Exploring English

Språklæring og kommunikasjon for videregående skole

Exploring English

BOKMÅL

Magne Dypedahl • Hilde Hasselgård

© Cappelen Damm AS, Oslo 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Stian Berger, www.melkeveien.no Omslagsdesign: Birgitte Kolbeinsen, www.melkeveien.no Illustrasjoner: Birgitte Kolbeinsen, www.melkeveien.no Foto: All Over Press: Ray Mickshaw/WireImage s. 20, Gianfranco Calcagno/ FilmMagic s. 58, Eric Thayer/Getty Images News s. 85, Hamish Blair/Getty Images News s. 94, Phil Cole/Getty Images Sport s. 182 The Bridgeman Art Library, London: Charles Marion Russell, Private Collection/Peter Newark Western Americana s. 139 Getty Images: John Miller/Robert Harding World Imagery s. 10, Bob Sefko/ Riser s. 24, Michael Duva/Stone s. 56, Jose Azel/Aurora s. 57, Camille Tokerud/Taxi s. 60, Steve Cole/Stone s. 77, Joseph McNally/The Image Bank s. 101, Frans Lemmens/The Image Bank s. 177 Forlagsredaktør: Birger Nicolaysen Repro: Renessanse Media Trykk: 07 Gruppen a.s, 2008 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-27754-3 www.cappelendamm.no http://exploring.cappelen.no

Forord Kompetansekravene i engelsk kan være en utfordring for både lærere og elever. Læreplanene legger blant annet stor vekt på kunnskap om oppbygging av tekster, språkbruk og situasjonstilpasset språk. Det er ikke nok å være god i engelsk i noen sammenhenger innenfor noen få sjangere. Exploring English inviterer derfor til å utforske tekststrukturer og engelsk språkbruk for å bli god i mange sammenhenger og innen mange sjangere.

Det spesielle med denne språkboka er at den kombinerer fyldig kunnskap om tekst og kommunikasjon med grammatikk. Dermed dekkes to av tre hovedområder i læreplanene for den videregående skolen, nemlig “kommunikasjon” og “språk/språklæring”. Det siste hovedområdet, “kultur, samfunn og litteratur”, kan dekkes ved å kombinere denne boka med en vanlig tekstbok tilpasset det aktuelle trinnet eller programmet.

Siden det er svært mye fokus på både tekstforming og grammatikk i alle læreplanene for den videregående skolen, passer Exploring English like godt for Vg1 som for programfagene i engelsk. Den kan også brukes over flere år for dem som går videre fra Vg1 til ett eller flere programfag. Variert stoff og oppgaver på to hovednivåer gjør det enkelt å tilpasse materialet til det enkelte kurset og forskjellige behov hos den enkelte elev.

For at elevene skal kunne beskrive tekst og språk på engelsk, er den relevante engelske fagterminologien oppgitt i hvert kapittel og i en terminologiliste i oppslagsdelen av boka. Oppgavene er skrevet med instruksjoner på engelsk for å understreke hva som er arbeidsspråket, og for at elevene skal være godt forberedt på å tolke og løse eksamensoppgaver.

Boka er inndelt i tre deler: Del A – Tekstforming, Del B – Grammatikk og Del C – Oppslagsdel. Tekstformingsdelen står først fordi det er her de fleste vil ha behov for en systematisk gjennomgang av stoffet og en gradvis oppbygging av kompetanse. Grammatikkdelen kan brukes på samme måte, men her vil flere kunne foretrekke å bruke kapitlene som oppslagsstoff ved behov. Delene og kapitlene i boka kan uansett brukes uavhengig av hverandre og i den rekkefølgen som er mest hensiktsmessig for brukerne.

Del A – Tekstforming Her behandles temaer som tekstbinding, avsnittsinndeling, sjanger, språklige virkemidler og skillet mellom formell og uformell stil. Hensikten er at elevene både skal kunne forbedre sine egne skriftlige og muntlige tekster og at de skal

kunne beskrive oppbygging og språklige trekk i andres tekster. Det er rikelig med autentiske teksteksempler fra ulike sjangere.

Del B – Grammatikk I denne delen av Exploring English er det lagt vekt på temaer som elever i Norge har problemer med, enten de er grunnleggende eller mer avanserte.

Grammatikkdelen henger også tett sammen med Del A fordi det er viktig å ha en viss oversikt over det grammatiske formverket for å kunne beskrive og vurdere språklige virkemidler i tekster. Som i resten av boka tar både stoffutvalg og oppgaver hensyn til at elever er på ulike ferdighetsnivåer.

Del C – Oppslagsdel Denne delen inneholder oppslagsstoff som kan være til hjelp i det daglige arbeidet med engelsk. Her vil elevene kunne få hjelp til å ta språket i bruk og bli mer idiomatiske og avanserte språkbrukere, blant annet ved hjelp av “verktøykasser” for en rekke muntlige situasjoner og skriftlige teksttyper.

uage ng

ills sk

la

ore a pl

n ai

expl nd

ex ��.�� �

��� �� ��

�����. ��

Oppgavene Det er egne oppgaver etter hvert kapittel i Del A og Del B. Under overskriften Language skills er fokuset på språkbruk og praktiske ferdigheter. Under overskriften Explore and explain blir man utfordret til å ta et skritt videre og beskrive og forklare språkbruk og språklige valg. Etter hver del kommer det samleoppgaver som tar for seg en rekke forskjellige temaer og spørsmål som kan være aktuelle til eksamen.

Nettsted Boka har eget, gratis nettsted på exploring.cappelen.no. Her er det mer oppslagsstoff, løsningsforslag til oppgavene og ikke minst flere oppgaver. Blant annet krever noen av oppgavene at elevene utnytter digitale hjelpemidler, som for eksempel store søkbare tekstbanker eller tekstkorpus hvor man kan klikke seg inn og sjekke hvordan ord og uttrykk brukes i autentiske muntlige og skriftlige morsmålstekster.

Lykke til med utforskingen av det engelske språket!

�.�� ˾

Innhold

Del A A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 A12 A13

Tekstforming Å skrive tekster på engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Formell og uformell stil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Å skrive setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Å bygge ut setningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Å binde sammen setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Strukturering av innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Sjanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Skriftlige sjangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Muntlige sjangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Språklige virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Selvevaluering, mål og læringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Samleoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Del B

B1

B2

B3

B4

B5

B6

B7

B8

B9 B10 B11 B12 B13

Grammatikk Test deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Artiklene: a, an og the . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Substantiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Samsvar mellom subjekt og verbal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Some eller any . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 It eller there . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Adjektiv eller adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Eieformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Relativpronomen og relativsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Enkel og sammensatt presens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Enkel og sammensatt preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Modale hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Aktiv og passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

B14 B15 B16 B17 B18

Uttrykk for framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Mer om leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Spørrende og nektende setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Direkte og indirekte tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Samleoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

B19 B20 B21 B22

Gradbøying av adjektiv Gradbøying av adverb Spørreord Halespørsmål

��.�� �

��� �� ��

www.exploring.cappelen.no

�.�� ˾

Oppslagsdel Terminologiliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Verktøykasse: Muntlig kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Verktøykasse: Skriftlig kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Britisk og amerikansk engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Problematiske ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Tegnsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Samleoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Gloseliste: Eksempeltekster og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 �����. ��

www.exploring.cappelen.no

��� �� ��

C8 Uregelmessige verb

��.�� �

Del C

C1

C2

C3

C4

C5

C6

C7

�.�� ˾

�����. ��

Del A Tekstforming

A1 Å skrive tekster på engelsk språklig virkemiddel linguistic device målgruppe target group formål purpose

Å skrive en tekst på engelsk skiller seg ikke mye fra det å skrive en tekst på norsk. Derfor vil nok mye av det som sies i dette kapitlet, være velkjent fra for eksempel norskfaget. Det som er spesielt ved å skrive tekster på et fremmedspråk, er at vi ikke i samme grad behersker språkets nyanser og virkemidler. De neste kapitlene vil derfor ta for seg både hvordan vi skriver tekster generelt, og en del språklige virkemidler som det er nyttig å kjenne til på engelsk.

Her er et kort utdrag fra Teacher Man av Frank McCourt. Hva kan uttrykksmåten si om hva slags tekst dette er, og hvordan får forfatteren teksten til å henge sammen?

On the first day of my teaching career, I was almost fired for eating the sandwich of a high school boy. On the second day I was almost fired for mentioning the possibility of friendship with a sheep. Otherwise, there was nothing remarkable about my thirty years in the high school classrooms of New York City. I often doubted if I should be there at all. At the end I wondered how I lasted that long.

Måten teksten begynner på, gjør at vi venter å få høre en historie.

Den andre setningen begynner på nesten samme måte som den første, med on the second day i stedet for the first day. Vi vet dermed at historien går framover.

Ordet otherwise forbereder oss på at det kommer noe nytt i teksten.

Den siste setningen forteller oss at det har gått lang tid siden the first day, og at en epoke er over. Sammenhengen i teksten går fram av både innholdet og hvordan teksten

Å SKRIVE TEKSTER PÅ ENGELSK

er formulert. For eksempel er det mange ord og uttrykk som har med skole og undervisning å gjøre. Dessuten er det en hovedperson (I) som går igjen, og det er uttrykk for tid som viser hvordan de ulike hendelsene henger sammen.

En tekst kan være formell eller uformell Hva vil det si at en tekst er formell eller uformell? De tre eksempelsetningene nedenfor betyr omtrent det samme, men de er ulike i stilen.

• The employer shall ensure that each worker receives adequate safety and health training, in particular in the form of information and instructions specific to his workstation or job.

• Employers must make sure that all workers learn enough about the health and safety issues that are relevant for their jobs.

• It’s the boss’s fault if a worker gets injured at work.

Den første setningen er fra en lovtekst, mens de to andre er omskrivninger.

Formuleringen i lovteksten er formell, og vil ikke passe i dagligtale, mens den siste har en mer muntlig stil, og ville passe dårlig som en lovformulering. Setningen i midten er mer nøytral i stilen, og kunne passe i en forklaring eller en gjenfortelling av lovteksten.

Både ord og uttrykksmåter kan være formelle, nøytrale eller uformelle. Ordene employer, ensure og adequate fra den første setningen er mer formelle enn boss, make sure og enough fra de to neste. På engelsk er det også mer formelt å bruke shall enn must, og receive training er en mer formell måte å si learn på.

Hva slags språk vi velger, kommer an på hvor formell teksten skal være (se A2).

En tekst kan ha ulike formål Vi skriver og snakker med ulike formål. Formålet med teksten er med på å bestemme hvordan teksten ser ut. For eksempel vil vi nok skrive ganske ulike tekster om stedet vi bor på avhengig av om teksten skal trekke turister til stedet eller gi nøytral informasjon i et leksikon. På neste side er et utdrag fra en reklametekst om Grenada og en tekst om samme sted fra leksikonet Encyclopædia Britannica. På hvilke måter er tekstene forskjellige?

9

10

Del A: tekstforming

1) Part of the Windward Islands, the island of Grenada is a real Caribbean hide­ away. Less developed than some neighbouring islands it retains a genuine charm, offering green hills, colonial homes and a relaxed friendly atmosphere.

2) Grenada, byname Isle of Spice, island of the West Indies. It is the southernmost of the Lesser Antilles, lying in the eastern Caribbean Sea about 100 miles (160 kilometres) north of the coast of Venezuela. Oval in shape, the island is approximately 21 miles (34 kilometres) long and 12 miles wide.

Reklameteksten er full av uttrykk som skal friste folk til å reise til øya: a real Caribbean hideaway, genuine charm, offer og relaxed friendly atmosphere.

Siden slike uttrykk er ladede, det vil si at de uttrykker avsenderens syn, forekommer de ikke i en leksikonartikkel, som skal gi nøytral og saklig infor­ ma­sjon. Her finner vi fakta om navn, beliggenhet og størrelse, uten at det blir sagt noe om dette er fint eller ikke.

En tekst bør formes etter hvem som skal lese den Hvis vi vil nå fram med et budskap, er det også viktig at vi tenker over hvem som skal lese teksten. Er det noen vi kjenner? Skal teksten trykkes eller publiseres på annen måte? Er leseren ung eller gammel? Kan leseren mye

Å SKRIVE TEKSTER PÅ ENGELSK

om emnet for teksten? Er leseren noen vi prøver å gjøre godt inntrykk på?

Tekstene nedenfor er rettet mot ulike målgrupper. Hva slags lesere har avsenderne i tankene?

1) Once upon a time there were four little rabbits, and their names were Flopsy, Mopsy, Cotton-tail, and Peter. They lived with their Mother in a sand-bank, underneath the root of a very big fir-tree.

2) When you consider it from a human perspective, and clearly it would be difficult for us to do otherwise, life is an odd thing.

3) Dearest, Wish you were here. Today has been awful apart from your voice on the phone and 30 minutes piano practice with Emily.

4) Following from our conversation, I would like to reiterate my complaint with regard to a stocktake carried out on 14th May by Mr John Brown.

5) Combine the flour, sugar, salt, and baking powder in a large bowl and mix thoroughly. Cut in the butter.

En god tekst har en gjennomtenkt struktur En tekst kan være kort eller lang, avhengig av hvilket budskap som skal framføres. Ordene No Smoking på et skilt kan være en fullstendig tekst. Den er hensiktsmessig fordi den kan leses og forstås raskt. Andre ganger er det bedre med en lengre tekst, som kan gi rom for mer detaljerte historier, fakta, refleksjon, beskrivelser eller argumenter.

ved ho p

kter un

Enten vi skal skrive korte eller lange tekster, er det viktig å tenke igjennom hva vi vil formidle. På et skilt eller i en overskrift må vi velge ut det aller viktigste. En lengre tekst krever at vi strukturerer innholdet slik at leseren skjønner hva vi mener og holder interessen oppe helt til teksten er slutt. Et viktig grep for å strukturere tekster er å dele dem inn i avsnitt. I tillegg bør tekster ha en innledning og en avslutning (se A6 og A7).

• Både språk og innhold er viktig for å skape en god og sammenhengende tekst.

• Formell og uformell stil passer i ulike sammenhenger.

• En tekst formes av både formålet med teksten og hvem den er skrevet for.

• En god tekst har en gjennomtenkt struktur.

11

Del A: tekstforming

uage ng

ills sk

la

12

Tasks 1 The text excerpts in the paragraph “En tekst bør formes etter hvem som skal lese den” are for different target groups. Find out which sentences and target groups go together.

A adult readers whom the writer does not know but is trying to get interested B a particular reader whom the writer does not know personally C adult readers who are looking for specific information D a specific reader whom the writer knows personally E small children 2 Decide the purpose of each of the texts below: has it been written to (I) entertain, (II) sell a product, (III) express an opinion or (IV) present facts?

A Johnny’s English teacher was a perfectionist and demanded the very best of his pupils. So it was to be expected that he would get furious when Little Johnny handed in a poor paper.

“This is the worst essay it has ever been my misfortune to read,” ranted the teacher. “It has too many mistakes. I can’t understand how one person would have made all these mistakes.”

“One person didn’t,” replied Little Johnny defensively. “My father helped me.”

Å SKRIVE TEKSTER PÅ ENGELSK

B The small South African town of Beaufort West sits on the main national freeway, with a prison bang in the middle of a roundabout. The photographer Mikhael Subotzky visits a community divided in more ways than one.

C The longer we stay in the EU and the more poorer countries are allowed to join the more people from those countries will be pouring into the UK. They are not illegal, they are allowed to come here because they are people from an EU country. No wonder the poorer countries want to join. We are the idiots! Total madness.

D Slim, light and tough, the new Nokia 6500 classic is made from smooth aluminum. With 3G connectivity, 1GB memory and USB charging, it’s love at first touch.

ore a pl

n ai

expl nd

3 A Go back to your answers to Task 1 and explain what features of each text made you decide which target group it was aimed at.

B Go back to your answers to Task 2 and explain what features of each text made you decide what purpose it had.

4 Read through the following student text (intended as an article for the travel pages of a youth magazine) and answer the questions below.

Facts about Edinburgh The Royal Mile is like the heart of Edinburgh, where it streches from Queen Elisabeth’s “Holyrood Castle” at the bottom of the hill, to the Edinburgh Castle which stands majestic over the city. Along this “mile” you will know how to get to know this city. So if you ever go to Edinburgh, this is the place to go first. But this city has a lot more to offer.

The city of Edinburgh is described as “momumental, dynamic and romantic.” This is none the last because of the lopsided houses and the dramatic and magnificent history of this wonderful city.

The main shopping street in Edinburgh is Princes Street where you can find everything you couldn’t dream about, but the most luxourious hotels in Edinburgh also lie here. If you ever get tired of walking among all these shops, you can just go to the other side of the street, to the

▶

13

ex

14

Del A: tekstforming

▶

Princes Street Garden and sit down with flowers all around you.

There is about 500,000 inhabitants in Edinburgh, and the Scots are known for their helpfullness, so if you ever get lost, it’s just to ask.

The climate is near related to the one we have here in Norway; a mild winter and some rain in the summer.

The currency in Scotland, Edinburgh is the same as in England and all over Britain, the pound.

The most of the people in Edinburgh speak English with an Scottish accent, but you also find people who speak Gaelic and Welsh.

A B C

D

What is the purpose of the text?

Who is the text targeted at?

Is the text suitable for the target group? □ yes □ probably □ probably not □ no How is the style level of the text? □ suitable for the purpose □ too informal □ too formal □ a mixture of formal and informal style E Give the text a mark (6 = excellent, 1 = poor). Write down the reasons for your mark.

5 Find a text you have written yourself in English (about a page) and go through the questions in Task 4 again. Make a list of three things in your text that you are happy with and three things that you need to improve.

In addition to the points in Task 4 you may consider spelling, grammar, vocabulary, paragraphs, organization, and content (see also the checklist in C3, p 225).

A2 Formell og uformell stil formell formal uformell informal muntlig oral ordforråd vocabulary rettskrivning spelling tegnsetting punctuation fremmedord loanword

Både skriftlig og muntlig språk kan være mer eller mindre formelt. Vi bruker som regel uformelt språk når vi snakker med noen vi kjenner godt, når vi er på nett med venner og bekjente, når vi sender sms og når vi skriver postkort. Her er et eksempel på uformelt språk.

Well I remember talking to this bloke Pete who’s in the other class. He had a job in this new café called the Coffee-pot or something, just by the market, you know.

Teksten inneholder en del uformelle ord og uttrykk, som bloke (= type) og or something. Dessuten er det noen uttrykk som er typiske for samtale, som well og you know. Alle ordene er enkle, vanlige ord; det er ingen fremmedord eller fagtermer. I tillegg er det trekk ved grammatikken som bidrar til en uformell stil, særlig bruken av en sammentrukken form (who’s for who is) og this i stedet for a eller the (i this bloke og this new café).

I svært uformelle skriftlige tekster er det ofte ikke så viktig med riktig rettskrivning, tegnsetting og grammatikk. Her er et eksempel på svært uformell engelsk.

Yeah Baby she’s back and she winnin’ cause ya can’t keep a good Aussie down (or quiet)!  Teksten har direkte henvendelse til leseren (yeah Baby), kortformer av ord (winnin’, cause), den muntlige formen ya og sammentrukne former av she is og cannot. Dess­ uten “mangler” verbet is foran winnin’(g). Avsenderen har brukt utropstegn og et smilefjes for å formidle holdningen sin, noe som også er typisk for uformell stil. Setningen passer i et uformelt praterom på nettet, men ikke i en skolestil.

En del sammenhenger krever et noe mer formelt språk. Eksempler er tekster som skal publiseres (for eksempel artikler og leserbrev), rapporter, skriftlige

Del A: tekstforming

uage ng

ills sk

la

50

Tasks 1 Find the conclusion of this letter to the editor and the arguments that support the conclusion.

I think that music should be taught in the school curriculum because it gives children a wider knowledge of the music world. It is a fun learning experience and should be taught to children until a certain age. Should they like to take a particular instrument to play, this would be inspired by the music lessons at school. Music is known to keep the other half of the brain working as well as the academic side.

(From Times Online)

2 This advertisement has a structure with problem – solution. Identify the sentence(s) stating the problem. Then identify the sentence(s) describing the solution(s). If there were any sentences left in the text after you have identified the problem and the solution part – what are they doing in the text?

Your hair can suffer damage during a perm. This happens mostly in the rinsing process. A perm makes the hair more porous but it is the rinsing that causes the hair to swell, which is when the damage is likely to occur.

This is why Schwarzkopf have developed new Natural Styling Osmotical Equaliser. This unique product is applied before the perm is rinsed off and looks set to change the face of perming.

3 Which structures have been used in these passages?

A Of course children should learn music in schools. They need a chance to express something of a creative outlook.

B Junk food ads are not the problem; it’s lazy parents who can’t take responsibility for themselves or their children.

C People take too little responsibility for their actions. Crying for “bans” on almost everything we come up against in daily life is non-productive.

Educating the masses to exercise self-discipline would be far more effective.

D Research has shown that omega oils reduce the levels of unhealthy blood fats, raise levels of the healthy variety of cholesterol and lower

STRUKTURERING AV INNHOLD

blood pressure. This is good news for preventing stroke, heart disease and arthritis.

E So what’s the best way to take your omega 3? Unless you eat salmon, mackerel or herring several times a week, you’re unlikely to be getting enough of the omega-3 fatty acids that are so important in cell formation. That’s why a daily omega-3 supplement offers such a convenient option.

ore a pl

n ai

expl nd

4 This is the start of a text. The sentences after the first have been mixed up. Order the sentences in this text so that the presentation makes sense.

Note: the text should start with the first sentence. Explain what you go by to arrive at the correct order.

Estate agents, tax officers, lawyers, even journalists ... almost universally, they are despised. If we see a traffic warden in the street, we do not see a public servant going about his or her duty, but a malicious busybody who, given half the chance, will mug us with a ticket for at least £60. While the police generally command at least some respect, firefighters are admired and nurses adored, the parking attendant can never be anything but a villain. Yet for one among all loathed professions, we reserve a whole other order of anger and hate: the traffic warden.

5 Work with a classmate. Compose a text where you include the following structures (in whatever order you find suitable): • situation – evaluation • problem – solution • argument – reason • situation – example(s) The topic of your text should be one of the following: Protecting the environment; Should Norwegian soldiers participate in operations abroad?; At what age should one be allowed to vote?; Why should we learn foreign languages?

51

ex

A8 Sjanger sjanger genre emne topic målgruppe target group kanal channel formål purpose utforming form

Artikler, brev, sms, dikt, romaner, reklametekster, blogger og samtaler er alle eksempler på sjangere. Sjanger sier noe om tekstens innhold og språklige form, og ofte om hvordan den blir formidlet. I tillegg har sjanger med tekstens formål å gjøre.

Som språkbrukere er vi ganske flinke til å identifisere sjanger – bevisst eller ubevisst – når vi møter en tekst. Sjangeren bestemmer hvilke forventninger vi har til både språk og innhold i teksten, og hvordan vi tolker den. Nedenfor er det en sangtekst og en avisartikkel. Selv om de har nesten samme tittel, ser de ulike ut. Dermed har vi ulike forventninger og krav til både innhold og form.

Lucy in the sky with diamonds (By John Lennon and Paul McCartney)

Revealed: The real Lucy in the sky with diamonds (Daily Mail)

Picture yourself in a boat on a river With tangerine trees and marmalade skies.

Somebody calls you, you answer quite slowly A girl with kaleidoscope eyes.

Forty years after The Beatles’ Sergeant Pepper LP was released, a housewife from Surbiton is claiming she inspired the track “Lucy In The Sky With Diamonds”.

Lucy Vodden, 43, was at nursery school in Wey­ bridge with John Lennon’s son Julian, who one day took home a drawing of a girl surrounded by stars.

When John asked him to describe he said, “It’s Lucy in the sky with diamonds.”

Julian later confirmed this: “I don’t know why I called it that or why it stood out from all my other drawings, but I obviously had an affection for Lucy at that age.

I used to show dad everything I’d built or painted at school, and this one sparked off the idea for a song about Lucy in the sky with diamonds.”

Beatles biographers and accounts by band memb­ ers confirm that she is the most likely source of the song.

Cellophane flowers of yellow and green Towering over your head.

Look for the girl with the sun in her eyes.

And she’s gone Lucy in the sky with diamonds

SJANGER

Vi forventer at avisartikkelen inneholder relativt objektive fakta, og dessuten at den beskriver noe som er nytt eller aktuelt. Sangteksten behøver ikke forholde seg til fakta; derimot forventer vi rytme og sangbarhet.

Fem spørsmål om sjanger Det kan være lurt å stille seg selv følgende fem spørsmål før man går i gang med å skrive (eller analysere) en tekst.

1 Emne: Hva skal teksten handle om?

2 Målgruppe: Hvem er teksten beregnet for? (alder, utdannelse, kunn­skap, status …)

3 Kanal: Hvordan skal teksten formidles til mottakeren? (skriftlig, munt­lig, privat/personlig, publisert på nett eller på trykk …)

4 Formål: Hva vil jeg/avsenderen med teksten? (beskrive, presentere, argu­men­tere, underholde, selge, klage, provosere, søke om noe, gi beskjed …)

5 Utforming: Hvordan skal jeg utforme teksten slik at jeg når fram til mål­gruppen med budskapet på best mulig måte?

Hvis vi har svaret på alle disse fem spørsmålene, kommer vi ganske nær å bestemme sjangeren til en tekst. Emnet a kan variere nærmest uendelig i de fleste sjangere. Målgruppen b bestemmer i stor grad hvordan teksten bør utformes med hensyn til vanskelighetsgrad og hvor formell den skal være.

Kanalen c påvirker også hvor formell og/eller privat teksten bør være. En sms til en venn er for eksempel uformell og personlig i stilen, mens en artikkel som skal trykkes i en større avis, er mer formell og mindre privat. Formålet d påvirker både stoffutvalget og hvordan vi presenterer stoffet. Skal vi for eksempel gjøre rede for noe, prøver vi å være så objektive som mulig. Skal vi derimot argumentere for en sak, kan vi være langt mer subjektive. Utformingen e er et resultat av svaret på de andre spørsmålene. Skal vi skrive korte eller lange setninger og avsnitt? Skal vi bruke fagterminologi eller uttrykke oss på enklest mulig måte? Skal vi henvende oss direkte til leseren eller skrive en mer upersonlig tekst?

Det kan være at svaret på de fire første spørsmålene fører til at vi produserer en sammensatt tekst, det vil si en tekst som kombinerer tekst med noe annet,

53

56

Del A: tekstforming

4 Answer the following questions about genre for each of the texts below: A What is the topic of the text?

B Who is the target group of the text?

C What is the channel of the text?

D What is the purpose of the text?

E Mention some features of the language of the text that reflect the topic, target group, channel and/or purpose of the text.

F What is the genre of the text?

Text A:

Support Greenpeace Our vision of a better future is only as strong as the people who support us. Join Greenpeace today and add your voice to the movement that’s committed to defending our planet. Your support will make all the difference. (www.greenpeace.org)

Text B: I love to travel. Much more than I’ve ever enjoyed getting anywhere. Arrival is overrated. Moving is much more exciting. Planes, boats, cars, trains, feet, whatever. I just want to move. I think destinations were invented just so we all wouldn’t look like we were wandering around in a daze. My all-time favorite form of motion is the car. I’m one of those people. I love cars. It’s the greatest physical object I’ve ever seen. I don’t know why, really. My only theory is, when you’re driving, you’re outside and inside, moving and completely still, all at the same time. I think that’s something. from seinlanguage by jerry seinfeld.

SJANGER

Text C:

The Punk Republic of China A balmy summer night finds Ma Ziqi and a group of skateboarders weaving and flying around an open square in Beijing. Ma sets himself apart from the crowd, not only by his choice of wheels — he is the lone BMX rider — but by his skills. He pulls long wheelies, his front wheel far off the ground as he arcs around the rows of large flowerpots. He hops his bike, pivots it around, then starts riding again, standing up on the pedals and lazily making circles around the square, his ears filled with punk rock blasting through his headphones.

Compared to the rest of Beijing, this square contains few obstacles for Ma and the skateboarders, just the flowerpots, floor lights, onlookers and trees in front of the ornate Wangfujing

Church. Being punk in Beijing can mean many things. Ma doesn’t even like to use the label, though he listens to punk music, played in a punk band and admits he has the punk spirit. The Beijing punk scene contains many of the same nuances it has in the countries from which it was imported. Jon Campbell, a promoter for rock bands in the Chinese capital, says that the city’s punk culture today has grown into a layered subculture in which groups of people adhere to specific punk ideas such as the do-it-yourself spirit of making clothing and recordings. Some Chinese punks, says Campbell, even claim to be skinheads. “They know a lot about people like them around the world,” says the promoter.

(Time Magazine)

▶

57

A12 Selvevaluering, mål og læringsstrategier selv­ evaluering self evaluation mål aim lærings­ strategi learning strategy

Hvis vi skal bli bedre i engelsk, må vi være klar over både hva vi kan og hva vi kan forbedre. Det første skritt på veien er kanskje å lære å evaluere sine egne tekster. Hva er bra, og hva er mindre bra? Som en hjelp kan vi for eksempel gi oss selv karakter for hvert av følgende punkter (1 = dårlig, 6 = glimrende).

Rettskrivning: Er ordene skrevet riktig?

1 2 3 4 5 6

Ordforråd: Er det tilstrekkelig, presist og variert?

1 2 3 4 5 6

Grammatikk: • Verbformer: Er verbet i samsvar med subjektet?

1 2 3 4 5 6

• It/there: Er disse ordene brukt riktig?

1 2 3 4 5 6

verbformer verb forms

• Some/any: Er disse ordene brukt riktig?

1 2 3 4 5 6

samtidsform progressive form

• Samtidsform: Blir den brukt der den skal?

1 2 3 4 5 6

• Adjektiv/adverb: Sitter ly-endelsen som den skal?

1 2 3 4 5 6

setnings­ binding sentence connection

Setningsbinding: • Underordning med subjunksjon: Er det i bruk, og er det brukt riktig?

1 2 3 4 5 6

underordning subordination

• Bindeadverbialer og konjunksjoner: Er de i bruk, og er de brukt riktig?

1 2 3 4 5 6

Avsnitt: • Er teksten delt inn i passende avsnitt?

1 2 3 4 5 6

• Har avsnittene temasetning?

1 2 3 4 5 6

Formalitet: Er teksten passe formell?

1 2 3 4 5 6

Målgruppe: Er teksten tilpasset målgruppen?

1 2 3 4 5 6

Sjanger: Hvor godt passer teksten inn i sjangeren som er valgt?

1 2 3 4 5 6

Språklige virkemidler: Er språket brukt godt for å få fram budskapet?

1 2 3 4 5 6

rettskrivning spelling ordforråd vocabulary

avsnitts­ inndeling paragraphing

SELVEVALUERING, MÅL OG LÆRINGSSTRATEGIER

Nedenfor er en tekst med klart forbedringspotensial. Den skal være en faktatekst som for eksempel kan passe i en lærebok. Gå gjennom punktene ovenfor og gi den karakterer.

The state lies next to the mexicogolf, there is 20 million people in Teaxas. Most of the country is prairie with a lot of cattle breeding, Texas has the biggest cattle breeding farms in the United States with almost 15 mill cattle, Texas farming area is almos twise as big as the whole size of Norway.

Texas is the next largest state in the united states. The state is the leading producer of cotton. There are also big mineral resources: oil, salt, sulfur and limstone. 30% of all oil in the US are produced here, and 40% of all naturegas is also produced here in Texas. The gas is shared through pipelines almost all of the US, some parts of Canada and Mexico.

Along the coast there are huge concentration of oil refining, som of The United States’ biggest in the matter of fact.

Houston is a space-travel city and is among the largest sea ports in the United States.

Texas is also known as “The lone star state” because it only had one star in their coat-of-arms, until it was independen in 1845.

On November 22, 1963, President John F. Kennedy was assassinated during a motorcade through downtown in Dallas.

101

B2 Substantiver substantiv noun entall singular flertall plural regelmessig regular uregelmessig irregular

Et substantiv betegner en person, en ting eller et abstrakt fenomen. De er altså “navnord”. Siden det kan være både én og flere av de fleste typer personer, ting og fenomener, kan vi snakke om entall og flertall av substantiver.

Regelmessig flertall De fleste substantiver betegner personer eller ting som kan telles. Vi lager som oftest flertall ved å legge til -s eller -es. Her er en oversikt over de vanligste flertallsvariantene.

tellelig countable

Entall

Eksempler

Endringer i flertall

Eksempler

utellelig uncountable

De fleste substantiver, spesielt de som slutter på a, b, d, e, g, k, l, m, n, p, r, t, th, w og vokal + y

rose month boy

-s

roses months boys

Substantiver som slutter på s, sh, ch, ss, (zz) og x

bush class

-es

bushes classes

Substantiver som slutter på -o, kan deles i to grupper

photo radio

-s

photos radios

hero potato

-es

heroes potatoes

roof chef

-s

roofs chefs

calf leaf

fv + -es

calves leaves

Substantiver som slutter på ‑fe

knife wife

fv + -s

knives wives

Substantiver som slutter på konsonant + y

country dictionary

yi + -es

countries dictionaries

Substantiver som slutter på -f, kan deles i to grupper

Substantiver

Det er enkelt å sjekke med en ordbok hvis vi er usikre på flertalls­endelsen, slik som når substantivet slutter på -o eller -f. Hvis vi slår opp ordet hero, vil det for eksempel stå “(plural heroes), noun [C] og (FEMALE heroine)”. Da vet vi at vi skal legge til -es i flertall (plural). I tillegg ser vi at ordklassen er substantiv (noun), at det er et substantiv som kan telles (c = countable), og at det heter heroine når det er hunkjønn (female).

Legg merke til: S-flertall uttales på tre måter: • /ɪz/ etter /s, z, ʃ, ʒ, tʃ, ʤ/ : matches /'mætʃɪz/ • /s/ etter /p, t, k, f, ð/ : hats /hæts/ • /z/ etter alle andre: legs /legz/ Uregelmessig flertall Noen få substantiver har uregelmessig flertallsform. Eksempler er: child – children foot – feet goose – geese louse – lice man – men mouse – mice ox – oxen

tooth – teeth medium – media (mediums hvis medium = synsk person) woman – women (/'wʊmən, 'wɪmɪn/) crisis – crises (/'kraɪsɪs, 'kraɪsɪz/) analysis – analyses (/ən'ælɪsɪs, ən'ælɪsɪz/)

En del substantiver har samme form i entall og flertall. Eksempler er: aircraft – aircraft barracks – barracks crossroads – crossroads deer – deer fish – fish

headquarters – headquarters salmon – salmon series – series sheep – sheep

121

Del B: grammatikk

ved ho p

kter un

uage ng

ills sk

la

124

• De fleste substantiver får -s eller -es i flertall. Unntak som child – children og sheep – sheep må læres spesielt.

• Utellelige substantiver kan ikke stå sammen med den ubestemte artikkelen eller et tallord.

• Vi kan bruke uttrykk som a piece of når vi skal snakke om en enkelt forekomst av noe som er utellelig.

Tasks 1 Find the missing singular or plural forms.

A boy a B foot b C c women D d children E leaf e F potato f G g lice H h sheep I photo i J aircraft j 2. Use the nouns in the list to complete the following text. Each noun should only be used once: craft – genius – books – writers – reaction – tears – work – times – look – poetry – truth Many young a contact me regarding publishing their book or stories or b. If you’re a young writer, and are willing to hear the c, you might want to take a look at this before you write to me.

After you do, if you would still like me to take a quick d and give you my e, I’m willing to do that, but don’t expect to hear that it’s marvellous and that you’re a f. Mozarts are rare. For the rest of us, genius is nothing more than sweat and g and time and effort, and most young writers haven’t learned that yet. If you’ve read a hundred plus h on writing, if you’ve written a million words to perfect your i, if you’ve revised your work a dozen j, read it aloud and really listened to what you’ve written, then it might be worth reading. If not, you’ve got some more k to do.

Substantiver

3 Place the nouns below in three categories: countable (c), uncountable (u) and plural-only nouns (p). information, dog, police, advice, book, cheese, clothes, education, car, icecream, furniture, goods, industry, people, society, chocolate, goods, news, shopping, window, life

ore a pl

n ai

expl nd

4 Correct the mistakes in the following sentences. Explain your choices.

A He gave me a good advice.

B I would really like a chocolate.

C There were three mouses in the cupboard.

D If you can’t sleep, try counting sheeps.

E The leafs on the trees are turning yellow.

F She has a new trouser.

G People is funny!

H They bought two breads and some milk.

I I saw a police talking to my neighbour.

5 Explain the difference in meaning between the members of the following sentence pairs.

A1 The fish was swimming in the aquarium.

A2 The fish were swimming in the aquarium.

B1 Dutch is not difficult.

B2 The Dutch are not difficult.

C1 They had ducks on their farm.

C2 They had duck for dinner.

D1 I think the analysis is wrong.

D2 I think the analyses are wrong.

E1 Gavin bought some chocolate.

E2 Gavin bought a bar of chocolate.

125

ex

B10 Enkel og sammensatt presens enkel presens simple present sammensatt presens present progressive

Presens er en grammatisk form som ofte brukes til å referere til nåtid, men den kan også referere til fortid og framtid. Vi skiller mellom enkel presens (works) og sammensatt presens (is working).

He always works hard.

She is working on her car right now.

Enkel presens Vi bruker enkel presens for å uttrykke at noe skjer regelmessig, ofte eller alltid.

Det kan være snakk om vaner eller gjentatte handlinger. Ofte kan vi bruke ord som usually og always i disse setningene.

Peter works very hard in the garden. (Peter usually/always works very hard in the garden.)

I walk to work. (I usually/always walk to work.)

Enkel presens brukes også i en del andre tilfeller.

• Når vi har verb som ikke uttrykker en aktivitet, som for eksempel be, have, hear, know, like, love og smell.

I am happy.

I have a car.

I know that girl.

It smells good.

• Når vi uttrykker noe som alltid er sant.

Two and two make four.

• Når noe refereres direkte, for eksempel sportssendinger.

Johnson passes the ball . . . he shoots.

Enkel presens kan også referere til andre tider enn nåtid.

• Når vi bruker såkalt “historisk presens”, det vil si presens for å fortelle en historie på en levende måte.

Enkel og sammensatt presens

In 1996 Johnson decides to return to Alaska. He falls on a slippery street and this changes his life forever.

• Når vi snakker om tidstabeller, timeplaner og lignende.

My plane leaves at half past six.

The English lesson starts at nine.

Sammensatt presens Sammensatt presens bruker vi når vi vil uttrykke at noe foregår nå, men i et begrenset tidsrom. Handlingen som uttrykkes med sammensatt presens, er ikke avsluttet ennå.

Peter is working very hard in the garden (at the moment).

We are living in London (for the time being).

She is making her own dinner (today).

Noen ganger brukes sammensatt presens med verb som be og have. Da uttrykker verbene en handling heller enn en tilstand. Eventuelt kan de uttrykke noe som skal skje i framtiden.

We are having a drink at the Hog’s Head. Do you want to come?

They are being stupid. (= They are acting stupid now, although they are not normally stupid.)

She is having a baby. (= She is expecting a baby.)

Legg merke til: • Verb som smell og taste kan brukes med sammensatt presens når de uttrykker en handling som noen utfører, men ikke når de sier hvordan noe lukter eller smaker. Noen verb som vanligvis ikke uttrykker en aktivitet, som love, vil kunne understreke hvor intenst noe oppleves hvis de brukes med sammensatt presens. Dette kan også brukes som et språklig virkemiddel, for eksempel i reklametekster.

She is smelling the food.

I’m loving it.

• Sammen med uttrykk for framtid (som for eksempel tonight) er det naturlig å bruke sammensatt presens for å referere til noe som er planlagt.

We are leaving tonight.

159

C2 Verktøykasse: Muntlig kommunikasjon Her følger en oversikt over en del ord og uttrykk som kan være nyttige i ulike situasjoner. Det er viktig at uttrykkene velges med hensyn til det riktige stilnivået, og at de er høflige nok i sammenhengen de brukes i. Denne delen er på engelsk for at ordene og uttrykkene skal bli presentert i sin rette sammenheng.

Basic politeness Polite phrases are easy to learn, but when and how to use them will depend on the culture and the situation we are in. In English-speaking cultures, the use of a simple please or thank you can be important; it makes it clear to people that we are trying to be polite and show respect.

how grateful I am to you for ... / I want to tell you how grateful I am. / Thank you for coming. I do appreciate it.

When we are asking for something, we can say: Could I have some milk, please?

Apologizing There are many ways of apologizing, but in most cases either “Sorry” or “Excuse me” can be used.

The important thing is to show proper respect when that is expected.

When we ask someone to do or not to do some­thing, we can say: Please ... (don’t disturb me now).

When we would have said “ja takk” or “nei takk” in Norwegian, we can say: (Yes) please. / No thanks. / No, thank you.

When we give somebody something, we can say: Here. / There. / There you go. / There you are. / Here you are.

When somebody thanks us, we can say: You’re welcome. / It’s a pleasure. / My pleasure. / It’s okay. / That’s okay. / That’s all right. / Any time.

If we upset someone or cause people trouble, we can say: Sorry I’m late. / I’m (very, so, extremely, etc) sorry about last night. / Sorry, I can’t help you.

If we disturb or interrupt people, we can say: Excuse me for disturbing you during your lunch break. / I’m sorry to disturb you. / I’m sorry to interrupt.

Thanking someone in a neutral way: Thanks. / Thank you. / Thank you for ... / Thank you very much. / That’s very kind of you.

If we want to get past people, we can say: Excuse me. / Excuse me, would you let me pass?

More formal ways of thanking: I wanted to thank you for ... / I’d like to thank you for ... / I want to thank you for ... / I can’t tell you

If we want to leave somebody for a short time, we can say: Excuse me, I have to make a phone call. / Will/

Verktøykasse: Muntlig kommunikasjon

Would you excuse me a second?

If we would like to ask for directions, we can say: Excuse me, could you please tell me where to find the nearest bank? / Pardon me, I wonder if you could tell me where to find John.

If we do something embarrassing, we can say: Excuse me. / I’m (so) sorry. / How stupid of me.

If we say something wrong, we can say: Elvis Presley was born in 1937 – sorry – 1935. / It’s used in the sentence as an adjective – I beg your pardon – as a noun. / The capital of Sweden is Stockport – I mean Stockholm!

Formal apologies: I apologize for the trouble my aunt caused you. / I really must apologize for my behaviour this morning. / I do apologize. / Forgive me, Paul.

Accepting an apology: That’s all right. / It’s perfectly all right. / Forget it. / Don’t worry about it. / Don’t mention it.

Permission When we ask permission to do something, it is important to find the right level of politeness and formality. This will depend on the situation. Often we can ask for permission by using can (informal), could (more polite) and may (more polite and formal). By adding words such as possibly, perhaps and please we can adjust how polite we feel we should be.

Asking permission: Can I ... / Could we ... / May I ... / Could you ... , please. / Could I perhaps ... / May I possibly ... / Would it be all right if I ... / Is it okay if we ... / I was wondering if I ... / Do you mind if I ...

Giving someone permission: Okay. / Sure. / Of course. / By all means. / I don’t see why not. / Go ahead.

Refusing permission: I’m sorry. (The reason is that ... ) / Sorry. (The reason is that ... ) / I’m afraid not. / No, you can’t.

Telephone conversations In an informal telephone conversation, we can say: A: Hello. / B: Hello. It’s George. Can I speak to Helen, please? / Is Helen at home?

A: Hello. / B: Hello.

A: Sorry, who is it? / B: It’s me, George.

A: Hello. / B: Hello. This is George A: Hello. 59908. / B: Hello. Is that Sarah?

Notice that it is common to say each digit of the telephone number: “five, nine, nine, zero/oh, eight”. American speakers usually say 0 as “zero”, whereas British speakers prefer “oh”. British speakers sometimes say “double nine” instead of “nine nine”.

In a formal telephone conversation, we can say: Good morning / afternoon / evening, Anderson Steel Company, Ally McPerson speaking. / This is ... speaking. / How can I help you? / Could you speak up, please? / Who’s speaking, please? / Am I speaking to ... ? / Could you spell that please? / Who would you like to talk to sir/madam? / One moment please, I’ll see if Mr Fowler is available. / I’ll put you through to...

Asking for someone: I’d like to speak to ... please. / Could I speak to someone who ... / Could you put me through to Mr Fowler, please? / Could you please give me her extension number? / I’m calling about ... / I’m phoning to tell you ... / Could you give her a message,

213

C3 Verktøykasse: Skriftlig kommunikasjon Mange av ordene og uttrykkene i C2 kan også brukes i skriftlig engelsk, særlig i uformell stil. I tillegg er det her en oversikt over andre ord og uttrykk i skriftlig kommunikasjon, ordnet etter ulike skriftlige sjangere. I denne delen er det også noen tips om å skrive bibliografier, referere til andre kilder og skrive for Internett. Til slutt er det noen sjekkpunkter for å revidere tekster før innlevering av skolearbeider eller publisering. Denne delen er på engelsk for at ordene og uttrykkene skal bli presentert i sin rette sammenheng.

Writing argumentative texts Often we will be asked or expected to argue for and against something in writing, not least in essay writing. The overview of linking words and phrases below can be useful to balance the arguments. Some expressions used for stating opinions in oral communication were given on p.

215. Most of these can also be used in writing. In addition, the phrases below may be useful when writing argumentative texts.

Expressing opinions: Obviously, ... / Clearly, ... / It seems obvious that ... / It seems to me that ... / It is clear that ... / I would claim that ... / In my opinion, ... / From my point of view, ... / I (firmly) believe that ...

Presenting counterarguments: Some people would claim that ... / From the point of view of ... / It may be argued that ...

Clarifying or elaborating a point: More specifically, ... / To be precise, ... / Put differently, ... / In other words, ... / That is not to say that ... / This does not mean that ... / This means/ implies that ...

Generalizing: In general ... / Generally, ... / All in all, ... / All things considered, ...

Concluding: To conclude, ... / Having weighed the pros and cons ... / In conclusion ...

Linking words and phrases Linking words and phrases make the transition between sentences and paragraphs smoother.

They can also guide the reader through the text in a better way.

To show order and time: first(ly) / second(ly) / in the first place / finally / last(ly) To show time: afterwards / at last / at once / immediately / later (on) / since / soon after / subsequently / suddenly / then / earlier / in the meantime / meanwhile / previously / simultaneously To show contrast: but / however / still / instead / even so / all the same / alternatively / though / despite / in spite of / yet / nevertheless / nonetheless / on the other

Verktøykasse: Skriftlig kommunikasjon

hand (usually following on the one hand) / on the contrary / whereas / rather / though / although To add information: and / furthermore / too / also / as well / besides To make a parallel: likewise / similarly / in the same way / again / equally / by the same token To give an example: for example / for instance / such as To indicate a result: for this reason / due to this / as a result / therefore / consequently / so / thus To explain: this means / in other words / that is to say To show attitude: of course / certainly / luckily / fortunately / unfortunately / admittedly / naturally / strangely enough To conclude: to sum up / in conclusion / to conclude / taking everything into account Note that the -ing-form can be used as a linking device: She came downstairs, suddenly realizing that she had forgotten the book.

Writing about literature There is no specific set of vocabulary to write about literature, but the following expressions can be useful:

Introducing the text and its author: The Harry Potter series was written by the British writer J.K. Rowling. / The first book in the series is called ... / This poem (short story) first appeared in a collection called ... / The text was published in 2001. / The author was born in ... / The author wrote this text when she/he was ...

Writing about contents: The text is about ... / The text deals with ... / The plot is set in ... / The main character is ... / The main theme of the text is ...

Writing about perspective: The text is written as a first-person narrative ... / The story is told from the point of view of ... / The point of view varies between character x and character y.

Writing titles of texts: Titles of novels and other books are written in italic type (“kursiv”). The content words (nouns, verbs, adjectives, adverbs) are usually capitalized, for example Harry Potter and the Philosopher’s Stone. (In American English, all words in the title may be capitalized.) Titles of poems and short stories are written in normal type and with quotation marks before and after. Usually lower-case letters are used, but some people use capitals as in book titles. Example: My essay is about the poem “The road not taken” by Robert Frost.

Formal letters The formal letter is a common type of document both in the business world and elsewhere. If we send the letter on behalf of an organization or company, the letter will represent that organization or company. Consequently, formal letters should leave a favourable impression.

The format of the letter is almost as important as its content. Format means the different parts

219

C6 Tegnsetting Punktum, spørsmålstegn og utropstegn brukes stort sett på samme måten på engelsk som på norsk.

De store forskjellene gjelder først og fremst bruk av stor bokstav og komma.

Stor bokstav Både på engelsk og norsk brukes stor bokstav ved egennavn og titler på bøker og lignende. Det samme gjelder første ordet når man begynner på en ny periode/setning. I tillegg bruker vi stor bokstav på engelsk i ukedager (Tuesday), måneder (June), høytidsdager (Christmas), språk (Arabic), religioner (Catholicism) og nasjonalitetsord (Nor­ wegian). Vi må også huske stor bokstav når vi skriver “jeg” på engelsk (I).

Punktum Vi bruker punktum omtrent på samme måte som på norsk, det vil si for å markere slutten på en setning. Men i desimalbrøker brukes punktum på engelsk der vi bruker komma på norsk. Det leses som “point”.

1.9 (one point nine), 5.47, £5.60.

•

Legg merke til: På norsk setter vi alltid komma etter en relativsetning. På engelsk bruker vi ikke komma foran en nødvendig relativsetning, og som regel heller ikke etter den.

De studentene som stod til eksamen, feiret hele uken.

The students who passed the test celebrated all week long.

•

Foran og etter innskutte kommentarer.

Her car, a red Corvette, looked gorgeous.

•

Når vi har en oppramsing av flere ting som hører sammen. I motsetning til norsk, kan vi på engelsk også bruke komma foran and i slutten av oppramsingen, men dette er mest vanlig i amerikansk engelsk.

She worked on her project together with John, Mary, James(,) and Susan.

•

Mellom adjektiv som står til det samme substantivet.

She had a soft, friendly voice.

•

Som regel etter et adverbial som står foran subjektet.

Komma På engelsk kan vi nesten si at hovedregelen er at man setter komma der det passer å ta en pause for å trekke pusten når man leser høyt. Her er de vanligste tilfellene hvor komma brukes på engelsk.

•

Vanligvis foran but.

They said I would fail, but I didn’t.

•

Som regel etter en leddsetning som står foran en hovedsetning.

Because I could not wait to see him, I left my parents early.

While doing her homework, she fell asleep.

På begge sider av en unødvendig relativsetning (se B9).

The playground, which had just been filled with happy children, was now empty.

Tegnsetting

I mmediately after lunch, she dashed back to the kitchen.

•

Før og etter et bindeadverbial som står midt i en setning.

heir political views, however, were not shaT red by many.

•

Når vi vil markere en kontrast.

Studying is supposed to be hard work, not fun.

•

Når vi bruker direkte tale (se også kolon).

Then she said, “I’m not coming.”

Semikolon og kolon Vi bruker semikolon som alternativ til punktum eller komma når vi vil markere at setningene på hver side av semikolonet hører sammen, og vi vil at leseren skal ta en litt lengre pause enn ved et komma. Setningene må være fullstendige.

Shirley works hard; Monique just pretends to be hard-working.

Vi bruker kolon når vi vil introdusere en liste, et eksempel, en kommentar eller en forklaring. Det er mest vanlig med liten bokstav etter kolon, unntatt når kolon brukes før direkte tale.

There are three types of presentations: informative presentations, persuasive presentations and goodwill presentations.

Kolon kan også brukes ved direkte tale.

Then she said: “I’m not coming.”

Apostrof Vi bruker apostrof når vi vil uttrykke eieforhold med mange substantiver (se B8), når vi trekker sammen flere ord, eller når noe utelates.

John’s elephant is not feeling well today.

You’re finished now, aren’t you?

That happened in ’98 campaign, didn’t it?

Legg merke til: Vi bruker ikke apostrof når vi uttrykker eieforhold med its (dens/dets), hers, yours, ours eller theirs Anførselstegn Blant annet bruker vi anførselstegn når vi siterer noen.

He always claimed that “the car was excellent”.

You have the old saying, “an apple a day keeps the doctor away.”

The old saying, “an apple a day keeps the doctor away,” happens to be good advice.

I amerikansk engelsk er det vanlig å sette henholdsvis punktum og komma etter det siste anførselstegnet i de to siste eksemplene ovenfor.

233