Innledning

Denne boka om undervisning i geografi dekker de fleste sider ved fagets didaktikk. Fagdidaktikkbegrepet omfatter både overordna spørsmål om skolefagets egenart og utvikling, om fagets valg av innhold og metodisk hvordan en kan undervise. I åpningsartikkelen problematiserer Siv Eie og Gitte Motzfeldt utfordringene som de nye læreplanene i samfunnsfag og geografi i Fagfornyelsen (LK20) gir for arbeid med tidens og klodens nøkkelproblemer med artikkelen Å forstå verden gjennom geografi. En introduksjon til geografifaget i skolen. I artikkel nummer to gir Rolf Mikkelsen en oversikt over Geografididaktikken med gjennomgang av fagets egenart, fagdidaktikkens røtter og forankring, samt geografididaktikkens kjerneområder og tilleggsområder.

Bærekraftig utvikling er tverrfaglig tema og også kjerneområde i de nye læreplanene i samfunnsfag og geografi. Utfordringen møtes og problematiseres i artikkelen Geografisk danning og utdanning for berekraftig utdanning skrevet av Erlend Eidsvik. Det komparative perspektiv er helt sentralt i geografisk forskning og i geografiske studier. I artikkelen En ulik verden – sammenligninger i geografiundervisningen av Hans Petter Andersen vises det hvordan dette perspektivet kan brukes i undervisning og læringsarbeid i klasserommet.

Artikkelen Bruk av fortellingen i geografiundervisningen, skrevet av Per Jarle Sætre, viser hvordan bruk av fortellingen og storyline kan bidra til læring og geografisk orientering.

Både når vi beveger oss ut i terrenget, og når vi ikke kan eller vil bevege oss ut i omgivelsene, eller vi skal arbeide med fjernere himmelstrøk, benytter vi oss ofte av representasjoner. Den i særklasse viktigste representasjonsformen for geografer er kartet. I artikkelen Kart, atlas og google i geografiun-

11

dervisningen av Rolf Mikkelsen presenteres og drøftes læringspotensialet i bruken av kart i undervisningen.

Lærebøker er det viktigste læremidlet. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan lærebøker kan vurderes. I artikkelen Vurdering av lærebøker av Per Jarle Sætre omtales åtte innfallsvinkler til vurdering av lærebøker.

Geografifaget i skolen er det romlige faget framfor noe. Utvikling av romlige evner og romlig begrepsfesting er derfor særlig viktig. Dette blir gjort gjennom arbeid med den konkrete verden, uteskole, feltarbeid og ekskursjoner. Artikkelen Ekskursjoner og feltarbeid i skolen – en spennende læringsarena skrevet av Olav Fjær gir råd om bruk av læringsarenaene utenfor skolen.

Bruk av metakognitive strategier for å styrke læringen i et fag tilhører gruppen av relativt nye erkjennelser på området. Det har også funnet veien til geografifaget, og i England er det utviklet et stort repertoar av oppgavetyper under paraplyen «Thinking skills in Geography». Artikkelen Tren tankene med geografi av Ronald Nolet beskriver og drøfter utprøving av metakognitive læringsstrategier i Norge.

Artikkelen Geografi og miljøkonflikter av Per Jarle Sætre omhandler framgangsmåter for å arbeide med miljøkonflikter i geografiundervisningen. Geografiundervisningen tar opp mange tema som direkte eller indirekte berører miljøspørsmål, og det kan ofte være knyttet både et samfunnsperspektiv og et naturperspektiv til miljøkonfliktene. Å lære å forholde seg til miljøkonflikter er også verdifull demokratiundervisning.

I artikkelen Geografi: Det digitale faget presenterer og drøfter Trygve Skavhaug et utvalg av digitale verktøy og knytter disse til relevante kompetansemål i Fagfornyelsen (LK20), blant annet gjennom eksempler på hvordan verktøyene kan tas i bruk for å nå disse målene.

Den siste artikkelen i boka handler om Vurdering i geografi og samfunnsfag. Her presenterer Gitte Motzfeldt, Siv Eie og Rolf Mikkelsen både generelle rammer og føringer for vurdering i forskjellige skoleslag og nyttige taksonomier til bruk i vurderingsarbeidet. Andre halvdel av artikkelen presenterer utfordringene med vurdering for læring og til slutt av læring.

12