Prikken over i-en av Kjell Ivar Vannebo by Cappelen Damm AS

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 3

Kjell Ivar Vannebo

PRIKKEN OVER I-EN og andre uttrykk Bruk • Bakgrunn • Betydning

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 4

© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-32784-2 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Jesper Egemar Sats: OZ Fotosats AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 10,5/14 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Classic 1,5

Dette er en revidert og utvidet utgave av Kjell Ivar Vannebos to tidligere titler Katta i sekken (2006) og Et columbi egg (2009) Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 5

Innhold

Forord 7 Uttrykk fra A til Å 9 Litteratur 473 Register 479

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 6

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 7

Forord

Denne boka er en revidert og utvidet utgave av bøkene Katta i sekken og Et columbi egg som kom ut i henholdsvis 2006 og 2009. I tillegg til uttrykkene som er omtalt i disse to bøkene, er det også tatt med en god del andre uttrykk. Dette er uttrykk som jeg enten selv har registrert i bruk i norsk språk eller som jeg har fått spørsmål om fra lesere av de to første bøkene. Prikken over i-en er altså blitt en langt mer omfattende bok enn de to første, men er organisert på samme måte som de forrige. Uttrykkene er ført opp i alfabetisk orden med utgangspunkt i (det første) substantivet som inngår i uttrykket. Uttrykket «ta seg vann/ vatn over hodet» er altså ført opp under V, ikke under H. Hvis uttrykket ikke inneholder noe substantiv, er det alfabetisert etter verbet i uttrykk som «skrinlegge noe» eller etter adjektivet i «være skråsikker på noe», som altså begge står under S. Dette fordi verbet eller adjektivet i slike tilfeller trolig vil være de ordene det er mest naturlig å slå opp på. For hvert uttrykk blir det sagt noe om bruk, bakgrunn og betydning. Som i de forrige bøkene er det også her hentet inn eksempler fra nettet. Nettadressen er oppgitt, men i forkortet form med *. I mange tilfeller blir det dessuten gitt eksempler på hvordan uttrykket er blitt brukt i tidligere litteratur. I den grad det har vært mulig, har jeg også i denne boka forsøkt å få med de eldste daterte beleggene på uttrykkene, dvs. når uttrykket første gang ble brukt i norsk språk. Men her er usikkerheten stor, både fordi kildene ofte ikke angir årstall, og selvsagt også fordi en tidlig datering i en ordbok eller database ikke nødvendigvis behøver å være den eldste forekomsten av uttrykket. Men tidlige belegg kan ofte si noe om hvordan bruken og betydningen av uttrykket har endret seg over tid. Eksempler fra tidligere tider er derfor viktige for å si noe om bakgrunnen og det historiske opphavet til uttrykket. Under hvert uttrykk er det dessuten opplyst om det samme uttrykket forekommer i dansk (da.) og svensk (sv.) språk. Ofte har vi samme uttrykk i alle de tre nordiske språka, men i mange tilfeller er det ulike 7

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 8

uttrykk som er i bruk. Som nevnt i de forrige bøkene er det – særlig for eldre uttrykk – likhet mellom dansk og norsk, mens svensk skiller seg ut. I enkelte tilfeller kan også et gammelt uttrykk, som tidligere var i bruk i alle tre språka, fortsatt brukes i det ene, mens det har dødd ut eller blitt erstattet av et nytt i de to andre. Prikken over i-en er blitt til etter at jeg sluttet i jobben min ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet på Blindern. Men jeg har fortsatt hatt muligheter for å spørre gode kolleger ved instituttet om råd. Jeg har selvsagt også hatt stor nytte av ordbøker, oppslagsverk og søk på nettet mens jeg arbeidet med boka. En oversikt over referanselitteraturen er gitt bak i boka. Til slutt i boka er det også et register over alle uttrykkene som er tatt med. Ansvaret for eventuelle feil i boka er mitt eget. Men hvis leserne oppdager feil eller har andre spørsmål og kommentarer, så ta gjerne kontakt med meg via e-post. Adressen er: k.i.vannebo@iln.uio.no eller i-vanne@online.no Asker/Blindern 20. januar 2011 Kjell Ivar Vannebo

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 9

UTTRYKK fra A til Å

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 10

(bli/ være/ ha) en akilleshæl ‘(bli/ være/ ha) et svakt/ sårbart punkt (ved en person eller sak)’ da. blive/ være/ have en akilleshæl, sv. bli/ vara/ ha en akilleshäl Midtbanen og angrepet holder verdensklasse, forsvaret kan bli en akilleshæl mot de beste. Chelsea med full pott etter to kamper i Premier League, (www.nettavisen.no/sport/oddsen/*) Gjennomfartstrafikken i sentrum til Slagen, Nøtterøy og Tjøme har vært en akilleshæl i byens trafikkavvikling. (www.tonsberg.kommune.no/*) Dette har vært en styrke ved studieplanene, men også en akilleshæl. Innlæring av teoretisk kunnskap alene er ikke nok i utdanningen av kommende leger. (www.tidsskriftet.no/pls*) Akilles (gresk Akhilleus) er en kjent person fra gresk mytologi. Han var sønn til kong Peleus og sjønymfen Thetis, og var den store helten i Agamemnons hær i slaget ved Troja. Da Akilles ble født, ville Thetis gjøre han usårbar, og hos Homer fortelles det at hun gjorde det ved å dyppe Akilles i Styx, dødsrikets elv. Men hun glemte å få vann på hælen, der hun holdt han fast, og dette ble da hans eneste sårbare punkt. Derfor døde han også da han ble truffet i hælen av en pil under Trojanerkrigen. Sagnet om Akilles har også gitt opphav til navnet akillessene, den brede senen som knytter tykkleggsmuskelen til hælen. 10

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 11

alfa og omega ‘det viktigste’, ‘grunnprinsippet’

da. alfa og omega, sv. alfa och omega På et landsmøte i Norsk Lektorlag åpnet statsråd Kristin Clemet med å si: «Kunnskap og autoritet er alfa og omega.» Clemet understreket med det at kunnskap og autoritet var det viktigste, det som først og sist burde være grunnprinsippet for norsk skole. Og fra et møte i Oslo legeforening kan vi lese: Språk og kulturforståelse er alfa og omega. Det kunne vi lese da Oslo legeforening samlet førti leger til refleksjon rundt temaet tokulturelle leger i et flerkulturelt Norge – ressurser og utfordringer. (Tidsskrift for den norske lægeforening 19/2004) Vi finner uttrykket allerede i Det nye testamente, der det heter: «Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.» (Johs. Åpenbaring 1,8) Og litt seinere i samme teksten står det: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.» (Johs. åpenbaring 22,13) Alfa (gr. álpha) og omega (gr. óméga) er den første og siste bokstaven i det greske alfabetet, og uttrykket brukes altså om alt – fra begynnelse til slutt. På tilsvarende måte sier vi også på norsk «fra a til å» og mener med det ‘fra begynnelse til slutt’, men vi sier ikke at «noe er a og å» med betydningen at det er ‘det viktigste’. Det forekommer derimot i eldre dansk, men da med bokstavene a og ø fra ei tid da ø var den siste bokstaven i det danske alfabetet: «[renlighed] er Barneplejens A og Ø.» (D. Secher-Leth og S. Monrad Barselplejen 1899) Svenskene sier «från a till ö» ettersom ö er den siste bokstaven i det svenske alfabetet. Vi skulle vente at danskene ville si «fra a til å» (etter at bokstaven å ble innført for aa i 1948 og plassert sist i alfabetet), men her heter det gjerne «fra a til z», som er en påvirkning fra engelsk («from A to Z») – og i siste instans fra latin – der z er den siste bokstaven i alfabetet. Alfa er altså den første bokstaven i det greske alfabetet, og vi har 11

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 12

den også i selve ordet alfabet, som vi har fått fra gresk, og som er en sammensetning av de to greske bokstavene álpha og beta, a og b.

du store alpakka! ‘du store verden!’, ‘du milde måne!’ da. (ih) du store/ milde kineser, sv. du store tid! milde sankt Antonius! Du store alpakka for en revypremiere! Lokalpatriotene vil utvilsomt ha mye å fryde seg over (www.rb.no/lokal_kultur/*) Du store alpakka, jeg trodde forumstrollene var blitt temmet jeg. Ble akkurat utsatt for et par hatinnlegg fra en anonym profil. (www.gaysir.no/*) Du store alpakka hva man drar på seg av alskens tøv og tøys. (storfanden.blogspot.com/*) Dette er et uttrykk for overraskelse som trolig stammer fra de populære Stompa-bøkene som ble utgitt på norsk i slutten av 1950-åra. Uttrykket ble nærmest et språklig varemerke for en av hovedpersonene på skolen, lektor Tørrdal. Bøkene gikk i mange år som hørespill i lørdagsbarnetimen, og seinere ble det laget flere filmer om Stompa og livet på Langåsen pensjonatskole. Bøkene var opphavlig skrevet av engelskmannen Anthony Buckeridge og ble oversatt til norsk av NilsReinhardt Christensen, som også var regissør av Stompa-filmene. En alpakka (da. alpaka, sv. alpacka) er et søramerikansk klovdyr som hører til kamelfamilien og som er i slekt med bl.a. lamaene. Ordet kommer fra spansk alpaca eller alpaco og er trolig dannet av den arabiske artikkelen al- pluss et peruansk ord.

gå amok ‘bli rasende og angripe vilt’, ‘gå berserk’ da. gå/ løbe amok, sv. löpa amok

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 13

Minst åtte ble skadd da en italiener gikk amok med kniv på en buss i Tyskland. (pub.tv2.no/nettavisen/*)

Fikk skattekrav to ganger, gikk amok – Da mannen fikk et skattekrav to ganger, satte han fyr på ligningskontoret. (www.aftenposten.no/nyheter/9*) Ordet amok kommer fra malayisk amoq med betydningen ‘vill mordmani’. Via nederlandsk kom det inn i engelsk, der det ble kjent etter at Andrew Marwell (1621–78) hadde brukt det i The Rehearsal Transposed I, 59: «Like a raging Indian ... he runs a mucke (as they call it there) stabbing every man he meets» (1672). I norsk forekommer uttrykket også (som på svensk) med verbet løpe: «han akter å fortsette å løpe amok på byens hoteller.» (Dagbladet 1927) I utgangspunktet ble uttrykket brukt om personer og andre levende vesener. Men i dag brukes uttrykket av og til også om andre ting som kommer ut av kontroll: Hvorfor går været amok? HETEBØLGE I BERLIN: Temperaturene nådde i dag 40 grader i den tyske byen. (www.dagbladet.no/kunnskap/*) På toppen av det hele gikk magen amok med de ulemper det medfører i Sahara med lite vann og toalettpapir. (www.middelhavetrundt.no/Tunisia*) Noen ganger forekommer uttrykket også i formen «gå amok på noen», som nok er en sammenblanding med uttrykket «gå løs på noen»: Den unge damen fikk ikke kysset hun ventet på, og gikk amok på den tre år eldre kavaleren. (www.nettxtra.no/index*) På dansk brukes også uttrykket «gå agurk» med omtrent samme betydning. Det kan være en humoristisk krysning av uttrykkene «gå 13

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 14

amok» og «gå berserk». (jf. Katlev og Spliedt 2001: 51f.) En lignende betydning har også uttrykket «go bananas», som ifølge The Oxford Dictionary er registrert som et slanguttrykk i engelsk fra 1968–70, og som seinere også er innlånt i de nordiske språka: «Selvsagt kan du gå bananas i hvilken som helst skobutikk i Italia. Utvalget er definitivt bedre enn hjemme, og prisene er ofte lavere. (www.vg.no/pub5*)

(gjøre noe) con amore ‘av kjærlighet’, ‘av lyst (uten pliktfølelse)’ da. con amore, sv. con amore Mitt privilegium er dermed gitt – å skrive con amore (www.dagbladet.no/magasinet*) De utgis con amore fordi vi opplever det som morsomt og viktig å delta i den offentlige debatt (www.oslo.net/historiel*) Uttrykket er italiensk og brukes om et arbeid e.l. som er gjort av glede. Uttrykket ble brukt av den tyske forfatteren C.M. Wieland i boka Der neue Amadis (1771) og ble deretter tatt i bruk i en rekke andre språk.

gi noe(n) et ansikt ‘gjøre noe tydelig ved å stille seg i spissen for eller fronte en sak’, ‘gi noe(n) en identitet’ da. give nogen/ noget et ansigt, sv. ge någon/ något ett ansikte Diana ga et ansikt til mineofrene (tux1.aftenposten.no/nyheter*) Han kan fortelle at matematikk blir et stadig mer spesialisert fag. Hun kan fortelle om hvordan det er mulig å få både elever og 14

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 15

lærere engasjert i matte. Sammen er de med på å gi faget et ansikt utad. (forskningsradet.ravn.no/bibliotek*) Aids kan gi et ansikt til en vanvittig urettferdig verden. Her kommer vi ikke unna med en pille, slår statssekretæren fast. (www.afrika.no/Detailed*) Som det framgår av eksemplene, kan en gi et ansikt til mange ulike saker. I Telemarksavisa kunne vi lese om en mann som slet med psykiske plager som følge av en arbeidskonflikt, og som bestemte seg for å utgi ei bok om den situasjonen han var i: Ved å utlevere meg selv, får jeg belyst saken. Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som har opplevd liknende avskjedigelser. Ved å gi ut en bok kan jeg gi alle disse et ansikt. (Telemarksavisa 08.08.2005) Men som ved all bruk av metaforer er det grunn til å utvise forsiktighet, da billedlige uttrykk lett kan få en utilsiktet virkning. Det gjelder f.eks. da det ble skrevet om vår tidligere landbruksminister: «Bjarne Håkon Hansen ga kugalskapen et ansikt.» (www.utdanningsforbundet.no/*)

miste/ tape ansikt ‘miste verdighet’ da. tabe ansigt, sv. tappa/ förlora ansiktet Det å ikke «miste ansikt» er en veldig viktig kulturell verdi i Asia. Å beholde ansikt er lik med å holde ens selvrespekt intakt. Asiater vil gå igjennom mye smerte for å forsikre seg om at de ikke mister ansikt. (www.ywam.no/misjon*) Oscar må svømme ut for ikke å miste ansikt, og han tror hans siste time er kommet da hvithaien nærmer seg. (www2.filmweb.no/film*) 15

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 16

Å gå tilbake på vedtak de har fattet i tråd med norsk lov på grunn av «utpressing» ville være å miste ansikt for den norske regjeringen. (www.student.uit.no/regnbuen/*)

Den symboltunge saken rundt den arresterte Maria Amelie er blitt et mareritt for Stoltenbergregjeringen. Derfor arbeides det iherdig for å finne en løsning uten at altfor mange taper ansikt. (Harald Stanghelle i Aftenposten, 17.01.2011) Uttrykket har opphav i kinesiske forhold og er kommet inn i de nordiske språka på 1940-tallet via engelsk: «to lose face». Det er imidlertid ikke bare ansiktet man kan miste, men av og til også hele hodet: «Kvinner får menn til å miste hodet» heter det på Forskning.no 15.12.2003. Da mister en ikke nødvendigvis verdigheten, men en ‘mister fatningen’, ‘blir rådløs’.

ha antenner (for noe) ‘ha følelser, sans for noe’, ‘være i stand til å fange opp sosiale signaler’ da. have antenner (for noget), sv. ha antenner (för något) Poenget er, som ellers i det sosiale liv, å ha antenner for hvordan dine omgivelser er, og til en viss grad å tilpasse deg kutymene du merker rundt deg, … (www.iss.uio.no/smil/*) Lederen bør ha antenner ute hele tiden for å fange opp problemer, behov og eventuell misnøye både blant personalet, foresatte og barna. (www.montessori.vf.no/skole*) Suksess handler også om å ha sosiale antenner. – For å gjøre en bra jobb må du forstå kollegaer og sjefer. Og du må vite hvordan du oppfattes av andre, ... (www.dinside.no/php/*) 16

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 17

Denne bruken av ordet antenne er dokumentert i dansk fra 1970-tallet (jf. NyOD: 38), og har trolig kommet inn i de nordiske språka fra engelsk. Her brukes ordet antenna på samme måte: «people with normal or good social antennas». Den overførte betydningen kan knyttes både til den zoologiske betydningen ‘følehorn’ og til den tekniske betydningen ‘stang for mottak av radiobølger’. Betydningen til det opphavlige, latinske ordet antenna er ‘rå på et skip’.

(bruke) apostlenes hester ‘gå til fots’ da. (benytte/ bruge) apostlenes heste, sv. (färdas med/ anlita) apostlahästarna Å la sin egen person frakte med hest var lenge regnet som forholdsvis eksklusivt. Mennesket har tross alt sine egne bein å gå på, «apostlenes hester». (www.akersmus.no/husdyr/*) Det var ingen som kjørte så fort at førerkortet ble inndratt, men en fører var meget nær å måtte ta apostlenes hester i bruk. Vedkommende kjørte i 95 km/t i 70-sonen, og det manglet bare én kilometer på at «lappen» røyk. (www.pd.no/langesunds_blad/*) Det var muligheter for å ri hest, esel eller kamel, men de fleste av oss brukte apostlenes hester. Vi gikk, gikk og gikk, jeg telte trappetrinnene opp til klosteret: 778 trappetrinn! Men det var verdt det! (ronningen.fhs.no/artikkel/12) Apostlenes hester er en gammel metafor for beina som framkomstmiddel, og uttrykket har sitt opphav i at apostlene gikk ut i verden på sine egne bein for å forkynne kristendommen. I den såkalte misjonsbefalinga sa Jesus til sine disipler: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.» (Matt. 28,19) Uttrykket er kjent i den latinske formen «per pedes apostolorum» og f.eks. fra tysk «auf dem Apostelpferde reiten» og nederlandsk «op zijn apostels-paarden gaan/ komen». Hos 17

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 18

Ludvig Holberg (1684–1754) heter det: «[jeg er] ikke til Vogns agende, men til Fods gaaende, og har brugt, som mand siger for et gammel Ordsprog, Apostlernis Heste.» (Barselstuen) Og i 1769 skrev den svenske forfatteren og presten Jacob Wallenberg, som vel i dag først og fremst huskes for den humoristiske reisefortellinga Min son på galejan: «Den 14 Augusti gick jag ifrån Paris med anständig skjuts, nemligen med Apostlahästarne.» Fra opphavlig å ha hatt tilknytning til apostlene er uttrykket blitt tatt i bruk – og da gjerne spøkefullt – om å ta seg fram til fots. Og selv om vi nå har fått en rekke tekniske framkomstmidler, er uttrykket fortsatt i bruk om den mest opphavlige måten å ta seg fram på. Og mange mener at den også er den beste: Apostlenes hester kan ta deg til de utroligste plasser og er det mest fremkommelige fremkomstmiddelet vi har. (thorchristian.net/*)

følge/ granske noe(n) med argusøyne/ med (et) argusblikk ‘følge noe(n) svært nøye/ med et årvåkent blikk’ da. følge noget/ nogen med argusøjne/ med argusblik, sv. bevaka något/ någon med argusögon/ med argusblick Vi må ha tillit til partene i konflikten, men jeg vil følge utviklingen med argusøyne og vil fortløpende vurdere forholdene, sier justisminister Storberget (www.nettavisen.no/innenriks/*) Vi følger tempoet i utbyggingene med argusøyne. E6 skal stå ferdig i 2008. E18 skal stå ferdig i 2009. (helenorge.nho.no/*) Orkla Media og administrerende direktør Jan Lindh (bildet) følger den nordiske tv-thrilleren om svensk TV4 med argusblikk. (www.kampanje.com/incoming/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 19

Datatilsynet varsler imidlertid at de vil granske de foreslåtte endringene med argusøyne: – Vi vil nå gå nøye igjennom forslaget fra utvalget. (www.vg.no/pub/*) Den som har argusøyne på en sak, følger den med et observant og gjerne kritisk eller mistenksomt blikk. I Jonas Lies roman Kommandørens døtre (1886) beskrives forberedelsene til et ball på denne måten: «Dernede i Stuen udbredte sig en stedse vidtløftigere Travlhed med Toilettet til Aftenen. Over Sofa, Stolerygge og Borde bredte sig efterhaanden alskens klart Tyl og skylette ætheriske luftige Skjørter, der vogtedes med Argusøine og ængstelige Advarselens Raab, bare Karsten eller Jan paa deres Passage gjennem Stuen kom paa tre Skridts Hold.» (Lie, Samlede verker, b. VI: 207) Uttrykket har tilknytning til gresk-romersk mytologi, der Argus (gresk Argos) var et monster med hundre (i andre kilder: tusen) øyne, som Zevs’ kone, Hera, satte til å vokte over den vakre Io. Io var en av Zevs’ mange elskerinner, men var blitt forvandlet til ei ku. Zevs ba da Hermes om hjelp, og han klarte å lure Argus i søvn ved å spille på sølvfløyten sin, og deretter kappet han hodet av monsteret. Hermes ga hodet til Hera, som til minne om Argus skal ha satt øynene på halen til påfuglen, som var hennes yndlingsfugl.

fra arilds tid ‘fra urgammel tid’ da. fra arilds tid, sv. från arilds tid Ofte ble de nye gårdene ryddet på jord som eldre gårder hadde hevd på «fra arilds tid» som det hette, eller bureiserne trengte seg inn med havning og forsamling på områder som var hevdet ved bruk gjennom mannsaldrer. (www.lier.kommune.no/liers-historie/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 20

I 1733 bortskjøtet sønnen Svend Nielsens enke, Charlotta Amalia Neuspitzer, til Søfren Spar den gamle bygning med «bryggestø fra Arilds tid». (solumslekt.org/artikler/*)

Gjerdrum forklarer da at brygga og sjøboden hans har stått slik «fra Arilds Tid». Dette uttrykket brukes når noe er riktig gammelt – ikke bare noen få tiår, men eldre enn noen kan huske. Dette tyder på at brygga og sjøboden kan være bygd på begynnelsen av 1700-tallet eller slutten av 1600-tallet. (www.riksarkivet.no/arkivverket/*) Dette fellesnordiske uttrykket har ingenting med mannsnavnet Arild å gjøre, selv om det av og til skrives med stor forbokstav som i noen av eksemplene ovenfor. Det er derimot utviklet av gammelnorsk «ár alda» = ‘tidenes begynnelse’ (ár = ‘begynnelse’, ‘opphav’ og alda er genitiv flertall av ǫld = ‘tid’). Uttrykket «fra arilds tid» er således en tautologisk (‘smør på flesk’-) forbindelse i og med at ordet arild i seg selv betegner tid. I eldre dansk kunne det hete «af areld (aræld)», der den sammendratte formen areld lett kunne forveksles med navnet Arild. Hos Henrik Wergeland heter det «hver sag har fundet en forsvarsgrund fra arildsdage, i urolds skove». (Wergeland Samlede Skrifter I, 2, 292) Her viser både forstavelsen ar- og ur- til noe som har skjedd i tidenes opphav.

få/ gi avskjed på grått papir ‘få/ gi (en) øyeblikkelig avskjed’ da. få sin afsked på gråt papir, sv. få avsked på grått papper Tjenestemenn og tjenestekvinner i stat og kommune som begår slike handlinger, bør få avskjed på grått papir. (www.sfm.no/Arkiv-2005/*) Tønsberg har fått bomring, og veiene bygges ut, men betalingen politikerne som vedtok bomringen fikk, var avskjed på grått papir. (nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/*) 20

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 21

Uttrykket skriver seg fra en tidligere skikk i Hæren, der avskjedsbeviset ble skrevet på grått papir for dermed å vise misnøye med den som ble avskjediget.

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 22

sette seg på bakbe(i)na ‘protestere mot noe’, ‘nekte å etterkomme en anmodning’ da. sætte/ rejse sig på bagbenene, sv. stegra sig, vara uppstudsig NHL akter å innlede også neste sesong i Europa. Da blir det kamper i Stockholm og Praha, om spillerne ikke setter seg på bakbeina. (www.webavisen.no/siste-nytt-om/*) Hvis de andre partiene setter seg på bakbeina kan Arbeiderpartiet og SV forhandle fram en løsning med Frp. Og det burde som sagt gå greit. (www.fritanke.no/KOMMENTAR/*) Men selv om det er slik at man kan dele permisjonen seg i mellom, så er det veldig mange arbeidsgivere som setter seg på bakbeina når pappaen vil ha mer enn de 6 ukene med pappaperm. (www.snartmamma.com/plassen/*) Bakbeina er egentlig de to bakerste beina på et firefotet dyr, og uttrykket skriver seg helst fra hester som kjempet eller strittet imot ved å reise seg på bakbeina. Men det er tidlig blitt brukt i overført betydning om mennesker som stritter imot eller vegrer seg for å gjøre noe. «Gunnilds Sønner … satte sig paa Bagbenene imod den Danske Konge,» heter det i Grundtvigs (1783–1872) oversettelse av Snorre (b. II: 88). Og i Nini Roll Ankers Huset i Søgaden (1923: 9) heter det: «sætter den gode assessor sig paa bagbenene, saa send ham kuns til mig». Uttrykket er også vanlig i samme, overførte betydning på tysk: «sich auf die Hinterbeine stellen». 22

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 23

få/ ha mange (noen) år på baken ‘ha mange år bak seg’, ‘bli/ være erfaren’

da. have mange år på bagen, sv. ha många år på nacken Når jeg har ti år på baken, er jeg 33 år. Da kan det kanskje være på tide å satse mer privat. (www.bi.no/templates/*) Med mange år på baken som skiløper vet han også hvordan de helst vil ha sporene. (www.adressa.no/pda/*) Med 28 år på baken har jeg opplevd oppveksten i Rælingen, livet i Oslo, kriker og kroker av verden og 3 fantastiske år i London. (www.sommerparade.no/*) Uttrykket kommer fra norrønt i uttrykk som «hafa marga vetr á baki» = ‘ha mange vintrer på ryggen’, dvs. ‘ha mange år å bære på’. Å sammenligne alderen med noe som er tungt å bære, har vært vanlig både i eldre og nyere tid. Ordet bak betyr opphavlig ‘rygg’, jf. uttrykket «att å bak» = ‘tilbake’, ‘på ryggen’. Bak er egentlig et substantiv, men det er det samme ordet som seinere også har utviklet seg til preposisjonen ‘bak’, ‘bakenfor’.

rette baker for smed ‘kritisere en uskyldig i stedet for den skyldige’ da. rette bager for smed, sv. angripa/ straffa fel person Nils Roll-Hansen retter baker for smed, skriver stud. philol. Anne Helene Tveit Molaug. (www.admin.uio.no/ia/uniforum/1997/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 24

Nå skrives det om «heksejakt», umenneskelig press m.m., og at det er landslagstreneren som er offeret! Det kaller jeg å rette baker for smed! (www.skoytesport.no/filarkiv/debatt/2007/*)

Leder i Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim, mener samdriftsbønders angrep på Bondelaget er å rette baker for smed. (www.mylder.no/?drill=smed*) Verbet rette betyr her ‘henrette’. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessels (1742–85) dikt «Smeden og Bageren» fra 1777. Byens smed slår i sinne i hjel en annen person, men det er den uskyldige bakeren som dømmes til døden, og da med den paradoksale begrunnelsen at det er bedre å miste en baker, som det tross alt finnes to av i byen, enn å miste smeden som det bare er én av. Dommeren fant ingenting i loven «hvorved forbuden er for Smed at rette Bager». Det var altså bakeren som ble henrettet i stedet for smeden, men av og til kan vi se at enkelte tar feil av hvem det var som egentlig måtte bøte med livet: Den godeste sjøulk er her langt inne på det feltet som heter å rette smed for baker. Vikarierende argumenter, kort og godt. (www.itk.ntnu.no/ansatte/*) Den gale formen kan selvsagt skyldes at en har glemt historien i Wessels dikt, men det kan også skyldes at i diktet kom smeden før bakeren i og med at uttrykket hadde formen «for smed at rette bager».

foregå/ skje i baklandet ‘foregå i kulissene’ da. foregå/ ske i kulisserne, føre korridorpolitik, sv. ske bakom kulisserna I Kåre Valebrokks søndagskommentar «Når rørsla snakker sammen» i Aftenposten 13.1.2008 kunne vi lese om hemmelige samtaler som 24

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 25

skulle ha foregått blant noen få sentrale politikere i forbindelse med ansettelsen av ny konsernsjef i A-pressen. «I baklandet hadde i tillegg flere merkelige ting skjedd i løpet av ansettelsesprosessen.» At samtaler, drøftinger eller prosesser foregår «i baklandet», innebærer at de foregår i det skjulte – nærmest «på bakrommet». En tilsvarende bruk har vi også i det følgende eksemplet: Med hensyn til taushetsplikt og en felles skranke må brukerne tilbys samtaler i bakland ved behov. (www.bydel-nordre-aker.oslo.kommune.no/*) Dette synes å være en forholdsvis ny og litt uvanlig bruk av dette uttrykket i norsk språk. Bruken er registrert i dansk fra 1970-tallet med bl.a. eksemplet «[Filmen] bevæger sig i erotikkens bagland». På engelsk brukes også det innlånte ordet hinterland på samme måte. (jf. NyOD) Med mer konkret betydning blir imidlertid ordet «bakland» brukt om den indre, høyereliggende delen av et land sett fra kysten (slik også i dansk og svensk): Det er mange merkede stier langs elvene, i naturparker og i fjellområdene i baklandet. (www.villasoleil.net/*) Vil du på fottur i baklandet bak Nice/ Cannes, tilbys en guidet fottur med flere avganger. Du kan også bli med på kokkekurs eller trøffelleting i Provence (www.micguide.com/*) Ellers konsentrerer vi guiden rundt steder hvor du kan se og lukte den salte sjøluften og ta idylliske avstikkere til de mer bortgjemte perler i baklandet (www.aktivioslo.no/sjoveien/*) Ordet svarer her både til det engelske back country og det tyske Hinterland.

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 26

havne/ komme/ ligge/ være i bakleksa ‘gå tilbake/ ligge etter i betydning, viktighet eller utvikling’, ‘sakke akterut’ da. være/ komme bagud, sv. hamna/ råka i bakvatten, hamna/ komma på efterkälken IOC-medlem Gerhard Heiberg stiller seg fullstendig bak Inge Andersens utspill og mener norsk toppidrett har havnet i bakleksa. (www.mylder.no/*) Til tross for at kysten og havet opp gjennom historien har betydd, og fortsatt vil bety mye for Norge, har kystkultur og fartøyvern kommet i bakleksa (www.hildringstimen.no/*) Norge ligger i bakleksa når det gjelder satsing på kunnskap om havbunnen på egen sokkel. (www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/*) Akademikarane er dei som har kome i bakleksa på arbeidsmarknaden i dag. Folk med høge løner er i næringslivet. (www.dagogtid.no/arkiv/1997/*) En baklekse var egentlig en lekse som eleven ikke kunne godt nok, og derfor måtte gjøre eller lære om igjen som straff. Men i dag er uttrykket ikke brukt om lekser, men om alt mulig annet som en kan komme på etterskudd med, slik at en kommer til kort i forhold til andre som en sammenliknes med. På svensk har en uttrykket «få något i bakläxa» eller «få bakläxa på något» som brukes i betydningen ‘være tvunget til å gjøre noe om igjen’.

få/ gi noen bakoversveis ‘få (gi noen) en kjempeoverraskelse’, ‘bli utsatt for en uventet (og gjerne ubehagelig) opplevelse’ da. få/ give nogen chok, sv. få/ ge någon en chock, göra någon perplex 26

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 27

Et par som skulle gifte seg, fikk bakoversveis da de fikk vite at festlokalet ble dobbelt så dyrt fordi festen skulle være alkoholfri. (www.dn.no/vinguiden/*)

Dra til Fengselshaven for et show som garantert vil gi deg fullstendig bakoversveis og en rockeopplevelse det blir lenge til du glemmer. (www.ringblad.no/liv/*) Ei handfull folkevalde i Sogndal fekk bakoversveis måndag kveld. Ikkje berre fordi kjendisinvestor Ola Mæhle var usedvanleg truverdig og god i form, nei, minst like mykje fordi innhaldet i den gigantiske investeringspakka i Nedrehagen må vera noko av det mest spennande, og uventa, som har sett dagens lys i dette fylket. (www.sognavis.no/leiar/*) Skikkelig bakoversveis for Kolbotn-damene. 0–7 mot Team Strømmen er mildt sagt stygge sifre for Pia Sundhage og hennes Kolbotn-damer. (www.oblad.no/*) Dette uttrykket synes å være belagt i norsk fra 1980-tallet, men det er usikkert hvordan det har oppstått. Det konkrete bildet er at en blir så overrasket eller overrumplet at håret blåser bakover, og uttrykket har et klart muntlig preg. Et tilsvarende uttrykk med omtrent samme betydning er «å få hakeslepp» (s.d.).

ha/ danne/ være (et) bakteppe ‘ha/ danne/ være en bakgrunn’ da. have/ danne/ være (et) bagtæppe, sv. ha/ bilda/ vara (en) bakgrund Det er viktig at norske soldater har et eget kulturelt bakteppe før internasjonale operasjoner, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen under Forsvarets utdanningskonferanse torsdag. (www.mil.no/start/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 28

Med New York som et dystert og voldsomt bakteppe framstiller «NYPD Blue» farene på gata, kaoset på stasjonen og det ømtålige i mellommenneskelige forhold. (www.brafilm.no/film/*)

Mot et slikt politisk bakteppe er det viktig at en ny borgerlig ledelse ikke forsøker å gjøre alt med en gang, men presenterer en prioritert handlingsplan. (hcaakre.blogspot.com/*) Den konkrete betydningen av ordet bakteppe er det bakre teppet på en teaterscene, som danner bakgrunnen for den handlinga som framstilles. I overført betydning er det så blitt tatt i bruk om bakgrunnen for handlinger og hendelser av ulike slag. «… jeg har ikke Lyst til for noget Menneske at optrække Dækket for mit egenligste Inderste, Bagtæppet,» skriver P.V. Jacobsen (1799–1848) i Breve 6. Dette er det eldste belegget på ordet brukt i overført betydning i ODS, og her brukes det om en indre, psykologisk bakgrunn. Ofte brukes det i dag om en kulturell, historisk eller politisk bakgrunn for en handling eller for noe som skjer, jf. eksemplene ovenfor.

gå i ball ‘gå i surr’, ‘bli bare rot’, ‘slå feil’ da. gå i kage, løbe sur, sv. trassla till sig Og skulle alt skjære seg og gå i ball for deg, så går det an å kjøpe en pepperkakedeig, samle en gjeng rundt kjøkkenbordet og lage pepperkaker. (www.artoftaste.no/servlet/*) Det er lett å gå i ball og glemme noe, spesielt om du søker på flere jobber samtidig. (www.dinside.no/php/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 29

Ordet ball, som her er et intetkjønnsord, har sammenheng med verbet balle i betydningen ‘klusse’, ‘plundre’. Når noe går i ball, betyr det altså at det blir bare rot og ugreie. I Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «Mary» kan vi lese at det gikk i ball når en person skulle kle seg: «Aldrig hadde hun skyndt sig så med at klæ sig på; men det gik i bal for henne just av den grunn; derfor drog det ut. Hun vilde ikke vise sig halvklædd for Jørgen Thiis.» (runeberg.org/bjornson/*) Det norske uttrykket har her glidd inn i den danske språkformen Bjørnson ellers benytter i teksten. Og i Sigrid Undsets Olav Audunssøn i Hestviken kan vi lese at Olav var «saa ivrig at ordene gikk i bal for ham, og han stammet». (bind II: 159)

ha baller til; det skal baller til ‘ha mot til’; ‘det trengs mot til’ da. have nosser til, sv. ha stake att göra något I et innlegg i Norsk Dream Theater Fanklub skrev innsenderen Aleks: Røyker ikke jeg nei, men det skal jo litt baller til da, nå som det står «RØYKING DREPER» på pakningene. Jeg, for min del, ville ikke røyka om jeg hadde fått betalt for det. (17.04.2005) Dette er et ganske nytt uttrykk, og det er typisk at vi helst finner det i talespråk eller muntlig preget skriftspråk. Et annet eksempel har vi i denne replikkvekslinga om MTV: Jeg tror de tror vi ikke har baller til å si nei til MTV. – Har dere baller til det da? (www.nrk.no/musikk/*) Når ordet ball brukes i dette uttrykket, er det med utgangspunkt i betydningen ‘testikkel’, og når det å ha testikler blir synonymt med det å ha mot eller vise mandighet, må det i høy grad karakteriseres som et mannssjåvinistisk uttrykk. Selv om baller også er brukt om testikler på norsk, så er nok uttrykket «å ha baller» i den betydningen det her gjelder, kommet inn 29

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 30

fra engelsk. I D.H. Lawrences bok Lady Chatterley’s Lover, som kom ut i 1928, heter det: «You say a man’s got no brain when he’s a fool ... And when he’s got none of that spunky wild bit of a man in him, you say he’s got no balls. When he’s sort of tame.» (xiv. 236) I engelsk slang kan en også bruke det spanske ordet cujones med samme betydning: «to have the cujones to do something». Det viser seg imidlertid at uttrykket ikke nødvendigvis bare blir brukt om menn, som en jo skulle vente ut fra grunnbetydningen, men i noen tilfeller også om kvinner: Hvis folk har for små baller til å stå for hva de sier, kan jo like godt hele forumet være anonymt. Da blir det skikkelig seriøst (Innlegg på chattestedet Fitnessprat 02.03.2005) All I am er godt overprodusert i utlandet, men de selvskrevne sangene til Noora fortjener bedre enn som så. Det skal baller til for å synge soul når man er oppvokst i drabantbyhelvete på Holmlia, og det skal baller til for å komme med et album 5 år etter debuten. (Om den kvinnelige vokalisten Noora, Universitas 25.02.2004) Tilsvarende kan også svenske jenter «ha stake»: Hon hade inte stake att stå för sina känslor «man mot man» (www.alltomtv.se/archive/*).

full baluba ‘bråk’, ‘leven’, ‘fullt oppstyr’ da. stor ståhej, masse hurlumhej/ påstyr, sv. full ståhei Det gjorde de ikke, og da var det full baluba en stund med drapstrusler, brev og telefoner. Og selvsagt ingen drosje på fru Grande på lang tid. (www.liberal.no/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 31

Hender han roer seg hvis jeg vogger vogna litt, men det er full baluba hvis jeg slutter ... Har aldri sett maken. (www.dinbaby.com/forum/*)

Resultatene vil også bli lagt ut på internett, og media vil selvfølgelig gripe tak i saken og igjen vil det bli full baluba om hvor gode og dårlige skolene er osv. (www.skole.no/phpBB2/*) Ordet baluba er sammensatt av ba og luba der førsteleddet ba- angir flertall, mens luba er betegnelsen på et bantufolk som lever i den sørøstlige delen av Zaïre (mellom elvene Lualaba og Lubilash). Lubafolket var kjent som treskjærere, og de laget bl.a. masker som ble brukt ved ulike seremonier. De var også kjent for sine mange religiøse ritualer, som omfattet transeliknende tilstander for å oppnå kontakt med åndeverdenen. Luba-folket skaffet seg etter hvert en ledende økonomisk posisjon i provinsene Katanga og Kasai, men ble delvis av den grunn også upopulære blant de andre stammene. Og etter Zaïres uavhengighet i 1960 ble mange drevet bort eller drept. Betydningen ‘bråk’ eller ‘oppstyr’ har nok tilnytning til de mange urolighetene rundt Luba-folket. Ordet baluba er også brukt i engelsk om en uregjerlig og utiltalende person. Flere irske soldater i FNtjeneste ble også drept av lubaene i 1961. Den 17. september 1961 omkom FNs svenske generalsekretær Dag Hammarskjöld i en flystyrt på vei til Katanga, og forholdene i Kongo var stadig fremme i svenske og andre nordiske medier. Med medieinteressen fulgte også språklige innlån. I Henrik Berggrens biografi om Olof Palme kan vi lese: «Ordet baluba, som var navnet på en av stammene i Katanga, ble innlemmet i det svenske språket – dog ikke med noen større kulturell innlevelse.» (Berggren 2010: 276) Uttrykket «full baluba» fikk imidlertid først og fremst feste i norsk språk.

skygge banen ‘trekke seg unna (i en vanskelig situasjon)’, ‘forsvinne’ da. sky, spille lav profil, sv. skygga för något, ta sin mats ur skolan

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 32

Generelt er det en god regel å skygge banen i forhold til andres forhold. Vær diskré og ikke gi uttrykk av at du forstår mer enn henne, sier Tjeflaat. (www.detnye.no/*)

Nå vil fornybare kraftprosjekter legges på is over hele Norge, fordi investorene skygger banen, sier Marius Holm, økonom og rådgiver i Bellona. (www.bellona.no/nyheter/*) Noen ganger kan det kanskje virke enklere å skygge banen enn å ta konfrontasjoner på arbeidsplassen? Her er ekspertenes råd. (www.click24.no/*) Verbet skygge betyr her ‘trekke seg unna’ og har sammenheng med adjektivet skygg ‘redd’, som særlig blir brukt om hester. Verbet er kommet inn fra svensk, der skygga har betydningen ‘trekke seg unna’. Uttrykket «skygge unna noe» brukes på norsk med omtrent samme betydning som «å skygge banen»: Småsparerne skygger unna aksjefond. Lasse Ruud tror de er blendet av såkalte garanterte produkter. (e24.no/arkiv/*) Det er når en skygger unna alle spørsmål om dybde, at andre kan spørre: Hva vil du egentlig med livet ditt? Og forholda dine? (polyamori.blogspot.com/2007/*) Bane er nok her brukt med utgangspunkt i betydningen ‘idrettsplass’ eller ‘arena’. Ordet brukes også i uttrykket «å komme/ være på banen» i betydningen ‘å delta aktivt i en eller annen virksomhet’. Når en skygger banen derimot, trekker en seg helt ut av den aktiviteten som foregår.

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 33

i lange baner ‘i store mengder’, ‘i massevis’

da. i lange baner, sv. i långa banor Britisk julemoro i lange baner – I Storbritannia varer julemoroa helt til nyttår flere steder. (www.aftenposten.no/jul/*) Det var forrett på forrett, med påfølgende hovedretter i lange baner. (http.folk.uio.no/oec/*) For min del holder det i lange baner med stereo ... For min del, som prioriterer musikk fremfor film, holder det i lange baner med seks kanaler. (avforum.no/forum/*) Uttrykket er nå gått inn i allmennspråket, men bane (fra tysk Bahn) var i utgangspunktet et fagspråklig ord, som ble brukt i papirindustrien der det betegnet en jevnbred, fast overflate eller et langt stykke papir, tapet e.l. Man produserte papiret i baner. Men når Jonas Lie skriver «man drikker kognak og selters i lange baner» (Faste Forland 1899: 222), møter vi uttrykket i overført betydning for å angi en stor mengde.

bli, være bankerott ‘være fallitt’ da. blive/ gå/ være bankerot, sv. gå i konkurs Det de ikke skjønner er at SAS snart er bankerott om dette fortsetter. … Men hvis SAS går bankerott, kommer de til å få skattepenger sånn at de ikke virkelig går bankerott? (iskwew.com/blogg/2007/*) Libanons statsgjeld er verdens nest høyeste, og krigen vil gjøre landet bankerott, mener forsker Kari Karamé ved NUPI. (www.bt.no/utenriks/midtosten/*) 33

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 34

Skulle nesten tro at Norge og alle børsselskapene også er bankerott. … Vi snakker om statsøkonomien i USA, og den er i praksis bankerott! (www.dn.no/forum/*)

Ordet bankerott har verken noe med substantivet rotte eller adjektivet råtten å gjøre, men kommer fra italiensk banca rotta (middelalderlatin banca rupta, jf. engelsk bankruptcy), som egentlig betyr et ‘knust/ istykkerslått bord’. Uttrykket går på at vekselérer som drev bankforretninger, kunne få bordene sine slått i stykker hvis de ikke innfridde sine forpliktelser. Tidligere var uttrykket også vanlig i formen «gjøre» eller «spille bankerott». «Jeg kand … ikke hitte paa andet Raad, end at Herren spiller nok engang banqverot,» heter det i Ludvig Holbergs Den Pandtsatte Bonde-Dreng (1731).

gå i baret ‘bli lurt’, ‘dumme seg ut’; ‘tape helt’, ’bli ruinert’ da. dumme sig, gå i vandet; gå nedenom og hjem, sv. göra bort sig; falla igenom Det var her de fleste nystartede nettselskaper gikk i baret. De hadde tekniske kunnskaper, men kjente ikke bransjen de gikk inn i. (www.computerworld.no/index.cfm/ *) Jeg har en kamerat som gikk i baret på akkurat det der. Starta trene vekttrening før kroppen i det hele tatt var ferdig utvokst. (www.fitnessprat.no/archive/*) Jeg har fått melding om at jeg også gikk i baret her: Jeg brukte begrepet Mb som om det skulle bety megabyte, men det vitterlig betyr megabits. (www.nt.ntnu.no/~ystenes/*) Uttrykket har et noe usikkert opphav, men det har trolig sammenheng med substantivet bar = ‘greiner’, ‘kvister’. Når en gikk i baret, gikk en 34

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 35

over ende i gran- eller furubaret. Jamfør også uttrykket «det går/ barkar ende til barskogs» som betyr at ‘det går nord og ned’ eller ‘rett vest’. Det har også vært pekt på at uttrykket kan ha sammenheng med verbet berje = ‘slå’ (Nynorskordboka 1993: 36). Dialektalt er uttrykket også brukt om ‘å dø’ og ‘bli begravet’: «en får tenke utav med mangt før en går i baret.» (Magnhild Haalke Dragspill 1958: 11)

trå/ tråkke sine barnesko ‘leve sine barneår’; ‘starte med en virksomhet’ da. træde sine barnesko (børnesko), sv. trampa/ växa ur barnskorna Arkhangelsk syder av aktivitet, og det er her Vanda trår sine barnesko – den vakre, sterke og egenrådige datteren av en skipskaptein. (www.brukbarbok.com/*) Dette er veldig hyggelig for meg å kunne trå til med mine tjenester i styret. … Her har jeg tråkket mine barnesko, jeg har spilt her i klubben og vært trener i senere tid. (www.mossfk.no/*) Når vi sier at en trår eller tråkker sine barnesko et sted, er det en billedlig beskrivelse av stedet der en vokser opp og tar sine første skritt i livet. Det kan også brukes om de første skritt på en eller annen løpebane, som i det følgende eksemplet: Stephen Ackles begynte sin musikalske karriere for 27 år siden. Han trådte sine musikalske barnesko i det lokale gospelkoret i Brevik. (vol.no/aktuelt/*) Uttrykket har vært vanlig langt tilbake i tid. Det er bl.a. registrert i Peder Laales Danske og latinske Ordsprog, som ble trykt første gang i 1506, men som er basert på et eldre håndskrift fra ca. 1300. Uttrykket 35

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 36

er også tatt med hos Peder Syv i Almindelige Danske Ordsproge (1682): «Hand har træd sine børne sko.» Ifølge Falk og Torp (1992:39) skal uttrykket ha kommet inn fra det tyske «Die Kinderschuhe ausgetreten haben». Uttrykket brukes i norsk fortsatt ofte som i eksemplene ovenfor og da om mennesker. Men etter hvert har det fått et videre bruksområde slik at det også brukes om firmaer, institusjoner og om andre aktiviteter enn bare det å vokse opp og utvikle en eller annen menneskelig egenskap: I båtbransjen trår kundeservicen fortsatt sine barnesko. Mange forhandlere selger ut fra brosjyrer. Ofte finnes det ikke muligheter for inspeksjon på stedet (www.lundebaatvest.no/*) 50 000 planter trår sine barnesko på Hoels Gartneri i Stange, før de sendes av gårde til Økern, til Domkirkeodden eller til hagesentre landet rundt. (www.kulturarv.no/kulturarven*) Det var her charterturismen tråkket sine barnesko og bleke, trauste nordboere fikk sine første sydlandske impulser. Noe som gav mersmak. (www.ving.no/spania*)

gå/ gjøre baut ‘vende opp mot vinden slik at den kommer inn over den andre baugen’ da. krydse (op mod vinden), slå et slag, sv. kryssa, göra slag Vi klarer å gjøre to baut, før vi starter motoren og kjører ut gamle Langesund. Vi runder bøyen ved Langøytangen, og seiler inn sundet på en god slør. (www.pontos.no/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 37

Nå måtte vi gå baut og så stod vi bidevind ut over Biscayabukten. ... Det viste seg at vi sløra med ganske god bris og skuta gjorde temmelig god fart. (www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/*) Sneseilerne kunne gå baut uten å «kuvende» eller ta ned seglet. (www.museumsnett.no/tmusdata/*) Uttrykket er fra seilskutetida. Å gå baut eller baute vil si «å skifte mellom bidevindskurser for styrbords og babords halser, dvs. å gå opp mot vinden langs en sikksakklinje». (Språknytt 2/1985) Det betyr altså ‘å krysse opp mot vinden’, og ordet baut kommer av den engelske preposisjonen about, brukt om bevegelse = ‘rundt, over’. På engelsk sier en «stand by to come about», som betyr ‘klar til baut’.

stå opp med det gale beinet først; stå opp med feil bein ‘være i dårlig humør’ da. få det forkerte ben ud af sengen, sv. vakna på fel sida Når Sponheim sier at vår gjengivelse av den endelige prislista i går innebærer en selvkritikk for tidligere oppslag, viser det hvor vrange folk kan bli når de konstant står opp med det gale beinet først. (www.nationen.no*) Jeg hater når folk spør meg: «Sto du opp med feil bein i dag?» Det er vel for faen ingen som veit hvilket bein det er riktig å stå opp med! (www.dagbladet.no/uteliv/*) På tysk er det det venstre beinet som er galt. Uttrykket heter «mit dem linken Bein zuerst aufstehen». På engelsk har vi et tilsvarende uttrykk «to get off on the wrong foot» som også betyr at en får en uheldig start på et eller annet.

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 38

gå over bekken etter vann/vatn ‘søke etter noe langt borte som en lettere kan få like ved’, ‘løse et problem på en omstendelig eller unødig tungvint måte’ da. gå over bækken/ åen efter vand, sv. gå över ån efter vatten Hans-Petter Kornberg fra Moss var så klar for storørret på tørrflue at han bestemte seg for å dra over bekken etter vann. (smutthullet.no/*) I går dro jeg over bekken etter vann eller nærmere bestemt over fylkesgrensa etter fossekall. (srdahlen-naturfoto.blogspot.com/*) Hvorfor gå over bekken etter vann når det er fine vann i nærheten av der vi bor? (www.ofaforum.no/*) Å gå over bekken etter vann er en ganske unødvendig handling. En tilsvarende unødvendig handling har vi også i uttrykket «gi bakerens barn brød» som tilsvarer det tyske «Wasser ins Meer tragen» og det engelske «to carry coals to Newcastle». Her dreier det seg i alle tilfellene om å foreta en litt dum og fullstendig unødvendig handling. Men uttrykket «å gå over bekken etter vann» er ikke bare en unødvendig handling. Det innebærer i tillegg at en ‘går forbi og dermed overser den enkleste – eller mest nærliggende – måten å løse problemet på’.

gå berserk ‘i villskap eller raseri ødelegge alt en kommer over’ da. gå bersærk(ergang), sv. gå bärsärk(agång) En 21-årig karmøybu gikk berserk på politihuset i Haugesund natt til lørdag da han i beruset tilstand nektet å la seg sette i fyllearresten. En politimann fikk skader i ansiktet og flere andre tjenestemenn har anmeldt 21-åringen for vold under opptrinnet. (www.radio102.no*) 38

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 39

Paris gikk berserk – Paris Hilton risikerer opptil et halvt år bak lås og slå etter at hun gikk berserk i en videoforretning i Los Angeles. (www.aftenposten.no/kul*) Hunder gikk berserk i saueflokk. Politiet skjøt mot to hunder som herjet vilt i en saueflokk utenfor Trondheim. (www.dagbladet.no/nyheter/*) Ordet berserk er tatt opp fra norrønt og betyr egentlig ‘bjørne(skinn)serk’ (ber = ‘bjørn’), og ble så brukt om krigere som kunne «fara hamfǫrum», dvs. iføre seg en annen skikkelse. Det kom derfor i norrønt til å betegne en særlig vill kriger. Det norrøne ordet berserksgangr ble brukt om det raseriet som kunne gripe berserkene når de gikk i striden. (Jf. «gå amok»)

få/ oppnå herostratisk berømmelse ‘bli berømt ved en ugjerning eller ved en forkastelig handling’; ‘bli kjent på grunn av noe negativt’ da. få/ opnå herostratisk berømmelse, sv. få/ uppnå herostratisk berömmelse/ryktbarhet Kort etter at han [Otto Weininger] hadde skrevet det ferdig, tok han sitt eget liv, noe som bidro til hans veldige og herostratiske berømmelse post mortem. (www.dagbladet.no/*) I kuldeperioden oppnådde Bergen herostratisk berømmelse som Europas mest forurensede by. (stoyforeningen.no/*) Nykøbing er nok mest kjent som fødested for Aksel Sandemose og har oppnådd en viss herostratisk berømmelse for å ha vært inspirasjonskilde for Janteloven. (debatt.aftenposten.no/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 40

Edvard Munch i 1892 innledet sitt «eksil» med den såkalte skandaleutstillingen i Berlin, som med et slag ga ham herostratisk berømmelse i Tyskland. (www.munch.museum.no/*)

Uttrykket går tilbake til Herostratos fra Efesos, som i året 356 f.Kr. satte fyr på det berømte Artemistemplet i hjembyen sin for å bli berømt. Etter denne ugjerningen ble det besluttet at navnet hans aldri mer skulle nevnes, men det kom til å leve videre opp gjennom hundreårene gjennom uttrykket «herostratisk berømmelse». Johan Sebastian Welhaven skriver at «en Herostrat vandt evigt navn ved skjændsels brændemærker». (Samlede digterverker I: 114) Uttrykket brukes altså i utgangspunktet om en berømmelse som skyldes en udåd eller en forkastelig handling. På denne måten brukes også uttrykket av den danske dikteren Steen Steensen Blicher, som i en av sine noveller fra 1833 skriver om de berømte gullhornene, som var blitt stjålet fra Kunstkammeret i København i 1802, at «de uforklarlige Guldhorn … gav en evig forbandet Tyv herostratisk Ry». En variant av uttrykket er «å bli/ være herostratisk berømt». Begge variantene brukes den dag i dag og da helst når berømmelsen skyldes en negativ eller forkastelig handling. Men av og til kan vi se at uttrykket i dag også brukes om bare det å være viden berømt – uten underliggende negative konnotasjoner: I dag er uthavnen [= Ny Hellesund] en herostratisk berømt postkortidyll med et lystbåt- og badeliv, spesielt i fellesferien. (www.knutwalle.no*) Kall dem gjerne frelsessanger, for det var i frelsesbusinessen han virkelig oppnådde sin herostratiske berømmelse, gamle Broder Aage. (www.groove.no/*) I denne filmen finner vi det undertegnede mener er Tom Cruise’s beste rolle, og man ser klart de kvalitetene han i senere tid har høstet herostratisk berømmelse for. (www.8mm.no/*) 40

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 41

gi sitt besyv med (i laget) ‘uttrykke sin mening’, ‘komme med sitt bidrag (i en diskusjon)’

da. give sit besyv med i laget, sv. säga sin mening, komma med sina synpunkter Og dette var altså et slikt tidspunkt for meg hvor jeg måtte gi mitt besyv med i laget, selv om det ikke forundret meg det spøtt. (frittforum. diskusjoner.com/*) 60 personer som til sammen representerte 45 hytter gav sitt besyv med under behandlingen av beretning, regnskap og budsjett. (bart.idium.no/*) Videre har Soros tatt opp pennen for å gi sitt besyv med i debatten. (www.bi.no/*) Det er viktig at handelsaktørene i Vardø møter opp og gir sitt besyv med. (www.vardonf.no/*) Ordet besyv brukes i dag bare i dette uttrykket. Det kommer fra tysk «die böse Sieben», ‘den slemme/ onde syveren’, som var det høyeste trumfkortet i kortspillet styrvolt (egentlig ‘styr vold!’ og opphavlig navnet på en festning eller kanon). «Syverne i valten (trumfsyverne) som kaldes bøss sŷf tiener til udslag og kand ej stikkes,» heter det i Mathias Moths (ca. 1647–1719) håndskrevne ordbok. Og i S.A. Jørgensens Nyeste dansk Spillebog heter det «Syverne [i styrvolt] kaldes Besyver» (s. 276). Å spille ut «(be)syveren» eller «gi sitt besyv med i laget» ble så brukt i overført betydning om å si sin mening eller komme med et innlegg i en diskusjon. «Naar du begynder at snakke, saa faaer en Anden aldrig sin Besyv indført,» skriver dansken C. Pram (1756–1821). (Udvalgte digteriske Arbeider, utgitt av K.L. Rabek) Og i Jonas Lies Dyre Rein heter det «Døtrene kom og gik og lagde sit besyv med i bestemmelserne.» (Kbh. 1896: 171) 41

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 42

henge/ binde bjella/bølla på katten ‘våge å ta fram eller snakke om noe som mange kjenner til, men som de ikke våger å ta opp’ da. hænge bjælden på katten, sv. (opphavlig finlandssvensk) lyfta katten på bordet Regjeringen skal henge bjella på katten og gjøre det klart for det norske folk at den form for aksjoner som flygerne nå gjennomfører er forkastelige, (www.ukeavisenledelse.no/*) Burde det ikke nå snart være på tide å «henge bjella på katten», nemlig å synliggjøre hvilke av disse finansieringsselskapene på ytterste fløy som skaper mest problemer? (www.gjeldsofferalliansen.no/*) Gatas Parlament i andreleddet er rapgruppa, kjend for sine eksplisitt politiske tekstar som ofte hengjer bjølla på katten utan omsveip. (www.dagogtid.no/arkiv/*) Dette uttrykket går i siste instans tilbake på en av Æsops fabler (fra ca. 550 f.Kr.) som seinere går igjen i den franske dikteren La Fontaines (1621–1695) fabel Conseil tenu par les rats. Den danske folkeminnesamleren Peder Syv (1631–1702) gjenforteller den slik i bind 2 av Almindelige Danske Ordsproge fra 1688: «Hvo tør henge bjelden på katten? Musene besluttede dette om katten, at de kunde høre hannem komme og vare sig. Men der en gammel muus spurde, hvo det vilde gjøre? var der ingen som torde. Og der med blef det gode anslag til intet.» (Sitert etter Bevingede ord: 353)

gjøre noen en bjørnetjeneste ‘gjøre noen en tjeneste som er velment, men som får motsatt resultat’, ‘foreta en velment handling som gjør mer skade enn gagn’ da. gøre nogen en bjørnetjeneste, sv. göra någon en björntjänst 42

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 43

NOAS mener asyladvokater som oppfordrer sine klienter til å lyve, bare gjør dem en bjørnetjeneste. – Det eneste riktige rådet er å fortelle sannheten. (www.dagbladet.no/nyheter*) I dag har åtte av ti minoritetsbarn norsk som andrespråk. Dette innebærer fritak fra nynorsk, men skolene gjør elevene bare en bjørnetjeneste. (www.omod.no/norsk/*) Det er grunn til å stille spørsmål om Norge har gjort Midtøsten en bjørnetjeneste gjennom Oslo-avtalen, mener NRKs korrespondent Lars Sigurd Sunnanå. (norskisraelsenter.no/nor/*) Uttrykket skriver seg fra en fabel av franskmannen La Fontaine (1621–95), der han forteller om en bjørn som ville jage bort en flue fra sin herres nese, men endte med å ødelegge hodet hans. En lignende fabel er også kjent fra India, der den fortelles om en ape. Og i den islandske Ljósvetninga saga (fra ca. 1250) fortelles det om en ung mann som ville vifte bort en flue på pannen til husbonden sin med en øks, noe som endte med at husbonden ble skadet. (jf. Friðjónsson 2007: 239) Uttrykket brukes med samme betydning på svensk og dansk. Men i moderne dansk brukes det i dag også av og til om å gjøre noen en ekstra stor tjeneste, en kjempetjeneste.

ta bladet fra munnen ‘si sin mening rett ut’, ‘synge ut’ da. tage bladet fra munden, sv. taga bladet från munnen Erkebiskop tar bladet fra munnen. (www.misjonsselskap.no*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 44

Etter i mange år å ha holdt seg taus om etterforskningen og landssvik-dommen mot hennes eks-mann Arne Treholt (68) tar Kari Storækre (60) nå bladet fra munnen. (www.seher.no/*)

Humørløs bygdetulling? Man trenger ikke være brønnøyværing for å la seg provosere av Storbynatt. Nå tar også riksavisene bladet fra munnen. (www.banett.no/*) «Men hvor kommer dette bladet inn? Gikk man med blader foran munnen før i tiden? Var det i så fall dagens avis eller et lønneblad? Folk må jo ha sett veldig rare ut før de tok bladet fra munnen,» sier Jannicke (www.nrk.no/debatt/*). Det var vel neppe dagens avis de hadde foran munnen, men det er ulike meninger om hvordan dette uttrykket er oppstått. Det er satt i sammenheng med det tyske uttrykket «(sich) kein Blad vor den Mund nehmen», som kan være omdannet av det eldre «kein Blatt vornehmen», som igjen kan henspille på fortellinga om Adam og Eva i Edens hage slik det framstilles i Det gamle testamente: «Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen, og bandt dem om livet.» (1. Mosebok 3,7) Når «den Mund» (munnen) er lagt til, kan det, som Falk og Torp sier, være «for at tydeliggjøre overførelsen paa talen (tale utilhyllet, aabent, dristig), tildels vel ogsaa for at betage udtrykket dets anstødelighed». (FT 1992: 59) Det kunne være nærliggende å si at tok en vekk det opphavlige bladet, så opplevde en den «utilslørte» eller «nakne sannhet»! Uttrykket har også vært satt i sammenheng med en gammel teaterskikk, der skuespillerne hadde blader for ansiktet. Dermed skjulte de seg og kunne de si hva de ville uten å bli kritisert eller anklaget for det. Men uttrykket ble tidlig brukt i overført betydning. I 1545 skrev Luther: «so nimpt Christus kein blad fur den mund.» Mathias Moth (ca. 1647–1719) omtaler uttrykket med betydningen ‘tale rent ud uden forbehold’ i sin håndskrevne ordbok, og danske Hans Oluvsøn Nysted skrev noe seinere: «Han tog Bladet fra Munden, og brav læste hans Text.» (Rhetorica laica et pagana, 2. udg. 1727) Litt seinere bruker også svenske Olof von Dalin uttrykket i sitt berømte tidsskrift 44

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 45

Then swänska Argus: «Skal jag ej en gång taga bladet från munnen och tala så att stockar och stenar sku röra sig?» (Stockholm 1734: 171) I eldre dansk forekom også varianten «tage blad fra tungen» og i finlandssvensk «taga bladet ur munnen».

gi (blanke) blaffen i noe(n) ‘ikke bry seg om/ ta hensyn til noe(n)’ da. give noget/ nogen en god dag, give noget/ nogen fanden, sv. strunta i något/ någon, ge tusan i något/ någon Israelere gir blaffen i prosessen … har det bra som de har det. (Aftenposten 15.09.2010) Eiendomsmeklere gir blaffen i egne regler. (forbrukerportalen.no/*) Ikke gi blaffen i deg selv og dine nærmeste, men gi litt blaffen i hva andre synes og tenker om deg. (hjelpmegselv.blogg.no/*) Noen ganger må man bare gi litt blaffen og prøve å leke litt. Da går det mye enklere, sier Heigersson. (www.nrksport.no/*) Nordmenn flest gir blanke blaffen i å betale klimakvote for flyreisene sine. (www.aftenposten.no/*) Substantivet et blaff brukes om et ‘vindpust’ eller om noe som er kortvarig, f.eks. ‘et høydepunkt’ eller ‘et (lite) lyspunkt’. Men det blaff som vi har i uttrykket «gi blaffen» har nok et ganske annet opphav. Sannsynligvis er det en forskjønnende (eufemistisk) omskrivning for det litt mer direkte «å gi blanke fa(nd)en i noe(n)». (Jf. også uttrykket «gi en god dag i noe(n)».)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 46

få blod på tann ‘få lyst til å fortsette med eller prøve noe igjen’, ‘få smaken på noe’; ‘bli oppildnet’ da. få blod på tanden, sv. få blodat tand Vi håper at flere av bedriftene som får drahjelp vil få blod på tann og melde seg på banen med ambisiøse søknader senere, sier Midtkandal. (www.forskningsradet.no/*) Dødsannonser på polsk: Geirr Wiggen har fått blod på tann etter sin undersøkelse av norske avis-dødsannonser. Her studerer han «flygeblad-dødsannonser» på husvegger i Krakow. Foto: Berit Wiggen © (www.apollon.uio.no/*) Debatten i avisene i det siste har vist at enkelte ved Universitetet (studenter og ansatte) ikke kan høre ordet næringsliv uten å få blod på tann (www.studvest.uib.no/*) Opprinnelig ble uttrykket brukt om rovdyr som fikk lyst på kjøtt etter å ha spist rått kjøtt og fått smaken på blod. Dette er også bakgrunnen for det engelske «taste blood» og det tyske «Blut lecken», som også begge brukes i overført betydning. Men i de nordiske språka får vi altså blodet på tennene. Uttrykket er belagt i dansk fra 1800-tallet, og Henrik Ibsen bruker det i samtalen mellom Rebekka og rektor Kroll i første akt av dramaet Rosmersholm. Rebekka: «Ja, men jeg synes De har bitt ganske fyndig fra Dem.» Og Kroll svarer: «Det har jeg. … For nu har jeg fått blod på tann.» (Ibsen Samlede verker, bind V, Gyldendal 1978: 124)

ha blått blod i årene ‘være av adelig herkomst’ da. have blåt blod i årerne, sv. ha blått blod i ådrarna

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 47

Christian Frederik (Kong Olav …), som ville sikre ‘Norge en videre ekte og forhåpentligvis lang kongerekke med arvinger med blått blod i årene’. (www.diskusjonsforum.com/*) Ifølge mytene som tidligere omgav monarkiet og kongelige personer, hadde disse blått blod i årene. Dette er naturligvis bare tøv. (www.liberaleren.no/*) Carl Johan De Geer har blått blod i årene, noe han tok et kraftig oppgjør med på det revolusjonære 60-tallet. (shopping.kelkoo.no/ss-film-kamera.html) Uttrykket blått blod kommer fra Spania (spansk sangre azul), der den vestgotiske adelen hadde lys hud sammenliknet med de mørkere maurerne. Dette gjorde at blodårene til adelen virket blåere enn blodårene til de innvandrede maurerne, og det ble etter hvert et fast uttrykk for å være av adelig slekt.

skulle bli/ være blå for noe ‘være sikker på (at en skal hindre en i) noe’ da. bede om himmelblå, sv. vara säker på (att något inte blir av) Lidl er ikke grønne – og det skal de bli blå for! (www.gronnhverdag.no/*) han tru ætt e ska jælpe a, den der tufsen, men de ska ’n bli blå før! (sagt med skadefryd, hevnlyst). (www.findland.no/poa/ordliste/b.htm) Han hadde ropt etter henne og sverget at hun skulle bli blå for å få beholde de pengene. (www.uf-lier.com/*)

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 48

Uttrykket brukes mest som en direkte forsikring om at noe ikke skal skje. «Han forstod nok hvad Opstaden mente, men det [som han ønsket] skulde han være blaa for dennegang,» heter det i Hans Aanruds Fortællinger II. (Kristiania 1923) Ordet blå er egentlig et fellesgermansk fargeadjektiv (norrønt: blár), men i dette uttrykket dreier det seg ifølge Aasen og Falk og Torp om en variantform som forekommer i norske og svenske dialekter med betydningen ‘øde’, ‘tom’, ‘fri (aud) for’. (Aasen 1983: 61, FT 1992: 58) I dag kan vi av og til se at uttrykket også brukes i formen «(du skal) bli blå på noe», som nok skyldes at preposisjonen «på» brer seg i en rekke forbindelser. Et eksempel på denne varianten blir brukt av en forarget bilist i den følgende beskrivelsen: Snart er rekken av biler i speilet like lang som den før bilen. Det er da de kommer – svina i BMW, Audi og Mercedes (mest de to første). De tar en ekstra kilometer i kollektivfeltet, eller den fila som er sperret – for så å gjøre krav på en plass midt i køen. Jeg har sittet her og pustet rolig i 15 minutter, så kommer en skinnende svart Audi i 120 opp på siden og vil inn foran. Ikke pokker om grynteren brukte så lang tid på å oppdage at det var køkjøring, og han skal bli blå på å få plassen før meg. (www.liernett.no/*)

det er bare blåbær ‘det er en enkel, lett sak, det er bare småtteri’ da. det er peanuts, sv. det är (bara) småpotatis … regjeringsbygget er bare blåbæra etter amerikanske øyemål (Arbeiderbladet 1957) Etterkvart som forsvaret tar bit for bit, blir det vanskeligare og vanskeligare forhold for reindrift, jordbruk og friluftsliv. Njunis er bare blåbær mot det som kjem når Forsvaret skal bygge ut i Mauken–Blåtind. (Klassekampen 1990) 48

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 49

De som velger å kjøre med piggdekk må jo betale kr 10, og forurensingen fra piggdekk er bare blåbær sammenliknet med partikler fra diesel-eksos. (www.adressa.no/meninger/*) Når blåbær blir brukt i dette uttrykket, er det nok som et bilde på noe som er ganske lite og uanselig. Uttrykket kan sammenlignes med den engelske bruken av peanuts i omtrent samme betydning («this is peanuts»), og som for øvrig også er innlånt i norsk: «EUs klimamål er bare peanøtter.» (www.nettavisen.no/*) Svenskene tyr derimot helst til poteten når de vil beskrive en liten og ubetydelig sak: «Sådana saker är bara småpotatis.»

ha/ få/ bli/ være/ oppleve en blåmandag ‘ha (en) dagen derpå’, ‘(ha) en mandag da man skofter arbeidet’; ‘oppleve en ordentlig nedtur’ da. holde/ tage blå mandag; få en dagen derpå, få moralske tømmermænd, sv. frimåndag (som man tar sig), måndag då man skolkar från arbetet; ha/ få en nedtur/ en svacka Loktu og flere andre av styremedlemmene mente det kunne bli en ubehagelig blåmandag i mars om styret skulle velge å si nei til flytting. (www.universitetsavisa.no/*) Det var blåmandag for AaFK-spillerne i går. Regnvær på stadion, og med et ydmykende 0–4 tap mot Lyn fortsatt blodferskt i sjela. (fotball.fvn.no/*) «De bedriftene som nå forsøker å kjøpe seg ut av en akutt situasjon ved ensidig å by opp lønningene, kan få en blåmandag», skriver Haukaas i Ukeavisen (www.frifagbevegelse.no/*) Blåmandag var egentlig den siste mandagen før fasten da alteret i katolske kirker i middelalderen var dekket med en blå duk (jf. også 49

Prikken over i-en_Katta i sekken 23.06.11 12.38 Side 50

tysk blauer Montag). Søndagen før (fastelavnssøndag) ble gjerne feiret med mye mat og drikke (jf. navnet fleskesøndag), noe som kunne strekke seg inn på mandagen, og som gjorde at den etter hvert ble regnet som en fridag. Herfra kommer betydningen ‘dagen derpå’, altså en dag da en gjerne sov ut etter rangelen, og kunne være borte fra arbeidet. I dansk brukes uttrykket «holde» eller «tage blå mandag» om å ‘ta seg en fridag’ – og da som regel en mandag – der en er borte fra arbeidet uten tillatelse. I norsk brukes uttrykket i dag helst om en skikkelig nedtur, f.eks. i økonomisk eller sportslig sammenheng som i eksemplene ovenfor.

kaste blår i øynene på noen ‘narre, føre noen bak lyset’ da. putte/ stikke nogen blår i øjnene, sv. slå blå dunster i ögonen på någon Politikerne kaster blår i øynene på Oslos befolkning (Aftenposten 10.04.2005) Bondevik sier han ikke vil kaste blår i øynene på velgerne ved å invitere Frp inn i samarbeidet på ikke-sosialistisk side. (pub.tv2.no/nettavisen/*) Ordet blår er beslektet med tysk Blahe = ‘grovt lintøy’ (brukt til presenning). Vi kjenner ordet fra dansk, der det betyr ‘avfall, trevler av lin eller hamp’. Den norske arkeologen Øyvind Johansen bruker det også når han gjenforteller historien om «Brigg Maria av Korsør» i Norsk Forlishistorisk Forening. Briggen forliste utenfor Høvåg i 1868. Johansen skriver: Nede mellom spantene finner vi noe som kan se ut som sammenfiltret gress, dette «gresset» er rester etter lasten MARIA hadde om bord. Denne bestod av baller og bunter med «Hør og Blaar». Blaar er avfall av lin eller hamp og ble brukt til å tette skip med, eller som møbelstopp. Hør er det danske ordet for lin. 50