Bymisjon nr.5 2014 by Kirkens Bymisjon

Nr 5–2014

GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL

Livet på gata er en hektisk fulltidsjobb. Bli med Sissel en dag på jobb.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen har fått tilbake gnisten etter sitt livs største krise.

Kirkens Bymisjon lager 171 julefeiringer for barn på én måned.

Årets pakkelapper til venner og familie

KJØP PAKKELAPPER SOM GIR MIDDAGER For hver pakkelapp du kjøper kan vi servere en middag til en som gruer seg til jul. Pris per stk: Kr 40,Bestill på: www.bymisjon.no/pakkelapper

En venn FRA Deg

TIL

PS Denne pakforke-

lappen er kjøpt 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon.

BYMISJON 5- 2014

Leder Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Ståle Lidsheim stale.lidsheim@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay–out og forsidefoto: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Trykk: x-idé Opplag: 21 000 IK–kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593

Vi gru-gleder oss til jul Du som leser dette, kan ikke ha unngått oppfordringen: Gled en som gruer seg til jul! Spandér noen måltider! Vi i Kirkens Bymisjon sier det hele året, men særlig på denne tida: Folk trenger mat, og måltidet er mye mer enn maten. Kirkens Bymisjons juleaksjon gjelder mennesker i gate- og rusmiljøene. Men i alle deler av befolkningen, i ulike sosiale lag, på alle kanter av byen, er det noen som gleder seg, andre som gruer seg, og ganske mange som gru-gleder seg til jul. Fellesskap og relasjoner er skjøre ting. Noen par har gått fra hverandre dette året. Noen som var venner, er nå ikke på talefot. Mange sørger over en som har gått bort. En del barn gruer seg til jul fordi de har erfart for mye rusmidler blant de voksne. Noen gruer seg fordi mor eller far har fått en demens-sykdom. Sårbarheten har vi felles. Mennesker i gate- og rusmiljøene har ofte opplevd mer enn sin andel av brutte relasjoner, skuffelser og utestenging. Rusavhengighet, psykisk sykdom, fattigdom, diskriminering, tap eller ensomhet er problemer som mange av gjestene forteller om. Måltidet er både et mål og et middel. God og næringsrik mat er avgjørende for helse og motstandskraft. Mat forebygger overdoser og redder liv. Fellesskapet rundt et bord, kan for mange være like viktig. I møte med hverandre blir vi speilet, bekreftet og verdsatt. Relasjoner styrkes. Noen gjester forteller at måltidsfellesskapet er smertestillende. For våre medarbeidere i Kirkens Bymisjon gir måltidene en god ramme for å bygge den tilliten som trengs når noen trenger hjelp. Gled en som gruer seg til jul! Ved å støtte Kirkens Bymisjons juleaksjon, bidrar du til livgivende måltider og fellesskap blant mennesker i gate- og rusmiljøene, hele året. Tusen takk til alle som bidrar i denne store dugnaden! Så vil jeg få ønske alle lesere av bladet Bymisjon alt godt, både for jula og det nye året. Sårbarheten har vi felles. Vi får prøve å være der for hverandre.

JOHANNES HEGGLAND, KONST. GENERALSEKRETÆR

0 Trykksak 7

Ø M E R KE T ILJ

FRA TWITTER

Send gjerne sms med GLEDE til 2490 og hjelp @bymisjon med det fantastiske arbeidet de gjør for dem som sliter i jula.

Kirkens bymisjon har hengt skjerf rundt i byn for de som sliter litt ekstra. Det gjør meg glad!

Gjengen i #tangerudbakken jobber som frivillige i bymisjon. For noen forbilder! For en livsglede!

@TV2Wikestad

@kariannehaug

@tcbjorn

BYMISJON 5- 2014

En helt vanlig dag på gata Døgnet har for få timer for Sissel (44). Siden hun sprakk for åtte år siden, har hun vært på jobb fra morgen til kveld for å skaffe penger til rus.

BYMISJON 5- 2014

Sissel er seint ute, men rekker fire minutter foran speilet før hun må være ute av Natthjemmet.

– God morgen snuppa. You are looking great! Sissel griner på nesa av kommentaren. Hun har nettopp kommet ned fra soverommet. Om fem minutter må hun ut av Natthjemmet, Kirkens Bymisjons akuttovernatting for kvinner. Hun rekker en rask tannpuss i gangen, og fire minutter foran speilet. – Jeg har en plan for dagen, men det går ikke alltid som planlagt. Jeg ble jo vekka i dag morges, men nå er klokka plutselig tolv. Vi må ut da, ellers risikerer vi utvisning én natt. Sissel rekker ikke frokost før hun går ut i høstregnet for å ta bussen fra St. Hanshaugen ned til sentrum. Hun er på vei til jobb, skal selge gatemagasinet =Oslo. På Jernbanetorget må hun bytte buss. Hun skal videre til sprøyterommet i Storgata. Sissel tar fram noen magasiner mens hun venter. Ingen kjøper. Regnet sildrer, folk haster forbi. To gutter bommer fyr. – Jeg bruker alltid sprøyterommet. Er redd for å miste dosen hvis politiet kom6

BYMISJON 5- 2014

mer. Eller å få bot. Sissel «justerer» hver tredje time. Litt sjeldnere når hun selger magasiner. – Jeg kan jo ikke stikke meg unna når jeg er på jobb. Det samme sa hun da øynene gled igjen og hun sovnet et lite øyeblikk, den ene gangen vi satt oss ned gjennom dagen. – Jeg kan ikke sove. Er jo ikke lov å sove på jobb. For Sissel er på jobb hele dagen. Denne dagen, som alle dager siden Sissel sprakk for åtte år siden, handler det meste om å skaffe penger til heroin. – JEG MÅ RINGE VEKTERNE. Ved Sprøyterommet må Sissel vente lenge før hun får plass i et avlukke. På vei inn forteller en fortvilet ung mann at han har mistet pengene sine. Han spør om vi har funnet dem, går hvileløst rundt i gaten. En drøy time senere er Sissel på vei til Karl Johan. Skal selge magasiner i nedre del. Men først må hun innom et parkeringshus. Uten å nøle taster hun koden, går inn og finner en krok. – Jeg har lært meg kodene til alle par-

Jeg kan jo ikke stikke meg unna når jeg er på jobb

keringshusene i sentrum ved å prøve meg fram. Sover her av og til, eller trenger et sted for å justere. Hun trekker fram en liten vekt. Deler opp en liten klump i mindre klumper med stødig hånd. Veier og pakker. – Du vet at jeg må ringe vekterne, sier en mann som kommer forbi. Sissel er rask. – Jeg blir ikke nervøs. Mange vektere er allrighte og sier «vi kommer tilbake om fem minutter». Og jeg forstår jo at det ikke er populært hvis vi roter og lar sprøyter eller kanyler ligge igjen. Det handler om hygiene også. Idet hun går, kommer vekterne. Sissel har ryddet med seg alt. HASTER FORBI. På Karl Johan er det vått. Det regner mer intenst. Sissel står med magasinene sine. Menneskene haster forbi.

Sissel er på vei nedover Tollbugata med nyinnkjøpte magasiner i veska. Hun må også en tur innom 24SJU, Kirkens Bymisjons døgnåpne helse- og velferdstilbud, før hun drar til Bryn.

– Jeg blir stort sett møtt på en ok måte. Noen er veldig hyggelige. Men det er også noen som er stygge. Jeg har både blitt spyttet på og fått varm kaffe kastet på meg. Og så er det blikkene. Både de dømmende, og de som ser tvers igjennom deg. Salget går dårlig. Sissel bestemmer seg for å reise til Bryn. Men først må hun ha flere blader. Trygda har kommet, så hun har penger til å kjøpe med seg en liten bunke. Men hun har ikke bankkort eller legitimasjon. Det betyr at hun må til et bestemt postkontor i sentrum – der hun blir kjent igjen og kan ta ut penger. T-banen er full, men hun finner seg et sete. Folk er på vei hjem fra jobb. Sissel er på vei til Brynsenteret. Hun vet at det kan være bra å stå der når folk handler rett etter jobb. Sissel sovner på setet, men bråvåkner på Høyenhall.

Døgnet skulle hatt flere timer. Jeg rekker ikke alt jeg skal gjøre

– Det er her vi skal av! Hun fyker opp, må holde døra for at vi skal komme etter. – Jeg hater å sitte og sove. Folk dømmer så veldig. Men jeg har narkolepsi. Klarer du ikke å holde øynene åpne, så klarer du ikke det. Jeg husker en gang jeg hadde bestilt mat, men sovnet og hodet falt oppi tallerkenen. Da pakka jeg sammen og gikk. Det var så pinlig. SAVN. Timene går på Bryn. Klokkestativet hos Bjørklund snurrer rundt og rundt. Ei lita jente får beskjed av moren sin om å sette det hun maser om på ønskelista til jul. Sissel står lent mot veggen. Øynene glir igjen, kroppen rykker til. – Vil du kjøpe =Oslo? Hun smiler. Og neier når noen kjøper et blad. Får en klem av en som kjenner henne. – For åtte år siden hadde jeg begynt å pynte huset til jul allerede nå, slik at alt var klart til 1. desember. Jeg var så glad i jula. Men ikke nå lenger. Nå ruser jeg bort juledagene. Det er en tung tid, med

Natthjemmet: •• Kirkens Bymisjons akutte overnattingstilbud for kvinner med tilhørig het i rus- eller prostitusjonsmiljøet. •• 3931 overnattinger i 2013 •• 162 unike gjester overnattet i 2013 •• Kvinnene trenger ingen henvisning for å overnatte.

mye savn. Men sånn er det for mange. Også mennesker som ikke er rusavhengige. Hun blir stille. Tenker seg om. Blikket fester seg på noe der ute. På hånda har hun tatovert to hjerter. De symboliserer barna hennes. På Bryn har mørket senket seg, og bladene går unna. Hun skulle gjerne solgt noen til, men må tilbake til sentrum. Hun må fikse dop. Tilbake på Jernbanetorget finner hun en telefonkiosk. – Jeg kjøper alltid hos en fast. Da vet jeg BYMISJON 5- 2014

På Brynsenteret får Sissel endelig fart på omsetningen. Men for å reise opp ditt krever det at hun har nok penger til å kjøpe med seg en del magasiner. Hvis ikke må hun løpe mellom Karl Johan og =Oslo-kontoret.

hva jeg får. Alle ledd skal tjene penger. Da blandes stoffet ut, og man vet ikke hva man får i seg. Men nå hadde han ikke noe. Jeg må ringe tilbake senere. Hun kjøper en milkshake idet hun haster gjennom Oslo City, på vei til sprøyterommet igjen. Borte ved Gunerius smeller hun nesten inn i døra. Den er stengt. Klokka er over åtte. – Sånn går det når man ikke følger med på klokka, sier Sissel med et smil. – Jeg tør ikke tenke på hvor langt jeg går i løpet av en dag. Derfor tar jeg alle de snarveiene jeg kan. TRENGER FLERE TIMER. Sissel er utmattet. Men heroinen holder henne i gang. Hun forteller at hun heller ikke kom seg i seng forrige natt. Måtte lese Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul. Og så skrive ned noen tanker. Plutselig var det 8

BYMISJON 5- 2014

morgen. Når hun snakker om årstidene blir hun begeistret. – Jeg elsker endringene. Fargene om høsten, den første snøen, grusen som feies bort fra gatene om våren, de første blomstene. Og lukten av syrinene. – Døgnet skulle hatt flere timer. Jeg rek-

Jeg er trygg når jeg kommer inn på Natthjemmet

ker ikke alt jeg skal gjøre. Det går raskere på sprøyterommet denne gangen. Den unge mannen er utenfor han også. Leter fortsatt etter pengene sine. Mens vi venter utenfor kommer ambulansen. To overdoser i løpet av de 40 minuttene Sissel er inne. Det var ikke henne.

– Jeg har ikke hatt overdose siden jeg var 16 år, sier hun. – Jeg begynte med heroin da jeg var 13. Da hun var 20, ble Sissel rusfri. Gifta seg og fikk to barn. Men så sprakk hun. Det samme gjorde ekteskapet. – Jeg synes det er rart at sprøyterommet stenger klokka fire i helgene. Det er vel fordi vi ikke bruker heroin om kveldene da, sier hun ironisk. – Da blir det til at jeg må finne andre steder. Selv om det ikke er lovlig. Det er paradoksalt at man sier at narkomani er en sjukdom, men at man ikke følger opp med tilbud. ETT FAST HOLDEPUNKT. Tilbake på Jernbanetorget ringer hun igjen. Må vente enda en time. Hun bruker tiden til å selge blader, men blir bedt om å slutte av to vektere.

Penger og heroin skifter raskt hender på gata i Oslo.

Det nærmer seg midnatt når Sissel venter på bussen opp til St. Hanshaugen.

Natthjemmet har vært det eneste faste holdepunktet til Sissel de siste åtte åra. – Her er det alltid folk. Jeg klarer ikke å være alene.

En tatovering på hånda minner Sissel på dem hun er glad i.

jeg blir jaga. Har ikke roen til å reise opp hit hvis jeg ikke har ordnet med dop. Hun sitter ved kjøkkenbordet og spiser havregrøt. – Det er lite mat i løpet av dagen. Jeg VIL IKKE VÆRE ALENE. Sissel har hatt rekker ikke, eller rett og slett glemmer å en kommunal leilighet siden i vår. Men spise. Egentlig elsker jeg å lage mat, men klarer ikke å bo der. Hun ringer igjen. Avtale om kjøp av – Jeg er så redd for å være alene. Kjenne det er jo ikke noe gøy å bare lage mat til dop går i orden. Nå er det bare å vente. seg selv. på følelsen av ensomhet. Da sover jeg Hun selger det siste magasinet hun har. Men det finnes unntak. To dager i uka heller på Natthjemmet. Det er enkeltrom Det ble ikke så mange som hun hadde der, men jeg kan telle på en hånd de gan- er det fellesmiddag på Natthjemmet. håpet. – Slike fellesmåltider er utrolig deilige. gene jeg har sovet alene. Vil heller ligge – Jeg har jo ikke vært så effektiv i dag. Det er ikke så ofte jeg opplever å bli varpå to eller tremannsrom. Kom så seint i gang. Det har blitt natt når Sissel kommer tet opp. Og maten smaker best når man Det er nesten midnatt når hun sitter på tilbake til murvillaen på St. Hanshaugen. sitter sammen med andre rundt bordet. bussholdeplassen utenfor Oslo City. Det Hun ringer på. Inne er det friske roser på Sissel sier god natt. Hun ville ikke ha regner tett. bordet. Stearinlys er tent. Huset summer enkeltrom i natt heller. I morgen er hun – Det er deilig å sette seg på bussen. Å tilbake på jobb. Fra morgen til kveld. Et være på vei hjem. Til Natthjemmet. Særlig av stemmer og latter. Det lever. – Hadde jeg ikke hatt penger og dop, sted i Oslo. når det er sånt vær som dette. I snart åtte år har Natthjemmet vært det hadde jeg vært ute fortsatt. Da blir jeg i sentrum og sover i et parkeringshus til eneste faste holdepunktet i livet hennes. Tekst: Ståle Lidsheim - Foto: Torstein Ihle

Maten smaker best når man sitter sammen med andre rundt et bord

– Jeg er trygg når jeg lukker døra bak meg der. Det er som et hjem. Og det er alltid folk i stua.

BYMISJON 5- 2014

– Denne kafeen er livsviktig – Det er ikke lenger noen juleforberedelser for meg. Hadde jeg ikke hatt et sted å gå til, ville jula blitt en lidelseshistorie, sier Inger.

Fakta: •• Kirkens Bymisjons driver kafeer og møtesteder med måltider og fellesskap i 15 byer. •• Pengene som kommer inn i julekampanjen går til måltider og felles skap på Kirkens Bymisjons møtesteder, kafeer og sentre. •• Et eksempel er gatekafeen Møtestedet i Oslo, som i fjor hadde 48.000 besøk av 5.000 ulike gjester har 200-300 gjester daglig og serverer ca. 150 m iddager hver dag.

un har vært gjest ved en av Kirkens Bymisjons kafeer for personer i rus- og gatemiljøene i Oslo sentrum siden den ble opprettet. De siste årene har hun vært en daglig gjest. – Det er mange gode følelser forbundet med å komme inn på kafeen. Jeg går her så ofte at jeg kjenner folkene som jobber her, og avtaler ofte å møte bekjente på kafeen, sier hun. VELDIG VIKTIG FOR VELDIG MANGE. Årlig serverer kafeen

som Inger besøker over 21.000 middager til personer i rus- og gatemiljøet. Kirkens Bymisjon driver tilsvarende kafeer i 15 norske byer, og Inger vet bedre enn de fleste hva kafeene betyr for folk. – Denne kafeen betyr veldig mye for veldig mange. I tillegg til at det er veldig god mat her, er det et sted hvor jeg kan treffe venner og bekjente. Jeg har et sted å gå til, så jeg ikke bare blir sittende hjemme hele dagen, sier Inger og fortsetter: – Ikke alle har et sted hvor de kan lage mat, og ernæringsmessig er dette den beste maten i byen. For mange er denne kafeen livsviktig. EKSTRA VIKTIG I JULA. I jula får kafeen en ekstra viktig funksjon for Inger. Da blir nemlig savnet etter hennes kjære ekstra stort. – Det er ikke lenger noen juleforberedelser for meg. Jeg har ingen å kjøpe gaver til, ingen å besøke. Hvis jeg ikke hadde hatt et sted å gå til, som denne kafeen er, ville jula blitt en enda større lidelseshistorie, sier hun. – Hvorfor er jula en vanskelig tid? – Jeg gruer meg til jula for da blir savnet etter de som ikke er der lenger, enda større enn til vanlig. Og da er det ekstra godt å kunne gå et sted og være sammen med andre, sier hun.

Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle

Sagt om Kirkens Bymisjons kafeer og møtesteder:

BYMISJON 5- 2014

Å komme inn en dør å få en klem, det betyr enormt mye. Jeg kjenner at jeg vokser ved å bli møtt som en ressurs. Jeg trenger det.

– I tillegg til at det er veldig god mat her, er det et sted hvor jeg kan treffe venner og bekjente, sier Inger om Kirkens Bymisjons kafé som hun besøker nesten hver dag.

Hadde jeg ikke kommet hit, hadde det ikke blitt noe annet enn et par brødskiver til kvelds. Også smaker maten forbaska mye bedre når du spiser sammen med andre da!

Det er godt å prate, og maten vi får servert her er best i byen og noe helt annet det man har sjans til å lage selv på et hospits.

BYMISJON 5- 2014

11 11

Feirer jul 171 ganger Foreldrene har mistet omsorgen for barna grunnet rus, psykiske lidelser, vold eller fengselsopphold. I Kirkens Bymisjons leiligheter får barn i 171 familier allikevel feire en trygg jul med mamma og pappa. Juletreet står pyntet og middagslukten siver ut av ovnen. Det starter allerede i midten av november for at 171 barna skal få feiret jul med sine biologiske foreldre. – I jula strekker vi oss ekstra langt. Jula er så viktig for mange, både for voksne og barn. Det er mye følelser i sving, sier Bjørnar Henrik Bakker, leder for Kirkens Bymisjons samværssted, Myrsnipa. Alle nordmenn vet hvor viktig det er med den riktige julematen og den riktige stemningen. Derfor planlegges hver enkelt feiring i forkant, så langt det er mulig. – Mat er viktig, og mange ønsker å handle inn selv. Hvis foreldrene har dårlig råd, sponser vi middagen, sier han. RUS, VOLD ELLER PSYKIATRI. Barna som kommer til Myrsnipa, bor enten i fosterhjem, på barnehjem eller venter på nye fosterforeldre i et såkalt beredskapshjem. Foreldrene har mistet omsorgen for barna, som regel på grunn av rus, psykiske lidelser, vold eller fengselsopphold. – Fordi vi kjenner bakgrunnshistorien til disse familiene, er det noe vakkert over å være til stede når de har pyntet seg til jul og vi setter oss til bordet. Noen setter på julemusikk, andre har spesielle julefilmer de ønsker å se, sier Bakker. Det aller viktigste med samværet er at barna skal oppleve det som trygt og godt. De ansatte jobber derfor hardt for å skape forutsigbarhet. Men i noen tilfeller kommer foreldrene dårlig forberedt.

Myrsnipa samværssted: •• Kirkens Bymisjons tilbud legger til rette for samvær mellom barn og foreldre som har mistet omsorgsretten. •• Gjennomførte over 1300 samvær i fjor. •• Disponerer tre nyoppussede leiligheter i Oslo. •• Kirkens Bymisjon driver tilsvarende tiltak også i Drammen, Tønsberg, Bergen og Trondheim.

Vi er enormt takknemlige for at noen bryr seg. – Noen tror at de skal få gjort 50 forskjellige ting på den tiden samværet varer. Da må vi hjelpe dem med å finne frem til de tre-fire viktigste. Som regel er det å lage mat, se juletegnefilmer og pakke opp gaver, sier Bakker. DELER SORGEN. Hvis ikke Myrsnipa hadde eksistert, hadde barna feiret jul med sine biologiske foreldre på en saksbehandlers kontor. Det er verken særlig barnevennlig eller egnet til å skape den gode julestemningen. For foreldrene blir de vanskelige følelsene ekstra sterke i jula. Da kan det være godt å ha noen å dele dem med. – Etter et samvær er det viktig å ha tid til å romme den smerten og sorgen mange føler når barna har dratt. Delt sorg er jo halv sorg, sier han. STERKE OPPLEVELSER. Takket være pengegaver fra privatpersoner, stiftelser og fond har Myrsnipa de siste årene også kunnet hjelpe til med å kjøpe julegaver til barna. Det er en sterk opplevelse å se et barn, som aldri har fått en ordentlig julegave, pakke opp noe som andre barn tar som en selvfølge. – Jeg husker ennå ansiktsuttrykket til den lille jenta da hun pakket opp en spesiell gave. Hun snudde og vendte på den. Det var nesten for utrolig, sier Bakker. Han kan ikke beskrive takknemligheten overfor giverne som gjør det mulig, innenfor ellers stramme budsjetter, å skape det lille ekstra til jul. – Vi er enormt takknemlige for at noen bryr seg. Vi kaller det kjærlighetspenger, fordi det skaper glede og bidrar til at disse barna blir sett og hørt, sier han.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid 12

BYMISJON 5- 2014

Bjørnar Henrik Bakker opplever mange sterke øyeblikk i førjulstiden. Takket være støtte fra privatpersoner, stiftelser og fond, kan Myrsnipa kjøpe ordentlige gaver til barna. –Vi kaller det kjærlighetspenger, fordi det skaper glede og bidrar til at disse barna blir sett og hørt, sier han. Barnet på bildet er ikke blant dem som feirer jul på Myrsnipa.

BYMISJON 5- 2014

Et pusterom i natten Kirkens Bymisjons nattkafĂŠ for kvinner i prostitusjon byr pĂĽ varme, fellesskap, andakt og reggae.

BYMISJON 5- 2014

løpet av kort tid har nattkafeen i Skippergata blitt et populært tilbud for kvinner som selger sex på gata i Oslo. 100 kvinner er innom kafeen hver natt den er åpen. – Det viktigste er at kvinnene får et sted å slappe av. Det er ikke mange steder kvinner som selger sex på gata får komme inn. Her føler de seg velkomne, sier Lena Hanssen, sosialkonsulent på Kirkens Bymisjons prostitusjonssenter, Nadheim. – Det er ikke mange steder kvinner som selger sex på gata får komme inn, sier Lena Hanssen.

Fakta: •• Nadheim er Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. •• Nadheim var i 2013 i kontakt med 987 personer i prostitusjon. •• Nattkafeen i Skippergata ble åpnet i april, og holder åpent én natt i uka fra klokka 23.00 til 03.00. •• 70-105 kvinner er innom kafeen hver natt. •• 12 frivillige bidrar til å holde nattkafeen åpen. •• 5 prester og diakoner holder på fri vil lig basis andaktene i kafeen.

«POSITIVE VIBRATION». Nattkafeen er åpen én natt i uka, og tilbyr varme, fellesskap, musikk og andakt. Her kan kvinnene komme inn og få noe varmt å drikke, noe å spise og tilgang til toalett. – Vi har et bevisst fokus på positivitet. Vi går ikke inne i dypere samtaler på kafeen. Mange kvinner har opplevd store traumer og de skal få beholde rustningen på. Kafeen er et avbrekk og et pusterom fra gata, sier Hanssen, og forteller at med Bob Marleys «Positive vibration» på fullt, blir det høy stemning og dans i kafeen. Da nattkafeen ble åpnet i vår var det for å etablere et lavterskeltilbud primært for kvinner i prostitusjon fra Nigeria, men kafeen er selvfølgelig åpen for alle kvinner i prostitusjon som har behov for å komme inn et sted. – Hjelpetiltakene på prostitusjonsfeltet har i liten grad nådd kvinnene fra Nigeria, som i tillegg har svært få rettigheter i Norge. Derfor ønsket Kirkens Bymisjon å opprette et tilbud som kan bidra til å lette situasjonen for kvinnene den tiden de er i Norge, sier Hanssen.

Nattkafeen fungerer også som et bindeledd til andre hjelpetiltak. – Når vi nå går oppsøkende på kvelden blir vi kalt «the cafe people», og det har dermed blitt lettere å informere om hvilke tiltak og rettigheter kvinnene har.

Mange kvinner har opplevd store traumer, og de skal få beholde rustningen på. – NOEN SOM VIL DEM GODT. I fjor var Nadheim i kontakt med 305 kvinner i prostitusjon fra Nigeria. Mange kvinner forteller at de har stor gjeld knyttet til reisen til Europa. De forteller om trusler mot dem selv og familien om nedbetaling av gjelden. Selv om mange er utsatt for menneskehandel og har rett på bistand og beskyttelse, vegrer mange seg for å benytte seg av denne hjelpen fordi forpliktelsen knyttet til gjelden vil bestå. – Historier om grov vold og voldtekt fortelles også ofte. Samtidig vet vi at kvinnene i liten grad anmelder forholdene til politiet, sier Hansen.

En representant i Nadheims brukerråd bekrefter at tilværelsen for kvinnene er vanskelig. – For mange av kvinnene på gata handler det bare om å komme seg igjennom dagene. De har det fryktelig, men har ikke mulighet til å få seg annen jobb fordi de mangler dokumenter. Mange lever i uvisshet om hva morgendagen vil bringe, sier hun. Hun mener at nattkafeen er et viktig tilbud. – Kvinnene opplever å bli møtt av mennesker som vil dem godt når de kommer inn døra. Det er et sted de kan finne litt ro og oppleve trygghet i en vanskelig situasjon. Mange ønsker at nattkafeen var åpen flere netter i uka, sier hun, og forteller at særlig nattandakten er populær. – Da strømmer kvinnene inn, og det er helt fullt i kafeen. Vi ber for en bedre framtid og for familien som er igjen hjemme, sier hun. Tekst og foto: Ståle Lidsheim BYMISJON 5- 2014

Den stille tiden Langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen har fått tilbake gnisten etter sitt livs største krise. Men hun tror jula kommer til å føles tom.

t av Astrids aller beste juleminner er fra julaften i fjor. Sammen med lillebroren Sten Anders løper hun intervaller i bakkene opp mot Tryvann. Tungt regnvær, ingen snø, men treningsgleden bobler. Det siste draget løper de om kapp, slik de har gjort i hele oppveksten. Utslitte og gjennomvåte bestemmer de seg for å ta t-banen ned igjen. Vogna er full av pyntede mennesker på vei til kirke eller juleselskap, og de dyvåte søsknene vekker en munter nysgjerrighet. – Det ble den hyggeligste t-baneturen jeg har hatt. Det var så mange som skulle prate, og jeg opplevde en type raushet som man ikke opplever til vanlig. Det er få faste juletradisjoner i familien Uhrenholdt Jacobsen. Man kan gjerne ta seg en tur på ski eller sitte oppkrøllet i sofaen med en god bok. Det viktigste er å være sammen. I år blir det uten lillebroren. Mens hele idretts-Norges øyne var rettet mot Sotsji-OL i februar, fikk Astrid beskjeden om at Sten Anders hadde gått bort. – Jeg har sagt til familien og venner rundt meg at jeg egentlig ikke gleder meg til jul. Det kommer til å føles tomt. På en måte er det godt å være forberedt på at det vil bli annerledes. Og kanskje er ikke annerledes nødvendigvis dårlig, sier hun. 16

BYMISJON 5- 2014

MINNES DET GODE. Astrid måtte tenke nøye gjennom om hun ville stille til intervju. Først sa hun nei, men så ombestemte hun seg. Med en reservert hjertelighet åpner hun døren til sitt hvitkalkede, lille hjem på Ris i Oslo. Hun har fått hendelsene fra OL på avstand nå og innfunnet seg med at hun aldri kommer til å forstå. Derfor er energien og smilet tilbake. Hun har også begynt å tenke annerledes om jula.

Jeg har sagt til familien og venner rundt meg at jeg egentlig ikke gleder meg til jul. – Jeg har en storebror med tre barn. Og selv om jeg egentlig ikke gleder meg til jul, kan jeg ikke tillate meg at barna skal føle at det er en trist jul. Jeg gleder meg egentlig til å få være tante, og kanskje er det bra å kunne fokusere på det, mer enn på det vi har mistet, sier hun. Sten Anders sin bursdag er i juli. Han er født på samme dag som bestefaren. I alle år har dette vært en anledning for storfamilien til å komme sammen. Da datoen nærmet seg i sommer, trodde Astrid det ville bli forferdelig. Det ble det ikke.

– Det ble en fin dag. Vi mintes alt det gode ved Sten Anders. Kan hende blir jula også slik. Det kommer sikkert noen øyeblikk hvor tankene ikke bare er positive, og det skal være rom for å kjenne på disse følelsene. Å overse det, har jeg ikke noe tro på. Det blir kunstig og heller ikke særlig hyggelig. Hvis man slipper de vonde følelsene litt til, men samtidig tar vare på de gode, blir det lettere en god opplevelse. Vi må gå videre, men heller ikke glemme, sier hun. VIKTIG FELLESSKAP. Sten Anders sin bortgang kom som et sjokk. Da beskjeden kom på åpningsdagen av OL, mente flere i Olympiatoppen at presset var for stort og at Astrid burde sendes hjem. Men Astrid valgte å bli værende i Russland. Hun tvang seg selv til å være sammen med andre. – Jeg tror kanskje ikke at jeg kunne vært et bedre sted. Selv om jeg gikk gjennom den største krisen i mitt liv, måtte jeg fortsatt dele rom og spise sammen med idrettsutøvere fra hele verden i en stor spisesal. Jeg ble tvunget til å være i fellesskap med andre, for det fantes ikke plass til å gjemme seg bort. Jeg setter pris på det i etterkant, sier hun. Å snakke med journalister og andre utenfor idrettsmiljøet, klarte hun ikke.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen valgte å bli værende i OL-leiren etter at hun fikk beskjeden om at broren var død. - Jeg tror kanskje ikke at jeg kunne vært et bedre sted, sier hun i dag.

Fakta: •• Astrid Uhrenholdt Jacobsen •• Landslagsløper i langrenn •• Oppvokst i Oslo, går for Heming IL. •• 4 VM-medaljer (Gull sprint 2007), 9 NM-gull •• Studerer medisin ved siden av idrettskarrieren

BYMISJON 5- 2014

Astrid Uhrenholdt Jacobsen sender Marit Bjørgen ut på sin etappe under stafetten i vinterolympiden i Sotsji. Photo: REUTERS/Sergei Karpukhin 18

BYMISJON 5- 2014

Men blikkene til de andre idrettsutøverne måtte hun møte. Og de fortalte henne at mange ikke visste hvordan de skulle forholde seg til hennes sorg. Når hun satte seg ned ved spisebordet, ble det stille. – Til slutt måtte jeg be dem om å snakke om vanlige ting, sier hun med et smil. Derfor var det befriende både for henne og resten av miljøet at noen, særlig amerikanerne, gikk rett på sak og «fjernet elefanten i rommet». Det skapte rom for andre til å bry seg. Og det fikk ringvirkninger for hele laget. – Det var veldig godt å se at miljøet er så åpent, og at vi tør å ta vare på hverandre. Nå er jeg enda mer glad i de menneskene enn jeg var bevisst på tidligere, sier hun. HJELP TIL Å GRO SAMMEN. Om behovet

det for å hjelpe de andre til å forholde seg til henne. – Det er vanskelig å være pårørende, særlig når du ikke er en del av den innerste ringen. Ved å invitere folk hjem, fikk jeg mulighet til å vise at jeg fortsatt er her og at vi er her for hverandre. Jeg var knust, men ikke i fillebiter, sier hun. Astrid har alltid vært den som sier ifra når noe er galt. På skolen fikk hun bare gode karakterer. Parallelt med idrettskarrieren studerer hun medisin. Folk som ikke kjenner henne, kan få inntrykk av at hun takler det meste. Derfor måtte foreldrene, Astrids største forbilder, minne henne på at hun måtte ta imot hjelp. – Jeg er glad i å skulle klare meg selv. Heldigvis har jeg kjent verdien av å ta imot hjelp tidligere. Likevel behøvde jeg å bli minnet på at jeg trengte hjelp til å gro sammen, komme meg videre og bare leve litt igjen, sier hun.

for fellesskap var stort under OL, var det enda større etter at hun kom tilbake til Oslo. Kort tid etter hjemkomsten inviter- I dag er hun glad for at hun har opplevd te hun treningskamerater fra idrettsklub- motgang før. I en treningsulykke på sykkel i 2009 knuste hun både kjeven, ben Heming hjem til seg. Astrid gjorde

albuen og en ryggvirvel, slik at hun i dag er en halv centimeter kortere enn normalt. Enda tøffere var det da moren ble kreftsyk i 2006, en sykdom hun i dag er frisk fra. – Hvis jeg først slipper folk innpå meg, har jeg ikke fasade i det hele tatt. Egentlig er det altfor få som tør å slippe fasaden. Jeg tror mange lar det gå så langt at det til slutt ikke går lenger, sier hun. STERK I TROEN. I familien Uhrenholdt Jacobsen har barna alltid hatt stor frihet til å velge selv. Astrid valgte å bli kristen under konfirmasjonstiden. Fra vinduet i stua kan hun se bort på tårnet i Ris kirke. Troen ble en viktig støtte de første månedene, da søvn var mangelvare og tankene svirret.

Livet trenger ikke være fantastisk hele tiden, så lenge jeg har overskudd til å legge merke til de små tingene. – Min tro er veldig sterk. Jeg har slått meg til ro med at jeg ser ingen mening med det som skjedde. Sten Anders må ha havnet i en tilstand som jeg ikke har forutsetning for å forstå. Svarene får jeg senere, for jeg er sikker på at jeg møter han igjen, sier hun. – Hvordan er livet i dag? – Når folk lurer på hvordan det går, har jeg pleid å svare «ok». Ofte har jeg lagt til at jeg er veldig fornøyd med å ha det ok. Nå har jeg det bedre enn ok. Jeg hadde en mental overbelastning på slutten av vinteren, som jeg har måttet betale for i ettertid. Men det har egentlig vært fint å innse at jeg ikke orker så mye. Livet trenger ikke være fantastisk hele tiden, så lenge jeg har overskudd til å legge merke til de små tingene, sier hun.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON 5- 2014

HELE FAMILIEN FEIRET JULAFTEN SOM FRIVILLIGE:

– Den beste julaften jeg har hatt For tredje året på rad skal Adrian May jobbe frivillig på Kirkens Bymisjons julaftenfeiring i Oslo domkirke. I fjor var faren, søsteren og stemoren med. I år håper han å overtale kjæresten også.

– Det blir rett og slett veldig feil å sitte hjemme, sier han. Det var søsteren Camilla som foreslo å jobbe på julaften for snart tre år siden. – Vi bor veldig spredt i vår familie og har ikke hatt noen skikkelig juletradisjon de siste årene. Mamma bor i Kristiansand, og pappa skulle feire jul i England det året. Derfor syntes vi det var en god idé å melde oss som frivillige for Kirkens Bymisjon. Det var den beste julaften jeg har hatt, sier Adrian.

BYMISJON 5- 2014

HELE FAMILIEN. Feiringen i domkirken gjorde så sterkt inntrykk på søsknene at de året etter fikk med seg både pappa Gary og hans kone Susan. Mens Adrian gikk rundt i sentrumsgatene og inviterte folk inn til feiringen, lagde Susan mat på kjøkkenet og Gary holdt styr på bordsettingen og serveringen. Mellom 350 og 500 personer pleier å komme innom feiringen. Gjestene er en god blanding av rusavhengige, fattige tilreisende, asylsøkere, turister og også noen familier.

– Jeg plasserte dem litt rundt omkring. Slik ble det en veldig god og interessant samtale rundt bordene, sier Gary. En pianist spilte taffelmusikk under middagen, og Gary, som på 80-tallet levde som gatesanger, dro frem gitaren og holdt en halvtimes konsert. På impuls kom en av gjestene fra rom-miljøet opp med sin mandolin og hengte seg på.

Julaften i Kirkens Bymisjon Kirkens Bymisjon arrangerer to feiringer i Oslo på julaften: •• Åpen feiring i samarbeid med Oslo domkirke (Feiringen skjer i krypten) kl. 17- 22.30. Ingen krav om rusfrihet. Middag, julegaver og midnattsguds tjeneste kl. 23. •• Julaften på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken k l. 17-21. For familier, ensomme og andre. Arrangementet er r us- fritt. Påmelding: 22 66 67 80. Middag (alternativ til de som ikke spi ser svin), gaver, gang rundt juletreet og gudstjeneste m.m. •• Ca. 100 personer feirer julen på Bymisjonssenteret, og 350-500 i Oslo domkirke. •• Omkring 50 frivillige bidrar.

Adrian May (t.h.) og faren Gary vil gjerne jobbe på Kirkens Bymisjon og Oslo Domkirkes julaftenfeiring flere ganger.

– Vi spilte julesanger og folkesanger. Jeg tror folk satte pris på musikken, sier han.

Jeg føler at jeg går glipp av så mye om jeg ikke feirer her.

ganger. – Jeg tar heller en koselig middag før eller etter, slik at jeg kan være i Domkirken BARE EN GLEDE. Gary nøyde seg ikke på julaften. Jeg føler at jeg går glipp av så med å jobbe på selve julaften. Dagen før mye om jeg ikke feirer her, sier Adrian. Noen satt der hele kvelden og bare koste seg. kjørte han rundt til bedrifter og samarbeids– Jeg vurderer faktisk å droppe den – Det var fint å kunne gi bort skikkeplanlagte reisen til England, slik at jeg partnere for å hente inn mat og utstyr til lige julegaver: votter, luer og andre varme kan bli med også i år, sier Gary. feiringen. klær. Vi hadde også så mye mat at vi – Jeg jobbet vel kanskje 20 timer til kunne dele ut litt ekstra da folk gikk, sier sammen, men det var 20 timer med glede, Adrian. ikke noe strev, sier han. Både far og sønn er sikre på at de – Hva gjorde mest inntrykk? vil være i Domkirken på julaften flere – Det var nok at folk var så takknemlige. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON 5- 2014

Smittende engasjement At Kirkens Bymisjon har mange støttespillere, merkes godt i førjulstiden. Her er noen av initiativene fra privatpersoner og bedrifter som ønsker å glede noen som gruer seg til jul.

Forlegger med fin førjulstradisjon

– Det blir ikke jul uten de tte, sier forlegger og eventyrer Erling Kagge. Hvert år tar han med seg en stor bunke av åre ts bestselgere og kommer på besøk til Kirken s Bymisjons gatekafé i Oslo for å signere bøker til gjestene fra rus- og gatemiljøet. – Jeg tror folk blir glade over å få julegaver til folk de skal feire jul me d. Noen skal jo feire julen alene, så da blir de t en gave til dem, sier Kagge.

Juleglede til «sjøs» For femte året på rad arrangerer DFDS julebord for gatefolk om bord på danskebåten mens den ligger til kai ved Vippetangen i Oslo. Omkring 200 gjester blir møtt med bugnende buffetbord, livemusikk og julegaver. Og det er alltid rift blant de ansatte om å få jobbe. – Vi gleder oss alle til denne dagen. Det er deilig å inviterer til julelunsj om bord, å se glede og tilfredshet hos gjestene som kommer. Det er en god opplevelse, sier Trine Skibelund, businessleder service om bord på skipet. For selskapet er denne julelunsjen en måte for selskapet å gi noe tilbake til byen på. - Å få en slik invitasjon er ikke våre gjester bortskjemt med. Dette er en fest, og en pause fra hverdagen, sier Kari Gran, leder ved en av Kirkens Bymisjons kafeer.

BYMISJON 5- 2014

r for å støtte ie d e m le a si so r Bruke krone for hver r i flere år gitt en

beid. li de Luca ha ens Bymisjons ar Kioskkjeden De rjulstiden til Kirk fø i potenlle et bo r se og vi ffe en solgte ka sjement, m ga en t rn te vi in ye m t nder. I år ønsker – Dette har skap t bedre til våre ku pe on ka isj ds m bu By le s id en siale til å form ere fokus på Kirk erkere og tydelig som gruer seg en d le «G derfor et enda st en nj pa arbeid med kam . og deres viktige Bakke Andersen ie cil Ce f sje ds ke ar panje på sosim r m ka sie re l», til ju ca i år en stør Lu de mli De er gg ed støtte til juleka Derfor planle n «premieres» m se on sp . re te et or gu hv r ale medie er per solgte ba gir kjeden en kron panjen. I tillegg

Strikker til de som trenger en varm genser Uvurderlige frivillige Hundrevis av blide, positive frivillige bidrar til den gode stemningen ved Kirkens Bymisjons kafeer for folk i rus- og gatemiljøene. En av dem, Christine Kulseth, har laget og servert mat til gjestene på en av kafeene i Oslo i 3 ½ år. – Jeg ser hvordan et varmt måltidet er viktig for våre gjester, og det er ekte glede rundt bordene. Ofte kommer gjestene slitne, kalde og våte inn døra etter mange timer ute i regn eller vinterkulde. Da er det ekstra fint å kunne servere et varmt og velsmakende måltid, sier hun.

Kleskolleksjon som varmer Kleskjeden Barnas Hus gir 10 kroner for hvert solgte plagg av kolleksjonen Varme Barn til Kirkens Bymisjons arbeid blant vanskeligstilte barn. Kjeden gir også hver uke en glassengel laget ved Kirkens Bymisjons arbeidstiltak Lønn som fortjent til en ansatt som gjør noe ekstra godt overfor kolleger eller kunder. – Samarbeidet med Bymisjonen gjør at vi når direkte ut til barn og familier som har det vanskelig. Vi kan, gjennom støtten vi gir, gjøre en forskjell i disse familienes liv, sier HR- og informasjonsansvarlig Sølvi Foss.

Mesterkokker med hjertevarme

Da Agnes Lie (90) mente hun hadde strikket nok ullgensere til barn, barnebarn og oldebarn, begynte hun å strikke til andre mennesker som også har behov for varmende plagg. I mange år har hun derfor sendt ullgensere til personer både i Romania, Bolivia og Syria. Og til personer i gatemiljøene i Oslo gjennom Kirkens Bymisjon. – De som har skal dele med de som ikke har. Det er Guds bud, sier Lie, og forteller at hun ikke har peiling på hvor mange gensere hun har strikket gjennom et langt liv. – Jeg har jo strikket siden jeg var et lite barn. Men det gir en stor gled å gi bort et plagg som varmer, sier Lie, som ga hele 19 strikkegensere og kofter til Kirkens Bymisjon i høst.

Det har blitt en populær tradisjon at mesterkokker disker opp med deilige rette r rett før jul for Kirkens Bymisjons gjester i flere byer. Erling Sundal gjør det med gled e for femte året på rad. – Mat gir mye glede. Tenk hvor enkelt det er å spre glede, nettopp gjennom et godt måltid, sier Sundal. Selv om førjulstiden er hektisk for kokkene, booker Sundal seg inn i god tid før julestria. – Det gir ekstra energi å være her og servere et godt måltid. Det er alltid hyggeli g å gå rundt å hilse på gjestene. Og resp onsen er veldig fin.

Frivillige på gjestebud I begynnelsen av desember arrangeres det et gedigent gjestebud i Tøyenkirken for folk i gatemiljøene i Oslo. 30 frivillige bidrar til denne spesielle festen. Gjestene inviteres inn til pyntede bord i kirkerommet, og får servert et deilig måltid. Det blir julesanger, kulturinnslag, lystenning og gudstjeneste i løpet av kvelden. Mange av gjestene er ikke bortskjemte med å få festinvitasjoner. Derfor betyr denne festen mye for mange. Gjestebudet er en del av juleaksjon "Gled en som gruer seg til jul", og er en storstilt dugnad mellom givere, næringsliv, frivillige og bymisjonsansatte.

BYMISJON 5- 2014 23

Operastjernenes

juledugnad Når operaprofilen Espen Langvik trekker pusten for å treffe den legendariske avslutningen av juleklassikeren «O helga natt» under årets Adventskonsert, er det for å spre håp og varme til barn som strever. Han kaller sin innsats "varm luft". – Å synge er egentlig å produsere varm luft og sette det i bevegelse. Dermed blir det nesten noe symbolsk i Adventkonserten, der sangen blir til noe matnyttig som gir mennesker nytt håp, sier Espen Langvik. Han er fast solist ved Den norske Opera og ballet i Bjørvika i Oslo, og har en hverdag full av store operaoppdrag. Likevel deltar han hvert år gladelig på den tradisjonsrike Adventkonserten i Gamle Logen, der inntektene går til Kirkens Bymisjons arbeid blant barn, unge og familier som strever. 30. november og 7. desember åpnes dørene.

honorarer, sammen med en stor gruppe dyktige amatører. - Hvilken verdi har kunstneriske uttrykk i denne sammenhengen? – Vår oppgave er å gjøre situasjoner levende. Kunsten og sangen kan bevege. Vi kan vise temaer med et inntrykk som får folk til å tenke på en måte de

FØR DET VANSKELIGE OVERTAR. – Det er en dugnadsånd rundt disse konsertene som gjør det gøy og meningsfullt å delta. Samtidig vet vi at inntektene går til forbyggende arbeid blant barn som sliter. Det er jo noe av det viktigste vi kan gjøre: Å bidra til at noe blir bedre for de som er særlig sårbare, før det vanskelige overtar hele livet, sier Langvik. Årets miniopera på Adventkonserten er «Suor Angelica» av Puccini. En operafortelling med et sosialt budskap: Et barn blir født utenfor ekteskap, moren blir sendt i kloster, og et drama om omsorg og lengsler utspiller seg. Flere operaprofi- Adventkonsrten i Gamle Logen er en fellesler fremfører stykket, til sterkt reduserte dugnad med dansere, operasangere, kor og orkester.

BYMISJON 5- 2014

vanligvis ikke gjør. Et møte i konsertsalen er noe annet enn å vise fram noe til kundekontakter. I Gamle Logen blir man tvunget til å forholde seg til det som skjer på scenen, og det kan motivere til bidrag og engasjement for en viktig sak, sier solisten, og fortsetter: – I den gamle, vakre salen blir det også en tankevekker om de store kontraster i samfunnet. Vi blir minnet på å sette pris på det vi har, og samtidig stille opp for de som ikke har. Dette er en konsert som får større betydning enn bare å putte penger på en bøsse. HÅP TIL DE SOM STREVER

Tradisjonen tro står også norsk og internasjonal julemusikk på programmet. Langvik skal synge juleklassikeren «O helga natt». – Hva er det med sangen «O helga natt som treffer oss så sterkt? – Den er en fantastisk kunstnerisk blanding av tekst og musikk, og uttrykker julebudskapet om at ingen er mer eller mindre verdt enn andre. Det er en sang som handler om å se mennesker og være hos hverandre. Det er stort å få synge en slik sang, som på mange måter peker på meningen med en konsert som denne: å formidle noe som gir håp til de som strever, og samtidig utfordre de som har det godt, avslutter Langvik.

Adventkonsertene i Gamle Logen Oslo •• 30.11 og 7.12 kl. 14.00 •• Minioperaen «Suor Angelica» av Puccini, i tillegg til norsk og internasjonal julemusikk •• Kunstnerisk leder: Liv Ragnhild Sømme Torneberg •• Inntekt til Kirkens Bymisjon. •• Billetter på billettservice tlf 81533133 eller på posten.

Ny musikkmønstring:

”Unge hjelper unge” Kan landets fremste musikktalenter bruke sine ferdigheter til å bedre situasjonen for barn og unge som strever med sin hverdag? Dette er spørsmålet bak en ny konsertmodell etter idé fra Finn Røgenæs. 18. mars 2015 inviterer Barratt Due musikkinstitutt i samarbeid med Finn Røgenæs, til en eksklusiv konsert der årets unge talenter blir presentert. Barratt Due er internasjonalt anerkjent for å dyrke frem unge musikere og sangere på høyt nivå. Inntil 110 publikummere, hovedsakelig med bakgrunn fra næringslivet, blir spesielt invitert, og med en billettpris på kr. 2500,- blir det raskt en betydelig konsertinntekt. Hver krone går til Kirkens Bymisjons forebyggende arbeid blant barn og unge. – Jeg finner det svært meningsfylt at talentfulle unge mennesker, som har vært så heldig å forberede seg til en karriere på internasjonalt høyt nivå, stiller opp for barn og unge som har et langt dårligere utgangspunkt. Det gir meg stor glede at Barratt Due vil arrangere en slik konsert kostnadsfritt. Mitt håp er at konserten skal bli en årlig tradisjon, sier Finn Røgenæs, som også er mannen bak Adventkonsertene i Gamle Logen.

Tekst: Per Frogner Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 5- 2014

På julekonsert med Tangerudbakken

Ser du på årets hyggeligste juleserie, Jul i Tangerudbakken, der de seks naboene blant annet er frivillige i Kirkens Bymisjon? Da kan du glede deg til julekonserten som avslutter hele serien 18. desember.

Se Jul i Tangerudbakken på TVNorge torsdager kl. 20.30. Serien avslutter med en storstillt julekonser med Tangerudbakken og bl.a. Kaptein Sabeltann.

angerudfolket har nemlig fått anledning til å invitere artistene de aller helst vil høre, for å peke på Kirkens Bymisjons arbeid for «en som gruer seg til jul». Kulturkirken Jakob i Oslo er pyntet i trolsk vinterstemning. Det er julehygge i salen og på scenen. Så kommer de ut på scenen, gjengen fra Tangerudbakken borettslag. I kveld er det de som er programledere. De har forberedt seg godt og introduserer i tur og orden bandet Plumbo, Ingrid Olava, Anita Skorgan, selveste Kaptein 26

BYMISJON 5- 2014

Sabeltann (Terje Formoe) og Cristel Alsos. – Det er første gang vi synger i en kirke. Dette har vi gleda oss til lenge, for det er en så flott sak. Hvis det er snakk om å glede noen som gruer seg til jul, tror vi det er mange å glede, sier Lars Erik Blokhus fra Plumbo, sist sett i «Stjernekamp» i NRK. – Det er flott at Tangerud vil lage en konsert for Kirkens Bymisjon. De har et viktig budskap med å glede noen som gruer seg. Det er nok flere som gruer seg

Det fineste vi kan få ut av jula er kanskje dette: Å se hverandre. Ingrid Olava enn vi tror. Jula er så spesiell, for den gjør livet litt mer gjennomsiktig. Både det gode og det triste blir ekstra synlig. Det fineste vi kan få ut av jula er kanskje dette: Å se hverandre. Denne konserten gir oss en nydelig oppfordring: se nøyere etter. Det er noe hver enkelt kan gjøre, sier Ingrid Olava.

Arrangementer julen 2014 Adventkonsert i Gamle Logen 30. november klokken 14. 7. desember klokken 14. Norsk og internasjonal julemusikk og opera. Billetter bestilles på billettservice eller kjøpes i Gamle Logen.

Lars Erik Blokhus fra Plumbo.

Telenorkonsert i Kulturkirken Jakob 2. desember klokken 19. Gratis. Åpen for alle Kirkens Bymisjons gjester, brukere, beboere, frivillige og ansatte.

Gjestebud i Tøyenkirken 5. desember Gratis. Festmiddag for personer i gatemiljøene.

Luciafeiring og åpning av stallen på Oslo S. Anita Skorgan.

13. desember kl. 16-18. Vi går Luciatog og åpner Bethlehemstallen.

Stallen på Oslo S. 13. til 23. desember, fra klokka 12-18. Kom innom Bethlehemstallen ved Oslo S for en kopp gløgg eller en samtale.

Julekonsert i Domkirken 19. desember, klokken 17 og 20. Nordea inviterer til gratis konsert i Oslo Domkirken. Frivillig kollekt går til Åpen Kirke, et samarbeid mellom Domkirken menighet og Kirkens Bymisjon.

Gategudstjeneste på Oslo S. 23. desember klokka 17.

Julaften i Domkirken Åpen feiring kl. 17-22.30. Ingen krav om rusfrihet. Middag, julegaver og midnattsgudstjeneste kl. 23.

Julaften i Tøyenkirken Ingrid Olava.

Terje «Sabeltann» Formo fortsetter: – Kapteinen har personlig vært på Tangerudbakken og vet at det er glede som er deres kjennetegn. Jeg setter stor pris på bli invitert til å få være med på en sak som retter oppmerksomheten mot et stort behov, og skape mer interesse for at julen også har mange kontraster. I denne konserten synger kaptein Sabeltann om en mann som har alt, men likevel er ensom i sin borg.

Underveis gjør en av artistene en feil, og opptaket må startes om igjen. Da sier Hansine fra Tangerudbakken høyt: - Det går bra. Det er lov å feile! Se Jul i Tangerudbakken på TVNorge torsdager kl. 20.30

Tekst: Per Frogner - Foto: Torstein Ihle

Gratis. kl. 17-21. For familier, ensomme og andre. Arrangementet er rusfritt. Påmelding: 22 66 67 80. Middag, gaver, gang rundt juletreet og gudstjeneste.

Romjulskro i Tøyenkirken 30. desember kl. 14-17. Julemiddag.

Nyttårsaften i Tøyenkirken Onsdag 31.desember kl. 17- 21. Det blir messe kl. 17 og måltidet starter kl. 18. Påmelding: 22 66 67 80.

Møtestedet inviterer til julebord med mesterkokk Erling Sundal 9. desember, julelunsj på DFDS 10. desember, julequiz 17. desember, julelunsj 23. desember og juletegnefilmer på storskjerm i romjula m.m Følg med på www.bymisjon.no/hvaskjerijula

BYMISJON 5- 2014

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Takk til deg som har spart tid! I høst har 83.690 nordmenn lastet ned GiTid-appen og gitt tid til seg selv og mennesker rundt seg. I løpet av åtte uker sparte de tid tilsvarende mer enn 168 år! One Call garanterte en krone til Kirkens Bymisjon for hver time folk lot mobilen ligge i fred, og snart vil selskapet overrekke 1.201.816 kroner til organisasjonens arbeid. Aksjonen ga ikke bare verdifull økonomisk støtte, men skapte også stort engasjement og mange støtteerklæringer på sosiale medier. Kirkens Bymisjon vil gjerne takke alle som har spart tid for å støtte vårt arbeid.

Fattige tilreisende selger redesignede klær Nå kan du kjøpe unike klær redesignet og sydd av fattige kvinner fra Romania. Gjennom prosjektet «Rom for fattige tilreisende» legger Kirkens Bymisjon til rette for at kvinnene kan lære å lage og selge håndarbeidsprodukter. I tillegg til å sy nye klær, tar gruppen også imot bestilling på klær du vil reparere eller sy om. Kontakt: bymisjon.no/romforfattigetilreisende.

Familietilbud strøket fra Oslo-budsjettet Kirkens Bymisjons forebyggende samtaletilbud til barn og unge, Robust, blir strøket i byrådets forslag til budsjett for Oslo. Samtidig viser den siste rapporten fra Ungdata at psykiske plager blant unge, særlig blant jenter, er økende. Kirkens Bymisjon mener det er svært uklokt å kutte tilskuddet til Robust. Det er ikke i tråd med uttrykte politiske målsettinger om å styrke det forebyggende arbeidet blant barn og unge. Robust er gratis og brukes av barn og familier fra alle bydeler. I fjor fikk 221 barn og unge hjelp og veiledning fra samtaletilbudet. Uten offentlige midler vil mange miste dette tilbudet som er bygget opp gjennom 26 år. I skrivende stund pågår det forhandlinger om Oslo-budsjettet. 28

BYMISJON 5- 2014

En storstilt dugnad gjorde at Kirkens Bymisjon kunne kle Oslo oransje da juleaksjonen «Gled en som gruer seg til jul» startet. På Oslo S fikk tigeren et skjerf av Trine Rode i Flytoget.

Gjensidige strikket 301 skjerf til årets aksjon.

Elever Fra Rønningen FHS delte ut mandarier og løpesedler.

Representanter fra Sporveien var med på dugnaden.

Strikket 400.000 meter med garn til juleaksjonen! En strikkestafett av de sjeldne mellom bedrifter i Bjørvika bidro sterkt da Kirkens Bymisjon startet juleaksjonen «Gled en som gruer seg til jul» med 1600 oransje skjerf. En tidlig morgen i slutten av oktober ble lyktestolper, statuer og monumenter i ti av Norges største byer kledd i 1600 hjemmestrikkede oransje skjerf. På skjerfene hang lapper med påskriften: «Til en som fryser. Fra Kirkens Bymisjon». Skjerfene markerte starten på juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul». I tillegg til å være en gave til noen som fryser, ble budskapet om at det lever mange mennesker i byen som ikke gleder seg til jul, spredd over hele landet. Dale Garn og Hobby-

klubben Cappelen Damm sponset Kirkens Bymisjon med over 250 kg garn, noe som gir 400.000 meter (400 km) med strikkede skjerf til aksjonen. Foruten gjester, beboere, pasienter, brukere, frivillige og ansatte i Kirkens Bymisjon, bidro samarbeidspartnere fra fra næringslivet for første gang. Flytoget startet strikkestafetten, men engasjementet spredte seg fort til andre selskaper. Ansatte i Gjensidige overleverte utrolige 301 skjerf rett før aksjonsstart. Også ansatte i Steria, Spor-

veien og Eastern Bulk Carriers brukt fritid og lunsjpauser til å strikke. Flytoget arrangerer i tillegg en egen kampanje til inntekt for Kirkens Bymisjons juleaksjon i desember. – Vi gjør dette med glede, fordi det handler om å bidra positivt til miljøet som jeg ser hver dag i og rundt Oslo S, sier selvutnevnt strikkegeneral i Flytoget Hugo Aronsen, som selv strikket åtte skjerf. Pengene som kommer inn i julekampanjen går til måltider og fellesskap på Kirkens Bymisjons møtesteder, kafeer og sentre over hele landet.

Lars Erik Flatø slutter som generalsekretær i Kirkens Bymisjon Flatø går tilbake til sin tidligere stilling som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Endringer i sykehusledelsen ved Lovisenberg ligger bak avgjørelsen. til fortsettelsen. Jeg beklager situasjonen som har oppstått. Etter nøye overveielse har jeg likevel kommet til at det er riktig å imøtekomme anmodningen fra Lovisenberg om å gjeninntre i min tidligere stilling.

Lars Erik Flatø sa på kort varsel, og etter kun fem måneder, opp i begynnelsen av november fordi han har valgt å takke ja til å gå tilbake til sin tidligere stilling som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han kommenterer situasjonen slik: – Det er endringer i sykehusledelsen ved Lovisenberg som ligger bak avgjørelsen. Jeg har gledet meg over oppstarten i Kirkens Bymisjon og så fram

Styreleder i Kirkens Bymisjon Oslo, Åge Petter Christiansen kommenterer avgangen slik: – Vi er skuffet over å miste en god generalsekretær etter

så kort tid, og vi beklager at han har valgt å slutteHan ble tatt godt imot her i Kirkens Bymisjon, han var allerede godt likt som en inspirerende leder, og vi så fram til et langvarig samarbeid. Styret i Kirkens Bymisjon Oslo vil snarest sette i gang prosessen med å ansette ny generalsekretær. Assisterende generalsekretær Johannes Heggland er konstituert i stillingen inntil videre.

Minoritetskvinner bygger bro til barnevernet Frykten for barnevernet er stor i innvandrermiljøene. Det samme er uvitenheten om hvordan barnevernet jobber. Derfor arbeider kvinnene på Kirkens Bymisjons flerkulturelle senter, Primærmedisinsk verksted, for å bygge ned engstelsen og bygge opp kunnskapen. 25 ressurspersoner i ulike innvandrermiljøer er blitt kurset til å bli «kulturelle tolker», slik at de kan veilede sine landsmenn i møte med NAV, barnevernet og resten av det norske hjelpeapparatet. Barneminister Solveig Horne berømmet arbeidet da hun besøkte senteret i oktober.

Regjeringen kutter 100 senger for fattige tilreisende Midlene til Kirkens Bymisjon og Røde Kors sitt overnattingstilbud for fattige tilreisende i Oslo er strøket fra regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. – Dette er et brutalt forslag med tanke på fattige mennesker som blir rammet av budsjettkuttet. Vi går inn i den kaldeste årstiden nå, og regjeringen legger opp til at overnattingstilbudet for fattige tilreisende forsvinner, sier Kirkens Bymisjon i sin kommentar til budsjettet. Organisasjonen mener begrunnelsen for å kutte 100 sengeplasser i Oslo er svært

merkelig. Med innføring av tiggeforbud vil det ikke lenger være behov for akuttovernatting for fattige tilreisende, mener regjeringen. – Behovet for akuttovernatting blir ikke borte selv om det blir forbudt å tigge. Med stor fattigdom i Europa, må vi både forvente og akseptere at mennesker også kommer til våre byer. Det er viktig å møte dette med vilje til humani-

Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid. Twitter: www.twitter.com/bymisjon @bymisjon

tære verdier, skriver Kirkens Bymisjon. Akuttovernattingen for fattige tilreisende drives allerede for svært knappe midler. I Oslo bidrar Kirkens Bymisjon og Røde Kors selv med halvparten av det overnattingstilbudene koster, og vil være avhengig av fortsatt støtte for å drive videre.

Facebook: www.facebook.com/bymisjon Instagram: @kirkensbymisjon

Arbeidstilbudet Lønn som fortjent er 10 år For ti år siden etablerte Kirkens Bymisjon Norges første lavterskel arbeidstilbud for personer i aktiv rus, Lønn som Fortjent, med midler fra ExtraStiftelsen. Arbeidstilbudet begynte med ti dagsjobber i uka. Ti år etter er det 170. – Her møtes vi om morgenen til kaffe og frokost, og småprater om stort og smått, før arbeidsdagen begynner. Kollegaene her har blitt som en familie. Denne jobben er veldig viktig for meg, sier Steinar, som i mange år har jobbet gjennom Lønn som fortjent. 10-årsjubileet ble feiret med kake, brus og ballonger.

Bystemmer: www.bystemmer.no

BYMISJON 5- 2014

Gi EN JULEGAVE til Kirkens Bymisjons Gi VARME MÅLTIDER og sosialt fellesskap Julemat smaker bedre i fellesskap. Gir du 320 kroner bidrar du til at vi kan servere middag til 8 personer. TIL EN SOM GRUER SEG TIL JUL

FRA DEG

BYMISJON 5- 2014

“

TIL EN SOM GRUER SEG TIL JUL

Gatas verden er brutal. Vårt mål er å gjøre hverdagen bedre for de som lever livene sine her.

KARI GRAN leder ved et av våre møtesteder for mennesker i rus- og gatemiljøet.

arbeid i din by

Gi VARM KAFFE

og noen å snakke med En kaffekopp er mye mer enn varm drikke! Gir du 200 kroner kan vi servere 40 kaffekopper.

Gi OMSORG til de

som trenger nytt håp Gir du 500 kroner bidrar du til at vi kan være der for en som har det vanskelig i julen.

www.bymisjon.no/glede

TIL EN SOMG GRUER SE TIL JUL

FRA DEG Kontonummer: 7011 05 18593 BYMISJON 5- 2014

JUL I TANGERUDBAKKEN

Foto: Torstein Ihle

Disse seks kan kunsten å glede andre. Følg naboene i Tangerudbakken borettslag når de jobber som frivillige for Kirkens Bymisjon i serien Jul i Tangerudbakken hver torsdag kl. 20.30 på TVNorge.

Du kan støtte vårt arbeid ved å bruke kontonummer 7011 05 18593 eller www.bymisjon.no/glede