4 minute read

Forord

Denne boka er skrevet med utgangspunkt i det tverrkommunale prosjektet SAMM – Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon. Erfaringer fra arbeidet med SAMM-metoden i ungdomsskole og videregående skole har synliggjort at mange av de utfordringene elevene har, ofte oppstår allerede i barneskolen. Det har derfor vært et mål å tilpasse femtrinnsmetoden i SAMM, som opprinnelig ble utviklet ved Lillesand videregående skole, til barneskolekonteksten. Samtidig har det kommet en ny læreplan, og gjennom den overordnede delen har livsmestring, folkehelse, demokrati og medvirkning fått en framtredende plass på agendaen i norsk skole. Det å anvende en tilnærming som femtrinnsmetoden for mestring, medvirkning og motivasjon i barneskolen er i tråd med føringene i den nye læreplanen, siden metoden nettopp åpner opp for å jobbe med å mestre hverdagen og medvirke i skolen. Metoden gir lærerne og andre ansatte mulighet til tidlig å avdekke og ta tak i det elevene opplever som vanskelig i skolehverdagen, og til å møte behovene deres, samtidig som elevene rustes til selv å identifisere utfordringer og finne løsninger på disse med støtte fra omgivelsene.

Siden mange barneskolelærere har sett behov for å jobbe med læringsmiljøet i elevgruppene sine, har arbeidet med femtrinnsmetoden i stor grad hatt et sosialt fokus. Enkelte skoler har også organisert små grupper der SAMM-metoden har vært benyttet for å løse opp i intriger og for å skape et miljø der alle blir inkludert. I og med at det sosiale aspektet ofte har vært sentralt når metoden anvendes i barneskolen, vil kapittelet som beskriver selve metoden, knyttes tett opp til dette. Når vi i boka beskriver arbeid med livsmestringstematikk, inkluderer det dermed også arbeid med klassemiljøet. I utgangspunktet er det utarbeidet tre varianter av metoden – én for livsmestring, én for arbeid i undervisningsfag og én for arbeid med det sosiale miljøet. I barneskolen går disse variantene noe mer over i hverandre enn i kontekster med eldre elever. De glidende overgangene mellom de ulike variantene utdypes i bokas hovedkapittel som beskriver selve metoden.

Boka bygger på den tidligere utgivelsen, Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon i ungdomsskole og videregående skole, men vektlegger i større grad inkludering og psykososialt læringsmiljø og ulike tilnærminger til å håndtere utfordringer i læringsmiljøet. Veiledninger til bruk i metodearbeidet er lagt åpent tilgjengelig på SAMMs nettside https://samm.uia.no/ under Materiale. Veiledningene utfylles av denne boka, som gir en grundigere innføring i hvordan femtrinnsmetoden kan brukes i barneskolen.

Selv om veiledningene på nettsiden konkretiserer gjennomføringen av femtrinnsmetoden, finnes det mange måter å anvende metoden på. Essensen er å sikre at elevene blir hørt og får medvirke i egen skolehverdag. De skal kunne bruke egne ressurser for i størst mulig grad å oppleve mestring og motivasjon. Hvordan dette gjennomføres i praksis, vil nødvendigvis variere på de ulike nivåene og i de ulike gruppene. Intensjonen er at metoden skal brukes dynamisk, og at læreren kan tilpasse den til det som er mest hensiktsmessig i den aktuelle gruppa.

Utviklingsarbeidet med å tilpasse femtrinnsmetoden til barneskolekonteksten har vært ledet fra Birkenes Læringssenter i regi av Helsedirektoratets folkehelsesatsing På felles vei – helsefremmende barnehager og skoler (HBS-Agder). Prosjektmedarbeidere fra de fem HBS-kommunene Birkenes, Lillesand, Grimstad, Gjerstad og Åmli, samt fra Lillesand videregående skole, bidro aktivt i videreutvikling av metoden de første årene av SAMM-prosjektet. Totalt har ti kommuner i Agder vært med i SAMM, og prosjektet har vart i sju år. SAMM er ikke tenkt å være et program som gjennomføres på en bestemt måte i alle skoler, det er mer en undervisningsmetodikk som har mestring, medvirkning og motivasjon i fokus. Metodikken kan i tillegg fungere som en rådgivningsmodell i møte med enkeltelever og som en elevrådsmetode for å jobbe med læringsmiljø. Den enkelte lærer og skole kan tilpasse bruken av metoden til sine behov, og det som trengs av veiledning for å ta i bruk metoden, er tilgjengelig på prosjektets nettside og i de tre lærebøkene som er skrevet om SAMM og femtrinnsmetoden.

Vi ønsker å takke alle som har støttet oss i utviklingen av SAMM, og som har bidratt i gjennomføringen av prosjektet. Takk til ledelsen i Birkenes kommune, spesielt kommunalsjef Marianne Moen Knutsen og enhetsleder Terje Bakken, som har lagt til rette for at vi har kunnet videreutvikle prosjektet i grunnskolekonteksten. Takk til alle kommuner, elever og lærere som har bidratt og deltatt i prosjektet. Vi vil også takke for samarbeidet med psykolog John Petter Fagerhaug, som var en inspirasjonskilde i oppstarten av SAMMprosjektet, Eva Carmen Jenssen og Birgit Dalen, som begge har vært viktige i arbeidet med å utvikle SAMM-metoden til et verktøy for arbeid med elevdemokrati, og Eva-Kristin Paschen-Eriksen, prosjektleder i HBS-Agder. Vi vil også rette en stor takk til illustratør Jørgen Aurebekk, som har hjulpet oss med å sette særpreg på det visuelle i metoden vår gjennom kreative og flotte illustrasjoner og som vi i samarbeid har utviklet ideene til.

To bidragsytere fortjener en spesiell takk og omtale fordi de har vært essensielle i arbeidet med å realisere ideen om å tilpasse femtrinnsmetoden for mestring, medvirkning og motivasjon til barneskolekonteksten. Den ene av disse er Karianne Rosef, vernepleier med spesialkompetanse i psykososialt arbeid blant barn og unge. Hun har bidratt med tilpasning av språket i metodespørsmålene samt med nyttige, faglige diskusjoner i utviklingsarbeidet i SAMM. Den andre er Toril Espegren, tidligere lærer ved Birkenes Lærings- senter. Hun har vært en kreativ og solid støtte i utviklings- og implementeringsarbeid i barneskolen, både lokalt i kommunen og internasjonalt i barneskolen hun driver i Peru. Innsatsen og arbeidet hennes i Peru åpnet for muligheten til å prøve ut SAMM i en helt ny kontekst, med stor suksess, i et område der mange lever i stor fattigdom, og der elevene generelt kommer fra familier med små ressurser.

Vi vil i tillegg takke alle som har finansiert oss, og alle som har bidratt på ulike stadier av prosjektet. Takk til Helsedirektoratet, Agder fylkeskommune gjennom satsingene Veikart for bedre levekår og På felles vei – helsefremmende barnehager og skoler (HBS-Agder), Abup ved Sørlandet sykehus, Norges forskningsråd, Universitetet i Agder og Statsforvalteren i Agder. Vi er svært takknemlige for support og ressurser vi har fått fra Universitetet i Agder, blant annet til å lage nettside og introduksjons- og undervisningsfilmer. Takk til alle som har bidratt i forskning, der vi spesifikt vil nevne de som har bidratt i skriving og formidling av resultater gjennom presentasjoner og publikasjoner: Esther Tamara Canrinus, Marianne Engen Matre og Svein Heddeland ved Institutt for pedagogikk; Mariette Aanensen, Sigrunn Askland, Inger Olsbu og Thorsten Manfred Päplow ved Institutt for fremmedspråk og engelsk.

Til slutt vil vi rette en stor takk til redaktør Katinka Lønne Christiansen i Cappelen Damm Akademisk for konstruktive tilbakemeldinger og godt samarbeid om denne læreboka.

May Olaug Horverak, Elin Frisch Selås og Gerd Martina Langeland

This article is from: