Forvarsler og forutanelser av Larry Dossey

LARRY DOSSEY

Forvarsler og forutanelser BLI KJENT MED DIN MEDFØDTE EVNE TIL Å SE INN I FREMTIDEN

Oversatt av Benedicta Windt-Val

Larry Dossey Originalens tittel: The Power of Premonitions Copyright © 2009 by Larry Dossey, M.D. All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form.

This edition published by arrangement with Dutton, a member of Penguin Group (USA).

Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2013 ISBN 978-82-02-38412-8 1.utgave, 1. opplag Omslag: Ingrid Lindemann Sats: Type-it AS, 2013 Trykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen Satt i 10,3/12,3 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Til Barbara

Andre utgivelser av Larry Dossey The Extraordinary Healing Power of Ordinary Things Healing Beyond the Body: Medicine and the Infinte Reach of the Mind Reinventing Medicince: Beyond Mind-Body to a New Era of Healing Be Careful what You Pray For … You Just Might Get It Prayer is Good Medicine: How to Reap the Healing Benefits of Prayer Healing Words: The Power of Prayer and the Practice of Medicine Meaning & Medicine Recovering the Soul: A Scientific and Spiritual Approach Beyond Illness: Discovering the Experience of Health Space, Time & Medicine

INNHOLD

forord

11

forfatterens merknader

15

innledning

17

en: forekomstene

31 39

varsler om sykdom telesomatiske hendelser: viktigheten av å føle forvarsler om spedbarnsdød: krybbedød katastrofen i aberfan forvarsler og udødelighet: dunnes eksperiment med tid å unngå tog og fly kirken som eksploderte farmer’s almanac på tvers av rom og tid: to oppdagelsesreisende tester grensene for forhåndsvarsler å tjene penger

to: beviser forut for oss selv: eksperimenter med forutfølelser online-beviser å ta stilling til bevisene forutanelser hos dyr

46 51 56 63 67 82 86 87 91 105 107 121 124 126

førstesyn og åndelig synsevne forutanelser og hjernen blir klarsyntheten banket inn?

tre: forutanelser: hvorfor, hva, hvordan? å snakke forutanelsenes språk hvorfor er ikke forutanelser mer nøyaktige? fortrengningseffekten evolusjon og instinkt: å ligge ett trekk foran entropi og emosjoner

fire: hvorfor skulle vi ønske å utvikle forutanelser, og hvordan gjør vi det? kultur og forutanelser hvorfor vi ønsker å utvikle forutanelser personlighet og temperament overbevisningenes betydning respekt for kaos når bør vi legge vekt på forutanelser? etikk still spørsmål til kilden omkostningene ved å fornekte forutanelser ville historien ha vært annerledes? kan vi forandre fremtiden dersom vi kan se den? farer advarsler

fem: forutanelser og verdensoppfatningen vår veier til forutanelser vår kjære tid tid som floker seg forutanelser motsier ikke naturens lover

136 143 148

153 155 159 161 168 169

177 179 184 186 193 196 200 202 208 212 223 229 233 237

241 243 245 247 250

kan vi påvirke fortiden? retrobønn: å be for fortiden kvantemuligheter bevissthet skjebne eller fri vilje? med forkjærlighet for mysterier

252 254 256 259 269 271

tillegg uendelig, evig og enhetlig: forskere om bevissthet

277

noter

282

kilder

325

forfatterens takk

346

register

350

sagt om boken

369

FORORD

J

eg bor på 2300 meters høyde i de lavere fjellene rundt Sangre de Cristo, en majestetisk utstikker av de sørlige Rocky Mountains som strekker seg inn i den nordlige delen av New Mexico. Dette er et av de fantastiske stedene der naturen tilsynelatende alltid er i humør til å være høydramatisk.

Akkurat nå er verden utenfor vinduet mitt i ferd med å forvandle seg fra et barskt, snødekket landskap til en overgangstilstand som ikke lenger er vinter, men ikke riktig vår heller.

Det mest iøynefallende tegnet på at noe er i gjære, er fuglene.

Finkene, buskspurvene, meisene, spettmeisene, duene og hakkespettene ved fôringsautomatene har begynt kurtisen. I går fulgte jeg opp dette hintet og tømte alle fuglekassene for fjorårets redemateriale, så nå er de klar til en ny runde med redebygging og unger.

Det er ikke bare fuglene som begynner å bli sprelske. Selv om de små furutrærne og einebærbuskene ennå er i dvale, har påskeliljene gjort et dumdristig fremstøt og viser grønne skudd, noe som vanligvis betyr at de må tåle en omgang med vårsnø. Selv himmelen er våknet til nytt liv. Skyene tårner seg opp i imponerende cumulusformasjoner, som en slags generalprøve på den hovedrollen de innehar i sommerens voldsomme tordenvær. Men naturens rytmer er langvarige. Det er fremdeles to hele måneder igjen før jorden skråner tilstrekkelig mot solen til å forhindre frostnetter, og gjør det mulig for meg å plante i kjøkkenhagen. I mellomtiden prøver jeg å legge merke til hva som skjer.

11

Å legge merke til. For et enkelt uttrykk for noe så vanskelig! Jeg har forsøkt å bli flink til det gjennom hele mitt voksne liv, helt siden en liten bok gjorde meg himmelfallen en gang i 1970-årene, og viste meg at jeg slett ikke var flink til å legge merke til det som skjedde rundt meg. Denne bomben, Lær å meditere, 1 var skrevet av psykologen Lawrence LeShan, som drev banebrytende forskning på forbindelsene mellom psyke og kreft på et tidspunkt da dette fagfeltet knapt nok eksisterte. LeShans kortfattede definisjon av meditasjon var kunsten å gjøre én ting godt – noe som faktisk er umulig uten å rette sin fulle oppmerksomhet mot det du gjør, uten å legge merke til det. Dette er en av de vanskeligste oppgavene vi kan påta oss, noe hvem som helst kan erfare i løpet av noen få minutter dersom de prøver å følge oppmerksomt med på noe uten at uvedkommende tanker og følelser trenger seg imellom.

Forbindelsene mellom oppmerksomhet, meditasjon og forutanelser er dype. Meditasjon fører oss hinsides dagliglivets ståk og støy, og bringer tiden til en midlertidig stillstand.

Under meditasjon kjenner vi at vi er forbundet med alt som er, både i fortiden, nåtiden og fremtiden. I denne tilstanden begynner forvarsler å fremstå ikke bare som en mulighet, men som noe som er sannsynlig. De begynner å fremstå som logiske.

Ettersom både forutanelser og meditasjon overskrider tidens begrensninger, er meditasjon en hage der forutanelsene ofte blomstrer. Jeg håper du vil sette av tid til stillhet mens du leser denne boken, enten du velger å kalle det meditasjon, dagdrømming eller ensomhet. Alle disse aktivitetene er bokstavelig talt versjoner av «ute av tiden» eller «utenfor tiden». Bli flink til å legge merke til. Legg merke til de følelsene, innskytelsene og intuitive innfallene som fyller livet ditt hver dag. Hvis du gjør det, vil du oppdage at forutanelser ikke er sjeldne, men en naturlig del av livet.

På et klistremerke på en støtfanger står det TYNGDEKRAFT. DET ER IKKE BARE EN GOD IDÉ. DET ER LOVEN. 2 Slik er det med forutanelser også. De er et faktum.

12

De er allment utbredt. De følger visse mønstre som vi skal prøve å avdekke. Vår oppgave er å erkjenne og gjøre krav på denne forbløffende evnen, denne store gaven, under arbeidet med å bli hele mennesker.

FORFATTERENS MERKNADER

oen av de forutanelsene og drømmeberetningene som følger, er blitt sammenfattet, gjenfortalt eller redigert av hensyn til klarhet og sammenheng.

Enkelte navn og karakteristiske trekk ved personer er blitt forandret for å unngå gjenkjennelse.

Noen ord om den terminologien jeg kommer til å bruke.

Ekstrasensorisk persepsjon, eller ESP, omfatter tre grunnleggende kategorier av fenomener: telepati, klarsynthet og prekognisjon. Generelt kan man si at telepati er kommunikasjon fra bevissthet til bevissthet mens klarsynthet er en direkte, ikke-sensorisk bevissthet om objektive, fysiske hendelser, som ikke nødvendigvis omfatter en annen hjerne. Den ikke-sensoriske, ikke-fornuftsbaserte forhåndsviten om noe som vil komme til å skje i fremtiden, er prekognisjon eller forutanelser.

Betegnelsen parapsykologi («ved siden av psykologi») ble popularisert i 1930-årene av J.B. Rhine, som en ny betegnelse som skulle erstatte det tidligere forskere kalte forskning på oversanselige fenomener. Parapsykologi, også kalt psi, er et paraplyord som omfatter telepati, klarsynthet, forutanelser og psykokinese, eller PK. Denne siste betegnelsen omfatter mental påvirkning av fysiske gjenstander, og går ofte under navnet ånd over materie. 3 I denne boken kommer jeg til å bruke betegnelsene parapsykologi, paranormal og psi om hverandre. Jeg holder meg til disse ordene fordi de har glidd inn i dagligtalen. Men jeg er ikke begeistret for betegnelsene parapsykologi eller paranormal, fordi de formidler et feilaktig inntrykk. Hvis disse hen-

N

15

delsene finner sted, slik jeg mener at de gjør, er de en del av naturen, og ikke para, eller ved siden av. Dette innebærer at de burde anses som en integrert del av naturvitenskapen, ikke som et slags ukultivert stebarn som kaster skam over resten av familien. Som den britiske biologen Rupert Sheldrake en gang bemerket: «Som biolog har jeg ikke mye nytte av et felt som kalles parabiologi.» 4 Som lege ville jeg heller ikke ha mye nytte av et felt som ble kalt paramedisin. Men dessverre finnes det ingen ideell betegnelse som kan beskrive disse utfordrende fenomenene.

I generasjoner har forskere rotet seg bort under jakten på den perfekte betegnelsen på psi-fenomener. De klarer fremdeles ikke å bli enige. Det er omtrent som Louis Armstrongs berømte svar til en reporter som ba ham om å definere jazz: «Hvis du ikke vet det, kan jeg ikke forklare deg det.» Hvorfor er det så vanskelig å finne dekkende betegnelser for forutanelser og andre psi-hendelser? Kanskje skyldes det at språket vårt er bygget opp rundt en verden vi kan se, røre ved og føle.

Psi, inklusive forutanelser, trosser sansene. Derfor er det ikke så overraskende at språket halter når vi forsøker å gripe fatt i disse tildragelsene med ord.

Jeg kommer til å bruke begrepene forutanelser, prekognisjon, fremtidsviten og forhåndsviten om hverandre. Forutanelser blir også ofte omtalt med en hærskare av dagligdagse uttrykk, for eksempel magefølelse, instinkt, intuisjon, innskytelse, varsler eller sjette sans. Du kan velge din egen betegnelse hvis du føler for det. Vær oppfinnsom, slik som en venn av meg som foretrekker å kalle forutanelsene sine Faktor X.

INNLEDNING

v og til er det noe som biter seg fast og nekter å slippe taket. Slik har det vært for meg når det gjelder forutanelser. Jeg har kjempet med dem i lang tid, ute av stand til å klare å løsrive meg, omtrent som Jakobs kamp med engelen i Det gamle testamente. Den viktigste forskjellen er at Jakobs tvekamp ikke varte i mer enn én natt. Mitt basketak med forutanelser har pågått i mer enn tre tiår, og det er ingenting som tyder på at det kommer til å ta slutt. Ærlig talt visste jeg ikke hva jeg ga meg i kast med da jeg innledet min kamp med dem. Hele erfaringen kan sammenlignes med det å gå inn i en fredelig hule, bare for å vekke opp en sovende grizzlybjørn.

Det hele begynte svært så fredelig 5 med en drøm jeg hadde det første året jeg var turnuslege. I denne drømmen lå Justin, den fire år gamle sønnen til en av kollegene mine, på ryggen på et bord i et sterilt undersøkelsesrom. En tekniker i hvit frakk forsøkte å plassere en slags medisinsk apparat på hodet hans.

Justin gikk berserk – han skrek, kjempet imot og forsøkte å fjerne apparatet, selv om teknikeren gjorde alt han kunne for å holde det på plass. Ved enden av bordet sto den ene av foreldrene til Justin og forsøkte å berolige ham og gi ham støtte.

Teknikeren forsøkte gjentatte ganger å gjennomføre oppgaven sin, men klarte det ikke, for Justin ble mer og mer ute av seg.

Hun slo oppgitt ut med hendene og gikk sin vei.

Jeg var rystet da jeg våknet i det grå morgenlyset, som om dette var den mest livaktige drømmen jeg noensinne hadde opplevd – dyp, uforklarlig, «virkeligere enn virkeligheten».

Men sett i lys av innholdet i drømmen var ikke reaksjonen min

A

17

rimelig. Jeg forsto ikke hvorfor den gikk så sterkt innpå meg.

Jeg tenkte på å vekke min kone og fortelle henne om den, men bestemte meg for å la det være. Den kunne umulig ha noen interesse for henne, for vi kjente nesten ikke Justin, vi hadde ikke truffet ham mer enn tre eller fire ganger.

Jeg kledde på meg og dro til sykehuset for å gå de tidlige morgenrundene. Etter hvert som dagens travelhet grep fatt i meg, glemte jeg hele drømmen frem til lunsjtid. Men så, mens jeg satt på personalrommet og spiste sammen med faren til Justin, kom moren til Justin inn i rommet med gutten i armene.

Han var tydelig oppskaket, håret var vått og ukjemmet, og tårene strømmet nedover ansiktet. Moren fortalte at de kom rett fra elektroencefalografilaboratoriet (EEG), der teknikeren hadde forsøkt å gjennomføre en måling av den elektriske aktiviteten i hjernen til gutten. Teknikeren roste seg av å være flink til å foreta slike undersøkelser av barn, noe som kan være en ganske krevende oppgave, og merittlisten hennes var bokstavelig talt fullkommen – helt til hun traff Justin. Da Justins mor hadde fortalt ektemannen om guttens fortvilte protester som hadde ødelagt hele undersøkelsen, tok hun med seg den utrøstelige gutten og gikk. Ektemannen fulgte henne ut av personalrommet og gikk rett til kontoret sitt.

Erindringen om drømmen vendte tilbake. Jeg var lamslått.

Jeg hadde hatt en detaljert drøm om disse hendelsene før de fant sted. Jeg oppsøkte Justins far på kontoret hans, og ba ham fortelle hva som hadde ført frem til den mislykkede EEGundersøkelsen.

Han fortalte at Justin hadde fått feber dagen før, og at feberen ble etterfulgt av et kortvarig krampeanfall. Faren var ganske sikker på at anfallet skyldtes feberen og ikke en alvorlig tilstand som epilepsi eller en hjernesvulst, men ringte likevel til en nevrolog og ba om en undersøkelse. Nevrologen kunne berolige dem med at det ikke var noen grunn til å foreta seg noe med en gang. Han ville sørge for en time til en EEG-undersøkelse dagen etter, bare for å forsikre seg om at det ikke var noe galt. Det var en enkel prosedyre, og EEG-teknikeren hadde et spesielt godt håndlag med barn, sa han.

18

Kunne noen andre ha hatt kjennskap til disse hendelsene? spurte jeg. Jeg ville gjerne vite om noen kunne ha fortalt meg noe som jeg kanskje hadde glemt igjen, men som likevel kunne ha påvirket drømmen min. Selvfølgelig ikke, sa Justins far – ingen kjente til dette, bortsett fra den nærmeste familien og nevrologen.

Så fortalte jeg kollegaen min om drømmen. Han skjønte øyeblikkelig at hvis det jeg sa, var sant, hadde den ryddige, forutsigbare verdenen hans plutselig blitt snudd på hodet. Han merket også hvor urolig jeg var. Det ble stille mellom oss mens vi tenkte over betydningen av disse underlige tildragelsene. Jeg snudde meg, forlot kontoret hans og lukket døren etter meg.

Jeg nevnte aldri denne episoden for ham igjen.

I løpet av en uke drømte jeg to ganger til om hendelser som inntraff neste dag, og som jeg umulig kunne ha hatt kjennskap til på forhånd. Hvorfor opplevde jeg plutselig flere slike prekognitive drømmer når jeg aldri hadde hatt dem før? Det var som om verden hadde bestemt seg til å avdekke en ny side ved seg selv, av årsaker jeg ikke kunne komme til bunns i.

I alle de tre tilfellene var det som om tiden gikk i feil retning, slik at virkningene kom før årsakene. Rent fornuftsmessig visste jeg at dette ikke kunne skje. Tiden kunne simpelthen ikke snu om og begynne å gå baklengs, og bære med seg informasjon inn i nåtiden om en fremtid som ennå ikke hadde funnet sted. Jeg lurte på om bevisstheten min på en eller annen måte kunne ha forvillet seg vekk fra kroppen min og inn i fremtiden, og hentet informasjon der om hendelser som ville komme til å inntreffe senere. Begge disse mulighetene krenket den sunne fornuft og gikk imot alt jeg hadde lært under medisinstudiet. Bevisstheten min var lokalisert til hjernen og til nåtiden, alle leger visste det.

Jeg hadde ikke flere prekognitive drømmer før omtrent ti år senere, da jeg kjøpte den første pc-en min. Det var en klumpete, uhåndterlig innretning som tilsynelatende levde sitt eget liv. Den hadde en utpreget sta personlighet og nektet ofte å utføre ordrene mine. Det fulgte med en instruksjonsbok som det ikke var mye fornuft å hente i, og som var skrevet av noen 19

som åpenbart ikke hadde engelsk som morsmål. En dag satt jeg og slet med å legge inn fotnoter i den teksten jeg arbeidet med. Jeg holdt på i et par timer og fulgte instruksjonene omhyggelig, trinn for trinn, og jeg prøvde ut alle kombinasjoner. Ingenting nyttet. Jeg bestemte meg til å gi opp forsøket og heller prøve på nytt neste dag. Den natten drømte jeg at jeg satt ved pc-en og skrev som vanlig, og så skulle jeg legge inn en fotnote. Jeg så tydelig hvordan jeg skulle gjøre det, og hvor feilen i instruksjonsboken lå. Jeg våknet, gikk bort til pc-en og trykket på de tastene jeg hadde sett for meg i drømmen. Prosedyren fungerte perfekt. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville kaste pc-en ut av vinduet likevel.

Etter dette har jeg ikke hatt flere prekognitive drømmer.

Det var som om universet hadde gitt meg en beskjed og lagt på røret igjen etterpå. Det ble jobben min å forsøke å finne mening i den – og det er det som er hensikten med denne boken.

Medisinutdannelsen har gjort meg var for forutanelser.

Helse og sykdom, klinikker og sykehus er førsteklasses tumleplasser for disse fenomenene. Likevel har vi leger et anspent forhold til dem. Vi er opplært til å ha respekt for bevisbasert medisin, med de rigide sannsynlighetsberegningene og beslutningsprosedyrene den omfatter. En slik tilnærming betyr at man bevisst må utelukke innskytelser, intuisjon, forutanelser og andre varianter av visshet som ikke bygger på fornuft og analyser.

Jeg har tilbrakt mitt yrkesaktive liv som indremedisiner, men nå har jeg trukket meg tilbake. Gjennom hele mitt liv som lege har jeg vært fascinert av den rollen bevissthet og åndelighet spiller for sunnhet og sykdom. Selv om jeg har skrevet bøker der jeg har utforsket dette temaet på forskjellige måter, har jeg aldri før konsentrert meg utelukkende om forutanelser.

Men etter at «Justin-drømmen» traff meg, har jeg ikke klart å undertrykke den nysgjerrigheten de vekker i meg. Jeg har finkjemmet den nevrologiske, psykiatriske og parapsykologiske litteraturen på jakt etter svar: Hvorfor og hvordan forutanelser inntreffer, hvilken hensikt de tjener, hva de betyr for vår 20

forståelse av bevissthet, rom og tid, og hvordan vi kan rendyrke dem.

I løpet av de tre siste tiårene har jeg sett landskapet på dette området forandre seg i betydelig grad. I forskningen rundt forutanelser har det skjedd solide gjennombrudd som var fullstendig uforutsette. Kløktige databaserte eksperimenter gjennomført av blant andre forskeren Dean Radin viser nå at alle mennesker kanskje har en medfødt evne til å fornemme fremtiden. Forskere verden over har gjentatt eksperimentene og bekreftet resultatene, så nå kan vi trygt bruke ordene vitenskap og forutanelser i samme setning.

Etter hvert som den nye informasjonen er blitt tilgjengelig, har min egen holdning overfor forutanelser endret seg. Jeg tror ikke lenger at jeg har «brukt opp» mitt kvantum av forutanelser. Jeg tror at de bare har antatt andre former, at de er blitt mer subtile og mindre synlige, men at de alltid er like aktive.

Jeg tror at man har forutanelser så lenge man lever. Forutanelser er ikke noe vi kan unngå. De er en medfødt rettighet. De er allerede installert av fabrikken, som en del av det originale utstyret vårt.

En premonisjon – fra latin prae «før» og monere «advare» – er bokstavelig talt en forhåndsadvarsel. Den er et glimt av fremtiden, en følelse eller en fornemmelse av at noe kommer til å skje. Forutanelser kan ikke forklares som et resultat av forutgående informasjon eller tidligere hendelser. De kommer i mange utgaver. De kan advare oss om noe ubehagelig, for eksempel en overhengende fare eller en sykdomskrise, eller bekjentgjøre noe positivt, for eksempel vinnertallene i lotto, eller hvor du kan finne en ledig parkeringsplass. Forutanelser kan være vage eller livaktige og dramatiske, som i en drøm som inneholder komplekse skikkelser og hendelsesforløp. De kan melde seg når vi er våkne, eller når vi sover. Vi kan være helt bevisste på dem, eller de kan være så dypt begravet i underbevisstheten at de får oss til å handle uten at vi selv vet hvorfor.

Det uensartede ved forutanelser er i seg selv svimlende, forvirrende og irriterende. Hvorfor skulle drømmer som inne21

holder forvarsler, advare oss om en nasjonal katastrofe den ene natten, og fortelle oss hvor vi har mistet brillene våre den neste? Hvorfor strekker de seg fra det rent trivielle til spørsmål om liv og død? Hvorfor ankommer noen forvarsler med livaktige detaljer, mens andre er billedløse innskytelser eller bare en vag intuisjon? Og hvorfor dukker de ikke opp bare hos mennesker, men også hos dyr? Forvarsler er lunefulle, av og til er de kurante, men ofte er de villedende. Hvorfor er de ikke konsistente? Hvorfor vil de ikke svare oss når vi ber om det? Dette er noen av de spørsmålene vi skal forsøke å finne svar på.

Før vi begynner, må vi altså erkjenne for oss selv at forvarsler er høyst paradoksale. Dette vil hjelpe oss til å bevare likevekten mens vi utforsker dette forvirrende territoriet. Et paradoks er noe som anses for å være meningsløst, logisk uakseptabelt eller selvmotsigende, men det finnes andre oppfatninger. Den jeg liker best, stammer fra den engelske essayisten og forfatteren G.K. Chesterton, som sa at et paradoks er «en sannhet som står på hodet for å tiltrekke seg oppmerksomhet». Kanskje dette er én grunn til at forvarsler er så bisarre.

Hvis de ikke var det, ville vi kanskje ikke ha lagt merke til dem.

Vår reise gjennom Forvarsler og forutanelser består av fem stadier.

Del en – «Forekomstene» – beskriver virkelige tilfeller av forvarsler. Jeg har valgt ut eksempler som avdekker de viktigste kjennetegnene ved forhåndskunnskap – at den ofte redder liv fra nær forestående katastrofer, og likedan at den ofte mislykkes med dette på grunn av sin ufullstendige og fragmentariske natur. Vi skal se at forutanelser ofte varsler om sykdom eller død. Vi skal se på forvarslenes rolle i premoderne kulturer, og på folks bruk av forutanelser til å tjene penger og oppnå rikdom.

Det to – «Beviser» – tar for seg de seneste bidragene fra moderne forskning på forvarsler. Vi skal se hvordan de ulike eksperimentene med forutanelser tyder på at alle kanskje har en medfødt evne til å se hva som vil skje i den nærmeste fremtid. Disse lite kjente, databaserte eksperimentene avdekker at 22

forvarsler ikke er fantasi eller ønsketenkning, men en naturlig, medfødt evne som vanligvis opererer utenfor vår bevisste oppmerksomhet.

Del tre – «Forutanelser: Hvorfor, hva, hvordan?» – utforsker hvorfor forutanelser finnes, og hvilken hensikt de har, hvorfor de ikke er mer nøyaktige og mer utbredte, og hvordan vi skal tolke dem.

Del fire – «Hvorfor skulle vi ønske å dyrke forutanelser, og hvordan gjør vi det?» – utdyper viktigheten av forutanelser, den straffen vi ofte må betale for å overse dem, hvilken rolle personligheten og temperamentet spiller med hensyn til forvarsler, og noen av advarslene og farene ved disse opplevelsene.

Del fem – «Forutanelser og verdensoppfatningen vår» – undersøker forvarslenes innvirkning på måten vi oppfatter verden på, og vår egen plass i den. Vi utforsker ikke bare vår evne til å se og forandre på fremtiden, men også fortiden. Vi skal se nærmere på forvarslenes innflytelse på det som kanskje er det største av alle spørsmål – bevissthetens historie, vår opprinnelse og vår skjebne.

I Tillegget skal vi se på hva noen av de største hjernene i vitenskapens historie har hatt å si om bevissthetens natur. Vi skal se at disse tidløse oppfatningene av bevisstheten stiller seg positive til forhåndskunnskapens eksistens.

Dragningen mot å få kjennskap til fremtiden er eldgammel og sterk. Som forfatteren og clairvoyanceforskeren Stephan A. Schwartz sier: «Det finnes ingen sirene som synger så forlokkende som fremtidens musikk. For så lenge skriftspråkene har eksistert, har det også vært nedtegnelser som viser at vi har forsøkt å skaffe oss kjennskap til den. Bare i fjor brukte enker, elskende, spioner og presidenter bokstavelig talt milliarder av kroner 6 – og det alle søkte, som en pil gjennom tiden, var en utvei til å få svar på spørsmålet: ’Hva kommer til å skje i fremtiden?’»

Gjennom størstedelen av menneskehetens historie har forhåndskunnskap ikke vært ansett som hypotetisk, men som en 23

naturlig del av den menneskelige arv. Folk så beviser på dette overalt. Premoderne kulturer brukte rutinemessig forutanelser på en praktisk måte – og gjør det fremdeles – for å finne ut hvor faren truet, hvor man kunne finne vilt og ly, hvor man skulle plante og høste, hvor man skulle finne bortkomne dyr, eller hvilken del av hvilken plante, høstet i hvilken sesong og tilberedt på hvilken måte, som ville kunne helbrede en bestemt sykdom. I tillegg til de nyttige sidene ved prekognisjon var det mange mer subtile goder som var like viktige.

Evnen til å kjenne fremtiden er et springbrett utenfor her og nå. Intensiteten i livets prøvelser – den daglige dosen av sult, lidelse og død – ble minsket for våre forgjengere fordi forhåndskunnskap gjorde det klart at de var en del av noe utenfor det var som var her og nå, noe grenseoverskridende. Forfedrene våre kunne lettere tåle nåtidens uhyrligheter, redsler og smerte fordi de ikke var bundet av tiden.

De holdt sin forbindelse til fortiden levende gjennom muntlig historiefortelling, ritualer, myter og historier som ofte innebar en hyllest av forfedrene. Deres forbindelse til fremtiden ble skapt gjennom forhåndskunnskap, noe som for dem var et åpenbart faktum som kunne demonstreres.

Våre forfedre visste noe som vi ikke vet – at forbindelsene mellom fortiden, nåtiden og fremtiden er reelle. Men hvordan kan vi tilegne oss denne kunnskapen? Jeg vil forsøke å gjøre dette på to vesentlige måter i denne boken. Én fremgangsmåte er å undersøke vanlige menneskers faktiske prekognitive opplevelser. En annen måte er gjennom faktiske eksperimenter som demonstrerer at vi kan ha kjenneskap til fremtiden før den inntreffer.

Systematisk forskning på forvarsler har en lang og sagnomsust historie som begynner med fynd og klem i 1882, med grunnleggelsen av Society for Psychical Research (SPR) i Storbritannia. SPR fikk senere søsterorganisasjoner i flere andre land, deriblant i USA, der William James, som i vide kretser anses for å være den amerikanske psykologiens far, var med på å grunnlegge den amerikanske versjonen i 1885. Grunnleggerne 24

av SPR var blant de mest fremragende og respekterte vitenskapsmenn i sin tid. De var svært lojale overfor vitenskapens prinsipper. Sigmund Freud og Carl G. Jung var medlemmer av organisasjonen. Blant de tidligere presidentene har det vært flere nobelprisvinnere. 7 En annen stor milepæl innenfor forskningen på forutanelser er etableringen av Duke Parapsychology Laboratory, grunnlagt i 1935 av den legendariske J.B. Rhine. Rhine blir med rette ansett som mannen bak den moderne parapsykologiske forskningen, og han gjorde mer enn noen annen på 1900-tallet for å forankre den i etterrettelig forskning. Rhine og kollegene hans innførte en statistisk og laboratorieorientert fremgangsmåte i studiene av ekstrasensorisk persepsjon (ESP), og som fremdeles er i bruk i vår tid. Rhines opprinnelige laboratorium har utviklet seg til Rhine Research Center 8 med hovedkvarter i Durham, North Carolina.

På initiativ fra Rhine ble Parapsychological Association (PA) stiftet i 1957, med den hensikt å utgjøre kjernen i et internasjonalt selskap. I 1969 ble PA formelt tilknyttet American Association for the Advancement of Science. Arkivene i PA er et godt utgangspunkt for alle som ønsker å sette seg inn i forskningshistorien rundt forutanelser. 9 I denne boken konsentrerer jeg meg først og fremst om den nyeste forskningen på forutanelser, men jeg har stor respekt for de tidlige pionerene. De som ønsker en mer omfattende innføring, vil kanskje ha glede av å lese de nyere vitenskapelige bøkene Irreducible Mind 10 av Edward F. Kelly og kolleger, og Varieties of Anomalous Experience: Examining the Scientific Evidence, 11 redigert av Etzel Cardeña, Stanley C. Krippner og Steven Jay Lynn.

Et av de mest slående trekkene ved psi-relaterte opplevelser (PRO) er den høye forekomsten i nesten alle kulturer man har studert. En undersøkelse foretatt i 1987 av National Option Research Center ved University of Chicago 12 viste at 67 prosent av voksne amerikanere sier at de har hatt PRO. I de fleste andre land der det har vært gjennomført lignende undersøkel25

ser, rapporterer mer enn halve befolkningen om PRO. Dette omfatter hele Nord-Amerika, Storbritannia og andre land i Europa, Midtøsten, Brasil, Asia og Australia.

De vanligste PRO omfatter telepati, som fra en tredjedel til halvparten av befolkningen melder om. Omtrent en femtedel rapporterer om klarsynthet. Bare fem til ti prosent av befolkningen forteller om psykokinese.

Hvor passer forutanelsene inn? Rundt 60 prosent av alle PRO er sammenfallende, noe som betyr at de binder sammen to samtidige hendelser. Nesten alle de gjenværende er prekognitive, knyttet til fremtiden. Prekognitive ESP, eller PRE, er det vi kaller forutanelser.

De fleste sammenfallende PRE er intuitive, billedløse inntrykk – en innskytelse eller «bare en følelse». Til sammenligning opptrer prekognitive opplevelser eller forutanelser vanligvis som realistiske, visuelle inntrykk, som regel gjennom drømmer.

Forvarsler har en mørk side. Siden de gir kunnskap om fremtiden, har mennesker gjennom historien traktet etter denne evnen som et middel til å utøve innflytelse over andre. I sin higen etter makt har folk gjennom historien vunnet – og tapt – kongeriker og formuer ved å stole på forutanelser. Adolf Hitlers forutanelser om arisk overherredømme og et tredje rike som skulle herske enerådende i tusen år, ødela Tyskland, herjet Europa og førte til 50 millioner dødsfall under annen verdenskrig. De alliertes forutanelser om at D-dagens invasjon i Normandie ville bli vellykket, til tross for et redselsfullt vær og voldsom tysk motstand, tok seieren hjem.

I dag er det vanskelig for oss å fatte i hvilken grad forvarsler, visjoner, forutseende drømmer, profetier og spådommer har påvirket sivilisasjoner. «Forestillingen om at noen har evnen til å føle hva fremtiden bringer, er grunnleggende, ikke bare i sjamanistisk kultur, men også i jødisk-kristen tradisjon,» sier psiforskerne Elisabeth Targ, Marilyn Schlitz og Harvey J. Irwin i Varieties of Anomalous Experience. «Lederne i det gamle Hel26

las la stor vekt på de profetiske utsagnene fra sibyllene ved orakelet i Delfi når de skulle ta sine strategiske avgjørelser, og det samme gjaldt andre steder. I moderne Asia ble tidspunktet for Hans Hellighet den 14. Dalai Lamas flukt etter den kinesiske invasjonen bestemt ut fra instrukser fra orakelet i Nechung, som bidro til å føre Tibets åndelige og politiske leder inn i India, der han kunne være trygg.» 13 Orakelet i Nechung er fremdeles det offisielle statsorakel for Tibets eksilregjering. Kuten, orakelets medium, er viseminister i den tibetanske regjeringen. Hans Hellighet Dalai Lama har kontakt med ham flere ganger i året. Grunnen til dette er pragmatisk. Som Hans Hellighet skriver i sin selvbiografi: «Dette virker kanskje fjernt for det tyvende århundres vestlige lesere … Men jeg gjør det av den enkle grunn at når jeg ser tilbake på de mange anledningene da jeg har stilt spørsmål til orakelet, har tiden alltid senere vist at svaret hans var korrekt.» Men han skynder seg å tilføye: «Dette betyr ikke at jeg forholder meg utelukkende til orakelets råd.» 14 Tibetanerne er i det minste åpne om sin tillit til forhåndsviten. Vår regjering er mer hemmelighetsfull i disse spørsmålene.

Førstedame Nancy Reagan konsulterte en astrolog i forbindelse med oppsettet av president Ronald Reagans timeplan. 15 Carter-administrasjonen benyttet seg med stort hell av klarsynte for å lokalisere et styrtet spionfly som satellittene ikke kunne se. 16 CIA hadde ansatt klarsynte i flere tiår for å innhente opplysninger i forbindelse med det høyt klassifiserte Star Gate-programmet. 17 Evnen til å se inn i fremtiden kan være ekstremt forlokkende.

Det er derfor mange åndelige tradisjoner har ansett den som skadelig for et menneskes åndelige utvikling, og det er derfor enkelte religioner fordømmer den som satanisk. Denne reaksjonen er kanskje noe overdreven, i hvert fall i enkelte sammenhenger. Ilden kan brukes til å koke maten vår eller til å brenne kjettere, men det er ingen som foreslår at vi skal bannlyse den fordi den kan brukes på skjendige måter. Slik er det også med forvarsler. Fornuft og dømmekraft må absolutt være 27

en bedre tilnærming til en gave som menneskeheten har hatt i sitt eie gjennom hele sin historie, og som i det store og hele har en gunstig innvirkning på oss.

Jeg ber deg ikke om å akseptere noe i denne boken uten videre, men jeg vil gjerne at du skal være åpen for muligheten av forvarsler og de bevisene som støtter dem. Hør på de historiene folk forteller. Gå inn i den forskningen som viser vår evne til å fornemme fremtiden. Vurder hvilke følger det vil ha dersom bevisstheten ligger utenfor tiden. Inviter forvarslene inn i ditt liv, og se hva som skjer. Hvis du gjør dette med ydmykhet og ærbødighet, vil livet ditt antagelig bli mer preget av forutanelser, og du vil kanskje komme i berøring med det utsøkte riket som forvarslene, nå som alltid, utgjør en dør til.

– Larry Dossey, M.D. Santa Fe, New Mexico

«Jeg er sikker på at [hukommelsen min] bare fungerer én vei,» bemerket Alice. «Jeg kan ikke huske ting før de skjer.»

«Det er en dårlig hukommelse hvis den bare fungerer baklengs,» bemerket dronningen.

– Lewis Carroll, Alice i Eventyrland og Alice gjennom speilet 18

EN

FOREKOMSTENE

Premonisjon (subst.): en intuisjon om fremtiden; en følelse av at noe kommer til å skje, spesielt noe ubehagelig; et forvarsel.

Fra latin praemonere: prae, prae «før» + monere «advare».

manda, en ung mor bosatt i Washington State, våknet klokken 02.30 en natt av et mareritt. Hun drømte at en stor lysekrone som hang over barnesengen i rommet ved siden av, falt ned i sprinkelsengen og knuste spedbarnet. I drømmen, da hun og ektemannen sto midt i kaoset, så hun at klokken på kommoden i barnerommet viste 04.35.

Været i drømmen var voldsomt – regnet pisket mot rutene, og det blåste stiv kuling. Drømmen var så skremmende at hun vekket mannen sin og fortalte ham om den. Han lo og sa at det var en tåpelig drøm, og oppfordret henne til å legge seg til å sove igjen, noe han selv øyeblikkelig gjorde. Men drømmen hadde gjort et så sterkt inntrykk på Amanda at hun gikk inn på barneværelset og tok barnet med seg tilbake til sin egen seng.

Hun la merke til at det var fint vær, ikke uvær som i drømmen.

Amanda følte seg dum – helt til omtrent to timer senere, da hun og ektemannen ble vekket av et høyt brak. De styrtet inn på barneværelset og fant sengen knust under lysekronen, som hadde falt rett ned på den. Amanda la merke til at klokken på kommoden viste 04.35, og at været hadde slått om. Nå var det sterk vind og regn utenfor. Denne gangen lo ikke ektemannen av henne.

Amandas drøm var som et øyeblikksbilde av fremtiden – med alle detaljer rundt det som skulle skje, det nøyaktige tidspunktet da det kom til å skje, og en værforandring. 19 Denne episoden illustrerer den bokstavelige betydningen av «premonisjon» – en advarsel som går forut for en fremtidig hendelse, en tildragelse som vanligvis er ubehagelig. Den er

A

33

dokumentert i arkivene ved Rhine Research Center i Durham, North Carolina, som huser verdens største samling av forvarsler.

Et annet typisk eksempel på forvarsler fra Rhine-arkivet dreier seg om en mann fra Charlotte, North Carolina, som hadde hatt flere prekognitive drømmer i tidligere år. Han la ikke stor vekt på dem før det skjedde en tragedie. I én drøm traff han sin fetter Rick på en gate i Massachusetts. Idet han rakte frem hånden for å hilse på Rick, ble fetteren slått ned bakfra og falt om på gaten. Mannen avviste drømmen som et forferdelig mareritt. Ikke lenge etter ble han varslet om at Rick var blitt overfalt og drept av en mentalt ubalansert mann.

Overfallet skjedde mens han gikk en tur i lunsjpausen. «Det var første gang jeg erkjente fenomenet forvarsler,» innrømte han sørgmodig. Det måtte en katastrofe til for å overbevise ham om at han kunne se inn i fremtiden.

Denne mannen fortjener vår sympati. Som de fleste andre i vår kultur er han blitt oppdratt til å se på forvarsler som illusjoner. Hvis man snakker åpent om dem og innretter seg etter dem, kan det føre til forlegenhet og sosiale ettervirkninger, spesielt hvis det skulle vise seg at de ikke stemmer. Men selv om vi er positive til dem, sier psykolog Sally Rhine Feather ved Rhine Research Center: «Det kan til tider være svært vanskelig å kjenne forskjell på et vanlig mareritt og en ekte prekognitiv advarsel. Det er ingen spesielle markører som skiller det ene fra det andre. Vi oppdager ikke forskjellen før én eller flere prekognitive opplevelser blir til virkelighet på en tilstrekkelig dramatisk måte til at vi blir nødt til å vurdere muligheten.» 20 Noen ganger kan en intuisjon eller en magefølelse være så sterk at den fører til at man griper inn selv om det tilsynelatende er stikk i strid med sunn fornuft. Dr. Russell Targ forteller om en slik episode i boken Limitless Mind. En kveld da han satt ved skrivebordet og betalte regninger, ble han plutselig forferdelig bekymret for hva som ville skje hvis han mistet kredittkortet sitt. Dette var underlig, for han hadde aldri mistet kortet sitt før. Frykten var så stor at han sluttet med det han holdt på med, gikk inn i rommet ved siden av for å hente kre34

dittkortet i lommeboken, og skrev ned nummeret på kortet i sin personlige telefonbok. Dagen etter dro han til et stort gatemarked i Paolo Alto, California, der han bodde. Han gjorde et innkjøp og betalte med kontanter, og like etterpå tok han en pause for å kjøpe seg en øl for å slukke tørsten, for det var en svært varm dag. Han oppdaget at han ikke hadde flere kontanter, så han oppsøkte en minibank like i nærheten. Med kontanter i hånden gikk han tilbake til ølteltet. To dager senere, da han skulle betale for noen matvarer i kolonialbutikken, oppdaget han med et sjokk at kredittkortet ikke lå i lommeboken.

Han skjønte at han måtte ha lagt det igjen i minibanken. På grunn av den innskytelsen han hadde hatt tidligere, hadde han kortnummeret nedskrevet. Han ringte kredittkortselskapet før det hadde skjedd noen skade, kansellerte det gamle kortet og ba om å få et nytt. 21 Det later til at vi kan bli forvirret av forutanelser på utallige måter. Av og til viser det seg at de er riktige, bortsett fra at én person er blitt byttet ut med en annen. Dette skjedde for Feather tidlig i karrieren hennes, mens hun arbeidet ved The Parapsychology Laboratory ved Duke University. Hun våknet en morgen etter en livaktig drøm om at moren hennes var død. Så vidt hun visste, var dette den eneste gangen i livet hun hadde hatt en slik drøm. Det er forståelig at hun ble bekymret, siden hun visste mer enn folk flest om slike hendelser. På den tiden arbeidet Feather sammen med en kollega fra et annet land. Senere fikk de vite at kollegaens mor var død helt uventet, langt borte i hjemlandet hennes. «Hvorfor byttet min ekstrasensoriske persepsjon om på moren min og moren hennes?» spør Feather. «Jeg har alltid gått ut fra at det var en medfølende reaksjon på den sorgen jeg visste at hun kom til å oppleve.» 22 Steder kan også byttes om. En gang mens Feather befant seg på et legekontor, kjente hun en så intens røyklukt at hun spurte legen: «Er det noe som brenner her?» Han forsikret henne at det ikke var noe som brant. Da hun kom hjem like etterpå, var det brannbiler utenfor huset hennes. Hennes barn og en lekekamerat i nabolaget hadde lekt med fyrstikker.

35