Et vandrende juletre

lineært og digitalt, står sterkere enn noensinne, sier hun, og refererer til koronapandemien.

Hun understreker at reportasjen er viktig, og at det er underordnet om man kaller den TV-reportasje, nettvideo, reels, watch, Tik Tok-video, snutt eller minidokumentar. Formidling med levende bilder er helt sentralt i måten vi kommuniserer på, og hvilke plattformer historiene spilles ut på, kommer fremover til å gli mer og mer over i hverandre, legger hun til. Dagsrevyen har i dag sterkest vekst i streamingtjenesten NRK TV. Thorsen mener at de beste visuelle historiene fungerer like godt digitalt og lineært. –Stadig oftere publiserer vi de samme reportasjene både i Dagsrevyen og på nrk.no. Et eksempel er saken om kunstneren som ble avslørt etter 25 år med bløff, som er laget til Lørdagsrevyen og publisert i sin helhet på nrk.no, sier Thorsen.

Dagsrevy-sjefen mener at de i fremtiden trenger flere flinke visuelle historiefortellere som forener det beste fra den tradisjonelle tv-reportasjen med nye formgrep og fortellerstrukturer.

Derfor bruker vi litt plass på den tradisjonelle oppbyggingen av TVreportasjen. Men kanskje er det mer sannsynlig at du vil bruke denne kunnskapen til å lage en nettsak med videoelementer, klippe snutter til Snapchat, bygge en lang scrollesak til mobil eller bearbeide det journalistiske materialet ditt på helt andre måter. Uansett er det ikke bortkastet å kjenne begrepene. Men først byr vi på et lite tilbakeblikk.

Kristian Frederiksens (dansk VJnestor) beste tips #1: – Det betaler seg å anstrenge seg. Walk the extra mile.

Kristian Frederiksens beste tips #2: – Utfordre deg selv. Gjør noe unikt i hvert innslag du lager, enten det er en ny måte å klippe på, en ny måte å intervjue på, eller å eksperimentere med kameraet. Slik bygger du opp verktøykassa, verktøy for verktøy.

De tekniske forutsetningene for å lage en nyhetsreportasje har endret seg raskt. Da jeg som fersk og uerfaren videojournalist (VJ) i NTB i 2007 troppet opp som et vandrende juletre, pyntet med kamera, stativ, håndholdte mikrofoner, et lass med batterier, mygger, diverse ledninger og alt annet stort og smått jeg måtte drasse med meg, så de proffe fotografene fra NRK og TV 2, med sine gedigne kameraer trygt plassert på skulderen, rart på meg. Jeg følte selv at jeg ikke ble tatt seriøst på de store pressekonferansene. Videojournalistene var som irriterende fluer som surret i veien for dem som visste hvordan dette skulle gjøres.

Christian Thorkildsen har jobbet som VJ i mange år, og han har også skrevet bok om det. Foto: Marius Helgå. Men snart sendte «alle» sine egne videojournalister. Plutselig var det en sverm fluer der ute. VGTV, Aftenposten, Dagbladet TV, DNTV, ABC nyheter, NTB og mange flere surret rundt sammen med NRK og TV 2, som fortsatt stort sett møtte opp i tospann, reporter og fotograf. «Alle» satset på video for nett, men få visste egentlig hva de holdt på med. Utviklingen raste videre, i høyt tempo. VGTV satset enormt. På få år klarte de å bygge opp en redaksjon som dekket breaking news på sin egen måte – en reell konkurrent til både TV 2 Nyhetskanalen (som også så dagens lys i 2007) og NRKs direktesendinger. Samtidig som det ble satset, var utviklingen kostnadseffektiv. Én person kunne gjøre det samme som et helt team hadde gjort før. Mange nedbemannet i denne perioden, ikke bare i Norge, men over hele verden. Utstyret ble lettere, billigere og enklere å håndtere (Smith 2011). Videojournalistikken markerte samtidig et oppgjør med «tradisjonelt TV», skrev Kristian Frederiksen, dansk VJ-nestor og lærebokforfatter i 2012 (Frederiksen, 2012, s. 23).