Innhold

lek og fysisk aktivitet. Dette er i tråd med de nyeste rådene fra Helsedirektoratet (2022), der anbefalingene for hvor mye barna bør være i daglig bevegelse har økt og naturen nevnes som en god arena for lek, bevegelse og fysisk aktivitet. Barnehagens friluftsliv kan på ulike måter knyttes opp mot flere enn fagområdene som her er omtalt, og dette vil tydeliggjøres gjennom antologien.

I barnehagens praksis og hverdagsliv kommer barnehagens eget friluftsliv til syne – som noe mer enn å ta et «voksenfriluftsliv» inn i barnehagen. Vårt ønske er at denne antologien vil bidra til et forskningsbasert og profesjonsnært arbeid knyttet opp mot barnehagens friluftsliv og hvordan dette kan komme til uttrykk. De tolv fagkapitlene bidrar på hver sin måte på dette feltet. Interne referanser innad i denne antologien blir ikke oppført i referanselistene, men henvises til som kapitler.

I første kapittel presenterer Henrik Neegaard en studie av tre barnehagelæreres friluftslivspraksis. Her vil leserne få et innblikk i hva barnehagelærerne legger i friluftslivsbegrepet i en barnehagekontekst, hvordan de praktiserer friluftslivet og hvorfor de legger vekt på friluftsliv i sin egen praksis. Inger Wallem Krempig, Tove Aagnes Utsi og Kari Wallem Bøe tar i kapittel 2 for seg hvordan barnehagens høstingsfriluftsliv kan bidra til økt naturtilhørighet for barn. De løfter frem hvordan sanselige erfaringer med naturen og det man sanker, korrespondanse med naturelementer, naturkunnskap og felles opplevelser av høsting skaper tilknytning og tilhørighet til natur. Videre, i kapittel 3, drøfter Kari Anne Jørgensen-Vittersø barns frie lek i naturen. Hun løfter frem hvilken sentral rolle den frie leken har i barnas friluftsliv, og hvordan personalet i barnehagen kan forholde seg til leken. Landskap, sted og samspill pekes på som viktige elementer i barnas frie lek i natur. I kapittel 4 tar Henrik Neegaard leserne med videre på en tur med en barnehagelærer som jobber med de yngste barnas friluftsliv. Her presenteres en case-beskrivelse som gir et innblikk i noen elementer som vektlegges i de yngste barnas friluftsliv. Asbjørn Magnar Hov skriver så i kapittel 5 om et rolig friluftsliv som arena for naturfaglige samtaler. Nysgjerrighet, undring og utforskning står frem som sentrale ele-

14

menter, og personalets rolle løftes frem som avgjørende i dette samspillet. I kapittel 6 får vi et innblikk i et skapende friluftsliv hvor Ann-Hege Lorvik Waterhouse peker på forming som en del av friluftslivets tradisjoner. Hun løfter frem hvordan arbeidet med trevirke gjennom barnehagens friluftsliv kan fremme en nærhet til materialer og naturen, samt bidra på veien mot en mer bærekraftig praksis. Samisk kultur og tradisjon er nært knyttet til natur og naturbruk, men er tidligere lite drøftet i relasjon til friluftsliv i en barnehagekontekst. I kapittel 7 presenterer derfor Veronica Bergan og Anne Myrstad resultater fra intervjuer av samiske barnehagelærere. De drøfter hvordan samisk naturbruk tematiseres i barnehagehverdagen og hvordan denne naturbruken og friluftslivet har fellesnevnere. Kapittelet gir leserne innsikt i hvordan man kan jobbe med samiske tematikker gjennom friluftslivet. Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Katrine Giæver, Usma Ahmed og Anne-Linn Bang har i kapittel 8 gjort intervjuer av barnehageforeldre med minoritetsbakgrunn. Her får vi et innblikk i hvordan disse foreldrene opplever møtet med norsk turkultur og friluftsliv i barnehagen. Forfatterne drøfter hvordan barnehagen kan møte barn og familier med minoritetsbakgrunn i barnehagens friluftslivspraksis for å bidra til å inkludere alle barna i barnehagen. I kapittel 9 blir vi tatt med inn i litteraturens verden, hvor Ingvild Alfheim, Kaja Bjølgerud Grimsgaard og Anna Sara Hexeberg Romøren drøfter hvordan man kan bruke bøker og fortellinger i friluft og hvordan en fleksibel innfallsvinkel til bokformatet kan åpne for nye muligheter. Vi har en lang vinter i Norge, og i kapittel 10 ser Inger Wallem Krempig nærmere på barnehagens vinterfriluftsliv. Hun viser hvordan friluftsliv i vinterhalvåret har rike muligheter for naturopplevelser og bevegelseserfaringer. Bærekraftig utvikling er et overordnet og svært sentralt begrep i Rammeplan for barnehagen. I kapittel 11 gir Olav Kasin leserne innsikt i bærekraftsbegrepet. Han drøfter hvordan friluftsliv i barnehagen kan knyttes til bærekraftig utvikling, og hvordan barnehagen gjennom friluftsliv kan arbeide for å fremme barns kunnskap og ønske om å ta vare på naturen. I kapittel 12 trekker Inger Wallem Krempig og Henrik Neegaard sammen trådene i denne antologien og drøfter barnehagens friluftsliv i relasjon til livsmestring, helse og danning. Disse tre begrepene står frem som svært sentrale og overordnede i barnehagens virke, og redaktørene viser i dette kapittelet hvordan friluftsliv er en arena

15

for å støtte barns livsmestring og bidra til helsefremmende aktiviteter og gode danningsprosesser.

Referanser

Helsedirektoratet. (2022). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. https://www. helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/ barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf Lundhaug, T. & Neegaard, H. (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Cappelen

Damm Akademisk. Lysklett, O. B. (2013). Ute hele uka. Natur og friluftsbarnehager. Universitetsforlaget. Meld. St. 18 (2015–2016). Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.

Klima- og miljødepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-18-20152016/id2479100/ Odden, A. (2008). Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970–2004 [Doktorgradsavhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/265319 Tordsson, B. (2014). Friluftsliv, kultur og samfunn. Høyskoleforlaget.

16