Hva gjør hjernen?

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1 NIVÅ

Hva gjør hjernen?

NIVĂ… 10 inneholder disse titlene: Opplevelse

Fakta

-ARIUS FÂťR NYE VENNER Skitt fiske!

Sara reiser i tiden *

(VA GJÂ’R HJERNEN 4IDEN ER INGENTING -ILJÂ’KLUBBEN

* Kartleggingsbok

Ăš . 7 $!-- 3ÂŒ. !3 Ăš 4HOMAS (JERTBERG OG ,IBER !" )3".

OPPLAG Originalens tittel: Vad gÜr hjärnan?

-ATERIALET I DENNE PUBLIKASJONEN ER OMFATTET AV NDSVERKLOVENS BESTEMMELSER 5TEN S�RSKILT AVTALE MED #!00%,%. $!-- !3 ER ENHVER eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ündsverk.

2EDAKSJON -ALIN 7EDSBERG OG )NGER 3TRšMSTEN &ORMGIVING 4OULA VAN 2OOIJ ,AYOUT "JšRN 2ING 4EGNINGER 3ONJA 2EUTERSKIšLD &OTO S 3TEFAN &RANK *ENSEN 0RESSENS "ILD 3ATS &RAMNES 4EKST "ILDE AS 4RYKK OG INNBINDING +OROTAN ,JUBLJANA WWW CDU NO

Hva gjør hjernen?

Tekst: Thomas Hjertberg Illustrasjoner: Sonja Reuterskiöld Oversatt av Kåre Vigestad

innhold kapittel 1 kapittel 2 kapittel 3 kapittel 4 kapittel 5 kapittel 6

Kroppens sjef ........................... 3 Hjernen er skrukkete og grü ..... 7 Hjernen arbeider hele tiden ... 13 Hukommelse og følelser ........ 18 Test hjernen din! ................... 23 Hjernen, det er du ................. 31

kapittel 1

Kroppens sjef Hvis du banker deg på hodet, hører du en hul lyd. Lyden kommer fra hodeskallen. Hodeskallen er et hardt bein som beskytter det som kanskje er den viktigste delen i hele kroppen – hjernen.

I hjernen finnes alt du vet. Den er kroppens sjef, og det er den som gjør at du er du.

Uten hjerne hadde du ikke funnet veien til skolen i dag. Uten hjerne hadde du ikke husket å ta på deg klærne heller.

3

Hjernen gjør at du vet når du har sommerferie.

Den hjelper deg med å finne på noe å gjøre.

Det er også hjernen som forteller deg hva som er vondt, hva som er godt, og hva som er morsomt eller kjedelig. Det er jammen bra, for ellers hadde du kanskje bare opplevd kjedelige ting!

Hjernen gir altså ordre til de andre kroppsdelene.

Men hvordan vet hjernen hva som må gjøres?

Jo, hjernen får vite om alt gjennom sansene dine.

Den får beskjeder fra synet, hørselen, balansesansen, luktesansen, smaken og følesansen.

Når du spiser is, forteller tunga hvilken smak isen har, til hjernen.

– Jordbær, sier tunga.

– Deilig, svarer kanskje hjernen. Og så sier den til munnen at den skal fortsette å spise.

4

Komis! og sp

NK!

BOI

Au

f

snif

5

Hvis du klyper deg lett i armen, forteller huden til hjernen hvor hardt du klyper.

– Det gjør ikke vondt, svarer hjernen.

– Du kan klype litt hardere om du vil.

– Nå klypes det kjempemye, sier huden.

Da sier hjernen til fingrene dine at de må slutte. Du vil jo ikke ha blåmerker heller.

Det er ikke bare menneskene som har hjerner.

Alle dyr med hode har en hjerne. Det finnes til og med dyr som har større hjerne enn du.

For eksempel hvalen.

Men menneskene er likevel mer intelligente.

Storparten av hvalens hjerne går nemlig med til å holde orden på den store kroppen.

6

kapittel 2

Hjernen er skrukkete og grĂĽ Hjernen din er omtrent like stor som de to knyttnevene dine. Den veier nesten like mye som en liter melk, og er myk, skrukkete og grĂĽ.

Du trenger ikke vĂŚre redd for at hodeverk er verk i hjernen. Hjernen kan ikke selv kjenne smerte.

Den sier bare fra til andre deler av kroppen at det gjør vondt.

7

Hjernen består av tre deler: storhjernen, lillehjernen og hjernestammen.

Tankene dine kommer fra den største delen, som altså kalles storhjernen. Der finnes også alt det du husker. Husker du hva du gjorde for fem minutter siden? Eller hva du fikk i julegave for to år siden? For å få vite det, må du spørre storhjernen.

Det er også storhjernen som gjør at vi er klokere enn andre dyr. Den gjør at vi kan tenke, dra slutninger og gjøre ting som å lese og regne.

Hunden din kan kanskje hente avisen.

Men det hadde nok ikke gått særlig bra dersom den skulle prøve å lese. Den tenkende delen av hundens hjerne er nemlig ikke så stor.

Før trodde forskerne at de som hadde store hoder, også hadde store hjerner og var smartere enn andre. Men intelligens har ingenting med størrelsen på hjernen eller hodet å gjøre.

Og vi bruker faktisk bare en liten del av hjernen.

8

høyre hjernehalvdel

storhjernen venstre hjernehalvdel

lillehjernen hjernestammen

Så du trenger ikke være redd for at du lærer for mye! Det er alltid nok plass i hjernen din.

9

SKRIV K L Ø,K L Ø S K R I V

KL K L Ø, Ø

SKRIV SKRIV

Storhjernen er delt i to halvdeler: høyre og venstre. Det høres kanskje rart ut, men det er den høyre halvdelen som styrer den venstre delen av kroppen din. Og den venstre halvdelen styrer den høyre delen av kroppen.

Lengst bak i hodet, under storhjernen, sitter lillehjernen. Den har ansvaret for alt som har med balanse og bevegelser å gjøre. Når du sykler, er det lillehjernen som passer på at musklene dine arbeider sammen. Det er derfor du kan holde i styret samtidig som beina tråkker i vei.

10

Det er sannelig flaks at du har lillehjernen, for ellers måtte du kanskje bare trille sykkelen hele tiden!

Prøv å holde pusten så lenge du kan! Hvor lenge klarte du det? Et halvt minutt? Et helt minutt?

Så greier du det ikke lenger, for da tar hjernestammen over.

Hjernestammen er den delen av hjernen som tar seg av alle de tingene som kroppen må gjøre for å overleve, men som du ikke kan gå og tenke på hele tiden.

Hvordan hadde det vært dersom du hele tiden måtte huske på å puste? Ett, to – og pust! Ett, to – og pust!

Eller hva om du måtte si til øyelokkene at de måtte lukke seg hver gang du ville blunke.

Steng øyelokkene – nå! Åpne øyelokkene – nå!

Da hadde du ikke hatt mye tid til overs til å gjøre andre ting.

11

Når du leser dette, er det storhjernen som gjør at du forstår det du leser. Lillehjernen passer på at du blir sittende i stolen. Samtidig passer hjernestammen på at du puster, og at hjertet ditt slår som det skal.

12

kapittel 3

Hjernen arbeider hele tiden Hva skjer når hjernen arbeider? Det er ingen som vet det sikkert. Det vi vet, er at hjernen består av omtrent 100 milliarder små nerveceller.

Det er mer enn femten ganger så mange som det er mennesker på jorda!

Nervecellene er koblet sammen i lange tråder.

Trådene kalles nerver. Nervene fungerer omtrent som ledninger mellom hjernen og de ulike delene i kroppen.

13

Når det ringer ut til friminutt, hører ørene det.

Så sender de melding gjennom nervetrådene til hjernen. Hjernen får meldingen og sender beskjed videre til kroppen: Reis deg opp!

Hjernen må sortere millioner av meldinger.

Det er det hjernestammen som gjør. Hjernestammen holder også greie på hvor alle meldingene kommer fra, og hvor de skal.

Hjernen arbeider også når du sover. Den passer på at hjertet ditt slår, og at du puster skikkelig.

Den sover aldri selv, den bare hviler seg litt.

14

Når hjernen vil hvile, sender den signaler til kroppen. Da blir du trett. Du gjesper, og det er vanskelig å holde øynene åpne.

Drømmene kommer også fra hjernen. Men hvorfor drømmer vi? Ingen vet riktig hvorfor vi drømmer. Mange forskere tror at det er fordi hjernen trenger å sortere alt som har hendt i løpet av dagen. Tanker som skal huskes, legges på ett sted, og tanker som skal glemmes, legges et annet sted.

15

Hver natt drømmer vi omkring fire ganger.

Men vi drømmer ikke hele tiden, bare når vi er helt avslappet.

Du kan faktisk se om noen drømmer. List deg bort til noen som sover, og kikk på øynene.

Dersom øyemusklene beveger seg raskt under øyelokkene, betyr det at han eller hun drømmer.

Du drømmer altså flere ganger hver natt. Men du husker bare den drømmen du har hatt like før du våkner. Noen ganger kan du til og med våkne av drømmen. Du har sikkert hatt mareritt en eller annen gang og våknet rett før det hendte noe riktig fælt.

Noen ganger kan vi finne opp ting i drømme.

Han som fant opp symaskinen, lå faktisk og sov da han kom på at han skulle lage hull lengst nede på symaskinnåla.

16

Men hukommelsen fungerer dårlig når vi drømmer. Hvis du vil være sikker på å huske drømmen din, må du skrive den ned eller fortelle den for noen med det samme du har våknet.

Du kommer til å sove bort omtrent en tredel av livet ditt. Dersom du blir hundre år gammel, vil det si at du har sovet i over 30 år!

Men kroppen og hjernen trenger søvn for å kunne fungere skikkelig. Og siden barn lærer mer enn voksne hver dag, må de også sove mer.

17

kapittel 4

Hukommelse og følelser Hjernen lagrer tankene dine og hjelper deg med å huske ting. Det er jammen bra, for ellers måtte du jo lære alt på nytt hver dag. Og du hadde ikke husket noe av det du leser akkurat nå.

Men hjernen tar ikke vare på alt du opplever.

Den velger ut det som den synes er viktigst.

Du husker skoleveien din. Men husker du alle menneskene du så i dag på veien til skolen?

Sikkert ikke, for hjernen syntes ikke at det var særlig viktig å huske det.

Vi pleier å si at menneskene har to ulike typer hukommelse: korttidsminne og langtidsminne.

18

Korttidsminnet ditt varer fra noen sekunder til et par timer. Det som du akkurat har lest, og det du spiste til frokost, ligger der. Korttidsminnet tar ikke så stor plass. Det fungerer nesten som ei oppslagstavle. Hjernen setter opp en slags huskelapper på tavla. Når det er fullt, må den ta bort en gammel lapp for å få plass til en ny.

19

FARMOR

MORFAR HUSKEØSKJE

MAMMA

PAPPA

VINTRER

SOMRER

BARNDOM BARNDOM 1–2 år 0–1 år

PER

MARIUS

UNN

HUS

MAT

BARNDOM 2–5 år BARNDOM 5–8 år

BARNEHAGEN

SKOLEN 2. KLASSE

20

SKOLEN 1. KLASSE SKOLEN 3. KLASSE

DIVERSE VONDE MINNER GODE MINNER

NADJA

I langtidsminnet er det derimot god plass. Der lagrer hjernen det du gjorde i forrige uke. Der ligger minnet om den første sykkelen din – og kanskje også om den gangen du falt av sykkelen.

Tenk deg at du nettopp har fått en ny venn og vil ringe til ham eller henne. Du kan ikke nummeret, så du slår opp i telefonkatalogen. Nå setter hjernen opp en lapp i korttidsminnet ditt.

Neste dag krangler dere kanskje og slutter å være venner. Da tar hjernen bort telefonnummeret og setter opp noe annet i stedet. Men hvis dere blir bestevenner og ringer til hverandre hver dag, kan du snart nummeret utenat. Da er det blitt lagret i langtidsminnet.

21

Det du husker, og det hjernen har lagret, blir til følelser. Du har sikkert en mening om de fleste ting. Dersom du tenker på fotball, tenker du kanskje på sommeren, på venner og på hvor morsomt det er å score mål. Eller så tenker du kanskje på hvor kjedelig det er.

Hukommelsen din gjør at du liker ting, eller at du ikke liker dem. Den gjør at du blir glad eller lei deg, rolig eller urolig.

Det er vanskelig å styre følelsene sine.

De lever nesten sitt eget liv. Det er ikke lett å være glad når noen er ekkel mot deg. Og det er ikke lett å være lei seg når en egentlig er glad.

Prøv selv, så skal du se.

22

kapittel 5

Test hjernen din!

Nå har du lært en hel del om hjernen.

Her kan du selv prøve ut hvordan den fungerer.

Sansene forteller hjernen hva som skal gjøres.

Hjernen sender meldinger gjennom nervene.

Nervene sender meldinger til kroppen.

Men hvor fort går det?

23

TEST 1

Be en venn om å holde for øynene en stund. Så ber du ham eller henne om å åpne dem. Lys på øynene med ei lommelykt. Se nå nøye på pupillen. Det er det runde og svarte midt i øyet. Hvordan ser pupillen ut?

Når det er mørkt, sier hjernen til pupillen at den skal gjøre seg stor, slik at den kan ta imot mye lys.

Når det er lyst, sier hjernen til pupillen at den skal gjøre seg liten.

24

TEST 2

Bruk en linjal og konkurrer med en venn.

Hold linjalen i den ene enden. La den henge rett ned. Be vennen din om å holde fingrene lengst nede på linjalen, noen centimeter fra den. Slipp linjalen. Hvor langt rakk den å falle før vennen din greide å ta den?

Først går informasjonen fra øynene gjennom nervene og inn til hjernen. Så går ordren fra hjernen gjennom nervene og ned til hånden: Grip linjalen!

25

TEST 3

Korttidsminnet i storhjernen har ikke så stor plass å rutte med. Test en venn.

Finn omtrent ti ting og legg dem utover et bord. La vennen din se på tingene i et halvt minutt. Be så han eller henne om å lukke øynene.

Bytt om på to eller tre av tingene og se om vennen din greier å finne ut hvilke ting du har flyttet på.

26

TEST 4

Lillehjernen styrer balansen og passer på at de ulike musklene arbeider sammen. Men den må få vite hva som skjer rundt deg.

Stå på ett bein. Ta tiden og se hvor lenge du kan stå slik. Gjør det samme en gang til, men med øynene igjen. Hvor lenge kan du stå nå?

Du kan sikkert stå lenger når du har øynene åpne. Det kommer av at hjernen får mer informasjon og kan gi kroppen bedre ordrer.

27

TEST 5

Du kan ikke bestemme hva hjernestammen skal gjøre. Den styrer de musklene som fungerer av seg selv.

Hvor lenge kan du holde øynene åpne uten å blunke? Det er lettere dersom du konkurrerer mot noen. Da ser dere med en gang hvem som vinner.

Det går ikke an å holde øynene åpne så veldig lenge. Øynene er svært ømfintlige.

Hjernestammen sier snart til øyelokkene at det er på tide å beskytte øyet og fukte det.

Det sier den nesten 15 ganger hvert minutt. Finn ut om det stemmer. Se på noen i smug og finn ut hvor mange ganger vedkommende blunker for eksempel på ett minutt.

28

TEST 6

Du kan lure hjernen ved å lyve for den.

Still deg i en smal døråpning. Hold armene strake.

Trykk hardt med utsiden av hendene mot dørkarmen.

Lat som om du skal løfte armene.

Stå slik i omtrent et minutt og trykk så hardt du kan. Så går du ut av døråpningen.

Hva skjer? Jo, armene farer opp av seg selv!

Da du prøvde å løfte armene i døra, sa hjernen til musklene: Løft! Musklene prøvde, men dørkarmen var i veien.

Da armene så ble fri, gjorde de som hjernen hadde sagt.

29

TEST 7

Lur hjernen til vennen din! Si at du kan lese hans eller hennes tanker.

Legg først noen nøkler på et bord. Snu deg bort. Be så vennen din om å ta opp en av nøklene. Si at han eller hun må konsentrere seg hardt, tenke på nøkkelen som ligger i hånden og føre tankene sine over til nøkkelen! La vennen din holde nøkkelen og tenke på den i cirka et minutt før han eller hun legger den tilbake på bordet.

Når vennen din er klar, kan du snu deg.

Nå skal du lese tankene til vennen din! Ta opp nøklene, en om gangen. Kjenn nøye etter og fortell så hvilken nøkkel vennen din tenkte på.

Men hvordan klarer du det? Jo, nøkkelen som vennen din holdt i hånden, er varmere enn de andre.

30

kapittel 6

Hjernen, det er du Tenk deg at hjernen din har en bryter som du kan slå av og på. Hva tror du ville skje dersom du slo av bryteren nå?

Jo, ingenting i kroppen din kom til å fungere. Øyelokkene dine ville falle igjen, haka ville falle ned mot brystet. Beina dine ville knekke sammen, og kroppen ville bli tung og slapp. Ingen ville holde styr på musklene dine, og du ville ramle sammen på golvet. Det hadde ikke gjort vondt, for uten hjerne kan ikke kroppen kjenne smerte.

31

Vennene dine ville selvsagt lure på hva som feilte deg. Men du hadde ikke kunnet svare, siden det er hjernen som har kontroll over språket.

Du hadde ikke engang kunnet høre dem, for det var ingen som registrerte informasjonen fra ørene.

– Lytt! ville de si.

Men ingen lyttet. Det ville være som om noen ringte hele tiden, men ingen tok telefonen og svarte.

Når ikke hjernen fungerer, vet ingen kroppsdeler hva de skal gjøre. Du måtte nok ha vært igjen på skolen, for beina dine hadde ikke fått noen beskjed om å gå hjem. Så du forstår at hjernen er viktig.

Så ta godt vare på hodet ditt. For der inne finnes alt du vet, og alt det du er. Der ligger hjernen. Og hjernen, det er du!

32