Innledning og bakgrunn for SAMM

En av de få fellesnevnerne elevene i de fleste norske klasserom har, er at de er i samme aldersgruppe. Bortsett fra det har elevene store variasjoner i behov, faglig og mentalt nivå, interesser og personlighet. Dynamikken varierer fra klasse til klasse og fra skole til skole og kan avhenge av både den enkelte lærer og av skolekultur. Det hviler et stort ansvar på lærere med tanke på å se hver enkelt elev slik at alle skal lykkes og føle seg som en del av fellesskapet. Dette kan være krevende i klasser der elevene eksempelvis er lydsensitive, urolige, støyende, flittige, kjeder seg, strever faglig, sier ting uten å tenke seg om, føler seg usynlige eller har vansker med å regulere følelser og aktivitetsnivå. Mange behov skal dekkes, og læreren må jobbe kontinuerlig med å skape eller ivareta et godt læringsmiljø. Samtidig skal undervisningen gjennomføres på en forsvarlig måte, slik at alle får utbytte av den. I en slik kompleks kontekst er det behov for tilnærminger som tar hensyn til elevmangfold og ulike behov, og som kan bidra til at alle elevene får en god opplevelse av skolehverdagen.

I denne boka presenteres en femtrinnsmetode som er utviklet gjennom erfaring og forskning i prosjektet SAMM – Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon. Kjernen i metoden er at elevene selv er aktører i eget liv, og at de individuelt, med støtte fra fellesskapet, skal utarbeide gode strategier i møte med utfordringer. Femtrinnsmetoden for mestring, medvirkning og motivasjon vektlegger tanken om at hver enkelt elev kan utvikle seg ved hjelp av sine personlige ressurser, med støtte fra trygge omsorgspersoner. Sentralt i metodearbeidet er å få fram hva elevene selv mener er viktig. Når elevene blir oppmerksom på hva som er viktig for dem, og hvilke ressurser de har, vil det kunne styrke den indre motivasjonen og opplevelsen av å mestre. Erfaringer fra flere barneskoler som har benyttet femtrinnsmetoden, viser at denne tilnærmingen kan være et godt verktøy for å jobbe systematisk med å bygge en kultur for mestring, anerkjennelse og inkludering i skoleklasser. Gjennom å integrere metoden i opplæringen og undervisningen erfarer lærere at de personlig endrer måten å tenke på, slik at de jobber mer målrettet med behovene elevene selv gir uttrykk for at de har.

Ofte er det bare små grep i skolehverdagen som skal til for å skape en endring. Når femtrinnsmetoden anvendes, er det elevene selv som identifiserer hva slags små grep som behøves, og læreren støtter og følger dem opp. Femtrinnsmetoden er ikke bare en undervisningsmetode for læreren, det er også en metode elevene selv skal lære seg å bruke. De lærer metoden gjennom modellering (Bandura, 1997), nærmere bestemt gjennom at læreren bruker metoden i klassen og samtidig støtter elevene til gradvis å integrere denne måten å tenke på. Femtrinnsmetoden brukes også i elevrådsarbeid med fokus på læringsmiljø, og da er det elevene selv som gjennomfører metoden i klassen sin, med støtte fra elevrådsansvarlig og læreren. Avhengig av elevenes alder og behov tilpasser læreren metoden og graden av støtte elevene trenger.

Gjentatte gjennomføringer av metoden i elevrådsarbeid med fokus på læringsmiljø har vist at det å systematisk rette oppmerksomhet mot hva som kan gjøres for at alle skal ha det bra, har god innvirkning på klassemiljøet. Når elevene forteller om arbeidet de har gjort i klassen sin, og blir utfordret til å reflektere over om noe har endret seg og blitt bedre, responderer de ofte positivt. De forteller at de er snillere mot hverandre, at færre blir mobbet, eller at det er mindre bråk i klassen. I de tilfellene elevene svarer at miljøet ikke har blitt bedre, og de får spørsmål om de har brukt tid i klassen til å snakke om strategiene de har valgt for å skape et godt miljø, svarer de gjerne at de har glemt det. Det viser at når metodearbeidet ikke følges opp i klassen, er det heller ikke realistisk å forvente at det skjer en endring. I en hektisk skolehverdag kan det være utfordrende å følge opp prosesser som er en del av arbeidet med femtrinnsmetoden. Samtidig kan det å prioritere et systematisk arbeid med læringsmiljøet på denne eller lignende måter være det som skal til for å skape en positiv utvikling.

En lærer som overtok en klasse på 5. trinn med store utfordringer, forteller en historie som viser at systematisk arbeid med læringsmiljøet kan gi resultater. Læreren spurte ledelsen om det fantes et verktøy for å jobbe systematisk med klassemiljø, og fikk tips om SAMM. Læreren tok i bruk metoden og tilpasset metodearbeidet både ut fra egne vurderinger av hva som kunne fungere for den aktuelle elevgruppa og ut fra elevenes ønske om hva de kunne tenke seg å fokusere på. Noe av det elevene valgte å ha fokus på i starten, var å holde tilbake ufine kommentarer, og senere ønsket de å fokusere på å være hyggeligere mot hverandre og mer positive. Elevene ga uttrykk for at de gledet seg til SAMM-øktene, og de svarte gjennom evalueringer at de syntes klassen var blitt flinkere til å følge opp og gjennomføre det de fokuserte på. Vikarlærerne som hadde vært i klassen tidligere, kommenterte da de kom tilbake etter noen måneder, at det hadde skjedd store endringer, og at det nå var hyggelig å være i klassen. Dette bekrefter at systematisk arbeid over tid kan ha god virkning.

Femtrinnsmetoden handler i stor grad om å gi elevene mulighet til medvirkning og deltakelse i demokratiske prosesser i klasserommet, med støtte til å mestre utfordringer i hverdagen. Livsmestring, medvirkning og demokratisk deltakelse står også sentralt i fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Blant annet fokuseres det på at elevene skal forstå dilemmaer som dreier seg om å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. Et viktig aspekt i arbeidet med metoden er at alle stemmer skal høres og vektlegges. Enten kan klassen i fellesskap komme fram til løsningsstrategier, eller elevene kan velge individuelle strategier. Denne boka trekker fram eksempler som viser at femtrinnsmetoden er fleksibel og dynamisk, og at den kan tilpasses ulike fag og situasjoner. Metoden kan brukes i arbeid med livsmestring, som elevrådsmetode for å skape et godt læringsmiljø og som metakognitiv læringsstrategi i undervisningsfag.

Målgruppa for boka er lærere ansatt i barneskolen, og som gjerne har flere års erfaring, og lærerstudenter som er på vei ut i praksis, og som forhåpentligvis skal jobbe mange år i yrket framover. Å bruke femtrinnsmetoden kan på ulike måter gjøre det enklere å være lærer. Siden metodearbeidet legger opp til at elevene blant annet skal reflektere over hva som er viktig for dem, hva de er gode på, og hva som kan være vanskelig, får læreren raskt et inntrykk av hvem elevene i klassen er, hva som rører seg, og eventuelt hva de trenger å endre for å få et best mulig klassemiljø. Et slikt innblikk i elevenes verden er et godt grunnlag for videre relasjonsbygging. Spesielt for lærerstudenter og nyutdannede lærere kan det være en fordel å ha kjennskap til metodikk som kan hjelpe dem til å bli raskt kjent med elevene. Samtidig har også lærere med lang erfaring gitt uttrykk for begeistring for femtrinnsmetoden i SAMM etter å ha prøvd den, selv om de allerede har hatt et utvalg strategier for å bygge relasjoner. I arbeidet med metoden bygger gjerne lærerne på tidligere erfaring og inkluderer strategier de kjenner til fra før. Femtrinnsmetoden fungerer som et rammeverk for å få fram elevstemmen. Lærere som bruker den i elevarbeidet, har fokus på livsmestring, inkludering og mestring i fagene, og de kan i stor grad fylle på med innhold tilpasset egne elevers behov.