Introduksjon

Denne boken viser deg hvordan du på en smart og enkel måte kan bruke digitale verktøy til å fremme elevenes læring. Jeg har vært engelsklærer og skoleleder ved Sandvika videregående skole siden oppstarten i 2006, og har mange års erfaring med bruk av digitale verktøy. I tillegg har jeg jobbet som ressursleder for FIKS på Universitetet i Oslo i tre år. FIKS står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Ved UiO har jeg vært med å bidra til kompetanseheving og utvikling i skoler gjennom partnerskap som skal gagne skoleledere, lærere og elever. Erfaringen jeg har fått i samspill med skoleeiere, skoleledere og lærere har jeg tatt med meg i arbeidet med denne tredje utgaven av Det digitale klasserommet. I tillegg til mine erfaringer fra videregående skole inkluderer denne boken også erfaringer fra lærere i grunnskolen. Det vil si at det vi skriver her er like relevant for lærere på alle trinn, fordi verktøyene og metodene som brukes, kan anvendes på tvers av trinn og fag, med fornuftig tilpasning.

Med denne boken ønsker jeg å dele gode eksempler på bruk av teknologi i undervisningen. Nøkkelen er å få teknologi, pedagogikk og faglig innhold til å henge sammen. Jeg håper at boken kan hjelpe deg til å se noe av den digitale teknologiens pedagogiske potensial, og at den i tillegg kan hjelpe deg til å komme i gang.

I overordnet del i læreplanverket står det blant annet: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6).

Skolen skal også la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling. Samhandling i og utenfor klasserommet kan gi verdifull innsikt i andre kulturer og øke elevenes engasjement. God bruk av digitale hjelpemidler kan hjelpe oss i dette arbeidet, og i denne boken tar vi for oss en rekke metoder og verktøy som kan brukes i klasserommet.

I kapittel 1 presenterer jeg noen overordnede tanker om pedagogisk bruk av digital teknologi, og i kapittel 2 tar jeg for meg digital dømmekraft og deler noen ideer til undervisningsopplegg knyttet til blant annet kritisk tenkning og kildekritikk. I kapittel 3 viser jeg hvordan du kan ta i bruk et utvalg digitale verktøy og hva de egner seg til. Jeg har konsentrert meg om det som er gratis, eller som skolen trolig allerede har kjøpt inn. I et nytt kapittel 4 viser jeg noen praktiske eksempler på hvordan lærere og elever kan bruke kunstig intelligens som et hjelpemiddel i undervisningen, et viktig tema i skolen i dag, og i kapittel 5 ser jeg spesielt på verktøy som egner seg til å kommunisere ut av klasserommet. I kapittel 6 har jeg invitert lektor og forfatter Simen Spurkland til å skrive om sine erfaringer med bruk av nettbrett i grunnskolen med forslag til bruk av apper som egner seg i undervisningen. I kapittel 7 og 8 ser vi nærmere på bruk av teknologi i samarbeidslæring og omvendt undervisning, og i kapittel 9 skriver spillpedagogene Tobias Staaby og Aleksander Husøy om spill i undervisningen. I kapittel 10 tar jeg for meg tilpasset opplæring, blant annet teknologi tilpasset elever med dysleksi. Selv om alle kapitlene legger opp til innhold som er egnet for differensiering, retter jeg søkelyset i dette kapittelet på hjelpemidler for elever som trenger særskilt tilrettelegging. I kapittel 11, som er skrevet av Marte BlikstadBalas, professor ved Universitetet i Oslo og tidligere lærer, er mine kjerneargumenter underbygd av forskning.