Innledning

Henrik Neegaard og Inger Wallem Krempig

Friluftsliv har lange røtter i norsk historie, nasjonsbygging, kultur og samfunnsutvikling (Lundhaug & Neegaard, 2013; Lysklett, 2013; Odden, 2008; Tordsson, 2010). I barnehagesammenheng har friluftsliv vært en del av barnehagehverdagen spesielt fra 1970-tallet og fremover (Lysklett, 2013). Det er imidlertid et behov for å sette søkelys på friluftslivets plass i barnehagen da dette er et felt med lite forskning. Kanskje barnehagens friluftsliv blir tatt for gitt? I denne vitenskapelige antologien ønsker vi å løfte frem barnehagens eget friluftsliv og bidra til faglig innsikt på feltet. I praksis brukes ofte begrepet «tur» om barnehagens friluftsliv; man har faste turdager og det er underforstått at «tur» er noe bra. Men kan barnehagens friluftsliv være mer enn «bare» tur? Vi ønsker gjennom denne antologien å tydeliggjøre at barnehagens friluftsliv er mangfoldig, og vise hvordan dette kan skape møtepunkt for ulike fagområder, fagtradisjoner og tematikker. Vi ønsker å løfte frem friluftslivets plass i barnehagen og skape innsikt i hvordan friluftslivet kan være et tverrfaglig møtepunkt for flere av kunnskapsområdene i barnehagelærerutdanningen og fagområdene i Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet [KD], 2017). Det er et ønske at denne antologien kan bidra til at flere fag- og kunnskapsområder kobles inn mot friluftsliv – både i undervisningen på barnehagelærerutdanningen og ute i barnehagene.

Begrepet friluftsliv favner bredt og kan tolkes på ulike måter. I denne antologien tar forfatterne utgangspunkt i den politiske og offisielle definisjonen som vi finner i Melding til Stortinget 18, Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i

12

fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» (Meld. St. 18, (2015–2016), s. 10). Hvert bidrag plasserer seg i relasjon til denne definisjonen. Videre i meldingen legges det vekt på at friluftslivet ikke bare er en del av fritiden, men også en viktig arena i pedagogisk og faglig arbeid i skole og barnehage. Det er naturen som er premissleverandøren i denne konteksten. I meldingen uttrykkes det også at barnehagen bør være en viktig arena for barns opplæring i friluftsliv, da det hevdes at familien ikke lenger har en like sentral rolle for rekruttering til friluftslivet som tidligere (Meld. St. 18 (2015–2016), s. 7).

En av begrunnelsene for å satse på opplæring allerede fra barnehagen er helsegevinsten friluftsliv og fysisk aktivitet i en friluftslivkontekst har på befolkningen. Bruken av nærmiljøet trekkes frem som en viktig arena for at større deler av befolkningen skal få delta i friluftslivsaktiviteter, spesielt gjennom skole og barnehage. Rammeplanen legger vekt på at alle skal «ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen» (KD, 2017, s. 10). Friluftsliv skal med andre ord inkludere alle barna i fellesskapet og gi samme utbytte uavhengig av deres bakgrunn. Ut over hvordan friluftsliv defineres her i innledningskapittelet, utdypes det i hvert enkelt kapittel hvordan forfatterne forholder seg til friluftslivsbegrepet og hvordan de velger å definere og bruke begrepet inn mot sin tematikk. Dette gjøres for å sikre felles utgangspunkt, men også for å sikre at vi får frem bredden i hvordan begrepet kan forstås og sees inn mot ulike faglige kontekster.

Rammeplan for barnehagen (KD, 2017) gir, under fagområdet natur, miljø og teknologi, føringer for at barnehagebarn skal få gode erfaringer med friluftsliv året rundt. Det utdypes imidlertid ikke noe videre hva som ligger i friluftslivsbegrepet i den konteksten, eller potensialet friluftslivet har i barnehagens daglige virke. Rammeplanen legger dog vekt på natur på flere områder; som en del av barnehagenes verdigrunnlag, som et sentralt element i arbeidet med bærekraftig utvikling og som arena for lek, naturopplevelser, læring og danning. I rammeplanens fagområde kropp, bevegelse, mat og helse, nevnes hverken naturen eller friluftslivet eksplisitt. Imidlertid står det at barna skal få tilgang til bevegelsesmiljøer både innenfor og utenfor barnehageområdet, og det er dermed rimelig å anta at rammeplanen anser naturen som en åpenbar arena for bevegelse, risikofylt

13