8.2 Aerob celleånding

Fremmedartslista er en oversikt fra Artsdatabanken over fremmede arter som kan utgjøre en betydelig risiko for naturlige arter og økosystemer i Norge. En fremmed art vil si en art som ikke finnes her naturlig, men som er innført av mennesker, bevisst eller ubevisst, og som kan ta andre arters nisjer og utkonkurrere dem. Det er påvist over 3000 fremmede arter i norske områder. Noen av disse artene er relativt harmløse og er derfor ikke vurdert som aktuelle for fremmedartslista. Andre fremmede arter utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. 1485 fremmede arter regnes å utgjøre en risiko i Fastlands-Norge. Høyrisikoarter utgjør en høy eller svært høy økologisk risiko ved at de sprer seg raskt og utkonkurrerer andre arter. Eksempler er stillehavsøsters, parkslirekne, sebramusling og mink. Enkelte arter utgjør en så stor risiko at de er forbudt å innføre og sette ut i naturen, deriblant amerikahummer, tre lupinarter og kjempebjørnekjeks. I fremmedartslista fra 2018 ble det innført en ny kategori: regionalt fremmede arter. Det er arter som lever en del steder i Norge, men som er satt ut i områder de ikke ville spredd seg til naturlig. Eksempler på det er blant annet fiskearter, som gjedde og mort, som er spredd av mennesker til områder der disse fiskene ikke naturlig hører hjemme.

I tillegg til rød-, fremmedarts- og naturtypelistene, har Artsdatabanken laget Artskart og Økologisk grunnkart. Artskart er et digitalt kart som viser hvor de ulike artene er funnet. Økologisk grunnkart har mange ulike kartlag og gir en sammenstilling av informasjon som tidligere lå i forskjellige kartdatabaser. Her vises blant annet verneområder, berggrunn, naturtyper, flomsoner og mye mer. Kartlegging gir en oversikt over hvordan det står til med artene og naturen, og gir oss grunnlag for å forvalte naturen og beregne hvor mye vi kan høste av de enkelte artene. I Norge har vi dårlig oversikt over hvor de forskjellige artene og naturtypene finnes. Derfor pågår det et kontinuerlig arbeid med å kartlegge dette. En naturtype er definert som en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster, som dammer, åkerholmer eller liknende.

Artsdatabanken utarbeider en rødliste og en fremmedartsliste. Rødlista er en oversikt over truede arter og naturtyper i Norge. Fremmedartslista er en oversikt over fremmede arter i Norge og en risikovurdering av dem. Artsdatabanken samordner arbeidet med naturkartlegging og formidler kunnskap om naturen og artene.

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en fremmed art som det er ulovlig å innføre, selge eller plante i Norge. Den vokser tett og utkonkurrerer naturlig tilhørende arter der den vokser. Flere kommuner bruker store ressurser på å fjerne arten.

Halvparten av de truede artene i Norge har skogen som leveområde, men vi har vernet mye mindre enn det forskerne anbefaler. Norge har internasjonalt ansvar for flere skogtyper som ikke finnes andre steder i Europa, for eksempel kystregnskogen i Midt-Norge, som dette bildet viser.

Vern av naturen

Vern av naturen og artene er den mest effektive og faglig beste metoden for å bevare biologisk mangfold. Vern vil ofte omfatte bare noen få prosent av naturen. Når tilstrekkelig med representative arealer er vernet, er det samtidig viktig at de resterende arealene blir forvaltet på en økologisk god måte. Det biologiske mangfoldet kan bevares samtidig som vi utnytter naturressursene. Dette kaller vi bærekraftig bruk. Da får vi til en balanse mellom det å sørge for økonomiske resultater og dekke menneskenes behov og det å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Vern av gammel skog er svært viktig for å bevare biologisk mangfold. I Norge er bare omkring tre prosent av den produktive skogen vernet, mens forskerne anbefaler at minst ti prosent bør vernes. Stortinget har vedtatt at målet er ti prosent skogvern, men det praktiske vernearbeidet går sakte. Betydningen av skogvern er understreket i rødlista, som viser at halvparten av de truede artene er knyttet til skog.

Vi trenger biologisk kunnskap for å kunne bevare de delene av naturen vi anser som bevaringsverdige, samtidig som vi ønsker å benytte naturens ressurser på en bærekraftig måte.

Et viktig tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet er å øke vernet av naturområder og sørge for at verneområdene dekker alle viktige naturtyper i Norge. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har evaluert hvordan vernet i Norge fordeler seg. Det er vernet mye fjell, men lite skog. Mer enn halvparten av de 65 naturtypene som er vurdert, regnes å ha et stort, udekket behov for vern. Hvordan denne utfordringen skal møtes, blir et politisk spørsmål.

Oversikt over vernet areal i Norge fordelt på ulike verneformer (2020)

Verneform

Nasjonalparker

Naturreservater

Landskapsvernområder

Andre verneformer

Totalt

Kilde: Miljødirektoratet (2021) Antall Areal (i km2) Prosent av Norges landareal

40 32 339 9,8 %

2457 7554 2,3 %

196 17 247 5,3 %

462 393 0,1 %

3170 56799 17,5 %

Vi har forskjellige former for vern av natur i Norge. De viktigste er nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. De legger ulike begrensninger på hva som kan tillates av aktivitet. Hovedhensikten er å bevare biologisk mangfold og naturlige økologiske prosesser i verneområdene.

Nasjonalparker og naturreservater er strenge former for områdevern. I slike områder er det vanligvis ikke lov å bygge veier, hytter eller alpinanlegg eller foreta andre inngrep. Når staten verner områder som privatpersoner eier og dette fører til begrensninger på arealbruken, får grunneieren erstatning.

Nasjonalparker er gjerne store områder på opptil flere tusen kvadratkilometer. Naturreservatene er mindre, vanligvis mellom én og ti kvadratkilometer. De har strengere regler enn nasjonalparkene når det gjelder ferdsel og høsting. I noen naturreservater kan aktiv skjøtsel være tillatt, men da bare hvis det ivaretar eller bedrer de økologiske forholdene. Aktiv skjøtsel betyr at det gjøres konkrete tiltak, for eksempel at man slår en blomstereng for å hindre gjengroing eller brenner lynghei kontrollert for å bevare artsmangfoldet i denne naturtypen.

Landskapsvern er den svakeste formen for områdevern. I slike områder gjelder forbud mot inngrep som kan forandre landskapets karakter vesentlig. Både skogbruk og annen næringsvirksomhet kan tillates, alt etter begrunnelsen for vernet. Landskapsvern brukes ofte mellom spredt områder som har strengere vern, og som bufferområder rundt verneområder.

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper er en type vern av arter og naturtyper med spesielt stor verdi. I 2021 er 14 arter vedtatt som prioriterte arter, og 8 naturtyper er vedtatt som utvalgte naturtyper. I tillegg er 48 arter av frøplanter, 8 mosearter og 10 dyrearter fredet etter den gamle naturvernloven av 1970. Denne ordningen fredet arten, men det fantes ingen tiltak for å bevare artenes leveområder knyttet til fredningen. Orkideen marisko er fredet ved lov, men artens leveområde kan lovlig ødelegges av flatehogst eller ødelegges med bygging av skogsbilvei.

Skilt i Årdalen naturreservat i Aust-Agder