innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 1
Veien til
Olaf Trysnes
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 2
© CAPPELEN DAMM AS, 2008 © N.W.Damm & Søn, 2003 © NKS Forlaget, 1995 ISBN: 978-82-02-33220-4 6. utgave, 1. opplag 2010 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Inger Johanne Holth Design og layout: www.lucas.no Omslagdesign: www.lucas.no Illustrasjon: Stein Løken, Line Jerner (s. 269–273) Skrift: Univers Papir: 115 g. Munken Trykk og innbinding: Livonia Print S/A, Latvia 2010
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 3
Forord Et yrende småbåtliv er vel like karakteristisk for norske friluftstradisjoner som ryggsekken og langrennsskiene. Ikke noe annet land i verden har så stor fritidsflåte i forhold til folketallet, og antall nye båteiere øker fra år til år. Vår trang til å være skipper på egen skute har selvsagt sammenheng med at den norske naturen er som skapt for småbåter. Vi kan seile på elvene, innsjøene og fjordene – og i le av de tusenvis av holmer og skjær som skjermer vår langstrakte kyst mot havet. Men selv ikke en nordmann blir sjømann bare ved å skaffe seg båt. Sjømannskap og båtliv er noe som må læres, og jo tettere det er med båter, desto mer om å gjøre er det at alle som ferdes på sjøen, har den nødvendige båtkultur. Et viktig ledd i arbeidet med å trygge ferdselen til sjøs er de mange båtførerkursene som arrangeres rundt om i landet – av båtforeninger, lokale sjøvettutvalg, studieorganisasjoner og ungdomsskoler. Alle som består den avsluttende prøven, blir tildelt Båtførerbeviset som dokumentasjon på grunnleggende innsikt i sjøveisregler og sjømannskap.
Hvilke emner du bør bruke mest tid på, avhenger av hva slags båt du har, hvordan farvannet er der du ferdes, og hvor lang «fartstid» du har. Men les ikke bare om det som gjelder «din» båt. For å kunne navigere sikkert og trygt må du også vite litt om dem du møter på sjøen. Når du har nådd fram til første milepæl – Båtførerbeviset – håper vi du vil ha nytte av boka som oppslagsbok. Vi har derfor satt inn en fyldig stikkordliste som vil gjøre det lettere for deg å finne tilbake til de opplysningene du trenger. Veien til båtførerprøven er en lærebok som vil dekke pensum til den obligatoriske båtførerprøven som innføres fra 1. mai 2010. Læreboka inneholder stoff som er i samsvar med Sjøfartsdirektoratets retningslinjer om obligatorisk båtførerbevis for førere av fritidsbåter. I tillegg er det tatt med en rekke praktiske råd og tips. Etter flere av kapitlene i læreboka kommer en tilleggsdel som ikke er obligatorisk stoff til båtførerprøven. Når du har tatt båtførerprøven og fått Båtførerbeviset, håper vi du vil ha nytte av boka som oppslagsverk.
Tvedestrand, mars 2010 Olaf Trysnes
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 4
Innhold 1
2
3
4
Båtglede under ansvar
7
Lenseutstyr
51
Vis hensyn
8
Routstyr
52
Regelverket til sjøs
9
Personlig utstyr
52
Hvem har lov til å føre båten?
11
Redningsutstyr og flytehjelp
53
Loven om fritids- og småbåter
16
Andre nyttige hjelpemidler
57
Registrering og merking
16
Krav til eier og fører
18
Alminnelig båtkultur
59
Båtføreren og skipperansvaret
60
Båten og bruksegenskapene
19
Før turen tar til
60
Valg av båt
20
Oppførsel om bord
62
De vanligste fritidsbåtene
20
Fartskultur
63
Skrogform og sjøegenskaper
22
Stabilitet og tyngdepunkt
24
Fortøyning og ankring
65
Båtens flyteevne
25
CE-merking
26
Fortøyningsmåter i hjemmehavn
66
Nordisk Båtstandard
29
Ankring
69
Tauverk for fritidsbåter
73
Taubehandling
75
Motorer i fritidsbåter
31
Tilleggsstoff
78
Motoren og framdriftssystemet
32
Motor og propell
33
Vannjet
34
Manøvrering
83
Forskjellige motoranlegg
34
Dieselmotoren
36
Båt er noe annet enn bil
84
Daglig stell av motoren
37
Motorbåten
85
Vinteropplag
40
Seilbåten
87
Tilleggsstoff
41
Manøvrering til og fra brygge
89
Manøvrering i bølger
92
Med jolle på slep
93
Sikkerhetsutstyret
47
Tilleggsstoff
95
Anbefalt sikkerhetsutstyr for småbåter
48
Fortøyningsutstyr
50
5
6
7
innmat7.qxd:Layout 1
8
9
09-04-10
12:39
Side 5
Miljøet i skjærgården
97
12 Sjøkartet og merkesystemet
145
Allemannsretten til naturen
98
Fra globus til kart
146
Innmark og utmark
98
Sjøkart for norske farvann
148
Alminnelig ferdsel
101
Sjøkartsymbolene
152
Hold skjærgården ren
103
Faste sjømerker
155
Vern om sjøfuglene
105
Flytende sjømerker
156
Jakt og fiske
106
Fyr og lykter
161
Støttelitteratur
167
Arbeid på kartet
168
13 Kurser og peilinger
173
Badeliv og sjøsport
109
Badevett
104
Vannski og wakeboard
111
Brettseiling
114
Magnetkompasset og retningene
174
Dykking
116
Misvisning
176
Deviasjon
179
Virkninger av vind og strøm
184
Posisjonsbestemmelse
187
Forskjellige peilemetoder
190
10 Naturkreftene
117
Flo og fjære
118
Strøm
120
Vind og vær
121
Bølger og sjøgang
124
På sjøen i uvær
129
Kompasset
196
Tilleggsstoff
133
Loggen
201
Ekkoloddet
203
Autopiloten
204
135
Radaren
204
Hva er navigasjon?
136
Navigasjonsmottakeren
205
Bredde og lengde
136
Kurser og himmelretninger
139
Relative retninger
140
Avstander til sjøs
141
Fart, tid og distanse
142
Bestikkhold
144
11 Posisjoner, retninger og avstander
14 Navigasjonsinstrumenter
195
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 6
15 Regler for styring og seilas
207
Mann over bord
248
Sjøveisreglene
208
Helikopterredning
250
Ansvarsparagrafen
208
Brann om bord
252
Er forsikringen i orden?
256
Regler som gjelder under alle siktforhold
209
Fartøyer som navigerer i sikte av hverandre
216
Fartøyer som navigerer under nedsatt sikt
219
16 Lanterner og dagsignaler
19 Førstehjelp
221
Lanternenes oppgave
222
De forskjellige lanternene
223
Lanterneføring i mindre båter
224
Nyttefartøyer og større maskindrevne fartøyer
227
Dagsignaler
231
17 Kommunikasjon
233
Den internasjonale signalboka
234
Radiokommunikasjon
235
Telefonkultur til sjøs
237
Nød- og hastermeldinger
238
18 Når uhellet er ute
239
Vær føre var
240
Sammenstøt
242
Grunnstøting
243
Kantring
244
Motor- eller rigghavari
245
Sleping
246
259
Hjelp til førstehjelp: «Medico»
260
Førstehjelpsskrinet
261
Sår og blødninger
262
Skader etter slag og fall
263
Skader framkalt av frost og kulde
264
Skader framkalt av varme
266
Forgiftninger
268
Sjøsyke
269
Bevisstløshet
270
Hjerte- og lungeredning
272
Sjokkreaksjoner
275
20 Nasjonalflagget til sjøs
277
Regler for bruk av handelsflagget
278
Stikkordregister
281
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 7
1 Båtglede under ansvar Vis hensyn
8
Regelverket til sjøs
9
Hvem har lov til å føre båten?
11
Loven om fritids- og småbåter
16
Registrering og merking
16
Krav til eier og fører
18
7
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 8
Vis hensyn Det er en befriende følelse å være skipper på egen skute, men skal båtturen bli til glede, må vi ferdes med vett. Som regel har vi ikke sjøen for oss selv – i alle fall i skjærgården kryr det ofte av andre båter, og forholdene er ikke alltid de beste. Langs kysten vår er det mye urent farvann og mange trange leier, og det kan være vanskelig å manøvrere på grunn av bølger, vind og strøm. Det er også forskjell på båtenes manøvreringsdyktighet. En stor snekke bruker mye lengre tid på å stoppe og svinge enn en passbåt med samme fart, og skal du krysse kursen til noen som har dorgesnøret ute, er det ikke særlig lurt å gjøre det rett aktenom deres båt. Det kan skape problemer både for deg og for dem. Opptre aktsomt og hensynsfullt. Tenk deg i de andres sted.
Vi må alltid ta hensyn til de andre som er på sjøen – tenke oss inn i deres situasjon. Samtidig må vi opptre slik at de ikke er i tvil om hva vi har tenkt å gjøre. Unnlater vi å vise slike hensyn, kan det lett oppstå farlige situasjoner.
Tegningen viser noen situasjoner som lett kan oppstå hvis vi ikke overholder reglene for godt sjømannskap. Hva er det som skjer – og hvorfor?
8
1 Båtglede under ansvar
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 9
Regelverket til sjøs For å trygge ferdselen til sjøs har myndighetene vedtatt en rekke lover og forordninger. Noen stammer fra seilskutetiden. Andre er kommet til etter hvert – dels fordi framdriftsmidlene ikke lenger bare er årer og seil, dels fordi det er blitt så mange flere båter. Felles for disse reglene er at de er utformet av folk med lang erfaring til sjøs. De bygger på det vi kaller godt båtvett. Den økende båtbruken har også gjort det nødvendig med lover og forskrifter som tar sikte på å verne om naturen og miljøet i skjærgården. Samtidig er det satt i verk landsomfattende holdningskampanjer for å gjøre båtfolket mer miljøbevisst. Sammenlagt finnes det flere tusen sider med lover, regler og bestemmelser knyttet til sjøen, men heldigvis behøver du ikke å ha kjennskap til alle. I denne boka skal vi først og fremst komme inn på det som førere av fritidsbåter har bruk for å vite.
1 Båtglede under ansvar
9
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 10
Sjøvettreglene – grunnlaget for godt sjømannskap De syv sjøvettreglene utgjør det vi kan kalle «barnelærdommen». Hvis alle hadde rettet seg etter dem, ville mange ulykker trolig vært unngått. Når du arbeider deg gjennom boka, vil du oppdage at mye av det vi sier, rett og slett er en utdypning av disse enkle huskereglene. Derfor kan du like gjerne lære dem med det samme:
1.
Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
2.
Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
3.
Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold.
4.
Følg sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
5.
Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
6.
Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
7.
Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Sjøveisreglene – viktige støttespillere for alle som ferdes på sjøen Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk gjennom hvordan du bør forholde deg. Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.
10
«Følg sjøens trafikkregler» het det før i sjøvettreglene. Og sjøens trafikkregler er sjøveisreglene. De forteller oss hvordan vi skal forholde oss under styring og seilas, hvem som skal vike for hvem, hva slags lanterner båten skal ha, hvordan vi kan kommunisere med andre båter ved hjelp av lydsignaler, osv. Noen av reglene er tilpasset de spesielle forholdene langs kysten vår, men de aller fleste er internasjonale. Båtførere verden over må rette seg etter dem.
1 Båtglede under ansvar
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 11
Sjøveisreglene er kanskje de viktigste støttespillerne vi har når vi ferdes på sjøen. Derfor er de også et av hovedtemaene i denne boka. Du finner dem nærmere omtalt i kapitlene 15 og 16.
Rederansvaret Det er ikke bare når du bruker båten, at det gjelder å være aktsom. Til sjøvett hører det også med å påse at båten er i skikkelig stand, at utstyret er i orden, og at den er forsvarlig fortøyd når den ligger til land. Og låner du bort båten din, må du forvisse deg om at de som bruker den, har de nødvendige kvalifikasjoner. Ifølge lov om sjøfarten kan båteieren bli gjort ansvarlig for skade som båten påfører andre, både personskade og materiell skade. Dette rederansvaret omfatter alle fritidsbåter – også robåter og kanoer.
Har du båt, er du reder, og som reder har du ansvar – selv når du ikke er om bord.
Hvis båten din forårsaker skade, kan du risikere å måtte ut med store beløp i erstatning. Dette kan du til en viss grad gardere deg mot ved å sørge for at båten er forsikret (se kapittel 18). Men selve ansvaret kan du ikke løpe fra. Du bør også være klar over at skal forsikringen være gyldig, må du ha oppfylt din del av avtalen. Hvis båten er brukt i strid med loven, kan forsikringsselskapet nekte å utbetale erstatning. Dette gjelder for eksempel hvis du har overlatt båten til en som har nytt alkohol, eller til en som ikke er gammel nok til å føre den.
Hvem har lov til å føre båten? Hvem som har lov til å føre båten, avhenger mye av hvor stor den er og hva den brukes til. For fritidsbåter kan også motorytelse og maksimal hastighet spille en avgjørende rolle. I praksis skjelner vi mellom to hovedgrupper: de båtene som krever sertifikat, og de som – i alle fall foreløpig – ikke gjør det.
Båter som ikke krever sertifikat Denne gruppen omfatter alle fritidsbåter som er under 15 meter (ca. 50 fot) eller inntil 25 bruttoregistertonn. (Bruttoregistertonn er rominnholdet av alle benyttede rom i en båt. Ett registertonn = 100 engelske kubikkfot eller 2,83 kubikkmeter.)
1 Båtglede under ansvar
11
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Alle bør kunne ro før de begynner med motor.
Side 12
For små, saktegående båter – f.eks. en pram med 3 hk påhengsmotor – er det ingen aldersgrense. Skal vi ta utgangspunkt i loven, kan altså slike båter føres av hvem som helst, også en tiåring. Men selvsagt må han eller hun være båtvant og ha kjennskap til de viktigste sjøveisreglene. Også en pram med påhenger kan være et farlig leketøy. Dreier det seg om en mellomstor båt – eller en liten båt som går fort – må vi rette oss etter det som kalles forskrift om minstealder m.v. Der heter det at føreren skal være over 16 år og ha de nødvendige ferdigheter i bruk av båt. Helst bør han eller hun ha båtførerbevis eller tilsvarende kvalifikasjoner. 16-årsregelen gjelder hvis båten – – –
kan oppnå større fart enn 10 knop (ca. 18,5 km/t) eller har motor med større yteevne enn 10 hk eller er lengre enn 8 meter (ca. 26,6 fot)
Merk deg at de tre punktene er sidestilt. Det er altså ikke tillatt å la tiåringen dra ut alene i en 8 fots jolle påmontert en 9,5 hk motor hvis kombinasjonen gjør det mulig å komme opp i høyere fart enn 10 knop. (Men selvsagt er det ikke noe i veien for at han eller hun får styre båten under overoppsyn av en båtkyndig person over 16 år.) Dreier det seg om organisert konkurranse- eller øvelseskjøring på spesielle baner, erstattes den generelle 16-årsregelen av en 13-årsgrense. Men da stilles det strenge krav både til opplegg og gjennomføring. Forutsetningen er blant annet at øvelsen blir arrangert av en godkjent båtforening, at banen er tilfredsstillende merket, at båten er utstyrt i samsvar med internasjonale konkurranseregler, og at føreren har bestått båtførerprøven. Han eller hun må dessuten ha gjennomgått den nødvendige sikkerhetsopplæringen.
12
1 Båtglede under ansvar
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 13
Forskrift 3. mars 2009 nr… om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt. Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 2009 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritidsog småbåter §§ 20 annet ledd, 26, 26 b jf. § 31, jf. delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591. Kapittel I: Generelle bestemmelser § 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder for eier og fører av norske fritidsbåter innenfor rikets grenser, herunder Svalbard og Jan Mayen som: a) har lengde mindre enn 15 meter (49,21 fot), b) har motor med større ytelse enn 10 HK/7,5 kW eller c) kan oppnå større hastighet enn 10 knop (18,5 km/t). Forskriften gjelder ikke for fører av: a) fritidsbåter når de benyttes i organisert trenings- og konkurransekjøring med unntak av § 6, b) robåter, kanoer og kajakker. § 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Båtførerbevis: Kompetansebevis utstedt med hjemmel i denne forskriften. b) Båtførerregisteret: Sentralt register med opplysninger om personalia, gjennomført båtførerprøve og utstedt båtførerbevis med hjemmel i denne forskriften. c) Eier: Eieren eller den som har rådighet over båten på eierens vegne. d) Fritidsbåt: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg
1 Båtglede under ansvar
på vann, som har lengde mindre enn 15 meter og som brukes av førere utenfor næringsvirksomhet. e) Kvalifikasjonsbevis: Båtførerbevis utstedt med hjemmel i eldre regelverk, båtførerkort utstedt av Norske Båtskoler før forskriften trådte i kraft, bekreftelse på bestått eksamen ved Statens Sjøaspirantskoler, fritidsbåtskippersertifikat, yrkessertifikater for dekksoffiserer og militære maritime sertifikater av tilsvarende grad. Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at annen teoretisk kompetanse enn det som er nevnt i første punktum skal regnes som kvalifikasjonsbevis, forutsatt at opplæringen er på samme nivå eller høyere enn båtførerprøven. f) Lengde: Skrogets lengde (LH) etter NS-EN ISO 8666 Mindre fartøy - Hoveddata. g) Motorytelse: Den ytelse som er oppgitt av produsenten. Dersom det er grunn til å tro at motorytelsen er en annen enn den som er oppgitt av produsenten, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det foretas prøve. Gir prøven et annet resultat, skal dette resultatet legges til grunn. h) Rikets grenser: Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer.
§ 3 Eierens og førerens plikter Eieren og føreren skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. Eieren plikter å forvisse seg om at den som bruker båten, fyller vilkårene for å føre den. § 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
Kapittel II: Krav til førers minstealder § 5 Minstealder Fører skal være fylt 16 år dersom fritidsbåten: a) kan oppnå større hastighet enn 10 knop (18,5 km/t), eller b) har motor med større ytelse enn 10 HK/7,5kW. § 6 Konkurransekjøring Personer som har fylt 13 år kan føre fritidsbåt som nevnt i § 5 i organisert trenings- eller konkurransekjøring når: a) trenings- eller konkurransekjøring foregår på bane godkjent av vedkommende myndighet,
13
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 14
b) banen er tilfredsstillende merket,
under forsvarlige vær- og trafikkforhold.
d) kopi av kvittering for betalt gebyr.
c) føreren har gjennomgått sikkerhetsopplæring under kontroll av leder autorisert i henhold til internasjonale konkurranseregler,
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for fører som er født før 01.01.1980.
Søknad om båtførerbevis fra person som har fått utstedt norsk kvalifikasjonsbevis før forskriften trådte i kraft, men som ikke kan fremlegge kopi av slikt bevis og som heller ikke er oppført i register tilgjengelig for Sjøfartsdirektoratet, skal ha et av følgende vedlegg i tillegg til vedleggene i første ledd bokstav b til d:
d) fritidsbåten er utstyrt og utrustet i henhold til internasjonale konkurranseregler, og e) trenings- eller konkurransekjøring arrangeres av norsk båtforening med minst 50 medlemmer. Ansvarlig organisasjon eller arrangør skal i god tid før trenings- eller konkurransekjøringen begynner melde fra til lokal politimyndighet og på anmodning dokumentere at punktene a til og med e er tilfredsstilt.
Kapittel III: Krav til båtførerbevis mv.
§ 8 Krav til å kunne fremlegge gyldig bevis Båtførerbevis eller annet gyldig kvalifikasjonsbevis skal kunne fremvises for kontroll ved føring av fritidsbåt. § 9 Båtførerprøven Båtførerprøven består av en teoretisk prøve etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Prøven kan avlegges av personer som har fylt 14 år. Ved avlagt prøve skal kandidaten umiddelbart få bekreftet resultatet skriftlig. En kandidat som ikke består båtførerprøven kan tidligst avlegge ny prøve etter 14 dager.
§ 7 Kvalifikasjonskrav Fører av norsk fritidsbåt som: a) har lengde over 8 meter (26,25 fot), eller b) har motor med større ytelse enn 25 HK/19 kW, skal inneha norsk båtførerbevis eller gyldig kvalifikasjonsbevis. For førere med båtførerbevis eller kvalifikasjonsbevis utstedt i utlandet gjelder § 12. Personer som ikke har båtførerbevis kan øvelseskjøre under tilsyn av fører som tilfredsstiller kravene i første ledd eller som omfattes av unntaket i fjerde ledd. Ved øvelseskjøring anses lærer eller ledsager som fører. Øvelseskjøring kan kun foretas
14
§ 10 Søknad om båtførerbevis Søknad om båtførerbevis sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Søknaden skal ha følgende vedlegg: a) bekreftelse på bestått båtførerprøve som ikke er eldre enn tre år, kopi av gyldig kvalifikasjonsbevis, kopi av kvalifikasjonsbevis som er utgått eller kopi av vitnemål som grunnlag for utstedelse av kvalifikasjonsbevis, b) passfoto ikke eldre enn ett år, c) kopi av godkjent legitimasjon med navn og fødselsnummer,
a) kopi av vitnemål som grunnlag for utstedelse av kvalifikasjonsbevis, b) original eller kopi av dokumentasjon som viser at båtførerprøve er bestått, c) erklæring fra sensor som bekrefter at båtførerprøve er bestått, eller d) erklæring fra offentlig godkjent lærested hvor opplæring fant sted og som bekrefter at båtførerprøve er bestått. Ved navneendring skal kopi av vigselsattest eller navnebrev vedlegges, dersom ikke endringen fremgår av det sentrale personregisteret. § 11 Utstedelse av båtførerbevis Båtførerbevis utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Båtførerbevis utstedes til personer som har fylt 16 år og som oppfyller kravene i § 10. § 12 Erstatning av båtførerbevis Nytt båtførerbevis kan utstedes i tilfelle navneskifte, når beviset er mistet eller ikke er egnet som legitimasjon.
1 Båtglede under ansvar
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 15
Utenlandske båtførerbevis erstattes i form av innbytte etter § 14. § 13 Anerkjennelse av utenlandske båtførerbevis Båtførerbevis eller annet kvalifikasjonsbevis utstedt i annen EØS-stat, er gyldig i samsvar med bevisets innhold. Internasjonalt båtførerbevis for kystnavigasjon utstedt og utformet i henhold til resolusjon 16. oktober 1998 nr. 40 («International Certificate for Operators of Pleasure Craft») fra de Forente Nasjoners Økonomiske Kommisjon for Europa, Transport Committee, Working Party on Inland Water Transport, er gyldig. Utenlandsk båtførerbevis som ikke faller inn under første og annet ledd, er gyldig dersom det i det vesentligste tilfredsstiller kravene til det norske båtførerbeviset og er utstedt på et skandinavisk språk eller engelsk. § 14 Innbytte av utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis Innehaver med anerkjent utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis jf. § 13, kan etter søk-
1 Båtglede under ansvar
nad på fastsatt skjema få utstedt norsk båtførerbevis. Bestemmelsen i § 10 første ledd bokstav b til d samt tredje ledd, gjelder tilsvarende. Det utenlandske beviset skal være utstedt mens innehaveren hadde bopel i vedkommende land, og han skal ha hatt slik bopel i mer enn ett år. § 15 Båtførerregister Opplysninger om personalia, gjennomført båtførerprøve og utstedt båtførerbevis føres i et sentralt båtførerregister. Registeret skal ikke inneholde sensitive personopplysninger. Sjøfartsdirektoratet er behandlingsansvarlig for registeret. § 16 Gebyr Søker skal betale gebyr for teoretisk båtførerprøve og utstedelse av båtførerbevis. Gebyrsatsene fastsettes av departementet i den til enhver tid gjeldende forskrift om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegning til maritimt personell og av båtførerbevis til båtførere[1].
Kapittel IV: Avsluttende bestemmelser § 17 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av §§ 5, 6, 7 eller 8 straffes etter lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter §§ 28 og 37. Ileggelse av bot kan skje ved forenklet forelegg på de vilkår som følger av samme lov § 42 og forskrift 15. juni 2001 nr. 634 om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker. § 18 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2009, med unntak av §§ 7 og 8 som trer i kraft 1. mai 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 11. desember 1981 nr. 3807 om minstealder m.v. for førere av visse maskindrevne fartøy under 25 registertonn brutto. § 19 Overgangsbestemmelse Personer født 01.01.1980 eller senere som innehar kvalifikasjonsbevis uten bilde plikter ved søknad å skifte ut dette med båtførerbevis innen 1. mai 2010. [1] Se forskrift 23. november 2007 nr. 1319.
15
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 16
Båter som krever sertifikat/båtførerbevis Båter som frakter passasjerer, f.eks. taxibåter, skal alltid ha fører med godkjent sertifikat, selv om båten er under 25 bruttoregistertonn.
Er du født 01.01.1980 eller senere og skal føre fritidsbåt med lengde over 8 meter eller som har motor med effekt mer enn 25 HK, må du fra 1. mai 2010 ha båtførerbevis. Fra mai 2009 er aldersgrense for å avlegge Båtførerprøven 14 år. Alderen for å få utstedt bevis er 16 år. Hvis båten er lengre enn 15 meter eller over 25 bruttoregistertonn, må føreren være minst 20 år og ha fritidsskippersertifikat. Dette sertifikatet gir rett til å føre fritidsbåter opp til 50 brutto registertonn i det fartsområdet som kalles stor kystfart (inntil 20 nautiske mil utenfor det norske fastlandet pluss området mellom LindesnesLimfjordens vestmunning og Karlskrona-Svinemunde). De som har enda større båt – eller skal gå i andre farvann – må ha sertifikat av høyere grad.
Loven om fritids- og småbåter Med småbåter menes båter med lengde inntil 15 meter (snaut 50 fot).
Siden 1. januar 1999 har vi hatt en egen lov som samordner en del bestemmelser som er spesielt knyttet til fritids- og småbåter. Noen gjelder for alle småbåter, uansett bruksområde. Noen gjelder bare for fritidsbåter, og da spiller størrelsen ingen rolle. Bestemmelsene er innarbeidet i tre hovedkapitler: –
Registrering av småbåter
–
Krav til eiere og førere av småbåter
–
Krav til fritidsbåter og utrustningen av dem
Vi skal her ta for oss de to første punktene som knytter seg til småbåter generelt. I neste kapittel kommer vi så tilbake til utrustningen av fritidsbåter.
Registrering og merking Fritidsbåter er båter som brukes utenfor næringsvirksomhet. Båten må ha fast havn i Norge, eller brukeren må være bosatt her.
16
Det er valgfritt for småbåteierne og registrere båtene sine. Det frivillige Småbåtregisteret blir organisert av Redningsselskapet. Her registreres alle motorbåter under 15 meter, fra joller og skjærgårdsjeeper til havseilere med hjelpemotor, likeså småbåter over 4,5 meter med seil som eneste framdriftsmiddel. Unntatt er bare robåter og lektere samt seilbåter under 4,5 meter som mangler hjelpemotor, dessuten båter som er registreringspliktige etter andre lover. En fis-
1 Båtglede under ansvar
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 17
kebåt, for eksempel, må rette seg etter bestemmelsene i loven om registrering og merking av fiskefartøyer. Fordelen med en registrert båt er at den lettere kan bli gjenfunnet ved f.eks. tyveri. Det har også vært snakk om at forsikringsselskapene kan komme til å nekte å forsikre småbåter som ikke er registrert. Fra og med 1. mars 2005 er det frivillige småbåtregisteret underlagt Redningsselskapet. Når en båt skal registreres, fyller eieren ut et registreringsskjema som fås hos Redningsselskapet. På internett finner du det under www.redningsselskapet.no. Hvis eieren ikke har råderett over båten, er det den som disponerer den, som skal melde den inn. Har båten flere eiere, må de bli enige om hvem som skal føres opp som «hovedeier». Registreringsnummeret består av tre bokstaver og tre tall, for eksempel TAW004. Den første bokstaven viser eierens hjemfylke, de andre tildeles fortløpende. Nummeret kommer på to selvklebende plastskilt, som skal plasseres på hver side av båten slik at det er lett å se dem, fortrinnsvis på forskipet.
A
Oslo
B
Østfold
C
Akershus
D
Hedmark
E
Oppland
F
Buskerud
Z
Vestfold
H
Telemark
I
Aust-Agder
K
Vest-Agder
L
Rogaland
R
Hordaland
S
Sogn og Fjordane
T
Møre og Romsdal
Hvis båten din tidligere har vært registrert i politiets båtregister og er utstyrt med gamle, fine tall i messing e.l. som du nødig vil av med, kan du beholde dem i tillegg til det nye nummeret. I visse tilfeller er det også mulig å få dispensasjon fra regelen om standardskilt, for eksempel hvis du har en fin, gammel trebåt som absolutt ikke «kler plast». I så fall må du sende en skriftlig, begrunnet søknad til Redningsselskapets småbåtregister.
Y
Finnmark
P
Personer uten fast bopel i Norge
Båtkortet
Fylkesbokstaven forteller hvor eieren hører hjemme.
U Sør-Trøndelag V
Nord-Trøndelag
W Nordland X
Troms
Sammen med registreringsnummeret fra Redningsselskapet får du et båtkort. Det er på størrelse med et bankkort og inneholder tekniske data vedrørende båt og motor. Båtkortet har samme funksjon som vognkortet i biler og skal forevises politiet og andre kontrollmyndigheter som ber om det. Registreringsnummeret følger båten, slik at hvis båten får ny eier, skal den ikke registreres på ny selv om den nye eieren bor i et annet fylke. Redningsselskapet må imidlertid underrettes om overdragelsen, og båtkortet må returneres. Deretter får den nye eieren utstedt kort i sitt eget navn.
Båtkortet bør alltid være om bord når båten er i bruk.
Båtkortet skal også returneres hvis det skjer andre endringer som gjør at opplysningene der ikke lenger er riktige, f.eks. hvis du maler skroget i en annen farge, skifter ut motoren, kondemnerer båten o.l.
Opplysningene på båtkortet må stemme med de faktiske forhold.
1 Båtglede under ansvar
17
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 18
Krav til eier og fører En som er svekket på grunn av for eksempel tretthet eller sykdom, er ikke skikket til å føre båt.
Fritids- og småbåtloven kommer her inn på kravene til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre kvalifikasjoner. Føreren må også være generelt skikket til å føre båt. På side 61 skal vi utdype dette temaet nærmere. Hva som kreves av eieren, har vi allerede vært inne på. Se under Rederansvaret på side 11.
Alkohol og båtføring Hvis alkoholkonsentrasjonen i blodet overstiger 0,8 promille, er det forbudt å føre eller forsøke å føre båt.
Spesielt tar loven for seg bruk av alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og fastsetter en promillegrense. Forbudet gjelder føring av småbåter med –
motor som framdriftsmiddel
–
seil som framdriftsmiddel og skroglengde over 4,5 meter
Som på landeveien er det også viktig å holde seg edru etter båtturen hvis båten har vært innblandet i en ulykke eller det har skjedd noe annet som føreren skjønner kan føre til politietterforskning. Forbudet gjelder i 6 timer etter at turen ble avsluttet (eller inntil det er tatt blodprøve), og omfatter inntak av så vel alkohol som andre berusende eller bedøvende midler.
Nødrettparagrafen Til tross for disse kravene er det tillatt å føre båt i alkoholpåvirket tilstand hvis hensikten er å redde personer eller gods, og faren som truer, er større enn farene som båtføringen kan medføre. Du kan også forhale og sikre en oppankret båt i samsvar med god sjømannsskikk – selv med en ankerdram innabords.
18
1 Båtglede under ansvar
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 19
2 Båten og bruksegenskapene Valg av båt
20
De vanligste fritidsbåtene
20
Skrogform og sjøegenskaper
22
Stabilitet og tyngdepunkt
24
Båtens flyteevne
25
CE-merking
26
Nordisk Båtstandard
29
19
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:39
Side 20
Valg av båt En båt må ikke brukes i andre farvann enn den er beregnet for, og båtføreren må ha tilstrekkelig øvelse i å føre den.
Alle båter har sine spesielle egenskaper. De egner seg til noe, men ikke til alt. Hva slags båt som er den ideelle for deg, avhenger derfor mye av hvor du skal bruke den, og hva du skal bruke den til. Like viktig er det at du kjenner båttypen og vet hvordan den skal behandles. Jo større båten er, desto mer båtkyndig må du være. Og det samme kan sies om båter og fart. Derfor er det fornuftig å begynne i det små og heller gå over til større båter og motorer etter hvert som du får mer skippererfaring. Planlegger du å kjøpe båt, må du altså tenke over hva du skal bruke den til, og om du har forutsetninger for å manøvrere den trygt. Skal det være en turbåt for hele familien, bør du også ta de andre med på råd, slik at båten blir noe som alle trives med. Noen liker å seile, mens andre føler seg utilpass i båter som krenger. Noen liker fart. Andre vil heller ha en båt som glir rolig gjennom vannet. Et annet viktig spørsmål er om du har råd til den båten du drømmer om. Skal båten bli til glede, bør ikke kjøpet resultere i økonomisk havari. Og husk at du må investere mer enn selve kjøpesummen. Det kommer utgifter til båtplass, opplag, forsikring og – ikke minst – den daglige drift. Skaffer du deg en hurtiggående bensinsluker, kommer også pengene til å løpe fort. Hvis du er usikker på hva slags båt du skal velge, bør du spørre fagfolk om råd. Hvorfor ikke ta kontakt med en båtforening?
De vanligste fritidsbåtene Fritidsbåtene kan deles inn i tre hovedgrupper, avhengig av hva slags farvann de kan brukes i. 1.
Landsteds-, bade- og aktivitetsbåter
2.
Dagstur- og skjærgårdsbåter
3.
Havgående båter
Landsteds-, bade- og aktivitetsbåter
Landsteds-, bade- og aktivitetsbåter
20
Dette er den største gruppen. Den omfatter hele spekteret av småbåter som brukes til forskjellige aktiviteter oppunder land – robåter, prammer, kanoer, kajakker, gummibåter og joller samt mindre passbåter og åpne seilbåter.
2 Båten og bruksegenskapene
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 21
Felles for disse båtene er at de er beregnet på kortere turer i lukket farvann. De hører hjemme på elver, innsjøer og i de beskyttede delene av skjærgården – steder hvor det er lite sjøgang selv i urolig vær og liten risiko for å drive ut i åpent farvann.
Dagstur- og skjærgårdsbåter Denne gruppen spenner fra daycruisere og skjærgårdsjeeper til små cabincruisere. Her finner vi også de åpne snekkene og de mindre seilbåtene med dekk. Slike båter er beregnet på dagsturer og tåler derfor mer sjø enn landstedsbåtene. De er også bedre utstyrt. Er de av den hurtiggående typen, har de gjerne dekk og en eller annen form for vindskjerming. Som regel er det godt med uteplass og begrensede overnattingsmuligheter. Dagstur- og skjærgårdsbåter
Havgående båter Her finner vi de båtene som har så gode sjøegenskaper at de kan brukes til lengre turer i åpent farvann. De har alltid dekk og overbygg, og det er som regel overnattingsmuligheter om bord. Gruppen omfatter større cabincruisere, sjarker, snekker og sjekter samt motorseilere og havseilere.
Husk at båten og føreren er ett. Selv om båten din er bygd og utrustet for å gå på havet, er den ikke havgående før du har trening i å bruke den under vanskelige forhold.
Havgående båter
2 Båten og bruksegenskapene
21
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 22
Skrogform og sjøegenskaper Hvordan en båt oppfører seg i sjøen, avhenger mye av hvordan skroget er utformet. Noen båter er bygd for å «skli» på vannet, andre for å gå gjennom bølgene. Av skrog for fritidsbåter finnes det to hovedtyper: fortrengningsskrog og planende skrog. Dessuten har vi en mellomting som kalles halvplanende skrog.
Fortrengningsskrog
Fortrengningsskrog
Når du fører en båt med fortrengningsskrog, må du huske på at det er sig i den. Sett ned farten i god tid før du skal stoppe.
Navnet har sammenheng med at båter av denne typen ligger dypt i sjøen og fortrenger mye vann. Bunnen er rund eller V-formet med en lang, dyp kjøl, og det slanke, smekre skroget har tydelig spring – dvs. at forut og akterut er fribordet høyere enn på midten. De fleste båtene er det vi kaller spissgattere. De har en mer eller mindre spiss akterende. Båter med fortrengningsskrog trenger ikke så stor motor eller seilføring for å komme opp i marsjfart. Til gjengjeld er farten moderat – som regel ikke flere knop enn båtens lengde i meter. Vil vi opp i større hastigheter, må vi ha uforholdsmessig stor motorstyrke eller seilføring. Fortrengningsskroget blir derfor mest brukt til robåter, snekker og andre saktegående båter. Slike båter har god stabilitet og gode styreegenskaper – men lang stoppedistanse. De fortsetter framover (eller bakover) en god stund etter at vi har koblet ut motoren eller slakket seilskjøtene. Vi sier at det er sig i dem. I bølger beveger de seg med rolige og langsomme bevegelser, særlig når sjøen kommer bakfra eller rett imot. Kommer sjøen fra siden, kan det oppstå krappere bevegelser med rulling.
Planende skrog Dette er den skrogtypen vi finner på de fleste hurtiggående fritidsbåtene – joller, landstedsbåter og daycruisere. Ved lave hastigheter ligger skroget nede i vannet, akkurat som et fortrengningsskrog. Når vi setter opp farten, løfter båten seg forut slik at friksjonen mot vannet minsker. Deretter planer den ut i vannrett stilling og nærmest sklir oppå vannflaten. Planende skrog
22
Et planende skrog er bredt i forhold til lengden og har alltid tverr akterende. Det er det vi kaller en plattgatter. Under vannlinjen er
2 Båten og bruksegenskapene
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 23
det mindre fyldig enn fortrengningsskroget. Bunnen har store bæreflater og stikker dypere i vannet akterut enn forut. Som regel er kjølen V-formet. Planende båter er bygd for stor fart, og det er lite sig i dem, slik at stoppedistansen blir kort. En annen fordel er at de er romslige i forhold til ytre mål, og når de er kommet opp i marsjfart, spruter det lite vann inn i båten. Stabiliteten er som regel god – forutsatt at båten er riktig lastet. I sidesjø ruller de planende båtene mindre enn båter med fortrengningsskrog. Kommer sjøen bakfra, kan det derimot være vanskelig å styre dem. Andre ulemper er risting, bunnslag og stor svingradius når hastigheten er høy. Planende båter har dessuten dårlige styreegenskaper ved lav fart.
I en hurtiggående båt er det spesielt viktig å finne fram til den riktige fordelingen av last og passasjerer. En båt som er skjevt lastet, blir ustabil ved høye hastigheter.
Halvplanende skrog Det halvplanende skroget har fortrengningsskrogets gode sjøegenskaper og det planende skrogets hastighets- og plassfortrinn. Under vannlinjen ligner det mye på det planende skroget, men er noe fyldigere. Dessuten er kjølen lengre og stikker enda dypere akterut. Over vannlinjen har skroget form som en snekke eller sjekte, men det er bredere og har ikke nevneverdig spring. Det finnes både spissgattere og plattgattere, men plattgatterne er de vanligste i dag. De halvplanende plattgatterne har mange fortrinn og er særlig blitt populære som familiebåter. De er romslige, kan holde høy hastighet (opp mot 20 knop) og har betraktelig kortere stoppedistanse enn fortrengningsskroget. De har også gode sjøegenskaper – bortsett fra når sjøen kommer aktenfra. Da har de lett for å gire, dvs. falle ut av kurs.
2 Båten og bruksegenskapene
Halvplanende skrog
Halvplanende båter blir gjerne betraktet som skjærgårdens «urokråke» nummer 1. Ved lave hastigheter drar skroget med seg en stor hekksjø, som kan være svært ubehagelig for andre.
23
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 24
Stabilitet og tyngdepunkt Med stabilitet mener vi båtens evne til å motstå ytre belastninger som vind og sjø fra siden – eller presset fra en som hopper om bord. Skal det lite til før båten krenger, er stabiliteten dårlig, og slike båter kalles ranke. Båter med god stabilitet kalles stive. Hvorvidt en båt skal bli stiv eller rank, avgjøres av konstruktøren på tegnebrettet. Stabiliteten har nemlig sammenheng med utformingen av skroget og plasseringen av tyngdepunktet. I en stiv båt ligger tyngdepunktet langt nede. I en rank båt er det høyere oppe. Også båtens bredde spiller inn. Jo bredere den er i forhold til lengden, desto større blir stabiliteten. En stiv båt er stødigere og sikrere enn en rank. Den ranke er mer sjøvennlig.
Siden en rank båt har lettere for å krenge, er det også større fare for at den skal kantre. Derfor kunne det være nærliggende å tro at jo stivere båten er, desto bedre. Men det er ikke alltid slik. I sjøgang blir det ofte mye krapp rulling i en stiv båt, og mange synes det er ubehagelig. De liker seg bedre i rankere båter, der bevegelsene er lengre og mykere.
En seilbåt har tyngdepunktet langt nede og vil derfor rulle i dønningene når det ikke er vind.
De fleste båter er en mellomting mellom stive og ranke – et kompromiss mellom sikkerhet og komfort. Men konstruktørene må også ta hensyn til båtens bruksegenskaper. En kajakk kan være forholdsvis rank, mens havseileren må ha god stabilitet for å tåle de kreftene den blir utsatt for når vinden tar i de store seilene. Til gjengjeld må seileren finne seg i å ha det litt ubehagelig når båten ruller fram og tilbake i dønninger ved vindstille.
Ballast og trim I mindre båter kan vi selv til en viss grad være med på å påvirke stabiliteten. Vil du ha en stiv båt til å bli roligere på sjøen, kan du flytte bagasje, utstyr og passasjerer opp i båten, slik at tyngdepunktet kommer høyere. Og vil du gjøre en rank båt stivere, kan du flytte det lenger ned. En mer permanent løsning kan være å montere sementblokker, jern eller bly som fast ballast om bord. Men da må det gjøres slik at det ikke har mulighet til å forskyve seg ved slingring. Har du en planende eller halvplanende båt, må du også passe på at det ikke går ut over trimmen. Båten må ligge noenlunde rett på vannet under fart. Får den for stor vekt forut, blir trimmen forlig, og da kan den være vanskelig å manøvrere – særlig hvis sjøen
24
2 Båten og bruksegenskapene
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 25
kommer bakfra. Er trimmen akterlig, blir hekkbølgen større, og farten reduseres.
Fri væskeoverflate Er det vann i båten, vil stabiliteten bli merkbart dårligere. Straks båten begynner å krenge, vil vannet bevege seg til siden. Dermed forskyves tyngdepunktet, og båten krenger enda mer. Særlig viktig er det å holde båten fri for vann hvis den er åpen og bredbunnet, slik at vannet kan renne fritt fra side til side. I båter der bunnen er inndelt i langsgående skott, vil vannet til en viss grad bli stoppet av skilleveggene og får derfor ikke samme effekt. Til gjengjeld kan det være vanskeligere å se at det er vann om bord, så også slike båter må jevnlig lenses. I båter med dekk og overbygg passer vi på å «skalke lukene» når regnet strømmer ned eller sjøen går så høy at den slår inn over dekket. Minst mulig vann må få trenge ned i bunnen.
«Slakke tanker» En del motorbåter har tanker for vann og drivstoff innstøpt i bunnen. Også de kan svekke stabiliteten – særlig hvis de ligger tverrskips og ikke er inndelt i skott. Så lenge tankene er fulle, påvirkes ikke stabiliteten, men når vi har brukt av dem slik at de er blitt «slakke», vil innholdet renne fra side til side og forflytte båtens tyngdepunkt. Slakke tanker kan altså ha en lignende virkning som vann i bunnen: De kan få båten til å kantre. Vann i båten, krengning
Båtens flyteevne Selv om du er påpasselig med å lense båten, er det viktig at den holder seg flytende selv om den fylles med vann. Det kan for eksempel skje hvis du hopper eller stuper fra en badebåt og prøver å klatre om bord igjen. Båten kan da krenge så mye at sjøen flommer inn over ripa. Når vi snakker om en båts flyteevne, sikter vi til hvor mye vann som kan komme om bord før den synker. En trebåt har i utgangspunktet stor flyteevne siden tre er lettere enn vann. Men selv en pram ligger tungt i sjøen hvis det er mye vann i den, og er den utstyrt med påhengsmotor, kan den synke så langt ned at bare baugen stikker opp.
2 Båten og bruksegenskapene
25
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 26
Under slike forhold er det selvsagt ikke mulig å manøvrere den. Heller ikke vil den være til særlig hjelp hvis du ligger i vannet.
Lufttanker
Dobbelt skrog
Kontroller med jevne mellomrom at flytemidlene er i god stand.
Alle andre byggematerialer som brukes til båter, er tyngre enn vann, så har du en båt av plast eller aluminium, er det viktig at det er montert inn flytemidler som står i forhold til vekten av båt, motor og utstyr – og menneskene om bord. I båter med enkelt skrog brukes mye blokker av plastskum som plasseres under tofter, seter og esing, eller blokkene er erstattet av lufttanker. Nyere båter med dobbelt skrog har gjerne lufttanker mellom skrogene. Ofte er det også skumblokker inne i lufttankene for at båten skal være sikker selv om det skulle komme sprekker i skroget. Båter som er produsert før 1969, mangler som regel flytemidler, eller de har i beste fall en dobbeltbunn som er fylt med skum. Men det er ikke nok. I eldre båter bør det derfor monteres godt med flytemidler under tofter og esing, slik at de ikke kantrer dersom de fylles med vann. Seilbåter bør dessuten ha flytemidler i masten, slik at de ikke blir liggende med masten ned hvis de kullseiler.
CE-merking For at du skal være sikker på at båten har de egenskapene den skal ha, bør den være kontrollert av fagfolk. Det ser du hvis den er utstyrt med typegodkjenningsskilt. På litt eldre fritidsbåter kan skiltet være fra Det Norske Veritas eller et tilsvarende utenlandsk klassifikasjonsselskap. Båter som er bygd i EØS-området etter 1998, skal være utstyrt med det internasjonale CE-merket. Samme merking kreves på båter fra land utenfor EØS, selv om de ble ferdigstilt før 1998. Bestemmelsene om CE-merking gjelder alle fritidsbåter mellom 2,5 og 24 meter, bortsett fra kanoer, kajakker, seilbrett, vannscootere og lignende, og dessuten «originale» kopier av historiske båter som ble utviklet før 1959, f.eks. gamle tresnekker. Unntatt er også selvbygde båter og båter som bare blir brukt i konkurranser.
Skiltet viser at båten er sertifisert etter Det Norske Veritas' regelverk, som innebærer at Veritas både har utført typegodkjenning og produksjonskontroll.
26
Alle importerte fritidsbåter skal være CE-merket før de tas i bruk. Båter som ikke har denne merkingen, kan få gjennomført etterkontroll. I denne må det dokumenteres at fartøyet tilfredsstiller kravene til CE-merking. Fra januar 2006 er det importøren av slike båter som har ansvaret for at et teknisk kontrollorgan gjennomfører etterkontrollen i samsvar med reglene. Det er forbudt å omsette en ny fritidsbåt uten CE-merking. Forsikringsselskapene vil som en hoved-
2 Båten og bruksegenskapene
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 27
regel heller ikke inngå avtale om skadeforsikring når båten ikke er CE-merket For å finne ut om båten er riktig CE-merket, skal du se etter følgende: A
Har båten produsentskilt med CE-merke?
B
Finnes det identifikasjonsnummer (CIN-kode) på skroget? (CIN-kode er et varig innpreget identifikasjonsnummer på styrbord side av båtens akterspeil.)
C
Har båten brukerhåndbok på et skandinavisk språk? (Båtens håndbok, som angir tekniske spesifikasjoner, bruksegenskaper og begrensninger. Boka skal følge båten ved eierskifte.)
D
Har båten samsvarserklæring? (Vedlegg til brukerhåndboka, som er produsentens bevitnelse på at båten tilfredsstiller reglene i fritidsbåtforskriften.)
Fritidsbåter skal merkes med et lett synlig produsentskilt.
<Produsent> <Båttype/modell>
Produsentskilt Skiltet skal inneholde følgende opplysninger: –
Navn på produsenten
–
Største last, inkludert eventuelt utenbordsmotor
–
Maksimalt antall personer som kan være om bord
–
Konstruksjonskategori A, B, C eller D
–
Symbolet CE
–
Eventuelt nummer til teknisk kontrollorgan (i Norge Det Norske Veritas)
–
Eventuelt merket «etterkontroll»
–
CIN-kode
Produsentskilt med CE-merke * Som en tommelfingerregel kan vi multiplisere den signifikante bølgehøyden med 1,8 for å finne den maksimale bølgehøyden som båten er konstruert for.
Konstruksjonskategori
Vindstyrke (Beaufort-skala)
Vindstyrke (meter/sekund)
Signifikant bølgehøyde (meter)*
A – Havgående fartøy
mer enn 8
mer enn 20,8
mer enn 4
B – Fartøy til bruk utenfor kysten
til og med 8
til og med 20,7
til og med 4
C – Fartøy til bruk nær kysten
til og med 6
til og med 13,8
til og med 2
D – Fartøy for beskyttet farvann
til og med 4
mindre enn 7,9
til og med 0,3
2 Båten og bruksegenskapene
27
innmat7.qxd:Layout 1
09-04-10
12:40
Side 28
CE-merket trekker opp grenser for båtens bruksområde. Det forteller hvor mange personer som maksimalt kan være om bord, og hvor stor motorstyrke båten tåler. Overskrider vi disse grensene, utsetter vi båten for belastninger den ikke er bygd for. Samtidig er skiltet en bekreftelse på at båten oppfyller de kravene sjøfartsmyndighetene stiller til båter i den aktuelle klassen. Det blir for eksempel lagt stor vekt på at båten har god form- og vektstabilitet, slik at det er liten fare for kantring. Flytemidlene skal være riktig plassert, og det skal være nok av dem slik at båten ikke synker om den fylles med vann. Motoreffekten skal avpasses etter båtstørrelsen, og det faste utstyret skal være av forsvarlig styrke og utforming. Videre er det regler for styringsanordninger, brennstoffanlegg, ventilasjon, elektriske anlegg, brannsikringsutstyr og lenseutstyr.
Begrensninger Bruker vi båten i dårlig vær, må vi sette grensene lavere enn det som er angitt på CE-merkeskiltet. For å manøvrere trygt i grov sjø kan det for eksempel være nødvendig å være færre om bord slik at båten får høyere fribord. CE-merket forutsetter at føreren kan behandle båten riktig, og du bør særlig merke deg følgende punkter: –
Du må ikke bruke båten i farvann som båttypen anses uegnet for.
–
Det må aldri være flere personer om bord enn det antallet båten er godkjent for.
–
Personantallet må reduseres hvis båten er tungt lastet (husk at vekten er summen av personer, utstyr, motor og brennstoff).
–
Personer og utstyr må plasseres slik at det ikke går ut over båtens stabilitet.
–
Den maksimale motoreffekten ikke må overskrides.
–
Farten må settes ned under dårlige værforhold.
Det forutsettes også at båten blir holdt i skikkelig stand. Derfor er det viktig å være nøye med vedlikeholdet – ikke bare i båtsesongen, men også når båten er i vinteropplag.
28
2 Båten og bruksegenskapene