læringsplattformen som skolene i Buskerud benytter, It’s Learning, er både en nøkkel for integrering i skolevirksomheten, i det pedagogiske arbeidet og for å samarbeide med andre skolebibliotek og pedagoger innen fylket. Som ledd i å styrke integreringen av skolebibliotekene i den pedagogiske virksomheten bør skolebibliotekarenes oppmerksomhet rettes mot læringsplattformen. Man må komme seg videre fra den sporadiske bruken som dominerer hos mange idag og etablere rutiner som kan omdanne It’s Learning til en sentral arena også for skolebibliotekene. Det finnes allerede flere skolebibliotekarer i Buskerud som er kyndige brukere av dette verktøyet. Slike ressurspersoner bør kanskje benyttes mer.

It’s Learning er ikke bare en måte å komme mye tettere på både lærere og elevers studiehverdag, det kan også bli et viktig nettverks-verktøy for samarbeid bibliotekarene i mellom. It’s Learning kan lette arbeidshverdagen gjennom at man deler på å utføre oppgaver som alle skolebibliotekene har glede av. Det er også en ypperlig arena for skolebibliotekene å profilere sine (gjerne felles) tilbud på. Betydningen av læringsplattformen er forøvrig også tydelig påpekt i Strategiplan for IKT 2010 i Buskerud fylkeskommune.

Når det finnes en slik felles plattform som dette bør det utnyttes. Fylkesbiblioteket selv er foreløpig ikke inne i It’s Learning, men har til hensikt å endre dette for å komme nærmere skolebibliotekenes digitale hverdag.

8.3 Digital kompetanse Ansatte må holde seg oppdatert på en rekke områder for at undervisningen skal “henge med i svingene” på en moderne norsk skole som de videregående skolene i Buskerud. Vi vet fra besøkene våre at skolebibliotekarene i hovedsak føler seg både trygge og dyktige i sitt eget fag, bibliotekfaget. Samtidig framhever de betydningen av å tilegne seg mer digital kompetanse. Fylkesbiblioteket deler denne oppfatningen. Dersom skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet slik det står i Handlingsprogrammet er man nødt til sette inn systematiske tiltak for å sikre at skolebibliotekarene kan tilegne seg nødvendig ny kompetanse og holde denne vedlike. Kompetanse på det digitale området gir også økte sjanser for å lykkes med samtlige av de tre andre anbefalingene våre, A B og D. Både Handlingsprogrammet, Fagforum, kursrekken i digital kompetanse m.m. viser helt klart at skolebibliotekarene selv tar tak i dette. Med våre anbefalinger ønsker vi å understreke betydningen at man går ytterligere skritt i riktig retning på området.

21

8.4 Samarbeid og nettverk Med samme arbeidsgiver og med såpass like oppgaver som skolebibliotekene i Buskerud har, bør det samarbeides mer enn det gjøres i dag. Det er grunnlag for samarbeid av mye større omfang og kanskje også av mer grunnleggende art. Fylkesbiblioteket oppfordrer skolebibliotekarene, rektorene, lærerne og andre involverte til å utnytte potensialet ved aktivt å søke etter mulige samarbeidsområder og deretter eliminere/prioritere seg frem til noen hovedområder som man satser skikkelig på. Utnytting av hverandres samlinger og kompetanse kan være stikkord.

Mange sier i intervjuene at de opplever at de sitter nokså alene faglig sett. Gjennom flittigere og mer organisert bruk av hjelpemidler som kan fremme samarbeid kan også denne følelsen oppheves for mange. Samarbeid bør være forpliktende slik at alle gir og alle får.

Fylkesbiblioteket kan være behjelpelig med å legge til rette for at samarbeidet mellom skolene styrkes. Med vårt bibliotekfaglige innhold og fokus, og med den kompetansen som de ansatte på fylkesbiblioteket har vil vi kunne bistå skolebibliotekene og utdanningsavdelingen med å følge opp våre anbefalinger.

22

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

8. LENKER Rapport for LDFSkole: http://bit.ly/LDFSkolerapp Prosjektside: http://www.lukterdetframtid.org Handlingsprogram for skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud: http://bit.ly/vVgTVt Prosjekt Livslang læring i Buskerud: http://lllbuskerud.wordpress.com Rapport for Prosjekt Lukter det framtid (folkebibliotek): http://bit.ly/ldfrapport Alle fylkesbibliotekets bilder: http://www.flickr.com/buskfyb/photos Bilder fra LDFSkole: http://bit.ly/ldfskolepics Kvantifisering av biblioteksjefintervjuer: http://bit.ly/sI1oGE Videointervjuer: http://vimeo.com/buskfyb/videos Videovisninger av bibliotek: http://www.youtube.com/buskfyb

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK

23

LUKTER DET FRAMTID - SKOLEBIBLIOTEK