Myk og fargerik filting i ull av Tone Tvedt

Page 1



TONE

*

T V EDT

MYK og FARGERIK FILTING i ULL


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-53473-8 1. opplag 2017 Foto: Ragnar Hartvig Styling: Ingrid Skaansar Bokdesign: Lise Mosveen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


Innhold Forord side 5

Lilla/turkis vase side 80 Trekk til lysglass side 85

MATERIALER OG UTSTYR side 7

TEKNIKKER side 23

Pannebånd side 86 Blått silkeskjerf side 88 Pulsvarmere m/silkehankies side 92

OPPSKRIFTER side 41

«Spindelvev»–skjerf side 94

Blå/turkis bordskåner side 42

Solgul hals og pulsvarmere side 97

KULE bordskånere side 44

Hatt m/oppbrett og brem side 101

Boksholder med striper side 46

Slippers side 106

Pledd side 48

Sitteunderlag m/sauer side 108

Pute side 50

Kattehule side 112

Sort ellipseformet bordløper side 53

Fuglemater/fuglekasse side 117

Blå bordremse side 54

Hvit ponscho side 120

Grytekluter side 56

Rød poncho side 123

Rød bordløper side 59

Rød pute side 126

Grønn kuvertbrikke side 61

Stoff i metervare side 128

Grønn glassholder side 62

Rødt rundsjal side 130

Lampeskjerm side 65

Boksholder til julebrusen side 132

Grå/hvit pute i naturull side 67

Juletrær side 134

Ballongskjerm side 68

Skjeggnisse side 136

Dobbeltsidig grå/koks bordløper med hjerte og fugler side 70

Engel i merinoull og silke side 139

Clutch/iPad-veske i naturull side 72

Musematte side 144

Mobil-lomme m/silke side 73

Roser side 146

Brikettboks side 75

Nøkkelring fisk side 150

Snømann side 142

Vase i grått side 77 Bordløper i mosaikk side 78

Forhandlere side 152



Velkommen til min filteverden! Jeg ble fascinert av filting og toving (kjært barn har mange navn!) i forbindelse med dugnadsarbeid til et julemarked på Steinerskolen i Stavanger for flere år siden. Etter hvert som jeg begynte å finne ut hva som egentlig var mulig med disse ullfibrene, åpnet det seg en helt ny verden – og siden har dette vært livet for meg. Filting er et spennende område, med så utrolig mange muligheter både innen bruksting, interiør og ikke minst bekledning. I 2005 etablerte jeg firmaet Ullform, og har vært filtmaker siden. Gjennom prøving og feiling, og kurs i inn- og utland har jeg etter hvert fått litt dreisen på det. Jeg er juryert medlem av bl.a. Norske Filtmakere, Norske Husflidhåndverkere og Norske Brukskunstnere. Nå er det gått noen år siden bøkene «Filt i farger» og «Filt – kreativ toving og filting», som jeg var medforfatter av, utkom på Cappelen Damm, og jeg syntes det kunne være på tide å komme med noe nytt. Denne boken inneholder nye modeller for så vel nybegynnere som de litt mer drevne. Modellene har ulik vanskelighetsgrad, alt fra det helt enkle til det litt mer krevende. Gjennom tekst og bilder håper jeg å kunne motivere og inspirere deg til å prøve ut teknikker og metoder som du kanskje ikke har prøvd før. Det er ikke så vanskelig som det kan se ut som. For nybegynnere gir boken en grundig innføring i forskjellige måter å lage filt og filtprodukter på. For deg som er mer viderekommen, håper jeg den kan gi ny inspirasjon til kreative arbeider i nye teknikker og variasjoner. Modellene er laget i flere ullkvaliteter og med ulike dekorasjonsmuligheter, med tanke på å oppnå spennende og forskjellige strukturer og uttrykk i sluttproduktet. Boken inneholder korte beskrivelser om forskjellige ullkvaliteter og utstyr, og går mer i dybden på hovedteknikkene som det er henvist til i oppskriftene. De fleste modellene har mønsterark i full størrelse. I arbeidet med denne boken, vil jeg først og fremst få rette en stor takk til min gode assistent og medhjelper Magdalena Rechlowicz, som har stått på, og hjulpet meg med mange av modellene. Min mann, Trygve Sundve, skulle hatt medalje for sin tålmodighet, motivering og oppfølging på hjemmefronten. Til slutt vil jeg få takke Cappelen Damm for oppdraget, en bok jeg håper vil bli til glede for deg og dine.

Lykke til!

5



Materialer og utstyr

7


Ull Ull er et fantastisk naturmateriale som egner seg godt til tekstiler av forskjellig slag. På grunn av opp­byg­ nin­gen av hver enkelt fiber, fungerer den isolerende (begge veier), vannavstøtende, til dels selvrensende og fleksibelt. De fleste forbinder nok ull med spunnet garn som er strikket eller vevd. Kardet, uspunnet ull egner seg imidlertid utmerket til filting og toving, og brukes også mer og mer som isolasjonsmateriale i bygninger. Det finnes mange forskjellige saue­raser, både i Norge og i resten av verden, som alle har sin særegen­het. Noen har veldig tynn, krøllete og spenstige ull, mens andre kan ha lange strie hår. Micron eller My er en betegnelse for fibertykkelse, og angir antall tusendedels millimeter. KARDET ULLFLAK: Det er flere kvaliteter tilgjengelig av

NÅLEFILT: Nålefilt, slik den refereres til i denne boken, er en industrielt fremstilt metervare, som oftest i merino, som ikke er ferdig filtet – fibrene er kun «samlet» med filtenåler. Nålefilt brukes mest til våttoving, og kan gjerne kombineres med annen ull, silke og andre materialer. Den egner seg godt som basis for arbeider som «bare» skal dekoreres og filtes, men også til å klippe motiver og bestemte former av. Nålefilt må ikke sammenlignes med ferdig filt som du får kjøpt blant annet i hobbybutikker, og som oftest er laget av mer eller mindre syntetiske fibre. Ferdig filt kan kun brukes med filtenålen, ikke til våttoving.

ull kardet i flak, både i Norge og andre land. I boken bruker vi hovedsakelig norsk C1-ull og au­stralsk merino. Norsk ull (høstull/C1) er 34 micron med ca. 7 cm lange fibre, og vesentlig grovere enn f.eks. superfin merino, som i tillegg til å være tynnere også har kortere fiberlengde enn den norske. De har derfor også forskjellige bruksområder, særlig når det gjelder bekledning og materialer som kommer i kontakt med hud. Til hatter, tøfler, vesker, bordbrikker m.v. og arbeider med filtenål er norsk (C1)-ull og f.eks. gotlandsull veldig godt egnet. Kortfibret supermerino filter utrolig raskt og er lett å jobbe med. Fiberen er vesentlig tynnere og finere, og er super til filt som berører huden, samt til mindre arbeider og bruksgjenstander.

PELSULL: I denne boken refererer jeg til pelsull som ukardet krøllet ull, dvs. at krøllene ikke er strukket ut. Pelsull brukes både som dekor og som hår til nisser og engler etc., eller våttoves som den er, til f.eks. sitte­ underlag. Vanlig ull fra bl.a. dalasau har ikke samme type krøller som pelsullen, og vil gi en annen effekt.

ULLTOPS (KARDEBÅND): Merino er den mest vanlige ull­

topsen til filting, og fås i forskjellig fibertykkelse, f.eks. 16, 18, 21micron. Fiberlengden er ca. 7–10 cm. Lafteull kommer også i tops/remser. Den brukes bl.a. som isolasjon i tømmerhytter, og heller sjelden til filting.

8


Silke Silke er et annet velkjent naturmateriale som jeg bru­ker veldig mye. Silken har de samme flotte egen­skap­ene som ull, men må ligge på ull for å kunne filtes. Silke filtet på ull gir spesielle effekter og uttrykk, og fås i forskjellige varianter. Noen av silkekvalitetene jeg ofte bruker i mine filtarbeider er: SILKECHIFFON er et meget tynt, transparent og matt silke­­stoff som er lett å filte ull på. Den er tilgjengelig i forskjellige bredder og farger, og produseres i ulik tykkelse. Jeg bruker en tynn kvalitet (3,5) til modellene i boken.

ramme på ca. 25 x 25 cm. Hvert flak kan legges så tynt som spindelvev eller flere lag sammen for mer tekstur i filten. Silkehankies egner seg også godt til håndspinning og til å lage silkepapir. SILKETOPS: Disse kardede båndene i 100 % silke fås

SILKEPONGEE, eller habotai/china- silke som den også

ufarget eller farget, og er tilgjengelig både i morbær (bombyx) og tussah (vill silke) kvalitet, og gir en flott, blank struktur i filten.

kalles, er et blankere og mer tettvevd stoff enn f.eks. silkechiffon. Silkepongee er også tynn og lett å filte på. Den gir en «boblete» overflate ved filting, og fås i forskjellige farger, tykkelser og bredder.

SILKETWIST er et uspunnet restprodukt fra silkepro­duk­­

SILKEORGANZA: Dette er et sterkt og holdbart silke­stoff

sjon, med fin glans og spennende spagetti-lignende karakter, som blir et tøft teksturelement på filten.

med en flat og glatt tekstur, som er naturlig stiv­ere enn f.eks. silkechiffon, men som på grunn av sin åpne vevde struktur er lett å filte på.

SILKELAPS er store «flak» uspunnet, organisk silke­fiber. De fås i forskjellige størrelser, men den vanligste er trolig den som er ca. 150 cm lang og som kan strek­kes større. Silkelaps gir en flott glans og en spindelvev­ aktig struktur på filten.

SILKEHANKIES: «Lommetørklene» lages av de-gum­mi­erte

silkekokonger, som er strukket lagvis over en liten

Skolester og hatteformer Når du skal lage tøfler og hatter, er skolester og hatteformer gode hjelpemidler. Da kan du filte arbeidet i rett størrelse og forme f.eks. hatter ganske fritt. Skolester og hatteformer produseres i både isopor og tre. Mange foretrekker former i isopor, da de ikke er så tunge, og kanskje også lettere å få tak i.

9



Teknikker

Det er i utgangspunktet to hoved filteteknikker: Våttoving og nålefilting eller kombinasjoner av disse. Her vil jeg kun beskrive disse i forbindelse med filting av uspunnet ullfiber.

23


Oppskrift fisk finner du på side 150.

Nålefilting Filting av tørr ull med filtenål kalles nålefilting. Det er en spennende teknikk med mange mulig­ heter for både små og større tredimensjonale figu­­rer, men også for dekor på stoff som er filtet, strikket, heklet, vevd etc. Jeg bruker i enkelte til­ feller også filtenålen til sam­menføyning av tørre, forfiltede arbeider, som f.eks. den røde ponchoen på side 123. Når du bruker filtenål og tørr ull, skyver du ull­ fibre med korte, repeterende «stikk» ned i ullen/

24

stoffet under. Jeg anbefaler absolutt å bruke en filtematte/nålepute under arbeidet. Dette gjør at figuren eller stoffet ligger stødig, samtidig som du kommer godt ned i fib­rene, uten å treffe hendene eller bordplaten under. Filtenålen er veldig spiss og ikke særlig ok å stikke seg på! Jeg bruker filtenålteknikk i flere modeller i bo­ ken, og beskriver der hvordan den brukes på de forskjellige måtene.


Våttoving

Når du filter ull med bruk av vann, kalles det våt­ toving, enten det er i maskin eller «manuelt». Innen våttoving finnes det forskjellige teknikker, både med og uten reservasjon (tøfler, hatter etc.), og nærmest en uendelighet av overflateteknikker. Du kan bruke både kardet ull, ulltops/kardebånd og pelsull til våttoving. Man lager både klær, hodeplagg, interiør- og bruksting i forskjellige våttovingsteknikker. I boken er de fleste modellene laget i våttovingsteknikker uten maskin.

f.eks. polyester. Hvilke som fungerer og som gir de effektene og kvalitetene du er ute etter, må du prøve deg frem til. Lag gjerne prøvelapper for å finne ut på hvilken måte stoffet du ønsker å benytte, fungerer sammen med den ullkvaliteten du har. Hva som fungerer, kan variere med hvilken type ull du bruker, men såpemengden kan også ha stor betydning. Bruker du mye såpe, vil ullen kunne filte for fort, og får ikke anledning til å «gå gjennom» stoffet. TOVING I VASKEMASKIN benyttes av flere i deler av filte-

prosessen. Jeg bruker den noen ganger i siste del av tovingen av f.eks. tøfler og kuler, men sjelden ellers. Jeg vil ha så mye kontroll som mulig under filtingen, og da må hendene være mer på. Hvis man legger arbeidet i vaskemaskinen for tidlig, blir filten gjerne klumpete, men prøv deg frem når ullen er godt festet.

NUNOFILT er en type våttovingsteknikk hvor ull fil-

tes sammen med et stoff. Silketoving blir av enkelte brukt som betegnelse når de filter ull på silke. Man kan imidlertid filte på alle mulige slags stoffer, både naturstoff som lin, bomull, viskose etc., med også

25



Oppskrifter

41


Blå /turkis bordskåner Ferdig størrelse: 31 cm diameter / Teknikk: «Filting av flate stoffer» på side 26

Bordskånere er fine å sette varme fat og gryter på, og i boken finner du flere ideer til dette. Denne er laget i fargerike sirkler av merinotopsr.

DU TRENGER: 150 g marineblå, skarp turkis, turkisblå, lys turkisgrønn og pistasjegrønn merino 70 x 250 cm tynn malerplast/dekkplast Frottéhåndkle Rund form, 40 cm diameter, eller papir, ca. 50 x 50 cm

01 Legg formen på arbeidsbordet med tynn dekkplast flatt oppi, eller tegn en sirkel med 40 cm diameter på

et papir, marker senter, og plasser papiret under dekkplasten som mønstermal.

02 Merinotopsen skal brukes i full tykkelse. 03 Følg beskrivelsen for de røde gryteklutene på side 56 fra pkt. 3, og vær spesielt oppmerksom på å få

hver enkelt sirkel så tett inntil den forrige som mulig, også når du skal fukte ullen. Den har ellers lett for å «skli» ut, og du ønsker jo ikke tomrom i den.

42


43



57


A

B



104


Tøfler er alltid lunt og godt å ha på føttene, og selvlaget i filtet ull er best!

105


Juletrær Teknikk: «Filting av hul filt» på side 30

Pynt julebordet med både trær og nisser i ull, og få den gode, lune stemningen. Juletrærne kan ferdigstil­ les på forskjellige måter, den ene ved å fylle dem med ull og filte undersiden fast med filtenål. Den andre er å stive dem.

DU TRENGER: Ca. 20 g mørk grønn eller hvit ullflak (norsk C1) Ev. 50 g mørk grønn eller hvit ullflak (norsk C1) til fyll Sjablongfoam (Laget etter mønsteret på mønsterarket) Tynn malerplast Frottéhåndkle Mellomfin eller grov filtenål og filtepute

A

01 Lag treet som beskrevet i «Filting av hul filt». 02 Når det er ferdig, velger du om du vil: a) Fylle treet med resten av ullen.

• Del litt av fyll ullen opp i mindre flak, og dytt dette opp i treet når det er nesten tørt, samtidig som

du gir treet sin form. Bruk gjerne en spisepinne eller lignende til dyttingen, og pass på at du kommer så langt opp i toppen som mulig. Det er greit at det nederste flaket er litt større enn åpningen. Da kan det dyttes godt opp, inn langs sidene.

• Bruk filtenålen til å feste de underste lagene til «veggene», samtidig som du gir treet en fast, fin og

stødig bunn. (BILDE

A)

b) Stive treet med stivelse, uten å fylle det med ull: • Bland ut tapetklister (f.eks. Arabic) eller trelim med ca. tre kvart mengde vann.

• Legg filten oppi og la fuktigheten trekke godt inn før du klemmer ut overskytende væske.

• For at treet skal tørke i fin fasong, fyller du det med plast og former det etter hvert ved å strekke, dra

og klemme.

03 Sy ev. på perler eller annen ekstra pynt på trærne. TIPS:

*

Du kan også lage trær i tynnere filt, med mindre ull, og dekorere dem med f.eks. silkefiber. Legg inn en batteridrevet lyslenke, og fyll treet med ull i samme farge til en stemningsfull dekorasjon.

134


A

B

C

D


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.