ÅRIM

KVITT DEG MED ELEKTRONISK AVFALL

Så var dagen kommet da vi endelig skulle få unna en etterlengtet vårrengjøring. Det skulle ryddes og sorteres, kastes og destrueres. Ikke så mye som et klokkebatteri skulle slippe unna fra roteskuffen på kjøkkenet. Ute av syne ute av sinn; eller er det egentlig sånn?

Tekst RUNAR ANDERSEN foto RUNAR ANDERSEN / LOOP

Det er utrolig hva som samler seg opp i skuffer og skap på få år. Vi sunnmøringer liker å samle på de utroligste ting, som ofte blir liggende å slenge i årevis før vi tar motet til oss og kaster det. Gamle mobiltelefoner, ladere, headset, stereoanlegg, batterier og lyspærer i alle formasjoner.

EE-avfall

Elektronisk avfall har blitt stadig vanligere i norske hjem og studier viser at det i gjennomsnitt går hele 8 år i før vi erkjenner at det aldri vil bli brukt igjen. Og når vi endelig kvitter oss med det er vi ikke alltid like bevisst på hvor det tar veien.

– Elektronisk avfall skal behandles som farlig avfall. Det inneholder en rekke ulike komponenter og stoffer som må håndteres forsvarlig. I tillegg kan det faktisk oppstå varmgang og potensiell brannfare i brukte batterier, forteller kommunikasjonssjef Caroline Mehl Nakken hos ÅRIM.

Når elektriske og elektroniske produkter kasseres får de betegnelsen EE-avfall. Blant stoffene i elektroniske og elektriske produkter finner vi både bly, kadmium og kvikksølv. Dette er tungmetaller som både forurenser naturen og gir helseskader hos mennesker. Andre skadelige stoffer i EE-avfall er PCB, freongasser og bromerte flammehemmere.

– I tillegg må vi spare naturen for utvinning av råmaterialer til nye produkter. Mange av disse materialene blir henta ut fra gruver i andre verdensdeler. I tillegg er det store utslipp forbundet selve utvinningen. Om for eksempel alle i Europa hadde brukt mobilen ett år lenger, ville det spart oss for utslipp tilsvarende en million fossilbiler i et helt år! Det er noe å tenke på, presiserer Nakken.

Den røde boksa

Fra de gamle høyttalerne som lenge har ligget under trappa til små klokkebatterier som slenger i skuffene. Gjerne sammen med noen gamle elektroniske ørepropper og et par ladere som ikke lengre fungerer. Store og små elektroniske artikler fyller ei kasse i løpet av få timer og jeg undrer meg over mengden elektronisk avfall som lenge har ligget urørt. Noe av det får plass i den røde bøtta fra ÅRIM, men langt fra alt.

– Mange er flinke til å bruke den røde boksa, og det er bra. Men vi ser også at det fremdeles kommer en del elektroniske produkter i restavfallet. Dette viser seg bl.a. gjennom plukkanalyser, men også renovatørene våre kan komme over f.eks. laptoper i restavfallet på tømmerundene. Det mest alvorlige er litiumbatterier og sparepærer. Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi farlige gasser mens sparepærene inneholder giftig kvikksølv og er skadelig for både helse- og miljø. Det er derfor svært viktig at disse behandles varsomt, forteller Nakken.

Hun har forståelse for at ikke alle intuitivt tenker på en ødelagt mobillader som farlig avfall. Men ved å tilrettelegge godt nok kan gode rutiner innarbeides hos alle.

– Sørg for å ha en liten beholder lett tilgjengelig der det småelektroniske avfallet oppstår, som du med jevne mellomrom tømmer i den røde boksa som ofte står litt mer utilgjengelig i en bod eller garasje. Det gratis å levere sortert ee-avfall på alle godkjente innsamler/behandlingsanlegg. I tillegg kan ee-avfall leveres gratis til alle butikker som selger ee-artikler. Det være seg små batterier til vaskemaskiner, kjøleskap og tørketromler, presiserer Nakken.

Store konsekvenser

Kildesortering av elektronisk avfall har fått positive ringvirkninger for miljøet. Bevisstheten rundt bærekraftig ressursbruk er stadig økende og ønsket om å bidra er stort hos veldig mange. Men de negative konsekvensene kan også bli store dersom uhellet er ute. Det har blant annet skapt svært farlige situasjoner på miljøstasjonene.

– For ikke lenge siden forårsaket et litiumbatteri i restavfallet en eks- plosjonsartet brann på et søppelanlegg i Bodø. Heldigvis fikk de slukk- et den raskt med pulverapparat, men dette synliggjør godt faren med elektronisk avfall som ikke er kildesortert riktig. Vi har hatt flere titalls branntilløp rundt omkring i landet siste årene som et resultat av feilsortert avfall, forteller Nakken.

Likevel berømmer hun de mange innbyggerne i kommunen som i stor grad ønsker å bidra til et bedre miljø.

– Til syvende og sist tror jeg det for mange handler om å tilrettelegge for best mulig kildesortering hjemme, for vi vet at det ikke står på vilja hos folk. Gjør man det enklere for seg selv, slipper man å risikere at det tilsynelatende ufarlige tomme batteriet gjør stor skade eller at folk og miljø blir utsatt for miljøgifter, avslutter kommunikasjonssjef Caroline Mehl Nakken hos ÅRIM.

Kommunikasjonssjef i ÅRIM, Caroline Mehl Nakken

FAKTA EE-AVFALL

Elektronikk skal ikke i restavfallet. Du kan leverer elektronikk gratis til nærmeste butikk som selger denne typen varer. Varen trenger ikke være kjøpt der, og du trenger ikke kjøpe noe nytt for å levere ødelagte artikler. Du kan også levere elektronikk til nærmeste bemanna miljøstasjon.

Eksempel på elektronisk avfall kan være:

Kjøleskap Komfyr Vaskemaskin Stereoanlegg TV Kassettspiller Kaffetrakter Strykejern Blender Leker med lyd eller lys Blinkesko Mobiltelefon Ioniske røykvarslere Elektrisk tannbørste Lampe Vibrator e-sigarett Kalkulator Elektriske verktøy Ledninger Ørepropper Hodetelefoner Bursdagskort med musikk