TROND-VIGGO TORGERSEN
illustrert
av
ELDBJØRG RIBE
BESTEFAR ER EN LURING
Bestefar sa at han kunne gjøre Det Store Herrespranget.
Jeg visste ikke hvordan det var. Bare at det var et stort sprang.
Jeg likte å løpe og hoppe fra den ene kjempestore steinen til den andre.
«Vær forsiktig», sa bestemor. «Tangen kan være glatt!»
Selv om det var skummelt å hoppe på de store steinene ute i vannet, visste jeg at jeg klarte det. Jeg tenkte at det var sånn et herresprang var. Bare mye større.
Men kanskje ikke. Kanskje det var mye farligere.
En gang vi barna var inne hos bestemor og bestefar, sa bestefar: «Vil dere se Det Store Herrespranget?»
«Ja!», ropte vi alle sammen.
«Da må dere sette dere langs veggen», sa bestefar. Og så begynte han å rydde bort ting som sto mellom stuedøra og de to dørene til soveværelsene.
«Ikke gjør det, Fridtjof», sa bestemor. «Du kommer til å skade deg.»
«Ja men, Hjørdis», sa bestefar. «Ungene har jo ikke sett Det Store Herrespranget!»
«Nei, ikke gjør det, Fridtjof», sa bestemor igjen. Så ryddet hun tingene på plass.
Vi ble veldig skuffet, men vi fikk velge drops i stedet.
Bestemor hadde en pen skål med blandet drops i. Og bestefars regel var at man fikk ta to drops, men at man ikke måtte se oppi skålen.
Tone så oppi og fikk bare ta ett. Selv om hun gjorde det for å unngå å få et drops hun ikke likte.
Ingen likte de dropsene som hadde små biter av lakris, og de som smakte kamfer, selv om de var store. De beste var bringebærdropsene. Man ble helt rød på tunga og sår i ganen. Men de smakte herlig bringebær.
For det meste fikk jeg ett som jeg likte og ett som var fylt med noe litt ekkelt. Sånne putedrops spiste jeg først, mens jeg gledet meg til bringebærdropset.
Så en dag, mens bestemor var på butikken og vi hadde hjulpet bestefar med å stable ved, spurte han om vi kunne slå hjul.
Tone og jeg kunne det. Vi kunne stupe også. Og gå på stylter. Men Nils kunne bare stupe kråke og hoppe i sjøen og svømme litt rotete. Vi spurte bestefar om han kunne slå hjul.
Bestefar fortalte at han hadde vært forturner da han var ung. Han var flinkere enn de andre turnerne. Derfor fikk han turne foran, for å vise de andre hvordan det skulle gjøres.
