Sweet Georgia Brown
Music, Maestro, Please!
Det store spørsmålet er: Hvem var den søte Georgia Brown. Ifølge kilder som vi ikke kan gå god for, fikk Ben Bernie ideen til tittel og tekst da han en gang i New York tilfeldigvis traff Dr. George Thaddeus Brown, som i lang tid hadde vært innvalgt i Representantenes Hus i delstatsforsamlingen i staten Georgia. Ifølge våre fremdeles usikre kilder fortalte Dr. Thaddeus Brown til Bernie at han 11. august 1911 hadde fått en datter, og at delstatsforsamlingen, når de fikk høre om det, gjorde formelt vedtak om at hun (den nyfødte datteren) skulle få navn etter staten Georgia. Derfor finner vi i på slutten av sangen formuleringen “Georgia claimed her - Georgia named her.” Den Georgia som «claimed her» og «named her» kan ikke være den søte – det må være delstaten… Hvis noen ennå ikke er overbevist, vil vi foreslå at de sjekker det opp i statsarkivet til delstaten Georgia og sender resultatet til Rabbersvigen Jazzforsamling.
En melodi som appellerer til følelser. Nevrologer har brukt den som grunnlagsmateriale, I likhet med Mozarts Requiem, for å finne ut hvordan kombinasjonen av melodi, harmoni og rytmer virker inn på nervesystemet. Dessuten ligger det en sterk appell i teksten:
Melodi: Ben Bernie og Maceo Pinkard, 1925 Tekst: Kenneth Casey Arrangement: Torbjørn Aasen
It Don’t Mean a Thing
(If It Ain’t Got That Swing) Melodi: Duke Ellington,1931 Tekst: Irving Mills
Melodien ble komponert og arrangert av Ellington i august 1931 – i pausene mens de spilte med Ellingtons band på Chicagos «Lincoln Tavern». Den ble først spilt inn på plate av dette bandet i februar 1932, og den har siden vært spilt inn utallige ganger. Så vidt vi vet, er det første gang ordet «swing» ble brukt i tittelen på en låt, og den markerer (med ca. 3 års forsprang) overgangen til swing-æraen i musikk-historien. Tittelen er samtidig et sitat av noe Ellingtons tidligere trompetist i bandet, Bubber Miley, pleide å si, og som vi ville ha sagt: “Hvis det ikke svinger nytter det ikke”. Miley lå på denne tiden for døden med tuberkulose.
Mel: Tommy Dorsey, 1938 Tekst: Herb Magidson Arrangement: Torbjørn Aasen
Tonight I mustn’t think of her Music, maestro, please! Tonight, Tonight I must forget How much I need her, So, Mister Leader Play your lilting melodies...
Sidewalk Blues
Mel: Lee Collins, 1924 - Jelly Roll Morton (Ferdinand Joseph Lamothe) 1926 Transkripsjoner: Ole Johan Rossland Arrangement: Etter en innspilling av «Red hot peppers»
Melodien er opprinnelig Lee Collins’ «Fish Tail Blues» fra 1924. På en tid, og i et miljø, som ikke alltid tok opphavsrettighetene bokstavelig, ga Jelly Roll melodien ut som sin egen under tittelen «Sidewalk Blues». Jelly Roll, som likte å omtale seg selv som «The Originator of Jazz», og som fikset litt på sin egen fødselsdag for å få visittkortet til å stemme bedre med jazz-historien, var banebrytende ved å innføre hele intro-delen. Vi hører trikken og trafikklydene, tuting og utskjelling. Tenk hva Jelly Roll kunne ha gjort med video! Trikkehornet du hører er for øvrig fra en Ford A-modell 1932, tilhørende Rabbersvigen Jazzforsamling. Det er viktig å ha utstyret i orden.
Blått en bossa
Mel: Oscar Ahnfelt, 1872 («Blott en dag, ett ögonblick i sänder») Tekst: Lina Sandell-Berg, 1865 Arrangement: Torbjørn Aasen
Lina Sandell skrev teksten i 1865. Oscar Ahnfelt laget melodien i 1872, og Lina Sandell måtte da endre litt på teksten for å få den til å stemme med rytmen i melodien. Også en annen endring måtte til. Første verselinje lød opprinnelig: «Han som har mer än moders hjärta», men kritikere med et maskulint sinnelag presset på og fikk det forandret til «Han som bär för mig et faders hjärta». Vi håper vår bossa-versjon faller i smak, og vi er overbevist om at salige Lina Sandell ville satt pris på Torbjørn Aasens tilretteleggelse for en ny tid.
On a Monday Night In New Orleans (“When It’s Christmas Time In New Orleans”)
Mel: Joe Sherman Tekst: When it’s Christmas time: Louis Armstrong Tekst: On a Monday Night: Kermit Ruffins
Opprinnelig het låten “When it’s Christmas time in New Orleans”. Louis Armstrong lovpriste julestemningen i New Orleans, hvor “Magnolia trees at night - Sparkling bright” og “Fields of cotton look Wintry white - When it’s Christmas time in New Orleans”. Hvis det blir flere vintre med regn her sørpå, får vi plante bomull og innbille oss at det er snø. Kermit Ruffins, leder av Rebirth-bandet og en av dem som har gjort mest for å blåse liv i distinkte New Orleans musikktradisjoner, trengte inntekter året rundt og introduserte «Monday Night»-versjonen, som kan spilles ukentlig.
Way Down Yonder
Mel: John Turner Layton, Jr., 1922 Tekst: Henry Creamer
En god gammel låt som leverer drømmen om New Orleans Way down yonder in New Orleans In the land of dreamy scenes There’s a garden of Eden That’s what I mean…… Den ble opprinnelig annonsert som en “A Southern Song without A Mammy, A Mule, Or A Moon”, et lite spark til låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag i Tin Pan Alley-området i New York. «Way Down Yonder» ble første gang fremført på Winter Garden teateret i New York under Andre akt i musicalen Spice of 1922. Den ble også brukt av Harry Connick Jr. i forbindelse med en innsamlingsaksjon i September 2005 etter Katrina-stormen, og det kom inn mer enn $ 50 millioner.
Tanta til Beate
Mel og tekst: Lillebjørn Nilsen, 1982
Vårt eneste norske innslag på denne CD’en. «Tanta til Beate» var en av de mest solgte og spilte låtene i Norge på 1980-tallet, med salgstall på over 100.000. Historien om den gamle damen i Gamlebyen som mater duene, mens hun tenker på Robert Normann og Django Reinhardts musikk, rører ved hjertene til alle som har sans for gamle damer og tidlig jazz. Referansen til belgisk-franske Jean-Baptiste (Django) Reinhardt, som særlig var kjent for sin virtuose sigøynerjazz, er et kunstgrep i teksten – «Tanta til Beate» har vært spilt av sigøynerorkestre internasjonalt.
Savoy Blues
Mel: Kid Ory, 1927 Arrangement: Torbjørn Aasen
Trombonisten Kid Ory komponerte Savoy Blues. Melodien er blant annet kjent fra en opptreden med Louis Armstrong og hans Hot Five orkester, fra desember 1927. Med i orkesteret var den faste besetningen med Kid Ory (trombone), Lil Harding Armstrong (piano), Johnny St. Syr (banjo), Lonnie Johnson (gitar) og Johnny Dodds på klarinett. Det var en spesiell kveld fordi det var Johnny Dodds siste opptreden. Johnny Dodds var en fantastisk jazzklarinettist, og han var på denne tiden svært syk.
Zat You Santa Claus Mel: Jack Fox, 1953 Tekst: Harry Connic Jr
Det er noen dager før jul. Det er en mørk og regnfull kveld. Vinden slår mot rutene, og det er mange rare lyder i det gamle huset. Inne sitter en kar som er litt mørkredd. Han har pyntet til jul. Han hører lyder utenfor: Er det en innbruddstyv? Eller kan det være nissen som er tidlig ute? OK – hvis det er nissen som er tidlig ute, og har med en pakke, kan du ikke for sikkerhets skyld «slip it under the door...?
Du er hellig – du er hel Mel og tekst: Per Harling Oversatt av: Sindre Eide
Per Harling er en svensk prest, forfatter og komponist som har vært en frontfigur for svensk gudstjenestefornyelse. Han var leder av en serie TV-programmer («På psalmens vingar») på slutten av 1980-tallet/ begynnelsen av 1990-tallet, og han har levert dokumentarprogrammet «Hela världen sjunger» på
2000-tallet. Han har skrevet flere bøker om salmer og sang, inklusive «Ett ögonblick i sänder – Lina Sandell og hennes sånger». Per Harling har mottatt en rekke priser og stipend. «Du är helig, du är hel» hører til en samling på ti salmer som kom med i «1986 års psalmbok». Sindre Eide, som har oversatt teksten, var i flere år norsk kollega av Harling, en viktig, trompetspillende inspirator for fornyelse av norsk gudstjenesteliv.
Fidgety Feet
Mel: Fletcher Henderson, 1927 Arrangement: Torbjørn Aasen
«Fidgety feet» står for «rastløse føtter» - kanskje en anglifisering av det gammelnorske ordet «fikjast», som betyr å ønske noe inderlig – få en inderlig trang til noe. Vi i Rabbersvigen synes det er helt ok at du får tilfredsstilt noen av dine øvrige behov mens du lytter til Fidgety.
Adios Muchachos
Mel: Julio Cesar Sanders, 1927 Engelsk tekst: Dorchas Cochran, i 1951
En kunne tenke seg at “Adios Muchachos” måtte bety “veldig mye adjø”. Feil! I en argentinsk film fra 1954 er det en scene hvor en kar løper ut i veien like foran en bil og blir tilsnakket: «Hvis du går ut i veien på den måten rett foran en bil igjen, er det adios muchachos – adjø karer!!!
When I’ve Done My Best Mel: Thomas A. Dorsey Arrangement: Eldar Hasund
Første linje i teksten er “When I’ve done the best I can”. Det gjelder for denne CD’en. Og det gjelder i livet. Når en har gjort så godt en kan, skal en ikke forlange mer. Thomas A. Dorsey (1899-1993), har vært omtalt som «the father of black gospel music». Han komponerte mer enn 400 blues, jazz- og gospelmelodier. Som sønn av en far som var prest og en mor som var pianolærer startet han ut sin karriere som bluespianist og gikk under kallenavnene “Georgia Tom”, «Barrelhouse Tom» og «Texas Tommy». Men det er som komponist og tekstforfatter, kordirigent, forlegger og korfestivalarrangør han er kjent. Gospelmusikken kombinerer kristen lovsang med rytmene fra jazz og blues, og Dorsey var så sentral i utviklingen av gospelmusikken at en lang periode ble melodier innenfor denne genren kalt «dorseys». Dorsey gjorde en rekke gospel-innspillinger på midten av 1920-tallet, men et betydelig vendepunkt kom i 1932, da hans første kone Nettie døde i barselseng. Også den nyfødte gutten døde dagen etter. I sorgen etter dette skrev han den kanskje mest kjente av alle gospelmelodiene «Prescious Lord, Take My Hand». Denne skulle også bli favorittsangen til Rev. Martin Luther King, Jr. Den ble sunget under en borgerrettssamling kvelden før King ble skutt, og den ble sunget av Mahalia Jackson i begravelsen. «When I’ve done my best» er til sammenlikning lite kjent. Arrangementet bak Rabbersvigens fremføring er laget av Eldar Hasund, en av bandets grunnleggere og i mange år vår pianist og arrangør. Vi synes innspillingen er blitt så bra at vi tillater oss å si at vi med denne som avslutning vil hedre Eldar for en fantastisk innsats i mange år.
Besetning: Torbjørn Aasen – piano Frank Iglebæk – trombone og vokal Jarle Håland – banjo og gitar Jarle Trondal – trommer og perkusjon Harald Stenberg Tønnesen – tuba og vokal Ole Johan Rossland – klarinett Harald Knudsen - trompet Stor takk til Roald Råsberg, Sanden studio, for glimrende jobb – og for usedvanlig hyggelig atmosfære – under innspilling og lydmix Takk også til gitarhuset.no for generøst gitar-samarbeid