Innledning

Kjære leser – uansett om du er student eller av andre grunner interessert i levende bilder. Denne læreboka har fått tittelen Levende bilder – lær av de beste fordi målet er at dere som leser den, skal lære ved å fordype dere i historiene til de flinke fagfolkene som kan dette håndverket. Erfaring fra egen undervisning viser at studenter liker å tilegne seg kunnskap gjennom gode eksempler, og derfor er de fleste kapitlene basert på dybdeintervjuer med flinke yrkesutøvere.

I løpet av de siste årene har dagens pensumbøker innenfor TV-journalistikk gradvis blitt utdaterte. Noe handler om den tekniske utviklingen, men det er også et viktig aspekt at tradisjonell TV har fått sterk konkurranse og blitt forbigått av nett og mobil. De nåværende lærebøkene handler i liten grad om levende bilder på nett og i sosiale medier (SoMe), mens andre deler av bøkene holder seg godt. Denne læreboka er et forsøk på å ta med seg det beste fra forgjengerne og koble dette med praktiske erfaringer og oppdaterte eksempler fra noen av de mange flinke folka i bransjen.

Olav Njaastad skrev i forordet til TV-journalistikk – Bildenes fortellerkraft i 2004 at journalister kan kalles både kunstnere og håndverkere, men at de siste ti års utvikling viser at de er vel så mye en «industriarbeider». Nå, 17 år etter, er det ingen tvil om at dere som går ut av en journalist- eller medier- og kommunikasjonsutdanning som nyutdannede, helst skal kunne «litt om alt», men gjerne også ha ett eller flere

fagfelt dere er ekstra gode på. Når vi spør redaksjonene hva de ser etter, er det en kombinasjon av all-round-journalisten som jobber hurtig og nøyaktig, er idérik og selvgående, men også som godt kan «programmere litt», kan versjonere og publisere på SoMe, er rask og kreativ. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 3.

Vi som har skrevet boka, jobber på journalistutdanningene og på medier og kommunikasjon ved OsloMet – storbyuniversitet og ved Høgskulen i Volda. Derfor har vi tilpasset kapitlene til det vi vet studentene trenger på ulike kurs begge steder. Men vi tror den vil fungere godt på andre utdanninger som underviser i levende bilder. Det meste av stoffet vil kunne brukes både på journalistutdanninger og på utdanninger i medier og kommunikasjon. Målet med denne boka er ikke at du skal være utlært og kunne «alt» som har med levende bilder å gjøre, når du har lest den. Det er en grunnbok beregnet som en første innføring, der vi byr på smakebiter på de viktigste emnene på dette fagfeltet. Vi gir mange tips til andre fagbøker hvor dere kan gå i dybden hvis dere ønsker det.

Med på laget har jeg hatt gleden av å samarbeide med Frode Nordås (OsloMet), Steinar Høydal (Volda), Anne Hege Simonsen (OsloMet) og Ellen Lande Gossner (OsloMet). De har bidratt med kapitler om alt fra livestreaming, kamerateknikk og idéutvikling til utvikling av Snapstories og video med stillfotografens blikk. I tillegg har Espen Sørmo Strømme (NLA Høgskolen) bidratt i stor grad i klippekapittelet, hvor det allerede var mange kokker og fryktelig mye søl. Samlet forsøker kapitlene å fylle den berømte (og noe klisjéfylte) verktøykassa du trenger for å beherske en multimedial journalists hverdag i 2021 – og forhåpentligvis noen år fremover.

Noe av det mest irriterende med lærebøker som beveger seg inn på tekniske territorier, som denne delvis gjør, er at det tekniske svært raskt blir utdatert. Vi har derfor forsøkt å unngå for mye ren teknikk. Likevel – nyttige begreper som total, halvtotal og ultranær vil (trolig) ikke forsvinne. Det samme gjelder tilt, panorering og zoom, kontentum og gain. Å «henge på» eller være flue på veggen vil neppe gå av moten de neste årene. Men du får ikke en innføring i spesifikke redigeringsprogrammer eller opplæring i konkrete videokameraer her i denne boka. De innledende kapitlene er mer tekniske, og har kortere elementer av tips og triks fra bransjefolk. Utover i boka blir kapitlene mer case-basert, og vi beveger oss vekk fra den korte nyhetssaken og over i feature- og dokumentarsjangeren.

I dag publiserer store og små nettaviser levende bilder i form av direktesendinger, live-studio på nett, innhold laget med mobil, publisert på Facebook og Instagram, Snapchat og Tik Tok, for å nevne noen få eksempler på den rivende utviklingen. Når denne boka har blitt noen år gammel, har det garantert oppstått nye muligheter for publisering. Hovedvekten i denne boka vil derfor ligge på det gode innholdet, på hvordan dere kan jobbe for å skaffe dere best mulig materiale i felt, uavhengig av om det er filmet med en mobiltelefon eller et proffkamera, uavhengig om det skal sendes på lineær-TV eller publiseres på Instagram eller Tik Tok.

Samtlige videojournalister som er intervjuet til denne boka, understreker viktigheten av å øve. Som Natalie Remøe Hansen i VGTV sier:

– Man må bare øve og øve. Spørre og spørre. Ikke være redd for å få innspill fra en kollega. I VG har vi en god kultur for å hjelpe hverandre med ting. Det er en bra greie at man alltid skal se gjennom sidemannens sak og komme med innspill.

De fleste kapitlene har derfor øvingsoppgaver. Ingen vinner OL uten øvelse. Ingen blir heller en dyktig videojournalist, reporter eller fotograf på første forsøk. Det er svært mye som skal klaffe, både teknisk, journalistisk og praktisk. Forhåpentligvis vil dere bli inspirert av å lese historiene til alle disse flinke folkene som deler av sine erfaringer. De har også vært nybegynnere en gang. For å bli gode må dere teste det ut selv. Ikke bare én gang, men hundre ganger. Dere må ta med dere utstyret, prøve og feile. Igjen og igjen. Komme tilbake med blå bilder eller uten lyd på opptaket, finne ut hva som gikk galt, gå ut igjen og gjøre det på nytt.

I denne prosessen har en rekke videojournalister, fotografer, redigerere, reportere og sjefer blitt spurt om å bidra. Det finnes utrolig mange andre som kunne blitt spurt. Utvalget har vært basert på en blanding av tilgjengelighet, kjønnsbalanse, variasjon i redaksjoner, geografi og enkelte tilfeldigheter. Lista er på ingen måte komplett. Kanskje er du som leser disse ordene, den neste som vinner en pris på en internasjonal dokumentarfestival, får et SKUP-diplom, kan notere enorme seertall eller klikk. Kanskje akkurat din video går viralt.

Vårt håp er at du, kjære leser, synes det er inspirerende å lese denne boka, og at du vil bruke den til å utvikle egne idéer. For du kommer ikke til å bli en god videojournalist bare ved å lese denne boka. Det blir du

bare hvis du går ut og prøver og feiler, igjen og igjen. Det blir du hvis du forstår verdien av å bruke tid i felt, ikke bare velge minste motstands vei. Gå den ekstra kilometeren. Vær kreativ og finn løsninger. Og ikke gi opp. Men ved å lese boka kan du få med deg en del viktig ballast på veien.

Takket være støtte fra Fritt Ord har vi kunnet by bidragsyterne som jobber frilans på en liten kompensasjon for at de deler raust av kunnskapen sin. Støtten fra Pressens Faglitterære Fond har også vært uvurderlig for å komme i mål.

Det er så mange enkeltpersoner å takke, så det gjør vi samlet til slutt i boka. Nå følger en rask gjennomgang av bokas struktur, kapittel for kapittel, samt hvilke symboler du kan se etter i margen – der får du også mange nyttige tips, leseråd, øvingsoppgaver og annet snadder.

Lykke til, og god fornøyelse!

Oslo, august 2021, Heidi Røsok-Dahl