by:Larm News preprod 2012

1

Statoil i samarbeid med by:Larm presenterer 5-årsjubileum for utdeling av Statoil-stipendet

Live konsert Mathias Eick

Ida Maria Ingrid Olava

Kvelertak

Folketeateret Lørdag 18. februar

Vi støtter morgendagens helter 2

Redaktør: Johannes Lund Bidragsytere: Øystein Ronander Malin Kulseth Erlend Mogård-Larsen Joakim Haugland Håvard Ringen Torgny Amdam Kamilla Rønnestad Peter Eikeland Forsidefoto: Carina Musk-Andersen Korrektur: Mina Evenrud Festival hovedprogramgruppe: Sigrid Hvidsten (Redaktør, Fredag) Anne Gunn Halvorsen (Journalist, Dagens Næringsliv) Line Kleppe Olsen (Manager, Made) Jørgen Hegstad (NRK P3, Urørt) Erlend Øye (artist) Thom Hell (artist) Julius Diesen (Beyond Records) Ida Lyxzén (EMI) Kristine Bjørnstad (Tuba/Cosmos) Rannveig Falkenberg-Arell (Journalist, Kamille) Fra administrasjonen: Øystein Ronander Malin Kulseth Joakim Haugland Mark Vaughan Design: Rune Mortensen Illustrasjon: Frode Skaren

Tony Wilson, grunnleggeren av blant annet Factory Records og Hacienda Club, var en iderik fargeklatt som lagde arrangementet In The City tidlig i 1992. Oppskriften var enkel; inviter hele den Londonbaserte musikkbransjen til Manchester.

Lag et seminar som inspirerer og lag en festival med up-and-coming band. Alan McGee var på In The City dette året. Han dro for å se et band han fikk tips om fra kollegaer, men endte med å signere supportbandet. Det var Oasis.

Teltet er det perfekte utgangspunktet når man skal planlegge kveldens konsertrute. Statoil inviterer til konsert og stipendutdeling i Folketeateret og i Jakobskirken avvikles det andre Nordic Music Prize arrangementet. I tillegg avvikles det nærmere 50 debatter og foredrag på dagtid. Dette er en lukket fagkonferanse for musikk- og kulturbransjen.

Nrk Petre startet opp i 1993 og Nils Heldal ble ansatt som musikksjef. Han var en visjonær og engasjert musikksjef og hadde et hjerte som banket for musikk. I 1996 dro han til Manchester for å besøke In The City. Han ble overveldet av engasjementet og energien arrangementet skapte. Heldals møte med Tony Wilson og In The City var starten på by:Larm.

Det har vært en formidabel utvikling siden starten i 1998 og det er mange som har engasjert seg, lagt ned mye arbeid og vært med på å bygge by:Larm til det vi er i dag. På vegne av by:Larm ønsker jeg å rette en stor takk til styrelederne som har vært med gjennom disse årene; Bjarte Eide, Bjarne Zachariassen, Trude Midtgård, Paal Ritter-Schjerven, Bendik Hofseth og nåværende styreleder Kai Robøle.

Det første arrangementet var i Trondheim i 1998, det femtende arrangementet er i Oslo i 2012.

I Trondheim var det 270 påmeldte delegater og liveprogrammet bestod av et tyvetalls band fra Norge.

Stiftelsen by:Larm Fredensborgveien 24F 0177 Oslo

I Oslo får vi besøk av over 2 000 delegater. Det er 120 artister fra fem nordiske land som opptrer. For å kunne gi et bedre tilbud til publikum og delegater så opptrer artistene flere ganger, noe som innebærer at det avvikles over 300 konserter i løpet av tre dager.

Tlf: 22036955 Fax: 22036969 e-mail: info@bylarm.no

Våre hovedsamarbeidspartnere Nokia og Tono setter opp et gigantisk festivaltelt på Youngstorget.

Trykk: Dagbladet

Det skjer veldig mye i Oslo i tidsrommet 16.-18. februar.

Vi ønsker å takke offentlige støttespillere som Norsk Kulturråd og Utenriksdepartementet, kommunene som har tatt i mot oss og ikke minst alle våre sponsorer og samarbeidspartnere.

Det er mange som vi skal dele champagnen med når den sprettes 16. februar.

På vegne av alle oss i administrasjonen Erlend Mogård-Larsen Daglig leder

Takk til våre sponsorer:

Takk til våre samarbeidspartnere:

Takk til våre støttespillere: Oslo Kommune, Norsk Kulturråd, Utenriksdepartementet, NOPA, Music Export Norway, Kulturdepartementet og Norsk Filminstitutt.

3

Fra å være et lokalt kompetanseforum, til å bli Nordens viktigste bransjefestival og Oslo-vinterens heftigste musikkeventyr. Hva skjedde på veien?

AV Tony Knutson

Enter Oslo 1997: De var en gjeng unge ambisiøse menn med store egoer og enda større ideer. De møttes hver torsdag for å drikke øl på Odeon i Hegdehaugsveien og kalte kvelden for «Infopool». I gjengen fant man blant annet markedsføringsguru Paal Fure, stjerneprodusent Tor Erik Hermansen, daværende p3-sjef Nils Heldal og en ivrig musikkentusiast ved navn Erlend Mogård-Larsen. Året før hadde Heldal tatt turen til Manchesters «In The City» og ble inspirert av denne helt spesielle festivalformen som tilrettela for uventede og spennende møter mellom publikum, bransje og artister.

– Vi kicka veldig på tanken om å lage en slags norsk In The City, sier by:Larm-gründer og nåværende sjef Erlend Mogård-Larsen.

Gullalderen med norsk rocks «fire store» var over. Ansiktsløs tekno oversvømte klubber og lister. Dopet hadde kuppa megaraves som Hyperstate. Mogård-Larsen merket behovet for en ny guts og en bedre dialog i norsk musikkbransje.

– Vi sto ovenfor treige, feige og konservative majors på den ene siden, og naive og kunnskapsløse indielabler på den andre. Det fantes ingen unnskyldning for å ikke brette opp armene med en ambisjon om å heve nivået for norsk musikk.

De svært store omveltningene musikkverdenen 4

har gjennomgått siden 1998, har naturligvis gjort noe med by:Larm. Forutenom profesjonaliseringen som kommer med 15 års erfaring, ønsker by:Larm nå å vise frem det beste fra hele Norden. Dette bunner i en overbevisning om at et nordisk fokus vil skjerpe kvaliteten på norsk musikk samtidig som musikk fra Norge vil bli en naturlig del av et større, nordisk bilde. De siste årene har by:Larm tiltrukket seg over 500 internasjonale bransjefolk. Seminaransvarlig Øystein Ronander utdyper: – Internasjonal bransje kommer til oss for å sette seg inn i hva som skjer i Norden. Det er ikke mange andre norske kulturarrangement som trekker så mange mennesker fra utlandet.

Men når det er sagt, så har vi egentlig aldri følt oss som en del av «bransjen». by:Larm er ikke en aktør, men en arena. Vi er et utstillingsvindu for kvalitet – for spennende artister og interessant tankegods.

– by:Larm har blitt verdens viktigste festival for musikk fra Norden. Det har tatt tid å bygge opp denne rollen. Uten erfaringen vi har gjort oss de siste femten årene hadde vi ikke klart å levere på det nivået vi gjør i dag, avslutter MogårdLarsen.

– by:Larm har blitt verdens viktigste festival for musikk fra Norden.

Det har tatt tid å bygge opp denne rollen. Uten erfaringen vi har gjort oss de siste femten årene hadde vi ikke klart å levere på det nivået vi gjør i dag.

– Erlend Mogård-Larsen

1998 Trondheim

1999 Stavanger

2000 Bergen

Erlend: Vi ville dra en samlet bransje ut av Oslogryta for å skape fokus rundt kompetansebygging i norsk musikkbransje. Selv om det første året hadde sine definitive barnesykdommer, viste arrangementet at dette var et sårt trengt møtested, og en vital tumleplass for sultne artister.

Erlend: Stadig i startgropa, men allerede dette året så vi en markant utvikling i nivået på både artister og seminarer. Bigbang som hadde holdt på siden 1992, fikk endelig fortjent nasjonal oppmerksomhet (og platekontrakt) etter by:Larm.

Erlend: Dette året fikk «den nye vinen» vist seg frem – norske artister som skulle sette preg på hele 00-tallet. Vi hadde nå fått et velfungerende nasjonalt system for innsendelse av demoer.

Dessuten var gjennomføringen av live-delen blitt sterkt profesjonalisert.

Disse markerte seg: Bigbang, Madrugada, Locomotives, Cloroform, Wunderkammer, Atakama

Øystein: Jeg husker debatten «Finnes det talent i Norge?» fra 1998. Når man ser på artistene vi fikk med i 2000, kunne vi to år senere konkludere med et rungende «ja».

Disse markerte seg: Bel Canto, The Third And The Mortal, Folk Og Røvere, Erot Sa pressen: Enkelte har spådd at by:Larm kommer til å bli som nachspielet etter Spellemannsprisen, bare tre ganger så langt, men ser man på programmet, ligger alt til rette for at by:Larm skal bli noe langt mer enn det. (Dagbladet) Fun fact: Bransjeveteran og paneldeltager Tom Skjeklesæter svarer Jan Eggum som spør fra salen hvorfor engelskspråklig rootsmusikk alltid får så bra anmeldelser i norsk presse: «Mellomrommet mellom to spor på en hvilken som helst Townes van Zandt-skive, er viktigere enn Jan Eggums samlede produksjon».

Sa pressen: Jo da, det spirer og gror i norsk musikkliv, og da tenker jeg ikke nødvendigvis på Stig Van Eijk, som sist lørdag vant Grand Prix med en kassert Backstreet Boys demo. (VG) Fun fact: Etter å ha røyket en feit mariuanajoint åpner Factory Records-grunnlegger og 24 Hour Party People main man Tony Wilson foredraget sitt foran de 500 oppmøtte: «If you like the artist, buy the album. DO NOT sign them».

Disse markerte seg: Røyksopp, Tungtvann, Briskeby, Kings of Convenience, Odd Nordstoga, Thomas Dybdahl, Jaga Jazzist, Ralph Myerz, St. Thomas.

Sa pressen: «140 band har opptrådt under årets massive by:Larm-mønstring, 139 av dem får ha oss unnskyldt, men det er Briskeby det handler om nå» (Dagbladet).

Fun fact: Da Kurt Nilsens band «Fenrik Lane» ikke ble utvalgt til by:Larm, tok de grep ved å arrangere sin egen konsert i snøfonna utenfor konferansesenteret. Slik blir det idolstjerner av!

5

Hva er ditt beste by:Larm-minne?

2001 Tromsø

2002 Kristiansand

Øystein: Tromsø er den mest eksotiske byen vi har vært i. Det ga oss et kick å dra så langt vekk fra Oslo, og delegater fra utlandet hadde naturligvis aldri vært så langt nord. I forhold til størrelsen på by:Larm dette året, passet spillestedene perfekt.

Erlend: Det jeg husker best fra Kristiansand, var at klubbene var mer opptatt av ølpriser enn konsertavviklingen. Det ble noe forretningsmessig over det, i sterk kontrast til Tromsø året før. Husker også at Malcolm McLaren – rest in peace – var i storform og sjarmerte hele Hotell Ernst!

Disse markerte seg: Sondre Lerche, Cumshots, Furia, Silver, WE, Madcon, El Caco, Kim Hiorthøy, Cato Salsa Experience, Karen Jo Fields.

Mats Borch Bugge musikksjef i NRK P3 / NRK mP3

– Fuck, det er mye å velge i! Howlvokalistens fall fra scenen på Rockefeller etter overtenning, er høyt oppe på listen.

Det er også nachspielet i Bergen der Kanye Wests «College Dropout» satte resten av by:Larm i skyggen. Men ingenting slår Susanne Sundførs konsert i Tromsø for fem år siden. Hun spilte i noe jeg husker som et enormt bingolokale med alkoholservering; en ENORM rorbu. Folk spiste, hylte, klinte og pratet helt til en fersk Sundfør satte seg ved pianoet og begynte å synge. Hun satte en bevrende tone for det nye fra Norge, og folk ville bare klemme hverandre etterpå. Det var vakkert.

6

Sa pressen: «Men det er ikke til å komme fra; by:Larm er det beste som har skjedd norsk musikkliv på lang, lang tid». (Dagbladet) «I fjor var det Briskeby, i 99 kom Big Bang. De siste årene har nye stjerneskudd dukket opp på den norske pophimmelen som følge av gjennombrudd på bransjetreffet by:Larm. Men årets treff ebbet ut i Tromsø søndag uten at noen av de håpefulle artistene var blitt omfattet av spesiell oppmerksomhet fra plateselskap eller de rundt 600 deltagerne. (Dagens Næringsliv) Fun fact: Da Tromsø-ordfører Herman Kristoffersen åpnet by:Larm, ba han alle som hadde kommet til byen om å lage «hushelvete». En meget kjent plateselskapsdirektør våknet opp på SAS-hotellet dagen etter i noe han karakteriserte som «en blanding av et askebeger og et hittegodskontor».

Disse markerte seg: Surferosa, Amulet, Span, Stockhaus (nå Ungdomsskulen), Gåte, Equicez, Fattaru, Ane Brun.

Sa pressen: «Rock var en gutteting. I år er jentene sterkt representert på by:Larm. Nesten en fjerdedel av de 100 artistene og bandene er enten kvinner eller har kvinner i bandet, men fortsatt er det langt igjen til full likestilling i rocken. I mange av bandene har jentene frontfigur-rollen mens det er guttene som spiller musikken» (Dagsavisen) Fun fact: En fremmadstormende Smalltown Supersound-labelsjef Joakim Haugland klager til Fædrelandsvennen: «by:Larm er en festival full av supportband!» Haugland er i dag by:Larms bookingsjef. Og like cocky som i 2001!?

Hva er ditt beste by:Larm-minne?

Øyvind Rones redaktør for Gaffa.com

– Noe av det som gjør by:Larm så fantastisk er alt det man bare plutselig havner midt oppi. Da by:Larm News hadde redaksjonsfest i 2010, var alle på plass i den lille bakgården på Fisk & Vilt. Det samme var Sølvguttene, noe som var en himmelsk kontrast til alt som foregikk på utsiden. Vi hadde hørt rykter om det først, men våre mistanker om at Sølvguttene var kodeord for punkerne i Silver viste seg altså å være ganske så feil. Jeg innbiller meg at det lavet ned store perfekte snøkrystaller under denne konserten, men det kan også bare ha vært effekten Sølvguttene hadde på oss.

Hva er ditt beste by:Larm-minne?

2003 Trondheim

2004 Bergen

Erlend: Festivalen ble fullstendig utsolgt og Trondheim sentrum kokte. Vi hadde satt opp for mange populære artister på for små klubber.

Det var kø overalt. Dette var første året vi returnerte til en by og hypen var rekordstor.

Erlend: Dette var andre gangen vi var i Bergen og andre (og siste) gangen Alarmprisen ble utdelt under by:Larm. NRK hadde direktesending og publikumsoppslutningen når stadig nye høyder.

Øystein: Dett var også første året Alarmprisen ble arrangert under by:Larm. Mange følte at man endelig hadde fått en yngre og mer gatesmart konkurrent til den mer gubbete Spellemannprisen.

Disse markerte seg: Datarock, Enslaved, Gisly, Mathias Tellez, Hanne Hukkelberg, Ida Maria Børlie Sivertsen, Robert Post, Lionheart Brothers, Sidebrok, Jose Gonzales, Four Tet, Thom Hell, Magnet.

Disse markerte seg: Hoppalong Knut, John Doe, Karin Park, JR Ewing, Minor Minority, Serena Maneesh, Jaa9 & OnklP.

Sa pressen: Petresjef Håkon Moslet er naturligvis på plass på by:Larm. Musikkguruen fikk torsdag kveld med seg Elektrofant fra Sandnes. Den pensjonerte musikkslakteren gliste et par ganger og gynget østlandsforsiktig med overkroppen. Vi må ta det som et godt tegn. (Stavanger Aftenblad)

Sa pressen: Noe har skjedd. Da by:Larm ble arrangert første gang, for fem år siden, handlet seminarene om hvorfor det sto så dårlig til med norsk pop- og rockmusikk. Nå lurer alle på hvorfor norske band gjør det så bra. Turboneger er toppnavn på festivaler Europa rundt, Jaga Jazzist vinner pris på BBC, Röyksopp vinner pris på MTV. (DN) Fun fact: Da by:Larm fikk heftig kritikk i media for at folk måtte stå i kø overalt, parerte by:Larm sjef Erlend Mogård-Larsen: «Bransjen har gått av å stå litt i kø». Kanskje ikke den smarteste måten å svare musikkmennesker som er vant til gjestelister og backstageprivilegier?

På ingen måte noe fun fact, men et veldig sterkt bilde: Tidligere Kjøtt-vokalist og Rikskonsertenes rockaktivist Helge Gaarder kommer seg til Bergen på tross av kreftsykdommen og tar et siste farvel med alle sine kolleger. Han gikk bort en måned senere.

Eirik Kydland redaktør for ENO

– Mitt første år på by:Larm gjorde uslettelig inntrykk, det var i Trondheim i 2003 og jeg var utsendt reporter fra Studentradioen i Bergen. Det føltes virkelig som en Christopher Nielsen-stripe om musikkbransjen: tung øltåke, svære boblejakker og dinglende delegatpass, en Håkon Moslet i trollete humør som veltet et reklameskilt utenfor burgersjappen på Samfundet, massevis av håpefulle, men først og fremst fulle band, rødsprengte blikk i palmehagen på Britannia hotell, en gneldrende Arild Rønsen i en lite spisset paneldebatt. Alt sammen ble for øvrig glimrende skildret og oppsummert i et ellevilt Turns-intervju jeg gjorde søndag morgen på en iskald sushirestaurant.

Intervjuet har selvfølgelig ingen hørt, fordi DATtapen forsvant under mystiske omstendigheter.

Får håpe den dukker opp på Wikileaks en gang.

Musikalsk høydepunkt: Killl på Samfundet.

7

Hva er ditt beste by:Larm-minne?

Cecilie Asker musikkansvarlig i Aftenposten

– Jeg har sett mange bra konserter på by:Larm i løpet av årene, men det er særlig én jeg husker, og det er The Cheaters på Kaos i Tromsø, under by:Larm 2006. Ikke fordi det var det beste bandet som noen gang har spilt på by:Larm, men fordi de klarte å skape den spesielle stemningen av å være med på noe nytt, som bare festivaler med usignerte artister kan gjøre. Utenfor beit den nordnorske vinterkulda, mens inne på Kaos fikk bandet det til å koke både på scenen og blant publikum en herlig halvtime. Det er nettopp slike rockeminner som gjør det verdt å traske fra scene til scene på by:Larm, år etter år.

8

2005 Stavanger

2006 Tromsø

Erlend: For meg er Kaizers-konserten oppe på prekestolen et vendepunkt i by:Larms historie og starten på «by:Larm 2.0». Det gikk plutselig opp for meg hvilket internasjonalt potensial arrangementet har. Vi fikk 150 utenlandske bransjestørrelser til å gå den 2-timer lange turen opp på Prekestolen, i snø… Da vi kom opp forsvant tåken, Kaizers leverte utrolig bra – det var en unik opplevelse.

Øystein: Når vi kom tilbake til Tromsø dette året, merket vi voksesmertene ganske hardt. Det ble mangel på hotellrom. Vi måtte gå ut i pressen og spørre lokalbefolkningen om de kunne huse artister og delegater! Vi fikk lånt 50 hybler og leiligheter. Maken til gjestfrihet.

Disse markerte seg: Purified In Blood, Rumble In Rhodos, Jim Stärk, Casiokids (And The Nigerain Bolsjeviks), Timbuktu, Karpe Diem, Marit Larsen, Beautiful People (nå 120 Days), Kaizers Orchestra, Mayhem, Efterklang.

Sa pressen: – The Beatiful People, sa bransjen etter første by:Larm dag. – Vi liker ikke konkurranse i musikk, svarer bandet (Aftenposten).

Fun fact: Engelske bransjefolk i pub-til-pub sko og tynne klær sklir nedover fjellsidene i Rogaland, etter å ha spist tørka reinhjerte og drukket heimertkaffe. Alt dette mens levende bilder fra seansen vises på nyhetskanaler over hele Europa.

Disse markerte seg: Superfamily, Silver, Mira Craig, Susanne Sundfør, Animal Alpha, Elvira Nikolaisen, Maria Mena, My Midnight Creeps, Rockettothesky, Bjørn Berge, DJ Don Letts, Black Lips, Årabrot, Million Dollar Baby (Anine Stang), Tommy Tokyo, 120 Days.

Sa pressen: by:Larm 2006 var preget av forhåndshype, solide band og stripete gensere (Dagbladet).

Fun fact: Don Letts etter å ha sett metalveteranene Enslaved: «Jeg skulle ønske jeg forstod hva de sier. De er helt opplagt misfornøyd med noe.»

2007 Trondheim Erlend: I samarbeid med kommunen ønsket vi å revitalisere en dø bydel i Trondheim. Vi kalte prosjektet «Trondheim Øst» og laget blant annet scener inne i «Dora», en betongkloss tyskerne bygde under krigen. Vi satt opp en fiskerestaurant i en nedlagt bilforetning. Vi bestemte oss for å snakke i krigsmetaforer. Kanskje ikke den heldigste pressestrategien, ser jeg i ettertid.

Likevel ble prosjektet en suksess og et eksempel på såkalt «urban pioneering».

Disse markerte seg: Rubik, Extol, Powersolo, Kakkmaddafakka, Totalt Jävla Mörker, Anna Ternheim, Montee, Loney Dear, lowphi fnk, El Perro Del Mar, Laleh, Maria Solheim.

Sa pressen: Flere artister har oppfordret by:Larm til å finne tilbake til røttene og sette artistene i fokus, slik at ikke festivalen blir et sted hvor artistene er til for å underholde en festkåt musikk- og pressebransje. Eller som Tungtvann sier det i sitt brev: «Alle bransjehora kom dokker ned på kne! (Bergens Tidene) Fun fact: Noen dager før by:Larm datt temperaturen brått ned fra et par greie kuldegrader til -20. Ingen hadde tatt høyde for at den gigantiske betongbunkeren var rimelig tung å varme opp i slikt vær. Det ble aldri varmere enn 0 grader inne. Lokale ildsjeler satt opp en karskbod utenfor lokalet for å hjelpe publikum å holde varmen. Fredrik Saroea i Datarock gikk ut i pressen og beskrev backstageforholdene som «stress, kulde, elendig behandling og dårlig selvfølelse».

2008 Oslo

Erlend: 2008 definerer begynnelsen på by:Larms tredje fase. Vi etablerer oss i hovedstaden og har en bestemt ambisjon om å ta tronen i Norden.

Vi ønsket en større nordisk dialog og nordisk front rettet mot verden utenfor Skandinavia.

Hva er ditt beste by:Larm-minne?

Øystein: Dette var året den ulovlige nedlastingen var det store temaet. Man diskuterte platebransjens død. by:Larms første Statoil-stipend deltes ut til Ida Maria.

Disse markerte seg: Moddi, Katzenjammer, Valkyrien Allstars, Donkeyboy, I Was A King, Anna Järvinen, Lykke Li, Salem Al Fakir, Kleerup, Slagsmålsklubben, Wildbirds & Peacedrums.

Carl Kristian Johansen journalist i ballade.no

– Møtet med Steve Ignorant fra Crass by:Larm 2010. Fikk et nyttig, opplysende og morsomt innblikk i Crass House og en innflytelsesrik periode som er forbi. Steve kunne fortelle at miljøet ikke bare bestod av ideologer, aktivister og anarko-punks, men også hard core arbeiderklasse-blokes og mennesker i drift. Ian MacKaye hadde vært en naturlig oppfølger i år.

Sa pressen: «Svenskene invaderer by:Larm.

Norske artister stilles i skyggen» (VG).

Fun fact: Han skulle bare ha seg litt nattmat kvelden han ankom Oslo. Det ble foreslått McDonalds. «Ikke faen» svarte punklegende Jello Biafra og ble i stedet så begeistret for voksenjam-musiker-stedet Smuget at han ba om å bli kjørt dit hver kveld resten av festivalen.

SHMUUGET ÜBER ALLES!

2009 Oslo

Erlend: Vi er nå sikre på at Oslo, med en konsentrasjon rundt Youngstorget, fungerer optimalt for by:Larm. Vi får veldig bra tilbakemeldinger fra delegater i forhold til gjennomføring og punktlighet. Dette er mye viktigere enn man skulle tro! Øystein: Andel tilreisende fra andre land er dessuten nå så stor at det ikke er hensiktsmessig å være i andre byer enn Oslo. Statoil-stipendet går inn i sitt andre år og drysser penger på Mathias Eick.

Disse markerte seg: K-X-P, Norma Sass, Ólafur Arnalds, Frida Hyvönen, Retro Stefson, Hjaltalín, Jarle Bernhoft, The New Wine, Jenny Wilson, The Megaphonic Thrift, Dødpop, Whomadewho, John Olav Nilsen & Gjengen, Stein Torleif Bjella, Lars Vaular, Fjorden Baby!, First Aid Kit, Lindstrøm, Detektivbyrån, Turboweekend.

Sa pressen: «Det mest edgy du kan gjøre på by:Larm er å danse til Skweee, musikken som høres ut som en stukken gris». (Dagbladet) Fun fact: Etter å ha dyttet vekk hotellpersonalet som satte ned krav om å avslutte nachspielet på hotellrommet, ble en norsk bransjelegende svartelista på verdens samtlige Choice hoteller – på livstid.

9

Deathcrush Foto: Carina Musk-Andersen

2010 Oslo

2011 Oslo

OSLO 2012

Øystein: Vi føler oss hjemme i Oslo! Presisjonen rundt gjennomføringen blir stadig skarpere. Ingrid Olava vinner Statoil-stipendet.

Erlend: I fjor lanserte vi Nordic Music Prize.

Ideen var å etablere en høythengende, og meget prestisjetung pris med et ufravikelig fokus på kvalitet fremfor salgstall og/eller lokal suksess.

Joakim Haugland, bookingsjef: I år har vi gått gjennom 1500 demoer. Vi satt igjen med sytten. Vi har kuttet i antall artister totalt, og har en mer jevn fordeling mellom nordiske artister.

Slik får man et mer innstendig fokus på kvalitet. Å spille på by:Larm i 2012 er å ha kommet gjennom et nåløye. Det er mer prestisjetungt enn noen gang, og det er en glede og presentere Live programmet i sin i helhet!

Disse markerte seg: The Deer Tracks, Maria Due, Todd Terje & Dølle Jølle, diskjokke, Razika, LidoLido, Mhoo, OH NO ONO, Supersilent, Obliteration, Blood Command, Kollwitz, Navigators, Proviant Audio, Social Suicide, Siri Nilsen, When Saints Go Machine, Jesse Jones.

Sa pressen: Kråkesølv satte et ettertrykkelig punktum for by:Larm 2010 natt til i går. En lokal popsuksess som er like stor som alle de internasjonale drømmene på festivalen. (Dagsavisen) Fun fact: Oslo kommune hadde ikke tatt høyde for den polerende effekten 10.000 par gummisåler har på stålis fri for sand. Mellom Youngstorget, Sentrum Scene og Rockefeller kunne man nyte synet av en samlet musikkbransje utføre en slags kollektiv «bambi på isen»-dans.

Hvor var kameraene?

10

Disse markerte seg: Deathcrush, Museum of Bellas Artes, Phaedra, LCMDF, Kenton Slash Demon, Peter Bjorn and John, Sassybeat, Fallulah, Samling, Uusi Fantasia, Ólöf Arnalds, Murder, Ida Jenshus, Torgny, Jonas Alaska, Honningbarna, Tôg, Turns, Ulver.

Sa pressen: Intensjonen virker for så vidt god, og det er utvilsomt mange bra plater blant de 12 nominerte. Spørsmålet er om denne prisen vil bety noe særlig. (VG) Fun fact: Konvolutten som inneholdt kortet med vinneren av Nordic Music Prize, dukket liksom aldri opp. Et halvt minutt før Kronprins Haakon skulle på scenen og annonsere vinneren, fikk han stukket til seg en opprevet regningskonvolutt med vindu. Classy!

Det er våren 1999. Etter lange krangler og syv år uten inntekt, har de tre musikerne i Bigbang gått hver til sitt. Høsten i forveien har alle plateselskap listet i telefonkatalogen enten oversett eller avslått bandets Electric Psalmbook, og det ser ikke særlig lyst ut for Øystein Greni og hans Bigbang. Når de får tilbud om å spille by:Larm-konsert vurderer de å droppe det, men bestemmer seg til slutt for å takke ja. Øystein har tross alt solgt sin kjære ’64-Vespa for å finansiere innspillingen, så en konsert for å promotere plata kan vel ikke skade. Trommis Martin Horntvedt har forlatt bandet for godt, men Kristian Syvertsen stepper inn.

By:Larm anno ’99 avholdes i Stavanger, og like før Bigbang skal på scenen på Folken, ryker bassist Erik Tresselt en streng. Faen. Bandet blir «mildt sagt stressa». Heldigvis kommer et av de andre bandene dem til unnsetning og låner ham en Jazzbass, og Øystein, Erik og Kristian kan sette i gang.

– Jeg opplevde ikke konserten som verken mer eller mindre god, men det er klart at alvoret i bandets sluttfase kanskje kan ha gitt oss litt mer edge og vilje enn normalt, erindrer Øystein.

Kledelig beskjedenhet, kanskje, for etter det som ble omtalt som en svært minneverdig konsert snudde situasjonen seg på hodet for Bigbang.

– Tiden etter konserten var som hentet ut av en dårlig norsk TV-serie om et band som er i ferd med å slå igjennom, fortsetter Øystein.

Journalister og bransjefolk som tidligere hadde gitt dem en kald skulder, sto nå i kø for å få jobbe med dem. Plateselskapene formelig kranglet om å signe dem, og til slutt stakk Warner av med seieren. Og resten av historien kjenner de fleste – Bigbang er stadig den dag i dag et av landets største band.

– Hadde det ikke vært for denne kvelden, hadde ingen fått høre Bigbang bortsett fra skatere og undergrunnsrockere i Oslo, konkluderer Øystein.

Året etter finner by:Larm passende nok sted i Bergen, som har status som Europas kulturhovedstad ’00. Buzzen rundt Briskebys «Propaganda»singel har vokst seg større og større i forkant av by:Larm, som går av stabelen i mars. Bandet er allerede signerte til et lite plateselskap og har gjort seg bemerket i indie-miljøet, men føler seg klare for et langt større publikum. De er fast bestemte på å gjenta Bigbangs suksesshistorie fra fjoråret, og har forberedt seg godt på møtet med alle de store bransjefolka. Låtmaterialet sitter som spikret, og rundt seg har de et helt system med folk som er klare for å hjelpe dem opp og frem. Konserten går over all forventning, og over natta blir Briskeby medienes nye yndling.

Dagbladet utnevner dem til årets band, og dagen etter konserten skriver samme avis: «Etter fredagens by:Larm-konsert er det nok bare et spørsmål om hvilket av de store selskapene som stikker av med bandet.» Og jo da, ikke lenge etter har Briskeby signert kontrakt med Universal.

Samme år utgir de debutplata Jeans for Onassis, som selger imponerende 120 000 eksemplarer.

Og historien slutter ikke der. Både Kaizers Orchestra, Kings of Convenience og Röyksopp var relativt ukjente før de spilte by:Larm ’00. En annen som holdt konsert under milleniumets første by:Larm var Sondre Lerche. Men Sondre var fortsatt et ukjent navn for de aller fleste frem til by:Larm i Tromsø ’01. Til tross for et heller labert oppmøte på konserten i Bergen, fikk en god nese fra Virgin ferten av ham, og Sondre fikk platekontrakt. Når han så skal spille på Sub Scene i Tromsø er publikum begynt å bli nysgjerrig på ham, og oppmøtet er betydelig bedre enn året før.

Etter konserten på Sub får han bred medieoppmerksomhet, og klatrer lenger og lenger oppover på VG-lista. En stjerne er født.

I årene som følger blir det ofte snakket om å «få by:Larm-gjennombrudd som Bigbang og Briskeby», og mediene setter seg gjerne fore å kåre årlige ’by:Larm-vinnere’. Men selv om Bigbang og Briskeby så visst gjorde heidundrende by:Larmgjennombrudd, er listen lang over dem som har gått fra by:Larm til braksuksess. Samme år som Briskeby hypes til nye høyder, er det også et annet navn som skal gjøre seg særlig bemerket. I tiden før by:Larm har ordet begynt å spre seg om rapduoen Tungtvann fra Bodø, og rapperne er allerede i dialog med EMI Music. Når de går på scenen på Kvarteret vet publikum nesten ikke om de skal bryte ut i latter eller jubel. For de saftige, nordnorske frasene de får servert er sjelden kost. Like fullt sprer Tungtvann-feberen seg raskt og bredt. Deres ’morsmålsrap’ blir en stor hit, og norskspråklig rap – gjerne på dialekt – blir plutselig kult.

– Vi hadde turnert ganske mye allerede, men da vi fylte det store lokalet til trengsel var det en fantastisk opplevelse! Og på by:Larm var jo alle sammen vi hadde hørt om i bransjen. Det var en utrolig følelse å få all den positive responsen vi opplevde etter konserten.

Før by:Larm i Kristiansand i 2002 er Gåte et av de bandene det knytter seg aller sterkest forventninger til. Bandet innfrir, og etter å ha levert en kraftpakke på scenen går det bare én vei for Gåte. Vokalist Gunnhild Sundli var bare 16 år da hun sang på by:Larm-konserten i Kristiansand, og husker det godt:

Høsten samme år utgir de sitt debutalbum, Jygri, og de kåres til Årets Nykommer under Spellemann-utdelingen 2003.

Listen over band by:Larm har fungert som springbrett for er enda lengre. Ta for eksempel Amulet, John Olav Nilsen & Gjengen, Ane Brun, Madrugada, Ida Maria, Thomas Dybdahl, Moddi eller Susanne Sundfør – alle har de gjort stjerner av seg etter å ha spilt på by:Larm. Og flere skal det bli. Om du kommer deg på by:Larm i år, er du kanskje blant de første til å se de neste store. Følg med, følg med.

11

Det er forjævlige tider vi lever i. Sannsynligvis så ille at mange av de tingene vi kjenner her i livet, aldri kommer til å bli det samme igjen.

Men denne weltsmerzen må jo prosseseres på en måte. Så hvordan preger denne tilstanden ny norsk musikk i dag?

AV HÅVARD RINGEN

12

Ofte når man skal peke på brede kjennetegn ved norsk musikk så trekker man frem den nordiske melankolien1. Og ofte blir denne igjen tilkjennegjort av et par skjeggete menn med kassegitarer, Dylan-komplekser og et par kjipe forhold for mye. Eller så går klisjéen. Et mer analytisk blikk på vår musikalske historie vil raskt vise at den er så meget mer enn dette. Det norske musikalske landskapet er like diverse og mangefassetert som de fleste andre musikalske landskap. Allikevel har det vært et par såpass store og tydelige signifikanter for denne melankolien de siste årene, at disse har blitt markører for en altoppslukende melankoli, som har bredd om seg i den norske musikken. Demed har det norske i popmusikken blitt stående igjen som først og fremst melankolsk. Ut i fra et meget bredt perspektiv i det minste.

Men disse artistene internaliserte problemer og var personlige og intime på en måte som ikke føles helt riktig i dagens klima. Det kan nærmest fremstå som selvopptatt å skulle være opptatt av seg og sitt i en verden som er så til de grader på vei utenfor stupet. Dermed er det ikke like stort rom for den nordiske melankolien som det var for bare et par år siden – en ny verden krever et nytt kunstnerisk uttrykk. Det er ikke snakk om noen kollektiv revolusjon her, det er ikke slik å forstå. Men gradvis presses den lidende mannen ut av bildet, han blir mindre og mindre nødvendig, og med det så gir han rom for nye uttrykk. Så hvor er den norske musikken på vei i 2012?

Det korte, men allikevel komplekse svaret er at den er på vei i alle slags retninger. På mange måter lever den nordiske melankolien godt i vår musikalske hverdag, for selv om forandringer skjer raskere enn noensinne innen musikken pr dags dato, så er det vanskelig å få bukt med en såpass iboende egenskap. Men den har skiftet litt form, den er mer søkende og blir nærmest for optimistisk til å kunne kalles tradisjonell i kraft av sin nyfikenhet. Dette er tydelig hos et orkester som Bendik fra Trondheim eller Alfred Hall ut av Drammen. Begge har ett ben plantet i en tydelig forståelse av popmusikkens vesen og ett ben plantet i denne klassiske melankolien.

Men ingen av benene er særlig trygt plantet, de er heller på vei bort, utforskende på en måte som virker forfriskende og velkommen. I samme utforskende landskap kan også I am Sound og Machine Birds nevnes, der førstnevnte er hakket mer tradisjonell, mens fuglene presser grensene ytterligere for hva moderne pop kan være. Denne søkenen etter noe nytt blir det tidstypiske, den kan leses som en erkjennelse av at det eksisterende ikke er riktig godt nok, og at det må tenkes nytt for å komme frem til et tilfredstillende uttrykk. De lykkes gjerne i varierende grad, men det er intensjonen som er det viktige.

Et tegn i tiden for ny norsk popmusikk er at den virker betraktelig mindre bakstreversk enn den har gjort tidligere. I mye større grad enn tidligere klarer norsk popmusikk å holde seg a jour med de internasjonale strømninger som beveger seg der ute. Innen hip-hopen er dette tyde-

lig, hvor vi har en ny generasjon artister som ikke lenger føles støpt i en slags gammelmodig annerkjennelse av hva ekte hip-hop er og skal være. Også her spriker det i øst og vest dog. På den ene siden finner vi Oslo-gutter som Kaveh og Emilio som virker snytt ut av en slags kombinasjon av Drakes selvransakende utleverelser og Justice Leagues mer luksuriøse eskapader.

Og selv om de på mange måter er tradisjonelle, så fremstår de i aller høyeste grad som forfriskende på den norske scenen. På den andre siden finner vi Jonas V fra Bergen, som for alvor sementerer det faktum at vi har et øst/vest-skille gående i norsk hip-hop.

Og det er vestkyst-rappen som best gjenspeiler tiden vi lever i. Jonas V leverer gaterap i sin reneste form, han legemliggjør – for å sette det på spissen – den krigen det er å leve i dagens samfunn, eller the hussle, som 2Pac ville sagt. Han personifiserer hvermannsen i en slags abstrakt form, som ikke umiddelbart er enkel å identifisere seg med, men som man etter en stund innser at er den nye versjonen av den melankolske norske mannen. Jonas V kommer ikke med unnskyldninger for det livet han lever, han bare gjør det han må, og forklarer i større grad hvordan han gjør det enn hvorfor.

Hvorfor er mer opp til lytteren å identifisere, og dette hjelper på å gjøre musikken ekstra relevant for tiden vi lever i. Denne graden av mulighet for analyse, gjør at vi selv kan lese stort sett hva vi vil inn i tekstene, og sådan relatere til Jonas V på høyst forskjellige måter. Hvor mye

som er intensjonelt fra artistens side, er egentlig irrelevant, så lenge vi som lytter finner noe grunnlegende interessant der – og det er det vanskelig å ikke gjøre.

Skal vi derimot finne verden anno 2012 representert – i sin mest åpenbare, råe form – på årets by:Larm-program, må vi bevege oss litt på siden av den mer eller mindre spiselige popmusikken2.

Det er en velkjent sannhet at tendenser ikke først og fremst beveger seg i overgrunnen, når de gjør seg til kjenne der, er de ikke lengre tendenser, men heller trender og bevegelser – tendenser er subtile. Ironisk nok er ikke bandnavnet Dark Times særlig subtilt, til gjengjeld er de det bandet som mer enn noen på årets program gjengir tingenes tilstand i musikalsk form. Dark Times bråker mye, og dette bråket virker som om det ekkoer en slags frustrasjon. Idle hands are the devils playthings, heter det. Og Dark Times er lyden av ungdommelig entusiasme i møtet med grim voksenrealisme, til og med en slags dystopisk versjon av fremtiden. De er alt hva et ungt bråkeorkester skal være: klaustrofobiske, angstfylte, kaotiske, sinte og ikke minst veldig høylytte. Men alt er ikke bare mørke hos Dark Times, for i alle adjektivene med negative konnotasjoner, så ligger det en slags katarsis. En livsbejaende følelse av at om det bare bråkes nok, så finnes det et slags lys i enden av tunnelen – men det er ikke sikkert det er et lys du vil like.

vil dø ut, og det er enda mer tvilsomt om dette bør være et overordnet mål. Forhåpentligvis vil det en gang i fremtiden komme en tid hvor det er rom for ham. Eller så vil han bare fortsette å skifte form og lurke rundt i underbevistheten vår, ikke godt å vite. Enn så lenge får vi belage oss på at popmusikken og dens søstre og brødre i undergrunnen kommer til å skifte art og uttrykksform hyppig. Dette ligger i et samfunn i krises natur. På samme linje som det ellers i samfunnet letes etter løsninger, vil det i popmusikken letes etter løsninger. Og selv om det økonomisk sett er en fryktelig tøff tid, med dårlige utsikter for å faktisk lykkes i bransjen, så er det rent kunstnerisk veldig spennende tider. Ja, nesten gode tider.

1. Melankoli bør her forstås ut i fra en kulturell betydning og ikke en medisinsk betydning. I musikken er melankoli et like utvannet begrep som indie. I denne sammenheng menes en form for faux-sørgmodighet eller en slags ikke-så-alvorlig-tristesse, rett og slett gladtrist om du vil. For ordens skyld er den medisinske betydningen: nei, nå vil jeg dø.

2. Vi bruker begrepet popmusikk særdeles vidt her, ikke så vidt at vi går over i metal, men nesten; det holder nærmest å være i programmet for å bli betraktet som popmusikk. Vi ber leseren ta dette i betraktning.

I 2012 er altså melankolien, eller rettere sagt, den nordiske melankolien, slik vi kjenner den, døende. Det er vel tvilsomt om den noensinne 13

Dette er selvfølgelig et jubileum som ikke skal forbigås i stillhet. by:Larm og Statoil planlegger å feire med tidenes jubileumskonsert, hvor vi tar et lite tilbakeblikk på tidligere vinnere og hva de har gjort siden sist. Ikke minst får vi høre samtlige fem vinnere spille live på en av Norges flotteste konsertscener – nemlig Folketeateret.

Statoil-stipendet har i fire år betydd mye for mottakerne og har vært med på å gi lovende artister muligheten til å ta noen skritt videre. Det hele startet med Ida Maria i 2008, så fulgte Mathias Eick i 2009, Ingrid Olava i 2010 og Kvelertak i 2011. Stipendet er det største i sitt slag som deles ut regelmessig til musikere innenfor rytmisk musikk, og Statoil har med dette blitt en viktig bidragsyter for å skape grobunn for norsk musikkeksport.

– Statoil har lange tradisjoner med å støtte landets største talenter innenfor musikk, enten det gjelder klassiske artister eller pop og rock. At vi nå har femte året med by:Larm, er en viktig milepæl for oss. by:Larm er i en særstilling når det gjelder å identifisere og fremme morgendagens musikere, sier Marius Rosenberg Amundsen, sponsoransvarlig i Statoil.

14

Erlend Mogård Larsen, daglig Leder i by:Larm har følgende å si om stipendet: «Vi er veldig glad for at en av Norges største virksomheter tar ansvar og er med å bidrar til at norske talenter får bedre vilkår og muligheter. Man kan få til mye for én million med den rette planen.»

Unik konsertrekke Årets stipendutdeling, den femte i rekken, gir oss muligheten til å få møte de tidligere vinnerne med en unik konsertrekke, og samtidig hylle årets vinner. Vi kan love at det ikke blir noen enkel jobb for leder Espen Lind og hans jury å velge, for årets program på by:Larm inneholder flere sterke artistnavn enn noensinne.

Joakim Haugland gleder seg stort til by:Larm og Statoil-stipendets utdeling og sier: «Det er interessant at de tidligere vinnerne har variert såpass mye i både sjanger og uttrykk. Live-programmet for 2012 er et av de beste i by:Larms historie og det skal derfor bli spennende å se hvem som blir nominert og hvem som til slutt vinner stipendet i 2012.»

Da gjenstår det bare for oss å ønske alle artistene lykke til på by:Larm, og ikke minst i forberedelsene til en konsert som kan bli tungen på vektskålen i forhold til om de vinner årets Statoilstipend eller ikke.

nor dic m usic pr i ze be st e nor di sk e a l bu m 2 01 1 Utdeling av Nordic Music Price Kulturkirken Jakob Torsdag 16. februar 2012 kl 20:00 Live performance by: Iceage (DK) og Ane Brun Prisutdeling

De nominerte er:

Ane Brun It All Starts With One

Anna Järvinen Anna Själv Tredje

Björk Biophilia

Goran Kajfes X/Y

Gus Gus Arabian Horse

Iceage New Brigade

Lykke Li Wounded Rhymes

Malk De Koijn Toback To The Fromtime

Montée Renditions Of You

Rubik Solar

Siinai Olympic Game

The Field Looping state of mind

15

16

«The Amazing is the cream of Sweden’s psychedelic/neo-folk underground…an album of rare beauty» (MOJO 4/5) «a sublime debut… genuinely an amazing album» (UNCUT 4/5)

The Avalanche

Alfred Hall

Trondheim (NO)

Drammen (NO)

Alfred Hall består av drammensduoen Hans Thomas Kiær og Bjørn Tveit, som begynte å lage musikk sammen sommeren 2009.

Halvannet år senere dro de i studio og slapp den første singelen «So Bright», som ble Ukas Urørt på P3.

Duoen lager catchy, svevende pop, og musikken er inspirert av alt fra rock til ren elektronika. Alfred Hall jobber for tiden med nye sanger, i tillegg til å spille konserter.

The Amazing Stockholm (SE)

Når et band tar et navn som The Amazing, bør de ha guts nok til å stå for navnet. Heldigvis er dette svenske orkesteret, et kollektiv ledet av Reine Fiske fra neopsykedelia-lokomotivet Dungen og singer-songwriter Christopher Gunrup, mesterlige nok til å stå for navnet. Med et omsluttende sonisk lydbilde av groovy elektrisk folkrock, psykedelisk pop og tung jamming.

Intimiteten som gjennomsyrer sangene deres forsterkes stadig i musikken de produserer, den flyter lett gjennom de originale melodiene, mens Reines astrale gitar forankrer det hele.

Ane Brun

Andrea Dahle Oslo (NO)

Andrea Dahle er en ny og spennende artist med en særegen stemme og et slående uttrykk. Hun har skrevet sin egen musikk siden hun var 12 år og har i det siste fått mye oppmerksomhet etter å ha sluppet en lite utvalg låter fra sin kommende debut-skive (februar 2012).

Hun har allerede rukket å bli kåret til Ukas Urørt (uke 12) og låta «Play for Me» ble listet av NrkP3 i nesten et halvt år. Hun er nå ute med ny single «Seeds» som også denne gang har blitt listet av Nrkp3. Hun har også blitt «ukas utvalgte» på Nrkp1 med singlen «Seeds». Hun har i tillegg blitt A-listet på diverse lokalradioer rundt om i Norge (blant annet på Studentradioen i Kristiansand, Radiorakel og Volda).

Sjangermessig ligger hun kanskje nærmest Kate Bush og Neil Young med en beat som gir assosiasjoner til Motown og Tarantino soundtracks. Summen blir et uvanlig og fresht poputtrykk som ligger og lurer i grenselandet mellom indieog populærsjangeren.

OSLO (NO)

Norsk-svenske Ane Brun er født i Molde, men har hatt base i Stockholm siden hun flyttet dit som 25-åring i 2001. Siden debuten i 2003 har hun spilt inn hele åtte album, turnert hele verden og opplevd en stadig økende popularitet.

I Norge var kanskje hennes samarbeid med Madrugada på låta «Lift me» i 2005 et foreløpig høydepunkt, men det var før sommeren 2011.

Da kom nemlig albumet «It All Starts With One» med den mesterlige førstesingelen «Do you remember». Ved siden av glimrende kritikker har utgivelsen også skaffet Ane Brun en nominasjon til Nordic Music Prize for beste nordiske album i 2011.

Anna Järvinen

Stockholm (SE)

Anna Järvinen solodebuterte i 2007 med «Jag Fick Feeling». Albumet ble mottatt med vidåpne armer og ble nominert til fire Grammis-priser og P3 Gold priser, og vant avisen Stockholm Citys Music Prize.

I 2009 kom oppfølgeren «Man Var Bland Molnen» som ble møtt med like stor entusiasme som debuten. I mars 2011 kom så Anna Järvinens tredje album, «Anna Själv Tredje». Albumet er Annas første på Stranded Rekords etter flyttingen fra Häpna og akkurat som debuten innspilt i Göteborg hos Mattias Glavå. På albumet akkompagneres Anna av blant annet Reine Fiske, Gustav Ejstes, The Amazing och Joel Alme.

The Avalanche spiller støyrock med begge føttene godt plantet i klassisk shoegazetradisjon, samtidig som de smidig kombinerer de beste elementer fra andre sjangre.

Fengende melodier gjemt under endeløse lag med vindskeiv gitarstøy, drivende trommer og fuzzsprengt bass koblet sammen med den herlige lyden av varme synther gjør at lytteren blir kastet fram og tilbake mellom bølger av deilig pop og skitten støy. The Avalanche ble kåret til Ukas Urørt i uke 3, 2011. Juryen hadde dette å si: Et av Trondheims mest spennende band om dagen omfavner massive gitarlyder, doble vokaler og fengslende melodilinjer. The Avalanche er årets første Ukas Urørt med «Throw Away The Rest» – et nydelig stykke svimmel shoegaze.

The Avalanche gis ut på Riot Factory’s underlabel Sad Songs For Happy People. Debutplaten skal spilles inn hos Greener Productions og gis ut i 2012.

Det har blitt sagt att «Anna Själv Tredje» er en skive om våren, men også en avslutende del av en trilogi. Noen har nevnt det bibelske, en annen jazz och visepop – men det får lytteren selv avgjøre.

«Skivan innehåller inga hits, den är bättre än så» (5/5, Situation Sthlm) «Perfektion» (10/10, Rocky Magazine) «Sannolikt årets bästa» (5/5, NSD) «Anna Järvinen har överträffat sig själv» (5/5, Veckorevyn)

Astaroth

AutoLaser

Oslo (NO)

Trondheim (NO)

Astaroth er et black/deathmetal band fra Oslo som har holdt sammen i drøyt 4 år. De har blant annet spilt på den siste utgaven av Infernofestival i Oslo, og planen er å slippe en kommende plate igjennom Indie Distribution.

AutoLaser var en av Trondheims best bevarte hemmeligheter og navnet har blitt hvisket i korridorene en god stund allerede. Folk med et øre mot dansegulvet mener at 2011 ser ut til å bli Laserens år. AutoLaser har en stilsikkerhet som er utypisk, en frekkhet som er forfriskende og en evne til å blande stiler som tvinger fram nikk til både Skrillex og Deadmau5, for å nevne to andre utøvere med stor allsidighet som også klarer dette merkverdige å være både lytteog dansegulvvennlig samtidig.

«Its like taking a step back and reliving the past versions of today’s black metal and being able to relive those moments that we all miss.» (nightspirit.no)

Beaten To Death Oslo (NO)

Beaten To Death debuterte 23. september 2011 med 18 minutter og 36 sekunder møkkete og merkelig fengende grindcore!

Ultrakjappe trommer, hissige gitarer, snerrende bass og ond, ond, OND vokal danner basisen. Oppå dette heslige mørket svever vakre harmonier, og med en rød tråd av brutalt groovy låter er «Xes and Strokes» et insisterende og energisk album du verken kan verge deg mot eller sitte stille til, nærmest uansett hvilken musikksmak du måtte ha!

Vokal besørges av Anders Bakke (She Said Destroy), gitarene av Insense-gitaristene Martin Rygge og Tommy Hjelm, bassen av Mika Martinussen og trommene av Christian «Bartender» Svendsen (fra Tsjuder, Cumshots og Grimfist) – altså en rutinert gjeng som kan sin grind og dødsmetal!.

«Not many bands master the art of making cold inhuman atmospheres seamlessly fit with raw and heinous rage. Norway’s Astaroth is one of those that do.

So, if you miss those black metal bands of yours that were truly the masters of their frozen element Astaroth is on hand to take you back to those times.»

(Infernofestival magazine)

17

ÅRETS

Det skjer hvert år – at en artist får sitt gjennombrudd under by:Larm. I år skal dette virkelig markeres. Norsk Tipping har gjennom flere år vært sponsor og samarbeidspartner for by:Larm, og nå skal vi sammen med en jury bestående av konsertarrangører tilknyttet Norsk Rockforbund kåre årets gjennombruddsartist – . Vinneren får opplagt nok en turnébuss til disposisjon i fem dager. Juryen vil følge buzzen under by:Larm – både på konsertstedene, i media og på sosiale flater.

Du kan påvirke resultatet ved å tvitre om den artisten du mener fortjener ekstra oppmerksomhet og hjelp til å komme seg ut på veien.

Norsk Tipping bidrar til å utvikle unge norske musikktalenter gjennom støtte til musikkbinger, Frifond og turneer i regi av Den kulturelle skolesekken.

Hele overskuddet fra Norsk Tipping går til samfunnsnyttige formål. Bare i fjor fikk norsk kulturliv tilført 1250 millioner kroner fra spillemidlene.

Norsk musikk blir bedre hvis du spiller.

Vi gir drømmen en sjanse 18

Bendagram

Bendik

Helsinki (FI)

Trondheim (NO)

Bendagram suger sin livskraft fra pirrende, pumpende, elektroniske apparater og frodige gitarstrenger som om de var jegere og samlere i kjølvannet av en teknologisk singularitet.

Helsinkiduoens gjennomtrengende, merkelige popsanger har den sjeldne egenskapen at de skaper en varm, beroligende atmosfære, samtidig som den gir den sitrende følelsen av et elektrisk støt.

Duoen har holdt en lav profil siden starten i 2010 mens de i det stille har konstruert sin debututgivelse og hentet inspirasjon til låtskrivingen fra sporadiske konserter.

Finske medier har ved flere anledninger utropt Bendagram til en av landets mest lovende artister i 2011.

Bendik er et møte mellom iskald pop og varm ambiens, skjønn melankoli og støy. Et møte som hugger tak i deg og lurer deg inn i urolige farvann. Bendiks musikk hører hjemme i et fantasiunivers, langt der inne i den mørke skogen.

Carl Louis & Martin Danielle

«Foggy ambient pop from a wide, dim landscape that can make your heart skip a beat – or sometimes, if the condition is right, even stop completely» (No Fear Of Pop).

Snarøya (NO)

I mars 2011 slapp Bendik sin hjemmesnekra og limiterte EP «Stille EP» i 100 eksemplarer, samtidig som de ble kåra til Ukas Urørt for låten «Igjen» på P3.

Bendik planlegger en nydelig og spennende liten EP våren 2012, mens debutalbumet slippes senere på året. De har hatt en travel festivalsommer med jobber på Slottsfjell, Øya og Pstereo som høydepunkt-ene.

Bigbang

Oslo (NO)

Bigbang er for veteraner å regne i Norge, men de siste årene har de brukt mer tid på å spille i utlandet enn på hjemmemarkedet.

Besetningen har skiftet flere ganger, med vokalist, låtskriver og gitarist Øystein Greni som et fast holdepunkt. Dagens line-up med Nikolai Eilertse på bass og Olaf Olsen på trommer har vært relativt stabil i flere år, og regnes av de fleste som den mest klassiske besetningen. Bigbang har en imponerende rekke av listeplasseringer i hjemlandet helt siden «Electric Psalmbook» i 1999, det første albumet på et stort selskap (Warner). I 2011 kom det åttende studioalbumet «Epic Scrap Metal», en eksplosjon av gammelt skrot, nye lyder, knuste hjerter, tro, styrke, galskap og evige drømmer. Bandet selv trekker frem artister som Led Zeppelin, Al Green, Sonic Youth, Van Halen, White Stripes og Tom Petty når de diskuterer de musikalske inspirasjonskildene for skiva.

Carl & Martin, signet til Size Records, er kanskje den største eksportvaren fra Norge innen sin sjanger. De har i år for første gang fått vist seg på det norske markedet gjennom Klubb Dada, Oslo Live, samt at de varmet opp for Tiesto i Spektrum. I August 2011 har de spilt for ti tusener av folk i USA og har blitt anbefalt av Swedish House Mafia, David Guetta, Tiesto m.fl gjennom deres nettverk. På den internasjonale housescenen regnes som et av de største up and coming talentene. Gutta er ikke bare artister men også produsenter, og flere av deres egenproduserte sanger spilles jevnlig av verdens største DJs, og mange av de ovennevnte har gjort sine remixer av låtene deres. I USA har de netopp spilt i Webster Hall, Size Matters i NYC og Miami, Pacha club og er signert til The Agency Group som en av artistene de prioriterer for tiden.

Bloksberg Oslo (NO)

Bernhoft

Oslo (NO)

Jarle Bernhoft har bygget opp karrieren sin litt etter litt. Fra små barneroller i Operaen, via suksess med bandet Span, til hans soul-pregede første soloalbum. Via flere omveier har han nå funnet et svært personlig uttrykk som i kombinasjon med en unik stemme har ført til en av de største norske artistsuksessene i nyere tid.

I januar 2011 slapp Bernhoft sitt andre soloalbum, «Solidarity Breaks», et album som viser resulatet av mange års knallhard jobbing med å finne sin egen stemme.

Musikalsk har det blitt en særegen miks av noen kjente og mindre utforskede retninger for ham selv: «Jeg har blant annet hørt mye på hiphop, den delen av popmusikken jeg synes utvikler seg mest om dagen» sier Jarle Bernhoft. «Jeg er nok mer åpen enn tidligere og har senket skuldrene litt. Litt tullete kan du si at albumet høres ut som forrige skiva mi har tatt et par fiskesprett via tidlig Nick Kershaw og The Roots, og har landet i 20202, ler han.

Rett før jul kom livealbumet «Walk with me» i samarbeid med Kringkastingsorkesteret. Jarle Bernhoft fikk også æren av å opptre på Nobelkonserten, der en hel verden fikk oppleve en av norges største stemmer utfolde seg.

Grønne, knugende hender og smaken av tørris. Duoen bestående av Eivind J. Vullum og Jens-Kjole Bjerkan, tidligere å se i kvartetten Sally Suicide, har ganske sikkert funnet nye stier for sine fremtidige ekskursjoner. Hittil i sin korte karriere har bandet rukket å spilt support for 120 Days i Oslo, Bergen og Kristiansand, Indieseksuell på Blå, Klubb-øya 2011 på Revolver, ENOslippfest på Landmark i Bergen og support for Martin Rev(Suicide) i Oslo. Instrumenteringen er ekte analoge synther, trommemaskiner og sequensere. Musikksjangeren er definert som Tækno. Et unikt tilbud til ungdommen såvel som den kommende eldrebølgen. Guttene, de svært pene og interesserte guttene i Bloksberg, som like sannsynlig er å treffe på Kiss-konsert som på et newagerituale, forsøker kanskje å modernisere E2-E4 vil kanskje noen påstå? Det er for stort til å ta på sparket! Det tenker de ikke på.

– Herr R (Beglomeg, Club Knulldrøm)

Casa Murilo Oslo (NO)

Busi Ncube Oslo (NO)

Busi Ncube har vært en sentral musiker i Zimbabwe siden 1980-tallet – først med den legendariske gruppen Ilanga, senere som leder av Band Rain. Etter en lang karriere som vokalist i noen av Zimbabwes mest populære band, har hun relokalisert til Norge der hun blant annet har samarbeidet med Women’s Voice og Mari Boine, og opptrådt blant annet på Oslo Mela, Oslo World Music Festival, Cosmopolite og Litteraturfestivalen på Lillehammer med sitt norske band. Hennes siste plate «Salulandela» ble utgitt av Etnisk Musikklubb i desember 2010

De siste par årene har Casa Murilo klatret målrettet oppover i den tette norske indiejungelen, og de har allerede klart å etablere seg som et av de mest aktuelle bandene innen sin sjanger. Litt på samme måte som Mumford & Sons, klarer de å skape et sjeldent, komfortabelt folkrock-driv som man ikke går lei av. Musikken oppfordrer til allsang og bærer deg av gårde, helt til du innser at det er bare å overgi seg og henge seg på den stadig voksende fanskaren til bandet som er kjent for sine strålende liveopptredener. Det sier litt at de etter sitt show på Øyafestivalen i august, ble omtalt som Norges beste band i magasinet planB. Møt opp og la Casa Murilo vise deg hvor bra det kan gå når man kombinerer britisk treffsikkerhet med norsk spirit.

19

@

Cody

Dante

Dark Times

KØBENHAVN (DK)

Stockholm (SE)

Oslo (NO)

Pop med en vri av folk, eller omvendt. Cody er av mange blitt kåret til et av de beste nye bandene fra Danmark. De er elsket av kritikere, og bandet har raskt blitt en publikumsfavoritt.

Dante er kjent fra The Concretes der han har spilt trommer og fungert som en kreativ kraft i de siste fem årene. Tidligere i år debuterte Dante som soloartist med den kritikerroste singelen «Next To You», som ble hyllet både i inn- og utland. Siden da har Dante rukket å slippe en ep og den nye singelen «Runners» som nylig ble kåret til årets beste låt av den svenske P3profilen Märtha Myrstener.

Trioen Dark Times starta opp i Oslo i 2010 av en gjeng uten tidligere erfaring fra band og med minimale musikalske kunnskaper. Det gikk imidlertid raskt fremover og bandet spilte inn en demo den påfølgende høsten, som senere ble gitt ut på kassett av DIY-selskapene Ormeyngel og Sacred Tapes (us). En av låtene kom med på Fysisk Formats Bransjevelter #6. Med sin støyende og originale punk har Dark Times blitt godt mottatt i musikkundergrunnen og spilt konserter både i Oslo og Bergen. Bandet er også medlem av the Black Hole Crew, sammen med blant annet Okkultokrati, Haust og Drugged SS. Høsten 2011 gir de ut en 7-tommer på Sheep Chase Records og planene om en fullengder i 2012 er allerede i gang.

I juli 2011 spilte de på Roskilde Festival, for andre gang på tre år (som er svært sjeldent for et dansk band.) De har turnert intensivt i Europa, og spilte også på SXSW. Debutalbumet ble utgitt i Europa i 2010.

Charlotte Thorstvedt

Oslo (NO)

Charlotte Thorstvedt er modell og ettersøkt DJ. Tidligere har hun vært programleder for en rekke programmer på MTV, og X-Factor på TV2. Nylig slapp hun sin debutsingel Treacle.

Etter den danske showcasefestivalen SPOT i mai 2010 fikk Cody utelukkende glimrende anmeldelser.

Den internasjonale responsen siden da har vært overveldende og Cody ble valgt til å spille tre SPOT PÅ DANMARK showcaser: @ Montreux Jazzfestival (juli 2010), i Bruxelles (november 2010), og Wien (februar 2011).

Cody spiller nå inn nye sanger, med forventet utgivelse tidlig i 2012.

Hun har jobbet med debutalbumet Solomé siden 2010 som blir utgitt av Universal Music.

Casiokids BERGEN (NO)

Casiokids fra Bergen har gitt ut to kritikerroste album, og spilt mer enn 500 konserter internasjonalt i løpet av de siste 3 årene. Det nye albumet «Aabenbaringen over aaskammen» ble utgitt i Norge, Japan og Nord-Amerika høsten 2011, og slippes internasjonalt via Moshi Moshi Records i januar 2012. Nylig ble de nominert til to spellemannpriser i kategoriene elektronika og beste video. Med ny verdensomspennende turne som starter i januar, vil Casiokids bruke 2012 på å befeste sin posisjon som Norges electropop-favoritter.

«The best thing to come out of Norway since black metal» (NME) «Truly beguiling», 4/5 Review of «Aabenbaringen over aaskammen» (Q Magazine) «My favorite Norwegian discovery» (Pitchfork)

Zoom winner: Casual Friday Tønsberg (NO)

Dantes eget, selvtitulerte debutalbum slippes i løpet av våren på Baseline Music.

«[the demo] was as much a mission statement of intent than anything else. It cracked a trebly and raw take on making a riotous racket in little under a quarter of an hour» (jajajamusic.com)

Daniel Norgren Borås (SE)

Casual Friday blåser et friskt pust i den mye omdiskuterte og innarbeidede indierock-sjangeren med sin energiske og melodiøse vri. De er inspirert av band som The Strokes, Arctic Monkeys, Franz Ferdinand og Kings of Leon. Den siste tiden har låtene fått et mer Foals-inspirert preg i form av sprikende gitarmelodier. Casual Friday spilte blant annet på Slottsfjellfestivalen i 2011, og har flere ganger spilt på Slottsfjellfestivalens eget utested, Total, blant annet som support for Lukestar.

Daniel Norgren lager musikk med inspirasjon fra tradisjonell amerikansk stil og de svenske skoger, og har vært beundret av publikum siden hans debut i 2007 med albumet Kerosene Dreams.

Debuten ble etterfulgt av albumet Outskirts i 2008, og på slutten av 2010 gav han ut Horrifying Deatheating Blood Spider, som resulterte i en nominasjon som årets Singer/ Songwriter på Manifestgalan.

Siden 2009 har Daniel Norgren turnert over hele Europa, Skandinavia og har til og med besøkt USA.

Live er Casual Friday fulle av energi.

De gir alt og har rykte på seg for å få med seg publikum fra start til slutt.

På scenen spiller han gitar og trommer samtidig, med Anders Grahn på bass og Pelle Nyhage på orgel.

I slutten av september 2011 ble EPen Black Vultures utgitt, med blant andre «Moonshine Got Me».

EPen består av seks sanger, inkludert en «Going Home Finally» og er et liveopptak fra studio som ble spilt inn for Mark Lamarr God’s Jukebox-program på BBC Radio 2.

«If blues singer Robert Johnson actually sold his soul to the Devil to become the world’s best guitarist, as legend has it, Daniel Norgren has probably offered the latter a similar deal.» (Roskildefestivalen)

20

Musikken er påvirket av listepop, Drake, The Dream og annen briljant R&B, men høres kanskje enda mer ut som en krysning mellom Phil Collins og The Weekend. Dante produserer alt materialet selv, og hjelper også andre artister, blant dem sin egen far Toni Holgersson med produksjonen av hans nyeste grammis-nominerte album «Ibland kallar jag det kärlek».

Den Svenska Björnstammen

Norrköping (SE)

Den Svenska Björnstammen är det kreativa kollektivet som för två år sedan flyttade från Norrköpings Konsthall, ut till den lilla stuga i skogen som fått agera bandets bostad och verkstad för skapandet av allt från videos och animerade filmer, till seriealbum och konstprojekt, samt en dokumentärfilm om byggandet av en zeppelinare.

Men de flesta känner dem som bandet bakom en av årets bästa singlar.

Ingen har väl kunnat missa den trefaldigt platinacertiferade «Vart jag mig i världen vänder», som låg på första plats på singellistan i sex veckor och samtidigt var Spotifys mest spelade låt.

Den 30/11 är det dags för nästa singel, «Svalkar vinden» från det kommande albumet som släpps under första kvartalet av nästa år. Detta följs utav en omfattande Skandinavien turné med premiär på by:Larm i Oslo den 17:e februari.

Emilio Oslo (NO)

Donkeyboy

Drammen (NO)

Donkeyboy ble etablert i 2005, men slo for alvor gjennom med debutplata «Caught In A Life» i 2009.

Med singlene «Ambitions» og «Sometimes», satte drammensbandet rekord på den offisielle norske salgslisten VG-lista, ved å ha to singler på topp, samtidig som albumet toppet albumlista. Samme år vant Donkeyboy tre Spellemann-priser i kategoriene årets hit, årets musikkvideo og årets nykommer.

Aldri har P3 hatt en låt på sin A-liste lengre enn «Ambitions» og aldri har et annet band enn Donkeyboy hatt fire låter inne på VG-lista samtidig i fire uker.

I mars 2012 kommer bandets andre album, første singel fra det forestående albumet heter «City Boy» og ble sluppet 29.11.

Eik

El Caco

Oslo (NO)

Lillestrøm (NO)

Eik er en ny Oslobasert elektronikaduo som lanserte debutalbumet «Undetected» i november.

El Caco har siden starten vært et av de mest kritikerroste rockebanda i Norge. Deres heftige blanding av hardrock, stoner og metal har sørget for en stadig voksende og trofast fanskare. Trioen har deltatt på alt fra indiske festivaler til bransjetreffet SXSW i Austin, de har vært på flere lange europaturneer, og de har spilt enormt mange konserter for sitt hjemmepublikum. Hele fem solide album har de bak seg.

Samtlige skiver har jevnt over bare fått gode anmeldelser, og i rekken finner vi blant annet den Spellemann-nominerte «The Search», som også vant Alarmprisen for beste metalskive.

Musikken deres er en miks av elektronika og pop, dels svært dansbar, dels rolig, alltid melodiøst. Albumet leker med ulike sjangere innen elektronika; fra house – gjerne seig og litt ned i tempo (slow-house, som duoen kaller det) og ambient, til fengende elektro-pop og progressiv klubb/dance.

Produsent er Knut Sævik, som ved siden av å drive Mungolian Jet Set har mixet for bl.a. Mari Boine, Nils Petter Molvær og Lindstrøm.

Duoen har ingen fast vokalist, men har med seg flere gjesteartister på «Undetected».

Inspirasjonskilder for albumet har bl.a. vært Goldfrapp, Röyksopp, Groove Armada, Jamie Woon og gamle helter som Jean Michel Jarre og William Orbit.

I februar 2009 fant platekjøperne «Heat» i butikken. Blant anmeldelsene ble det trillet hele tretten femmere og to seksere på terningen, hvorav én av sekserne ble utdelt i Norges største avis, VG. Det er dags for det sjette albumet, utgivelse med påfølgende turné høsten 2011.

Emilio er en ukjent artist for mange i Norge, men den 20 år gamle rapperen fra Oslo har vært med i kulissene i musikk-Norge i mange sammenhenger i en årrekke. Med en aktiv deltakelse i Gatekunstprosjektet og utgivelser med Sama D startet Emilio en veldig ydmyk men solid karriere allerede som elleveåring. Han har blant annet varmet opp for Karpe Diem, Madcon, Lars Vaular, Lloyd Banks, Ken Ring, Gatas Parlament, og fremtiden ser lovende ut for den ennå unge artisten. Emilio er en del av det kreative kollektive BAWS, og du har kanskje sett ham i Baws-videoer med rappere som Phil T Rich, Rob Banks og Aon. Første uken i september 2011 ble hans første utgivelse, «While You Were Sleeping», sluppet. «While You Were Sleeping» er en refleksjon av hverdagen og impulser fra et veldig fargerikt miljø, og beskriver humør og kjærlighet. Tittelen er inspirert av en følelse av å ha blitt undervurdert og «sovet på», og det er kanskje på tide å våkne opp og laste ned «While You Were Sleeping»

Execration Oslo (NO)

Execrations (NO) second album Odes of the Occult contains 9 tracks of vicious, evil death metal on double 12'' vinyl. It parts with the percussive style of previous releases in favor of a wider set of influences drawing from death metal, doom and cult black metal. «…one of the most interesting albums to come out of the country in years» 9/10 (It’s A Trap) «…the bearer of new life in the experimental genre of death metal… a genuinely dark and experimental sound.»

8/10 (Rockerilla Magazine) «Norge er kanskje ikke det første en tenker på når det kommer til skikkelig old school death metal, men det kan fort endre seg. Execrations andre plate, Odes of the Occult, er nemlig en maktdemonstrasjon innen sjangeren.»

Eirin Kinn Moss (NO)

Eirin Kinn har akkurat sluppet sin første EP, med influenser fra americana, rock og folk, alt gjort i et akustisk lydbilde.

Deportees Stockholm (SE)

Deportees (SE) er et svensk firemanns band bestående av brødrene Anders og Peder Stenberg, Thomas Hedlund og Mattias Lidström. Etter deres kritikerroste album fra 2009, Under The Pavement – The Beach, er de nå tilbake med sitt nyeste verk Islands & Shores, et kreativt utbrudd som fanger en verden i gradvis oppløsning og forargelse – en verden der «everybody is an island» – og drømmen om en kjærlighet som overgår døden. Islands & Shores har blitt spilt inn i Stockholm og Umeå i løpet av de siste to årene, og selv om flere av medlemmene også har vært opptatt med andre musikalske reiser (Thomas spiller trommer med det franske bandet Phoenix og Anders spiller gitar med Lykke Li, som bidrar på et spor) har bandet brukt en usunn mengde tid sammen i en gammel Kung-Fu dojo som nå tjener som deres hovedkontor. Herfra har bandet skapt et slående vakkert og oppriktig pop-album, fullt av eksentriske arrangementer, fantastiske harmonier og en kjærlighet for detaljer som gjør at du ønsker å komme tilbake for mer.

Selv om musikken er et ekko av Paul Simon, Suicide, Arthur Russell, World, Arcade Fire og Big Star motsetter den seg en enkel kategorisering.

Svenske kritikere har allerede utnevnt Islands & Shores som årets album.

Ved siden av å skrive egne låter, trakterer hun både gitar og fiolin, og synger med en innlevelse og tone i stemmen som kan gi assosiasjoner til Rickie Lee Jones så vel som Alison Krauss. Soundet representerer også en bred musikksmak som til tider kan påminne om artister som Joe Henry, Elliott Smith og Flaming Lips.

I tillegg til egne låter har hun valgt å gjøre en coverversjon av Neil Youngs «Tell Me Why», dette også som et lite vink til CSNY og deres harmoniseringer.

På EPen bidrar etablerte musikere, fra band som Beady Belle, Serena Maneesh, Turboneger og Okavango.

El Doom oslo (NO)

El Doom (aka Ole Petter Andreassen) tar på sitt tjuende album som artist styringa helt selv. Progressive elementer var alltid godt synlige i både The Cumshots og Thulsa Doom, men han ble holdt litt i øra av hovedsamarbeidspartnerne, som ikke alltid var like glad i sjangeren.

De dagene er nå forbi.

Forskjellen på god og dårlig progressiv rock både live og på plate er ofte mannskapets evne til å holde på en god groove mens det blåser som verst. Ingen fare her.

Musikerne på skiva er et veritabelt stjernelag fra den norske progressive jazzscena.

Musikken som skal fremføres befinner seg altså i båsen progressiv rock, men mister aldri fokuset på å levere oss et catchy refreng.

Influensene varierer fra Thulsa Doom, Rush, Deep Purple, Melvins og gammel Soundgarden, til nyere prog som Mastodon og Opeth.

Envy

Oslo (NO)

2011 har vært et utmerket år for Envy. Etter utgivelsen av sin første mixtape ’Dreamworks: Why Not Me’, spilte Envy på årets by:Larm-festival og tok alle med storm. «Praten kommer neppe til å stilne med det første – Vinzy V og Nico Sereba er rett og slett eksepsjonelle livetalenter», skrev Lydverket’s anmelder Andreas Øverland.

I sommer spilte bandet på blant annet Hovefestivalen, Slottsfjellfestivalen og Øyafestivalen, samtidig som de stadig avanserte i verdens største live-konkurranse for usignerte band – Emergenza. De vant den norske finalen, de vant den nordiske – og i august stakk de jaggu av med hovedseieren i Tyskland også.

Det er dermed ikke veldig vanskelig å forestille seg at Envy er et fenomenalt liveband. Men også det innspilte materialet har noe for seg, og trendsettende radiostasjoner som NRJ og NRK P3 var raske med å plukke opp den første offisielle sommersingelen «One Song», og flere radiostasjoner har fulgt etter. Sjekk ut den überferske musikkvideoen også!

Hiphop med fullt band og kordamer er så fett, og Envy er et sånt band som crosser over i flere sjangre, og ikke minst, blir likt av de aller fleste.

Spe på med to suverent sjarmerende frontfigurer i Nico Sereba og Vincent ’Vinz’ Dery, og forbered deg på at dette er et band du kommer til å høre svært mye av fremover!

21

nokia.no/lumia800

22

INTERVJU

Samsaya Grande Roses Stockholm/Östersund (SE)

Eye Emma Jedi

Oslo/London (NO)

Eye Emma Jedi dukket plutselig opp på norske radioer i november 2010.

Fra første stund viste både publikum og musikkpressen stor interesse for bandet, og Øya sikret seg deres første konsert noensinne. For første gang i sin 10-års lange historie booket festivalen et band som de verken hadde sett eller hørt live, mest fordi de elsket låta «Brother» «Det er særskilt «Brother», en noe mer dvelende og mer innadvendt (dog, fortsatt svært danseglad) kommende singel som imponerer stort, der gutta har hentet inspirasjon fra mer sår og storslått indierock» (Lydverket om Øyakonserten).

Gerilja Oslo (NO)

Ordet på gata er at hvis Dave Mustaine og Marc Bolan hadde en sønn (ikke heng deg opp i biologi), så ville det vært Aleks, sanger og gitarist i Gerilja. Siden Aleks broder Simon spiller bass i Gerilja, kan Dave og Marc gjerne holdes ansvarlig for ham også. Ingen vet egentlig hvor Ottar kommer fra, men han har gulltenner og damene elsker ham, så hvem bryr seg?

Dette, i kombinasjon med Geriljas ubetingede kjærlighet for analoge synther og den allmektige 808 trommemaskinen, har resultert i et flott lydbilde. For å gjøre en lang historie kort, Gerilja fusjonerer tidlig Megadeth-aktig intensitet og grooven og utstrålingen fra T-rex med en liten teskje syntetisk sci-fi.

Kombinasjonen kan virke usannsynlig, men det er ikke tilfelle folkens.

Dette er klassisk rock for fremtiden!

klezmerstjerner som Amsterdam Klezmerband, Geoff Berner og Urban Tunnels. Goylem spiller ny norsk space-klezmer – vel rotfestet i tradisjonen – med inspirasjon fra samtidig popmusikk fra Midtøsten, psykedelisk prog, norsk folkemusikk og sci-fi elektronika – bør og vil høres live. Bandets vokalist Freja Karoline Kristoffersen har bakgrunn fra sigøynermusikk og bringer inn et element av mellomkrigstidas kabarettradisjon med en følsomhet og en formidlingsevne som streber mot de store forbildene i jiddisk sangtradisjon. Erlend Barrat-Due Solum er en oppseilende stjerne blant Skandinavias klezmerklarinettister. Fiolinist Ingrid Halvorsener er klassisk skolert, med et langvarig kjærlighetsforhold til Béla Bartók. Nikolai Rohrlapper er spent fast i trekkspillselene, Øystein Hvamen Rasmussen spiller perkusjon. På kontrabass stiller Hans Erik Wagner, kjent fra Rex Rudi.

Oslo (NO)

Goylem Space Klezmer har siden bandets oppstart i 2009 med en stor aktivitet rukket å spille fletta av tusenvis av danseglade konsertgjengere, tilfeldig forbipasserende og ihuga fans. På seine fester, åpninger, på gata – og på etablerte scener som Parkteateret, Herr Nilsen og John Dee. Bandet har også opptrådd på utdeling av Heddaprisen, i NRK Radioteateret – og sammen med etablerte internasjonale

GusGus REYKJAVIK (IS)

Gram Per Person Bergen (NO)

Goylem Space Klezmer

Grande Roses spiller høy og bra klassisk rock, og de ser også særdeles freshe ut. Tenk Gun Club, Union Carbide, National, tidlig Springsteen, Madrugada og Sisters of Mercy (?!). Grande Roses ble startet av Göran i 2003. Fordi han ikke var en god nok musiker å spille andres sanger, begynte han å lage sine egne. Senere samme sommer skulle Göran spille på en festival og trengte noen til å spille pedal steel. Han fikk et nummer til en fyr i Östersund, men det viste seg att fyren aldri hadde spilt pedal steel.

Göran forsøkte å gi ham en bass, men han tok gitaren isteden. Det var første gang Göran og Johan møtte hverandre. De la konserten bak seg og spilte inn en demo med post-apokalyptisk rock, ble signert til en label, splittet opp og kom sammen igjen, tok en lang pause og fant tilbake til hverandre igjen.

Basic band-greier. Før historien om Grande Roses startet, hadde Johan spilt med Erik og Magnus. Johan hintet til Göran at det kunne være smart å gi bassgitaren og trommestolen til disse to, og sånn ble det i de tidlige årene, før Emil overtok trommene og Magnus flyttet opp på gitar ved siden av Johan.

Gram Per Person er tuftet på Americana-tradisjonen og synger rock på engelsk slik Robert Johnson og Eartha Kitt pleide å gjøre det. GPP vil bidra til å videreføre den musikalske kulturarven fra kultureksperimentet Amerika. Den bergenske sekstetten slapp sin andre plate på tampen av oktober titulert «Fables for some», spilt inn i Duper studio med Iver Sandøy bak spakene. Musikalske impulser hentes på tvers av sjangere, men inspiratorer som kan nevnes er Dylan, Cash, Earle og Parsons, Grateful Dead/Jerry Garcia, samt nyere artister som Uncle Tupelo, Lucinda Williams, Jesse Sykes, The Replacements, Son Volt og Ryan Adams. Til tross for status som usignert band spiller GPP stadig konserter, og flere låter fra debutskiva har blitt hyppig radiospilt siden den kom ut.

Hvilke 3 band bør man sjekke ut under by:Larm 2012, og hvorfor?

– Utrolig mye bra i år, men her er tre jeg i hvert fall skal sjekke ut!

Reptile Youth – Rett og slett for de virker helt crazy bra live. Gleder meg til å miste meg selv på dansegulvet til «speed dance».

Charlotte Thorstvedt – Likte veldig godt debutsingelen «Treacle» med Nosizwe Baqwa på vokal og gleder meg til å høre flere låter fra det kommende albumet. Hørt rykter om at Margareth Berger er med på neste single, spennende!

Sondre Lerche – Liker den nye verdenen hans, vokalen virker råere og det visuelle uttrykket i videoene tiltrekker meg. Gleder meg til å se ham live.

Har du fått med deg mange by:Larm de siste 15 åra?

– Jeg har fått med meg 5. Jeg elsker hvordan jeg prøver å planlegge hva jeg vil se, men nesten alltid har endt opp med å oppdage noe jeg ikke hadde hørt om. Trodde jeg hadde vært på fler, men føler at by:Larm har vokst mye og blitt viktigere for meg som utøver og ikke bare tilskuer.

Det største høydepunktet?

– Ifjor var det Kvelertak på Rockefeller! Sykt befriende og gæernt fett live!

Hva er by:Larm for deg?

– For meg har det vært en av de beste komboene jeg kan få, muligheten til å spille live, se mange andre band samtidig som man kan få kunnskap og kontakter til hvordan man kan bli bedre på uttrykket sitt. Feedback er vesentlig, gull fra fans men også konstruktiv kritikk fra anmeldere som ikke bare forteller deg det du vil høre. by:Larm har rett & slett bidratt til min utvikling!

Hvorfor bør man få med seg by:Larm Live 2012?

Lett! Mange bra band for veldig lite penger og hvis du ønsker å lære mer om den raskt skiftende musikkbransjen burde du sjekke ut kursene og foredragene også.

GusGus ble grunnlagt på Island i 1995 av så forskjellige folk som Daniel August, DJ Herb Legowitz, kameramann Stephan Stephensen, musiker Birgir Pórarinsson, produsent Baldur Stefansson og seks andre artister. Besetningen har endret seg flere ganger, noen har forsvunnet og andre har sluttet seg til i årenes løp. Siden 2009, året da de slap skiva «24/7», har bandet bestått av president Bongo, Biggi Veira og Daniel August. De tre sto også bak det siste albumet «Arabian Horse» som kom i mai 2011 og som har skaffet dem en gjev nominasjon til Nordic Music Prize 2011.

Sammenlignet med sine ganske minimalistiske forgjengere, er «Arabian Horse» et langt mer «in your face» album. Låtene er fullpakket av gester, spennende øyeblikk, pop og soul, og GusGus har utvilsomt perfeksjonert balansegangen på den fine linjen mellom kommersiell pop og u-dance musikk. «Arabian Horse» er dance-pop som både minner om tidlig 90-talls housemusikk, så vel som Massive Attacks «Urbane Soul», samtidig som det er godt plantet i sin egen tid.

23

Geir skriver låter, som han registrerer hos TONO

Geir blir plukket ut til å spille på by:Larm, der han spiller sine egne låter. by:Larm er konsertarrangør, og har selvfølgelig avtale med TONO

P3 spiller Geirs låt i forbindelse med sin by:Larmdekning. NRK har avtale med TONO, og rapporterer musikken som spilles

Logg inn 24 www.tono.no/webtjenester

Ikke medlem?

Bli medlem på www.tono.no/blimedlem

Geir sender inn konsertrapport til TONO etter konserten på by:Larm. Rapportér konserten din på www.tono.no/webtjenester

TONO avregner og fordeler innbetalt vederlag til Geir og andre TONO-medlemmer

Spørsmål om medlemsskap? medlem@tono.no

– låtskrivernes organisasjon

det ligger ofte en Obstfeldersk fremmedgjorthet og murrer bak ord og toner. Selv i de vakreste poplåter ligger desperasjonen og dirrer i Hannes mystiske upolerte røst.

«Du vil merke den fantastiske følelsen av musikk som vokser på deg for hver gjennomlytting, som avslører nye geniale detaljer hver gang. Til slutt vil du sitte igjen med et av de mest spennende norske debutalbumene på lang, lang tid.» (musikknyheter.no – 8/10)

Ved siden av å dyrke sitt eget prosjekt og eget sound, har Helgi Jonsson vært en verdifull sideman for flere andre. Han har blant annet turnert verden med danske Tina Dico, færøyske Teitur og sine landsmenn i Sigur Rós. Han har ellers spilt og opptrådt med artister som Damien Rice, Glen Hansard, Ane Brun, Wildbirds & Peacedrums, Amiina, Funkstörung, Dzihan & Kamien, Tom Jones, Múm, Philipp Poisel og mange andre.

Helgi Jonsson eklektiske nye soloalbum «Big Spring» ble utgitt i september 2011.

Husky Rescue HELSINKI (FI)

Hedvig Mollestad Trio

Husky Rescue ble dannet av Marko Nyberg, som begynte å komponere under navnet i 2002 fordi han ville skape filmatisk musikk påvirket av film, fotografier og malerier.

Prosjektet ble imidlertid snart forvandlet til et visjonært elektropopband. Husky Rescue har siden gitt ut 3 album på den britiske labelen Catskills Records, og har spilt mye rundt om i verden, deriblant i Storbritannia og USA. De har fått flere låter plassert i reklame og TV-serier, den mest beryktede er muligens «New Light of Tomorrow» som kan høres i «The Sopranos» og «One Tree Hill».

Besetningen i 2012 inkluderer den Stockholmsbaserte vokalisten Johanna Kalén, grunnlegger Marko Nyberg og gitarist Antony Bentley.

I tillegg til spennende konserter, er planen å slippe flere lyd- og musikk utgivelser i løpet av året.

Oslo (NO)

Gunnhild Sundli Trondheim (NO)

Etter at Gåte satte på pauseknappen nyttårsaften 2005 har Gunnhild Sundli fokusert på en karriere som skuespiller, og de siste 4 årene har hun arbeidet ved Trøndelag Teater. Ved siden av teaterkarrieren har hun også arbeidet i det stille med musikken.

Gjennom de to siste årene har hun samarbeidet tett med felespellemann Andreas Ljones (Frikar, Majorstuens). Nå er Gunnhild Sundli klar som soloartist, med nytt og eget stoff og med nye musikalske samarbeidspartnere. Litt mindre metall, men likevel umiskjennelig Gunnhild Sundli. Den klare stemmen, signaturen, meloditeften og kraften fra dypet preger fortsatt hennes musikalske landskap.

Spellemanns-nominasjoner, flere verdensomspennende turnéer og dermed et bredt internasjonalt publikum. Og i 2010 dro hun på turné med Wilco. Dette var også året hun reiste til New York for å skrive nytt materiale. Resultatet er Featherbrain – Hukkelbergs fjerde album – som skal slippes over hele verden februar 2012.

Hedvig Mollestad Trio´s Shoot! brenner seg gjennom høyttalere og lager svimerker i øra. Det er glovarm gitartone flankert av et schmekke kontant komp, og ikke minst vil de heldige kjennere oppdage at gitaristen spiller ut sin egen personlighet på en glimrende måte. Det spillet er fjellstøtt, rappkjefta og som sagt brennhett.

– Jarle Bernhoft

Helgi Jonsson Reyjkavik (IS)

Hanne Hukkelberg Oslo (NO)

Med Hanne Hukkelberg vet du aldri hva du får, men du vet at at det er eksperimentelt, filmatisk og melodisk. Hukkelbergs musikk har alltid hatt en tydelig personlig signatur. Dette har gitt henne stor kunstnerisk frihet til å bevege seg uanstrengt mellom sjangre, og hennes tre foregående album er definert av helt distinkte lydbilder: debuten Little Things (2005) var eksentrisk og eventyrlysten, oppfølgeren Rykestrasse 68 (2007) varm og lyrisk, tredje album Blood From A Stone (2009) utforsket et stort, romantisk indierock-lerret inspirert av artister som Cocteau Twins, Pixies, PJ Harvey og Sonic Youth. Hennes lydlandskaper pop, kunstrock, jazz og friimpro har gitt Hukkelberg to

Utadvendt og progressiv instrumental gitarjazzrock, inspirert av Led Zeppelin, Terje Rypdal,, Melvins og Motorpsycho: Hedvig Mollestad Trio slapp debutplaten Shoot! på Rune Grammofon den 23. september, og har fått massiv oppmerksomhet og meget positive anmeldelser for plata og konserter de har gjort i høst. Plata har internasjonal release i november, og det knytter seg store forventninger til Europas mottagelse av trioens debut.

Hanne Kolstø Kristiansand / Sykkylven (NO)

Hanne Kolstø, også kjent fra elektronikaduoen Thelma & Clyde, er en rastløs singer/ songwriter som aldri slutter å overraske. I glemte spilledåser og kasserte synthesizere finner Hanne fram bortgjemte melodier.

Oppveksten i skyggen av sunnmørsalpene og det siste tiåret i Kristiansand har satt spor, og

Den Islandske artisten Helgi Jonsson startet sin ukonvensjonelle reise i musikkens verden da han plukket opp en trombone i en alder av syv, men allerede som femåring proklamerte han at han ville bli popstjerne. Idag som kritikerrost sanger, komponist og multi-instrumentalist, vil nok ikke mange kalle Jonssons musikk for pop, med sine store brede landskap av kontraster, skarpe kanter og store følelser. Det er allikevel tydelig at han er en artist med et godt øre for fengende melodier og har vilje til å favne et bredt publikum. Jonnson studerte klassisk musikk ved Reykjavik Musikkonservatorium og senere ved University of the Arts i Graz, Østerrike. Her begynte han å utforske moderne musikk, jazz og improvisasjon. Ved starten av årtusenet oppsto singer/ songwriteren Jonsson, med kun ham selv på vokal, gitar og piano.

INTERVJU

Charlotte Thorstvedt Hvilke 3 band bør man sjekke ut under by:Larm 2012, og hvorfor?

Charlotte Thorstvedt, Pirate Love og Bloksberg.

– Pirate Love er jo alltid en episk konsertopplevelse uansett, og jeg gleder meg til å høre dem spille den nye plata live. Bloksberg har jeg aldri hørt noe av, men de er venner av meg så jeg er spent på å se hva de disker opp med. Megselv, det er jo åpenbart at jeg vil at folk skal komme og ta en titt på hva jeg og mine vokalister, Nosizwe Baqwa, og Margaret Berger stiller med :) Har du fått med deg mange by:Larm de siste 15 åra?

– Det har jeg, de første gangene var det mye i forbindelse med jobb, da jeg var VJ i MTV. Og generelt synes jeg det er gøy å oppdage ny musikk og støtte opp våre norske artister.

Det største høydepunktet?

– Jeg vil si Pirate Love, Flying Fellinis og by:Larm sitt husband 120 days (som har spilt hvert år siden 2004?) er absolutte høydepunkter.

Hva er by:Larm for deg?

– En bra mulighet for nye band å vise seg frem, og en bra mulighet for folk flest å oppdage bortgjemte juveler.

25

blir brukt mer eksplisitt enn tidligere, og samplede trommer trekker tempoet på albumet et hakk opp. Flere av de tunge og mørke lagene er skrellet unna for å oppnå et enklere, mer lekent uttrykk, fortsatt med den karakteristiske I Got You On Tape-feelingen, og med Jacob Bellens klangfullevokal som midtpunkt.

I am Sound Oslo (NO)

I Break Horses

I am Sound ble startet av låtskriver Tore Kobbeltvedt med et ønske om å skape et uttrykk som suger publikum inn i en verden av både sorg og glede.

Stockholm (SE)

I Break Horses er bosatt i den svenske hovedstaden Stockholm, og her har duoen omhyggelig laget de ni fantastiske sangene som utgjør deres debutalbum «Hearts» i løpet av de siste to årene.

I Break Horses er tungt inspirert av blant andre My Bloody Valentine, Slowdive og Jesus & Mary Chain, men debutalbumet Hearts er langt fra noen typisk shoegaze-affære. Maria, hittebarn-lignende og upretensiøs som person, har en stemme som får det til å høres ut som hun er tre meter høy. Der andre artister i vår samtid kanskje ville hypnotisert lytteren inn i deres verden med volum alene, tar I Break Horses godt tak i det som får oss til å tikke: pulsen.

«Hearts» kan ikke defineres via noen beskjedne adjektiver eller sjangerklassifikasjoner, du må leve det ut, leve inni den. Det vil trekke deg til seg, omfavne deg og gi tilbake det du legger i det…og mye mer.

I uke 41 ble I am Sound kåret til Ukas Urørt med låta Soulmates: «I am Sound arrangerer lyder, instrumenter og harmoniske vokalparti på nydelig vis.

«Soulmates» er en omfavnende, episk og varm låt – og den føles like magisk som å møte en sjelevenn.»

Trine Jørgensen Aandahl Sammen med sine medmusikanter drar han lytteren med seg på en musikalsk reise med instrumenter som glass, klokkespill og trekkspill, samt en en standard besetning.

Musikalske referanser kan være artister som Sigur Ros, Efterklang, Fever Ray, Bjørk, Bugge Wesseltoft og Arvo Pãrt.

Hålogalandslaget Oslo / Nord-Norge,(NO)

Hymns From Nineveh KØBENHAVN (DK)

«Hymns from Nineveh» er et av årets mest kritikerroste danske album og ble nylig kåret til 2011 beste danske album av Gaffa. Bak autgivelsen står den danske gitaristen og sangeren Jonas Petersen alias Hymns from Nineveh.

Hymns from Nineveh vil sette toner til livets sorger og gleder med henholdsvis klagesanger og lovsanger – henholdsvis melankoli og jubel.

Jubel og melankoli er også tilstede når Hymns from Nineveh live stiller med et band bestående av 7 musikere.

«Det var i kølvandet på formiddagens syndflod, at Hymns From Nineveh lørdag gik på scenen og skabte en af de Roskilde-koncerter, man lever og ånder for. De danske debutanter med Jonas ’Hymnboy’ Petersen i spidsen troppede op i en talstærk udgave og løftede med inspirerende og varieret folkrock sangene fra det gruppens talentfulde og en anelse skrabede debut-album.»

(Kim Skotte, Politiken etter opptreden på årets Roskilde Festival)

26

«Church Of The Real» ble utgitt i september 2012 og I Got You On Tape ble kort tid etter nummer 1 på de danske album-listene.

Joddski og RSP er på hver sin side de to eneste nordnorske rapperne som har gjort nevneverdig inntrykk utover landsdelen. Mens Joddski hadde Tungtvann var 6 år yngre RSP med i Kompani 69 fra Harstad, lenge Tungtvann og Joddskis erkefiender og motsetninger i nordnorsk hiphop. Det forandret seg for 3 år siden, når gutta ble overtalt til å gjøre låten Hålogolandslaget sammen, en over av Karpe Diems «Vestkantsvartinga» som ble en enorm undergrunnshit.

Siden den gang har Joddski og RSP samarbeidet på over et halvt dusin låter, og føler det nærmest som et folkekrav at de nå tar steget ut og lager en hel utgivelse sammen. De siste årene har RSP vokst til å bli en viktig kultartist nordpå og er en av de mest respekterte rapperene i Norge, mens Joddski har etablert seg som en soloartist på egne ben etter Tungtvann.

Icona Pop Stockholm/London (SE)

Icona Pop Den svenska duoen Icona Pop, som består av Aino Jawo og Caroline Hjelt, leverer elektronisk pop som har henført bloggare, dansegulv og musikkritikere verden over. Med suksessen «Manners», som ble utgitt på brittiske Neon Gold (Marina & The Diamonds, Passion Pit, Ellie Goulding, The Naked & Famous) i bagasjen flyttet jentene til London, der de foruten livespillinger på blant annet Club NME også er flittig booket som DJs. Hypen omkring «Manners» ble fulgt opp med festivalspillinger i Sverige og England. I oktober slapp Icona Pop EPen «Nights Like This», en EP som fikk solid oppmerksomhet på steder som Discobelle, rollingstones. com, Hype Machine, Popjustice och Attitude. I vår kommer bandets debutalbum som produserers av blant annet Patrik Berger som har jobbet med Tove Styrke og Robyn.

IGNUG KØBENHAVN (DK)

IGNUG møttes i 2006 og begynte å spille inn sine første låter i en leilighet over et bordell i Red Light district i København. Prostituerte og narkomane lå på dørstokken til hjemmestudioet deres om morgenen, og fylliker forsøplet gatene om natten.

Midt i kaoset fokuserte IGNUG på å kanalisere positivitet inn i musikken sin i kontrast til deres dystre omgivelser. De utnyttet imidlertid den rå seksuelle energien som omringet dem, og smeltet denne sammen med tøffe elektroniske rytmer og synth riff for å kapsle realiteten av de tvilsomme omgivelsene der de bodde.

I 2010 bestemte IGNUG seg for å flytte til Storbritannia for å finne ny inspirasjon til sitt debutalbum, og for å slippe løs sitt smittsomme sound på den britiske livescenen. All IGNUGs musikk er produsert i deres eget studio i The Dairy Complex i Brixton av det eneste bandmedlemmet du ikke får se på scenen når de spiller live. Ace har gjort remikser for storheter som Lady Gaga, Jamiroquai, White Lies og Coldcut. IGNUG kan kategoriseres som kjærlighet, kaos og fantasi. All musikken er skrevet, komponert, produsert og fremført av IGNUG, og de har hatt spillejobber over hele London på kvelder og arenaer som Proud Galleries, Potty Mouth Disco, Fiesta, 333, Fabric, Cargo, Notting Hill Arts Club, Shunt, The Garage, 93 Feet East og Bangers & Mash for å nevne noen.

I Got You On Tape KØBENHAVN (DK)

«Vi tror at du har muligheten til å skrive store og viktige sanger. Og for å nå et mye større publikum,» var begrunnelsen da I Got You On Tape i januar 2010 gikk opp til Concert Hall scenen for å motta prestisjetunge P3 Gold Award – en pris som var begynnelsen på en ny musikalsk reise for bandet.

Med to utsolgte turneer i Danmark i løpet av det siste året, SXSW konserter og en vellykket Benelux tur, har bandet nå virkelig tappet hull på byllen. Fra å være en godt bevart indie-hemmelighet og kritikerfavoritter, har de nå å etablert seg som et internasjonalt navn, og ikke minst har de fått en stor og lojal dansk publikumskare.

Atten måneder etter at de mottok P3 Gold Award er I Got You On Tape endelig klare til å avsløre hva de har jobbet med siden, og den første smakebit fra deres nye album er klar i form av singelen «Run From The Rain».

Som en naturlig reaksjon etterderes forrige, svært innadvendte album «Spinning For The Cause», har opptaksprosessen blitt brukt til et lysere og mer åpent uttrykk.

Keyboards

Iceage

KØBENHAVN (DK)

Iceage ble dannet når gutta gikk på barneskolen i København og bare var 12 år, og de ble raskt endel av byens harde musikkscene. Nå er alle mellom 18 og 19 og har laga et album overfylt med ungdommelig energi, et 12 spors race, presset inn på 24 minutter, innspilt på 4 dager.

Langt nok til å treffe deg som en bulldoser i magan og kort nok til å få deg til å tenke «Hva skjedde nå?!?». Det er umiddelbart, cathy og smart.

Alt en debut burde være.

Bandet har spilt rundt om i alle kroker av Amerika og fått alt fra The New Yorker til VICE magazine til å være over seg av entusiasme. Live er de veldig fysiske og på grensen til det aggressive, men det er alltid gøy.

Du kommer til å bli dytta rundt. Lev med det!

Bandet låter skittent, røft og tidvis temmelig groovy og støyete og får deg til å tenke på ny hardcore og gammel sludge og heavy.

Bandet består av Rolf-Ole Rydeng Jenssen og Lars-Erik Kroken Mikkelsen, begge fra Sørreisa i Troms, har hele veien levert et overbevisende liveshow, hvor de har vist seg nyskapende og interessante.

- Utrolig kult å følge utviklingen til Jabba The Butt! De har i løpet av det siste året virkelig fått trøkk i trompeten og er et av byens mest spennende rockeband. De tør virkelig skille seg ut og gjøre noe få andre band i byen gjør. – Robert Dyrnes.

INTERVJU

Fam Irvoll Jonas Alaska

Oslo (NO)

Jonas Alaska var en av de store snakkisene etter by:Larm 2011, og senere på året slap han sitt selvtitulerte debutalbum i Norge til strålende anmeldelser. Jonas er tross sin unge alder en dyktig tekstforfatter og låtskriver, med et særegent uttrykk og en sterk stemme. Etter radiohiten «In The Backseat», som lå topp 5 på radiolistene i sommer, har han blitt kjent for den sterke låten «October», som han fremførte på Senkveld, og der videoen har blitt en Youtubefavoritt i etterkant.

Artister som Paul Simon, John Lennon og Bob Dylan blir ofte nevnt som referanser til Jonas Alaskas musikk, men Jonas Alaska har sitt eget klare særpreg, og sin egen musikk, også passende til den tid vi lever i.

Låtene til Jonas varierer mellom hjerteskjærende viser, ballader med fengslende harmonier og uptempo låter med elementer av americana, folk og pop. Alle med et originalt uttrykk, både lyrisk og melodisk. Alaskas lyrikk beveger ofte seg mellom temaer som kjærlighet, politikk og tragedier til de helt enkle tingene i livet som alle kan kjenne seg igjen i.

(International) Noise Conspiracy og senere også mot Invasionen.

Invasionen Stockholm (SE)

Invasionen er tilbake med sitt andre album, «Saker som jag sagt till natten». Her demonstrerer de et episk og flammende lydbilde, forankret i både krautrock og postpunk. Dette er også det albumet der Dennis Lyxzén virkelig blomstrer som låtskriver og vokalist, også på sitt eget språk.

Høsten har gått med til konserter med Invasionen over hele verden, bl.a. i Kina. Etter å ha ledet to internasjonalt suksessrike band skulle alt ligge til rette for Dennis Lyxzén for å fortsette på samme sti.

Jabba The Butt Sørreisa (NO)

Jonas V Bergen (NO)

21 år gamle Jonas V fra Landås/ Slettebakken, Bergen har skrevet tekster siden ungdomsskolen, han hooket opp med produsent Hkon fra Fyllingsdalen i 2006 og de har jobbet sammen siden.

Aktuell med miksteipen/gatealbumet 21 gram (www.21gram. no) med bidrag fra store navn som Ralph Myerz og gamle helter fra rapmiljøet i Bergen som Petter Beyer og Mike «Kazaam» Tamba (fra den tidligere rap-gruppen Freakshow). Utgivelsen fikk gode anmeldelse i blant annet Bergens Tidene og Natt & Dag. Han har også vært Ukas urørt.

Jonas V og Hkon har spilt på de fleste nevneverdige utestedene i Bergen, både sammen og hver for seg og varmet opp for blant andre Devin the Dude (US) og Slaughterhouse (US).

Tekstene omhandler begge sidene av livet (hvis vi går ut i fra at livet bare har to sider) til en ung generasjon livsnytere i et av verdens rikeste land og skildrer en hverdag med festing og rusmidler på en selvironisk men ærlig måte, ofte med en typisk gangstarap-tilnærming.

Hvilke 3 band bør man sjekke ut under by:Larm 2012, og hvorfor?

– Jeg skal ihvertfall få med meg blant annet Rebecca & Fiona, Sisi og Charlotte Thorstvedt. Rebecca & Fiona er en veldig kul svensk DJ-duo som jeg syntes har bra med bass og kul musikk, Sisi har en fantastisk stemme og hennes sommerhit lå på mine 25 top spillte på ipoden min, feel good musikk. Charlotte må jeg jo ihverfall få med meg, har kun hørt en av de låtene hun har laget der vakre Nosizwe synger. Den er fantastisk, det skal bli super spennende å høre hva mer Charlotte har «up her sleeve».

Har du fått med deg mange by:Larm de siste 15 åra?

– Jeg har vel fått med meg noen konserter hver eneste gang de siste 10 åra. Elsker by:Larm.

Det største høydepunktet?

– Det var ifjord da Carmen Villain spilte på Mono. Carmen er rå til å synge og musikken er melodiøs, deilig tung. Kan minne litt om Velvet Underground.

Hva er by:Larm for deg?

– By:Larm er en superkoselig trivelig festival som gir spillerom for nye spennede artister man kanskje ikke hadde hatt gleden å oppleve hadde det ikke vært for by:Larm. Har hatt haugevis med fine konsertopplevelser under by:Larm uka. Denne uka er noe man gleder seg til hvert år. Det som også er så fint er at den er sentrert rundt vinteren når de fleste av oss trenger en ekstra piff i det kalde vintermørket.

Hvorfor bør man få med seg by:Larm Live 2012?

– Fordi den kommer til å overgå forrige. Det er jo ikke noe man kan gå glipp av. Masse spennde artister, masse herlig musikk, deilige klubber, herlig øl, fantastiske mennesker, snøstorm utenfor og du er innenfor. Kan det bli bedre.

Jabba the Butt er en eksperimentell bråkerock-duo som opprinnelig kommer fra Sørreisa. Med bare to medlemmer; en bassist og en trommis, er soundet dømt til å bli ukonvensjonelt. Det er i aller høyeste grad tilfelle med Jabba the Butt.

Som frontmann i Refused var Lyxzén en lidenskapelig sanger og agitator, og en av de mest innflytelsesrike låtskrivere og visjonærer på hardcorescenen. Bandet ble aldri så stort som det fortjente i Sverige, men var et fenomen som hadde stor internasjonal innflytelse. Etter at Refused splittet vendte Lyxzén fokuset mot sitt nye band The

27

«Når jeg er medlem i GramArt slipper jeg å betale 10 % i administrasjonsgebyr hos Gramo.

Det er penger spart hvert år!»

-Hanne Sørvaag

GramArt er landets største interesseorganisasjon for norske artister og har i dag omtrent 4000 medlemmer innen alle sjangre fra hele landet. GramArt taler artistenes sak i den offentlige debatten og jobber kontinuerlig for å bedre betingelsene for deg som er artist.

For kun 450 kr i året får du tilgang til juridisk hjelp, bransjens beste instrumentforsikring, hjelp med generelle spørsmål, samt en rekke andre gode medlemsfordeler.

Meld deg inn i GramArt i dag!

www.gramart.no 28

Lemaître Oslo (NO)

Lemaître er en norsk indie-elctronica duo som ble dannet sommeren 2010. Sammen lager Ketil Jansen og Ulrik Denizou-Lund ravende discobeats blandet med mykere synth og gripende melodier.

Kaveh Oslo (NO)

Til tross for sin unge alder er Oslorapperen Kaveh et av de heteste navnene på byens hip hop-scene.

17-åringen forsto tidlig at han hadde talent, og også et brennende ønske om gjøre musikk til sitt levebrød.

Jørn Åleskjær Askim (NO)

Jørn Åleskjær debuterer endelig som soloartist etter å ha vært involvert som bl.a. låtskriver på fire studioalbum for The Loch Ness Mouse og for andre artister som Brooklyn-bandet The Ladybug Transistor og norske I Was A King.

En rekke andre personer i «familien» bidrar massivt på albumutgivelsen, bl.a Elvira Nikolaisen, Emil Nikolaisen, Håvard Krogedal, Gary Olson (The Ladybug Transistor) og mange flere.

Kaveh har sluppet en EP «Alt Eller Ingenting», og den tilhørende musikkvideoen har gjort det skarpt på YouTube. I løpet av sin korte, men allerede innholdsrike karriere, har unggutten samarbeidet med profilerte folk som Pumba, OnklP, Admiral P, Nico D, Phil T. Rich og Nasty Kutt. Han har også stått på store scener som Blå, Sentrum Scene og Den Norske Opera.

Kaveh ble i høst også plukket ut som ukas urørt av NRK P3 i forbindelse med låta «Gnagsår».

Det musikalske nedslagsfeltet strekker seg fra Todd Rundgrensk 70-talls pop-soul, til orkestrerte Beach Boys-eskapader, men kjernen i Jørn Åleskjærs musikk er nok, som i Elvira-duetten, «I’m so glad I spent this day with you», den nedtonede Dennis Wilson-aktige, såre tangentpoplåten.

Korallreven

Stockholm (SE)

Korallreven ble introdusert for verden gjennom singlene «The Truest Faith» og «Honey Mine».

Samarbeidsprosjektet mellom Marcus Joons og Daniel Tjäder (fra The Radio Dept) har resultert i albumet som slippes i November 2011: «An album by Korallreven».

I deres korte karriere har Lemaître bygget opp en fanbase over hele verden. EPen Friendly Sound EP ble utgitt vinteren 2010, og duoen jobber for tiden med nytt materiale og spiller konserter hvor enn musikken fører dem. Lemaître er inspirert av artister som Justice, Phoenix, Daft Punk, Deadmau5, Noisia, Ratatat og Röyksopp.

De begynte samarbeidet etter at Joons kom tilbake fra en lengre reise til Samoa. Hypnotisert av skjønnheten i det sørlige Stillehavet og gleden av å reise, delte han sine nyvunne lidenskap med Tjäder og Korallreven ble født.

Les Big Byrd

En av de sterkeste tradisjonene i svensk pop er virkelighetsflukt. Ikke så rart med tanke på at Sverige er et land som tilbringer store deler av året i vintermørke. Korallreven omfavner og mestrer denne tradisjonen med glans.

det jag trodde var natthimlen var ett lakan uppspänt över jorden och i det hängde människorna som små solar långt, långt borta

Resultatet er en salig reise gjennom sjangre som sørstatsrap, drømmepop, reggae, og minimal techno. Den glitrende produksjonen fokuserer på melodisk evolusjon snarere enn struktur, med frodige, dubbed-out instrumentaler perfekt supplert av trance-pop vokal.

månen är större än någonsin nästan lika stor som jorden och förvirrar upp blir bredvid och klockan åtta januari

Med på turen er en rekke samarbeidspartnere, inkludert Victoria Bergsman (Taken By Trees, The Concretes) og Julianna Barwick.

Stockholm (SE)

«les big byrd

hör ni oss vi hänger för liv och lem här uppe vi vill ha kontakt vi står här nere och ropar, ropar hör ni oss det är en härlig tid långt, långt borta hör jag dig det är här inne du nynnar det är gott så» Mattias Alkberg

Kitchie Kitchie Ki Me O Oslo (NO)

Bandet som reiste seg fra asken av Madrugada og My Midnight Creeps gjorde stor suksess med sin hypnotiske, perkussive og primitive rock både live og på plate i 2011.

Debutalbumet som ble sluppet i juni høstet strålende kritikker hos bl.a.

VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Musikknyheter.no, og en stor festivalturné brakte dem til bl.a. Roskilde, Øyafestivalen og Bukta.

Bandet består av Alex Kloster-Jensen (vokal, gitar), Frode Jacobsen (bass), Behzad Farazollahi (trommer), Dag Stiberg (saksofon) og Anders Møller (perkusjon), i tillegg til to kvinnelige korister. Årets Øyafestival ble avsluttet med en perfekt konsert av KKKMO, og de satser på å gjenta bedriften på Rockefeller under by:Larm.

Lars Vaular

Bergen (NO)

Selv om Lars Vaular ble allemannseie med Spellemann-nominerte D’e glede (2009) og det Spellemann-vinnende «Helt om natten, helt om natten» (2010), kan han ikke beskyldes for å lene seg på gamle bragder eller ihjelslitte rapklisjéer.

«Du betyr meg» er Vaulars fjerde album på like mange år, til tider mørkere og mer krevende enn hans tidligere materiale, men den uredde tilnærmingen til eget uttrykk er lett å kjenne igjen.

«Albumet er antagelig det djerveste og svarteste noensinne fra en etablert norsk rapper, og gir følelsen av at Vaular opererer i en egen liga nå» Thomas Talseth, VG (terningkast 5) «Lars Vaular er bedre enn han noensinne har vært» BT (terningkast 5) «Rett og slett en av Norges viktigste artister» Dagsavisen (terningkast 5)

Linnea Dale Oslo (NO)

Linnea Dale, mest kjent fra Donkeyboy, debuterer med soloalbum tidlig i 2012 på Warner. Albumet er produsert av Øystein Greni fra Big Bang.

29

Little Majorette Stockholm (SE)

Little Majorette åpner skattekisten og slipper en liten samling av nøye utvalgte sanger fra en langt større skatt av innspilte opptak.

Loney Dear Stockholm (SE)

Loney Dear har gjennom sine foregående album kombinert hjemmelaget indiepop med klassiske idealer, og denne gang har hovedmannen Emil Svanängen tatt sjangerblandingen noen skritt videre.

I 2010 turnerte han nemlig Sverige rundt med kammerorkester, og prosessen med å skrive om gammelt låtmateriale tilpasset orkesterformen ble en direkte innflytelse på arbeidet med «Hall Music». Med et utvidet og mer grandiost lydbilde fremheves Svanängens emosjonelle spennvidde i ytterligere grad. «Hall Music» beveger seg fra det sakrale til det dramatiske med en lett eleganse som vitner om stor musikalitet fra denne visjonære romantikeren.

Machine Birds

Maribel

Bergen (NO)

Oslo (NO)

Little Majorette har et unikt sound, forførende og vanskelig å beskrive med få ord. Musikkens karakter er like mangfoldig som bandmedlemmene og den røde tråden ligger i de sterke melodiene, balansen mellom digitale og analoge komponenter og Zoe Durrants skjøre vokal.

Machine Birds spiller eksperimentell popmusikk med innslag av elektronikk og improvisasjon. Musikken er alt fra såre melankolske melodier til fengende riff, og variasjonen mellom det enkle og det massive preger lydbildet. Stemningen, formidlingen og tilstedeværelsen i låtene gjør at lytteren blir tatt med på små musikalske fortellinger.

Den kritikerroste Oslo-kvartetten Maribel slipper sitt andre album i januar på den Oslo-baserte labelen Splendour (of Montreal, Siinai, Harrys Gym).

Bandet består av Zoe Durrant, Petter Winnberg og Nils Tornqvist. De møttes under et opptak i en venns studio og bestemte seg for å prøve å skrive låter for andre artister sammen. Kjemien mellom dem var umiddelbar, og de innså snart at musikken de skrev hørtes best når de spilte den selv. Lyden var deres og ingen annens.

Urørt mener: «Det er få musikalske univers som er så tiltalende som det Machine Birds skaper med «One Last Try». Uten tvil noe av det vakreste som har kommet fra Urørt i år: lekkert produsert og nedstrippet pop som sitter i hjertet lenge etter at låten er ferdig.»

Maribel skaper tung, mørk og forvrengt pop; en blanding av shoegaze og støypop med filmatiske påvirkninger. Debutalbumet «Aestheircs» ble mottatt med ros fra både norsk presse og internasjonale nettsteder som Drowned in Sound (UK), Soundvenue (DK) og GAFFA ( DK). I etterkant har bandet turnert i Skandinavia og Storbritannia, varmet opp for Crystal Stilts og Interpol, og fengslet publikum på festivaler som Øya, Hove, Spot, by:Larm etc.

Bandets bråkete, kaotisk pop og sukkersøte melodier, blir ofte sammenlignet med My Bloody Valentine, Cocteau Twins og Serena Maneesh. I det siste har Maribel funnet mye inspirasjon i filmmusikk av komponister som John Barry, John Dankworth, Henry Mancini og Ennio Morricone. Et mørkere og tyngre sound ledsages av programmert perkusjon, sampling og looping.

Mellom live-konserter og andre forpliktelser, har bandet spilt inn mengde låter, men har viet mye tid og tanke til hvordan de vil utgi det.

Kanskje er det den sanne kunstnersjelens forbannelse, at ønsket om å skape overskygger ønsket om å vise fram skaperverket. Det vi får nå er en første titt inn i Little Majorettes verden av melodiske underverk.

Marie Oslo (NO)

Lumeet Helsinki (FI)

The New Lofi om Lumeet – «Isadora Mu»: «The whole album is an epic intergalactic electro-disco journey… an audio adventure into some unknown science fiction future. One of my favorite LP’s this year»

LidoLido

Haugesund (NO)

LidoLido er en 18 år gammel sanger/rapper/ produsent/låtskriver/trommis/pianist fra Haugesund som beveger seg innen hip hop/ rnb/pop-verden. Bare det siste året har den unge artisten fått mye oppmerksomhet med super omtale i media, deltagelse på «Stargate-skolen» i New York, opptredener på Rådhusplassen (VGlista) og i store deler av landet, samarbeid med etablerte artister som Timbuktu, Little Steven (The Sopranos) og mange flere, samt radiohiten «Different».

Med helt egenkomponert materiale, er LidoLido kjent for et energisk liveshow sammen med sitt dyktig band bestående av ringrever i bransjen og Norges kanskje beste dj. Debutalbumet kommer bare noen uker før by:Larm.

30

Lumeet er et synthdiscokjærlighetsbarn av den finske produsenten og musikeren Väinö Ala-Härkönen.

Hans produksjon av egen musikk startet med gamle datamaskiner og keyboards som purung 12-åring og har strukket seg over flere sjangre i løpet av de siste seksten årene. Han har aldri stoppet opp ved en stilart veldig lenge, og med Lumeet har han komponert en personlig syntese av påvirkninger som for eksempel Yellow Magic Orchestras klassiske synth pop, norsk moderne spacedisco type Lindstrøm og Mungolian Jet Set, lydspor fra gamle videospill og klassisk minimalisme a la Steve Reich og Philip Glass.

Det første selvutgitte Lumeetalbumet «Isadora Mu» ble sluppet digitalt i august 2011, og en limited edition vinyl utgivelse fulgte i oktober.

Bak navnet Marie skjuler det seg en energisk felespillende og syngende frøken fra Gudbrandsdalen. Hun har bl.a. gjort seg bemerket gjennom duoen Marie & Julie på TV2s «Norske talenter», «Hver gang vi møtes på TV2»- våren 2012, sammen med FRIKAR, og ikke minst som Helene Bøksles faste felespiller.

Marie satser for tiden alt på sin egen musikk, og slapp første singel «To unge vakre» i mai 2011. Marie og hennes eminente band blander elementer fra folkemusikken med en god dose lekenhet, og leverer tekster som gir publikum en fengende og ærlig opplevelse. Marie er platedebutant og storsatsingen til MTG Music våren 2012.

«Hun har en utstråling, tilstedeværelse og inderlighet som bidrar til at musikken får vinger» (Helene Bøksle).

«Marie Forr Klåpbakken på Herr Nilsen er Narum, Odd Nordstoga & Vamp i ett» (Hanne Hoftun, NRK P1).

Magnet BERGEN (NO)

Bergensartisten Even Johansen alias Magnet har nytt suksess både i innog utland med sin musikk.

En rekke priser, gode kritikker og til og med hits har det blitt (Dylan-coveren «Lay Lady Lay» med Gemma Hayes, udødelige «Let It Snow»). Låtene hans er også brukt i hotte amerikanske tv-serier, pc-spill og filmer.

Over fire år etter forrige livstegn er han nå endelig tilbake med nytt album. Den nye skiva har fått navnet «Ferrofluid» og vier flere sider av Magnets musikalske mangfold. Her er det melodiske og såre mange assosierer ham med, sammen med trøkket fra 60- og 70-tallet som han fikk inn med morsmelka. Reggae og artister som Wilco og John Martyn kan også trekkes fram som inspirasjonskilder.

Mayhem Oslo (NO)

Mayhem er selve symbolet på norsk black metal og bandet er legender innen sin sjanger. Bandet har siden oppstarten i 1984 har vært inspirasjon for utallige band innen metal sjangeren.

Kjernen i bandet består av Attila Csihar på vokal, Necrobutcher på bassgitar, og Hellhammer på slagverk. Bandet har eksistert i tjuefem år og det er en ære å ha dem på By:Larm 2012!

Masquer Stockholm (SE)

Masquer blander ensomme gitarriff, druknet i kor med vakre tenåringer, angstfull vokal og fengende synthesizere støttet av lo-fi trommemaskiner. De minner om favorittmiksteipen din fra åttitallet som en kanalisering av poetisk pop og kjærlighet fra fortiden.

sin første soloutgivelse briljerer hun med ulike stilarter basert rundt den legendariske trommemaskinen Linn LM-1, som satte sitt umiskjennelige preg på synth- og popmusikken på 80-tallet. Som produsent har Vik med seg Jimmy Douglass, som må sies å være rett person til å omgjøre fortidens lydkilder til nåtidens lydbilde. Han har bakgrunn fra Atlantic Records på 70-tallet, og har jobbet med alle fra Aretha Franklin til AC/DC og nyere artister som Snoop Dogg, Björk og Justin Timberlake. Maya Vik fanger essensen av pophistorien på sin egen måte med «Château Faux-Coupe»– en utgivelse som for øvrig er en del av et større prosjekt med både fotoutstilling og en kunstbok.

MEGAFON (DK/NO)

Megafon er en duo med base i Danmark. De er sangeren Marte Schau som er norsk, men har sigøynerblod i årene, og den danske multiinstrumentalisten Mikael Fleron. Live har de også med seg bass og trommer.

Megafon hopper fritt og lett mellom et utall sjangere, balkan-møter-nordisk folkesang-møter-mellomøstlig bazar-møter-metal-møter-elektro.

Mikael blåser Balkan-sax så svetten spruter og Marte synger sjelen ut av munnen. Stemmen hennes har røtter i den bulgarske sangtradisjonen, men er også sterkt innfluert av norsk, indisk og arabisk sangteknikk, ja og heavy metal. De har akkurat sluppet plata «HURRA», 12 overflødighetshorn av store følelser og heftige beats. Tekstene er norske, engelske, danske og bulgarske, en vill blanding akkurat som musikken.

På det kommende og fjerde albumet, har hun gått i studio med band og holdt seg tro til et organisk poprock-sound. Konseptet spinner rundt episke fortellinger fra den svunne western-epoken. Første singel ut er «Aces High» som lanseres i Skandinavia i januar 2012.

blant annet til Notodden, Oslo, Nederland og Frankrike.

Monicas låtmateriale er i første rekke basert på eget stoff, men hun spiller også en del låter av andre artister. Materialet er en blanding av tradisjonell ragtime- og countryblues, country og folk. Påvirkninger utenom nevnte Rory Gallagher inkluderer Bonnie Raitt, Nick Drake, Chet Atkins, Jackson Browne, Neil Young og andre.

Mugison Reykjavik (IS)

Mira Craig Oslo (NO)

Mira Craig er en av Norges største popikoner kjent for sin eksperimentelle og spennende miks av ulike stiler. Hun har mottatt strålende kritikker, og er innehaver av to album som har oppnådd gullstatus. 29-åringen vant Alarmprisen som beste nykommer, og hatt nominasjoner hos Spellemann og MTV Europe Music Awards. Hun søker alltid et helhetlig inntrykk, visuelt og musikalsk, og er involvert som produsent, låtskriver, koreograf, regissør, stylist og designer.

Craig har tidligere samarbeidet med store internasjonale stjerner som Snoop Dogg og Timbaland. Under Quartfestivalen har hun sunget duett med Wyclef Jean, og delt scene med Pharrell Williams. Hun har massiv live-erfaring fra festivaler og konsertarenaer i inn- og utland.

Monica Heldal Bergen (NO)

Monica Heldal har tross sine knapt 20 år rukket å gjøre seg bemerket i inn- og utland. Med sitt brilliante og teknisk avanserte gitarspill og sin flotte stemme har hun trollbundet publikum i mange sammenhenger.

Mugison (eller Ørn Elías Guðmundsson, født 4 september 1976) er en islandsk musiker og sanger som utgjør enmannsbandet ved hjelp av en gitar og datamaskin. I 2004 Mugison ble tildelt det islandske Music Awards. Hans album, Mugimama Is This Monkey Music?, ble kåret til beste album og låten «Murr Murr» ble kåret til beste låt.

Hennes forkjærlighet for amerikansk akustisk countryblues, og for den avdøde irske sanger, gitarist og låtskriver Rory Gallagher, førte til at hun ble invitert til fjorårets «Rory Gallagher International Tribute Festival» i Gallaghers fødeby. Etter å ha høstet mange lovord ble hun invitert tilbake dit i år. Disse opptredene førte til flere andre invitasjoner,

Den etterlengtede albumdebuten «Cover My Face As The Animals Cry» ble utgitt i Skandinavia i september 2011, og ble distribuert av Rough Trade. Deres første singel «Happiness» ble spilt hyppig på nasjonal radio og Masquer høstet strålende kritikker blant musikk-og mote blogger som Dazed Digital og PSL. Den Stockholm-baserte duoen har opptrådt hyppig det siste året og spilt sammen med artister som Niki And The Dove, samt turnert som oppvarmingsband for artister som The Field og Asha Ali.

Maya Vik Bergen/Oslo (NO)

Maya Vik er nok best kjent som bassisten i Montée, men har også en fortid i Furia, Savoy og Storbynatt-bandet Svidd Gummi. På

Mikhael Paskalev Oslo/Ålesund (NO)

Mikhael Paskalev spiller popmusikk med røtter i gospel og alternativ country rock, inspirert av navn som Paul Simon, The Shins, Tom Waits, Edward Sharpe og Everly Brothers.

Med et band fylt av karisma og gode idéer, viser 23- åringen en kvalitet man sjelden hører.

Paskalevs styrke ligger i hans evne til å skape iørefallendes melodier, som tidvis skamløst catchy, men han beveger seg aldri utenom et rustent, dog herlig, lydbilde.

Ved siden av å spille i bandet til Jonas Alaska og Billie Van, er Paskalev i full gang med å spille inn sin debut-plate, med planlagt utgivelse våren 2012!

Mirror Lakes

Oslo (NO)

Mirror Lakes består av Frode Fivel (vokal), Knut Schreiner (gitar), Trond Mjøen (gitar), Håvard Krogedal (bass) og Arne Mathisen (trommer). Dette er en erfaren gjeng musikere – med lang og bred banderfaring – fra blant andre Kåre & The Cavemen, Euroboys, Turboneger, I Was A King, Serena Maneesh, Heroes & Zeros og Hello Goodbye.

Mirror Lakes er litt som en singer/songwriter backet av et høyt rockeband med karakteristisk sound og tydelige arrangementer. Det har en stor musikalsk arv i bagasjen, men har en emosjonalitet og ambisjon som gjør at låtene aldri ender opp som pastisjer. Først og fremst er det en vennegjeng som er forbi 20-årene, men som fortsatt ønsker seg en kreativ bandsituasjon; et hjem for låtskriving, studioproduksjon og gitarspill – forhåpentligvis i mange år framover.

Mirror Lakes ble nylig signert til Warner Music i Norge. Deres første album er spilt inn i Gøteborg, Oslo og New York og er planlagt for utgivelse vinteren 2012.

31

en s r a L t i r a M Seigmen 120 Days Envy (S) Graveyard Team Me er + mange fl

19-21 juli 2012

l w.s

ott

sfj

ell

.no

32

ww

jell.no

slottsfjell.no billettportalen.no

www.slottsf

Kjøp billett her:

SLO TTS FJE LL

Møster!

Bergen (NO)

Møster! er drømmebandet til saxofonist Kjetil Møster, lang tids internasjonalt renommert jazzsaxofonist, men de siste tre årene mest kjent fra Datarock. Møster fikk offentlighetens øyne rettet mot seg etter en skjellsettende solo sammen med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester under Moldejazz 2000. Etter det fikk band som The Core, Zanussi Five og Ultralyd mye positiv omtale i både norsk og internasjonal presse. Møster har spilt med blant annet Paal Nilssen-Love, Christian Wallumrød, Nils Petter Molvær, Trygve Seim, Ingebrigt Flaten, Thomas Strønen og Bugge Wesseltoft. Han har også spilt i King Midas i tillegg til at han også har deltatt på album med blant andre 120 Days, Ungdomskulen og Sondre Lerche, og turnerte med Bertine Zetlitz og Morten Abel. I 2006 ble Møster kåret til «International Jazz Talent of the Year». Da Kongsberg Jazzfestival ga Møster muligheten til å ta med hvem han ville, falt altså valget på medmusikantene i bandet Møster!.

Nekromantheon Oslo (NO)

Neekromantheon fra Kolbotn, hjembyen til mektige Darkthrone, har kun én ting i tankene: å spille fort, ond og skitten thrash metal slik de gamle gudene gjorde. Påvirket av Slayer, Sadus, Kreator, Dark Angel og Sepultura, har de sluppet løs sine angrep på moderne metall siden oppstarten i 2005.

Med to medlemmer av Obliteration i sine rekker, er Nekromantheon ikke ukjente på den norske metallscenen. De har et album og en ep under beltet og har «sett langt bakover til herlige dager med ekte metall, og bryter lenkene til alle som er plast,» ifølge en pressemelding.

Deres andre og kommende fulllengder er enda raskere, mer møkkete og ondsinnet enn noensinne!

Nekromantheon har virkelig nedkalt de gamle greske guders kaos, og vil ikke la noe stå i veien for denne hedenske offergaven.

The New Tigers Turku (FI)

The New Tigers er et finsk fuzzpopband basert i Turku. Musikken deres høres ut som om du sitter ved siden

av en jetmotor og lytter til 60-talls pop på en Walkman som spiller tapen litt for fort. Sangene deres kommer i mange former; fort, sakte, høyt, dempet, lange, korte, men melodiene er alltid behagelige. The New Tigers er påvirket av en zillion forskjellige artister. Noen har sagt at de høres litt ut som Yo La Tengo, My Bloody Valentine og Teenage Fanclub.

I september 2011 ga den finske labelen Soliti ut The New Tigers selvtitulerte debutalbum. Albumet fikk strålende anmeldelser i finsk musikk presse og i landets største aviser, og ble også positivt behandlet i ulike internasjonale musikkblogger.

Oter Tromsø (NO)

Oter har vaket i den såkalte hip hop-undergrunnen i en årrekke, først som primus motor i det Oslo-baserte studioet/kollektivet Cracklab - sammen med folk som Svartepetter, Herreløse, OnklP og en rekke andre. For snart 3 år siden flyttet han tilbake til hjembyen Tromsø, tilfeldigvis omtrent samtidig som ex-Tungtvannveteran Poppa Lars gjorde det samme. Siden da har duoen laget fet hip hop sammen.

I oktober 2011 kom den offisielle debutsingelen «Karusell», komplett med en grensesprengende video regissert av Carl Critical. Her tas vi med inn i Oter sitt mørke univers befolket av ex-torpedoer, ransmenn, russerkokain, mentalsykehus, voldsflashbacks, et ulykksalig drap og ikke minst en meget Sexy Nurse.

Albumet, med arbeidstittelen «Kollektiv Kollaps», er ventet ferdig primo 2012. Det ligger an til et utvidet, eksplosivt show på by:Larm 2012, norsk Hip Hop har blitt farlig igjen!

Pirate Love Oslo (NO)

Pirate Love er tilbake. Endelig.

Og Oslobandet, som av mange ble utropt til norsk rocketrones arvtakere etter debutalbumet «Black Vodoun Space Blues», har brukt tiden godt. Med sitt kaustiske brygg av psykedelisk nihilisme, knivskarpe gitarer og primale rop fra den andre siden har Pirate Love nok en gang skrudd romklangen til elleve pluss, og vandrer som vanlig gjennom rockens mer aparte jammerdaler.

Gitarist Milton Von Krogh, vokalist David Al Dajani, gitarist Henrik Steen og bassist Herr R utgjør kjernen i Pirate Love, som siden oppstarten i 2005 har rukket å bli et ettertraktet navn på både norske og utenlanske konsertscener.

Den nye plata «Narco Lux High

School» ser bandet ta et kvantesteg videre og inviterer lytterne med på en bedøvet, transcendental reise inn i Pirate Loves forskrudde musikalske univers. En plate like trøblete som den er grandios.

Prinspóló Reykjavik (IS)

Prinspóló er alter-egoet til Skakkamanages frontmann Svavar Pétur Eysteinsson. Prinspóló synger om de viktige tingene i livet, som mat og pensjonister. Hans særegne tekster og fengende melodier gjort ham populær i downtown-Reykjaviks musikkliv og blant forstads-husmødre.

Prinspóló har gitt ut en EPen «Einn Heima» og hans nye plate ble utgitt på Kimi Records i begynnelsen av juni 2011. Albumet heter «Jukk», som betyr allting, noenting og ingenting. Prinspóló opptrer med et band bestående av medlemmer fra FM Belfast, Reykjavík! og Sudden Weather Change.

Rebecca & Fiona

(SE)

Venninne- og djduoen bestående av Rebecca Scheja og Fiona Fitzpatrick har på mindre enn 18 måneder blitt «Rebecca & Fiona» for hele det svenske folket. Etter å ha sluppet tre vellykkede singler siden juni 2010, «Luminary Ones», «Bullets» og nå sist dobbelsingelen «If She Was Away» / «Hard», har alle fått et forholdt til de to jentene.

På denne tiden har de rukket mer enn andre kun tør å drømme om. Singelen «Bullets» er en av de mest spilte låtene på svensk radio i år. De har bl.a. varmet opp for Robyn på hennes Europaturné og ble signet til Europas største booking-agenter for DJs, «Mainstage Artists». Dessuten har Rebecca & Fiona gjestet på den amerikanske house-giganten Kaskades siste singel «Turn It Down». Debutalbumet med tittelen «I Love You, Man!» ble sluppet 16. november 2011.

The Raveonettes

(DK)

Når man har hatt en kult-fanbase så lenge som The Raveonettes, så er det bare et tidsspørsmål før noen av dine største tilhengere begynner å lage sin egen versjon av vakker støy.

I nyere tid har Sune Rose Wagner og Sharin Foos musikalske DNA dukket opp såpass regelmessig at NME.com har erklært at den danske duoen er ansvarlig for å starte en ny Amerikansk pop renessanse. De ramser opp band som The Drums, Best Coast, Vivian Girls, Dum Dum Girls og britiske artister som The Vaksiner og Glasvegas blant disiplene.

Etter ti aktive år, har The Raveonettes allerede produsert en imponerende musikalsk arv, men det nye albumet «Raven In The Grave» viser at Sharin og Sune ikke hviler på sine laurbær, og at Raveonettes evner å løfte seg over alle sine tidligere prestasjoner. Catch them if you can!

Renaissance Man Helsinki (FI)

Renaissance Man består av to finske eks-arkitekter med sans for drivende, bassfokusert technofisert house. Etter at Dave «Switch» Taylor så deres potensial og signerte deres første låt på Dubside Records, ble Renaissance Man raskt et hett navn i klubbverden. Finnene fulgte opp med Epen "What is guru" på det kredible plateselskapet Sound Pellegrino, samt tre spor på Jesse Rose sitt selskap Made to Play.

Deretter kom remixjobbene tett etterfulgt: Brodinski, Crystal Fighters, Wareika, WhoMadeWho, Crookers og Le Corps Mince de Françoise…

Reptile Youth KØBENHAVN (DK)

Dette bandet er så fantastisk at de ikke engang har gitt ut en eneste låt. I stedet har de to rebellene Esben Valløe og Mads Damsgaard Kristiansen i Reptile Youth omskapt seg til en energigivende cocktail av hyppige polititrusler og et musikalsk horror show som får publikum til å gå bananas på hver konsert. Du vil definitivt gjøre det samme. I september spilte Reptile Youth inn sitt debutalbum i London med Dave M. Allen (The Cure, Depeche Mode m.fl.) og Marc Ralph (Lady Gaga, Hot Chip).

Rubik Helsinki (FI)

Rubik er et finsk indie pop/ rock band, kjent for sin unike stil bestående av et rikt lydbilde, komplekse men stramme arrangementer, skiftende rytmer og melodier som spenner fra lekent og dansbart, til vemodig og delikat.

«Want to know what Sigur Ros would sound like if you took acid? There’s no need for drug experimentation, instead it’s all right here for you in Rubik’s new album, Solar.» (The 405, UK)

Sandra Kolstad Oslo (NO)

Sandra Kolstads debutalbum «CRUX» fikk deler av norsk presse til å utnevne henne til dronningen av norsk elektronisk musikk. Sandra var imidlertid et kjent navn for mange lenge før dette som en ettertraktet liveartist både i Norge og utlandet, kjent for sine sterkt visuelle konserter. Hun lager elektronisk musikk, men som klassisk skolert pianist har hun høye ambisjoner for musikkens live-potensial. Det holder ikke med en laptop og noen backing tracks, det skal være lyder som skapes på scenen.

Kolstad overrasket senest på sommerens Øyafestival, da hun hadde med seg en bodybuilder på scenen, i tillegg til støymusikeren Marck Fuck og hennes trofaste bandmedlem, den svenske jazzmusikeren og improvisatøren Frans Petter Eldh. Kolstad hviler ikke på laurbærene: Neste plate er ventet allerede i april 2012.

33

West, Storsjöyran, Umeå Open og Trästockfestivalen. Bandet signerte en avtale med Playground Music i høst og singelen «Bicycle Theme» ble utgitt i Storbritannia omtrent samtidig. Nytt album slippes akkurat i tide til by:Larm 2012.

Saturday City

Siinai

Sirkus Eliassen

Siri Nilsen

Moss (NO)

Helsinki (FI)

Bodø (NO)

OSLO (NO)

Saturday City er en duo bestående av brødreparet Stian (Death by Unga Bunga) og Magnus Gulbrandsen fra Moss. Duoen oppsto da de fant ut at de begge hadde en del rolig men fengende materiale de ikke fikk brukt i andre sammenhenger.

Siinai dannet i kulden av den finske vinteren med fire venner som alle deler en lang bakgrunn i den finske musikkliv. Bandet kommer fra samme neo-Kraut scene som band som KXP og Joensuu 1685. Siinai består av medlemmer fra band som Joensuu1685, Zebra og Snake & Äänijännite.

Sirkus Eliassen er brødreparet Erik og Magnus Eliassen fra Bodø. Erik er den dancehall-frelste lillebroren, og eldstebror Magnus har gitt ut soloalbum og gjort låter sammen med Tungtvann, Kråkesølv og Joddski.

Som duo debuterte Eliassen-brødrene så sent som i 2010, og siden har de tatt hjembyen med storm med sine energiske live-show. Deres aller første singel, «Hjem til dæ», ble sluppet i juni og etablerte seg raskt som en av sommerens største hits. Sangen fikk høy rotasjon på Internett og ble A-listet på NRK P3.

Duoen jobber for tiden med å ferdigstille mye nytt materiale og har mange oppfølgende hits på vei.

Med sin klare stemme, såre tekster og ukuleleklimpring, har Siri Nilsen rukket å samle seg et dedikert publikum siden debuten i 2009. Omfavnet av kritikerne, og av en stadig voksende tilhengerskare, er hun nå aktuell med sitt album nummer to. «Alle snakker sant» er et inderlig, forfriskende og direkte album hvor materialet lett kan beskrives som norsk visepop på sitt beste! Albumet har sågar sikret Siri en Spellemannnominasjon til «Årets kvinnelige artist». Da hun spilte på by:Larm i 2010 fikk publikum oppleve en varm konsert, med fullt hus, vare musikere og en artist med masse på hjertet. Siden da har Siri Nilsen spisset uttrykket sitt enda mer og står som en av de mest spennende norskspråklige artistene innen singer/songwriter-sjangeren akkurat nå.

Musikken er inspirert av amerikansk og britisk pop, folk og country.

Liveuttrykket er dynamisk, basert på 2 gitarer og 2 stemmer, en slags folk-versjon av Everly Brothers om du vil. Arbeidet er med første plata er godt underveis med planlagt utgivelse i 2012.

Scarlet Chives

«Siinai were brilliant: almost totally instrumental, with intense Krautish rhythms, ebbing and flowing melodies delivered with an intensity that only Finnish bands can summon.»

Kieron Tyler (MOJO/The Arts Desk) on their set at SPOT

Simian Ghost

KØBENHAVN (DK)

Sandviken (SE)

Et landskap av lyd, bilder og følelser, tar deg inn i et eventyr av musikk!

Hypnotiserende shoegazing som får dine drømmer til å gå pop. Sentrert rundt den drømmende vokalen til Maria Mortensen, spiller bandet en sfærisk, støyende, orkestrert og leken alternativ pop som sender tankene til klassisk shoegaze og dreampop. I løpet av vinteren 2009 og høsten 2010 spilte de inn deres selvtitulerte debutalbum. Produsert og mikset av Brian Batz (Sleep Party People) og den engelske produsenten Paul Schroeder (Stone Roses, The Verve og Talk Talk). Albumet ble utgitt i februar 2011 i Danmark gjennom A: larm Music / Sureleaf til gode kritikker. Deres selvtitulerte album vil bli utgitt i Norge på den norske labelen Riot Factory.

Simian Ghost var i utgangspunktet et eksperiment, soloeventyret til Sebastian Arnström, men har nå blitt et fullt band.

Soundet kan beskrives som retro soul med moderne elementer. Med sine forfriskende dansbare rytmer og bøttevis med sjel, er Sisi en artist man legger merke til.

Kort tid etter dette ble Simian Ghost en trio, med Sebastians bror Erik Klinga og felles venn Mathias Zachrisson. Så langt har de sluppet den fantastiske EP-en «Lovelorn», spilt konserter med blant andre Mount Kimbie, Firefox AK, Håkan Hellström, og på festivaler som Way Out

Zoom winner: Slim-B & Horvei the Greatness

INTERVJU

Hvilke 3 band bør man sjekke ut under by:Larm 2012, og hvorfor?

– Av nye artister vil jeg anbefale å sjekke ut: Mikhael Paskalev, Monica Heldal og Casual Friday.

Har du fått med deg mange by:Larm de siste 15 åra?

– Ja alle uten om 2005. Fikk mitt første barn den by:Larm helga, så ble hjemme.

Det største høydepunktet?

– Silver knuste Blårock i Tromsø i 2001, ett band som da var helt ukjent for de fleste utenfor Oslo.

Hva er by:Larm for deg?

– Først og fremt ett bra sted å se nye artister. Blir endel møter på dagtid også.

Hvorfor bør man få med seg by:Larm Live 2012?

– Det er i Oslo, nordens konsert hovedstad. Bra kombo av skandinaviske artister, så er du interessert i ny musikk.

34

OSLO (NO)

Susanne «Sisi» Sumbundu har drevet med musikk så lenge hun kan huske. Hun har lang fartstid som sanger og korist for andre artister, men som soloartist er hun relativt fersk. Hun har blant annet bidratt både i studio og live på flere av Madcon og Paperboys sine hits som «Liar» og «Lonesome Traveller».

I 2011-utgaven av MGP koret hun på Stella Mwangi sitt vinnerbidrag og fikk gleden av å oppleve showet fra scenen i Düsseldorf. Etter det har hun turnert land og strand rundt med både Stella og ikke minst Norges nye reggaestjerne Admiral P som hun assisterer på hitlåtene «Snakke litt» og «Spinnvill».

Sisi ga ut sin debutsingel «Stay» i juni 2011 på People Love Music.

Singelen fikk god omtale i media og ble raskt listet på P3. Hun jobber for tiden med flere singler og et kommende soloalbum.

Det første albumet «Infinite Traffic Everywhere» ble skrevet og fremført av Sebastian Arnström og kom ut høsten 2010. Det mottok strålende kritikker og ble bl.a. kåret til Årets Album 2010 av leserne på dagensskiva.com.

Claes Olsen

Sisi

STAVANGER (NO)

Sivert Høyem

Oslo (NO)

Den 16. september kom Sivert Høyems femte soloalbum ut, og på Long Slow Distance har det rent musikalske tatt noen eksperimentelle skritt vekk fra hans forrige album Moon Landing (2009).

Sivert og Cato Salsa – som har jobbet sammen stort sett fra begynnelse til slutt i albumprosessen – har latt seg inspirere av flere nye retninger, deriblant metall fra 90-tallet, industriell støymusikk, krautrock og fransk pop. Bruken av synth på nesten alle låtene, er også nytt. Det har vist seg at det er mørkere, mer dynamisk og dramatisk materiale.

Rent tematisk kan det beskrives enklest som nådeløs ærlighet. Dette er uironisk og ærlig musikk. Long Slow Distance er som nevnt et helnorskt album, og kan også kalles en Oslo-skive. Med seg har Sivert i tillegg til bandet (Cato Salsa, Christer Knutsen, Rudi Nikolaisen, Børge Fjordheim) co-produsent Bjarne Stensli og sanger Anne Lise Frøkedal fra Harrys Gym, samt Ådne Meisfjord fra 120 Days. Det eneste unorske tilskuddet på albumet er en artist Sivert selv ser opp til, Renate Knaup fra det legendariske tyske rockebandet Amon Düül II.

Slim-B & Horvei The Greatness med Rabalasset er et nytt skudd på hip hop stammen med sin livebaserte hip hop-hybrid. Uttrykket bærer preg av elementer som man ikke nødvendigvis forbinder med hip hop. Et syv-manns orkester sørger for at intensiteten minner mest om et punkband og tekstene foregår på engelsk med en amerikansk swag. Lydbildet preges av tunge dystre beats som snører det hele i sammen.

Susanne Sundfør, Thomas Eriksen, Gatas Parlament, Fjorden Baby! og mange fler.

Snorri Helgason Reykjavik (IS)

Snorri Helgason er en singer/ songwriter fra Reykjavik. I en alder av 19 år bestemte Snorri seg for å vie sitt liv til det eneste som virkelig interesserte ham – musikk.

Siden debutalbumet i 2009 har han turnert mye og bygget en fanbase mens han har utviklet sitt håndverk.

Han har spilt konserter fra Corner Brook på Newfoundland, til Faenza i Italia, samt solgt ut show i New York, Berlin og London. Konsertene hans er personlige og intense, både solo og med band, og har høstet mange positive anmeldelser verden over.

Med sin selvlærte tilnærming til låtskriving, har Snorri blitt sammenlignet med singer/songwriter storheter som Paul Simon, Harry Nilsson og Neil Young. Han er nå basert i London og slapp sitt andre soloalbum «Winter Sun» på Island i sommer til unison ros fra lokale musikkjournalister.

Sóley Reykjavik (IS)

Sóley den bebrillede multi-instrumentalist fra Island, nå i sin midten av tyveårene, hadde vært verden rundt og tilbake med sitt band, Seabear, da hun endelig sine egne vokalferdigheter. Etter «Theater Island», fjorårets seks-spors EP, er Sóley tilbake med sin første full-lengde. Som Joanna Newsom minus hennes harpe, eller Casady søstrene circa 2004, men så klart bedre trent og mindre skeive.

Første låt ut, «Om Igjen» med vokalbidrag fra Lars Vaular og Store P, gikk rett inn på 1. plass på iTunes elektro liste og ble raskt en dj-favoritt. Souldrop bestemte seg for å ta det hakket videre og begynte å sette sammen et live show.

Etter fullt hus på livedebuten og knallsuksess på sin andre spillejobb noensinne, Kastellnatt på Slottsfjellfestivalen, skjønte medlemmene at de var inne på noe.

Soup Trondheim (NO)

Soups dobbeltalbum «Children of the e.l.b» fra 2010 høstet gnistrende kritikker. Bandet spilte over 50 konserter etter utgivelsen, blant annet på Steinkjerfestivalen og Storåsfestivalen, og har blitt et formidabelt liveband. Nå er hjernen bak bandet, Erlend Viken, klar med over 30 nye låter som kommer i form av tre fullengdere i 2012.

Jørgen Træen mikser og produserer og Snah fra Motorpsycho bidrar som åndelig veileder og gjesteartist.

Albumsamlingen skal ut på kontinentet via selskapet VierSieben.de/ How is Annie Records og følges opp av en europaturne våren 2012 Mediene om «Children of the e.l.b.»: «Et av de aller mest helstøpte norske albumene på denne siden av årtusenskiftet» (6/6 ABC Nyheter) «Mektig storverk» (5/6 Adressa) «Deilig, deilig stomannsgalskap» (Radio Revolt) «Et imponerende verk» (Universitas) «Imponerende sjangermangfold» (5/6 Bergens Tidende).

Sykur Reykjavik (IS)

Sykur fra Reykjavik består av Halldór, Stefán, Kristjan og Agnes.

Dazed and Confused beskrevet Sykur som «plucked from the top drawer, a morsel of such rare succulence that it is sure to gain attention even beyond the cordoning velvet rope that sequesters the art world’s N.I.P (Nearly Important People)».

Souldrop Bergen (NO)

Souldrop er klare med sin debut-EP etter å ha gjort seg stadig mer bemerket med basstunge, klubbvennlige og fengende remixer av artister som Lars Vaular, Datarock, Razika,

Thea Hjelmeland

På «Prelude EP» har Souldrop fått med seg et variert spekter av gjesteartister. Fra den svenske rapstjernen Adam Tensta, til det norske pop-håpet Kinee.

Bandet ga ut sitt første album, Frábært eda Frábært i oktober 2009 til strålende kritikker og kommersiell suksess i sitt hjemland Island.

Førde (NO)

Thea Hjelmeland er ei 24 år gamal songerinne frå Førde, med base i Paris.

Sondre Lerche

Debutalbumet er no klart og i februar 2012 kjem «Oh, the third...» ut.

Albumet er spelt inn i ØRA Studio i Trondheim, produsert av Jostein Ansnes (Kristin Asbjørnsen, Dadafon) og Jarle Bernhoft, som også deltek som musikar på plata.

Bergen (NO)

Låtskriver, sangtekstforfatter, filmkomponist, gitarist, sanger og popartist, fra Bergen, nå bosatt i Brooklyn, New York.

Sist Sondre Lerche spilte på by:Larm var i 2007. Nå er han tilbake.

Denne gangen med sitt første selvtitulerte album, hans sjette studioalbum så langt i rekken. I mellomtiden har Sondre rukket å spille inn soundtracket til Dan in Real Life, deltatt på Muppetshyllesten The Green Album og opptrådt to ganger på The Late Show with David Letterman.

Det nyeste albumet er utgitt på Tellé Records. Sondre har samarbeidet med sin faste produsent Kato Ådland, samt fått med seg Nicholas Vernhes som tidligere har produsert for Animal Collective, Dirty Projectors og Spoon. Musikere er fra Midlake, Regina Spektors band og Vetiver.

Sondre selv beskriver albumet som mer grovkornet og mørkere. Den er til tider ganske nedstrippet, til tider nesten tåkete.

SynKoke Oslo (NO)

SynKoke er ytterfløyen av norsk ekstremjazz. Andre albumet «The Ideologist» ble sluppet i september 2011, og fikk i tillegg til svært gode kritikker, en viktig rolle som døråpner for det britiske markedet.

SynKoke spiller blant annet på London Jazz Festival i november. «The Ideologist» er innspillt og produsert i samarbeid med Kato Ådland, og musikerne fra SynKoke finner du også i Pony the Pirate, Dag Arnesen Trio, Pixel, White Willow og Supermale.

Team Me Oslo (NO)

Den 14. oktober slapp Team Me debutplata "To The Treetops!" til overveldende anmeldelser i norsk presse.

CMJ-listen med #92 som beste plassering. Bandet har spilt over 100 konserter på festivaler som The Great Escape, Øyafestivalen, Reeperbahn, Berlin Independent Nights og Iceland Airwaves, på konsertkvelder som Ja Ja Ja Nordic Nights og Club NME i London, og som support for The Wombats over hele Europa.

«To The Treetops!» slippes i Europa og USA i slutten av februar 2012, og bandet er Norges offisielle representant for NRK P3 på Eurosonic 2012. I mars legger bandet ut på nok en Europaturne før de reiser rett over til USA for å gjøre sine første konserter der, blant annet på SXSW-festivalen.

For sommeren 2012 er Team Me allerede offentligjort til festivaler som Slottsfjell, Pstereo, Bygdalarm og Sommerfesten på Giske.

Musikken beskriv ho som blå, akustisk pop, med utgangspunkt i hennar vokal. Ho lyttar til flamenco og fado, balkan- og bollywoodmusikk så vel som glatt r&b, og er på leit etter stemmer som inspirerar og utfordrar når ho lyttar til musikk.

Thea Hjelmeland song duetten «En av oss to» med Lars Vaular på hans «Helt om natten, helt om dagen» og har lagt vokal og mandolin på hans framtidige utgjevingar.

Torch TRONDHEIM (NO)

I august slapp Torch sitt etterlengtede andrealbum «A New Beginning» som nådde 10. plass på VGlista. VG kvitterte med terningkast 5 og skrev bl.a. at «Torch viser at de behersker metalcore-sjangeren til fingerspissene» og at «kjennetegnet er refreng som setter seg i hjernebarken». Bergens Tidene trillet samme terning og mente at plata har «den lekreste produksjonen på en norsk metalutgivelse på aldri så lenge; Steve Evetts (The Dillinger Escape Plan, Sepultura) og Alan Douches (Mastodon, Converge) har gjort en upåklagelig jobb bak spakene»!

Etter en lengre Norgesturnè dro Torch på en toukers klubbturnè til India i oktober, og de er allerede invitert tilbake til flere av de største Indiske festivalene i 2012.

Team Me har ikke rukket å runde to år som band enda, men har likevel opplevd oppmerksomhet verden over for sin rikt orkestrerte indiepop som treffer både hjertet, sjelen og kroppen, med mangfoldige spillelistinger på NRK P3, blant annet to A-listinger høsten 2011. Bandet har også blitt radiolistet i Storbritannia, USA og Europa, og lå i sommer hele fem uker på den amerikanske

35

YOUR AUDIENCE Hang it on a wall.

Or apply for the new bachelor program Rock ‘n’ Roll Entrepreneurs, at Finnmark University College.

HIFM.NO/RNRE

36

FINNMARK ROCK COUNTY promoting new and inspiring artists from the north

tikere med sin intelligente pop. Låter som Like A Million Pieces, White Light Moment og Call My Name har alle toppet airplay-listene, og bidratt til at det unge talentets debutalbum har solgt til og sikret utgivelser i ulike deler av verden. 2012 vil bli et travelt år for Tove Styrke.

Yngve & his Boogie Legs – Union Blues Band Oslo/Voss (NO)

Thulebasen

KØBENHAVN (DK)

Thulebasen består av Nis, Niels og Felia, en trio fra downtown København. De har vokst ut av undergrunnsscenen sentrert rundt labelet Escho.

Escho, som Nis var med å grunnlegge, har gitt ut band som Düreforsøg og Eric Copeland, samt spilte inn og gitt ut Iceage.

Nis Bysted ga ut det første Thulebasen-albumet, «Guitar Wand», som et soloprosjekt på Escho i 2008, men begynte ikke lenge etter å spille med Niels og Felia, som spilte i flere andre danske undergrunnsband. I 2010 spilte de inn den andre Thulebasen LPen, ’Gate 5,’ som ble utgitt i februar 2011 på Escho. Senere ble den utgitt på nytt på Tambourhinoceros, en ny label grunnlagt av Kristoffer Rom og Aske Zidore fra Oh No Ono. Albumet fikk strålende kritikker over hele den danske pressen.

Turboweekend KØBENHAVN (DK)

De er nettopp blitt kåret til beste danske liveact i 2011 på Danish Music Awards. Turboweekend skal ut med sin tredje fullengder sommeren 2012, og er klare for å innta scener i hele Europa og USA. Bandet har på knappe tre år vokst fra å være undergrunns-darlings til å bli et av Danmarks mest populære bands på radio og live.

Turboweekend spiller på by:Larm for tredje gang og de ser frem til å spille for et norsk publikum igjen.

Yngve & His Boogie Legs er et jumpbluesband fra Voss i Hordaland. For tiden er medlemmene spredt mellom Oslo, Bergen og Voss. De skriver og framfører jumpblues-låter med et moderne tilsnitt fra klassisk rock og pop. I årets Notodden Blues Cup nådde bandet helt til topps, og kan fra 2012 kalle seg Union Blues Band.

Med kontrabass, munnspill og nystrøkne dresser, kan Yngve & His Boogie Legs love høy stemning for både lyttende og dansende!

Årabrot HAUGESUND (NO)

True Norwegian Noise-rock!

Det nye albumet «Solar Anus» er innspilt av selveste Steve Albini, og er ute på Fysisk Format. «one of Europe›s best heavy rock bands» (Stool Pigeon 5/5) «Underground Album of the Month» / «Second Best Underground album of the Year» (Mojo 4/5) «Årabrot are at the peak of their powers right now» (Terrorizer 4/5) «a thunderstorm approaching a medieval battle» (NME 8/10) Top ten Nordic release 2011 (Drowned in Sound 9/10)

INTERVJU

Thulebasen har spilt flere konserter i Skandinavia i 2011. I mars ble bandet håndplukket av Efterklang (DK, 4AD) som support for sitt siste megashow på Københavns Amager Bio. Thulebasen har også spilt festivaler som Pop Revo, Spot, Roskilde Hovedscenen og Way Out West.

Vestindien Bergen (NO)

Tim Christensen & The Damn Crystals KØBENHAVN (DK)

Thom Hell Oslo (NO)

Det var på høstparten i 2010 at en plan for innspilling av det som skal bli Thom Hells femte album utkrystaliserte seg. Thom Hell hadde etablert ny kontakt med en av sine virkelige helter. Jason Falkner.

Låtskriveren, soloartisten, sessionmusikeren, Ocean’s 13-soundtrackmakeren og produsenten.

«I fjor benytta jeg sjansen, sendte han en melding, spurte om han var ledig og hadde lyst til å lage plate med meg. Han sa ja. Så gjorde vi det bare. Vi ville gi hverandre tre dager, for å se om det funka. Ikke noe press om at det måtte gjøres noe konstruktivt. Den første dagen gikk så bra at vi gikk ut på byen etterpå.»

For Thomas har låtskrivingen og innspillingen av denne plata vært livsviktig. «Hadde jeg ikke hatt den ventilen låtskrivingen er, hadde jeg vært fucka.

Det handler om å gjøre seg ferdig med ting og komme seg opp igjen på hesten så fort som mulig.»

Resultatet foreligger den 13. februar 2012 – da slippes albumet, som har fått tittelen «Suddenly Past»

Tim Christensen har tidligere turnert med gjengen i The Damn Crystals, og det gikk så bra at han denne gangen ville jobbe med dem på det nye albumet som kom sist høst. I stedet for at Tim selv har gått på tur alene, har bandet vært med i studio fra første dag. Sangene er fortsatt signert Tim Christensen, men de fire musikerne har bidratt til å arrangere dem og derfor har mer enn én finger med i spillet på det endelige resultatet. I 2008 slapp Tim albumet «Superior» som inkluderte flere radiohits og solgte til platina. Denne suksessen fulgte han opp med å gjøre titusener av sine fans våteste drømmer til virkelighet; han gjenopprettet 90-tallets største danske rockeband Dizzy Mizz Lizzy og turnerte i Danmark og Japan. Nå er han tilbake igjen sammen med The Damn Crystals og er klar for onsdagskickoffen i Nokia-teltet på Youngstorget.

Tove Styrke Stockholm (SE)

I rekken av artister som Robyn og Lykke Li, har svenske Tove Styrke med sitt selvtitulerte debutalbum vunnet over både publikum og kri-

Vestindien ble dannet i januar 2010 og satte umiddelbart i gang med å spille konserter. De ble fort en live-favoritt i Bergens undergrunn og har etter hvert spilt på de fleste scenene i hjembyen…

I skrivende stund ferdigstilles en ep i Pelikan studio med Matias Tellez (Razika, Young Dreams, Kakkmaddafakka, Real Ones) som produsent. Dag Erik Nygaard (Blood Command, Livstid, I.O.U.) står for mixingen. EPen utgis på Vestindiens eget plateselskap, Totalagenda Records, i oktober 2011.

WhoMadeWho KØBENHAVN (DK)

WhoMadeWho ble dannet i 2003, med falsett stemme bassisten Tomas Hoffding fra den skandinaviske rock undergrunnen, sangeren/gitaristen Jeppe Kjellberg fra avantgarde jazz scene, og trommeslager Tomas Barford – som også utgir plater som Tomboy.

Bandet har gitt ut flere 12-inches på det hippe tysk disco labelet GOMMA Records inkludert «Out The Door» og «Space For Rent», som kulminerte i et selvtitulert debutalbum i 2005. I 2009 ga de ut sitt andre album «The Plot».

Som liveband har WhoMadeWho spilte sammen med Daft Punk, Soulwax, Hot Chip, Justice og LCD Soundsystem.

Christine Dancke Hvilke 3 band bør man sjekke ut under by:Larm 2012, og hvorfor?

Michael Paskalev – Superlovende gutt med sterke poplåter og nydelig band. Må sjekkes ut!

Den Svenske Björnstammen – Jeg aner ikke hvordan Björnstammens konsert kommer til å bli, det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg skal være der og danse så mye jeg kan til «Vart jeg mig i världen vender». Det burde du også.

Autolaser – Trondheims lille, men store sønn Autolaser har herjet bartebyen det siste året, og jeg er superspent på hvordan oslopublikummet tar i mot den lille gutten med den tunge bassen. Han er rå på scenen, så han får en varm anbefaling av meg.

Har du fått med deg mange by:Larm de siste 15 åra?

– Sånn ca. fem, tror jeg.

Det største høydepunktet?

– Det må ha vært hele By:Larm i fjor, egentlig. Det startet med at jeg fikk verdens fineste hotellrom og fortsatte med tårer i øynene etter å ha sett unge, supertalentfulle norske artister. Ja, jeg snakker om Envy og Eline Torp. Også Anana i Jakobskirken, da. Stort!

Hva er by:Larm for deg?

– En av vinterens fineste helger.

Hvorfor bør man få med seg by:Larm Live 2012?

– Fordi det er en unik mulighet til å se og høre artister du kanskje aldri har hørt før, men ender opp med å elske. Jeg vil ikke gå glipp av å se en kommende superstjerne på en miniscene i Oslo.

37

38

Les

!

«Norge – Sverige 4 -0! Liknande tidning finns inte i Sverige.

Knappt i Storbritanien heller för den delen» Andres Lokko om Vinduet i Svenska Dagbladet, 24.06.2010 D v i n d u e t | g y l d e n d a l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r at u r | r e d a k t ø r a u d u n v i n g e r | n o 1 | 2 0 0 8 | 6 2 . å r g a n g | k r 9 5 , -

D v i n d u e t | g y l d e n d a l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r at u r | r e d a k t ø r a u d u n v i n g e r | n o 2 | 2 0 0 8 | 6 2 . å r g a n g | k r 9 5 , -

D v i n d u e t | g y l d e n d a l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r at u r | r e d a k t ø r a u d u n v i n g e r | n o 3 | 2 0 0 8 | 6 2 . å r g a n g | k r 9 5 , -

D v i n d u e t | g y l d e n d a l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r at u r | r e d a k t ø r a u d u n v i n g e r | n o 4 | 2 0 0 8 | 6 2 . å r g a n g | k r 9 5 , -

Å skrive bort skjønnheten

Mircea Ca ˘rta ˘rescu

Tor Ulven

Lost in translation

Skandinavisk misantropi

Inger Bråtveit

Multimal

César Vallejo

Jenny Hval intervjuer Mara Lee

Gravgaver Ulven og musikken Ulven på scenen Ulven og billedkunsten Ulven som gjendikter Dikt&Datt Vinduetboka

Mellom minner og drømmer

Ane Farsethås om Abo Rasul

I dialog med Vesaas

Jazz & poesi i Norge 1960–1980

Visjonær, revolusjonær, slagkraftig

Pushwagner

En Australiareise revisited

Soft City frem fra glemselen

Stor spesial om det umuliges kunst

Slainte!

Stig Sæterbakken reiser til Islay

Lars Norén

Dagbok om dagbøker

Gunnhild Øyehaug

Svein Jarvolls eventyrlige roman tjue år etter

Venter og blinker

Sun Ra

Vertigo

Vinduetboka

Mark E. Smith

Poesi i det ytre rom

Omar Little

Portrettert av Ole Robert Sunde

Carl-Michael Edenborg sprer beina

SOLARIS animert

Motvillig rocklyriker

Egen bok følger med bladet!

issn 0042-6288 isbn 978-82-05-38429-3

issn 0042-6288 isbn 978-82-05-38428-6 978-82-05-38426-2

issn 0042-6288 isbn 978-82-05-38427-9 978-82-05-38426-2

isbn 978-82-05-38426-2

issn 0042-6288

bj ørn s kog m o Samlede dikt

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 1 | 2 0 0 9 | 6 3 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 2 | 2 0 0 9 | 6 3 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 3 | 2 0 0 9 | 6 3 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 4 | 2 0 0 9 | 6 3 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

Det norske essayet

Den norske billedboka

Norsk dramatikk

Cindy Haug

Trasking gjennom en tradisjon

Godt bevart hemmelighet

Henning Hagerup John Cage

Jenny Hval om Twilight

Watchmen

Blanke ark

Lee Ranaldo

Bob Dylan og Gud

Verdens beste tegneserie

Kai Gjelseth i barndommens rike

Beat not beat

Punk og poesi i Oslo by

Slik Bjarte Breiteig og Øyvind Ellenes leser ham

Idiot Rock

Philip Roth

Den vesle vampyren

Lytt til stillheten

Produkt av 80-åra

Kjell Askildsen

Stian Hole

Garmanns sommer lest av Espen Stueland

Den europeiske tanke

Lest av Jenny Hval

Papir, scene, radio

50 år med onani og uhøflighet

Årets tidsskrift 2008

Quadrophenia

James Wood om The Who

Ann Jäderlund

Nå også barnas helt

De fire store

Årets tidsskrift 2008

J.G. Ballard

Gode grusomheter

Orhan Pamuk

På campus med Frode Saugestad

Et uendelig pågående myrderi

ETS E ÅR dISkIfT R R NO SSk TId

issn 0042-6288 isbn 978-82-05-39223-6

issn 0042-6288 isbn 978-82-05-39222-9

issn 0042-6288 978-82-05-39221-2

isbn 978-82-05-39150-5

issn 0042-6288

ETS IfT ÅR SkR S TId

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 1 | 2 0 1 0 | 6 4 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 2 | 2 0 1 0 | 6 4 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 3 | 2 0 1 0 | 6 4 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

D v i n d u e t | g y l d e n da l s t i d s s k r i f t f o r l i t t e r a t u r | r e da k t ø r au d u n v i n g e r | n o 4 | 2 0 1 0 | 6 4 . å r g a n g | k r 1 2 9 , -

W.G. Sebald

Andres Lokko

Det norske diktet

Sex

Marstein vs. Solstad

Kristin Berget

Krim

Paul Weller

Don DeLillo

Død

Ane Farsethås om den kvinnelige hjernehelten

Fantastiske musikk!

Norske korttekster

Göran Sonnevi og hengivelsens poesi

Cape Town

Bløff!

Bedragere i litteraturen

Raymond Chandler under lupen

Ned poesiens Lost Highway

Shout to the top!

Sjanger til besvær

Viktorianske variasjoner over kjent tema

Finnes det noen hovedlinjer i norsk samtidspoesi?

David Vann om selvmord og farsrollen

Ny novelle - kun i Vinduet!

Årets nordiske tidsskrift

Cormac McCarthy

Byen J.M. Coetzee forlot

Mørkets hjerte

Blodmeridianen lest av Ole Robert Sunde

Gunnar Kopperud har sett det

New York Review of Books

Julenissen

Ole Robert Sunde med flere ringer julen inn

Møte med den legendariske redaktøren Robert Silvers

Go

Årets nordiske tidsskrift

ou

l i sty

issn 0042-6288 RetuR uke 8

issn 0042-6288

issn 0042-6288

isbn 978-82-05-40042-9

isbn 978-82-05-40041-2

isbn 978-82-05-40040-5

isbn 978-82-05-40039-9

issn 0042-6288

y

1 2011 65

n!

Soul, sosialisme og The Style Council

ve

Sebald og arkitekturen Sebald som humorist Sebald og metafysikken Sebald i brev og tale Vinduetboka: Dikt i utvalg Prosa: Campo Santo Essay: Et forsøk på restitusjon

3 2011 65

2 2011 65

4 2011 65 Gyldendals tidsskrift for litteratur Grunnlagt av Harald Grieg og Nic. Stang i 1947

Gyldendals tidsskrift for litteratur

Kanon Hva er litterær kvalitet?

Stor seksjon med tekster fra bl.a. Annelie Axén, Gisle Selnes, Simen Hagerup, Erling Aadland og Mazdak Shafieian

Grunnlagt av Harald Grieg og Nic. Stang i 1947.

Gyldendals tidsskrift for litteratur Grunnlagt av Harald Grieg og Nic. Stang i 1947.

Lars Fiske og Steffen Kverneland

Tomas Tranströmer Espen Stueland om årets Nobelprisvinner

Tegneserietegnerne drikker midt på dagen og snakker om sitt biografisjangerrevolusjonerende samarbeid.

Jennifer Egan Briljant bestselger

Jo Nesbø Norges største litterære eksportvare gjennomlest og satt til klatreveggs av Aslak Nore.

Lorin Stein Historisk bevisst hotshot har sparket nytt liv i The Paris Review

Balladen om Bobby Womack

Sett gjennom Ed Ruschas kunstnerskap Nye faste spalter fra Tina Åmodt og Arve Kleiva. Tysk åndsliv. JIPPI! forlag.

Rune Christiansen. Eivind Buene.

PRIS 129,nR. 4 – 2011 INTERPRESS NORGE AS RetuRuke 11

PRIS 129,nR. 3 – 2011 INTERPRESS NORGE AS RetuRuke 49

Todd Rundgren issn 0042-6288

David Foster Wallace

Richard Price Damon Galgut Tina Åmodt Arve Kleiva

isbn 978-82-05-42537-8

Lars Mørch Finborud om norsk progressiv kristenrock

Nyoversatt novelle: «Mannen som ble brukt opp»

Grunnlagt av Harald Grieg og Nic. Stang i 1947.

issn 0042-6288

isbn 978-82-05-41546-1

Djevelen hater sex – men Gud elsker det!

Gyldendals tidsskrift for litteratur

Liv Køltzow Forlaget After Hand Sorgmemoarenes tyranni Kafka og musikken Reisebrev fra Veneziabiennalen Barnedikt av Sara Li Stensrud

isbn 978-82-05-41550-8

Forlagsmannen som innførte billigboka i Norge, startet opp to viktige tidsskrift, var elsket av sine forfattere, og endte sitt liv i tragedie

Edgar Allan Poe

PRIS 129,nR. 2 – 2011 INTERPRESS NORGE AS RetuRuke 36

Sigmund Hoftun og GAM

Susanna Wallumrød Har satt musikk til dikt av Gunvor Hofmo

issn 0042-6288

Heimdal, California

En faktisk og tre kontrafaktiske lesninger av vårens norske dørstopper

isbn 978-82-05-41549-2

issn 0042-6288

PRIS 129,nR. 1 – 2011 INTERPRESS NORGE AS RetuRuke 23

Øyvind Pharo tar for seg soulartisten kjent som Kongen av smerte

JOACHIM TRIER DAG SOLSTAD FRODE SAUGESTAD CAROL ANN DUFFY TINA ÅMODT LORRIE MOORE MAHMOUD DOWLATABADI TINA FEY CHRISTOPHER HITCHENS ANDREJ GELASIMOV ARVE KLEIVA

A wizard, a true star

Alfred Kazin En «New York Intellectual» og hans nådeløse dagbok

Bibelen Lest som roman

Litteratur, musikk, film, tegneserier – dette og mere til finner du i Vinduet.

Gyldendals tidsskrift for litteratur ble først utgitt i 1947, og har under nåværende redaksjon utviklet seg til å bli et skarpt og bredt magasin i den norske kulturoffentligheten. Utkommer med fire tykke og gjennomillustrerte numre i året. Les mer på www.vinduet.no – der finner du også informasjon om filmklubben Vinduet Viser, og en rekke andre arrangement som Vinduet er involvert i. Samt en rekke eksklusive saker om Todd Rundgren, selvfølgelig.

39

Samme avis – i nytt digitalt format Dagbladets papirutgave og Magasinet spesialtilpasset for en ny og spennende leseropplevelse

Last ned nü - første utgave gratis!

40