Lisbeth Bjørndal: Festdrakter du syr selv

Festdrakter du syrselv

FORORD

Velkommen til min fargerike festdraktverden! Min store interesse for folkekunst og folkedrakter har utviklet seg gjennom mange år. Utallige besøk på museer i inn- og utland har vært og er en uuttømmelig kilde til inspirasjon. Jeg forundres og gledes stadig over fantasirikdommen, materialvalget, overfloden og dekoren på de gamle draktene. De brukte det fineste de hadde tilgjengelig, og pynten var overdådig, spesielt på brudedraktene.

Prosessen med å utarbeide mønstre til mine egne festdrakter, begynte med at jeg fikk et jentebarnebarn for 13 år siden. Hun måtte jo ha en festdrakt til 17. mai, og den ble laget av det som restekassen min hadde å by på. En bitteliten babydrakt startet altså det hele. Drakten ble postet i sosiale medier noen år senere, og responsen var formidabel. Svært mange ønsket seg mønster til drakten, slik at de kunne sy selv. Nå var jeg i gang. Den første drakten jeg laget mønster til var modell Astrid (som du ser på side 82).

Etter den ble det flere barnemodeller, og de ble svært godt mottatt.

Så kom etterspørselen etter damedrakter, og modell Aurora så dagens lys med en passende skjorte til. Draktene og skjortene er inspirert av 1700- og 1800-tallets formspråk, og skjortemodellen har røtter helt tilbake til middelalderen. Liknende draktsnitt finner man igjen over hele Europa. Det er farger og stoffvalg som er avgjørende for uttrykket.

Jeg bruker broderier fra duker, klokkestrenger, løpere og putetrekk til mine drakter. Jeg synes det er så flott å ta vare på gammelt, vakkert håndarbeid som noen har brukt timer og dager på å lage. Ekstra hyggelig er det om gamle familieskatter kan komme til heder og verdighet igjen, til glede for nye generasjoner.

I denne boken presenterer jeg alle modellene under fire temaer, som har styrt mitt valg av stoffer, farger, pynt og tilbehør: barokk, rocka, tradisjon og budsjett, som forhåpentlig vil inspirere deg til å sy din egen festdrakt med personlig preg. Jeg håper du får stor glede av boken og ønsker deg mange hyggelige stunder ved symaskinen og masse lykke til med dine egne prosjekter!

FØR DU BEGYNNER

Hva du trenger av utstyr for å komme i gang

Du trenger selvsagt en god symaskin. Den behøver ikke å være ny eller kunne utføre mange ulike typer sting. En brukt maskin kan være like god. Jeg har reddet mange gamle symaskiner fra å bli byttet ut. En god rens, litt olje og ny nål gjør ofte underverker. Umulige symaskiner som fusker og oppfører seg dårlig, er som regel feil tredd. Det er derfor lurt å se på dette før du går til anskaffelse av en ny maskin.

Overlocker (en symaskin som syr rundt sømmonnet på ett eller flere lag med stoff i én operasjon) er kjekt å ha, men du klarer deg utmerket godt uten. Sikksakk-søm fungerer fint til å kaste over sømmene med.

Et godt strykejern med damp er helt nødvendig for et bra resultat. Strykebrett og ermebukk er også gode hjelpemidler.

Så kommer vi til det aller viktigste: En god og skarp saks som bare brukes til å klipper stoffer med, og en mindre god til å klippe papirmønstre med. Merk gjerne saksene med ulike bånd, slik at du ikke tar feil saks og sløver den gode. Du kan ha alt i verden av flott og fancy syutstyr, men har du en sløv og dårlig saks, har du tapt før du begynner på arbeidet og det ville jo være synd.

Ellers vil du trenge knappenåler, synåler, sprettekniv, noe å merke stoffet med (som kritt eller blyant), linjal og papir til kopiering av mønstre og selvfølgelig sytråd i ulike farger. Finner du ikke eksakt samme farge i tråd som på stoffet ditt, gå for en tråd som er litt mørkere – dette er et gammelt skredderråd. En lys og trivelig arbeidsplass med godt arbeidslys og en god stol er heller ikke å forakte.

Stoffer og materialer

Markedet oversvømmes av ulike tekstiler i alle mulige kvaliteter. Det er en jungel der ute, som det kan være lett å gå seg vill i.

Personlig foretrekker jeg naturmaterialer som ull, bomull, silke og lin. Disse er gode å arbeide med, fører seg fint, lette å stryke og presse underveis i arbeidet, behagelig å ha på seg og ikke minst bærekraftige. Til de minste barna kan det være lurt med bomull eller lin som kan vaskes.

Viskose, rayon, modal og bambusstoffer er laget kunstig, men allikevel har de mange av egenskapene til bomull. De er altså ikke syntetiske stoffer (laget av olje), men laget av ulike cellulosefibre.

Er du i tvil om hva materialene du har for hånden inneholder, kan du ta en brenntest, men vær forsiktig. En brenntest avgjør om stoffet er en naturlig fiber, kunstfiber eller en blanding av natur fiber og kunstfiber. Klipp en liten bit av stoffet og stå gjerne over kjøkkenvasken, slik at du kan kaste prøven din ned i vasken og slippe å brenne deg på fingrene.

• Bomull og lin er plantefibre, de brenner som papir og lukter som brent papir.

• Viskosestoffer er laget av trefibre og brenner omtrent som bomull og lin.

• Silke er proteinfiber fra silkeormens kokong og brenner som hår. Det lukter brent hår, og den brente kulen kan lett smuldres opp med fingrene.

• Ull, kasjmir, mohair, angora, merino og andre fibre fra dyrepels er proteinfibre, de brenner som menneskehår og lukter det samme. Den brente kulen kan lett smuldres opp.

• Syntetiske stoffer er oljeprodukter og får en svart, illeluktende røyk når du tenner på dem. De smelter og lager en hard kule som ikke smuldrer lett opp. Vent til stoffbiten er helt kald før du tar på den, slik at du ikke får brannsår.

Ofte kan ulike metervarer være blandinger av natur- og syntet- eller viskosemateriale, spesielt gjelder dette «ullstoffer». Litt syntetblanding kan fungere, men personlig vil jeg da heller velge et stoff som er blandet med viskose.

Kjøper du nye stoffer i en stoffbutikk, bør du spørre om hva de inneholder. Det står som regel merket på rullen. Handler du brukt, må du bruke sunn fornuft og kjenne på stoffene.

• Bomull og lin, enten alene eller i blanding, er ganske lette å kjenne igjen. De krøller litt og kjennes behagelige mot huden.

• Silke kan være vanskeligere å identifisere. Ekte silke kjennes lunt mot huden og «henger» litt igjen på fingrene når man stryker over stoffet.

• Syntetiske stoffer virker kalde, glatte og plastaktige mot huden.

Til de fleste modellene i boken er det brukt gamle duker av lin eller bomull og klokkestrenger, puter og løpere brodert med ullgarn. Disse bør vaskes før bruk. Duker av lin eller bomull vaskes på 60 grader i vaskemaskinen.

Noen ganger kan de ha gjenstridige flekker som er vanskelige å få bort. Prøv gjerne Vanish eller et liknende flekkfjernemiddel først. Går ikke flekken bort, kan du forsøke å fukte flekken med vann og deretter duppe litt forsiktig med klorin på en vattpinne dersom duken din er hvit. La det ligge litt og skyll deretter med rent vann. Er det helt umulig å få bort flekken, kan du brodere en liten blomst eller et blad i samme farge og stil som broderiet på duken, slik at det smelter inn i helheten.

Broderier i ull på stramei eller på ullstoff vaskes forsiktig for hånd med ullvaskemiddel. Har du ikke ullvaskemiddel for hånden, kan du fint bruke litt hårsjampo, ull og hår er jo proteinfibre.

Når du har skylt broderiet godt, presser du ut mest mulig av vannet i et frotté håndkle. Deretter strekkes broderiet i fasong og henges til tørk.

Nye stoffer som skal brukes til draktdeler eller barnedrakter som skal kunne vaskes, bør forvaskes før du klipper, slik at du unngår krymping og overfarging på de ferdige plaggene.

Hvor kostbar drakten din skal bli, er helt opp til deg. Det er mye fint å finne i bruktbutikkene, som gamle gardiner, broderte duker i bomull eller lin, som kan bli til de flotteste festdraktskjortene. Mange av skjortemodellene i boken er laget av unike, gamle duker med flotte broderier. Strameibroderier, som klokkestrenger, puter og veggtepper blir til flotte dekorasjoner på festdraktlivene og på veskene. Andre ullbroderier, som løpere, duker, puter og klokkestrenger er også godt egnet.

Kanskje ligger det mye fint i skuffer og skap hjemme hos deg selv eller hos nærmeste familie?

Det er veldig hyggelig å sy noe fint av bestemors gamle duker og tekstiler som ikke passer inn i et moderne interiør. Da vil de gode minnene leve videre til glede for nye generasjoner. Det var jo slik man gjorde i førindustriell tid. Man tok det fineste man hadde tilgjengelig og lagde stasklær til familien.

Du vil også trenge ulike bånd som blomsterbånd, ullbånd, agramaner (pyntebånd), fløyelsbånd og blonder. Her er utvalget enormt og prisene varierer mye.

Til fôr kan du bruker baskerlin eller et fast bomullsstoff, gjerne blomstret til jentedraktene.

Du vil finne mer informasjon om hva du trenger av materialer og sytilbehør til hver enkelt modell under arbeidsbeskrivelsen bak i boken.