Øvelser

Økt havtemperatur og lavere pH fører til korallbleking fordi algene fargene sine, og vil etter hvert dø. • Drivhuseffekten har gjort at havtemperaturen har økt helt ned til tre tusen meters dyp. Med oppvarmingen endres artssammensetningen av alger og plankton, og næringsnettene i havet blir i stor grad påvirket.

Mindre CO2 løser seg i vannet når temperaturen øker, altså blir det mer CO2 i luften. • Økt havtemperatur og lavere pH gjør at alger som lever i symbiose med korallene, forsvinner, og korallrevene dør. • Det blir stadig flere tilfeller av kraftigere nedbør med avrenning, erosjon og eventuelle jord- og leirras som konsekvenser. Det er i løpet av de siste årene målt mer nedbør i østre deler av Nord- og Sør-Amerika,

Nord-Europa og deler av Asia. I subtropiske og tropiske strøk er det registrert hyppigere og kraftigere tørkeperioder de siste førti årene.

Det er oftere ekstremvær. Andelen hetebølger øker, mens frost er blitt sjeldnere de siste femti årene. • Ekstreme værforhold kan gi store utslag i matproduksjonen. Særlig i tørre tropiske områder kan matproduksjonen synke selv ved små temperaturforandringer. På nordlige breddegrader vil produksjonen trolig øke noe.

Verden kommer til å oppleve store endringer i naturen og økosystemene i nærmeste framtid. Klimaet blir mer ekstremt, havet stiger fordi isen smelter, og det skjer trolig store økologiske forandringer både på land og i vann.

Klimaendringene påvirker artene

Klimaendringene kan føre til at arter migrerer til nye leveområder. Når temperaturen øker, flykter mange arter nordover og opp i høyden. Sammen med konsekvensene av økt temperatur kan det gjøre at de som bor og har sin nisje der, blir konkurrert ut. Arter som allerede lever i kjølige områder, har ikke noe sted å flykte til. Mange arter er tilpasset at noe skjer til en fast tid. For eksempel endrer haren pelsfarge fra vinterhvit til brun en viss tid om våren. Tidligere vår kan gjøre at bakken blir bar mens haren fortsatt er hvit. Da blir den et lett bytte for rovdyr. Normalt kommer trekkfugler tilbake omtrent når insektene legger egg eller larvene klekker. En varm vår kan få insektene til å klekke tidlig, eller en kald vår kan gjøre at de klekker sent. Da kan det hende at mengden insekter ikke passer med mengden insektspisende fugl. Harens og insektenes evolusjon går ikke fort nok til å henge med på endringene som skjer nå.

Nord i Canada gjør temperaturøkningen at busker som tidligere vokste langs bakken, strekker seg opp og blir høyere. Det gjør folk og dyr mer utsatt for isbjørnangrep. Tidligere var det lettere å se isbjørnen, men nå kan den gjemme seg i buskene, og den blir vanskeligere å oppdage.

Økt havtemperatur og lavere pH fører til at alger som lever sammen med koralldyr, dør. Det fører til at koralldyrene som danner korallrev, dør.

Klimaendringene forandrer de abiotiske faktorene. Da får mange arter problemer fordi de ikke klarer å tilpasse seg raskt nok.

Hare, Lepus timidus, var vanlig i Norge. I løpet av perioden 1990 til 2020 har antallet jaktede harer blitt redusert med nitti prosent, noe som kan være et mål på total mengde harer i Norge. Klimaendringer, jakt og rovdyr regnes som viktige årsaker. Når våren kommer tidligere enn før, rekker ikke haren å skifte fra vinterpels og blir lett synlig både for jegere og rovdyr.

Klimatilpasning

Selv om vi ønsker å begrense klimaendringene, må vi også være forberedt på at det blir endringer, og vi må gjøre klimatilpasningstiltak. Tiltakene skal bidra til å begrense konsekvensene av økt temperatur, styrtregn, kraftig vind og tørke, som igjen påvirker arealutnyttingen. Mange av klimatilpasningstiltakene har også positiv effekt på det biologiske mangfoldet.

Vi merker allerede at det blir mer styrtregn og store nedbørmengder som kan føre til oversvømmelse og flom. Myr er en viktig flomdemper, så bevaring av myrområder er et godt klimatilpasningstiltak. For å unngå erosjon på grunn av kraftige regnskyll eller mye nedbør, blir bønder oppfordret til å pløye om våren i stedet for om høsten. Da vil plantene som står igjen på åkeren, hjelpe til med å holde jord og næringsstoffer på plass. For å redusere virkningene av flom er det også viktig å bevare våtmark og kantsoner langs strender, elver og bekker. Plantene i kantsonen holder breddene på plass, på samme måte som plantene på åkeren holder jorda der på plass.

Bevaring av myrområder er et godt klimatilpasningstiltak. REPETISJON

a Hva er et annet ord for klimagasser? Hvilke klimagasser b Forklar hvordan klimagassene bidrar til økt temperatur på c Hvorfor øker CO2 d Forklar begrepet selvforsterkende prosess. e Hvorfor foretar vi klimatilpasningstiltak? Nevn to eksempler på tiltak.

Med økologisk tålegrense mener vi hvor mye belastning et økosystem kan klare uten å ødelegges.

14.6

Forvaltning innebærer at belastninger på en art eller et leveområde ligger innenfor den økologiske tålegrensen. Først da tar vi vare på økosystemene og deres struktur, funksjonsmåte og produktivitet, og slik kan det biologiske mangfoldet bevares. Skal vi få til dette, må vi ha god kunnskap om det biologiske mangfoldet og hvordan økosystemet fungerer, og om konsekvensene av den menneskelige aktiviteten. I praksis blir forvaltning ofte en diskusjon og en kamp mellom miljøhensyn og næringsvirksomhet.

Politikerne og myndighetene bestemmer hva som er en økologisk forsvarlig forvaltning av våre ressurser, det biologiske mangfoldet. Vi har laget lover som skal verne naturen og dermed også verne det biologiske mangfoldet på alle de tre nivåene. Skal vi kunne ta vare på det biologiske mangfoldet både her i Norge og i resten av verden, må vi ha mye biologisk kunnskap, og vi må bruke denne kunnskapen når vi tar avgjørelser.