Bak skjermen

Terje Rasmussen

Bak skjermen

Internett og plattformenes makt

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978–82–02–70064–5 2. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2021 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold

Innledning ................................................................................................................. 9 2 Internett som infrastruktur .................................................................................. 16 Standardisering ........................................................................................................ 17 Ende-til-ende ............................................................................................................ 18 IP-modellen ............................................................................................................... 21 IETF – Nettets organisasjon ................................................................................... 22 IP som plattform ...................................................................................................... 25 Forsterkninger av nettet ......................................................................................... 27 Nettets sårbarhet .................................................................................................... 30 Nettets adressesystem ........................................................................................... 31 En generativ infrastruktur? .................................................................................... 35 3 World Wide Web .................................................................................................... 38 Den store oppfinnelsen .......................................................................................... 38 Ny økonomi? ............................................................................................................ 42 World Wide Web Consortium (W3C) ................................................................ 46 Webens tre faser ..................................................................................................... 48 Web 2.0 ..................................................................................................................... 51 Nærmere brukeren .................................................................................................. 55 Tingenes Internett ................................................................................................... 57 4 Nettets største portvoktere ................................................................................. 60 Google ....................................................................................................................... 60 YouTube ..................................................................................................................... 66 Facebook ................................................................................................................... 67 Twitter ........................................................................................................................ 77

5

innhold

Amazon ..................................................................................................................... 79 Netflix ........................................................................................................................ 81 Apple .......................................................................................................................... 85 5 Plattformisering ...................................................................................................... 87 Plattform ................................................................................................................... 87 To informasjonsstrømmer ...................................................................................... 88 Det vi ikke ser ........................................................................................................... 91 Datafisering som basis ........................................................................................... 96 Plattformiseringsmakt ............................................................................................ 97 API .............................................................................................................................. 99 Ekspropriasjonsmodellen ....................................................................................... 101 Prediksjonsimperativet ........................................................................................... 102 En annerledes plattform ......................................................................................... 107 6 Livskvalitet, informasjon og demokrati ............................................................. 110 Programvare og følelser .......................................................................................... 110 Livskvalitet ................................................................................................................ 114 Sosiale medier som nyhetsmedier ....................................................................... 119 Sosiale medier og politisk kultur ........................................................................... 122 Informasjon og påvirkning ..................................................................................... 123 Valg i USA ................................................................................................................. 125 Polarisering ............................................................................................................... 127 Cambridge Analytica .............................................................................................. 130 Selvjustis ................................................................................................................... 132 7 Kultur og opphavsrett ........................................................................................... 136 Åndsverk ................................................................................................................... 137 Privat bruk mot opphavsrett .................................................................................. 140 Pirate Bay .................................................................................................................. 141 Strømming ................................................................................................................ 142 Kopisperrer ............................................................................................................... 144 Piratstrømming ........................................................................................................ 145 Kampen for opphavsrett i USA ............................................................................. 147 Initiativer i EU ........................................................................................................... 150 Creative Commons .................................................................................................. 153

6

innhold

8 Avslørt og utfordret ............................................................................................... 155 WikiLeaks .................................................................................................................. 155 Snowden-saken ........................................................................................................ 161 Anonymous .............................................................................................................. 171 QAnon ....................................................................................................................... 176 Datakrig og cybersikkerhet .................................................................................... 177 9 Hvordan vokte portvokterne? ............................................................................. 181 Personvern og autonomi ........................................................................................ 183 Retten til å bli slettet ............................................................................................... 186 «None of your business» ........................................................................................ 189 Personbeskyttelse i EU ........................................................................................... 190 GDPR .......................................................................................................................... 191 Kampen mot monopoler ........................................................................................ 195 EUs forordninger om digitale tjenester ................................................................ 199 Hva annet kan gjøres? ............................................................................................ 201 Litteratur .................................................................................................................. 205 Sluttnoter ................................................................................................................. 213

7

2

Internett som infrastruktur Infrastruktur er et begrep som viser til omfattende materielle ressurser og systemer som forutsetning for all annen aktivitet i et moderne samfunn. Begrepet omfatter også elementene som binder materiellet sammen, som standarder, lover og internasjonale avtaler, databaser og dataprotokoller. Internett som infrastruktur er den usynlige og desentraliserte delen, eller de laveste lagene av Internett. Dette laget består av kabler og datamaskiner sammen med de viktigste protokollene, som andre tjenester og funksjoner (som web) på høyere lag legger seg oppå. Det er dette som egentlig er Internett, selv om man etter hvert bruker Internett-begrepet om mye mer. Dette kapitlet omhandler noen av de mest sentrale sidene ved Internetts utvikling, som gjør at nettet kalles infrastruktur.

Vi må skjelne mellom Internett som infrastruktur og de mange mediene og anvendelsene som benytter nettet. De utallige tekniske tjenestene og mediene som baserer seg på protokollene som forbindes med Internett er også implementert i en rekke ulike organisasjoner og situasjoner som setter sitt preg på bruken og utviklingen. Derfor er det vanskelig å peke på en samlet og enhetlig utviklingstendens. Nettet kan understøtte gode og dårlige forretningsideer, både demokratiske og undertrykkende tendenser.

Bare konkret analyse i hvert tilfelle kan fortelle hvordan nettet fungerer i sosial og politisk forstand, fordi de tekniske løsningene som faller inn under Internett-begrepet, får svært mye av sin mening eller logikk av sine sosiale omgivelser. Den åpenheten og distribuerte strukturen Internett sto for i 1990-årene, er nå én av mange tendenser.

16

internett som infrastruktur

Standardisering Det viktigste ved en infrastruktur er at den er definert med standarder som gjør at den kan brukes av alle overalt. En standard er et minimum av enhet som betingelse for mangfold og konkurranse. Uten standarder fragmenteres markeder og nytten for brukerne. Respekten for standarder er viktig i utviklingen av Internett. Hovedårsaken til nettets suksess ligger i at nettet og senere web baserer seg på protokoller som er åpne for alle og som de fleste selskaper som utvikler tjenester finner det hensiktsmessig å respektere. Standardiseringsarbeidet definerer alt fra strømstyrke og kryptering til hypertekst. Standardiseringen av kommunikasjonen mellom vertsmaskiner, enten det gjelder datapakker eller grensesnittet til brukerne, defineres av protokoller. Internettprotokoller (IP) bestemmer datapakkenes sammensetning. Pakkene rommer også protokoller om kommunikasjonen mellom brukere (Daiglie 2015, 2). Standarden for IP er i dag IPv4. Men en ny versjon, IPv6 er i ferd med å bli tatt i bruk. Anvendelser som e-post (SMTP og IMAP) og hypertekst (HTTP) er definert med egne protokoller. IETF er den viktigste organisasjonen for standardisering av teknologi i Internett, og arbeidet forsvares av andre organisasjoner som Internet Society og WWW Consortium (W3C). Forsvaret for universelle standarder på Internett legger vekt på gjennomsiktige prosesser og enighet, innovasjon, konkurranse og at standarder skal være tilgjengelige for alle. Å ta standarder i bruk er i prinsippet frivillig. Vekten ligger ikke bare på hva som er mulig, men også på det mest effektive.

Internett er altså en infrastruktur som andre medier og kommunikasjonsformer kan benytte, og som føres videre via en teknisk standardiseringsprosess. Standardiseringsarbeidet foretas av teknikere og forskere på universiteter og i dataselskaper over hele verden som vier noe av sin tid og kapasitet til dette arbeidet. Mange selskaper slik som selskapet Cisco bekoster egne ansattes IETF-engasjement i arbeidstiden, fordi det fører kunnskap tilbake til selskapet. Mange på universitetenes informatikk- og dataavdelinger ser dette som en side av sin jobb, enten jobben er forskning eller datadrift. Åpenhetsmodellen har ligget til grunn for utviklingen av nettet og web fra første stund, og har særlig to opprinnelser. Dels ligger den i det vanlige synet på vitenskap som en åpen, kompetansedrevet prosess, der det å 17

Kapittel 2

publisere og diskutere forskningsresultater med hverandre i en åpen prosess anses som en nøkkel til vitenskapelige fremskritt. I den andre opprinnelsen ligger synet på digital teknologi og særlig Internett som et allment gode, som ingen person, selskap, nasjon eller organisasjon bør begrense bruken av. Digital teknologi anses for å være like viktig som elektrisitet eller drikkevann, en ressurs vi alle har krav på, men ikke kan ta kontrollen over. Det betyr ikke at man er imot kommersielle teknologiselskaper, men at teknologien må respektere regler og standarder.

Ende-til-ende Underholdnings- og medieindustrien oppfant ikke Internett, de fant det.

Nettet var da mer enn tjue år gammelt, med en definert teknisk arkitektur, og med en etisk og idémessig overbygning skapt av forskere og de som bare kalte seg hackere. Nettet hadde sine institusjoner og skikkelser som pekte ut retningen for utviklingen av nettet. Nettets tekniske struktur gjenspeilte en innovasjons- og hackerideologi som sier at teknologi må ha et minstemål av nøytralitet i sin grunnstruktur som gjør at alle har like store muligheter til å bruke det for sine behov. Nettets arkitekter skal begrense den grunnleggende siden av nettets arkitektur mest mulig, og slik gi mest mulig handlerom til forhold som har mer med anvendelser og innhold å gjøre. Nettets bruk skal være en sak for brukerne.

Internett-protokoller som TCP og UDP er tekniske regler for hvordan kommunikasjonen skal foregå. I utgangspunktet gis ikke garantier for når pakkene er samlet sammen og levert, men levert blir de.4 Det virker, det gjør så godt det kan. Dette er det såkalte best effort-prinsippet, som hviler på arkitekturen i nettet (Bush og Meyer 2002). Dette har skapt problemer for blant annet overføring av video, der tidsaspektet er avgjørende. Dette er likevel løst dels ved å bygge ut kapasiteten, dels ved komprimeringsteknologi.

Nettets arkitektur betegner nettets oppbygning på et nokså overordnet nivå. Oppbygningen hviler på noen bestemte prinsipper, som skiller Internett fra andre nett. Nettets arkitektur er betegnet som ende-til-endeprinsippet.5 Dette uttrykket ble brukt i 1970-årene i diskusjonen om hvor i et datanett det er mest tjenlig å legge den såkalte intelligensen i nettet, det vil si de ulike funksjoner som foretar seg mer med kommunikasjonen 18

internett som infrastruktur

enn simpelthen å overføre den. Diskusjonen om ende-til-ende-prinsippet har utvidet seg til å handle om hvordan man skal bygge et robust og stabilt nett hvor brukeren har stor frihet til å bestemme hvilke tjenester som skal benyttes og hvordan. Nettets ende-til-ende-prinsipp er enkelt og klart slått fast: Nettets jobb er å overføre datapakker så effektivt og fleksibelt som mulig, alt annet skal gjøres i endene, dvs. med brukernes utstyr.6 Internett baserer seg ikke på at alle komponenter i systemet er pålitelige, fordi systemet rekonfigurerer seg selv om noe skjer, og sender dataene om igjen. Internett er heller ikke så forutsigbart som telenettet, fordi det ikke kan forutsette hva som skjer i endene, av utstyr, programvare og brukerens hensikter. Derfor fokuseres mye av sikkerhetstenkningen på forhold utenfor selve nettet: på terminaler, operativsystemer og brukerne selv. Stikkord er: engangs-passord, brannmurer, kryptering og ulike typer autentifisering (identifisering). Derimot er Internett mer robust enn telenettet. Telenettet er avhengig av at alle komponenter virker, og er derfor mer sårbart. Det ligger i nettets robusthet at det senker hastigheten når det oppstår korker og data forsvinner, det vil si når dataforsendelsene overgår kapasiteten til en ruter på nettet. Datapakker sendes om igjen, og blir forsinket, men blir sjelden borte. Men også på Internett kan selvsagt tekniske feil oppstå. Og selv om nettet selv er robust, er ikke det nødvendigvis tilfelle for de tjenestene man bruker nettet til.7 Hvor robust nettet kan være, ble testet grundig under terrorangrepene i New York og Washington D.C. den 11. september 2001. Internett som helhet var ikke alvorlig rammet av angrepene. Det skjedde eksempelvis ingen overbelastning slik man kunne vente, og som det oppsto på det ordinære telenettet. Skadene var i hovedsak lokale. En undersøkelse konkluderte slik: «Nettets motstandsdyktighet under krisen 11. september var […] en bekreftelse på Internetts innebygde fleksible og robuste design.8 Skadene var minimale sammenlignet med telefonnettet og mobilnettet, som fikk infrastrukturen ødelagt og led av overbelastning. Nett-trafikken rutet seg utenom skadene, og institusjonene i umiddelbar nærhet av World Trade Center kunne enkelt koble seg opp til nettet via radiolink. Dermed kunne man også bruke IP-telefoni og såkalt meldingsformidling i sanntid. Dette krevde ingen sentral samordning eller plan. Man handlet lokalt og spontant etter hva som var påkrevd. Men det var også informasjonsleverandører 19

Kapittel 2

på web som ble rammet kraftig på grunn av den store etterspørselen etter nyheter. Det var blant annet tilfelle for børsen i New York (NYSE). Noen Internett-leverandører i Europa ble også satt ut av funksjon fordi deres kobling til nettet var på Manhattan.

Internettleverandører eller nettleverandører (ISP) er selskaper som tilbyr oppkobling til Internett. Lenge kunne ISP-er etablere seg ved å bruke det offentlige telenettet på kobberkabler som sakte, men sikkert ble oppgradert for å klare den voksende datatrafikken. Med nye standarder som kom etter 2000, var det fiberoptikk som gjaldt. Overgangen fra kobberkabler (telefonkabler) til investeringer i fiberoptiske kabler har gjort at ISPmarkedet er konsentrert om noen få som har økonomisk mulighet til slike investeringer. Det vil for en stor grad si kabel- og teleselskaper, som har etablert ISP med stor kontroll over forbindelsen mellom bruker og Internett. Her ser man mange konflikter mellom ISP og leverandører av innhold om hvem som skal bekoste oppgradering av nettet, og om alle datapakker skal behandles likt. De største ISP-ene i Norge er tele- og kabelselskapene.

Nettets struktur holdes så enkel og robust som mulig, og kan hele tiden bygges om uten konsekvenser for brukerne, noe som også gir brukerne større innflytelse over egen aktivitet på nettet. En veteran i netthistorien, Bill Carpenter, skriver: «En god analogi for utviklingen av Internett er den konstante byggingen av de enkelte gatene og bygningene i en by, i stedet for å rive hele byen og så bygge den opp igjen. Arkitekturprinsippene bidrar derfor til å gi et rammeverk for å skape samarbeid og standarder, som et lite sett av regler som genererer et stort, forskjelligartet og utvidende rom av teknologi» (Carpenter, 1996, 2).

Men fordi vi snakker om noe som ingen eier, er ikke dette prinsippet lovfestet eller beskyttet. Det er en norm som nettets tekniske fellesskap har utviklet og lar seg lede av. «Heldigvis […] er det ingen sentralisert kontroll, og ingen kan skru det av. Dets evolusjon avhenger av grov konsensus om tekniske forslag og løpende testing av kode. Tekniske tilbakemeldinger er viktigere enn hvilket som helst prinsipp om arkitektur.» (Carpenter 1996, 4). Nettet ble unnfanget i en stabil institusjonell sammenheng, der universitetenes dataavdelinger og andre forskningsinstitutter utgjorde kjernen.

Sett fra forskernes perspektiv er spørsmålet hvorvidt teknikken virker eller ikke. I en nettverden av universiteter og forskere var det ikke vanskelig å 20

internett som infrastruktur

holde på dette prinsippet. Den tekniske kompetansen var høy blant den begrensede kretsen av brukere, og man tenkte om nettet på samme måte.

Ideen var at nettet må bygges med en distribuert og åpen løsning fordi åpenhet, robusthet og skalerbarhet virker best.

IP-modellen TCP/IP-modellen benyttes både i det tekniske standardiseringsarbeidet med Internett og til å forstå nettet. Alt etter hva man ønsker å legge vekt på, kan man se nettets struktur ut fra opptil syv lag. Poenget med lagene er å se hva de ulike elementene på nettet gjør og hvordan arbeidet med design og standardisering organiseres. Lagmodellen for Internett-utviklingen ble først formulert i 1978, men den som benyttes mest nå, skriver seg fra 1981 (publisert i RFC 791). IP-modellen kan betraktes som funksjoner som høyere lag kan basere seg på. Modellen er beskrevet som en slags kontrakt som har utviklet seg over tid, der et sett av forventninger på ett lag retter seg mot laget under. Lagene er i prinsippet relativt uavhengige av hverandre.

Her vises nettets oppbygging med en protokollbunke på fire lag: datalinklaget, nettverkslaget, transportlaget og øverst, anvendelseslaget. Utfordringene nettet står overfor, handler om hva som skjer på hvert lag og forholdet mellom dem.

Applikasjonslag (SMTP, FTP, HTTP) Transportlag (TCP) (UDP) Nettverkslag (IP) Datalinklag: fiberoptikk, satelitt, ethernett

Figur 2.1 IP-modellen

På applikasjonslaget finner vi webprotokollene, P2P-protokoller, protokoller for filoverføring, e-post og mange andre som fører frem innhold. På transportlaget knyttes anvendelser på ulike vertsmaskiner sammen over nettet. De vanligste protokollene der er TCP og UDP. Transmission Con21

Kapittel 2

trol Protocol (TCP) setter opp en forbindelse som data blir sendt over.

Dersom data forsvinner, sendes de om igjen. TCP regnes som mer pålitelig enn UDP. User Datagram Protocol (UDP) er en av de mest sentrale Internett-protokollene, utviklet av David Reed i 1980 (RFC 768). Den kan ikke garantere at alle pakkene kommer frem eller at de ordnes korrekt. Tapte pakker blir ikke sendt på nytt. Den blir ofte benyttet ved kommunikasjon i sanntid (som med Skype), hvor det er viktigere at kommunikasjonen løper videre enn at alle datapakkene kommer frem. På nettverkslaget befinner IP-protokollene seg. Med IP-adresser kan nettet her overføre data fra et nett til et annet slik at kommunikasjonen danner et inter-nett. IP versjon 6 (IPv6) er som nevnt i ferd med å overta på dette laget, for å utvide adresserommet. Det er dette laget som besørger hva vi kaller Internett, altså et nett av nett. Datalinklaget besørger dataoverføring mellom maskinene på de ulike fysiske nettene. Modellen befinner seg over det fysiske nivået og kan i prinsippet benytte alle typer fysiske nettverk. Under datalinklaget befinner de fysiske forbindelsene seg, slik som kabler og satellitter, som benyttes til mye annet enn Internett.

IETF – Nettets organisasjon Hvem er det så som holder styr på, og utvikler denne globale infrastrukturen? Internet Engineering Task Force (IETF) er nettets viktigste standardiseringsorganisasjon. De jobber med nettets arkitektur. IETF står for den tekniske standardiseringen for de dypere lagene av Internett. IETFs formål er «to make the Internet work better» i teknisk forstand. Arbeidet finner sted i en rekke arbeidsgrupper som arbeider via e-postlister og med noen få større møter i året. IETF har ingen formell myndighet, og standardene er frivillige å bruke. Men siden alle har fordel av standarder, er regelen at de respekteres. IETF samarbeider med andre standardiseringsorganisasjoner som W3C for web og ITU-T for telesektoren. Det var IETF som utarbeidet Internett-protokollen IPv6 som gradvis tar over for IPv4. IPv4 har plass til «bare» 3,7 milliarder adresser. IPv6 ble besluttet som standard i 1995 og testet i årene som fulgte.

IETF har siden opprettelsen i 1986 ikke ønsket å gå inn i politiske spørsmål om for eksempel overvåkning eller global tilgang til nettet, men har 22

internett som infrastruktur

konsentrert arbeidet om nettets infrastruktur. IETF arbeider særlig med standarder som etter en omstendelig prosess blir ansett som akseptert og publisert i et RFC. Standarder som spesifikt gjelder web eller andre applikasjoner, overlates til W3C. Ikke desto mindre blir teknikk ofte til politikk, også for IETF. Organisasjonen startet en intern diskusjon om overvåkning og ga i mai 2014 ut en rapport (RFC 7258) som gjør det klart at gjennomgående overvåkning vil bli betraktet som angrep på nettet, og må forebygges i utviklingen av protokollene på nettet. Når et politisk problem belyses som et teknisk problem, blir det relevant også for IETF. For IETF er kryptering et viktig tema, og det beste svaret man har på utfordringer knyttet til overvåkning. IETF har prosjekter som skal gjøre nettet enda mer motstandsdyktig, der kryptering står sentralt. Arbeidet skal ta sikte på å gjøre nettet immunt mot avlytting og filtrering utenfra.

IETF har satt i gang arbeid for å sikre mer konfidensialitet i søk etter bestemte domenenavn og kryptering. Personvern er blinket ut som et viktig felt å arbeide videre med. Lekkede dokumenter fra Edward Snowden analysert av Der Spiegel viste at agenter fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA deltar som «spioner» på møter i IETF for å se hvordan standardene blir til, og påvirke diskusjonene der.

Internet Society (ISOC) er en viktig organisasjon for IETF og Internett. ISOC har som oppgave å fremme og beskytte Internett som global og uavhengig infrastruktur. ISOC er involvert i politisk, rettslig virksomhet og er paraplyorganisasjon og sekretariat for blant annet IETF og IESG (Internet Engineering Steering Group) og administrerer virksomheten til IETF. IAB (Internet Architecture Board) og IESG publiserer såkalte Internet Drafts som etter en lang prosess revideres og kan få anerkjennelse som en RFC, selve publiseringskanalen for standardiseringer i Internett. ISOC finansieres gjennom sponsing fra Internett-industrien. IAB var fra 1989 en paraply for IETF og IRTF (Internet Research Task Force). Da Internet Society (ISOC) ble dannet i 1992, ble IABs funksjoner plassert i den nye organisasjonen. IAB har oppsyn med den mer langsiktige og samlede virksomheten til IETF og vurderer hvilke arbeidsgrupper som bør nedsettes, og finansierer virksomheten til IETF. En utfordring for IETF og Internet Society er å bevare ende-til-endearkitekturen som en forutsetning for det verdifulle ved Internett; åpenheten 23

Kapittel 2

og mangfoldet. Nettets største trussel er at ikke alle respekterer denne åpne strukturen, men tiltrekker seg så mange innovative brukere at det fylles opp med komplekse særløsninger som avviker fra nettets opprinnelige etos om teknisk nøytralitet, fleksibilitet og robusthet. Dermed kan aktører presses inn i mer avanserte, proprietære (selskapseide) løsninger.

Ende-til-ende-arkitekturen på nettet sikrer også konkurranse, innovasjon, rimelige tjenester, enkelt utstyr og høy tilgjengelighet. Den gjør at nettet tåler ekstreme påkjenninger og svært forskjellige former for bruk.9 Men med nettets minste-standarder og vidstrakte utbredelse åpner den også for press mot personvern, truer informasjonens sikkerhet og åpner for veldige mengder støy. Som bruker av nettet spør man seg stadig oftere: Hvem er egentlig avsenderen? Siden man ikke kan få et klart svar, er effekten filtre, brannmurer, systemer for sertifisering og autentifisering og annen funksjonalitet på nettet. Et paradoks er at nettets arkitektur forutsatte en seriøs og åpen omverden – som den samme arkitekturens suksess nå kan være i ferd med å svekke. For å forsvare seg mot sammenbrudd, sabotasje og informasjonsforurensning installerer man stadig flere funksjoner på nettet som fjerner det fra sitt opprinnelige prinsipp.

Nettet ble bygd for at man skulle kunne programmere på fjerntliggende datamaskiner og overføre filer. Til dette er nettet unikt, likeså til å formidle informasjon på websider som refererer til hverandre. Kommersiell bruk (og misbruk) krever derimot sinnrike registrerings- og kontrollordninger, manipuleringsteknikker, pris- og avgiftssystemer, samt sikkerhetsanordninger. Ettersom nettet i utgangspunktet ikke skjelner mellom ulike former for innhold eller identifiserer brukerne, må nye former for kontroll innføres. Et eksempel er nettets anonymitet, som fra både kommersielt og politisk hold kan fortone seg som en svakhet. I utgangspunktet er det vanskelig å benytte Internett til å overvåke brukere og deres informasjon som gjør reklame mer effektivt. Nettet mangler funksjoner som gjør det enkelt å drive butikk. Derfor er dette et område for nye innovasjoner som legger seg oppå nettets distribuerte og åpne arkitektur.

Oppfinnsomme selskaper har tilført nettet en rekke tilleggsfunksjoner de siste ti–femten årene for å kartlegge bruk, presentere reklame og drive salg. Dette driver nettet i retning av det som er kalt kontrollarkitektur (Lessig 1999, 41).

24

internett som infrastruktur

IP som plattform Internett kunne i 1990-årene forstås ut fra en ganske enkel modell. Mens de store nettene som utgjorde ryggraden i nettet er koblet sammen på en distribuert måte, var strukturen nokså hierarkisk når man nærmet seg sluttbrukeren. Timeglassmodellen er en forenklet visualisering av IP som det avgjørende laget mellom mangfoldet av nettverk og applikasjoner. Der knyttes titusener av forskjellige nett sammen til ett. Dette er tydeliggjort i en kjent figur fra 2001 av Steve Deering.

email WWW phone ...

SMTP HTTP RTP ...

TCP UDP IP ethernet PPP ...

CSMA async sonet ... copper fiber radio ...

Figur 2.1 Timeglassmodellen

Ende-til-ende-strukturen ble fulgt for å gjøre nettet enkelt og robust. Nettet hadde én oppgave; å sende datapakker. De siste femten årene har TCPmodellen blitt utfordret av veksten i bruk og av nye tekniske funksjoner.

Nettets vekst og omfang er som kjent sterk. I 2013 passerte man 70 000 autonome nett. Over 135 millioner domenenavn er registrert på nettet, og tallet vokser hurtig. Antallet vertsmaskiner (datamaskiner som er direkte koblet til Internett) har passert milliarden. Samtidig som dette viser at nettet sprer seg over kloden, vokser også trafikkvolumet på hver forbindelse (trafikk måles i antall bits overført). Man kommuniserer mer, og har flere terminaler koblet opp mot nettet. Ikke minst benytter vi nettet til mer trafikktunge former for innhold, særlig foto og video. Trafikkvolumet per forbindelse vil fortsatt stige bratt fordi en rekke medierike, kapasitetskrevende innovasjoner og økt båndbredde legger til rette for det. Det meste av Internett-trafikken fra faste forbindelser målt i bits pr. sekund vil om få år komme fra videostrømming.

Andelen som kommer fra web, e-post, dataapplikasjoner og fildeling synker.10 25

Kapittel 2

Denne strukturen har endret seg på flere måter siden 2010 som følge av at store innholdsleverandører som Facebook, Google, YouTube, Netflix og Spotify produserer til dels meget kapasitetskrevende informasjon og stiller høyere krav til hastighet. Nettet må tilføres funksjonalitet for å klare oppgaven. For industrien er det viktig å få publikum over på skreddersydde betalingstjenester. Bruken av web endrer seg til å bli mobil og dermed allesteds- og alltid nærværende. Alle kommersielle og de fleste ikkekommersielle aktører har derfor en strategi for den mobile web. Det gjør at mengden webbaserte data vokser enormt. IETF konstaterer at det blir stadig vanskeligere å videreutvikle IP-modellen fordi en del ny teknologisk funksjonalitet bryter med den enkle hierarkiske IP-modellen (Thaler 2009).

Dette har stor betydning for utbyggingen: Et minutt strømmet video krever to hundre ganger så mye kapasitet som å sende en middels e-postmelding. Bare en enkelt aktør som Netflix endrer statistikken ganske radikalt. Dette krever at nettleverandørene må investere kraftig i datainfrastruktur frem til abonnentene for at forbrukerne skal få det de ønsker til akseptabel kvalitet. I dag abonnerer man på strømmetjenester som Netflix, men betaler ikke noe ekstra til nettleverandøren som skal føre all videoen frem til brukeren. Nettleverandørens kostnader fordeles på alle abonnentene, uansett hva de bruker nettet til.

Særlig på det øverste nivået, applikasjonsnivået i IP-modellen, skjer det store endringer. Mengden applikasjoner, utbredelsen av nettbruken og den voksende trafikken som alle disse genererer, er en utfordring for lagene under (Kolkman 2009).

Nye måter å utnytte fiberoptiske kabler på åpner for langt større kapasitet. Nye applikasjoner (IP-telefoni, strømming, osv.), sikkerhetsmekanismer og oppdateringer av programvare melder seg stadig. Nettets tekniske struktur beveger seg fra en enkel og strengt hierarkisk modell til en flatere og mer kompleks modell med flere direkte forbindelser mellom avsender av trafikkrevende innhold (som strømming) og bruker. En utfordring for IETF er de mange mellomliggende boksene som skal ivareta spesielle funksjoner, men som skaper vanskeligheter for overføring av data.

De store forventningene til hva nettet skal kunne makte, fører som sagt til at det knyttes mye ny funksjonalitet til nettet som skal gjøre det lettere å føre frem mye og medierikt innhold fra et begrenset antall avsendere. Det 26

internett som infrastruktur

gjelder utbredelsen av teknologier som ikke tillater symmetri i kommunikasjonen, slik som brannmurer, radioteknologi, sikkerhetsmekanismer og enveis-forbindelser. Nettets voksende kompleksitet byr på store utfordringer for organisasjonen IETF, som definerer protokoller for Internett. Nye protokoller gjør for eksempel at maskiner skifter adresser, og at en mottaker kan ha flere adresser (VPN). Kompleksiteten øker også under IP-laget ved at langt flere typer nettverk benyttes.

Generelt vokser den delen av nettet som er nærmest brukeren (aksessnettet) i kapasitet og kompleksitet, mens transittnett mellom regioner og verdensdeler ikke vokser på samme måte. Nettets tekniske hierarki flater seg ut, noe som vil fortsette med stadig nye avanserte tjenester for brukeren, som Tingenes Internett. Denne utviklingen henger også sammen med at stadig mer kapasitetskrevende innhold (videostrømming) leveres forbrukere fra noen få globale aktører som kan investere i sin egen infrastruktur.

Disse aktørene investerer i sky-tjenester drevet av enorme datasentre (eller server-farmer) rundt i verden. Markedet for ikke bare lagring, men programmering i skyen, vokser raskt, med Amazon Web Services, Microsoft og noen få andre selskaper som dominerende. Google investerer også i undersjøiske kabler mellom sine datasentre. Videre investeres det i innholdsnett (CDN, se nedenfor) som gjør at kapasitetskrevende innhold som videostrømming kan forhåndslagres i ulike regioner. Dette gjør strømmingen mindre sårbar for brudd og støy. CDN er blitt en uvurderlig del av nettet. Det er fremfor alt de store aktørene som investerer i CDN, slik som Netflix Open Connect, Amazon Cloudfront og Akamai. Antallet IXP har økt til 550 i 2019, som gjør at kostnader for å overføre data går ned.

Forsterkninger av nettet Leverandører av kapasitetskrevende innhold (videostrømming) har et helt annet behov for kontroll over nettverket som benyttes enn andre innholdsleverandører. Det er nettets evne til å bringe frem innholdet feilfritt som er selve basisen for virksomheten. Store summer brukes derfor til å investere i forbindelsen frem til brukeren.

Content Delivery Networks (CDN) eller innholdsnett legger seg på nettet med servere og avanserte teknikker for å utnytte nettet bedre for 27

Kapittel 2

kapasitetskrevende innhold. Det tilfører ekstra nettkapasitet og sørger for bedre utnyttelse. CDNs er servermaskiner rundt omkring på Internett knyttet til datasentre som skal yte ekstra nettkapasitet til innholdsleverandører som betaler for det. Det gjelder etter hvert mange typer tjenester, særlig der det handler om å laste ned store datamengder eller strømmetjenester. CDN-selskaper som blant annet Amazon Cloudfront betaler Internett-leverandørene (ISP) for å få plassert CDN i deres datasentre.

CDN er altså vanligvis et sett med servere drevet av et CDN-selskap.

Akamai er en av de nokså usynlige, men svært viktige aktørene i Internett-strukturen. Selskapet er en av de største leverandørene av CDN, og administrerer et enormt nettverk av servermaskiner verden over. De har avtaler med de største nettleverandørene i mange land, og transporterer innhold for flere store selskaper som Microsoft og Apple. Generelt fungerer CDN avlastende på nettet. Uten CDN hadde ikke aktører som YouTube og Netflix kunnet tilby sitt innhold med akseptabel overføringskvalitet.

Hastigheten kan holdes oppe, og kapasitetskrevende innhold kan tilbys også der nettet er svakt utbygd.

Google har satset på sitt eget innholdsnett (Google Global Cache, GGC) som implementeres hos tjenesteleverandører. Som kjent bygger Google enorme datasentre rundt om i verden. Også Facebook bygger sine egne datasentre som reduserer behovet for å leie kapasitet fra eksterne CDN. Alt det vesentlige av det Facebook tilbyr, skjer i skyen. Særlig bruken av foto og video på Facebook har utløst et sterkt voksende behov for serverplass. Alle data om vår sosiale interaksjon lagres og behandles i skyen.

Tre andre teknologier må også nevnes her, som både effektiviserer og kompliserer nettet. De tekniske detaljene er ikke så viktige – poenget er at de viser hvordan veksten i bruk endrer den hierarkiske modellen til Internett, og tvinger frem ny teknisk funksjonalitet og dermed kompleksitet, som skaper nye utfordringer.

Overlay Distribution Networks (ODN) er nett som etablerer seg på et annet nett, slik Internett benyttet telenettet til å koble rutere. Dagens ODN legger seg på Internett med sin nye funksjonalitet og sikkerhet, men uten å måtte gå veien om IP-laget. VPN er det vanligste eksemplet på slike nett.

Også flere P2P-nett benytter seg av ODN. Bruken kan være et resultat av at IP-laget ikke makter å følge med i utviklingen av de mange ulike tjenestene 28