Strikk fra hele Norge by Cappelen Damm AS

STRIKK FRA HELE NORGE

NINA GR ANLUND S Æ THER

STRIKK FR A HELE NORGE

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2020 ISBN 978-82-02-61956-5 1. utgave, 1. opplag 2020 Design og layout: Sissel Holt Boniface Omslagsfoto: Eivind Røhne Repro: Narayana Press, Danmark, 2020 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

INNHOL D

6 Forord 8 Gode råd før du begynner 8 Diagram 8 Etterbehandling 8 Felling på høyre side 8 Felling på venstre side 8 Festing av tråder 8 Forkortelser 8 Forsterkningstråd i sokker 8 Garn 8 Hals 10 Halsmal, 1:1 11 Hæl 11 Hælkappe 11 Kjedemasker 11 Mønsterstrikking 11 Opplegg 11 Pinner 11 Sammenstrikking 12 Snor 12 Sokker 12 Sokkestørrelser 12 Stolper i jakker og kofter 12 Strikkefasthet 12 Størrelser 12 Klipping i strikkeplagg 13 Søm av belegg / kvarding 14 Tommel 15 Trådsprang 15 Tvebandflette 16 Trekantsjal med heklet tungekant 20 Roser fra Asker 22 Rosevotter fra Asker 25 Roselue fra Asker 26 Skaugumrose, votter 32 Liten selskapsveske 36 Nybegynnersjal

40 Blomstervotter fra Oslo 43 Blomstersokker 46 Sjal fra Glomdalen 50 Stripesjal fra Øyer 54 Barnevott fra Valdres 58 Sjømannstrøye fra Drammen 64 Votter fra Lågendalen 68 Liten selskapsveske fra Vestfold 72 Vaidsokker 76 Prestens votter 80 Lue med snøstjerner 84 Setesdalskofte med broderier til herre 88 Setesdalskofte til dame 92 Lue med setesdalsborder 94 Jon Nomelands genser 98 Ullbol fra Rogaland 102 Sjal fra Karmsund 106 Rillestrikket fanatrøye til dame 110 Fana festfin 114 Stuttjakke fra Vestlandet 118 Gammeldags strilegenser 122 Strilegenser med border 126 Grønntrøye 130 Lurvetrøye fra Nordfjord 134 Votter fra Nordmøre 138 Trønderstjerne 141 Babyvott 142 Rosevott fra Selbu 146 Nordavind votter 150 Nordavind hals, lue og ørevarmer 156 Sykkelkofte fra Nordland 160 Tovavotter med flettekant 164 Blå og hvite pulsvanter 168 Sjøvotter fra Vadsø 172 Garn 172 Litteratur 175 Fotoliste

FOROR D

Inspirert av det gamle Sporene etter våre formødres arbeider er få. Tekstiler ble svært ofte helt utslitt, eller byttet i noen få kroner – fabrikkene trengte fibre som kunne kardes opp og gjenbrukes. Sjelden havnet hverdagstekstilene på museum. De få gjenstandene som er bevart, har i hovedsak vært brukt til fest og høytid. Heldigvis finnes det også malerier og fotografier som kan dokumentere klesskikken før i tiden. Noen lar seg inspirere av fargene i en blomsterbukett, andre av noe kult de ser i et motemagasin. Jeg har alltid latt meg fascinere av fordums tekstilprakt – klær eller brukstekstiler som en gang var staselige og fargesterke, og som med tid og stunder både kan ha falmet og blitt fillete. Det er noe spesielt med patinaen i farger som har bleknet. Kanskje handler det mest om at jeg vet hvor mye tid og flid som ligger bakom hvert eneste plagg. I denne boken har jeg igjen vært på jakt etter strikkeplagg landet rundt. Eller sporene etter dem. Ikke primært for å kopiere, men for å la meg inspirere. Et lite mønsterelement kan forstørres og strikkes med tykt garn og tykke pinner. Eller det kan settes inn i en helt ny sammenheng. Og det finnes utrolig mye fint å la seg inspirere av. Derfor får du ikke bare oppskrifter, men også en liten historie på kjøpet. I en tid hvor det meste kan kjøpes for penger, og tekstiler i hovedsak lages i lavkostland langt borte, håper jeg flere enn meg opplever gleden ved å skape noe selv; gleden som ligger i å forme og formgi et plagg. Ja, det tar tid, og det kan være skikkelig strevsomt, men man får noe helt annet enn det som masseproduseres. Man får noe som varer lenge. Noe man får et forhold til. Noe man ikke kan forholde seg likegyldig til. Noe som bærer videre våre egne kulturtradisjoner.

Asker, september 2019

Nina Granlund Sæther på internett: www.hjertebank.no Facebook: Hjertebank Nina Granlund Sæther. Instagram: @ninagranlundsather

V IK EN

Trekantsjal med heklet tungekant Mange gamle sjal har en heklet kantavslutning. De første sporene etter heklede arbeider i Europa finner vi i første halvdel av 1800-tallet. Det var omtrent samtidig som tynt, fint bomullsgarn ble tilgjengelig i store mengder. Økt bomullsproduksjon i Amerika og introduksjonen av spinnemaskinen i 1760-årene var årsaken til dette. «Spinning Jenny» var en av de viktigste oppfinnelsene under den industrielle revolusjon. Hekling var til å begynne med en teknikk typisk for overklassen, og ble regnet for å være luksusarbeid. I Danmark forsøkte husflidsbevegelsen, som ble ledet av godseierfruer, å holde bondekvinnene borte fra dette «unyttige og skadelige håndarbeidet». I Irland ga imidlertid heklede blonder i tynt bomullsgarn verdifulle inntekter da landet var rammet av hungersnød mellom 1845 og 1850. Her i Norge finner vi flere heklearbeider fra midten av 1800-tallet og utover. Dette rillestrikkede sjalet er strikket av tykt spælsaugarn, og er ekstra varmt og godt å legge over skuldrene en sen sommerkveld – eller når det blir litt uggent utover høsten. Det har fått en heklet tungekant inspirert av et gammelt, rillestrikket sjal som finnes på Folkenborg museum i Eidsberg i Østfold.

V IK EN

Roser fra Asker I boken Sokker fra hele Norge lot jeg meg inspirere av svigerfars gamle skistrømper til å designe et par sokker med det samme rosemønsteret. Strømpene, som er fra den tiden det var vanlig å bruke nikkers og mønstrede strømper når man gikk på ski, hadde jeg funnet i en pose med diverse ulltøy som var stuet bort. De stammet fra tiden rett etter krigen eller begynnelsen av 1950-tallet. Jeg er rimelig sikker på at strømpene ble strikket av min manns farmor, Otilie Sæther født Rønsen (1880–1964). Hun var opprinnelig fra Eidsvoll og kom til Asker i 1905 da Dikemark sykehus stod ferdig. Hun var utdannet Røde Kors-søster, og arbeidet som sykepleier først på Dikemark og siden på Blakstad sykehus. Strømpene er strikket i sauesvart og ubleket ullgarn, og er lett tovet. Hælen, som er av den gammeldagse typen med søm midt under, er godt slitt og stoppet med brunt garn. Også tuppen på strømpene er forsøkt reparert. Mønsteret er et såkalt endeløsmønster. Det vil si at det kan fortsette videre i all evighet. Her har jeg brukt det samme rosemønsteret i en lue og et par votter. Denne gangen har jeg kombinert det med et hullmønster jeg også fant på et par gamle strømper. Hullmønsteret kan eventuelt erstattes med vanlig vrangbord.

V IK EN

Skaugumrose Etter at Johann Gutenberg hadde oppfunnet boktrykkerkunsten rundt 1450, vokste det raskt frem en rekke små trykkeribedrifter. Det ble utgitt bøker og skrifter – for det meste med religiøst eller vitenskapelig innhold – men allerede på 1520-tallet så de første mønsterbøkene dagens lys. De ble umiddelbart en suksess over hele Europa, både blant profesjonelle håndverkere og kvinner som hadde ansvar for familiens klær og tekstiler. Den første kjente boken med tekstilmønstre ble utgitt av Johann Schönsperger den yngre i 1523. Ein Neu Modelbuch, som ble utgitt i Augsburg i Tyskland, inneholdt en kombinasjon av frie mønstre og rutemønstre. Den ble svært godt mottatt, og året etter ble noen av mønstrene gjengitt i en ny bok med samme navn. Suksessen var så stor at flere av Europas ledende trykkerier valgte å følge i Schönspergers fotspor, og fra 1527 fikk vi flere bøker for broderi og veving i Tyskland, Italia, Frankrike og Nederland. Mønstrene var en miks av gammelt og nytt, hentet både lokalt og fra mer eksotiske kilder. Disse mønstrene må også ha vandret nordover. Og selv om rutemønstrene opprinnelig var ment for vev, var det mange av dem som lett kunne omsettes til strikkemønstre. Vi finner dem blant annet brukt i de eksklusive strikkede nattrøyene vi har så mange av i våre museumssamlinger, men det er også andre eksempler fra vår folkekunsttradisjon. Åttebladsroser og andre blomstermotiv går igjen fra første stund. Det er lett å la seg inspirere av de gamle mønsterbøkene.

Fra Johann Siebmachers Neues Modelbuch fra 1604.

OSLO

Liten selskapsveske Norsk Folkemuseum har flere små vesker i sine samlinger. Felles for mange av dem er at de er strikket i en eller annen form for hullmønster i bomullsgarn. De er registrert med ulike navn, blant annet pose, pung, portemoné og pompadur. Dessverre vet man sjelden hvor de kommer fra. Tynt, fint bomullsgarn ble tilgjengelig i store mengder på slutten av 1700-tallet. Stadig økende bomullsproduksjon i Amerika og fremveksten av spinnemaskiner gjorde at forbruket av bomull eksploderte. Mellom 1770 og 1780 var det gjennomsnittlige forbruket av bomullstekstiler i England 2,6 millioner kg pr. år. 50 år senere hadde forbruket økt til 122 millioner kg pr. år. Behovet for arbeidskraft økte i takt med etterspørselen. Da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861, var det 2,5 millioner slaver på bomullsplantasjene i Sørstatene. I Norge fikk vi de første bomullsspinneriene på begynnelsen av 1800-tallet. Bomull var et nytt og spennende materiale som raskt fant veien til landets overklasse. Bomull ble brukt til kniplingsstrikk av ulike typer. Strikkede blonder ble blant annet brukt på hodet, rundt halsen og nederst på ermene. Også små vesker ble strikket i bomullsgarn. Inspirert av de mange små poseformete veskene har jeg strikket en veske i tynt ullgarn, og jeg har valgt å bruke svart. En liten mørk veske av denne typen er like fin enten man pynter seg med kjole eller bunad.