Vie Berg Toril Kristin Sjo
Norsk start
Norsk start 8–10 består av: · · · ·
Tekstbok (nivå 1, 2 og 3) Arbeidsbok (nivå 1, 2 og 3) Fagnettsted: www.norskstart.cappelendamm.no Digital lærerveiledning
Norsk start 8–10
Norsk start 8–10 er en del av serien Norsk start for 1. til 10. trinn. Læreverket er lagd i tråd med læreplanen i faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Formålet med Norsk start er å gi elevene så gode norskkunnskaper at de etter hvert kan følge vanlig undervisning.
Tekstbok Bokmål
ISBN 978-82-02-29130-3
www.cappelendamm.no
Vie Berg Toril Kristin Sjo
Tekstbok
8–10
Bokmål
Innhold Kapittel 1
Du og jeg Substantiv: fellesnavn og egennavn pronomen: personlig
Kapittel 2
tid og tall Verb: presens Setninger: fortellende
Kapittel 3
på skolen Substantiv: artikler og kjønn Ordstilling: fortellende setninger
NiVå 1
Kapittel 4
en dag på Fagersjø skole Verb: presens og preteritum Bindeord tidsuttrykk
Kapittel 5
Hjemme hos oss adjektiv eiendomsord
Kapittel 6
aktiviteter Verb: infinitiv og presens Modale hjelpeverb
Kapittel 7
Språk Setninger: spørresetninger Verb: imperativ
Kapittel 8
NiVå 2
Kapittel 9
tekster
14–15
16 30–31
32 46–47
48 56–57
58 66–67
68 76–77
78 86–87
88
Substantiv: bøying tekstbinding
100–101
Her – og der
102
adjektiv: samsvarsbøying og gradbøying predikativ
Kapittel 10
4
Familie og slekt Substantiv: uregelrett bøying preposisjoner
112–113
114 122–123
Kapittel 11
Kapittel 12
Høytider i Norge
124
leddsetninger med som adverb: sted og tid
136–137
aktiviteter og interesser adverb: grad pronomen: spørrepronomen og resiproke
Kapittel 13
Natur, mat og helse leddsetninger: adverbiale Synes og tro Substantiv: abstrakter og konkreter pronomen: ubestemt
Kapittel 14
Medier interjeksjoner Hvorfor – fordi
Kapittel 15
Norge – et langstrakt land Verb: presens perfektum Direkte og indirekte tale
Kapittel 16
Monarki og velferdsstat eiendomsord pronomen: refleksivt
Kapittel 17
Ung i Norge
NiVå 3
Setningsanalyse: subjekt og objekt
Kapittel 18
Vennskap og forelskelse Verb: bøying og s-verb adjektiv: samsvarsbøying
Kapittel 19
Framtid Verb: presens futurum Setningsanalyse: predikativ
138 146–147
148
160–161
162 176–177
178 190–191
192 202–203
204 216–217
218 224–225
226 236–237
NIVÅ 1
1 Du og jeg hei! hallo!
ha det!
en gutt – ei/en jente – et land –
abc...
Mål: I dette kapitlet skal du lære: • • • • • • • •
å presentere deg å hilse å si det norske alfabetet å stave navnet ditt å fortelle om deg selv å lage spørsmål om substantiv om pronomen
hvem? hva? hvor?
han hun det
6
Norsk start
Vi blir kjent Her blir du kjent med Nader, Tatiana, Stanislav, Chaima, Jamil og Safia.
Hei! Jeg heter Nader. Jeg er 14 år og kommer fra Iran. Nå bor jeg i Norge. Jeg snakker farsi og fransk, og jeg lærer norsk. Jeg liker å spille fotball.
Navn: Alder: Hjemland: Språk: Interesse:
Nader 14 år Iran farsi, fransk og litt norsk fotball
Du og jeg
Hallo alle sammen! Jeg heter Tatiana og er 15 år. Jeg kommer fra Russland. Jeg snakker russisk, og nå lærer jeg norsk. Jeg elsker å sykle! Vi sees!
na a i Tat Morn! Hvordan går det? Jeg heter Stanislav, og jeg er 15 år. Jeg er polsk, men jeg snakker også engelsk og litt norsk. Jeg liker best å spille dataspill, men jeg liker også godt å spille fotball. Vi snakkes!
Sta
av l s ni
Hallo! Jeg heter Safia. Jeg er 15 år. Jeg kommer fra Pakistan, og jeg snakker urdu, punjabi, engelsk og litt norsk. Jeg liker å spille basketball sammen med tvillingene. Men jeg er også veldig glad i å se filmer. Ha det bra!
Saf
i m a J a m i Cha
l
Hei! Vi heter Chaima og Jamil. Vi er 15 år og tvillinger. Vi er født i Marokko, men bor i Norge nå. Vi snakker arabisk og fransk, og nå lærer vi norsk. Begge to liker å spille basketball og vi elsker å danse. Ha det!
a
7
8
Norsk start
– og ve til Fage lko m men rsjø sko le! Vi hilser
Hei! Jeg heter Nader. Hva heter du? Hei! Jeg heter Tatiana.
Hei! Hallo! Morn! Ha det! Ha det bra! Vi sees! Vi snakkes!
Du og jeg
Hvordan går det? Tatiana og Nader går på Fagersjø skole. De snakker sammen. Nader: Hei, Tatiana. Hvordan går det? Tatiana: Hei, Nader. Det går bra. Nader: Liker du deg på skolen? Tatiana: Ja, jeg liker meg, men jeg forstår ikke alt. Jeg er litt redd for å snakke norsk. Nader: Jeg er også litt redd, men jeg syns det er morsomt. Tatiana: Ja, enig. Jeg gleder meg til å lære mer. Nader: Jeg også. Jeg er på Facebook. Det lærer jeg mye av.
Skriv melding Til:
Johan
Emne:
Liker skolen
Melding:
Hei Johan:D Hvordan har du det? Jeg har det bra. Nå har skolen begynt. Jenter og gutter går i samme klasse. Det liker jeg;) he-he … I klassen min er det atten elever, ti jenter og åtte gutter. Læreren vår heter Bjørg. Hun hjelper meg å lære norsk. Jeg liker å lære norsk. Det norske alfabetet likner ikke på det persiske, så jeg øver på å skrive norsk hver dag. I dag skriver jeg om hva jeg gjør i fritiden. Jeg spiller fotball, og så liker jeg å spille basketball i friminuttene på skolen … og jeg elsker Facebook … Nå er det middag! Vi snakkes. Hilsen Nader :D Legg ved:
Send
Avbryt
9
10
Norsk start
Vi staver Kan du stave navnet ditt, Nader?
N- A - D - E - R Kan du stave navnet ditt, Chaima?
C- H - A- I - M- A Kan du stave navnet ditt, Jamil?
J - A - M- I - L
Fortell om deg selv
Hva heter du? Kan du stave navnet ditt? Kan du stave navnet mitt? Kan du si hele alfabetet? Kan du si alfabetet på ditt morsmål?
Aa
Gg
Mm S s
Yy
Cc
Ii
Oo
Uu
Ææ
Bb
Dd Ee Ff
Hh Jj
Kk Ll
Nn
Tt
Pp
Vv
Øø
Q q Ww Å å Rr
Xx
Hjemland og alder
Tatiana, Nader og Stanislav kommer fra forskjellige land. Chaima og Jamil kommer fra samme land. Alle forteller om seg selv.
Zz
Hvor kommer du fra? Hvor gammel er du? = Hvor mange år er du?
Du og jeg
Tatiana:
Stanislav: Nader: Stanislav:
Nader: Jamil: Chaima:
Nader: Jamil: Chaima:
Hei, jeg heter Tatiana. Jeg kommer fra Russland. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Polen. Hva heter du? Jeg heter Nader, og jeg kommer fra Iran. Hvor gammel er du, Stanislav? Jeg er 15 år.
Hei, Jamil og Chaima. Hvor kommer dere fra? Jeg kommer fra Marokko. Jeg kommer også fra Marokko. Jamil er broren min. Hvor mange år er du, Nader? Jeg er 14 år. Jeg er 15 år. Chaima er også 15 år. Vi er tvillinger. Derfor er vi like gamle.
11
12
NorskStart Norsk start
Tatiana er 15 år, og hun kommer fra Russland. Stanislav er også 15 år, men han kommer fra Polen. Nader kommer fra Iran. Han er 14 år. Jamil og Chaima er tvillinger. De kommer fra Marokko og er 15 år. Nå bor alle i Norge. De skal lære norsk på Fagersjø skole.
Fra og til Du vet hvor du kommer fra, men ikke hva du kommer til.
Hvor kommer du fra? Hvor gammel er du? Hvor kommer han/hun fra? Hvor gammel er han/hun? Hvem kommer fra Iran? Hvem kommer fra Polen?
Land
Frankrike Iran Marokko Norge Pakistan Polen Russland
Nasjonalitet
fransk iransk marokkansk norsk pakistansk polsk russisk
Du og jeg
Språk Tatiana: Stanislav: Tatiana: Safia:
Nader: Jamil og Chaima:
Stanislav: Tatiana:
Språk
Jeg er russisk, og jeg snakker russisk og litt norsk. Snakker du norsk, Stanislav? Ja, litt, men jeg snakker polsk og engelsk også. Hvilke språk kan du, Safia? Jeg kan mange språk, jeg. Jeg kan urdu, punjabi og engelsk. Nå lærer jeg norsk. Så flink du er! Jeg snakker farsi og litt fransk, og så lærer jeg norsk. Snakker dere fransk, Jamil og Chaima? Ja, selvfølgelig. Vi kommer fra Marokko, og vi snakker fransk og arabisk. Kan du fransk, Stanislav? Nei, det kan jeg ikke. Kan du fransk, Tatiana? Nei, dessverre.
fransk farsi arabisk, fransk norsk punjabi, urdu polsk russisk
fra? Hvilket land kommer du fra? Hvilken nasjonalitet har du? Hvilket språk snakker du? Hvilket språk snakker jeg? Hvilken nasjonalitet har jeg? Hvilket land kommer jeg fra?
13
14
Substantiv Fellesnavn og egennavn
jente
gutt
land
Substantiv er navn på noe eller noen. Vi har to grupper: fellesnavn og egennavn Fellesnavn kan ha en, ei eller et foran: en gutt, en/ei jente, et tre et språk, et år, et land, en skole, en sykkel, en venn Egennavn kan være navn på for eksempel en person eller et land: Nader, Tatiana, Polen, Norge Fellesnavn en gutt en/ei jente et land
Egennavn Nader Tatiana Norge
15
Hva heter han?
Pronomen
Han heter Stanislav.
Personlig pronomen Personlig pronomen er ord som står i stedet for substantiv. Pronomenet kan stå i stedet for både fellesnavn og egennavn.
Entall
subjektform objektform
1. person
jeg
meg
2. person
du, De
deg, Dem
3. person
han
han/ham
hun
henne
den
den
det
det
1. person
vi
oss
2. person
dere
dere
3. person
de
dem
Hva heter du?
Jeg heter Tatiana.
FlErtall
Vi bruker pronomenet den om hankjønnsord og hunkjønnsord. Vi bruker pronomenet det om intetkjønnsord. Vi bruker pronomenet de om ord i flertall, uansett kjønn. De er store!
Den er stor!
102
Norsk start
NIVÅ 2
9 Her – og der kald – kaldere – kaldest
Hun ble glad.
trivsel
likheter
egenskaper
ulikheter utseende I dette kapitlet skal du lære: • å beskrive hvordan du trives i Norge • ord for likheter og ulikheter mellom hjemlandet ditt og Norge • å fortelle om klassekameratene dine • å bøye adjektiv • å lage setninger med predikativ
104
Norsk start
Hvordan trives du i Norge? Suppatra, Tatiana og Abdi snakker med læreren Kjell: Suppatra: Kjell: Tatiana: Kjell: Abdi: Kjell: Tatiana: Kjell: Abdi: Kjell: Suppatra:
Tatiana:
Abdi:
Hvordan trives du i Norge, Suppatra? Jeg trives godt. Trives du også, Tatiana? Norge er bra, og jeg har det godt her, men jeg savner bestemoren min. Ja, det forstår jeg. Hvordan har du det i Norge, Abdi? Jeg har det også godt. Det er fredelig her. Det liker jeg. Hva med deg, Tatiana? Hva liker du best? Jeg føler meg trygg når jeg er ute og går alene. Hva liker du best, Abdi? Svømmetimene på skolen. Er Norge veldig forskjellig fra hjemlandene deres? Ja, i Thailand er det alltid varmt, og det er masse folk overalt. Både mennesker og natur er helt forskjellig. Det er en del likheter mellom Norge og Russland. For det første er det kaldt om vinteren i Russland også. Menneskene er ganske like hverandre, men kulturene våre er veldig forskjellige. Norge og Somalia er helt forskjellige, syns jeg. I Somalia er det varmt bestandig, og det er alltid mørkt om kvelden.
Hva liker du og hva liker du ikke i Norge?
Her – og der
Elevpresentasjoner
En dag får klassen en oppgave elevene syns er interessant. Slik ser oppgaven ut: «Fortell om hjemlandet ditt og om hvordan du har det i Norge. Lag en muntlig presentasjon.»
Abdi Jeg kommer fra Somalia. Familien min og jeg reiste derfra fordi det var farlig for oss å bli boende der. I Somalia har det vært borgerkrig i mange år. Jeg elsker havet. Faren min jobbet som dykker i Somalia, og han tok meg ofte med på dykkerturene sine. Han lærte meg alt om dykking og om livet i havet. Havet utenfor Somalia er varmt, mens utenfor Norge er det mye kaldere i vannet. Jeg gleder meg allikevel til å lære å dykke i Norge. Somalia og Norge er veldig forskjellige land. I Somalia er det alltid varmt. Det ligger i Afrika, ved ekvator. Dagene er like lange året rundt, og det er ikke lyst hele natta, sånn som det er her om sommeren. Jeg kom til Norge mens det var sommer. Det var ikke varmt, men lyst. Jeg lå våken hele natta og ventet på at det skulle bli mørkt. Men det ble det ikke. Det var ikke lett å sovne med alt det lyset. Så kom høsten, og det ble mørkere. Og nå er det vinter og mørkt hele tiden.
105
106
Norsk start
Den dominikanske republikk
Lourdes Jeg kommer fra Den dominikanske republikk. Hvis dere vil bade i varmt hav og gå på hvit sand, så reis til hjemlandet mitt. Der er det hav på alle kanter. Landet mitt ligger på ei øy som heter Hispaniola. Den ligger i Det karibiske hav. Jeg er født i Santo Domingo. Det er hovedstaden. Byen ligger ved havet. Hver dag etter skolen gikk jeg og vennene mine til en flott badestrand for å bade. Her i Norge har jeg bare badet én gang. Det var i et lite vann i skogen rett ved der jeg bor. Jeg ble glad da jeg så vannet og hoppet rett uti. Men da fikk jeg sjokk: Det var iskaldt. Jeg sluttet å puste og holdt faktisk på å drukne. Også smaken av vannet, da! Det smakte ikke noe! Jeg savner det deilige, salte, varme havet utenfor Santo Domingo. Selv om hjemlandet mitt er veldig forskjellig fra Norge, har vi noe felles: høye fjell. Det høyeste fjellet i landet mitt heter Pico Duarte og er over 3000 meter høyt. Det er til og med høyere enn Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen. Galdhøpiggen er bare 2469 meter over havet.
Her – og der
107
Galdhøpiggen
I Norge bor det: • 4,8 millioner mennesker • nesten 400 000 innvandrere • ca. 900 000 barn under 15 år
Hva er likt og ulikt mellom landene ut fra denne oversikten?
Land
Folketall/ innbyggere
Størrelse/areal
Den dominikanske republikk
9 650 054
48 730 km²
Pico Duarte 3098 moh.
Somalia
9 832 017
637 657 km²
Shimbris 2416 moh.
1. juli
Afghanistan
33 609 900
647 500 km²
Nowshak 7485 moh.
19. august
Iran
66 429 284
1 648 000 km²
Damavand 5607 moh.
1. april
Irak
28 945 657
438 317 km²
Zard Kuh (Zagrosfjellene) 4548 moh.
17. juli
Thailand
65 905 410
514 000 km²
Doi Inthanon 2576 moh.
5. desember
Marokko
34 859 364
446 550 km²
Jebel Toubkal 4165 moh.
30. juli
Pakistan
176 242 949
803 940 km²
K2 8611 moh.
14. august
Russland
140 041 247
17 000 000 km²
Elbrus 5642 moh.
12. juni
4 799 300
323 802 km²
Galdhøpiggen 2469 moh.
17. mai
Norge
Høyeste punkt / fjell
Nasjonaldag 27. februar
108
Norsk start
Khonow Da jeg kom til Norge, flyttet familien min inn i en blokk. Naboen vår var en gammel dame. Hun hadde en søt katt som jeg ofte så ute på verandaen hennes. Men hver gang jeg møtte henne i trappa, så hun ikke på meg! Hun virket sur. Jeg trodde jeg hadde fornærmet henne, og at hun derfor var sint på meg. I hjemlandet mitt, Irak, er jeg vant til at naboer er som venner. Vi hjelper hverandre med alt og er ofte sammen. Naboer passer hverandres barn og låner ting av hverandre hele tiden. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skulle bli kjent med den gamle damen. Så skjedde det noe en dag. Det ringte på døra, og der sto naboen. Hun så helt forskremt ut. Hun sa: «Katten min! Du må hjelpe meg å få ned katten min! Den har hoppet ned fra verandaen og klatret opp i bjørketreet.» Naboen og jeg gikk så fort vi kunne ut av blokka, og der så jeg katten hennes høyt oppe i treet. Fortell om «Jeg kan prøve å få den ned,» sa jeg. «Vil du virkelig det? dine naboer. Tør du å klatre så høyt, da?» sa den gamle damen. Hvorfor tror du «Selvsagt!» sa jeg, «hjemme klatret jeg i trær hele tiden.» den gamle damen ikke snakket til Khonow? Så klatret jeg opp og hentet ned katten. Og etter det er hun ikke sur mer. Hun er hyggelig og blid hver gang jeg møter henne. I går fikk jeg møte katten igjen også. Den hyggelige naboen inviterte meg inn på vafler, og vi snakket sammen i flere timer. Nå har den gamle damen også blitt en venn.
Her – og der
Nader I Iran er unge mennesker høfligere enn i Norge. De har mer respekt for eldre mennesker. Når en eldre mann kom inn på bussen, var det helt naturlig for meg å reise meg for ham slik at han kunne få sitte. Jeg tok bussen fra skolen hver dag. Jeg var sliten og trøtt. Likevel reiste jeg meg alltid når det kom gamle mennesker inn på bussen. «Sitte kan du gjøre når du blir gammel,» sa faren min til meg en dag vi snakket om dette. «Gamle er mer slitne enn deg.» Og jeg er enig! Her i Norge er det ikke så vanlig å være høflig mot eldre. I går tok jeg bussen til byen. Det var mange passasjerer på bussen. På en holdeplass kom det på en gammel mann. Han hadde stokk og vanskelig for å gå. Det var så fullt på bussen at jeg ikke hadde sitteplass. Jeg sto jeg også. Hele veien ned til byen sto den gamle mannen ved siden av meg. Han hadde problemer med å holde seg fast og så veldig sliten ut. Han sukket tungt og hvisket til meg: «Sånn var det ikke da jeg var ung!»
Hva ville du gjort hvis du var Nader? Er det forskjell på oppførselen mot eldre i ditt hjemland og i Norge?
109
110
Norsk start
Egenskaper og utseende Klassen får en ny oppgave: «Hva betyr klassekameratene dine for deg? Beskriv dem med tre positive ord.»
Dette skriver Lourdes: Klassekamerater er viktige for alle som går på skole. «Man glemmer aldri klassekameratene sine,» sier bestefaren min. Her er noen av klassekameratene mine: Ajmal er ærlig, hjelpsom og veldig morsom. Abdi er flink, kul og skikkelig sporty. Tatiana er interessant, rolig og flink i historie. Suppatra er blid, snill og veldig flink til å regne. Safia er tøff, skriver fine dikt og er en veldig god venn. Nader er hyggelig, omsorgsfull og veldig sterk. Khonow er ærlig, hyggelig og flink til å klatre i trær. Jamil er flink til å danse, morsom og er snill mot søsteren sin. Chaima er også flink til å danse, grasiøs og er hyggelig mot broren sin. Marek er god på pc-en, flink i geografi og sier alltid noe hyggelig til andre. Stanislav er nysgjerrig, humoristisk og flink til å spille fotball. Dette skriver Marek: Klassekamerater er venner jeg møter hver dag på skolen. En av dem heter Lourdes. Hun er flink til å si positive ting om andre, men ikke så flink til å si positive ting om seg selv. Lourdes er omtenksom, intelligent og beskjeden.
Sånn ser vi ut: høy lav bred smal stor liten tykk tynn frisk syk ren skitten bustete nygredd blid sur
Her – og der
Venner Venner kan bo langt borte eller nært. Venner kan være gamle eller unge. Venner kan være i familie med deg. Venner kan være mennesker eller dyr. Venner kan man treffe ofte eller sjelden. Venner kan være jenter eller gutter. Venner kan ha like interesser eller ulike interesser. Er du enig?
Beskriv noen av vennene dine.
Antonym = ord med motsatt betydning
111
112
Adjektiv Samsvarsbøying Adjektiv bøyes etter kjønn og i entall og flertall: en høy mann – en/ei høy dame – et høyt fjell – mange høye fjell
Gradbøying
høy – høyere – høyest Pico Duarte er høyere enn Shinbris. Nowshak er høyest. Adjektiv gradbøyes på tre forskjellige måter og i tre forskjellige grader: 1.
-ere / -est
1. Positiv mørk varm høflig høy
2. Komparativ mørkere varmere høfligere høyere
3. Superlativ mørkest varmest høfligst høyest
113
Noen adjektiv setter vi mer og mest foran: 2.
mer / mest
1. Positiv spennende forskjellig
2. Komparativ mer spennende mer forskjellig
3. Superlativ mest spennende mest forskjellig
3. Noen adjektiv bøyer vi uregelrett:
god ung mange mye
stor – større – størst
– bedre – yngre – flere – mer
liten – mindre – minst
Predikativ Ajmal er ærlig. Abdi er flink. Tatiana er interessert. Suppatra og Safia er blide. Han ble glad. De følte seg trøtte. Her står adjektivet etter substantivet eller pronomet (han/de) og verbene å være, å bli og å føle seg. Da kaller vi det predikativ. Vi bøyer predikativet i samsvar med substantivet/pronomenet.
– best – yngst – flest – mest
NIVÅ 3
16 Monarki og velferdsstat gratis skole
trygd
«Kongesangen»
gratis legehjelp
min, din, sin osv.
seg
Grunnloven I dette kapitlet skal du lære • • • • •
«Ja, vi elsker»
om Norges historie å snakke om hvordan Norge styres å forklare hvorfor Norge kalles en velferdsstat å bruke eiendomsord å bruke det refleksive pronomenet seg
194
Norsk start
Norges historie Tatiana forteller
Da jeg var liten, bodde jeg i en liten landsby i Russland. Det er veldig vakkert der. En elv renner gjennom landsbyen. Der badet vi om sommeren. Da jeg var liten, var det beste jeg visste å sitte på fanget til bestemor. Hun var gammel og rynkete, og det luktet alltid te og stekt brød hos henne. Bestemor bodde i et lite hus ved siden av vårt. Bak huset hennes vokste verdens søteste tomater. Hun var så flink til å fortelle historier fra gamle dager. Hun fortalte mye om Russlands historie også. Jeg elsket å høre på. Kanskje det er derfor jeg er så glad i historie og samfunnsfag?
Historiedager på skolen Det er historiedager på skolen. Elever fra hele ungdomsskolen skal samarbeide disse dagene. De skal lære om viktige hendelser i norsk historie. Tatiana sitter på kjøkkenet sammen med familien sin. Det er middag. De spiser borsjtsj i dag. Alle vil høre om hvordan Tatiana har det på skolen. Khamid (pappa): Har du det bra? Du ser glad ut! Tatiana: Ja, det er så spennende på skolen! Vi har om Norges historie. Vet dere at Norge har vært selvstendig i bare 100 år? Først var de i union med Danmark i over 400 år. Da bestemte danskekongen alt i landet. Adam (bror): Jeg har hørt at Norge var i union med Sverige. Tatiana: Ja, det lærte vi om også. I 2005 var det akkurat 100 år siden unionen med Sverige ble oppløst. Raisa (mamma): Er det derfor nordmenn feirer 17. mai? Tatiana: Nei, det er fordi Norges Grunnlov ble underskrevet på denne dagen. Det var i 1814, etter unionen med Danmark. Khamid: Ja, du har virkelig lært mye om Norges historie. Tatiana: I neste uke skal vi på tur til Stortinget. Vi får komme inn og se overalt i Stortinget. Tenk om vi treffer statsministeren!
Monarki og velferdsstat
Norge – en ung nasjon 1800
1814
1820
1830
1840
1890
1900
1905
Norge fikk egen grunnlov, undertegnet 17. mai 1814
1930
1940-45
1950
1990
1991
2000
Harald 5. konge
Olav 5. konge
2010
1920
1930
unionsoppløsning og Haakon 7. konge
1957 1960
2. verdenskrig
1910
1968
1970
1980
første oljefunn på norsk sokkel
1990
195
196
Norsk start
På Stortinget Klassen til Marina er på besøk i Stortinget. En guide viser dem rundt i hele bygningen. Hun sier blant annet: Stortinget er den norske nasjonalforsamlingen. Det er en lovgivende forsamling. Stortinget har 169 representanter. De er valgt inn gjennom stortingsvalg, som er hvert fjerde år. Regjeringen består av en gruppe utvalgte personer, statsråder, som ledes av statsministeren. Regjeringen har den utøvende makten. Det betyr at regjeringen må sørge for at det som Stortinget har bestemt, blir gjennomført.
Demokrati
Demokrati betyr folkestyre. Folket har makten i Norge ved å velge representanter som skal styre landet.
Valg
Hvert fjerde år er det stortingsvalg. Det eller de partiene som får flest stemmer, danner regjering og velger statsminister. To år etter et stortingsvalg, er det kommunevalg. Kommunevalgene finner altså også sted hvert fjerde år. Da velger man de som skal styre i kommunene.
Stemmerett
Når man har stemmerett har man rett til å avgi stemme ved valg. I Norge kan alle som har stemmerett være med og bestemme hvem som skal styre landet, og hvilken politikk som skal føres. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett.
Monarki og velferdsstat
197
Kongefamilien etter 1905 Kongehistorien
Norge er et monarki. Det betyr at landet har en konge (eller en dronning) som statsoverhode på livstid. Republikk betyr at et land har en president som statsoverhode, og at presidenten har denne stillingen for en kortere periode.
1905-57
1950
kong Haakon 7. →
1957
1969 1960
1970
1991 1980
1990
kong Haakon kronprins dør → kong Harald gifter Olav 5. seg med ikkekongelige Sonja
2004 2001 2000
kong Olav dør → kong Harald 5. →
2010
kronprins Haakon Magnus gifter seg med Mette-Marit → → prinsesse Ingrid Alexandra blir født
Prins Carl kommer til Norge i 1905 og blir kong Haakon 7. Her med sønnen på armen. Han blir kronprins Olav.
198
Norsk start
Folkekongen Denne talen holdt Kristin Marie Skjelbred, 13 år gammel og elev ved Bispehaugen skole, ved bekransning av kong Olav Vs bauta i Stiftsgårdsparken 17. mai 2000. En gang for lenge siden kom det en innvandrerfamilie til Norge. Det var en mann og en kone og en liten gutt. Gutten var bare 2 år, og det var mye nytt for ham her i Norge. Nytt språk, store avstander, masse snø og mange norske barn som var flinke til å gå på ski og var mye ute i skog og mark. Det er ikke rart at han satt på farens arm og så forskrekket ut! Men gutten var en liten tøffing. Han lærte seg norsk, reiste rundt i hele landet – selv om det var lange avstander, og trente seg opp til å bli god til å gå på ski. Det sies at når han ikke kunne være ute, gikk han på ski rundt i korridorene der han bodde. Moren hans sa: «Jeg ønsker at min sønn skal bli så norsk at han kan hoppe i Holmenkollen!» Og det gjorde han. Og det er det ikke alle som gjør, selv om de er nordmenn og er født med ski på beina! Han ble god i mange slags sport, og vant til og med OL-gull i seiling. Han fant seg tappert i å måtte skifte navn også. Alexander het han da han kom, Alexander Edward Christian Frederik. Men nå skulle han ha et norsk navn. Olav skulle han hete. For den lille gutten skulle bli konge når han ble stor, han. Han var en stor konge.
Monarki og velferdsstat
Men han var konge på en annerledes måte. Han var ikke en fornem herre som kom fra Danmark for å sitte i slottet sitt og herske. Han kom ut fra slottet og deltok i det norske livet. Han gikk tur i skogen og dro på ski i marka. Han hadde et godt ord til alle. Han var en av folket. Han var folkekongen. Han ville ikke ha noen særbehandling. Da det var bensinrasjonering på 70-tallet, tok han trikken til marka, og han betalte på trikken. Han var egentlig et godt eksempel for oss når det gjaldt å ta miljøproblemene på alvor.
Ja, vi elsker
Kongesangen
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem, – elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker, drømmer på vår jord.
Gud, sign vår konge god! Sign han med kraft og mot, sign hjem og slott! Lys for ham ved din Ånd, knytt med din sterke hånd hellige troskapsbånd om folk og drott! Gustav Jensen
Bjørnstjerne Bjørnson
Hva vil folket si? I 1968 giftet Harald og Sonja seg, etter å ha vært kjærester i nesten ti år. Aviser og tv diskuterte om det var riktig av Harald å gifte seg med en kvinne av folket. Mange var skeptiske. Dette var nytt. Blir kongehuset svakt? Kan hun bli dronning? Det var kanskje ikke lett å være kronprins og kronprinsesse i denne perioden. Men de hadde valgt hverandre, og slik ble det. Da kong Olav 5. døde 17. januar 1991, ble Harald konge, og Sonja ble dronning.
199
200
Norsk start
Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit
Fra alenemor til kronprinsesse Sommeren 1999 var kronprins Haakon blant publikum på en musikkfestival i Kristiansand. Der møtte han en søt jente, og de ble forelsket. Etter hvert kunne folk se de to gå sammen i Oslos gater, og både aviser og tv var svært nysgjerrige. Hvem er denne jenta? Vil Haakon gifte seg med henne? Mange ble overrasket da det ble kjent at jenta Haakon hadde forelsket seg i, allerede hadde en to år gammel sønn.
25.08.2001 giftet kronprins Haakon seg med sin Mette-Marit.
Hvorfor sier vi at Norge er et monarki? Hvilken styreform er det i landet du kommer fra?
Monarki og velferdsstat
Velferdsstaten
I 1945 begynte oppbygging av Norge etter krigen. Velferdsstaten vokste fram. Det betyr at staten sørger for alle grunnleggende goder i samfunnet: Både undervisning og bøker i grunnskole og videregående skole er gratis. Alle barn under 12 år har rett på gratis legehjelp. Alle barn og unge under 18 år har rett til gratis tannlege. Alle som blir syke, har rett til gratis hjelp på alle offentlige sykehus. Ved arbeidsløshet og uførhet på grunn av sykdom får man utbetalt trygd. Det betyr at man får penger å leve for.
SykehuS Tannleg
e
Fortell om helsevesenet i hjemlandet ditt.
201
202
Eiendomsord Bak huset hennes vokste verdens søteste tomater. Moren hans sa: «Jeg vil at sønnen min skal bli så norsk at han kan hoppe i Holmenkollen!» Eiendomsord er ord som viser hvem som eier eller har noe. Eiendomsordet kan stå foran eller etter substantivet, men det er mest vanlig å ha det etter. Vi bøyer noen av eiendomsordene etter hvilket kjønn substantivet de står sammen med har. Se side 71. Noen eiendomsord bøyer vi ikke. Det er hennes, hans, dets, dens og deres. Hva er forskjellen i innholdet i disse setningene? Han var ikke en fornem konge som ville sitte i slottet sitt og herske. Han var ikke en fornem konge som ville sitte i slottet hennes og herske. Han var ikke en fornem konge som ville sitte i slottet hans og herske. Vi kan vise tilhørighet på andre måter enn med eiendomsord. Vi kan for eksempel bruke preposisjonen til: Klassen til Marina er på besøk på Stortinget. Vi kan også bruke en s som vi kaller s-genitiv: Hun fortalte mye om Russlands historie.
203
Pronomen Refleksivt Han lærte seg norsk, og trente seg opp til å gå på ski. I 1968 giftet Harald og Sonja seg. Han fant seg i å måtte skifte navn. Ordet seg kaller vi et refleksivt pronomen. Refleksivt betyr viser tilbake til. Det betyr at det refleksive pronomenet og ordet det viser til, er samme person.
3.person entall
3.person flertall
subjektsforM
refleksiv forM
han
seg
hun
seg
det
seg
de
seg
Vi kan også kalle verbene som står sammen med det refleksive pronomenet for refleksive verb: å lære seg å trene seg (opp til) å gifte seg å finne seg i
226
Norsk start
19 Framtid skal velge vil jobbe studieretninger
være, bli, hete, synes, kalles …
utdanning
jobb
I dette kapitlet skal du lære: • om utdanning i Norge • hva de forskjellige retningene på videregående skole heter • å sette ord på framtidsdrømmene dine • å bruke presens futurum • å finne predikativ
228
Norsk start
Skoleplikt I Norge er det skoleplikt til og med 10. klasse. Alle barn og unge må gå på skolen fra 1. til 10. klasse. Det er også en rettighet. Ingen kan nekte deg det. Voksne som ikke har grunnskoleeksamen, har også rett til å fullføre grunnskolen. Videregående skole Ungdom og voksne som har fullført grunnskolen, har rett til videregående opplæring. Studiekompetanse og yrkeskompetanse Undervisning på videregående skole gir deg enten kompetanse innenfor et yrke eller studiekompetanse. Studiekompetanse → gå videre på en universitets- eller høgskoleutdanning Yrkeskompetanse → fagbrev (bli håndverker og fagarbeider) Private skoler Det fins også private skoler, både grunnskoler og videregående skoler. På disse skolene betaler de fleste elevene skolepenger.
Framtid
Videregående skole Rådgiveren informerer
Det er vår. Skoleåret er snart slutt. Klassen får besøk av rådgiveren på skolen. Hun skal fortelle om hva slags skoler elevene kan søke på når de er ferdige med ungdomsskolen. Etter ungdomsskolen velger de fleste å gå på videregående skole. Videregående skole har mange utdanningsprogram. Derfor er det godt å få veiledning av rådgiveren. Elevene har forberedt spørsmål: Må jeg gå på videregående skole, eller kan jeg begynne å jobbe etter ungdomsskolen? Rådgiveren: Nei, videregående skole er ikke obligatorisk. Men i Norge er det veldig mange som tar videregående utdanning. Det er lettere å få jobb når du har tatt videregående skole. Safia:
Jamil: Koster det noe å gå på videregående skole? Rådgiveren: Nei, videregående skole er gratis for alle. Skolebøkene får dere låne av skolen.
Nader: Rådgiveren: Nader: Rådgiveren:
Hvor mange år må jeg gå på videregående skole? Hva vil du bli? Jeg vet ikke. Bilmekaniker, kanskje? Hvis du skal bli håndverker, må du som regel gå to år på yrkesfaglig program og etter det er det to års læretid. Da er du lærling og praktiserer i en bedrift i to år. Det første året har du ikke noe ansvar og tjener lite penger, mens det siste året har du mye ansvar og tjener mer. Da er du nesten ferdig og en ressurs for arbeidsgiveren din.
229
230
Norsk start
Marek: Hva er et fagbrev? Rådgiveren: Fagbrev får du etter å ha fullført læretiden og avlagt eksamen. Da er du utdannet for eksempel elektriker eller snekker, eller bilmekaniker, som Nader ønsker. Marek: Jeg liker alt som har med ikt og data å gjøre. Kan jeg ta fagbrev i det? Rådgiveren: Ja, det kan du.
Jeg vil egentlig bare drive med sport, jeg. Er det sport på videregående skole? Rådgiveren: Ja, alle skoler har kroppsøving. Men på noen videregående skoler kan man lære mer om trening og idrett. Du kan velge idrettsfag, eller gå på spesielle idrettsgymnas. Etter videregående kan du gå videre på Norges idrettshøgskole hvis du vil. Abdi:
Framtid
Tatiana: Hva må jeg gjøre for å komme inn på universitet eller høgskole? Rådgiveren: Da må du gå på en studieforberedende linje på videregående skole. Det betyr allmennfag. Men du kan også ta allmenn påbygging etter en fagutdanning.
Jeg liker å danse, men er også glad i dyr. Hvordan skal jeg klare å velge rett utdanning? Tenk om jeg angrer? Rådgiveren: Du er en allsidig jente, Chaima! Så fint at du har flere interesser. Hvis du vil utvikle dansen din, kan du søke deg inn på utdanningsprogrammet musikk-, dans- og drama. Men hvis du vil jobbe med dyr, og kanskje bli veterinær senere, må du velge et studieforberedende program med realfag som matematikk, fysikk og kjemi. Men på spørsmålet om du vil velge rett i livet og ikke angre, kan bare du selv svare. Det er ditt valg. Bruk god tid på å bestemme deg, så velger du nok det rette for deg. Lykke til! Chaima:
231
Norsk start 232
Studieforberedende Yrkesfaglig
Videregående trinn 1 i skole
Videregående trinn 1 i skole
1. år
Videregående trinn 2 i skole
Videregående trinn 2 i skole
Opplæring i bedrift, særløp 2. år
Videregående trinn 3 i skole Påbygging til generell studiekompetanse Videregående trinn 3 i skole Opplæring i bedrift
3. år
Studiekompetanse
Yrkeskompetanse
4. år
Påbygging til generell studiekompetanse
Fagbrev eller svennebrev
5. år
vibli.no (Videregående opplæring)
Framtid
Høyere utdanning og yrkesvalg Etter besøket av rådgiveren får klassen i oppgave å intervjue voksne de kjenner, og spørre dem om hva slags utdanning de har. Lourdes og Marek intervjuer Kjell. Lourdes: Kjell: Marek: Kjell: Lourdes: Kjell: Marek: Kjell: Lourdes: Kjell:
Marek: Kjell: Lourdes: Kjell: Marek: Lourdes: Kjell:
Kjell, du er lærer. Hva slags skoler har du gått på for å bli lærer? Først gikk jeg på videregående skole. Hvilke fag tok du? Egentlig hadde jeg lyst til å studere til ingeniør, så jeg tok realfag. Hvilke fag var de viktigste? Det var matematikk, fysikk og kjemi. Tok du ingeniørutdanning da? Nei, jeg ombestemte meg. Hvorfor det? Jeg var lærervikar en stund. Da oppdaget jeg at det var lærer jeg ville bli. Jeg hadde valget mellom å gå lærerhøgskolen eller universitetet. Jeg søkte på lærerhøgskolen på Hamar. Der gikk jeg i fire år. Var det vanskelig? Selvsagt var det mye arbeid. Men det var interessante og spennende år også. Og jeg har ikke angret en dag. Så du liker jobben din som lærer, da, Kjell? Ja, dette er den rette jobben for meg. Det tror jeg også. Jeg syns du passer godt som lærer. Enig! Takk skal dere ha. Læreryrket er både viktig, variert og hyggelig.
233
234
Norsk start
Mange muligheter
I barneloven § 32 står det at når du har fylt 15 år, har du rett til selv å avgjøre hva slags skole du skal gå på. Allikevel er det lurt å diskutere det med foreldrene dine eller andre voksne. Du kan også snakke med venner og klassekamerater. De kan hjelpe deg til å ta kloke valg.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil bli. Bilmekaniker, kanskje? Først må jeg bli ferdig med ungdomsskolen. Når jeg blir 16 skal jeg begynne å øvelseskjøre. Drømmen er å ta lappen på 18-årsdagen min.
Rådgiveren sa jeg kunne ta fagbrev i ikt og data. Derfor skal jeg søke meg inn på videregående skole og ha to års læretid. Etterpå kan jeg begynne å jobbe. Folk som jobber med data tjener bra, ikke sant?
Historie er min lidenskap. Jeg har lyst til å gå på universitetet og lære alt om historie. Jeg liker å lese og studere. Jeg gleder meg allerede. Kanskje jeg kan bli arkeolog? Eller professor i historie?
Mamma drømmer om at jeg skal bli lege. Men jeg vet ikke … Jeg elsker å være sammen med søsknene mine og de små kusinene og fetterne mine. Kanskje jeg kan bli barne- og ungdomsarbeider. Det passer jeg bra til, tror jeg!
Framtid
Jeg har jo jobb i butikk nå. Men jeg vil ikke jobbe med det når jeg blir voksen. Mamma importerer varer fra Thailand til Norge. Det er spennende, syns jeg. Hun kan lære meg alt om det, og så kan vi ha et firma sammen. Men da bør jeg nok studere økonomi først.
I vinter gikk jeg med avisen. Det likte jeg. I framtiden vil jeg jobbe med sport, kanskje i en sportsbutikk. Jeg har lyst til å utdanne meg innen idrett. Idrettshøgskolen, kanskje? Da må jeg jobbe hardt på videregående først.
Skal vi søke oss inn på musikk, dans og drama sammen, Chaima? « Min drøm er å leve av å danse.» «Hm! Jeg er usikker. Kanskje jeg skulle satse på å jobbe med dyr i stedet?»
Hva slags utdanning har du lyst til å ta?
235
236
Verb Presens futurum
Hvordan skal jeg velge rett utdanning? Hun vil jobbe med å utvikle dansen sin, eller kanskje vil hun jobbe med dyr? Marek skal kanskje bli håndverker. Nader vil bli bilmekaniker. Vi bruker presens futurum når vi forteller om noe som kommer til å skje. Vi bruker hjelpeverbene skal og vil sammen med infinitiv av hovedverbet.
237
Setningsanalyse Predikativ Noen verb er uselvstendige: være, bli, hete, synes og kalles. Disse verbene gir ikke god mening alene, og må ha et ord eller ledd knyttet til seg.
predikativ
Da er du lærling.
predikativ
Hvis du skal bli håndverker, må du gå to år på yrkesfaglig program.
Da er du snekker. Du er en allsidig jente. Kjell, du er lærer. Jeg var lærervikar en stund. Kanskje jeg kan bli arkeolog? Mamma drømmer om at jeg skal bli lege.