Elevenes forord

Vi kan være stolte av å ha et av et av verdens beste skolesystemer i dette landet. Et skolesystem som tilpasser seg den enkeltes behov, som inkluderer alle, som lytter til elevene og som, aller viktigst, stadig utvikler seg. Teknologien har blitt sentral i norsk undervisning de siste tjue årene. Enten det er mattespill på et nettbrett i fjerde klasse, Just-Dance i kroppsøvingen i niende, eller skriftlig norskeksamen i vg3. Det kan være vanskelig for lærere å henge med på utviklingen. Kanskje det er utfordrende å vite hvilken modus Kahooten skal være i, eller hvorfor YouTube plutselig spiller av en ny video uten at du har bedt om det. Det kan kanskje virke som om vi elever er tech-genier, eller kanskje enda verre, at det er du som henger etter. Ikke vær redd. I klasserommet er vi alle på lag, og det vil alltid være én elev som vil hjelpe, selv om det bare er å få vekk musepekeren fra skjermen når du skal vise en video. Sett opp oppgavene sammen med oss, enten det er å lage en plakat, en animasjonsvideo eller et AI-skrevet dikt. Læreren bestemmer, selvfølgelig, men du taper ingenting ved å inkludere elevene dine. Prøv ut digitale verktøy og løsninger sammen med oss. Vi er her for dere også, slik dere er her for oss, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.

Verden beveger seg raskt. Det har den alltid gjort. Jeg er sikker på at lærerne deres virket som noen skikkelige oldinger da dere gikk på skolen. Så i stedet for å be dere om å prøve å være unge og hippe, ber jeg dere om å få oss til å sette pris på dere som akkurat det dere er: erfarne pedagoger. Det gjelder også nyutdannede lærere på sin første jobb. Det er mye å huske på og mye å kunne, og teknologien endrer seg raskt. Derfor sier jeg ikke «dette klarer dere», men «dette klarer vi».

Sigurd Siebke Branæs, elevpolitisk rådgiver ved Sandvika videregående skole

Forfatterens forord: Hva pandemien ikke lærte oss

Pandemien som rammet oss i begynnelsen av 2020 endret hvordan vi organiserte skole og utdanning ikke bare i Norge, men i hele verden. Den 6. mars 2020 var det, ifølge Unesco (2022), tre hundre millioner barn og unge som fikk skolehverdagen totalt forandret. Den 13. mars var antallet 1,4 milliarder. Over natten var samtlige elever i barne-, ungdoms- og videregående skole hjemme istedenfor på skolen. Plutselig var opplæringen avhengig av antall maskiner familiene hadde hjemme, infrastruktur i form av internettilgang og hvorvidt lærerene hadde tilstrekkelig digital kompetanse til å kunne tilby en god, eller i hvert fall god nok, undervisning. Fordi Norge var godt utrustet på forhånd, stilte vi i en særklasse, men likevel gikk ikke alt på skinner. Digitalisering av undervisningen har i lang tid vært opp til hver enkelt lærer, og pandemien endret ikke det. Det er derfor ikke så overraskende at det ble et stort strekk i laget når det gjaldt organiseringen av den digitale undervisningen i denne tiden. Altfor ofte ble elevene overlatt til seg selv, og normalen ble en digital forelesning via Zoom eller Teams, etterfulgt av oppgaver som skulle leveres i løpet av dagen.

Forskning har vist at det er stor variasjon i hvorvidt skolene velger å digitalisere – og hvordan dette arbeidet skjer. Også innad på skolene har det vært stor variasjon. Under pandemien gjennomførte forskere en spørreundersøkelse om hjemmeskolen blant mer enn 4500 foresatte i grunnskolen. De fant store forskjeller i elevenes kontakt med læreren, i krav til oppmøte og i hvor stor grad skolene tok i bruk digitale verktøy. Det sosiale rommet mange av de digitale plattformene legger opp til, hadde lærerne tatt lite i bruk (Frøjd & Larsen, 2020). Erfaringer fra min egen skole bekrefter det samme mønsteret, nemlig det at det var stor variasjon fra lærer til lærer.

8 forfatterens forord: hva pandemien ikke lærte oss

Også like før pandemien fant forskere svært lite samarbeid digitalt. En studie om hvordan digital teknologi ble integrert i undervisningen i norskfaget viste at elevene jobbet mye individuelt med skriving (Blikstad-Balas & Klette, 2020). Slike måter å bruke teknologi på preget også hjemmeskolen. Men for å lykkes i det digitale klasserommet er sosial, elevaktiviserende undervisning en forutsetning. For å få det til, trenger lærere en godt utstyrt pedagogisk vektøykasse. Man skulle tro at lærere under pandemien opparbeidet seg et stort repertoar av pedagogiske metoder til å engasjere og involvere elevene i opplæringen. Dessverre viser forskningen at dette ikke skjedde. Norge er faktisk best i verden på digital infrastruktur, men allikevel fikk elevene først og fremst individuelle oppgaver under pandemien.

Kunnskapsdepartementet og KS har nettopp lansert Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Der finner vi følgende sitat: «Ny teknologi har alltid påvirket, formet og utfordret skolens praksis, blant annet lærernes organisering av opplæringen og utformingen av undervisningspraksis og vurderingsformer. Teknologirike klasserom gir både muligheter og utfordringer for læreres undervisning og klasseledelse» (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 24).

I denne boken skal vi se på hvordan lærere kan tilrettelegge for god bruk av ny teknologi i klasserommet, og med det utnytte mulighetene!

Sandvika, mai 2023

Ann Sørum Michaelsen