Norges største dyr
Si ordet elg høyt for deg selv: ELG.
Hva tenker du på? Noen tenker på jakt og elgstek til middag. Andre tenker på skiltene langs veiene som advarer mot at det store dyret kan komme løpende. Eller kanskje husker du det digre utstoppede elghodet på veggen i veikroa der du spiste i sommer?
Kanskje du har møtt skogens konge selv?
Kjempedyret som kan bli mer enn to meter høyt og har et gevir på hodet? Eller kanskje en elg forsynte seg av epletreet i hagen din, eller jogget langs veien like ved der du bor?
For 100 år siden var elgen nesten utryddet i Norge. Det var sjeldent å møte den. Det sto i avisen når noen hadde sett elg. Akkurat sånn som det er med bjørn og ulv i dag. Nå er det ganske vanlig å treffe elger. Det lever mellom 120 000 og 150 000 elg i Norge. Det bor færre enn 200 bjørner her, og omtrent 70 ulver.
De fleste vet litt om elgen, men visste du at noen elger er helt hvite, at elgokser bader i eget tiss, eller at elger liker seg best alene? Eller at noen fugler hakker hull i elgens store gevir? Elgen er Norges største dyr på fastland. Bare isbjørnene og hvalrossene på Svalbard og hvalene i havet er større. Elgen kom til Norge for mange tusen år siden – lenge før Norge var blitt et land.
Bli med på en spennende oppdagelsesreise inn i elgens kongerike!
Hilsen Roger og Ole
Et møte med kongen
Det er høst på den store myra, og det dirrer litt i kroppen. Det kommer frostrøyk ut av munnen. Vi vet at myra ofte får besøk av elger. Men vil skogens konge vise seg i dag?
Roger sier vi må være tålmodige, men vi trenger ikke vente så lenge: En lysegrå, mellomstor elg kommer ut av bjørkekrattet omtrent 100 meter borte. Først tror vi det er en ung elgku, men så ser vi i kikkerten at den har små gevirstenger. Det er bare hannene som får gevir, og unge hanner får ofte små og rare pigger. Noen ganger peker de til og med nedover. Det tar tre-fire år før de får store staselige gevirer.
Elgen oppdager oss, selv om han er langt unna. Elger har ekstremt god luktesans og hørsel. Han blir ikke redd. Bare stirrer på oss. Kanskje han ble født i fjor, og vi er de første menneskene han møter?
Så blir han plutselig nervøs, og småløper noen meter. Stopper igjen. Han stirrer ikke lenger på Roger og meg, men på bjørkekrattet ved siden av seg. Ut derfra kommer selveste skogens konge. Wow, så stor han er! Han brøyter seg frem, så de gule bladene raser av treet. Småkvist brekker i møte med det store geviret. En stor voksen elgokse med et digert gevir. Minst ti tagger på hver side.
For et syn. Full av muskler, med mørkegrå pels. Han veier et halvt tonn. Også han oppdager Roger og meg med en gang. Med det store geviret og alle musklene sine kunne han kastet meg flere meter opp i luften, eller trampet meg flat. Hvis han ville. Men elger vil ikke sånt. Han bestemmer seg for å gi blaffen i oss.
Etter tissingen
Noen ganger gjør dyr litt ekle ting. Oftest er det en god forklaring. Harer spiser bæsjen sin fordi det er mye næring i den, og edderkoppdamer spiser opp mennene sine etter at de har paret seg. Da har hun ikke har bruk for ham lenger. Også elger kan være litt ekle.
Ganske raskt begynner den store elgen å grave en grop. Mosedotter og små kvister fyker rundt. Han sjekker hvor vi er, før han graver litt til. Så stiller han seg over gropen han har gravd, bøyer bakbena litt og tisser. En kraftig stråle med flere liter tiss.
tissingen legger han seg ned så han får tiss på mest mulig av kroppen.
Etter å ha gravd en grop, tisser han så mye han kan i gropen. Etter tissingen legger han seg ned så han
Hva gjør han når tissingen er ferdig? Graver igjen tissehullet, som en hund ville gjort? Neida! Han legger seg ned i gropen og vrir seg rundt, sånn at hele pelsen får masse ferskt tiss på seg. Når det er gjort, reiser han seg og strekker seg før han rusler inn i bjørkeskogen igjen. Men først legger han hodet litt ned i gropa også. Herlig med tiss i skjegget og ansiktet!
Dette er ikke en gal elg, men en skikkelig smarting. Inne i skogen et sted venter helt sikkert en brunstig elgku. Brunstig betyr at hun er klar for å pare seg. Det er sikkert flere hanner i nærheten. Oksen som rullet seg i eget tiss, har en plan for hvordan han skal klare å sjekke opp elgkua sånn at han kan bli pappa neste vår.
Når det er brunsttid om høsten, synes elgkuene at tisset fra elgokser lukter nydelig. Verdens beste parfyme. Urinen er full av stoffet feromoner. For elgkua lukter feromonene styrke og gode egenskaper. De kan sette i gang eggløsningen hennes, som må til før hun parer seg. Kanskje bestemmer hun seg for at denne tøffingen skal bli far til hennes neste kalv. Andre okser i nærheten vi kanskje stikke av når de kjenner tisselukten. Han sværingen der kan vi ikke yppe med, tenker de nok.
Men det holder ikke å lukte parfyme-tiss. Senere i boken får du vite hvor mye jobb det er å bli elg-pappa.
Elgfakta
Elg er en del av hjortedyrfamilien, som også består av rådyr, hjort og reinsdyr. Av og til får vi besøk av svenske dåhjorter, men de liker ikke den kalde norske vinteren.
Trives best alene
Elgen liker seg aller best alene. Den elsker å rusle rundt i ro og fred uten at andre elger blander seg. Elgen har ikke behov for å ha kompiser rundt seg.
Akkurat som gaupa, villbiene og gråmåka. Alenetid er gull!
Reinsdyr er helt avhengig av å ha venner og familie rundt seg, og trives sammen i store flokker. I fuglefjellene legger lomviene og krykkjene reir nesten oppå hverandre. De er sosiale, mens elgen er asosial. Men selv om elgene ikke har behov for venner, samler de seg i små og store flokker flere ganger i løpet av året. Hvorfor gjør de det?
Late elger og vandre-elger
Akkurat som mennesker, er ingen elger like. De har ulike vaner og interesser. Noen holder seg i den skogen der de ble født hele livet. Kanskje de er litt late, eller kanskje de er heldige, og ble født i et område med mye mat hele året. Andre er mer tur-typen, og liker å være ett sted om vinteren og et annet sted om sommeren. For å komme fra sommer-stedet til vinter-stedet, må elgen gå. Da følger den usynlige stier som tipp-tipp-tipp-oldeforeldrene brukte. Den kan gå mer enn ti mil i løpet av et par uker. Kanskje har forfedrene brukt den samme stien i flere tusen år. Når elgen går her, treffer den andre elger som skal til samme sted, og da slår de følge. Ikke fordi de liker elgene de møter spesielt godt, men fordi de skal i samme retning. Når det skjer flere ganger, blir de etter hvert en flokk.
Tvillingelg
Tvillingelg
Når brunsttiden er over, henger gjerne et par oksekompiser sammen utover vinteren.
Hvis du hadde satt deg i et kamuflasjetelt på en stubbe ved en trekkrute, kunne du kanskje sett 20 eller 200 elg i løpet av noen få vårdager. Midt i Gudbrandsdalen er det en slik trekkrute for elger som vil opp på fjellet og spise deilige markblomster og næringsrike blader fra trærne.
Lærte veien av mor Hvordan elgene finner veien, er et mysterium. Fugler som flyr fra Norge til Afrika og høsten, og tilbake om våren, bruker både stjernehimmelen, solen og jordmagnetismen for å finne veien. Fugler er født med denne kunnskapen. Retningen de skal, har de arvet i genene fra foreldrene. Sånn er det neppe med elgene.
Gjødselbiller, som spiser bæsjen til andre dyr, triller bæsjeklumpene langt av gårde. De bruker solstrålene for å finne veien. Hvis man skygger for solen over dem, begynner de å gå i ring. Men hvordan finner vandreelgene veien? Vi vet ikke ennå.
Elger har ikke veldig godt syn. Men de ser mer enn bra nok til å kjenne igjen et landskap de har gått i før. De husker landemerker. Det kan være et fjell eller en dal, kanskje et helt spesielt tre. Dessuten har de veldig god hørsel. Kanskje hører de kjente lyder som forteller dem at de er på rett vei. Kanskje bruset fra en stor elv. Og natur lukter jo forskjellig fra et sted til et annet. Kanskje lukter de seg litt frem. Eller en blanding av alt dette.
Før i tiden trodde folk at elger er dumme. Det står til og med i gamle bøker om elg at de er litt tette i pappen. Men er elger dumme når de klarer å huske veien i mange mil gjennom skogen? Eller huske at lukten av vår betyr at det er på tide å vandre til fjells? I løpet av sine første leveår lager elgene et kart i hodet av naturen rundt seg.
Først lærer de ruten av moren mens de er kalver, senere følger de etter litt eldre elger.
Elgen er skogens mektige konge, men visste du at elgen i Norge krymper? Eller at elgen har fire mager? Skogens konge er farligere enn ulv, men for 100 år siden brukte man elg som trekkdyr og ridyr – hvorfor rir vi ikke på elg lenger? Og hvorfor var vikingene ekstra glad i jakker av elgpels?
En praktbok i serien Norges ville dyr, fra forfatteren av den prisvinnende boken Det ville Norge. Gjennom underholdende tekst og fotografier i verdensklasse kommer du tett på våre ville dyr!
Les også:
NORGES VILLE DYR