Bymisjon nr.2, 2016

Nr 3–2016 LEVER MARGINALT OG USTABILT FLYTTER OFTE IKKE RETT PÅ BARNEHAGE

Barna som vokser opp i skjul - midt i byen

VILLE GJØRE NOE FOR BARN OG UNGE:

Bryllupsgaven som bare fortsetter å vokse PROSTITUSJON PÅ NYE ARENAER:

Bruker sjekkeapper til å selge sex SYKKELVERKSTED MED SOSIAL PROFIL:

Rune gikk fra arbeidstrening til lederstilling

TEMATITTEL

De hemmelige barna Det finnes barn i Norge som vokser opp i skjul. Heldigvis finnes det ogsĂĽ personer som bruker fritiden sin til ĂĽ gi dem gode barndomsminner.

2

BYMISJON 3 - 2016

BYMISJON 3 - 2016

3

A

v og til kan et enkelt spørsmål sette i gang store følelser. Slik er det med den papirløse kvinnen i 20-årene som parkerer barnevogna og setter seg ned ved kafébordet. Spørsmålet «Hvordan har du det?» får et tappert smil til å sprekke opp i frykt. Tårene triller.

– Jeg er alltid redd for at jeg skal bli tatt fra barna mine og returneres til Etiopia, sier hun, via en tolk.

I seks år har hun bodd i Norge. For fem år siden møtte hun samboeren på en etiopisk kafé. I nesten fire av dem har hun vært mor – det siste halve året til to små jenter. Men så lenge hun lever som papirløs, kan hun ikke gi barna en normal oppvekst.

– Jeg har ikke klart å begynne livet. Jeg får ikke bosatt meg skikkelig, sier hun.

Kvinnens kjæreste og samboer har oppholdstillatelse, og den lille familien bor derfor i hans ettroms leilighet. Mannen er sjelden hjemme, for han har tatt to jobber for å brødfø familien. To ganger i uka tar hun med seg barna til bydelens åpne barnehage, men mesteparten av dagen tilbringer de alene.

– Datteren min spør ofte hvorfor vi ikke gjør som andre familier, hvorfor vi ikke drar på ferie og hvorfor jeg ikke snakker norsk. Det er trist ikke å kunne kjøpe ting til dem. Det er også tøft ikke å kunne forklare dem om situasjonen jeg er i, sier hun.

SKAPER GLEDE. Det finnes noen lyspunkter, og lyspunktene har et navn: Eivy.

Pensjonisten og den papirløse moren har møttes hver uke i halvannet år, som en del av Kirkens Bymisjons prosjekt «Barndom i NowHereLand». Sammen med barna har de gått på tur, besøkt byens turistattraksjoner, spist på restaurant – og til og med lekt i snøen hjemme hos Eivy.

På denne måten bidrar hun og de andre familiekontaktene til å oppfylle målet for 4

BYMISJON-3 2016

Datteren min spør ofte hvorfor vi ikke gjør som andre familier. prosjektet, nemlig å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter.

– På grunn av Eivy har vi fått litt spenning inn i livet. Vi har gjort ting jeg ellers ikke ville hatt økonomi til, og jeg ser at barna blir glade av det. De liker når Eivy kommer. Hun skaper glede i livene våre, sier moren og kikker bort på sin norske venninne.

Eivy meldte seg som familiekontakt gjennom Kirkens Bymisjon for drøyt to år siden og fikk raskt spørsmål om hun kunne bistå den papirløse familien.

– Jeg var spent og nervøs og lurte på om jeg klarte det. Men moren var så åpen og kontaktsøkende at vi raskt fant tonen. I dag tar jeg meg selv i å prate med henne som en av mine beste venninner, sier hun.

NOEN SOM SER DEM. Bjørg Engebretsen og kollega Gudrun Jansson er koordinatorer for prosjektet, som startet opp med økonomisk støtte fra Extrastiftelsen i 2014.

Deres ønsker er å redusere stress, overbelastning og bidra til å styrke den psykisk helsen for både barn og voksne.

– Disse familiene har lite nettverk.

Gjennom å sette inn frivillige ønsker vi å gi barna økt livskvalitet. En slik støtteperson kan ha stor verdi for barnas liv, sier Engebretsen.

De papirløse familiene kommer i kontakt med prosjektet gjennom helsesenteret som Kirkens Bymisjon og Røde Kors driver i fellesskap i Oslo. Hver måned møtes 16-17 familier til en sosial samling i Kirkens Bymisjons lokaler. Der lager de mat og spiser sammen. Noen ganger drar de også ut på en liten utflukt. Mens foreldrene deler gleder og bekymringer, får barna leke med hverandre som normale

barn.

– Vi gleder oss veldig til disse samlingene. Å treffe andre i samme situasjon, skaper trygghet, sier den papirløse moren.

Mange av foreldrene er så redde for å bli kastet ut av landet at de knapt tør å gå ut av sine boliger. Når de likevel trosser all slags vær og vind, hver eneste måned, for å møtes på disse samlingene, skjønner Engebretsen og Jansson at prosjektet har lyktes.

– Det er mange sterke opplevelser. De er så utrolig rause og gode med hverandre. Når noen får oppholdstillatelse, gleder alle seg på deres vegne. Det finnes ikke sjalusi å spore, sier de.

STORE BELASTNINGER. Begge prosjektkoordinatorene er mektig imponerte over hvor mye foreldrene ofrer for å gi barna sine en så normal oppvekst som mulig.

Likevel er de bekymret. Å vokse opp i skjul kan føre til psykisk skjevutvikling, mener de.

– Barn av papirløse lever marginalt og ustabilt. De flytter mye og har engstelige foreldre. Dette er store belastninger for barna. Dessuten får de for lite lek og sosial kontakt. Selv om noen få har barnehageplass, har ikke barn av papirløse i Norge rett til dette. Derfor får de mindre stimulering og færre utviklingsmuligheter enn andre barn, sier Engebretsen.

Til tross for at det er nedfelt som en rettighet i FNs barnekonvensjon, og Barneombudet mener det er diskriminerende, har ikke barn av papirløse rett til barnehageplass i dag. Ifølge det norske regelverket er nemlig denne retten knyttet til det å være bosatt i en kommune.

Likevel hender det at systemet ser mel-

UKENTLIGE MØTER: Hver tirsdag i halvannet år har pensjonisten Eivy truffet den papirløse moren og hennes to barn for å gjøre hyggelige ting sammen. Målet er å skape positive opplevelser i hverdagen til barna.

Barn av papirløse lever marginalt og ustabilt. De flytter mye og har engstelige foreldre. Dette er store belastninger for barna.

lom fingrene på dette, og i høst fikk den eldste datteren til den papirløse kvinnen plass i en lokal barnehage. Fireåringen er fortsatt veldig sjenert og tilbakeholden, for hun er ikke vant til å omgås andre enn mamma og pappa. Men moren er ikke i tvil om verdien av barnehageplassen.

– Jeg vil at barna mine skal fungere i samfunnet som nordmenn. De er jo født i Norge. Jeg ønsker at de skal lære norske verdier og kunne kommunisere på norsk.

Derfor er barnehage viktig, sier hun.

YDMYK OG FRUSTRERT. For Eivy har det vært både frustrerende og engasjerende å følge den lille, papirløse familiens utvikling det siste halvannet året.

– Det gir en stor ydmykhet å se hvordan noen i samfunnet lever. Samtidig blir jeg sint og frustrert på deres vegne. Jeg kan

kjenne, som mor, hvordan det må være å være redd for å bli sendt ut av landet, bort fra barna sine, sier hun.

Derfor gjør hun sitt ytterste for å skape en best mulig hverdag for den lille familien. Av og til føler hun seg nesten som en reservebestemor.

– Som ung mor har man mange spørsmål. Og hun kan jo ikke spørre sin egen mor, sier hun.

Hadde Eivy fulgt det normale opplegget for familiekontakter, skulle hun for lengst ha gått videre til en ny familie.

Men Eivy klarer ikke å kutte kontakten med den papirløse moren og hennes to barn.

– Vi er kommet så nær. Jeg er blitt veldig glad i dem, og jeg ser at de er blitt glad i meg. Jeg klarer ikke å gi slipp, sier hun.

Barn av papirløse • Barndom i ”NowHereLand” er et prosjekt i regi av Kirkens Bymisjons Barnevernstiltak.

• Målet er å skape positive opplevelser for barn av papirløse migranter og redusere omfanget av problemer barna kan få med seg videre i livet.

• Frivillige familiekontakter gir ukentlig hjelp og støtte til familiene.

• Arrangerer også månedlige samlinger, turer og familiearrangementer.

• Startet i 2014 med støtte fra Extrastiftelsen. Prosjektperioden er nå over, men arbeidet fortsetter.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle BYMISJON-3-2016

5

FRITIDSAKTIVITET FOR BARN OG UNGE

Slik ble Arne og Vibekes bryllupsgaver et skattkammer for barn og unge Da Arne Jensen og Vibeke Hollekim giftet seg, ønsket de at bryllupsgavene skulle komme barn og unge på St. Hanshaugen til gode. Seks år senere er dette grunnen til at barn og unge over hele landet kan låne gratis sportsutstyr hele året.

P

å en strand i Hellas kom paret opp med en idé som skulle bli viktig for mange barn og unge.

Dagen før hadde Arne tatt mot til seg og spurt sin kjære Vibeke om hun ville gifte seg med ham. Nå var de allerede i gang med å planlegge bryllupet.

– Vi var enige om to ting: vi ville ha masse gjester, og vi ville ikke ha gaver.

Problemet når voksne mennesker gifter seg er jo heller å desimere antallet artige vaser og telysestaker, sier Arne. Å gi gavene til en stor organisasjon ville bli for upersonlig og lite konkret. Derfor tok de kontakt med Kirkens Bymisjons frivilligsentral på St. Hanshaugen, bydelen de bodde i på den tiden. Spørsmålet lød: vet dere om barn og unge har et behov som ennå ikke er dekket?

HÅPEFULLT OG FINT. Svaret de fikk var at det var behov en utlånssentral av sportsutstyr, slik at flere barn kunne delta på skidager og aktiviteter som krevde kostbart utstyr. Ekteparet tente på ideen, og Vibeke kom opp med navnet: Skattkammeret.

– Det er noe håpefullt og fint å kunne gjøre noe for unge, sier hun.

– Jeg er på mange måter vokst opp i et idrettslag og har sett hva fysisk aktivitet og friluftsliv kan betyr for ungdom i faresonen, sier Arne.

Den gode ideen fra stranden i Hellas førte til en pengegave på 88.000 kroner.

Det var nok til å kjøpe inn det første ut6

BYMISJON-3 2016

styret. Sportskjendiser som Stig Inge Bjørnebye og Øystein «Pølsa» Pettersen ble utlånssentralens første ambassadører, og på åpningen var både ordfører og Kirkens Bymisjons generalsekretær til stede for å gi det nye tiltaket en pangstart.

– Vi var ekstremt rørt. Det ble nesten for mye for oss, sier Vibeke.

SENTRALER I FLERE BYER. Deres eneste redsel var at tiltaket skulle visne hen og legges ned etter den optimistiske starten. Den redselen skulle vise seg å være ubegrunnet: I dag kommer barn fra hele hovedstaden til Bislett for å låne utstyr, og Kirkens Bymisjon har etablert tilsvarende utlånssentraler i både Haugesund, Halden og Sarpsborg, og et nytt er på trappene i Moss.

– Vi hadde ikke drømt om dette. Vi hadde et håp om at det skulle bli et sted barna i bydelen kunne låne langrennski og slalomutstyr, men å se seg rundt nå er helt fantastisk, sier de og kikker innover i lokalet som bugner av topp moderne sportsutstyr i alle varianter og størrelser.

Når leder Maren Palm forteller om køer av barn langt oppover trappene, om fotballturneringer og skiturer for vanskeligstilte barn, og et nystartede prosjektet for å aktivisere barn i asylmottak (se egen sak på neste side), blir de nesten stumme.

– Det er så vilt. Jeg føler en dyp glede over å få være med på dette, sier Vibeke, med lille Rebekka (1 år) på fanget.

Problemet når voksne mennesker gifter seg er jo heller å desimere antallet artige vaser og telysestaker TIPS TIL ANDRE. I flere år etter bryllupet sendte Arne og Vibeke oppdateringer og artikler om Skattkammeret for å vise bryllupsgjestene hva de hadde vært med på. Og fortsatt bruker de bursdager til å samle inn penger til sentralen. Ekteparet tror mange tenker som dem og gjerne vil bruke bryllup til å gjøre noe for andre.

– Men jeg tror mange leter etter det gode formålet, sier Arne.

På oppfordring kommer han derfor med følgende råd: – Finn noe som er konkret, som du kan se resultater av i ettertid. Og finn en sak som er viktig for deg.

– Dessuten er det viktig med gode samarbeidspartnere. En lokal frivilligsentral kan være et tips. De kjenner pulsen i lokalmiljøet, legger Vibeke til.

Maren Palm, som sammen med sentralens første leder, Sunniva Sved Johnson, skal ha mye av æren for at tiltaket er blitt så populært, er svært takknemlig for ideen som dukket opp på stranden i Hellas.

– Det er en gave for oss å kunne videreføre noe dere har tatt initiativ til, sier hun.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle

OVERVELDET: Ideen som dukket på en strand i Hellas er blitt til utlånssentraler av sportsutstyr i flere norske byer.

Det er langt mer enn Arne Jensen og Vibeke Hollkim drømte om.

BYMISJON3-2016

7

FRITIDSAKTIVITET FOR BARN OG UNGE

Skattkammeret skaper lek og aktivitet for barn på flyktningmottak Hver uke gjennom hele sommeren og høsten skal Kirkens Bymisjons utlånssentral aktivisere barn som bor i mottak i Oslo.

M

ed midler fra UDI har Skattkammeret fått mulighet til å ansette en person i 40 prosent stilling i et halvt år.

– Vi ønsker å skape glede i hverdagen for barna. Det er mange positive effekter av å være i aktivitet, blant annet at man blir lettere kjent med andre barn, sier leder for Skattkammeret i Oslo, Maren Palm.

Hun inkluderer gjerne flyktningbarn som allerede er bosatt i byen, og gjerne

AKTIV: Skattkammerets leder, Maren Palm, er glad for å kunne bidra til aktivitet og glede for barn bosatt på mottak.

8

BYMISJON-3 2016

også etnisk norske barn som bor i området.

– Vi vil skape en møteplass der folk kan bli kjent og drive med aktivitet sammen, sier hun.

Skattkammeret er nå i gang med å rekruttere frivillige medarbeidere til arbeidet og starter opp så fort som mulig. Når du leser dette bladet, har de første, lekne samlingene mest sannsynlig allerede vært arrangert.

I tillegg til å skape gode opplevelser, har

prosjektet som mål å vise barna hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet, slik at de kan aktivisere seg selv. Når prosjektperioden er omme, er målet å videreføre arbeidet.

– Det vil nok være behov en god stund fremover, sier Palm.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle

NYTT VERKTØY SKAL INKLUDERE FLERE BARN OG UNGE ALLEMED skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi. Målgruppen er ledere, trenere, foreldre og andre med ansvar for fritidsaktiviteter.

ALLE DELTAR: Statsminister Erna Solberg ser på når Kirkens Bymisjons generalsekretær, Adelheid Firing Hvambsal, undertegner Fritidserklæringen. Bak står kulturminister Linda Hofstad Helleland, kommunalminister Jan Tore Sanner og barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Alle barn skal få være med på fritidsaktiviteter Regjeringen, kommunene og en rekke frivillige organisasjoner, deriblant Kirkens Bymisjon, lover å jobbe sammen for at alle barn skal få delta i minst én organisert fritidsaktivitet.

N

år alle har alt, er det vanskelig å være den som ikke får være med, sa statsminister Erna Solberg da hun underskrev Fritidserklæringen sammen med tre statsråder og representanter fra norske kommuner, idretten og frivillige organisasjoner.

Målet med Fritidserklæringen er å gi alle barn mulighet til å delta i organisert fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. I tillegg skal alle barn og unge ha innflytelse over sin egen lek og fritidsaktivitet.

Statsministeren la vekt på alle de positive opplevelsene man får ved å være del av et større fellesskap.

– Mange av oss har opplevd å få våre beste venner gjennom organiserte fritidsaktiviteter, sa Solberg, som selv var med

på både svømming, speideren, korps og pianoundervisning.

Ved å gjøre terskelen lavere for å delta i organisert fritidsaktiviteter, demper man også konsekvensene av å vokse opp i fattige familier.

– Det som er fantastisk med å spille fotball, synge i kor eller danse, er at når vi gjør det, er vi fotballspillere, sanger og dansere, sa kommunalminister Jan Tore Sanner.

Lavere utgifter og kontingenter, og muligheten til å få sponset eller lånt utstyr er noen av tiltakene som kan bidra til å senke terskelen. Kirkens Bymisjon driver i dag fire utlånssentraler av sportsutstyr som gir barn og unge mulighet til å delta på ulike idrettsdager og fritidsaktiviteter.

– Vi må ta på alvor at stadig flere barn vokser opp i fattige familier i Norge, og at det er mange tabuer knyttet til dette. Det skal være rom for alle barn og unge i de viktige fritidsaktivitetene, og vi må sørge for lav terskel for å delta, sa generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, da ressursverktøyet ALLEMED ble lansert nylig.

Verktøyet er gratis og finnes tilgjengelig på nettsiden allemed.no.

Her finner du: • Sju korte filmer, som viser ulike situasjoner der økonomi kan være en barriere • Samtalekort, som utgangspunkt for å ta opp ulike barrierer • Kjøreplan og presentasjoner som gjør det lettere å ta opp temaet Det er Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) som lanserer kampanjen ALLEMED. Dugnaden startet for tre år siden med en idé om å samle frivilligheten i Norge til felles sak. Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Redd Barna, KFUK-KFUM, Norges idrettsforbund, Frelsesarmeen og Voksne for barn utgjør styringsgruppa som er ansvarlig for verktøy og lansering.

NYTT VERKTØY: Adelheid Firing Hvambsal (Kirkens Bymisjon), kulturminister Linda Hofstad Helleland og Åsne Havnelid (Røde Kors) under lanseringen av ALLEMED.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON-3-2016

9

PROSTITUSJON

Sjekkeapper flytter grensene for sexsalg Da Kristian var ung, solgte han sex. Kundene kom han i kontakt med via nettsider.

- Internett bærer vi med oss over alt. Det gjør det vanskelig å skjerme seg fra tilbud, sier Fredrika Olsen fra Kirkens Bymisjons senter, Nadheim.

VIL STØTTE ANDRE: Kristian Domenic Blix var ung, blakk og hadde ingen til å veilede ham. Han forteller sin historie for å være en støtte for andre.

D

et kom til en periode hvor sex ikke betydde noen ting. Jeg kunne ikke stole på noen, kjærligheten forsvant fra sexen. Den eneste sammenhengen hvor jeg følte av jeg var verdt noe, var når jeg tilbød sex. Det tok lang tid før jeg tenkte at en person faktisk kunne like meg, sier Kristian Domenic Blix (32).

Han var 15 år og bodde på barnevernsinstitusjon. Som andre ungdommer trengte han penger til kule klær, røyk og alkohol, men Kristian hadde ingen foreldre som kunne hjelpe ham med lommepenger. Via nettstedet Gaysir kontaktet han en eldre mann han kjente fra hjemstedet. De utviklet et forhold hvor de kunne snakke om problemer, men hvor mannen også betalte ham for sex.

– Jeg følte da at han hjalp meg med penger. Jeg trengte en farsfigur og var aldri sint på ham i ungdomstiden. Det var frivillig fra min side, men i voksen alder har jeg tenkt at det ble litt feil, sier han.

Da han var 19 år, flyttet han til Oslo.

Han visste ikke hvordan han skulle få seg en vanlig jobb og hadde ingen familie som kunne veilede ham. Etter hvert ble det en vane å bruke Gaysir for å komme i kontakt med nye kunder.

– Eldre menn ville ha meg, og jeg så på det som lettjente penger. Kanskje trengte jeg også bekreftelse. Jeg ville føle meg pen og vakker, sier han.

Men sexsalget hadde også en pris.

FLYTTER GRENSER. Ved Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, Nadheim, har de sett det en stund: en stadig større del av prostitusjonen foregår på nettet og via sjekke-apper som GrindR, Scruff, Tinder og SnapChat.

– Store deler av prostitusjonsmarkedet er på nettet nå. Det finnes fortsatt noen som selger sex på gata, men internett er uendelig mye større, sier Fredrika Olsen.

Hun er en av tre ved senteret som driver oppsøkende arbeid på disse arenaene, 12

BYMISJON-3 2016

Det finnes fortsatt noen som selger sex på gata, men internett er uendelig mye større.

som en del av et treårig prosjekt. Nadheim opererer med en åpen profil med teksten «Prostitusjon – ikke alltid så enkelt?».

– Det skumle med disse arenaene er at du kanskje går inn for å finne en partner eller holde kontakt med venner, og så får du plutselig et tilbud om å selge sex, sier Olsen.

Hun har sett flere måter det gjøres på. Én er såkalt «grooming», hvor den som vil kjøpe sex, bygger tillit slik at «selgeren» tror og føler at de har en spesiell relasjon, men hvor det egentlig er snakk om utnyttelse. En annen er at man får rett spørsmål til rett tid eller så mange ganger at man til slutt tenker: hvorfor ikke?

– Kanskje tenker du at du hadde gjort det likevel, så hvorfor ikke ta betalt? Slik flyttes grensene, sier hun, og legger til: – Grensesetting er viktig når det kommer til internett. Et bilde på nett kan føles veldig distansert og uskyldig, men det kan lett bli mer og mer intimt. Noe som begynner som en uskyldig ting, kan plutselig bli virkelighet. Det er så lett for kunden å mase, sende meldinger og bilder, holde kontakten. Dermed blir det også lettere å bare gjøre det, hvis man får et tilstrekkelig stort beløp, sier hun.

SIKKERHETEN VIKTIGST. Nadheims ansatte utgir seg ikke for å være noe annet enn det de er. De er først og fremst opptatt av tryggheten til den enkelte sexselger, og informerer derfor om hvordan man bør beskytte seg på internett.

– Gjør internett og smart-telefoner at flere og yngre mennesker selger og kjøper sex?

– Jeg har ingen vitenskapelig bevis for

det. Men internett bærer vi jo med oss overalt. Det gjør det vanskelig å skjerme seg fra tilbud, sier hun.

Nadheim har de siste årene kommet i kontakt med stadig flere menn. Da Olsen begynte ved senteret for fem år siden, kunne det være 10-20 menn som til enhver tid annonserte på såkalte eskortesider. I dag er det nærmere 60. Noen selger sex til andre menn, andre til både menn og kvinner, og noen bare til kvinner.

– Flere av de norske mennene vi kommer i kontakt med sier at de har en vanlig jobb ved siden av og at de gjør det for å søke spenning. Andre sier de vil ha penger og bekreftelse. Og andre igjen, fra LatinAmerika og Øst-Europa, gjør det for å forsørge familien eller mens de venter på å få seg en vanlig jobb i Norge, sier hun.

Hun får ofte som svar at de gjør det frivillig og at de derfor ikke trenger hjelp.

Men Olsen er ikke alltid sikker på at det stemmer.

– Når du er ung, tror du at du har makten og at det er du som utnytter kundene.

Den opplevelsen stemmer ikke alltid når du bli voksen eller får distanse til det, sier hun.

Kristian har opplevd kjærligheten, flere ganger. Han forteller med innlevelse om første gang han forstod at en annen person likte ham for den han er. I perioder med kjæreste eller samboer har han ikke følt behov for å selge sex. Han roser svært gode venner, og en adoptivmor som har støtte ham. Han tar nå videreutdanning for å kunne jobbe som pleieassistent på et gamlehjem.

– Selv om jeg av og til angrer, sliter jeg

ikke med dette i dag. Selv om det høres rart ut, er jeg på en måte glad over å ha opplevd dette. Jeg er blitt sterkere av det, sier han.

VIL STÅ FREM. Kristian vil gjerne stå frem og fortelle sin historie, for å være en støtte for unge mennesker i samme situasjon.

– Mange kan bli psykisk ødelagt av å selge sex, og noen går i selvmordstanker.

Dessuten kan man kan oppleve voldelige personer eller folk som filmer med et skjult kamera, sier han.

– Hva vil du si til unge mennesker som er samme situasjon som du en gang var?

– At alle fortjener en trygg hverdag og en jobb å gå til. Det finnes andre måter å tjene penger på. Ikke vær flau over å oppsøke psykolog eller snakke med en god venn, sier han.

Så blir han alvorlig og legger trykk på det siste budskapet: – Ingen er et null, uansett hva man driver med. Alle er like mye verdt. Selv har jeg lagt fra meg alle fordommer.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

BYMISJON-3-2016

13

PORTRETTET

Klesaktivisten Mariam Naqvi var diplomat, app-gründer, fashion-entusiast og ungdomspolitiker. Nå elsker hun å se kvinner som tigger oppdage seg selv som kreative og produktive individer som kan bidra i samfunnet.

D

et durer optimistisk fra åtte symaskiner i kjelleren på Tøyen i Oslo. I dyp konsentrasjon sitter Mirela, Daniela og seks andre kvinner og fører rosa prøvestoff under nålen. Ingen sier et ord, men maskinene taler et tydelig språk om engasjement og ståpåvilje.

– Det er viktig at det blir perfekt, men det er jo derfor vi øver. Her krever vi resultater, sier Mariam Naqvi.

I en rosa kjole går hun rundt i det lille kjellerlokalet og gir tilbakemeldinger på arbeidet. Flere må sprette opp igjen sømmene. Kvinnene gjør det uten å mukke.

Vanligvis ville de sittet på gaten og tigget nå. Det er ikke ofte muligheten byr seg for å lære et håndverk.

– Mange har liten tiltro til egne ferdigheter. De ler ofte av seg selv og sier ting som: «Sette en sigøynerdame foran en symaskin! Hvorfor ber du oss ikke heller å kjøre hest og kjerre? Det er jo det vi kan! sier Naqvi.

på midten av 90-tallet gjorde disse uttalelsene henne til en slags kjendis. Noen ymtet frempå at hun kunne bli vår nye statsminister. Som gjest i Petter Nome sitt talkshow «Rondo» ble hun oppfordret til å ta med seg en venninne. Mariam tok med seg moren.

– Det var mindre mangfold på tv på den tiden. At jeg het Naqvi til etternavn, var AUF-er og snakket trøndersk, var noe nytt. Heldigvis er Norge annerledes i dag, sier hun.

I oppveksten innlemmet foreldrene henne i sine uendelige diskusjoner. Bokhyllene i barndomshjemmet i Trondheim var fulle av radikal, venstreorientert litteratur. Mariam leste poesi, nobelprisvinnere og franske opplysningsfilosofer og følte ingen behov for å være som andre ungdommer. Men da Petter Nome sa «takk for i kveld» og spotlightene var slukket, tillot ikke foreldrene at den kortvarige berømmelsen skulle gå til hodet på unge Mariam.

– Jeg husker godt telefonsamtalen med RIKSKJENDIS. Mariam Naqvi har all- pappa etter tv-programmet. Han dro meg tid vært opptatt av kvinners situasjon, rett ned på bakken, sier hun og ler. internasjonale spørsmål – og klesdesign.

Helt fra hun som 16-åring og fersk AUF- ETABLERER VERKSTEDER. Det er komrepresentant gikk opp på talerstolen under binasjonen av engasjement for enkeltmenArbeiderpartiets landsmøte og foran rul- nesker og lidenskapen for design, som gjør lende tv-kameraer kalte Torbjørn Jagland at Kirkens Bymisjons SyRom-prosjekt pasbåde sneversynt og feig, har hun brukt tid ser så bra for Mariam. Det har nemlig en og krefter på disse spørsmålene. langtidshorisont. Målet er at syerskene Mariam mente nemlig at EU var en rik- med det beste håndlaget skal kunne etamannsklubb som holdt resten av verden blere verksteder i Romania og produsere utenfor velstanden. I noen hektiske uker stilige skuldervesker og tekstilprodukter 14

BYMISJON-3 2016

til barnerom. Mariam har vært i Romania sammen med kollega Raluca Motei og kikket på mulighetene. Parallelt jobbes det med å skape etterspørsel etter produktene her i Norge.

Erfaringen fra verkstedene kan i neste omgang gjøre kvinnene attraktive hos tekstilfabrikkene i Romania – ikke som ufaglærte og dårlig betalte ansatte, men som faglært kompetanse som blir verdsatt deretter. Mariam bygger stein på stein og er veldig tydelig på at tidligere prosjektledere har lagt grunnmuren. De første sykursene ble arrangert så tidlig som i 2013.

– Da jeg kom inn, var jeg mest opptatt av konkrete, målbare resultater, som kost/nytte, juridiske spørsmål og å få økonomien i orden. Etter hvert oppdaget jeg at kursene handler vel så mye om verdighet og myndiggjøring. Mennesker er skapende vesener. Å mestre noe, og i tillegg bli verdsatt for det, er et grunnleggende behov, sier hun.

DEFINERER SEG SELV PÅ NYTT. Dette er ikke første gang Mariam ser kvinner som bokstavelig talt griper mulighetene med begge hender når de får den. Som norsk diplomat i Sarajevo satte hun i gang et strikkeprosjekt for og med kvinner med krigstraumer etter konflikten på Balkan.

Mariam inviterte norske designere til Sarajevo for å produsere lokalt i samarbeid med organisasjoner for voldtekstutsatte kvinner.

– Når du gir enkeltpersoner mulighe-

MOTE MED MENING: Mariam Naqvi har lidenskap for design og et brennende engasjement for enkeltmenneskers situasjon. Gjennom Kirkens Bymisjons sykurs for kvinner som tigger, fĂĽr hun kombinert begge interessene.

BYMISJON 3 - 2016

15

01

ter, får du resultater som er målbare, ikke bare i kroner og øre, men også i personlige forhold, sier hun.

Kvinner som i 20 år hadde vært utenfor arbeidslivet, begynte plutselig å tjene penger. Samtidig som produktene dukket opp i designbutikker på Grünerløkka og i Tokyo, begynte kvinnene, som i altfor mange år hadde definert seg selv som voldtektsofre, å tenke på seg selv som arbeidstakere.

– Når kvinnene ser sine egne produkteri katalogene, får de bekreftet at de er del av noe større og ikke noe aparte som trenger særbehandling. Det er skummelt med særbehandling. Det er passiviserende, sier hun.

Erfaringene fra Bosnia-Hercegovina har gjort henne kritisk til hvordan store systemer ofte bidrar til å forsterke roller, heller enn å løsne opp i dem.

16

BYMISJON-3 2016

– Mennesker besitter et enormt potensial. Men store systemer, som bistandssystemet, kan ofte virke mot sin hensikt og bli hindre for utvikling. Det var nesten perverst å se hvordan bistandsapparatet i Bosnia-Hercegovina i enkelte tilfeller bidro til å viderefører rollene fra konflikten, sier hun.

Mariam trekker paralleller til norske gater: – Kvinnene er helt andre personer her på kursene, enn når du går forbi dem på gata. Også når du tigger, spiller du en rolle. Du trykker på knapper som samfunnet vil ha. Og for storsamfunnet er det jo behagelig å gi avlat uten å måtte tenke på endringene som må til, sier hun.

Når du gir enkeltpersoner muligheter, får du resultater som er målbare, ikke bare i kroner og øre

for å starte bedriften Fashion Footprint, en sporingsløsning for moteklær. Ideen er at en QR-kode på prislappen skal gi forbrukere med smart-telefon mulighet til å innhente informasjon om produksjonsforholdene ved fabrikken hvor plagget er laget.

Mariam fikk med seg 10 norske designere på prosjektet. Hun ville vise forbrukerne alt arbeidet som ligger bak et klesplagg og påvirke måten vi produserer og forbruker klær på. Som gründere flest oppdaget hun også at ideen ikke var like enkel å realisere som først tenkt.

SPORINGS-APP FOR KLÆR. Inspirert – Jeg må skynde meg langsomt. Det av inntrykkene fra Bosnia tok trebarnser interesse fra industrien for slike ideer, moren en pause fra diplomatkarrieren men jeg er nok en for liten aktør. Det er

03

02

store strukturer jeg har gitt meg i kast med, sier hun.

Likevel er Fashion Footprint et godt bilde på hvordan Mariam er: engasjert og med en nesten ustoppelig energi, men også med en god slump trøndersk realisme.

– Jeg tenker stadig vekk på nye prosjekter. Nå bruker jeg den til å tenke på hvordan vi kan oppskalere SyRom. Det ligger mye potensiale i modellen, sier hun.

ET FORBILDE. Tilbake i kjelleren på Tøyen er Simona Vaduva eksempelet som viser at det er mulig å få til en endring også i Norge.

Hun var deltaker på de første kursene, men er nå ansatt som kursassisten og tolk og er en svært viktig kompetanseperson i prosjektet. Ikke minst er hun et viktig forbilde for de andre kvinnene.

– De andre blir fascinerte av Simona.

04

De skjønner at de også kan nå dit, sier Mariam.

Snart er hennes engasjement i Kirkens Bymisjon ved veis ende, og Mariam skal tilbake til jobben i Utenriksdepartementet. Hvilken lærdom tar hun med seg fra kvinnene i systua?

– Da jeg kom hit, var jeg veldig opptatt av kvantitative mål som effektivitet, utsalgspris og antall produserte enheter i timen. Men så begynte jeg å se alt det andre: jeg så de strålende ansiktene når kvinnene lærte å klippe stoff eller fikk godkjent sitt første produkt. Slike mestringsopplevelser er uvurderlige. Derfor skjønner jeg også at det tar tid å nå det endelige målet.

– På veien oppnår vi at mennesker blir sett og oppdager seg selv!

01 GODKJENNING: Daniela Vilceanu følger spent med mens Mariam sjekker om sømmene hennes er bra nok.

02 STRØKENT: Når Mariam henger opp påmeldingslapper til kursene på Kirkens Bymisjon akuttovernatting, blir de raskt fulltegnet. Daniela er glad for å lære et håndverk.

03 FORBILDE: Simona Vaduva var vanlig deltaker på sykursene. Nå er hun ansatt som kursassistent og tolk.

04 FORNØYD: Gleden over å få til noe, er den samme for alle mennesker.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle BYMISJON-3-2016

17

BYSTEMMER

Det er bedre å vite Den unge kvinnen sitter i sofaen og ser urolig ut. Hun ringte tidligere på dagen fordi hun var redd for at hun var smittet. Nå har hun bestemt seg for å hiv-teste seg. å være sammen med, at de kan bli smittet av henne bare ved å være sammen med henne. De fryser henne ut, og hun har det veldig vanskelig. Derfor vil hun ikke fortelle det til noen dersom hun er hivpositiv.

Jeg spør om hun har noen hun kan snakke med i så fall.

Hun sier først nei, men vi kommer frem til at hun kan snakke med den andre kvinnen. Jeg forteller at hun også kan få hjelp på Aksept.

Som oftest er det norske kvinner og menn som velger å komme til Kirkens Bymisjons senter for personer berørt av hiv, Aksept, for å teste seg. Jeg blir derfor glad når jeg ser denne kvinnen i hijab. Vi ønsker at innvandrere også finner veien til oss for testing og informasjon.

Inne på kontoret forteller hun at hun er veldig engstelig fordi hun hadde hatt ubeskyttet samleie to ganger. Det hadde blitt slutt med kjæresten og hun var svært sårbar og ute av seg. Med litt for mye alkohol i kroppen hadde forsiktigheten gått fløyten et par ganger. Helt siden dette skjedde for 4-5 måneder siden har hun vært veldig redd.

Vi snakker sammen om smitterisiko, hva hun vet om hiv og hvordan hun tror hun ville reagert dersom testen viser at hun er hiv-positiv.

Før du leser videre, har jeg lyst til å gi deg litt info om smitterisiko: Hiv smitter seksuelt gjennom vaginalt og analt samleie. Man kan beskytte seg ved å bruke kondom gjennom hele samleiet. Mange som smitter andre med hiv, vet ikke selv at de er hivpositive. Hivpositive som går på vellykket behandling, og som ikke har målbart virus i blodet, er i praksis ikke smittsomme. Det er derfor tryggere å ha ubeskyttet samleie med en velbehandlet hivpositiv enn med en person som ikke kjenner sin hivstatus.

Forbinder hiv med død Kvinnen sier at hun vet veldig lite om hiv. Jeg spør om hun tenker på død når vi snakker om hiv, og kvinnen nikker bekreftende. Vi snakker videre om dette, om at man nå kan leve godt og lenge med viruset, at man ikke er smittsom når man står på vellykket behandling.

Hun forteller at hun kjenner en som lever med hiv i hennes eget miljø. Denne kvinnen blir hengt ut og mobbet av de andre i miljøet. De snakker om henne, at hun er farlig

18

BYMISJON 3- 2016

På Kirkens Bymisjons blogg bystemmer.no kan du lese historier som berører, meninger som utfordrer og kommentarer som nyanserer.

Denne bloggteksten er skrevet av Ina Herrestad, leder for Kirkens Bymisjons senter for alle berørt av hiv, Aksept.

Jeg gjør meg klar til å ta testen. Kvinnen ser enda mer nervøs ut, og hun bestemmer seg for ikke å være med når resultatet viser seg. To prikker betyr at man er hivpositiv, én at man ikke er det.

Testen tar kun noen få minutter. Jeg stikker i fingeren hennes, samler litt blod, rister dette i den første væsken i testen og heller i beholderen. Væske nummer to helles i etter at alt er sugd opp. Nå er det det nervepirrende minuttet. Vil vi se én eller to blå prikker? Ut fra hennes fortelling er jeg 99 prosent sikker på at vi vil se én prikk, men man kan aldri være helt sikker.

Tabu å snakke om hiv Det blir én blå prikk. Kvinnen blir veldig lettet og gråter litt.

Det har vært fire tunge måneder hvor hun har tenkt mye, bekymret seg og vært redd. Hun har ikke turt å få noen ny kjæreste av redsel for å smitte ham.

Når hun går, sier hun: «Jeg skal fortelle om dette stedet til mine venner. Det er ingen som tester seg i mitt miljø, hverken for hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer.

Selv om de vet at de har fått noe, går de ikke til lege før de virkelig må på grunn av problemene. Det er tabu å snakke om sånne problemer, de later som de ikke finnes.»

Jeg blir så glad når jeg møte unge kvinner som er så modige og ansvarlige som henne.

N

BYSTEMMER- 1

1/1 HØYDEBILDE TEGN INGRESS: 180 TEGN BRØDTEKST: 4150 TEGN BYSTEMMERBOKS: 220

BYMISJON 3- 2016

19

FRI RETTSHJELP

Frivillige jurister gir rettshjelp – helt gratis Mannens advokat krever 2400 kroner timen. Hos Selma S. Lium og de andre frivillige juristene på Kirkens Bymisjons rettshjelpssentral får han den juridiske veiledningen han trenger helt gratis.

E

n middelaldrende mann setter seg ned ved bordet foran Selma S. Lium inne på Kirkens Bymisjons frivilligsentral på St. Hanshaugen. Opp av vesken drar han en bunke papirer. Han sukker: – Jeg har vært hos advokat, men han krevde 2400 kroner timen. Det er voldsomme priser, sier han.

Mannen har kjørt fra en by et stykke utenfor hovedstaden for å møte en av de frivillige juristene ved rettshjelpssentralen. Stemmen hans er rolig, men under ligger en tydelig frustrasjon.

– Jeg er trygdet og lever med en begrenset økonomi. Derfor søker jeg bistand gjennom alternative kanaler, sier han.

Rettshjelpssentralen • Et tiltak under Kirkens Bymisjons frivilligsentral på St. Hanshaugen i Oslo.

• Tar imot saker på telefon eller ved oppmøte onsdag kl. 17–19.

• Gir muntlig eller skriftlig juridisk veiledning i enkeltsaker, og skriftlig partsrepresentasjon.

• Kan ta alle typer saker, bortsett fra skatt, straff og prosess. Fører ikke saker i retten og kan ikke bistå i møte med motpart.

• Holder til i Ullevålsveien 39, tlf: 22 69 86 10.

20

BYMISJON-3 2016

BESKYLDT FOR OVERGREP. Så begynner han å forklare sitt ærend. Da han ble skilt fra sin utenlandske ex-kone, beskyldte hun ham for overgrep mot deres fire år gamle datter. Ifølge mannen var kampen mot et mistenksomt barnevern og sorgen over en ødelagt familie en så stor påkjenning at han fikk helseproblemer og ble uføretrygdet.

Etter avslag på søknad om pasientskadeerstatning søker han nå juridisk hjelp til å anke avslaget og vil at Lium skal se på saken. Hun stiller noen oppklarende spørsmål, forklarer at hun må få tid til å sette seg inn i saken og ber om å få sakspapirene.

– Jeg håper jeg kan hjelpe deg. Jeg har jobbet en del med pasientskadeerstatning tidligere og har kjennskap til feltet, svarer hun.

Mannen overleverer en bunke papirer og viser med utslåtte hender hvor mange permer med dokumentar han har hjemme. På vei ut gir han følgende kommentar: – Dette er et fantastisk tilbud. Det gir meg håp. ÅPENT HVER ONSDAG. Samtidig, i et annet rom på frivilligsentralen, sitter to yngre menn og forklarer sin sak for den andre juristen som er på vakt denne ettermiddagen. Hver onsdag kl. 17–19 er dørene og telefonlinjene til tiltaket åpne, og juristene tar imot henvendelser fra hele landet.

Ofte kan de gi svar på direkten, men hvis saken er omfattende, bruker de fri-

tiden til å gjennomgå den. Til sammen har de 10 frivillige juristene kompetanse på alle typer saksfelt, men de kan ikke ta saker om skatt, straff og prosess. De kan heller ikke føre saker i retten eller delta på møter med en motpart. Aller helst ønsker de å gi hjelp til selvhjelp.

– Utfra hvor ressurssterke folk er og hva slags språkkunnskaper de har, gir vi råd om hva de kan gjøre selv og hvor de bør henvende seg. Slik hjelp gir bedre effekt i det lange løp, sier Lium.

De mest vanlige sakene dreier seg om opphold/asyl, husleie og trygd. Tiltaket opererer ikke med en øvre inntektsgrense for klientene, men omfanget av hjelpen varierer i forhold til ressursene til den enkelte.

– Jeg fikk for eksempel en henvendelse som dreide seg om kjøp av en stor eiendom i utlandet. I slike tilfeller gir vi svært begrenset hjelp. Vi vil bruke kreftene der

BRUKER FRITIDEN: Jurist Selma S. Lium bruker fritiden til å gi gratis rettshjelp. Her er hun i samtale med en mann som har reist langt for å få saken sin vurdert.

det trengs mest, sier Lium.

– Hva skiller dette tiltaket fra andre gratis rettshjelpstiltak?

– Fri rettshjelp fra staten er kun for de mest lavtlønte. Gatejuristen er for rusavhengige. Juss-Buss er studentdrevet og kan ikke ta alle typer saker. Og JURK er for kvinner. Vi kan ta alle saker, er bemannet med ferdig utdannede jurister og har ikke noe inntektsgrense, sier hun.

HAR LEDIG KAPASITET. Lium anslår at hun bruker 6-7 timer av fritiden i måneden, pluss saksmottaket på to timer, til frivillige juridisk hjelp. Som en av drivkreftene bak rettshjelpssentralen, bruker hun også tid på administrasjon. Likevel vil hun ha flere oppdrag: – Vi vil gjerne ha flere klienter. I dag har vi i gjennomsnitt tre-fire klienter innom per åpningstid. Vi kunne fint hatt 10–12, sier hun.

– Hvorfor bruker du fritiden din til dette?

– Det er et udekket rettshjelpsbehov i Norge. Jeg mener alle bør ha en viss mulighet til gratis juridisk bistand, men nesten ingen, ikke engang jeg selv, har råd til advokathjelp, sier hun.

– Hva bør gjøres for å endre på dette?

– For det første bør inntektsgrensen for Fri rettshjelp fra staten heves betraktelig.

For det andre bør det bevilges mer penger til rettshjelpstiltakene, slik at de kan utvide sitt arbeid.

– Er du redd for at tiltaket skal bli misbrukt av folk som egentlig har kapasitet til å betale selv?

– Nei, jeg håper at de som leser dette, tenker selv. Min oppfordring er uansett: kom innom og få en vurdering!

Andre gratis rettshjelpstiltak: • Gatejuristen (Kirkens Bymisjon).

For rusavhengige. I 12 norske byer.

• JussBuss. Studentdrevet.

• JURK. For kvinner.

• Fri rettshjelp (staten). For lavtlønte under 246.000 (enslige) eller 369.000 (par).

• Jussformidlingen. Studentdrevet. Bergen • Jusshjelpa. Studentdrevet. Trondheim og Tromsø.

• Advokatvakten. (Advokatforeningen).

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON3-2016

21

TEMATITTEL

Fra arbeidstrening til lederstilling I mange år besto livet til Rune Løtvedt (45) av rus, kriminalitet og fengsel. Men da han fikk muligheten, grep han den med begge hendene. Nå leder han Kirkens Bymisjons sykkelverksted i Sarpsborg.

22

BYMISJON 3- 2016

BYMISJON3-2016

23

PÅ STASJONEN: Sykkelverkstedet Pedalen ligger som alle de andre verkstedene i Østfold, på Sarpsborg stasjon. Her er Rune med sykkelen som Kirkens Bymisjon produserer i Fredrikstad.

J

eg trodde det var aprilsnarr!

Rune Løtvedt tenker tilbake på en viktig dag i livet. Kirkens Bymisjon skulle etablere et nytt sykkelverksted i Sarpsborg, og den som fikk spørsmål om å være ansvarlig for driften, var ham.

– Jeg kunne nesten ikke tro det jeg hørte, sier han og setter til livs dagens frokost: en bolle havregrøt dekket av et tykt lag kanel.

Det er tidlig morgen, og Rune har nettopp åpnet dørene til Kirkens Bymisjons nystartede sykkelverksted på Sarpsborg stasjon. I disse lokalene, som huser både verksted, butikk og sykkelparkering, er det han som er sjefen.

– Kommer jeg ikke på jobb, åpner ikke butikken. Jeg kjenner litt på det ansvaret – og jeg liker det, sier han.

RUS OG FENGSEL. Lenge var det hasj og amfetamin som styrte hverdagen. Etter at samboeren tok med seg barna og flyttet 24

BYMISJON-3 2016

gammel Colin Archer-skøyte som han pusset på gjennom sommeren mens han tenkte på hva han skulle gjøre. Gjennom • Kirkens Bymisjon driver sykkelverksteder med folk i miljøet hadde han hørt om Kirkens sosial profil i Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Bymisjons arbeidstilbud i Fredrikstad, Haugesund, Stavanger, Sandned, Bergen og Pedalen, og bestemte seg for å gi det en Kristiansand. sjanse. Målet var å få struktur på livet • Et nytt verksted skal etableres i Bjørvika i Oslo samtidig som han søkte jobber innen antil høsten. leggsbransjen.

– Jeg hadde jo ikke hatt førerkort på 15 år, så det å skru sykler var noe jeg hadde for 15 år siden, besto livet til den tidligere «røflig» greie på, sier han. drosjesjåføren og anleggsarbeideren av en karusell av rus, kriminalitet og feng- DET STORE TILBUDET. Rune elsket det sel. Flere ganger prøvde han å hoppe av. gode arbeidsmiljøet på sykkelverkstedet Gjennom Tyrili-stiftelsens «Stifinneren» umiddelbart. Han likte hvordan morgengjennomgikk han rusbehandling mens han trøtthet ble snudd til godt humør med en sonet. Han fikk maskinførerbevis av Nav gang han kom på jobb. Han likte forventog begynte å kjøre hjullaster. Men rusen ningene om å møte til riktig tid og levere hadde fortsatt taket på ham. kvalitet i arbeidet. Vissheten om at kunder For to år siden hadde han fått nok. På betalte for hans arbeid, gjorde at han "ga eget initiativ, men med økonomisk hjelp jernet". fra Nav, la han seg inn til avrusning ved Raskt kom det gamle livet mer i bakØstfoldklinikkene. Han kjøpte seg en grunnen. Likevel kom tilbudet over-

Sykkelverksteder

STØRRE KAPASITET. I løpet av de første seks ukene han har drevet Kirkens Bymisjons sykkelverksted i Sarpsborg, har Rune Løtvedt fikset 113 sykler, men har kapasitet til flere.

Du må føle at om du ikke kommer på jobb, setter du kollegene dine i en knipe. Da gir du litt ekstra. raskende på ham da en av de ansatte ble sykmeldt rett før ferien og det trengtes en vikar: «Hvis vi ansetter deg, er vi trygge på at butikken holdes åpen gjennom sommeren», sa sjefen for sykkelverkstedet.

– Å høre ham si det, gjorde noe med meg, sier han i dag.

MENINGSFULL HVERDAG. Med sin egen historie som eksempel, er Rune opptatt av at personer som kommer fra rusbehandling eller fengselsopphold, blir tilbudt en fornuftig hverdag. Et meningsfullt arbeidstilbud, som Pedalen, kan være nøkkelen til å snu en dårlig trend.

– Fredrikstad kommune betalte flere hundre tusen kroner for mitt behandlingsopphold, men da jeg kom ut, var det

helt tomt og stille. Da var veien tilbake til det gamle livet kort, sier han.

For ham var blandingen av krav og tillit en viktig oppskrift.

– Du må føle at om du ikke kommer på jobb, setter du kollegene dine i en knipe.

Da gir du litt ekstra for å stille opp, sier han.

ET FORBILDE. Selv om det er gått to år uten rusing, er Rune fortsatt på alerten.

Han vet av erfaring at muligheten for å sprekke alltid vil følge ham.

– Jeg kan ikke slippe guarden og tro at jeg er i mål. Ikke før jeg er på gamlehjemmet, sier han og ser på klokka.

I dag skal han nemlig ha selskap i arbeidet. En dag i uka får han hjelp av en

person som soner sin samfunnsstraff i sykkelverkstedet. Rune kjenner ham fra sitt gamle liv.

– Du skulle sett ansiktet hans da han kom inn døra første gang og så at det var jeg som var sjefen. Han ble skikkelig paff, sier Rune og smiler.

Gjennom denne personen har alle i det gamle miljøet fått høre om Runes nye liv. Og det synes han egentlig er ganske ålreit. Han har ikke noe problemer med å være et forbilde.

– Det var mange som ikke trodde på meg da jeg sa at jeg hadde fått nok. Nå sier folk at de synes det er helt rått, det jeg har fått til, sier han.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON 3-2016

25

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Utvider med støtte fra Kavlifondet Kavlifondet har inngått et treårig samarbeid med Kirkens Bymisjons arbeidstilbud Lønn som Fortjent. Dermed kan enda flere få jobb.

DEMENS-UTSTILLING PÅ TURNÉ En utstilling basert på boka «En dag og en reise», om norske dagaktivitetstilbud for personer med demens, vises nå på biblioteker i hele landet.

Frem til oktober skal utstillingen på turné til Molde, Tromsø, Kvalsund, Karasjok, Bergen, Lindås, Drammen, Bærum og Torshov (Oslo). Kirkens Bymisjon og Aldring og helse står bak boka og utstillingen, med støtte fra Kavlifondet.

SKAPER AKTIVITET OG MESTRING FOR UNGE I RUSMILJØENE

Kirkens Bymisjon og Velferdsetaten i Oslo kommune signerte nylig en avtale om drift av Radius-prosjektet.

Prosjektet jobber for at unge voksne i alderen 18–25 med utfordringer innen rus og psykiatri skal oppleve mestring av en ny ferdighet i et rusfritt miljø.

På den måten ønsker man å styrke ungdommenes selvfølelse og sosiale kompetanse. Prosjektet ble etablert av Utekontakten i fjor høst, og har i dag 10 deltakere.

Fire morgener i uka – vinter som sommer – fylles Lønn som Fortjents lokaler med folk som ønsker jobb som et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. Det er ikke jobber nok til alle, men heldigvis blir det flere og flere. Og nå, som Kavlifondet har innvilget støtte til Lønn som Fortjent, ser framtiden

enda lysere ut.

– Dette tilskuddet gjør at vi kan øke salget av produktene våre, og dermed fortsette å gi jobb folk som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, sier avdelingsleder Eli Svardal.

Det treårige samarbeider tar sikte på å profesjonalisere salgsapparatet til Lønn som

Fortjent.

– Å styrke kompetansen og bemanningen innen salg og markedsføring er en forutsetning for fortsatt vekst, og støtten fra Kavlifondet gjør dette mulig. Vi er dypt takknemlig og veldig glade for dette, avslutter Svardal.

Nå kan du kjøpe Kirkens Bymisjons produkter over disk I slutten av mai åpnet Kirkens Bymisjons første utsalgssted for håndverksprodukter laget på ulike virksomheter i organisasjonen, på bruktbutikken Sydspissen i Lillestrøm.

Arbeidsmarkedstiltaket har siden etableringen høsten 2012 drevet bruktbutikk med stor suksess. Gjennom årene har ett av rommene i butikken vært både systue, juleavdeling, påskeavdeling, lamperom, soverom og TV-stue.

– Men ingenting har føltes rik-

tig. På sett og vis kan man si at rommet har vært i hospitering på ulike arbeidsplasser, akkurat som alle de menneskene som har sitt daglige virke her på Sydspissen. Det kan ta tid å finne sin egen vei. Ofte må man prøve og feile, sier Nina Viola Sundstedt.

En morgen i mars poppet følgende lyse idé opp. Hva med å lage et eget utsalgsrom for alle de vakre håndverksproduktene som lages i Kirkens Bymisjon? Det skulle vise seg at både Lønn som Fortjent, Spenn og ByVerkstedet i Sarpsborg møtte ideen med jubel.

KURSER FRIVILLIGE TIL Å STØTTE FLYKTNINGER Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Ullern arrangerer kurs for frivillige som ønsker å stille opp for flyktninger som er bosatt, eller skal bosettes i bydelen. Kursene arrangeres sammen med Frivillige i Ullern. Mange engasjerer seg for å ønske flyktningene velkommen. 1. juni ble det arrangert velkomstfest, en gruppe jobber med språktrening og andre er med som veivisere for å skape tilhørighet.

GAVE TIL EN DU ER GLAD I? Stikk innom bruktbutikken Sydspissen i Sørumsgata 76 i Lillestrøm. Der kan du kjøpe produkter laget ved flere av Kirkens Bymisjons ulike arbeidstilbud.

26

BYMISJON 3- 2016

RAVI GA PUBLIKUM EN «UTADÆSJÆLOPPLEVELSE» Ravi, Heine Totland, Simone Eriksrud (D’ Sound) og en lang rekke andre artister kickstartet sommeren med den årlige utekonserten i hagen til Kirkens Bymisjons senter for personer berørt av hiv, Aksept. Hvert år samler gratiskonserten, som arrangeres under Skeive dager, opp mot 1500 mennesker i hagen på Grünerløkka.

Ordfører Marianne Borgen skrøt av humøret og lederegenskapene til Eilif Reiss da hun var hans medarbeider for en dag.

Gaterydder Eilif fikk ordføreren som assistent på vårdugnad

Med glimt i øyet og myndig stemme ledet arbeidsleder Eilif Reiss ordfører Marianne Borgen og ansatte fra bedrifter i Bjørvika gjennom byen da de sammen ryddet Oslos gater.

I to år har Eilif vært arbeidsleder ved Kirkens Bymisjons arbeidstilbud Lønn som Fortjent. På vårdugnaden fikk hans arbeidslag selskap av både direktører fra Bjørvikas bedrifter og Oslos ordfører.

Men Eilif er ikke den som gjør forskjell på folk: – Hun er et vanlig menneske, som alle andre. Og foreløpig gjør hun en god jobb, sa han og nikket anerkjennende bort mot ordføreren som iført oransje vest og med en søppel-

klype i hånden strevde med å få med seg sneipene som har kilt seg ned i fortausprekkene utenfor Barcodes store kontorbygg.

Omkring 100 mennesker gikk sammen om å rydde Oslo sentrum for søppel denne strålende tirsdagen.

Halvparten tilbringer vanligvis arbeidsdagen i Bjørvikas kontorbygg, mens den andre halvparten tilbringer den med å rydde sentrumsgatene for søppel. På Kirkens Bymi-

sjons vårdugnad var alle kolleger.

Ordfører Borgen fulgte entusiastisk med og så ut til å stortrives i rollen som gaterydder. Hun hadde bare godord å si om sin sjef denne formiddagen: – Eilif er en kul fyr. Han er veldig morsom og blid, og det er det viktig for ledere å være.

Det gir meg lyst til å yte, sa hun.

NYTT HELDØGNSTILBUD FOR UNGE MED PSYKISKE LIDELSER Kirkens Bymisjon har fått i oppdrag av Oslo kommune (Velferdsetaten) å etablere et heldøgnstilbud for personer med psykiske lidelser.

Den nye virksomheten skal være i drift i starten av 2017 og etableres som en avdeling under Kirkens Bymisjons døgninstitusjon Holmen.

Virksomheten skal ha 20 boenheter og rettes spesielt mot unge med psykoselidelser og brukere fra ulike kulturer. Etter at Bymisjonens Psykiatriske Døgnrehabilitering (BPR) ble nedlagt i juli 2013, har det vært behov for et slikt tilbud i Oslo.

BYMISJON 3-2016

27

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

FØRER MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG ELDRE SAMMEN Kirkens Bymisjons livsglade eldresenter på St. Hanshaugen har fått 400.000 kroner fra Helsedirektoratet til å skape møteplasser mellom enslige mindreårige asylsøkere og aktive eldre.

Siden august har tre-seks enslige, mindreårige asylsøkere besøkt eldresenteret en gang i måneden for å hjelpe til med å lage søndagsmiddag til brukerne av senteret. Disse møtene har vært så vellykkede at senteret nylig søkte om støtte til å utvide arbeidet.

TAR I: Svein Tore Olsen var ikke vanskelig å be da Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, Spenn, trengte bærehjelp. - Det er helt fantastisk å ha en jobb å gå til, sier han.

Gamle vinduer blir glassengler Da et borettslag på Kampen i Oslo skulle bytte ut samtlige vinduer, var Kirkens Bymisjon raskt på plass for å sikre seg råmaterialene.

SOFIENBERGHJEMMET 50 ÅR 31. mai 1966 ble Kirkens Bymisjons sykehjem på Grünerløkka i Oslo, Sofienberghjemmet, offisielt åpnet med brask og bram.

Tanken var den gang, som nå, at Sofienberghjemmet skulle være et åpent sykehjem og en del av nærmiljøet. 50-årsjubileet feires med stor jubileumsfest i juni, en hel jubileumsuke i september og konsert i Sofienberg kirke i november.

28

BYMISJON 3- 2016

En av dem som rykket ut dastyreleder Erlend Wilhelmsen i borettslaget Brinken AS ringte og tilbød vinduene, var Svein Tore Olsen. Han har jobbet i arbeidstilbudet Spenn i to måneder og stortrives.

– Det er helt fantastisk å ha en jobb å gå til. Og det er godt å få bidra til samfunnet gjennom å betale skatt. Det gjør noe med deg, sier han.

Spenn er ett av flere tiltak i Kirkens Bymisjon hvor arbeidstakerne lager vakre engler av knust glass. Glassenglene er et viktig symbol for Kirkens Bymisjon. Som i livet, symbolise-

rer englene at det som virker knust eller ødelagt kan settes sammen igjen til å bli noe fint.

– Disse vinduene er nok til å lage omkring 2000 engler, sier leder Rolf Toresen mens han lemper det ene vinduet etter det andre inn i tilhengeren.

På Spenn jobber mennesker som ikke finner sin plass i det ordinære arbeidsmarkedet.

Etter starten i fjor høst, har tiltaket vokst kraftig. I dag er 19 personer på lønningslisten, og flere er på vei inn.

– Og alle vil jobbe mer.

Noen vil ikke gå hjem, selv om arbeidsdagen er slutt og vi ikke har mulighet til å betale

mer lønn, sier Toresen.

Glassenglene fra Spenn selges både til privatpersoner og bedrifter. OBOS er den største kunden. Selskapet gir en glassengel som velkomstgave til alle nye boligeiere, og den første leveransen på 4000 engler er allerede ekspedert. Erlend Wilhelmsen fra borettslaget på Kampen er glad over å kunne bidra.

– Det er gøy at det vi trodde var søppel kan bli til noe så fint, og samtidig gå til en god sak, sier han.

Nytt Jusshus åpnet i Oslo Justisminister Anders Anundsen åpnet nylig Oslos nye Jusshus. Her holder Kirkens Bymisjons Gatejuristen, JURK og Juss-Buss til under sammen under samme tak.

Leder i Gatejuristen, Cathrine Moksness, overleverte nøkkelen til justisministeren, sammen med følgende oppfordring: – Du er velkommen hit når som helst.

Det er også du som sitter med nøkkelen til et godt rettshjelpstilbud. Her har du nøkkelen til å satse på oss og på andre rettshjelptiltak som er rettet mot svakerestilte grupper, sa Moksness Hun tror samboerskapet vil ha store fordeler for klientene.

– Ved å samlokalisere oss sikrer vi et bedre og mer oversiktlig gratis rettshjelpstilbud til våre klienter, sa hun.

Alle de tre tiltakene har lang erfaring med å gi gratis rettshjelp. Gatejuristen gir rettshjelp til personer som har eller har hatt et rusproblem, og starter nå opp et rettshjelpsprosjekt rettet mot barn. JURK er et rettshjelpstilbud spesielt rettet mot kvinner, og Juss-Buss retter seg mot svakerestilte grupper og gir rettshjelp innenfor utlendigerett, straffegjennomføring, husleie, gjeld, sosial- arbeid- og trygderett.

– På hver vår måte sikrer vi at personer som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen eller ikke har råd til å betale advokat, får mulighet til å få prøvd sine rettigheter, sa Moksness.

Tekst: Margrethe Høydalsvik Foto: Per Frogner

INVITASJON: Daglig leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness, ga nøkkelen til det nye Jusshuset i Skippergata til justisminister sammen med en tydelig oppfordring om å åpne tilsvarende hus i andre byer.

BYMISJON 3- 2016

29

2015 I FAKTA OG BILDER 3.176

eldre benyttet seg av Kirkens Bymisjons sykehjem, eldresentre, dagtilbud og andre tiltak

24.051

1.650

ganger fikk fattige tilreisende, personer i rus- og prostitusjonsmiljøet og mennesker med andre livsutfordringer en seng å sove i for natten.

frivillige bidrar til vårt arbeid i Oslo. Av disse er ca. 245 «profesjonsfrivillige» som bruker sin fagkompetanse knyttet til frivillige oppdrag.

408

barn og familier, eldre, menneskehandelsofre, psykisk syke og rusavhengige fikk en trygg bolig og boveiledning.

30

1.101

personer som står utenfor det ordinære arbeidslivet, fikk arbeid i form av dagsjobber eller tiltaksplasser.

1.167

ansatte i hel- eller deltidsstillinger utførte totalt 838 årsverk.

BYMISJON-3 2016

Foto: Torstein Ihle

868

barn og unge fikk omsorg, oppfølging, samtaler eller behandling.

5.035

papirløse migranter, rusavhengige og andre fikk helsehjelp, juridisk hjelp og profesjonell veiledning (ikke medregnet behandlingsinstitusjonene).

1.128

personer gjennomførte kortere eller lengre behandling knyttet til psykiske lidelser eller rusavhengighet ved Kirkens Bymisjons behandlingsinstitusjoner.

47.239

personer ga en økonomisk gave til vårt arbeid.

76.959

ganger besøkte personer fra gatemiljøene og mennesker med ulike livsutfordringer våre kafeer og møtesteder.

Ingen har mer enn én barndom Slik noen gruer seg til jul, er det også mange barnefamilier som ikke bare gleder seg til sommerukene. Sommeren kan bli sår både for voksne og barn. Hvordan få råd til å reise på ferie? Hva med utstyret som trengs til aktiviteter?

Hva med muligheten til å bli med på leirer og turer og fellesskap?

Når vi i Kirkens Bymisjon sier «Rom for alle», er det fordi vi opplever at personer og grupper i byen av ulike grunner blir holdt utenfor eller ikke får muligheten til deltagelse. Fattigdom er en av de viktigste faktorene som hemmer inkludering og deltagelse. Dette rammer barn spesielt hardt, fordi deltagelse er helt nødvendig for fysisk og psykisk utvikling. Det skal være rom for alle barn og unge i de viktige fritidsaktivitetene, og vi må sørge for lav terskel for å delta.

Sammen med andre organisasjoner lanserte vi nylig kampanjen og inkluderingsverktøyet ALLEMED, med metoder og tips for ledere, trenere og andre som tar ansvar for fritidsaktiviteter blant barn og unge. Verktøyet bidrar til å gi barn og unge muligheter for opplevelser, mestring, nye venner og sosial tilhørighet. Utfordringen om å inkludere alle barn i gode fritidsaktiviteter er også et politisk ansvar, forankret i FNs barnekonvensjon.

Nesten samtidig med lanseringen av verktøyet, signerte vi «Fritidserklæringen» sammen med statsminister Erna Solberg, flere av hennes statsråder, og organisasjoner som arbeider blant barn og unge. Erklæringen lover at alle barn skal kunne delta i minst én organisert fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi og sosiale situasjon, og at barn og unge skal ha innflytelse over egen lek og aktivitet.

I Kirkens Bymisjon kommer invitasjonen til gode sommer- og fritidsopplevelser blant annet gjennom Skattkammeret med utlån av gratis sportsutstyr, og Camp Hudøy – sommerleiren som har tilbudt sommeropplevelser for barn fra alle samfunnslag i 100 år. Flere av våre virksomheter har også utflukter og fellesskap med familier som ikke har råd eller kjennskap til norske ferietradisjoner.

I fremtiden må vi regne med at arbeidsmarkedet, folkeforflytning, kriser og konflikter gjør at fattigdommen ikke utjevnes, men øker. Særdeles viktig blir det derfor med tiltak blant barn og unge. Vi ønsker ikke å lage egne rom for barn og deres familier som lever i relativ fattigdom.

Vi vil legge til rette for deltagelse for alle. SAMMEN. Lufta er for alle! ropte vi til hverandre da vi var barn, og mente at vi kunne gjøre hva vi ville, også i nærheten av andre. Det lille ropet dukker opp igjen i minnet nå, med sommeren for døra.

For sommerlufta er i alle fall for alle.

God sommer!

FRA TWITTER

Kirkens Bymisjons åpne barnehage i Arendal er en suksess. I fjor ble det registrert 250 forskjellige barn fra 28 ulike nasjoner i barnehagen. @n-jobber

Bra perspektiv fra @ KirkensBymisjon. Uansett hva som ligger bak oss, er dette den første dagen i resten av våre liv. @HansOlavLahlum

Bli MÅNEDSGIVER på www.bymisjon.no/manedsgiver eller ring 02005

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær