kjøpstaden og omlandet

– en rundreise i arendalsdistriktet på 1700-tallet

Tidlig om morgenen . august  kom et skip seilende inn Galtesund. Om bord var den dansk-norske kongen Christian ., dronning Sofie Magdalene, dronningens mor og flere medlemmer av hoffet. Det nye kongeparet var på norgesreise, og hadde overnattet ved Grimstad. Mens skipet seilte inn Galtesund, lød festsalutter fra batteriene på Merdø og i Sandviga. Inne i Tromøysund ankret skipet opp ved to andre skip som sammen formet en æreport. Det var de samme skipene som hadde utgjort æreporten da kong Fredrik . besøkte byen i . Her steg kongen over i en sjalupp og ble rodd inn til byen under lovprisninger fra matrosene på de to skipene og til nye salutter fra to andre skip som lå ankret opp i havnen. Dronningen og hennes mor ble igjen på skipet. Etter å ha sett hvordan byens finere damer stod klare i sine fineste drakter for å motta kongeparet, skal dronningen ha sagt at «[her] synes å være dronninger nok». Ved tollboden på Tyholmen la sjaluppen til en stor æreport i tre. På fremsiden av porten, som hadde blitt satt opp på påler ut fra tollbodbryggen, ble Arendal fremstilt som en by ved havet, og på baksiden var det tegnet et skip for fulle seil. Symbolikken var klar: byen kongen hadde kommet til var en stor sjøfartsby, bygd på påler som Amsterdam og Venezia. Fra æreporten gikk det en bro med rød løper inn til steinbryggen foran tollboden. Her ble kongen hilst velkommen av byfogden, tollerne ved byens tollbod, bypresten, de fremste borgerne og soldater fra borgerkorpset. To timer senere, etter en kort mottagelse og en liten spasertur opp på fjellet bak tollboden, dro kongens følge videre til lyden av festsalutter fra batteriet på Neset. Hva slags samfunn var arendalsdistriktet i ? Hva kan vi i det hele tatt vite om bebyggelse og befolkning i Arendal og dets nære omland på -tallet? Reiseskildringen fra  er en av flere skildringer fra distriktet på -tallet. I  reiste den finsk-svenske vitenskapsmannen Pehr Kalm rundt i området etter at skipet han var med på måtte søke nødhavn i Grimstad. I  besøkte kronprins Fredrik og Carl av Hessen, øverstkommanderende for styrkene i Norge, Arendal. Etter besøket ble det utgitt en reiseskildring der reisen gjennom arendalsdistriktet er beskrevet. Det er dessuten bevart flere prospekter og kart over området, samt flere skattemanntall og folketellinger. Samlet gir kildene oss et bilde av et sjøfartssamfunn i vekst; et samfunn som i stadig større grad ble formet av og mer avhengig av skipsfarten og skipsbyggingen, sjøfartssamfunnets nøkkelnæringer.

kjøpstadstatus gir byvekst Mellom  og  ble folketallet i arendalsdistriktet doblet (se tabell ). Klart sterkest var veksten i Arendal, med en vekst på  prosent. I byens nære omland var det kun Tromøy sogn som hadde over  prosent vekst i samme periode ( prosent), deretter fulgte Flosta ( prosent), Øyestad ( prosent) og Østre Moland ( prosent). Veksten var altså sterkest i Arendal og langs skipsleia, mens den var svakere i de indre områdene, der jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene. Dette understreker sjøfarten og skipsbyggingens betydning for befolkningsveksten.

14

tabell 1 befolkningsutviklingen i arendalsdistriktet på 1700-tallet, fordelt på sogn.

SOGN 1701 1763 1769 1801

Arendal 600 1 670 1 540 1 701

Flosta 330 650 551 723

Tromøy 1 210 2 780 2 617 2 816 Østre Moland 490 810 760 820

Øyestad 1 820 3 250 3 246 3 716

Samlet 4 450 9 160 8 714 9 776

Kilder: Manntallet 1701, manntall ekstraskatten 1763, folketellingene fra 1769 og 18017

Det aller meste av befolkningsveksten i Arendal kom etter at stedet fikk kjøpstadstatus i . Årsaken var en kraftig økning i tilflyttere. Det begynte på -tallet, mens sjøfarten fremdeles led under depresjonen i det internasjonale fraktmarkedet etter den spanske arvefølgekrigen (–) og den store nordiske krig (–), og før veksten i byens sjøfart på -tallet. Når den nye kjøpstaden opplevde økt tilflytting på -tallet, skyldtes det kjøpstadprivilegiene Arendal og Risør fikk i . I kjøpstadprivilegiene ble det slått fast at de som fra da av ønsket å ta borgerskap og drive med handel i Arendals tolldistrikt, måtte flytte til den nye kjøpstaden. Bestemmelsen ble gjentatt da kjøpstadprivilegiene ble endelig bekreftet i . Her ble det også lagt til en bestemmelse om at alle som ønsket å drive med håndverk i tolldistriktet, skulle flytte til Arendal og ta håndverksborgerskap eller gå i lære hos håndverksmestrene der. Det førte nesten umiddelbart til økt tilflytting. Mellom  og  økte antallet borgere i kjøpstaden fra  til , mens antallet utenbys boende borgere gikk fra  til . Mye av økningen skyldtes at kjøpmenn, skippere og håndverkere i byens nære omland hadde flyttet inn til kjøpstaden. Enkelte kom også fra Danmark. Økningen i handelen og antallet borgere økte behovet for dagarbeidere og bryggesjauere til lasting, lossing og frakt av kjøpmennenes varer, og for tjenestefolk i borgernes hushold. Også det førte til økt tilflytting. De fleste

Christian . (–), konge av Danmark-Norge –. Malt av den tyske maleren Johan Salomon du Wahl rundt .

FOTO: KIT WEISS, DET NATIONALHISTORISKE MUSEUM PÅ FREDRIKSBORG SLOT

av de tilflyttende arbeids- og tjenestefolkene kom fra byens nære omland, men en del kom også fra områdene lenger oppe langs Arendalsvassdraget. I mange tilfeller dreide nærflyttingene seg om en form for livsløpsvandringer. Mange av ungjentene og gårdsguttene fra landsognene rundt byen flyttet til Arendal for å arbeide som tjenestejenter og arbeidsfolk, men flyttet ofte tilbake til landsognene når de skulle gifte seg og stifte familie.

15

tabell 2 befolkningsutviklingen i arendal, risør og kristiansand på 1700- og 1800-tallet

NÅR ARENDAL14 RISØR15 KRISTIANSAND16

1701 ca. 600 ca. 500 ca. 2 300

1769 1 540 931 3 034

1801 1 701 1 295 4 816

1855 2 680 2 213 9 335

1875 4 107 2 390 11 558

1900 4 343 3 494 14 666

Kilder: Manntallet 1701, manntall ekstraskatten 1763, folketellingene fra 1769, 1801, 1855, 1885 og 1900

Også i Risør ble stagnasjon snudd til kraftig vekst etter , selv om veksten her ikke var like sterk som i Arendal. Utviklingen i de to byene understreker at formelle kjøpstadprivilegier kunne spille en viktig rolle for bydannelse og byvekst.

sterkere vekst rundt byen

I , da kronprins Frederik og Carl av Hessen besøkte Arendal, hadde befolkningsveksten i byen flatet ut og veksten i områdene rundt byen hadde blitt sterkere. En viktig årsak til dette var uår og epidemier. I Arendal var det utbrudd av kopper i . Den . mars ble to søstre på tre og ett år gravlagt ved bykirken. Ifølge kirkeboken skal de to ha dødd av kopper, en virussykdom med høy dødelighetsprosent, og blant de vanligste dødsårsakene i Europa på -tallet. Utbruddene skjedde ofte i sammenheng med uår og matmangel, som igjen gjorde befolkningen mer utsatt for sykdomssmitte. Utbruddene rammet særlig byene, der befolkningen bodde tettere enn på landsbygda. I Arendal kan innførslene over døpte og døde i kirkebøkene tyde på at det var utbrudd av kopper eller andre sykdommer i –, , , ,  og . Sykdomsutbruddene på - og -tallet rammet trolig også Arendals nære omland. I  meldte biskopen i Kristiansand til kongen om misvekst, fattigdom og fødselsunderskudd i hele Kristiansand stift, noe han knyttet til sykdomsutbrudd og stor mangel på brød. Uårene gjorde at kongen, etter forslag fra biskopen, gav særskilt tillatelse til å holde egne bots- og bededager for de syke og nødlidne i stiftet i  og . Uårene må ha ført til en befolkningsnedgang. Selv om det ikke er bevart tall over fødte og døde i arendalsdistriktet fra -tallet, er det grunn til å tro at nedgangen også kom her. I  brøt det ut epidemi på ny. Det året var det mange nordmenn som kom hjem fra tjeneste som nøytralitetsvakt ved Danmarks sørgrense. Det er antatt at mange av dem tok med seg sykdoms- smitte hjem. Epidemien rammet også arendalsdistriktet. Kirkebøkene fra Arendal, Tromøy og Østre Moland sogn førte opp høye dødstall og lave fødselstall. Det tyder på sykdomsutbrudd, som igjen førte til nedgang i folketallet. Fra Flosta og Øyestad sogn finnes det ikke tall for , men også her tyder utviklingen på at det hadde vært et sykdomsutbrudd. I Flosta var det nedgang, i Øyestad flatet veksten ut. Hyppigere sykdomsutbrudd er altså en viktig delforklaring på hvorfor befolkningsveksten var svakere i Arendal enn i områdene rundt byen de siste tiårene av -tallet. Gjentatte kopperutbrudd og kontinuerlig fødselsunderskudd bidrar dessuten til å forklare hvorfor folketallet i Arendal fortsatte å synke helt frem til . Nedgangen kom til tross for sterk tilflytting til byen og gode tider for distriktets nøkkelnæringer. Når det ikke førte til vekst i folketallet, vil det si at tilflyttingen ikke klarte å kompensere for nedgangen som kopperutbrudd og lave fødselstall hadde ført til. I oppgangstiden mellom  og  ble byens fødselsunderskudd mindre. Det, sammen med enda sterkere tilflytting, førte til ny vekst i folketallet frem til . Vi vet ikke om landsognene rundt byen opplevde en nedgang frem til -tallet slik Arendal gjorde. Det er kun bevart tall fra Øyestad sogn, og de viser en klar befolkningsvekst mellom  og . Veksten i Øyestad fortsatte til . Det samme viser tallene fra folketellingene i  og  for Flosta, Tromøy og Østre Moland sogn. Der folketallet i

16

Arendal gikk ned før det gikk oppover igjen, ser folketallet i landsognene ut til å ha opplevd sammenhengende vekst. En årsak til det var at landsognene ikke opplevde større sykdomsutbrudd i de tre siste tiårene av -tallet. En annen og viktigere årsak var veksten i distriktets nøkkelnæringer. På begynnelsen av -tallet var det høykonjunktur i skipsbyggingen. I slutten av tiåret begynte en mer eller mindre sammenhengende oppgangstid for sjøfarten som nådde høydepunktet i . Det forklarer også hvorfor Øyestad og Flosta hadde sterkest vekst. I de kystnære delene av Øyestad lå reparasjonsverftene i Kolbjørnsvik og Kallevig og reperbanen på Tangen. Like over grensen til Tromøy sogn lå dessuten skipsverftene på Terneholmen og Svinodden under Østre Strømsbu gård, og verftene på Pusnes og i Barbu. Alle var virksomheter som sysselsatte mange i oppgangstidene på slutten av -tallet. Som vi senere skal se, bodde det dessuten mange skipperborgere og sjøfolk i de kystnære delene av Øyestad. De gode tidene for trelasteksporten og jernmalmeksporten sysselsatte også mange på sagbrukene, i tømmerfløtingen, gruvene og malmtransporten. Det trakk til seg flere arbeidssøkere til sognet. Det, sammen med økte fødselstall, førte til befolkningsvekst.

Veksten i Flosta kom også som følge av de gode tidene i sjøfarten. Flosta var det mest utpregede sjøfartssognet i distriktet, og i Narestø lå en av distriktets viktigste loshavner. I siste halvdel av -tallet vokste det dessuten frem et sterkt redermiljø i Oksefjorden, på grensen mellom Arendal og Risørs tolldistrikt. Redermiljøet hadde sin kjerne på Borøya og Sandøya i Dypvåg sogn og Tverrdalsøya i Flosta, og er en viktig forklaring på veksten i Flosta frem til . Men hvorfor var ikke veksten like sterk i Tromøy sogn? Tromøy var jo et vel så utpreget sjøfartssamfunn, med mange skipperborgere, sjøfolk, skipsbygging og gruvevirksomhet. Mellom  og  hadde Tromøy et stort fødselsoverskudd. Hadde de blitt i sognet, hadde det gitt en vekst som var nesten like sterk som Flostas og langt sterkere enn i Øyestad. Men mange flyttet ut, enten til Arendal eller til Øyestad. Nærflyttinger blir dermed en viktig forklaring på at veksten var sterkere her. Også Østre Moland kunne hatt sterkere vekst de siste tiårene av 1700-tallet, hadde det ikke vært for at fraflyttingen var nesten like stor som fødselsoverskuddet. En del av dem flyttet nok til Tromøy, Arendal og Øyestad sogn, andre til Holt sogn som følge av veksten i sognets sjøfart og skipsbygging samt på Næs Jernverk.

en kjøpstad bygd på holmer, brygger og påler

Hvordan kan Arendal ha sett ut da kong Christian . besøkte byen? Det er ikke bevart noen malerier som viser byen på -tallet, men det finnes flere prospekter fra -tallet, laget av maleren Jean Neuwerth (–). Det ene ligger på Kuben og er datert , det andre ligger i Riksarkivet og er datert . Begge viser Arendal sett fra Hisøy og med Kolbjørnsvik i forgrunnen. Prospektene er malt med forskjellige perspektiver. Mens prospektet på Kuben ser ut til å være malt fra en av heiene i bakkant av Kolbjørnsvik, er prospektet i Riksarkivet malt i fugleperspektiv, noe som gjør at vi ser mer av bebyggelsen i byen og i Kolbjørnsvik. De to prospektene er verdifulle kilder til hvordan byen kan ha sett så ut på midten av -tallet, og de viser oss hvor forskjellig -tallets Arendal var fra den byen vi kjenner i dag.

Neuwerth viser oss en by som dels ligger på tre øyer og dels på fastlandet (se bilde s. -). Det heter seg at Arendal vokste frem på sju holmer. Nå er det ikke sikkert at det skal forstås bokstavelig, selv om Christian Poppe har vist at Arendal faktisk kan ha vokst frem på sju eller åtte holmer. Viktigere var nok assosiasjonene det skapte. Jerusalem og Roma, de to viktigste byene i den vestlige kristenheten, skal ha vokst frem på sju høyder. Vi finner igjen tallet i en eller annen form i mange europeiske byer fra middelalderen og tidlig moderne tid. Tallet ble nok mest brukt for å la seg assosiere med Jerusalem og Roma,

17

og vi kan tenke oss at det også var tilfellet i Arendal. Ved at byens opprinnelse ble lagt til sju holmer, ble Arendal, som hadde en forholdsvis kort historie som by, knyttet til eldre og mer fornemme byer. På -tallet var det kun tre holmer som var synlige. Den største var Tyholmen, som også ble kalt Kirkeholmen fordi det var der byens kirke lå. Opprinnelig var det som i dag er Tyholmen seks forskjellige holmer og skjær, men etter hvert som byen vokste, ble stadig flere av sundene mellom holmene fylt igjen. Da Neuwerth malte sine prospekter, hadde de seks holmene for lengst blitt til en. Det siste sundet ble fylt igjen i siste halvdel av -tallet, og ble til gaten som i dag heter Friergangen. Det var på den østre delen av Tyholmen, som lå under Langsæ gård, at den mest konsentrerte bebyggelsen i byen lå. Den vestre delen av Tyholmen lå under Østre Strømsbu gård. Her fremstilles bebyggelsen som mer spredt. Det hadde sammenheng med at bebyggelsen her var yngre enn bebyggelsen på den delen av Tyholmen som tilhørte Langsæ, noe som igjen hadde sammenheng med topografi og havneforhold. Mens den vestre delen av øya var kupert og bestod av heier som gikk forholdsvis bratt ned i sjøen, var terrenget flatere på østsiden. Her var det enklere å legge til med skip, og her var det enklere å bygge. Det var også på Tyholmen de fleste av byens offentlige bygninger lå. Den store bygningen med langsiden vendt ut mot sjøen og sort tak, var tollboden. Gjennom hele -tallet lå den der Rådhuset ligger nå, og det var her kongen gikk i land i . Vi ser også byens y-formede kirke. Kirken så annerledes ut under kongebesøket. Den gangen var den mindre, grønnmalt med rødt listverk og tårn i gråstein. I  begynte en ombygging der kirkens sørfløy ble utvidet og hele kirken malt hvit. Vanskeligere er det å få øye

Vippebroen mellom bydelen Stranden og Friholmen slik tollbetjenten Bernt Martinius Grønvold malte den rundt . Det lyserøde huset til venstre er Hans Herlofsens hus (Uglands hus), og i bakgrunnen ses bebyggelsen i Bendiksklev.

FOTO: HANNELE FORS, AAMA – KUBEN

18