Innledning

Vi som har skrevet denne boka, antar at du har kjøpt den fordi du er nysgjerrig på hvordan kunnskap om hjerne og kropp kan få betydning for din pedagogiske praksis. Vi tror nok at du jobber i skolen, men det kan også hende at du jobber i skolefritidsordningen eller aktivitetsskolen. Kanskje er du vernepleier eller barnevernspedagog? Kan hende en mamma eller pappa som vil vite mer om barna og deres utvikling? Eksemplene i boka er hentet først og fremst fra skolens verden, og det er ansatte som jobber med barn og ungdom i grunnskolen, vi har sett for oss mens vi har skrevet. Håpet er likevel at også andre kan ha glede og nytte av det vi formidler. Noen vil kanskje undre seg over at det står såpass mye i en bok for grunnskolen om de aller minste barna, noen ganger før de er født, til og med! Vi tenker at kunnskap om hva som skjer eller bør skje før barna blir skoleelever, med kropp og med hjerne, er svært avgjørende for om de skal oppleve gleden ved å lære – i skolehverdagen og i resten av livet. Alt henger sammen, og grunnmuren som etableres de første årene av livene våre, har stor betydning for alle de andre årene som kommer, faktisk for resten av livet. Tidlig innsats har gjennom lang tid vært et politisk og faglig mantra og gjentatt i flere læreplaner og stortingsmeldinger. Vi vet imidlertid at norsk skole i liten grad lykkes godt med tidlig innsats, det er på ungdomstrinnet vi finner den store økningen i elever som er gjenstand for spesialpedagogiske tiltak. Slik har det vært lenge, tall fra Statistisk sentralbyrå viser for eksempel at endringene fra ti år tilbake er minimale, fortsatt mottar rundt 4 % av de yngste elevene spesialundervisning, mens dette gjelder for cirka 11 % av 10. klassingene. Vi mener at viten om utvikling av det vi kaller de grunnleggende ferdighetene – grunnmuren, er essensielt for alle pedagoger, uansett hvilket alderstrinn barna eller ungdommene befinner seg på. Vi håper filmen, som er en del av boka, og som omhandler de grunnleggende ferdighetene, vil være en «øyeåpner» for hvor viktig det er å sikre at

grunnmuren for formell læring i skolen er lagt før elevene blir introdusert for lesning, regning, skriving og alt det andre skolehverdagen inneholder. Og hva som er hjernevennlig praksis om disse ferdighetene ikke er automatisert når elevene kommer til skolen. Filmen finner du på Ringer i vann sine hjemmesider: www.ringerivann.no.

Kan vi sette likhetstegn mellom sannhet og hjerneforskning? Langt ifra. Hjernen er så kompleks at forskningen stadig tar nye sprang, og det som var sannhet i går, er det nødvendigvis ikke i morgen. Å være ydmyk og unngå skråsikkerhet er derfor en riktig god idé. Vår ambisjon er å vise brikkene i puslespillet som kropp og hjerne representerer, ut fra det vi vet i dag, og gjøre det begripelig på en enkel måte. Vi ønsker at det skal bli logisk og lett å skjønne hva som er lurt å gjøre, på nye eller andre måter. Eller at det skal gi deg en bekreftelse på at det du allerede gjør, er klokt – og hvorfor det er nettopp det. Kanskje det er fordi vi selv er pedagoger, at vi har dette sterke ønsket om å legge fram kunnskapen på en slik måte at det kan føre til endret praksis til det beste for de vi er til for når vi jobber i skolen – elevene. Vi er skeptiske til å teoretisere mer enn nødvendig, etter vårt syn er det å jobbe i skolen også et håndverk. For å utøve et godt håndverk må vi vite hva som er lurt å gjøre, og vi må bruke riktige verktøy som passer til oppgaven. Vi må øve oss, og vi må lære av de som er bedre enn oss. Men i bunnen for alt godt håndverk ligger kunnskapsgrunnlaget, det som skal fortelle oss hvorfor vi skal gjøre det vi gjør. Når vi i boka for eksempel setter søkelys på sammenhengen mellom automatisering av bevegelser og utvikling av hjernen, vil vi at det skal gi deg som leser et hvorfor-svar som du kan bruke i din pedagogiske begrunnelse for valg av aktiviteter og opplegg. Og når vi skriver om repetisjoner og lekser, ønsker vi å gi et bredere diskusjons- og beslutningsgrunnlag enn det vi har sett i den norske leksedebatten. For her har det etter vår mening vært mye følelser og lite fakta!

Når vi skal beskrive hvorfor vi planlegger som vi gjør, er det altså med utgangspunkt i mer enn føringer. Hva forteller forskning oss om det som er klokt å gjøre for å bidra til at hver enkelt elev blir den beste utgaven av seg selv? Hva sier lærebøker? Hva sier empiri, det praksisfeltet har erfart – det du har erfart?

Det sies at vi er inne i hjernens århundre. Ny forskning og kunnskap om hjernen produseres i en rivende fart. Og vi mener at de som har sin arbeidsplass i klasserommene, trenger nyere nevrovitenskaplig kunnskap for at alle elever skal kunne lære mer. Vi som står bak denne boka, er ikke hjerneforskere, vi er pedagogiske praktikere. Og vi tenker at skal all den nye spennende