Det amerikanske paradokset: grunnleggelsen

Kapittel 1

Det amerikanske paradokset: grunnleggelsen

Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.5

Thomas Jefferson, 1776

Jeg starter denne boken med en fortelling du muligens har hørt mange ganger: 4. juli 1776 erklærte 13 kolonier seg uavhengig fra det britiske imperiet og kong George III (1738–1820). Uavhengighets erklæringen var inspirert av opplysningsfilosofene John Locke (1632–1704) og Adam Smith (1723–1790). Thomas Jeffersons (1743–1826) kjente frase «Life, liberty, and the pursuit of happiness» var en omskriving fra Smith, som opprinnelig skrev at alle har rett til liv, frihet og eiendom (property). Etter at USA, med god hjelp fra Storbritannias erkefiende Frankrike, hadde fått sin uavhengighet, ble det som i USA ofte refereres til som den moderne tids første republikk, etablert. Selv om det allerede fantes republikker i Europa, var USA – og litt senere Frankrike – de første republikkene som eksplisitt var grunnlagt på folkesuverenitetsprinsippet.6 Grunnloven av 1787 og den nye statsdannelsen fikk stor innvirkning på Europa. Sammenliknet med de europeiske statene ble USA sett på som en radikalt liberal og demokratisk republikk. Den ble ansett som liberal fordi dens forfatning var inspirert av de liberale

5 Thomas Jefferson har tatt æren for uavhengighetserklæringen (4. juli 1776). Det er likevel slik at erklæringen ble skrevet av flere, inkludert John Adams. Det opprinnelige sitatet er: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with inalienable rights, that among these are Life, Liberty, and the pursuit of Happiness.» De som er interessert i å lese USAs grunnleggelsesdokumenter, kan besøke det digitaliserte nasjonalarkivet: National Archives, «The Declaration of Independence»: https://www.archives.gov/founding-docs/declaration-transcript 6 Takk til Dag Einar Thorsen for gjennomlesing av hele manuskriptet og for gode innspill, for eksempel poenget om folkesuverenitet.

opplysnings filosofene, og demokratisk fordi systemet ga stemmerett til flere enn det mange andre europeiske land gjorde.

USAs selvforståelse som en slags opplysningstidens trendsetter ble straks bekreftet: Like etter den amerikanske revolusjonen fulgte den franske. Disse to revolusjonene satte sitt preg på vestlig idéhistorie og politisk utvikling, ikke minst i prinsippene nedfelt i Norges grunnlov fra 1814. Der USAs revolusjon for «frihet» og «likhet» imidlertid lyktes, og der uavhengighetskrigen etter hvert ble avsluttet, utviklet Frankrikes revolusjon seg til en blodig konflikt i mange akter. Dermed så amerikanerne på seg selv som eksepsjonelle i politisk forstand – som den eneste republikken som klarte å tre inn i en ny, mer opplyst tidsepoke.

Fortellingen over er populær i amerikanske lærebøker og i det amerikanske samfunnet generelt. Det er ikke så underlig; den vektlegger de positive sidene ved USAs grunnleggelse. Denne versjonen utelater imidlertid det jeg kaller det amerikanske paradokset, nemlig at historiens første liberale republikk ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av den amerikanske urbefolkningen.

Dette paradokset er den røde tråden i denne boken. USA kan ses på både som et eksempel til etterfølgelse og som en advarsel om hva diskriminering basert på rase og etnisitet kan gjøre mot og med et samfunn. Det amerikanske politiske systemet er et resultat av at ambisiøse liberale og demokratiske idealer måtte forsones med det minst liberale og demokratiske vi kan tenke oss: Menn, kvinner og barn som jobbet seg til døde, uten betaling for å bygge opp dette nye landet, mens andre menn, kvinner og barn ble massakrert eller tvangsflyttet slik at mer land ble ledig for hvite nybyggere. USA er uomtvistelig et resultat av at en folkegruppe – urbefolkningen – nærmest ble utryddet for å gjøre plass til hvite nybyggere, mens andre folkegrupper ble importert fra Afrika for å bygge økonomien de hvite kunne nyte godt av. Dette liberale paradokset har påvirket utformingen av grunnloven, valgsystemet, stemmeretten og de politiske partiene – ja, det amerikanske samfunnet som helhet. Dette paradokset gjorde dessuten at USA måtte grunnlegges på nytt. USAs revolusjon var dermed ikke fredelig sammenliknet med Frankrikes; den blodige konflikten ble bare utsatt med 80 år. Det var den andre grunnleggelsen – altså borgerkrigen og de påfølgende tre grunnlovstilleggene – som ga USA en sjanse til faktisk å leve opp til idealene sine.

At USA ble grunnlagt på et liberalt paradoks har likevel ikke alltid vært åpenbart, fordi den amerikanske historien tradisjonelt er blitt fortalt av og om hvite menn. Å se amerikansk historie i et nytt lys, slik at andre perspektiver blir likestilt med denne gruppens perspektiver, er relativt nytt og, for noen, fortsatt kontroversielt.

I 2019 lanserte avisen New York Times «The 1619 Project», 400 år etter at de første slavene ble brakt til den engelske delen av Nord-Amerika. Ifølge avisen var målet med prosjektet å endre måten amerikansk historie vanligvis blir fremstilt på, ved å plassere USAs «begynnelse» ikke i 1776, med uavhengighetserklæringen, men i 1619, som ble kalt «begynnelsen på det amerikanske slaveriet». Prosjektet skal dermed fremheve ikke bare slaveriets rolle i amerikansk historie, men også svarte amerikaneres rolle i den amerikanske nasjonale fortellingen:7 Er slaveriet USAs syndige parentes, eller representerer det USAs faktiske grunnleggelse? Er det en lang og vond fotnote – eller selve fortellingen om USAs tilblivelse?

Prosjektet ble møtt med mye ros fra faghistorisk hold, som erkjenner at lærebøker i amerikanske skoler ikke i tilstrekkelig grad vektlegger slaveriets rolle i amerikansk politisk utvikling, ei heller svarte amerikaneres vilkår og synspunkter. Artikkelserien høstet imidlertid også kritikk. Fire anerkjente historikere skrev et brev til New York Times der de anklagde prosjektet for å gi en misvisende forståelse av 1776. Blant annet hevdet prosjektet at den amerikanske revolusjonen handlet om å beskytte slaveriet fra det stadig mer slaveriskeptiske britiske imperiet.8 De fire historikerne mente denne påstanden var ukorrekt.9 Det var mange grunnlovs fedre som støttet slaveriet, men det var ikke hovedårsaken til revolusjonen. Avisen sto for det meste på sitt, men modererte seg til at «én av primærårsakene til at kolonistene bestemte seg for å erklære uavhengighet fra Storbritannia, var fordi de ønsket å beskytte slaveriordningen».10 Debatten rundt såkalt critical race theory, som er en ny strofe i en gammel kulturkrigssang, handler egentlig om hvorvidt man mener at USA har eller ikke har et paradoks å løse. Denne diskusjonen kommer jeg tilbake til i bokens siste kapittel.

Dette første kapitlet starter relativt konvensjonelt, i og med at jeg daterer USAs «begynnelse» til statsdannelsen. I en relativt kort bok som denne er det ikke plass til et eget kapittel om europeisk kolonialisme i den vestlige sfæren, kolonitiden og opptakten til den amerikanske revolusjonen. Kapitlet tar for seg grunnloven og de ti første grunnlovstilleggene – Bill of Rights – i lys av det liberale paradokset. Fremstillingen bærer dermed preg av nyere historisk forskning som trekker frem de sidene ved amerikansk historie som den tradisjonelle fortellingen om USA ofte ignorerer.

7 New York Times Magazine, «The 1619 Project». 8 Hannah-Jones, «Our democracy’s founding ideals were false when they were written. Black Americans have fought to make them true». 9 Bynum mfl., «RE: The 1619 Project». 10 Silverstein, «We Respond to the Historians Who Critiqued The 1619 Project»; Opprinnelig sitat: «[O]ne of the primary reasons the colonists decided to declare their independence from Britain was because they wanted to protect the institution of slavery.» (min kursivering).