Missiologifagets historie i Norge

Den sørafrikanske misjonsviteren, David J. Bosch (1929–1992), har identifisert tre ulike modeller for hvordan misjonsfaget ble organisert i de akademiske institusjonene.3

Den første modellen innebar at studiet av misjon ble tatt inn som en del av de allerede eksisterende disiplinene. Dette kaller Bosch for inkorporasjon. En pioner for denne modellen var teologen og filosofen Friedrich Schleiermacher (1768–1834). Han var den første som foreslo å studere misjon vitenskapelig, som en del av teologistudiet. Han plasserte missiologien som en del av den praktiske teologien.4

Den andre modellen innebar at missiologi ble opprettet som en egen disiplin innen fagområdet teologi (uavhengighet). Alexander Duff (1806–1878), misjonær og teolog fra Skottland, ble i 1867 ansatt i en nyopprettet stilling i Evangelistic Theology ved universitetet i Edinburgh. Han ble dermed den første som hadde en akademisk stilling knyttet til missiologi som fagfelt ved et moderne universitet. Det er likevel tyskeren Gustav Adolf Warneck (1834–1910) som regnes som grunnleggeren av missiologi som en selvstendig disiplin. Han ble utnevnt til professor i misjonsvitenskap ved Universitetet i Halle, Tyskland, i 1897. Hans publikasjoner om protestantisk misjonsarbeid og misjonsfaglig teori ble svært viktige for fremveksten av missiologien som en egen disiplin.

Den tredje modellen kaller Bosch for integrasjon. I denne tilnærmingen forutsettes det at de andre teologiske disiplinene integrerer misjonsdimensjonen i undervisning og forskning innenfor sine respektive disipliner. En slik modell ble særlig fremmet i Storbritannia, men har vist seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis.

I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) stiftet, og missiologifagets historie i Norge ble nært knyttet til fremveksten av de norske misjonsorganisasjonene. Helt fra NMS’ etablering var spørsmålet om en egen misjonærutdanning aktuelt, og allerede i 1843 ble første kull med elever ved Misjonsskolen i Stavanger startet opp. Skolen skulle imidlertid få en trang fødsel, og etter at de første tre studentene ble uteksaminert i 1847, ble det ikke tatt opp nye studenter før i 1859.

3 På engelsk er det lett å huske modellene fordi alle begynner på bokstaven ‹i›: incorporation, independence, integration. 4 Fra katolsk hold argumenterte for eksempel Karl Rahner (1904–1984) på lignende måte.

Det norske lutherske Kinamisjonsforbund, senere Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), ble etablert i 1891, og også Kinamisjonsforbundet startet tidlig med egen misjonærutdanning. I 1898 tok misjonsskolen opp første kull med studenter på Framnes i Hardanger. Skolen flyttet senere til Sinsen i Oslo og fikk navnet Fjellhaug Misjonsskole.

Misjonsfaget i Norge var i den tidlige fasen altså nært knyttet til utdanning av misjonærer. Misjonsorganisasjonene ønsket ikke bare å sende misjonærer til ukjente kulturelle kontekster, men de så et behov for å forberede og utruste utsendingene både med hensyn til teologiske og kulturelle utfordringer.

Senere utviklet misjonsfaget seg til også å bli et mer akademisk studium og vokste etter hvert fram som et forskningsfelt på linje med andre teologiske disipliner. Først ut var Menighetsfakultetet, fra 2018 MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (MF), som i 1939 opprettet en stilling i kirkehistorie «med særlig plikt til å foredra misjonskunnskap». Olav Guttorm Myklebust ble den første til å fylle stillingen. I 1946 ble dette endret til en dosentstilling, og i 1974 ble det etablert et ordinært professorat i misjonsvitenskap ved MF. Parallelt med utviklingen ved MF ble det også opprettet et professorat ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo i 1968. Professoratet var definert innen fagfeltet «misjonsvitenskap og økumenikk», og Nils E. Bloch-Hoell var den første professoren.

Utviklingen ved de gamle misjonærutdanningsinstitusjonene har også fulgt til dels et tilsvarende mønster. Misjonsskolen i Stavanger, hvor missiologi både var et eget fag og et temaområde belyst innen de andre teologiske disiplinene, ble i 1977 til Misjonshøgskolen og i 2008 ble skolen akkreditert som vitenskapelig høgskole med doktorgradsprogram. I 2016 fusjonerte høgskolen inn i VID vitenskapelige høgskole. Missiologi er der beholdt både som eget fag og som et viktig forskningsfelt på tvers av ulike fag. Misjonsskolen på Fjellhaug endret navn til Fjellhaug Internasjonale Høgskole i 2011 og oppnådde egen høgskoleakkreditering syv år senere.

På denne måten har misjonsfagets historie i Norge utviklet seg fra å være yrkesutdanninger for misjonærer til også å bli fakultetsfag ved universitet og høgskoler. I dag foregår det omfattende forskning innen fagfeltet misjonsvitenskap ved de fleste høyere utdanningsinstitusjonene som tilbyr teologistudier.