Mylder1lv blabok

Heidi Antell Haugen

Toril HĂŚgeland

Kristina Reiten

Magnus Henrik Sandberg

LĂŚrerens bok

fag r u t Na

Sam

funnsfag

Heidi Antell Haugen

Toril Hægeland

Kristina Reiten

Magnus Henrik Sandberg

Lærerens bok

ag f r u Nat

Sam

Illustratør: Johnny Dyrander

funnsfag

Innhold Innledning

2

Kapittel 1

Ny på skolen

side 6-17a

Kapittel 2

Skoleveien

side 18-25a

Kapittel 3

Her er jeg

side 26-29a

Kapittel 4

Familier

side 30-37a

Kapittel 5

Her bor vi

side 38-51b

Kapittel 6

Årstidene

side 52-59a

Kapittel 7

Stoffer og sortering

side 60-67a

Kapittel 8

Kroppen din

side 68-77a

Kapittel 9

Fem sanser

side 78-87a

Kapittel 10

Vann

side 88-95a

Kapittel 11

Myldrende liv

side 96-109a

Reviderte læreplaner 2013

side 110

Læreplanen i naturfag

side 112

Læreplanen i samfunnsfag

side 117

Grunnleggende ferdigheter i Mylder 1

side 120

Forslag til årsplan i samfunnsfag

side 124

Forslag til årsplan i naturfag

side 128

Vurdering og differensiering

side 132

Hei, og velkommen til Mylder 1 Lærerens bok!

Boka du nå holder i hånda hadde arbeidstittelen «overlevelsesboka» Det var fordi vi ønsket å lage en enkel og praktisk bok som var lett å ta i bruk.

Her i Lærerens bok gir vi deg forslag til hvordan du kan jobbe med de enkelte sidene i Mylder 1 Elevbok. Vi gir også forslag til flere aktiviteter som passer til de ulike emnene i elevboka. Vårt mål er at Lærerens bok skal være nyttig og inspirerende.

Vi håper boka skal være enkel å bruke både av den uerfarne læreren, og av den erfarne læreren som trenger flere tips til nye og spennende opplegg til undervisningen sin.

Mylder Mylder er et nyutviklet læreverk i naturfag og samfunnsfag for 1. til 4. trinn. Mylder 1 består av følgende komponenter: • Elevbok • Kladdeboka • Lærerens bok • CD • Naturkort • Mylder Digital med tavlebok: mylder.cdu.no

Elevboka Elevboka er en kombinert tekst- og arbeidsbok.

Den første delen er samfunnsfag, og den andre delen er naturfag. For å skille tydelig mellom fagene har samfunnsfag rød rammefarge og naturfag har grønn. Rammefargene er brukt på samme måte her i Lærerens bok.

og illustrasjoner. Samlet gir teksten og illustrasjonene et felles utgangspunkt for samtale, opplevelser, oppgaver og aktiviteter. Dette er spesielt viktig på 1. trinn, der barna er på ulike nivåer i leseutviklingen.

Elevboka har en del tekst, helt fra starten av. Det er ikke meningen at barna skal kunne lese alt selv. Fagstoffet blir formidlet gjennom både tekst

Alle aktivitetene i elevboka er merket med symboler som viser hvordan elevene skal jobbe med de ulike aktivitetene.

Symboler

Jeg har lær t ...

Her skal : du lære Hvert kapittel innledes med en illustrasjon som viser hva kapitlet handler om. Her står også målene for hva elevene skal lære i emnet.

Lese bilder og tekst – sammen og alene

Skrive, tegne, sette ring eller fargelegge

I slutten av hvert kapittel blir målene presentert på nytt, men nå som utgangspunkt for samtale og egenvurdering.

Praktiske aktiviteter og enkle forsøk

Muntlige aktiviteter

3

LÌrerens bok LÌrerens bok inneholder mange forslag til hvordan du kan jobbe med Mylder 1. Til hver side i elevboka hører en beskrivelse av vürt forslag til hvordan du kan jobbe med denne siden. Det fins ogsü flere tips til aktiviteter som passer til de ulike emnene.

Slik er LĂŚrerens bok bygd opp:

En innledende del til hvert kapittel i elevboka LĂŚreplanmĂĽl MĂĽlene er fra den reviderte lĂŚreplanen 2013. MĂĽlene er skrevet helt ut, men blir ikke behandlet fullt ut i hvert kapittel.

NATURFAG

Elevens mĂĽl for kapitlet

Innledende tekst Til hvert kapittel fins det en tekst som gjelder for hele kapitlet. Teksten kan inneholde fakta, en liten historie, eller tips til en spennende innledning til et tema.

Kapittel 11

Myldrende liv NATURFAG

Kapittel 11

MYLDRENDE LIV Her skal : du lĂŚre

hva standfugler og trekkfugler er navnet pü noen fugler hva nületrÌr og løvtrÌr er navnet pü noen trÌr navnet pü noen blomster navnet pü delene til en blomst navnet pü noen smükryp

LĂŚreplanmĂĽl

Myldrende liv

r #FTLSJWF JMMVTUSFSF PH TBNUBMF PN FHOF PCTFSWBTKPOFS GSB GPST‘L PH GSB OBUVSFO Forskerspiren)

-JWFU VUF J OBUVSFO WBSJFSFS NFE EF VMJLF ÇSTUJEFOF %FU FS PHTÇ BWIFOHJH BW IWPS J /PSHF EFSF CPS /PSHF FS FU MBOHTUSBLU MBOE NFE VMJLU LMJNB PH FU WBSJFSU EZSF PH QMBOUFMJW 7J IBS WFLUMBHU Ç IB NFE FU VUWBMH BW EZS PH QMBOUFS TPN FS OPLTÇ WBOMJHF PWFS IFMF MBOEFU * UJMMFHH UJM EFUUF VUWBMHFU C‘S EFU GZMMFT QÇ NFE BOESF EZS PH QMBOUFS TPN FS WBOMJHF J PNSÇEFU EFS EFO FOLFMUF TLPMF MJHHFS

r (KFOOPNG‘SF BLUJWJUFUFS J OŽSPNSÇEFU GPS Ç MŽSF PN OBUVSFO PH TBNUBMF PN IWPSGPS EFUUF FS WJLUJH Mangfold i naturen) r (KFOLKFOOF PH CFTLSJWF OPFO QMBOUF PH EZSFBSUFS J OŽSPNSÇEFS PH TPSUFSF EFN J HSVQQFS Mangfold i naturen)

Elevens mĂĽl for kapitlet Her skal du lĂŚre: 96

r IWB TUBOEGVHMFS PH USFLLGVHMFS FS r OBWOFU QÇ OPFO GVHMFS r IWB OÇMFUSŽS PH M‘WUSŽS FS r OBWOFU QÇ OPFO USŽS r OBWOFU QÇ OPFO CMPNTUFS r OBWOFU QÇ EFMFOF UJM FO CMPNTU r OBWOFU QÇ OPFO TNÇLSZQ

Arbeid med grunnleggende ferdigheter Ă… KUNNE LESE r -FTF JMMVTUSBTKPOFS PH CJMEFS r -ZUUF VU MZEFOF UJM CPLTUBWFOF J PSE r (KFOLKFOOF PH MFTF FOLFMUPSE Ă… KUNNE SKRIVE r -FLFTLSJWF CBSOFTUBWJOH

NFE TU‘UUF J FHOF UFHOJOHFS r ,PQJFSF PH TLSJWF FOLFMUPSE Å KUNNE REGNE r 4F FUUFS TZNNFUSJ PH N‘OTUFS QÇ QMBOUFS PH TNÇLSZQ r 5FMMF #SVLF UFMMFTUSFLFS FMMFS PH TJGGFS r -BHF FOLFM TUBUJTUJLL r ,BUFHPSJTFSF

MUNTLIGE FERDIGHETER r %FMUB J FO TBNUBMF PH MZUUF OÇS BOESF IBS PSEFU r 6UUSZLLF PH CFHSVOOF FHOF NFOJOHFS r 1SFTFOUFSF PQQHBWFS TPN FS HKPSU IKFNNF r (KFOGPSUFMMF IJTUPSJFO PN Linerla og gjøken.

DIGITALE FERDIGHETER r #SVLF UBTUBUVS PH NVT r /BWJHFSF QÇ FU OFUUTUFE r -FTF PH HK‘SF JOUFSBLUJWF PQQHBWFS r (K‘SF FOLMF T‘L FUUFS CJMEFS

7ÇS PH TPNNFS FS EF CFTUF UJEFOF UJM Ç PCTFSWFSF TNÇLSZQ VUF

Sidetallene i den innledende delen til hvert kapittel viser alle sidene i kapitlet. Eksempel: 96–109a og 96–109b.

4a

1MBOUFS FHOFS TFH CFTU UJM Ç TUVEFSF PN WÇSFO TPNNFSFO PH I‘TUFO 5SŽS LBO G‘MHFT IFMF ÇSFU SVOEU %FU à OT FU FHFU PQQMFHH UJM EFUUF J LBQJUUFM ªSTUJEFS

Litteraturtips FOR LÆREREN r $BQQFMFO $BQQFMFO %BNNT OBUVSIÇOE C‘LFS PN GVHMFS TNÇLSZQ USŽS CMPNTUFS r /PSTL 0SOJUPMPHJTL 'PSFOJOH Bli kjent med fuglene r 'SJMVGUTMJWFUT GFMMFTPSHBOJTBTKPO ªSTUJET IFGUFOF Vür, Sommer, Høst og Vinter r naturfag.no GPS BSUJLMFS PH åFSF GPST‘L

FOR ELEVENE r &JEJTTFO #K‘SO PH 3BOTFEPLLFO 0MHVOO Mads og Mia leter etter planter og dyr $BQQFMFO %BNN r 'BML #JTTF PH ,BMMFOCFSH -FOB Barnas fuglebok EFM PH 1BY GPSMBH r 'BML #JTTF PH ,BMMFOCFSH -FOB Barnas bok om smükryp 1BY GPSMBH r ,MJOUJOH -BST Min første bok om trÌr, %BNN GPSMBH r ,MJOUJOH -BST Min første bok om insekter,

%BNN GPSMBH r ,MJOUJOH -BST Min første fuglebok %BNN GPSMBH SKJĂ˜NNLITTERATUR r 1S‘ZTFO "MG Teskjekjerringa pĂĽ blĂĽbĂŚrtur (ZMEFOEBM 5JEFO SANGER r Lille Petter edderkopp r Jeg har fanget meg en mygg r Alle fugler r Lille mĂĽltrost r Snegler r Jeg gikk en tur pĂĽ stien r Idas sommervisa "MMF TBOHFOF Ă OT QÇ Mylder 1, CD 2 UFLTU Ă OT QÇ mylder.cdu.no

SENTRALE ORD OG BEGREPER -‘WUSF OÇMFUSF QMBOUF CMPNTU TUBOEGVHM USFLLGVHM TNÇLSZQ JOTFLUFS

96-109a

Sidetall

4UBOEGVHMFS LBO PCTFSWFSFT IFMF ÇSFU USFLLGVHMFS PN WÇSFO TPNNFSFO PH I‘TUFO 4UBOEGVHMFOF LBO WŽSF FOLMFTU Ç PCTFSWFSF EFSTPN NBO MBHFS FO NBUTUBTKPO VUF PN WJOUFSFO )VTL BU NBUTUBTKPOFO NÇ G‘MHFT PQQ HKFOOPN IFMF EFO LBMEF TFTPOHFO

96-109b

Arbeid med grunnleggende ferdigheter Her er det forslag til hvordan arbeide med de grunnleggende ferdighetene i hvert kapittel. Noen av tipsene er helt konkrete, mens andre er mer overordnede og gjelder for flere kapitler.

Litteraturtips Her gis det tips til litteratur som passer til kapitlet.

Her fins ogsĂĽ oversikt over sangene til hvert kapittel pĂĽ Mylder 1 Cd.

Sentrale ord og begreper Dette er ord og begreper som er sentrale i det enkelte kapittel.

Side for side i elevboka Bruk av boka

Elevens mĂĽl for siden

Her er konkrete beskrivelser av hvordan vi tenker at man kan jobbe med de enkelte sidene i elevboka.

Enkle og konkrete mül til hver side. Mülene er skrevet i en form som gjør at de kan settes rett inn i en ukeplan eller periodeplan for elevene.

Side 47

Samisk drakt Les

Elevens mĂĽl for siden

Samisk drakt Mange samer bruker en samisk drakt nĂĽr de skal pynte seg.

Drakta kan ha forskjellige farger og mønstre.

Hvert omrüde har sitt eget mønster.

Overdelen pĂĽ drakta kalles kofte.

r ,VOOF CFTLSJWF FO TBNJTL ESBLU

Bruk av boka Fargelegg

Les og snakk sammen

Fargelegg koftene i ďŹ ne farger.

-FT UFLTUFO I‘ZU PH TF QÇ CJMEFOF TBNNFO #SVL HKFSOF Tavleboka TMJL BU EFU CMJS MFUUFSF Ç TF EFUBMKFS QÇ ESBLUFOF r )WPS NBOHF IBS TQFTJFMMF GPMLFESBLUFS TPN EF CSVLFS OÇS EF TLBM QZOUF TFH r )BS OPFO CVOBE FMMFS LKFOOFS EF OPFO TPN IBS )WPSEBO TFS EF VU r )BS OPFO BOESF UZQFS GPMLFESBLU FMMFS GFTUQMBHH #FTLSJW EFN

47

'JOO HKFSOF åFSF CJMEFS BW VMJLF TBNJTLF ESBLUFS -FHH NFSLF UJM BU BMMF IBS EF TBNNF GBSHFOF NFO N‘OTUSFOF WBSJFSFS 4F HKFSOF QÇ åFSF CJMEFS BW GFTUESBLUFS GSB VMJLF TUFEFS J WFSEFO PHTÇ -FOLFS UJM CJMEFOF LBO MFHHFT JOO J Tavleboka QÇ GPSIÇOE Foto: Berit Roald. Samer i Kautokeino, Norge

Fargelegg koftene -B FMFWFOF GBSHFMFHHF LPGUFOF OFEFSTU QÇ TJEFO 'PSUFMM FMFWFOF BU BMMF EF TBNJTLF LPGUFOF IBS TBNNF GBSHFS TPN EFU TBNJTLF åBHHFU S‘EU HVMU CMÇUU PH HS‘OU (J FMFWFOF CFTLKFE PN Ç CSVLF EJTTF GBSHFOF OÇS EF GBSHFMFHHFS

Forslag til lekser Min festdrakt

Flere aktiviteter Lytt og tegn -FT FU TBNJTL TBHO FMMFS FWFOUZS PH MB FMFWFOF UFHOF OPF GSB EFU EF I‘SUF .BOHF TBNJTLF TBHO PH FWFOUZS IBOEMFS PN EZS 4F UJUMFOF J MJUUFSBUVSMJTUB T GPS HPEF TBNJTLF TBHO PH FWFOUZS TPN EFSF LBO MFTF I‘ZU J LMBTTFO 7ÂŽS PQQNFSLTPN QÇ BU NBOHF TBNJTLF CFSFUOJOHFS LBO JOOFIPMEF WFM TÇ CSVUBMF J TLJMESJOHFS TPN OPSTLF GPMLFFWFOUZS G FLT BW 4UĂƒMMV TPN TQJTFS CBSO

Illustrer en myte *G‘MHF USBEJTKPOFMM TBNJTL USP FS EFU FO CK‘SO TPN CŽSFS TPMB PWFS IJNNFMFO IWFS EBH 0N WJOUFSFO MJHHFS CK‘SOFO PH TPWFS %FU FS EFSGPS EFU FS TÇ N‘SLU -B FMFWFOF MBHF FO JMMVTUSBTKPO UJM EFUUF TBHOFU

-B FMFWFOF UB NFE TFH FU CJMEF BW TFH TFMW J GFTUESBLU CVOBE (J FMFWFOF J PQQHBWF Ç à OOF VU OPF PN GFTUESBLUFO TJO r )WPS LPNNFS ESBLUFO GSB r #FUZS GBSHFO FMMFS N‘OTUFSFU OPF r 4LBM ESBLUFO CŽSFT QÇ FO TQFTJFMM NÇUF 5B FO LPQJ BW CJMEFOF PH IFOH EFN PQQ J LMBTTFSPNNFU &MFWFS TPN JLLF IBS FO TQFTJFMM GFTUESBLU CVOBE LBO UB NFE FU CJMEF BW TFH TFMW J FU GFTUBOUSFLL

Gjenfortelling

Fakta om samiske folkedrakter )PWFEQMBHHFU J EFO TBNJTLF GPMLFESBLUFO LBMMFT LPGUF ,WJOOFOFT LPGUF FS MFOHSF FOO NFOOFOFT ,PGUFOF CŽSFT NFE CFMUF %FLPSBTKPOFOF QÇ ESBLUFO LBO WJTF CŽSFSFOT UJMI‘SJHIFU UJM TUFE GBNJMJF PH SFMJHJPO PH PN CŽSFSFO FS HJGU FMMFS VHJGU 4LPFOF IFUFS TLBMMFS PH FS MBHE BW SFJOTEZSTLJOO NFE WFWEF CÇOE PWFS -VFOF FS

VMJLF GPS LWJOOFS PH NFOO PH LBO PHTÇ WŽSF SJLU EFLPSFSU TPN LPGUFOF 4FMW PN ESBLUFOF FS EJTUJOLUF GPS TUFEFU EF FS MBHE IBS JLLF TBNFOF TUSFOHF SFHMFS TPN NFE EFO OPSTLF CVOBEFO /ÇS NBO MBHFS FO LPGUF IBS NBO NZF GSJIFU UJM Ç VUGPSNF EFO TPN NBO WJM

Differensiering 'PSUFMMJOHFOF ÇQOFS GPS WBSJFSUF PQQHBWFS QÇ VMJLF OJWÇFS -B FMFWFOF UFHOF TLSJWF HKFOGPSUFMMF MBHF TLVFTQJMM FMMFS EVLLFUFBUFS à OOF QÇ FHOF GPSUFMMJOHFS PN EZS FMMFS PN NFOOFTLFS TPN JG‘SFS TFH EZSFIBN

Notater

-B FMFWFOF HKFOGPSUFMMF FO BW IJTUPSJFOF EF IBS I‘SU UJM OPFO IKFNNF

47a

47b

Flere aktiviteter

Forslag til lekser

Fakta

Sidetall

Her har vi beskrevet flere aktiviteter som kan vĂŚre aktuelle til de enkelte sidene.

Flere forslag til aktiviteter fins pĂĽ mylder.cdu.no, pĂĽ lĂŚrerens nettsted.

Til mange av sidene fins det forslag til lekser. Leksene er bĂĽde praktiske og teoretiske.

Til mange av sidene er det ekstra fakta. Disse faktaene er skrevet i enkel form, og er fine ĂĽ formidle videre til elevene.

Sidetallet i LÌrerens bok følger de samme sidetallene som i elevbøkene. For eksempel vil innholdet til side 47 i elevbokaha følgende sidetall i LÌrerens bok: 47a og 47b.

Differensiering Til mange av sidene gis det tips til hvordan stoffet kan differensieres.

4b

Kladdeboka

Mylder 1 CD

Med Mylder 1 Elevbok følger det en egen skrive- og tegnebok. Vi har kalt denne boka Kladdeboka. Den kan ogsü fungere som en loggbok eller dagbok, og er en viktig del av verket. Kladdeboka er ment som et supplement til elevboka. I Kladdeboka skal elevene illustrere og dokumentere opplevelser, observasjoner og forsøk. I naturfag er det er viktig ü lÌre elevene forskjellen pü dokumentasjon av forsøk og observasjoner, og fri tegning, siden dette er innledningen til ü skrive utfyllende rapporter seinere i lÌringsløpet.

Å synge sammen gir fellesskap, variasjon og motivasjon. Vi lÌrer ikke bare med toppen, vi lÌrer med hele kroppen! Musiske og praktiskestetiske metoder er viktige i all lÌring. Arbeid med poetiske tekster, rim og rytme styrker barnas sprükutvikling. Rim og rytme gjør barna oppmerksomme pü det lydlige uttrykket ved sprük, og gir en annen og sterkere opplevelse av sprüket enn vanlige prosatekster.

Naturkort Mylder Naturkort skal vĂŚre en ekstra og lett tilgjengelig ressurs, som et lite bibliotek for lĂŚrer og elever. Kortene inneholder fakta om fugler, pattedyr, husdyr, smĂĽkryp, trĂŚr, blomster og sportegn.

Mylder 1 CD inneholder to CD-er, ĂŠn for naturfag og ĂŠn for samfunnsfag. CD-ene inneholder sanger som passer til hvert emne i elevboka. Her er kjente og ukjente sanger, gamle og nye. Det er rare sanger, alvorlige sanger og morsomme sanger. Sangene er spilt inn i to versjoner, med vokal og akkompagnement, og bare som akkompagnement.

Kortene har en side med fotografi. PĂĽ baksiden stĂĽr korte og enkle fakta. Faktaene er knyttet til enkle symboler. Til kortene fins en egen lĂŚrerveiledning som inneholder mange forslag til bruk av kortene.

CD

rfag Natu

Sam

funnsfag

1

CD 1

KJĂ˜TTMEIS

Standfugl.

FUGLER 1

0:)5

Svart hode med hvite kinn. Gult bryst med svart midtstripe. Olivengrønn rygg med blüsvarte vinger.

2 3 4

Â?*(77,3,5 +(44 (: (44 (: MVYI\K[ 2VWPLYPUN MVYI\K[

CD 2

14 cm/20g

Insekter, bÌr, frø

Blandingsskog, hager Reir i trehull og i fuglekasser.

Bygger reir av mose og dyrehĂĽr. Â?*(77,3,5 +(44 (: 2VWPLYPUN MVYI\K[

Legger 6-12 egg.

5a

Sittefot

0:)5

Mylder Digital På mylder.cdu.no finner du tavlebøker og nettsted for lærer og elever.

Elevnettstedet På elevnettstedet kan elevene jobbe videre med de ulike emnene i Mylder. Vi har lagd et «postløp» til hvert kapittel. Oppgavene på nettstedet er varierte og engasjerende, og alle oppgavene har tydelig og enkel respons.

Lærernettstedet Her finner dere ekstra aktiviteter og opplegg til de ulike kapitlene. Det fins også ekstra film- og bilde-

materiale til de ulike emnene i elevboka. Her finner du også alle kopieringsoriginalene og metodiske tips til bruk av blant annet muntlig fortelling og Forskerspiren.

Tavleboka Mylder 1 Elevbok fins i elektronisk utgave, Tavleboka.

Tavleboka er tilrettelagt for bruk på digital tavle eller pc og prosjektør. Tavleboka er identisk med elevboka, men har i tillegg animasjoner, bilder, lydklipp, lenker og tips til læreren.

Les mer om Tavleboka på tavleboka.no.

Notater

5b

SAMFUNNSFAG

Kapittel 1

Ny på skolen SAMFUNNSFAG

Kapittel 1

NY PÅ SKOLEN Her skal : du lære

om regler i klasserommet om regler i friminuttet om skolen i gamle dager

Læreplanmål • Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet.

(Samfunnskunnskap) • Bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle, samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar.

(Utforskaren) • Finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og fortelje om korleis levevis og levekår og kjønnsroller har endra seg. (Historie) • Skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår. (Utforskaren)

Elevens mål for kapitlet 6

Her skal du lære:

• om regler i klasserommet • om regler i friminuttet • om skolen i gamle dager

Arbeid med grunnleggende ferdigheter Å KUNNE LESE • Lese illustrasjoner og bilder.

• Lese tekst sammen på måter som støtter elevene på ulike stadier i leseutviklingen: – lære vers utenat. Alle er med og kan «lese» – helordslesing, gjenkjenne ordbilde til noen ord – finne bokstaver, stavelser og ord i tekst. Å KUNNE SKRIVE • Skrive eget navn og enkeltord ut fra det stadiet den enkelte elev er på i skriveutviklingen, eventuelt skrive med sekretærhjelp.

6-17a

Å KUNNE REGNE • Bruke enkle strategier for opptelling.

• Vise enkle uttrykk for mengde og størrelse i diagrammer og tabeller (klassifisering av data).

MUNTLIGE FERDIGHETER • Lytte når andre har ordet.

• Fortelle om egne opplevelser • Delta i en samtale.

• Uttrykke og begrunne egne meninger.

DIGITALE FERDIGHETER • Jobbe med interaktive oppgaver knyttet til kapitlet på nettstedet.

• Bruke tastatur og/eller mus.

• Navigere på et nettsted.

Å være helt ny Vi har sett dem, og vi tror vi kjenner dem.

Førsteklassingene. Små kropper med litt for store sekker. Bein og armer som vil alle steder.

Nye klær, nytt nesten alt. Tannløse smil, eller nye fortenner som virker tre nummer for store.

Minst blant en hel haug med andre barn, samtidig omtrent størst i verden. Fordi de skal begynne på noe helt, helt nytt. Skolen. Og stjernene i øynene er der. Sammen med engstelsen og sjenertheten, spenningen og stoltheten. Skrittene er langsomme eller raske, og den lille hånden klemmer kanskje ekstra hardt rundt den store hånden som er med og følger.

Skolen er en ny verden, helt annerledes enn hjemmet og barnehagen, og førsteklassingene er oppdagelsesreisende. Den nye verdenen er veldig og ukjent. Kartet har store, hvite flekker

det er umulig å vite noe om – før nå, når det begynner, alt det nye. Det er de små bena i de små skoene som skal gå veiene, traske trappene og finne fram. Og selv om vi store tror vi vet akkurat hvordan det er, er det bare de små som er der akkurat nå, fulle av tanker og følelser og ideer og spørsmål. Vi som ser det fra voksenverdenen, kan aldri få på oss så små sko igjen eller erfare akkurat det de små erfarer.

Men vi kan se dem! Se forventningene, sårbarheten og styrken de bærer. Lytte til deres egne ord om denne store overgangen i livet, kanskje den største forandringen siden de ble født. Og vi kan vise dem noen veier, gå ved siden av dem og være sammen med dem. Dele erfaringene de gjør, og lede dem så godt vi kan. Og tenk om vi kan tenne flere stjerner i øynene …

Litteraturtips SKJØNNLITTERATUR • Bergström, Gunilla: Hvor er skøyergutten Albert Åberg? Cappelen, 1982 • Bross, Helena: Klasse 1b. En hemmelig venn.

Cappelen, 2007 • Bross, Helena: Klasse 1b. Det spøker på skolen.

Cappelen, 2007 • Bross, Helena: Klasse 1b. Skolesekken. Cappelen, 2007 • Bross, Helena: Nye bestevenner. Omnipax, 2009 • Hole, Stian: Garmanns sommer. Cappelen, 2006 • Kirkegaard, Ole Lund: Gummi-Tarzan.

Gyldendal, 1978 • Kjeldset, Tania: Stine, klasse 1A. Cappelen, 2001 • Nilsson, Frida: Hedvig! Cappelen Damm, 2009 ANTOLOGIER • Aspeli, Widar m.fl.: Gi meg en A! Cappelen, 1997

• Lindgren, Astrid m.fl: Morsomme fortellinger om førsteklassinger. Damm, 1996 FAKTABØKER Samuelsen, Kari Johanne: Jeg skal begynne på skolen! Omnipax, 2010 Wegge, Kathrine: Skolestartboka (for foreldre).

Cappelen Damm, 2010 SANGER • Skolen min • Første dag i første klasse • Jobbecalypso • I bakvendtland • Matpakkespisevise • Hermevers Alle sangene fins på Mylder 1, CD 1. Tekst til sangene fins på mylder.cdu.no.

SENTRALE ORD OG BEGREPER Stor, liten, fadder, venn, regel, likt, ulikt, forskjellig, nåtid, fortid, framtid, høyre, venstre, gamledager

6-17b

Side 6

Ny på skolen SAMFUNNSFAG

Elevens mål for siden

Kapittel 1

NY PÅ SKOLEN

• Kunne fortelle om skolen sin

Her skal du lære:

om regler i klasserommet om regler i friminuttet om skolen i gamle dager

6

Bruk av boka Bruk god tid på å se på oppstartbildet sammen. Bruk gjerne Tavleboka, da får dere bildet stort opp. Les gjennom målene til kapitlet.

Forslag til spørsmål: • Hva ser dere på bildet?

• Hva gjør barna på bildet?

• Hva gjør de voksne?

• Hva er en skole?

• Hvordan ser skolen på bildet ut?

• Likner skolen på bildet på vår skole? Hvordan likner den? Hvordan er den forskjellig?

• Tror dere skolen på bildet ligger i en by eller på landet? Hvorfor?

• Kan det være skole i alle slags hus?

• Hva skjer på en skole?

• Hvem arbeider på skolen?

• Hva er jobben til en lærer?

6a

Fakta • 89 prosent av alle barn i Norge mellom 1 og 5 år går i barnehage.

• Hvert år begynner cirka 61 000 elever på skolen.

• Seksåringen er i en overgangsalder når det gjelder både fysisk og psykisk utvikling. Det er store forskjeller og variasjon.

En seksåring kan variere i utvikling fra 4-årsstadiet til 9-årsstadiet på en rekke utviklingsområder.

Flere aktiviteter Gjettekonkurranse Lag to kolonner på tavla, A og B. Lag to alternative svar til hvert av spørsmålene under – ett riktig og ett galt. Skriv svaralternativene i kolonnene på tavla.

• • • • • •

Hva heter skolen vår?

Hvor gammel er skolen vår?

Hvor mange elever er det på skolen?

Hvor mange lærere er det på skolen?

Hva heter rektor?

Hva heter helsesøster?

• • • •

Hvor mange skoledager er det i ett år?

Hvor mange feriedager er det i ett år?

Hvor mange doer er det på skolen?

Hvor mange lekeapparater er det i skolegården?

Les ett og ett spørsmål høyt. Les opp de to svaralternativene.

Elevene som tror at alternativ A er riktig svar, kan reise seg opp. De som tror alternativ B er riktig svar, kan bli sittende.

Notater

6b

Side 7

Min første skoledag

Elevens mål for siden

Tegn

MIN FØRSTE SKOLEDAG

• Kunne fortelle om hvordan det er å begynne på skolen • Kunne måle høyde og å telle hvor mange som er like høye

Bruk av boka Høytlesing og fortelling er gode utgangspunkter for samtale og kan gi elevene inspirasjon til tegneoppgaven. Fortell gjerne fra «gamle dager», den gang du begynte på skolen, det liker elevene!

Se også litteraturtips foran. Gjennom å høre om andres erfaringer fra skolestart kan elevene finne gjenkjennelse og aksept for følelser og opplevelser som de kanskje tror de er alene om.

Jeg heter

120 cm 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20

Snakk sammen

10

7

Snakk om det dere har lest og hørt, og still noen spørsmål til elevene før de begynner å tegne, for eksempel disse: • Hva hadde du på deg første skoledag?

• Husker du hva du tenkte da du våknet?

• Ble det annerledes enn du hadde trodd?

La elevene sitte sammen to og to slik at alle får vist tegningen sin og fortalt til minst én annen i klassen. Kanskje noen har lyst til å fortelle for hele klassen?

Flere aktiviteter Rollespill Forslag til instruks: «Nå skal du leke at du er en helt annen enn deg, og du skal begynne på skolen. Du kan være et av barna i boka, eller du kan være et annet barn.

Finn på et navn. Det er første skoledag, og du kommer veldig tidlig til skolen. I porten treffer du en annen som også skal begynne på skolen.

Dere kjenner hverandre liksom ikke, men har sett hverandre på førskoledagen. Hva sier dere til hverandre? Hva gjør dere?»

La elevene spille rollespillet, to og to, i noen minutter. De som har lyst, kan fortelle om det for klassen etterpå eller spille rollespillet for klassen.

Alternativ: Rollespill som over, men elevene kan velge å være dyr som skal begynne på skolen. De som ser på, kan få i oppgave å gjette hva slags dyr de er.

Ved å få lov til å være dyr, som er noe helt annet enn dem selv, er det lettere å gi seg hen til leken og rollespillet. Kanskje er det også lettere å fortelle om følelser som er litt vanskelige?

7a

Å kunne lytte Det er viktig å lære elevene å kunne lytte når andre forteller noe. En god metode er å gi elevene lytteoppgaver.

• Respons: Si minst én ting du likte godt ved det du hørte.

• Lyttebilde: Beskriv noe du så tydelig for deg da du lyttet til det som ble fortalt/lest.

• Spørsmål: Finn noe du vil vite mer om.

Notater

Forslag til lekser La elevene spørre noen hjemme eller andre de kjenner godt, om de kan fortelle noe om skolen de gikk på da de var barn. Det er fint om noen kan snakke med noen i besteforeldregenerasjonen også. La elevene velge ut én eller to ting de vil fortelle på skolen fra historiene de har hørt, først to og to, så eventuelt for hele klassen. Bruk gjerne lytteoppgaver når elever forteller (se side 7a).

Måle Her trenger dere et langt stykke kraftig papir der du har lagd en målestokk med centimetermål opp til 150 cm.

Hver av elevene får litt hyssing og et kort der det er plass til å skrive navn og høyde, og gjerne litt plass til å tegne.

1. Heng målestokken opp på veggen.

2. La elevene måle hverandre to og to, først med hyssing eller gjenstander, f.eks. blyanter, bøker, viskelær eller annet. «Jeg er 10 bøker høy!»

3. La to og to elever måle hverandre på målestokken. Hjelp dem som trenger det, med å finne ut hvor mange cm de er, og skrive tallet på kortet.

4. Elevene skriver navnet sitt og tegner på kortet sitt.

5. Elevene henger opp kortene sine ved siden av målestokken og tegner pil inn til sin høyde (tall) på målestokken.

Differensiering Rollespill og fortelling øver opp muntlige ferdigheter og setter lek og fantasi i fokus.

Aktiviteten inkluderer alle – uavhengig av ferdighetsnivå.

Elever som kan lese og skrive tallene de trenger i målingen, kan få i oppgave å måle andre ting eller hjelpe medelever med å måle.

Notater

150 Mia 134 cm

Kai 125 cm

140 130 120

7b

Side 8

Stor og liten Les

Elevens mål for siden

STOR OG LITEN Vi er de minste og går i første.

I barnehagen var vi de største.

• Kunne fortelle om barnehagen og skolen.

Hva er likt? Hva er forskjellig?

• Kunne si noe om begrepene STOR og LITEN. Når er jeg stor? Når er jeg liten?

Stor og liten bytter på.

Stor i fjor, liten nå?

Tegn

Barnehagen min

Bruk av boka Tegne Elevene tegner fra sin egen barnehage eller fra stedet de oppholdt seg på før de begynte på skolen. Husk på at ikke alle barna har gått i barnehage.

Lese Les diktet «Vi er de minste» høyt for elevene to ganger, deretter kan de være med og «lese» det helt til de kan det utenat. Kanskje noen har lyst til å «lese høyt» også – to og to eller for hele klassen?

Notater

8a

Barnehagen min heter 8

Flere aktiviteter Min barnehage var lastet med …

Denne leken er en variant av «Mitt skip er lastet med». Bruk en filleball eller et kosedyr som er lett å kaste og lett å ta imot. Send «ballen» rundt. Det er fint om læreren begynner å fortelle fra egen barnehage eller førskoletid og så kaster ballen til nestemann. Min barnehage var lastet med …

Klapp stavelser og finn rimord • Klapp stavelser i ordene i verset.

• Finn ord som rimer.

Filosofisk samtale Les diktet «Vi er de minste…». Hva betyr det at «stor og liten bytter på»? Tenk høyt sammen. La barna eventuelt komme fram til at det er to måter å være liten/stor på – i alder og i størrelse.

• Tenk på en gang du var MINST. Hvor var du da?

Hvem var du sammen med? Hvordan var det å være minst?

• Tenk på en gang du var STØRST. Hvor var du da? Hvem var du sammen med? Hvordan var det å være størst?

La elevene få en tenkepause etter hvert spørsmål.

Elevene forteller først til hverandre to og to, deretter kan de som har lyst fortelle høyt for alle.

Stor og liten La barna tenke i 30 sekunder på hva som er bra med å være stor, og hva som er bra med å være liten. Velg ett eller flere steder fra lista under.

Arbeid med ett sted om gangen.

Hva er bra med å være stor, og hva er bra med å være liten: • hjemme?

• i barnehagen?

• i bursdagsselskaper?

• når du leker?

• når du klatrer i trær?

• når du skal være snill?

• på ferie?

• når du er syk?

(Den siste delen av denne øvelsen er hentet fra Børresen og Malmhester (2008): Filosofere i barnehagen, Fagbokforlaget s. 79).

Notater

8b

Side 9

Første skoledag

Elevens mål for siden • Kunne fortelle om hvordan det var å begynne på skolen • Kunne lytte når andre forteller

Les

Første skoledag Noen gruer seg.

Noen gleder seg.

Hva gjorde du?

Noen har sommer fugler i magen.

Noen har vondt i magen.

Noen har kanskje bare mat?

Hva hadde du?

Tegn

Bruk av boka

Skolen min

Les teksten sammen. Les eventuelt også Hvor er skøyergutten Albert Åberg? eller en annen tekst som handler om å grue seg til å begynne på skolen. Det er fint om du som lærer kan fortelle om din egen erfaring med å skulle begynne på skolen. Å vise egen sårbarhet hjelper elevene til å tørre å vise sin.

Skolen min heter

Snakk sammen

Lærerne mine heter

Kvelden før første skoledag var nok spennende for mange. Snakk sammen om hvordan elevene hadde det da. Still ett spørsmål om gangen. La elevene få en kort tenkepause før de forteller til hverandre to og to.

• Grudde du deg? Hvorfor? / Hvorfor ikke?

• Gledet du deg? Hvorfor? / Hvorfor ikke?

• Hva hadde du i magen første skoledag?

Etter siste spørsmål kan «ballen» sendes rundt etter modell av «Mitt skip er lastet med …»: «Min mage var lastet med …»

9

Skrive Det er det fint å gjøre skriveoppgaven i fellesskap. Spør elevene, og skriv navnene på tavla, slik at de kan kopiere.

Flere aktiviteter Min skole er lastet med …

Fortell gjerne et lite minne fra egen skoletid før dere begynner: «Min skole var lastet med …»

Hva er stort og hva er lite?

Bruk kopieringoriginal 1.1. Dette er en praktisk og konkret øvelse som inkluderer alle i aktivitet, samarbeid og filosofisk samtale.

Denne øvelsen har ingen «riktige» svar. Øvelsen styrker elevenes forståelse av hva det er å ha en mening, og øver dem opp til å fortelle om og begrunne meninger de har. Gjennom aktiviteten kan vi også øve opp forståelse for at det er greit å være uenige.

9a

Differensiering Til sidene 8 og 9 har vi lagt vekt på aktiviteter der det ikke fins «riktige svar», men der elevenes egne erfaringer og meninger kommer til orde. Å lære vers utenat sammen styrker fellesskapet. Elever som har minst erfaring med bokstaver og lesing fra før, får en tekst de kan «lese» på samme måte som dem som har knekt lesekoden. Arbeid med rim og regler er viktig for å utvikle metaspråklig bevissthet.

Forslag til lekser La elevene spørre én eller flere voksne de kjenner om de kan fortelle fra sin første skoledag.

Snakk sammen i klassen om hva elevene har lyst til å vite, og bli enige om ett eller to spørsmål som alle stiller. La elevene fortelle om det i klassen etterpå, to og to. Bruk gjerne fortellerstol og gi lytteoppgaver (se side 7a):

Notater

9b

Side 10

Regler på skolen Snakk sammen

REGLER PÅ SKOLEN

Elevens mål for siden

Hva er en regel?

Hvorfor har vi regler?

• Kunne fortelle om regler i barnehagen og regler hjemme • Kunne fortelle om regler på skolen Hvilke regler har dere i klassero mmet?

Bruk av boka Gjennom å snakke sammen om regler i barnehagen og hjemme, der elevene har mye forforståelse og erfaring, får elevene noe å sammenlikne reglene på skolen med. Det blir også lettere å si noe om hva en regel er.

Hvilke regler har dere på bibliote ket?

VIS OMSORG. VIS RESPEKT. TA ANSVAR.

10

Hva er en regel?

Still spørsmålene under, ett om gangen. La elevene få tenke litt før de svarer.

• Hva er en regel?

• Hvorfor har vi regler?

• Fortell om en gang du ikke fulgte en regel. Hvorfor fulgte du ikke regelen? Tenkepause. To og to forteller for hverandre først, slik at alle får sagt noe.

• Fortell om en gang du fulgte en regel. Tenkepause. To og to forteller til hverandre først.

Samtale om bildene • • • •

Hva gjør barna på bildene?

Hvor tror du barna er?

Hvilke regler tror dere de har i klasserommet?

Hvilke regler tror dere de har på biblioteket?

Regler på skolen • Hvilke regler har vi i klasserommet?

• Er det noen av reglene fra barnehagen som vi også har i klasserommet?

• Er det noen av reglene hjemme som vi også har i klasserommet?

Har du et forslag til en ny regel som er bra i klasserommet? Fortell hvorfor du syns den er bra.

La elevene fortelle hvorfor de syns dette er gode forslag.

La elevene fortelle til hverandre to og to først, så felles i klassen. Skriv ned elevenes forslag til nye, gode regler.

Regler i barnehagen Hvordan var reglene i barnehagen når • dere skulle spise?

• dere hadde samlingsstund?

• dere hadde vært ute?

Har du et forslag til en ny regel som er bra i barnehager?

Regler hjemme Har dere noen regler hjemme • når dere spiser?

• når du skal legge deg?

• når du leker med venner eller søsken?

Har du et forslag til en ny regel som er bra hjemme?

Fortell hvorfor du syns den er bra.

10a

VIS OMSORG. VIS RESPEKT. TA ANSVAR.

Forslag til lekser Elevene kan fortelle til noen hjemme om ĂŠn eller to regler i klasserommet de syns er bra, og hvorfor de syns den er bra.

Notater

10b

Side 11

I skolegården Snakk sammen

Elevens mål for siden

I skolegården Hvilke regler har dere i skolegå rden?

• Kunne lære bort en lek eller aktivitet • Kunne fortelle om reglene i en aktivitet, et spill eller en lek • Kunne fortelle om en regel i skolegården

Bruk av boka

Vi vant!

Nå er det min tur!

Den som ikke tråkker på bakken, vinner!

Du tråkka på streken!

Snakk sammen Snakk litt om bildene før dere leser tekstene.

Forslag til spørsmål: • Hvor er barna? Hva gjør barna?

• Har noen av dere lekt en liknende lek i skolegården?

• Hvem bestemmer reglene når dere leker eller spiller?

• Har du lekt en lek der dere har vært uenige om hva som er reglene?

• Fortell om en regel i skolegården du tror er lagd av barn.

Hvorfor tror du den er lagd av barn?

• Fortell om en regel i skolegården du tror er lagd av voksne.

Hvorfor tror du den er lagd av voksne?

• Er det like regler for barn og voksne?

• Hvorfor har vi regler i skolegården?

Les sammen Les snakkeboblene sammen. Her kan elevene bli bevisst på at de bruker regler uten å tenke på det.

Forslag til spørsmål: • Når noen sier: «Vi vant!», har de brukt en regel da?

• Hvordan vet du hvem som har vunnet når du spiller fotball, håndball eller basketball?

• Når noen sier: «Du tråkka på streken!», hva tror du er regelen i leken da? Hvilke leker eller ballspill kan ha en sånn regel?

• Er «Ikke tråkk på bakken» en regel? Hvorfor? / Hvorfor ikke?

• Kan du lage en bra regel som forteller hvem sin tur det skal være i en lek? Hvorfor er den regelen bra?

11

Å sette sammen grupper Lager du rekker etter ulike kriterier, kan du sette elevgruppa sammen på nye måter, samtidig som selve gruppeinndelingen blir en lek i seg selv der elevene må samarbeide.

Be elevene om å lage en lang rekke etter når de har bursdag, fra januar til desember. Deretter kan du dele rekka inn i grupper på fire eller fem elever. Det går an å lage rekker etter mange forskjellige kriterier, f.eks. hårlengde, høyde, skonummer, alfabetisk etter forbokstav i navn, adresse osv.

Differensiering Mimeoppgaver aktiviserer flere sanser i lese- og skriveutviklingen. Elevene arbeider med det samme begrepet eller ordet på flere måter.

• Lese ordet med lesestøtte: visuell og auditiv sans • Mime ordet: kinestetisk sans, å huske med kroppen • Lytte ut lyder og stavelser i ordet og skrive det på tavla: visuell og kinestetisk sans • Førlesing: Å mime og kople bevegelse til et ord eller begrep, kan styrke elevenes forståelse av ordet

11a

Forslag til lekser Elevene skal spille et spill med noen hjemme.

La dem fortelle om spillet og spillereglene på skolen og si hva de mener om spillet.

Be elevene begrunne meningen sin.

Flere aktiviteter Høytlesing eller fortelling

Lytte ut lyder i et ord

Les fra Gummi-Tarzan eller fortell om en hendelse fra livet i skolegården der regler ikke ble overholdt.

Bruk dette som utgangspunkt for samtale.

Skriv de riktige svarene fra mimeleken på tavla, og lytt ut lyder i ordet sammen med elevene. Hvilken lyd er først, midt i og til slutt i ordet? Hva heter bokstavene?

Telling og enkel statistikk Hvor mange forskjellige leker og aktiviteter går det an å leke i skolegården? Lag en liste over lekene og aktivitetene på tavla. (Ta et bilde av denne lista eller skriv den ned til seinere.)

Hvor mange har deltatt i de ulike lekene/ aktivitetene? Skriv tellestreker og tall på lista. Her kan dere også snakke om begreper som: flest, færrest, like mange eller andre matematiske begreper som passer til oppgaven.

Aktivitetsplakat Lag plakat med liste over leker og aktiviteter, og heng den opp i klasserommet. Elevene kan lage tegninger fra lekene og aktivitetene, klippe ut og lime på aktivitetsplakaten.

Mime leker og aktiviteter Skriv lekene og aktivitetene elevene kan, på lapper.

La to og to elever trekke en lapp sammen. Les lappen sammen med elevene slik at du er sikker på at de forstår hva som står. De to elevene mimer, de andre gjetter.

Lære bort en lek Del klassen inn i grupper. Det bør være seks eller færre elever i hver gruppe. Hver elev får et tall fra 1 til 6. Læreren slår en terning. Den som har tallet terningen viser, skal lære bort eller bestemme en lek/aktivitet gruppa skal gjøre. Etter en stund, på avtalt signal, slår læreren terningen på nytt, og det er tid for en ny lek/aktivitet. Bruk lapper med tall som alternativ til terning hvis du vil sikre at alle i hver gruppe får prøve seg på å lære bort eller bestemme en lek.

Spille spill sammen Del klassen inn i grupper. Hver gruppe får et spill.

Før elevene begynner spillet, skal de snakke sammen om hva som er reglene i spillet. Etter å ha spilt en god økt, får gruppene i oppgave å fortelle om spillet og gi en vurdering av det.

• Fortell om spillet og spillereglene.

• Hva syns dere om spillet?

• Gi en begrunnelse for det dere mente om spillet.

11b

Side 12

I friminuttet Sett strek og tegn

I FRIMINUTTET

Elevens mål for siden

Hva liker du å gjøre i friminuttet?

Sett strek til bildene som passer.

• Kunne fortelle om hva de liker å gjøre i friminuttet

LØPE

Bruk av boka LEKE

Mime aktiviteter, lese og skrive sammen Lag lapper med aktivitetene som er omtalt i boka. Skriv «Jeg liker å …» på tavla. La to elever komme opp og trekke en lapp sammen. Les lappen sammen med elevene, og la dem mime aktiviteten/ordet. Når noen gjetter riktig, skriver du ordet på tavla. Lytt ut lyder i ordet sammen med elevene mens du skriver.

Hvilken lyd er først, i midten og sist i ordet? Fortsett til alle ordene er gjennomgått. Les alle ordene sammen til slutt.

Sette strek, tegne og skrive Les instruksen og ordene sammen, og la elevene arbeide individuelt med oppgaven.

Hva betyr ordet?

Spør elevene hva ordet FRIMINUTT betyr. Del ordet i to.

Skriv FRI og MINUTT på tavla. Hva betyr FRI? Hva er det motsatte av FRI? Hva med MINUTT? Hva betyr det? Hvor mange minutter er det i en time? Og hva med et friminutt? Er det bare ett minutt? Hva er mindre enn minutter? Hva er større enn minutter?

12a

SPILLE FOTBALL

HOPPE PARADIS JEG LIKER Å ...

KLATRE

Varer et friminutt i bare ett minutt?

12

HOPPE TAU

Flere aktiviteter Ti på topp Finn fram lista dere har lagd over leker og aktiviteter i friminuttet (til side 11). Skriv den opp på nytt på tavla, og les høyt. Be hver elev velge tre aktiviteter eller leker og rangere dem etter hvilken de liker best: • Gullmedalje = 3 poeng (3 tellestreker) • Sølvmedalje = 2 poeng (2 tellestreker) • Bronsemedalje = 1 poeng (1 tellestrek) Oppsummer og finn fram til hva som er klassens ti mest populære leker og aktiviteter. Lag et stolpediagram over resultatet.

AKTIVITETER I FRIMINUTTET Spille fotball Løpe Hoppe paradis Hoppe tau Leke Klatre Hoppe strikk 0

5

10

15

Notater

12b

Side 13

Arbeidsoppgaver Snakk sammen

Elevens mål for siden • Kunne fortelle om de ulike arbeidsoppgavene i klasserommet og hvem som har ansvaret for dem • Kunne fortelle om hvilke arbeidsoppgaver ordenselevene har

ARBEIDSOPPGAVER Hva er en arbeidsoppgave?

Hvilke arbeidsoppgaver har dere

i klasserommet?

ORDENSELEVER DENNE UKA: PÅL

HANAN

MELK

Sett kryss

Hvem gjør det?

Sett kryss.

Hvem...

Ordenselevene

Elevene

Lærerne

henter melk? vanner planter?

Bruk av boka Mime arbeidsoppgaver Kopier siden i elevboka og klipp ut de ulike arbeidsoppgavene (tekst + illustrasjon). La to elever trekke en lapp sammen. Hjelp elevene med å lese lappen før de mimer arbeidsoppgaven for klassen. Skriv arbeidsoppgaven med ord på tavla når noen har gjettet riktig. La elevene finne arbeidsoppgaven i skjemaet og sette kryss før dere går videre.

Spør: Hvem er det som gjør denne arbeidsoppgaven hos oss?

Hva betyr ordet?

Spør elevene hva ORDENSELEV betyr. Del ordet i to. Skriv ORDEN og ELEV på tavla. Spør hva hvert av ordene betyr. Hva betyr ORDEN? Hva er det motsatte av ORDEN? Spør om noen har hørt om ord eller uttrykk som likner. (Holde orden, ordne, en orden = medalje).

Notater

13a

rydder pultene? skriver på tavla? tømmer søppel? feier gulvet? lufter? vasker tavla?

13

ORDENSELEVER DENNE UKA: PÅL

HANAN

Flere aktiviteter Ord i klasserommet Bruk store bokstaver og skriv klasseromsord på lapper, for eksempel: TAVLE, PULT, VINDU, STOL, GULV, DØR, PENNAL, SEKK, VASK, VEGG, HYLLE. La elevene arbeide sammen to og to med å feste lappene på et sted de hører hjemme.

Kople ord Lag to lapper av hvert klasseromsord. Den ene lappen henges opp på riktig sted i klasserommet, den andre får elevene. La elevene kople to like ord.

Gå rundt i klasserommet og les sammen med elevene til slutt.

MELK

Notater

13b

Side 14

Fadderen min Les

Elevens mål for siden

FADDEREN MIN Fadderen min vet hva jeg heter.

• Kunne fortelle hva en fadder er • Kunne navnet på fadderen sin/elevene i faddergruppa

Fadderen min passer på meg.

Fadderen min kan mange leker.

Fadderen min er veldig grei.

Tegn

Bruk av boka

Fadderen min

Snakk sammen • • • • •

Hva er en fadder?

Hva er oppgaven til en fadder på skolen?

Hva er bra å gjøre sammen med fadderne på skolen?

Hva kan fadderne hjelpe med?

Hva går det an å spørre fadderne om?

Fadderen min heter 14

Finne ord og lese sammen Spør elevene om de finner flere av de samme ordene på siden.

(Fadderen og min er skrevet sju ganger på siden, én gang med store bokstaver.) La elevene sette strek under ordene med to forskjellige farger. Skriv også ordene på tavla, med både store og små bokstaver. Les det, lytt ut bokstav for bokstav, og klapp stavelsene.

Lære diktet utenat og finne rimord Les hele diktet høyt for elevene og deretter sammen med dem.

Kanskje dere lærer det utenat?

Hvilke ord rimer på «min»? Skriv på tavla. Går det an å bytte ut «min» med et av rimordene dere fant? Hvordan blir diktet da? Må dere forandre noen andre ord? (Fadderen din vet hva du heter.)

Tegne og skrive Mens elevene tegner fadderen sin eller noe de forbinder med fadderen sin, er det fint å kunne gi sekretærhjelp til dem som trenger det. Lytt ut bokstavene i navnet på fadderen eller en i faddergruppa, og skriv det på en lapp, slik at elevene kan kopiere det inn sin egen bok.

Differensiering Bruk samtalen som førlesingsaktivitet, slik at alle er fortrolige med hva begrepet fadder betyr. Å lære verset utenat kan gi mange elever en god mestringsfølelse. De kan «lese høyt» fra boka si for noen hjemme.

14a

Fakta om faddere Fadder – Hva betyr ordet? Hva ligner ordet fadder på? (far – fader – father). Mange elever kjenner sikkert begrepet fadder fra før, enten fra egen dåp, fra fadderordningen på skolen, eller kanskje de har et fadderbarn gjennom en humanitær organisasjon.

Begrepet er innført gjennom kristendommen (ved dåp også kalt gudforelder eller gudmor og gudfar), men brukes i dag på en rekke andre områder. De aller fleste skoler har en form for fadderordning der eldre elever, ofte

6.-klassinger får et spesielt ansvar for å følge opp én eller flere førsteklassinger. Hvis deres skole ikke har tradisjon for dette, kan det likevel gå an å samarbeide med en 6. klasse og etablere kontakt gjennom aktiviteter og lek. En fadderordning bygger relasjoner på tvers av klassetrinn og skaper trygghet. Det er godt for en førsteklassing å ha en alliert blant «de store», og det er utviklende for en 6.-klassing å ha ansvar for å hjelpe og være sammen med en som er yngre.

Aktiviteter sammen med fadderklassen Skattejakt på skolen

Spilltime

Målet er å bli bedre kjent med hverandre, med fadderklassen og med skolebygningene.

Fadderklassen får i oppgave å lage en rebus, eventuelt en skattejakt, der elevene skal innom alle skolens bygg og etasjer. Gruppene settes sammen av store og små elever.

Fadderne har med spill som de lærer bort til førsteklassingene. Neste gang kan det være motsatt: Førsteklassingene har med spill og lærer dem bort til fadderne sine.

Fadderklassen lager flere ulike rebuser i grupper, og bytter med en annen gruppe etterpå, slik at de ikke har svarene selv når de skal løse oppgaven sammen med førsteklassingene.

Høytlesing Bruk gjerne biblioteket eller fordel dere i flere klasserom. Fadderklassen har valgt ut bøker og forberedt seg på å lese høyt for førsteklassingene.

Alternativt kan fadderklassen lage en rebus/ skattejakt i fellesskap og bare være med førsteklassingene som veiledere og hjelpere.

Forslag til lekser La elevene fortelle om fadderen sin til noen hjemme. Før de får denne leksen, kan elevene ha tenkt ut og stilt to–tre spørsmål til fadderen sin. For eksempel: Hvor bor du?

Hvor mange søsken har du?

En fin oppgave å gi i lekse er også å skrive og/eller tegne brev til fadderen sin.

14b

Side 15

Venner Les

Elevens mål for siden • Kunne fortelle om hva de liker å gjøre sammen med venner • Kunne beskrive hvordan man kan være en god venn

Bruk av boka Snakk sammen

VENNER Venner kan leke sammen.

Venner kan gjøre ingenting sammen .

Venner kan gjøre alt mulig sammen .

Sett ring

Hva liker du å gjøre sammen med venner?

Sett ring.

HOPPE TAU

PRATE

BADE

TEGNE

LEKE

SPILLE FOTBALL

KLE OSS UT

LESE

BYTTE KORT

KLATRE

SPILLE

HA EN HEMMELIGHET

Snakk sammen

• Var du sammen med en venn i går? Hva gjorde dere?

• Hvordan kan du være en god venn?

La elevene fortelle til hverandre to og to, slik at alle får sagt noe.

Hva tror du har skjedd her?

Unnskyld.

Skal vi leke?

15

Les sammen Spør elevene om de finner flere av det samme ordet i teksten.

(Venner er skrevet fem ganger, kan er skrevet tre ganger). La elevene sette ring rundt ordene med fargeblyant i boka si, eller la noen av dem kommet opp og vise i Tavleboka. Skriv også ordene på tavla, med både store og små bokstaver. Les det, lytt ut bokstav for bokstav, og klapp stavelsene. Les hele teksten sammen med elevene.

Lage en fortelling Et av poengene med tegneserien nederst på siden er å vise at det går an å bli uvenner med en venn, og at det går an å bli venner igjen. Vennskap er ikke statisk, og det oppstår situasjoner som vi opplever ulikt fordi vi er forskjellige. Men det går an å møtes på halvveien, det går an å si unnskyld og begynne på nytt.

La elevene få se på tegneserien før de lager en liten fortelling. Gi dem litt tenketid med noen spørsmål før de forteller til hverandre to og to eller lager en fortelling sammen.

Noen spørsmål for å komme i gang: • Hva skjer på bildene?

• Hva har skjedd før de møtes?

• Hva tror du de tenker eller sier til hverandre (også på de rutene der det ikke er snakkeboble)?

Differensiering • Lese sammen og lete etter ordbilder i teksten og mime ord utfra bilder fungerer godt som førlesingsaktiviteter for å få med hele elevgruppa. Her kan alle elevene delta.

• Til gjetteleken kan elevene velge om de vil skrive enkeltord, hele setninger eller tegne.

Pass på at alle lager lapper som er enkle å forstå for andre.

15a

Flere aktiviteter Lage huskeliste Hvordan er en god klassevenn?

La elevene lage en huskeliste for hvordan man kan være en god klassevenn. Du kan for eksempel innlede slik: Vi kan lage regler for hvordan en god klassevenn skal være. Reglene kan hjelpe oss til å ta vare på hverandre slik at alle har det bra i klassen. Vi skal lage en huskeliste med regler for hva vi kan gjøre som er bra. Reglene skal begynne med «En god klassevenn …»

Elevene kan fortelle til hverandre to og to og deretter høyt for klassen. Skriv forslagene på tavla.

NB! Dersom noen av reglene er negativt formulert, for eksempel «En god klassevenn slår ikke noen i klassen», bør læreren spørre om det er en annen måte å si det på som ikke er negativt formulert, der man ikke har med ordet ikke. Eksempel: En god klassevenn er vennlig.

Gjettelek Hver elev får to A4-ark som de skal brette og klippe i fire, slik at alle har åtte lapper. Elevene skal tegne eller skrive på lappene slik at de får «lappepar» i følgende kategorier: • Farge: favorittfargen på én lapp, en annen farge på den andre • Mat: favorittmat på én lapp, annen mat på den andre • Innelek: favorittlek inne på én lapp, en annen innelek på den andre • Utelek: favorittlek ute på én lapp, en annen utelek på den andre La elevene sitte sammen to og to. Elev 1 legger fram ett lappepar om gangen og spør elev 2: Gjett hvilken farge/mat/innelek/utelek jeg liker best? Riktig svar gir ett poeng.

Etterpå er det elev 2 sin tur til å legge fram sine lapper og spørre.

Forslag til lekser Spør noen hjemme om hva de likte best å gjøre sammen med venner da de var barn. Fortell om det i klassen.

15b

Side 16

Skolen i gamle dager Snakk sammen

SKOLEN I GAMLE DAGER

Elevens mål for siden

Da oldefar gikk i 1. klasse

r efa Old

• Kunne fortelle noe fra skolen da oldeforeldre eller besteforeldre var barn • Kunne fortelle noe fra skolen da mamma eller pappa var barn Da mamma gikk i 1. klasse

m Ma

ma

Bruk av boka Filosofere sammen Forslag til spørsmål: • Når var «gamle dager»?

2000 år siden? 100 år siden? 50 år siden? Da mamma var liten?

• Er «gamle dager» det samme for deg som for meg?

Når var gamle dager?

16

Snakk sammen Fotografiene i boka er hentet fra klasserom anno 1920–30, og anno 1975.

Forslag til spørsmål: • Hva ser du på det øverste bildet?

• Hvor mange jenter er det i klassen på det øverste bildet?

• Hvorfor er det ingen jenter i klassen?

• Hva slags klær har guttene på seg?

• Hva har de i klasserommet?

• Er det noe som er likt med vårt klasserom?

• Hva er forskjellig fra vårt klasserom?

• Hvor mange år var oldefar da han begynte på skolen?

• Brukte oldefar skolesekk og pennal? Hvordan så de ut?

• Hvor lenge måtte han gå på skolen?

• Hva ser du på det nederste bildet?

• Hva er forskjellig fra det øverste bildet?

• Hva har de i klasserommet?

• Er det noe som er likt med vårt klasserom?

• Hva er forskjellig fra vårt klasserom?

• Hvor mange år var mamma da hun begynte på skolen?

• Hva slags sekk og pennal hadde mamma da hun begynte på skolen?

• Hvor lenge måtte mamma gå på skolen?

Fortelling og høytlesing Det er flott om du som er lærer kan fortelle noe fra din egen skolegang og gjerne vise skolesaker, bøker eller klassebilder fra din egen skoletid, som er «gamle dager» for elevene. Hva var likt?

Hva var annerledes? Alternativt kan du lese fra Nordahl Rolfsens Lesebok for folkeskolen, som var i bruk fra den ble utgitt i 1892 til midten av 1950-årene.

16a

Utforskeren På jakt etter fortellinger fra skolen i gamle dager Å samle fortellinger fra gamle dager er en måte å forske på.

La elevene få i oppgave å finne ut mer om hvordan det var å gå på skolen da mamma var liten og da oldefar var liten. De kan også spørre andre voksne.

• Snakk sammen om hva dere har lyst til å spørre om.

• Lag liste med spørsmål etter hvert som elevene kommer med forslag.

• Elevene kan få med seg et utvalg av spørsmålene på et ark, så kan de vise det til noen hjemme hvis de ikke husker hva de vil spørre om.

• Sett av god tid slik at elevene får fortelle om det de har funnet ut. Gi lytteoppgaver (se s. 7a).

Forslag til lekser La elevene spørre noen voksne om skolen i gamle dager. Her er besteforeldre eller oldeforeldre en god kilde. Kanskje har bestefar et klassebilde også?

Bruk god tid til å la elevene få videreformidlet det de har hørt.

Flere aktiviteter Utelek fra gamle dager: kaste på stikka Du trenger: et par–tre kronestykker til hver elev, 5–6 pinner.

Del elevene i grupper på 5–6 elever.

• Sett pinnen i bakken slik at den står fast.

• Hver av spillerne kaster mynten sin og prøver å komme nærmest pinnen/stikka.

• Den som kommer nærmest pinnen, tar en mynt og sier enten kron eller mynt.

• Hvis hun/han sier kron, får hun/han alle myntene med kron opp.

• Den som ikke har flere mynter igjen, er ute av leken.

• Man spiller helt til det står igjen én som har alle myntene, som da blir vinneren.

Fakta om skolegang En oldefar som ble født i 1919, begynte på skolen da han var 7 år. Først gikk han på 7-årig folkeskole. Hvis han bodde på landet, gikk han på skole færre uker i året enn de som bodde i byen. Etter folkeskolen kunne han velge å gå på middelskole i tre år og så gymnas. Men det var ikke like vanlig som nå. Og han måtte nok reise til en by. På landet var det vanlig at jenter og gutter gikk i samme klasse, men i byene var det vanligst med jente- og gutteklasser. Mange begynte å jobbe rett etter folkeskolen, eller de gikk på framhaldsskolen.

En bestemor som ble født i 1952, begynte også på skolen da hun var 7 år. Hun måtte gå 7-årig folkeskole først, og på ganske mange skoler var det vanlig med jente- og gutteklasser. Etter folkeskolen kunne hun begynne på realskolen

hvis hun siden ville gå gymnaset. Hun kunne gå realskolen i tre år og så slutte. Hvis hun ville gå på gymnas, måtte hun gå de to første årene på realskolen før hun kunne begynne.

En mamma som ble født i 1980, begynte også på skolen da hun var 7 år. Da het det ikke folkeskolen lenger. Det het 9-årig grunnskole, og gutter og jenter gikk i samme klasse. Først gikk hun på barneskolen i seks år, og så gikk hun på ungdomsskolen i tre år. I 1994 kom det en lov som bestemte at alle har rett til å gå på videregående skole. Da ble det mer vanlig å fortsette der etter grunnskolen. I 1997 kom det en stor forandring i skolen, fra da av har alle barn begynt på skolen når de er 6 år.

16b

Side 17

Ting på skolen

Elevens mål for siden • Kunne fortelle om ting som var vanlige på skolen da mamma og oldefar var små

Snakk sammen

Ting på skolen Hva slags ting var det vanlig å ha på skolen før i tiden?

Hva er vanlig nå?

Sett strek

Hvem sine ting er det?

Sett strek til riktig person.

Bruk av boka

Mamma

Snakk sammen Mange teknologiske ting vi tar som selvfølgeligheter i dag, har ikke vært i bruk lenge, historisk sett. Det kan være vanskelig for elevene å forestille seg at ting som mobiltelefoner, pc eller tv ikke fantes. Det kan være fint å bruke litt tid sammen med elevene til å tenke høyt om dette. Det kan være interessant å høre hva elevene vet om dette før vi forteller dem fakta om den teknologiske utviklingen.

Hva gjorde de uten: • tv? (fra 16 millimeters film – video – dvd) • Internett? (biblioteket) • pc? (tavle og kritt, håndskrift – blyant og fyllepenn – kulepenn) • CD-spiller, iPod? (orgel i klasserommet – grammofon – lydbånd – platespiller (vinyl) – kassettspiller – streaming) • kalkulator? (hoderegning – kuleramme – regnestav)

Oldefar

Meg

Jeg har lært ...

Snakk om dette hjemme, og sett

kryss.

om regler på skolen om regler i friminuttet om skolen i gamle dager

17

Ting før og nå • • • • •

Hvilke ting ser dere på bildet?

Er det noe dere ikke vet hva er?

Hva blir de forskjellige tingene brukt til?

Er det noen av tingene som ikke brukes på skolen i dag?

Er det noen av tingene som fantes på skolen både i gamle dager og nå?

• Hvilke ting som fins på skolen i dag tror dere vil bli brukt i framtiden også?

Ting på skolen – fortellinger fra fortiden Elevene velger en av tingene på bildet, enten i grupper eller to og to. De skal lage en historie der tingen kan fortelle selv, eller om en som har eid tingen og bruker den. Fortellingen skal være fra fortiden. La elevene fortelle til hverandre, eller for hele klassen.

La elevene finne på et navn på fortellingen sin, og tegne til den i Kladdeboka.

Forslag til lekser Elevene kan finne gamle skolebøker eller skolesaker til en utstilling. La elevene fortelle om tingene de har funnet.

17a

Flere aktiviteter Lage utstilling av skoleting Spør om elevene har skoleting hjemme som kan brukes i en utstilling i klasserommet Det kan for eksempel være skolebøker fra foreldre eller besteforeldre, skolesekker, pennaler eller annet.

Hvis det er vanskelig å få låne ting, går det an å bruke bilder av ting, eller låne fra skolen.

Kims lek Bruk nye og gamle ting fra skolen.

Her er tre ulike variasjoner av Kims lek: 1. Legg tingene på et bord eller på gulvet. La alle se på tingene i 30 sekunder, og dekk så til tingene med et teppe. Spør elevene om hvilke ting de husker. Skriv forslagene ned på tavla etter hvert som klassen husker i fellesskap.

Når du tar bort teppet for å se om de har husket alt, kan dere bruke objektene i lesetrening: Les ordet på tavla, og la én eller to elever finne tingen.

Jeg har lær t ...

2. Legg tingene i en ring på gulvet. La elevene se på tingene i 10–20 sekunder og siden snu seg med ryggen til ringen. Ta bort en av tingene, og la så elevene få se de som er igjen. Hvilken ting er borte? Her er det om å gjøre først å komme på hvilken ting som er borte.

3. Legg en eller flere ting i en strømpe/pose. Send strømpen rundt og be elevene om a) å beskrive det de kjenner (hardt, mykt, tungt, lett, stort, lite) og b) gjette hva slags ting det er.

Fortellinger fra framtiden Gi elevene i oppgave å finne opp en ting for framtiden og lage den i plastelina eller annet materiale. De kan også tegne den. Tingen skal være bra å bruke eller ha på skolen. Elevene skal fortelle om hvordan tingen blir brukt i framtiden, og om hvorfor den er bra å ha på skolen.

Vurdering Denne vurderingen er det tenkt at elevene skal gjøre hjemme sammen med de foresatte, slik at de blir involvert i elevens arbeid. Du som lærer bør gå gjennom elevenes vurdering og følge opp denne i elevsamtaler.

Notater

17b

NATURFAG

Kapittel 6

Årstidene NATURFAG

Kapittel 6

ÅRSTIDENE Her skal : du lære

navnet på årstidene hvordan du kan kjenne igjen de ulike årstidene ting du kan gjøre ute om sommeren, høsten, vinteren og våren hvordan samene deler inn året

Læreplanmål • Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. (Mangfold i naturen) • Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. (Mangfold i naturen) • Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. (Forskerspiren)

Elevens mål for kapitlet Her skal du lære: 52

• navnet på årstidene • hvordan du kan kjenne igjen de ulike årstidene • ting du kan gjøre ute om sommeren, høsten, vinteren og våren • hvordan samene deler inn året

Arbeid med grunnleggende ferdigheter Å KUNNE LESE • Forstå sammensatt tekst gjennom illustrasjoner og bilder. Tekstene er godt egnet til veiledet lesing.

• Lese sammensatt naturfaglig tekst sammen på måter som støtter elevene på ulike stadier i leseutviklingen: helordslesing, gjenkjenne ordbildet til noen ord, finne bokstaver, stavelser og ord i tekst, lytte ut lydene til bokstavene i ord.

MUNTLIGE FERDIGHETER • Samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap gjennom bilder og illustrasjoner.

• Beskrive, dele og utvikle naturfaglig kunnskap gjennom egne observasjoner og erfaringer om endringer i naturen gjennom året.

• Presentere oppgaver som er gjort hjemme.

• Utvikle forståelse av begreper og innhold i kapitlet gjennom samtale.

Å KUNNE SKRIVE • Skrive enkeltord ved å kopiere ordbilder.

• Lekeskrive med støtte i egne tegninger.

• Utvikle naturfaglige skriveferdigheter ved å tegne og skrive egne sammensatte tekster i Kladdeboka fra egne observasjoner og forsøk.

DIGITALE FERDIGHETER • Bruke digitalt verktøy med interaktive oppgaver knyttet til kapitlet på mylder.cdu.no • Utvikle digitale ferdigheter gjennom å bruke tastatur og mus og å navigere på et nettsted.

Å KUNNE REGNE • Innhente tallmateriale: telling – hvor mange årstider vi har, og hvor mange måneder det er i et år og i hver årstid.

• Dato: hvilken dato er elevene født, og hvilken årstid er det?

52-59a

Året rundt

Kladdeboka

Kapitlet er ment å være gjennomgående for hele året. Det er derfor naturlig å gå tilbake til dette kapitlet ettersom årstidene skifter gjennom året.

Sammenlikn illustrasjoner og bilder med årstiden ute. Hva kan kjennes igjen, og hvilke aktiviteter passer til årstiden?

Når elevene starter på skolen, er det ennå sommermåneder. Start med å snakke om hva årstider er, og gå gjennom alle årstidene, men da med spesiell vekt på sommeren.

Her kommer noen forslag til aktiviteter som kan brukes gjennom hele året.

Observere naturen

ss

He

nr

ai

e, 9. fe br

, 11. j a

an, 12. m

rs

ian

ua

r ar

r

ob

be

st

ud

Ha

2 2. ok to

19 . d e s e

Seba

Ad

a,

Tr

a,

n

l

z, 3. ok t

nu

er

Ni

Mi

os

ber

15. a u gu

m

a,

i

as, 1. jun

é, 29. j u

Mi

L

uk

Den første tiden elevene er på skolen, kan det være fint å ta et bilde av hver av dem. Lag sirkler i papp. Bruk fire ulike farger på pappen, for eksempel gul til dem som er født om sommeren, brun for høsten, hvit for vinteren og grønn for våren. Lim bildet til hver av elevene i sirkelen.

Skriv på navnet og fødselsdatoen (dagen og måneden). Alle elevene kan så dekorere litt på sirkelen sin. Fest fødselskalenderen slik at den er godt synlig på veggen. Lag gjerne et rundt hode med «horn» stikkende opp, så det blir en larve. Kalenderen gir elevene en personlig tilknytning til årstidene.

Når kalenderen er oppe på veggen, kan man snakke i klassen om hvordan årstiden var da de ble født.

st

An

dr

Fødselsdagslarve

li

Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner.

Området bør være lett tilgjengelig, slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året.

Når elevene starter på skolen, er det fremdeles sommer. Da er det fint å ta elevene med ut i nærmiljøet for å studere tegn på årstiden. La elevene notere og tegne ned i Kladdeboka det de observerer.

Å bruke Kladdeboka kan være en fin måte å samle og bearbeide opplevelser på. Her kan elevene tegne og skrive hva de har sett og gjort, og de kan lime inn ting de har funnet. De kan skrive ned når trærne mistet bladene, når den første snøen kom, hvilke fugler de har sett på fuglebrettet, om snøborgen de har bygd og mye mer.

ik , 12. ma

52-59b

NATURFAG

Kapittel 6

Fakta om årstider Vi har fire årstider: sommer – juni, juli og august høst – september, oktober og november vinter – desember, januar og februar vår – mars, april og mai Selv om vi deler årstidene inn etter månedene, er det store variasjoner i landet vårt når det gjelder naturens skiftinger. Meteorologenes definisjon

på de fire årstidene i Norge baserer seg på normal døgnmiddeltemperatur. Hvor lenge årstidene varer, kan derfor være forskjellig ulike steder i landet. Den delen av året når døgnmiddeltemperaturen er over 10 °C, er sommeren. Når temperaturen er under 0 °C, er det vinter. Så er vår og høst mellom de to. Tabellen her viser første dag i hver årstid etter denne definisjonen:

STED

SOMMER

HØST

VINTER

VÅR

Oslo

12. mai

21. september

20. november

17. mars

Bergen

13. mai

1. oktober

6. februar

Stavanger

17. mai

6. oktober

11. februar

Bodø

12. juni

7. september

28. november

25. mars

Røros

14. juni

21. august

25. oktober

20. april

Kautokeino

17. juni

19. august

9. oktober

4. mai

Tromsø

23. juni

25. august

10. november

11. april

29. juli

18. september

4. juni

Svalbard

Etter definisjonen kan vi se at det er steder i vest som ikke har vinter, og at Svalbard ikke har sommer.

Litteraturtips FOR ELEVENE • Hole, Stian: Garmanns sommer. Cappelen, 2006 • Hole, Stian: Garmanns gate. Cappelen Damm, 2008 • Berg, Øivind: Barnas store bok om årstidene.

Damm, 2007 • Berg, Øivind: Kom ut!: Barnas store friluftsbok: vinter, vår, sommer,høst. Cappelen Damm faktum, 2012 • Asaito, Lisa: Fugl. Gyldendal, 2013 • Bianka, Minte- König: Kom, så oppdager vi årstidene! Ompipax, 2004 • Taylor, Helen: Min første faktabok om årstider: visste du at det kan snø midt på sommeren?

Gyldendal Tiden, 2001

FOR LÆREREN • Ravna, Øyvind: Reindriftssamer: fire århundrer og åtte årstider med Varangersiidaene. DAT, 2007 SANGER • Året rundt • Krystallklare dager • Jeg snører min sekk • Alle fugler • Idas sommearvise Alle sangene fins på Mylder 1, CD 2, tekst fins på mylder.cdu.no.

SENTRALE ORD OG BEGREPER Årstider, natur, planter, varmt og kaldt, temperatur, vokse, klær, aktiviteter

52-59c

Side 52

Årstidene NATURFAG

Elevens mål for siden

Kapittel 6

ÅRSTIDENE

• Kunne navnene på årstidene • Kunne kjenne igjen og beskrive de ulike årstidene

Her skal du lære:

navnet på årstidene hvordan du kan kjenne igjen de ulike årstidene ting du kan gjøre ute om sommer en, høsten, vinteren og våren hvordan samene deler inn året

Bruk av boka Den beste måten å jobbe med temaet årstider på er å gå ut og observere naturen på de ulike årstidene året gjennom.

Naturen varierer mye fra sted til sted. Det er derfor viktig å bruke de mulighetene som fins i nærmiljøet. Observasjonene vil variere fra sted til sted. Det samme vil tidspunktene for endringene i naturen gjøre. Aktivitetene vil naturligvis også variere etter dette. Vi har tatt utgangspunkt i hovedtrekkene, og så er det opp til læreren å tilpasse undervisningen til eget nærmiljø. Årstider og aktiviteter i boka som ikke er tilpasset utelivet der elevene bor, kan gi dem kunnskap om at landet vårt er langstrakt, variert og innholdsrikt.

52

Les og snakk sammen Se på overskriften sammen. Del ordet: ÅR-S-TIDENE. Hva betyr ordet?

Gå gjennom målene med elevene. Finn ut hva de kan og vet fra før slik at du kan ta utgangspunkt i dette.

Studer illustrasjonen. Kan elevene finne svar på noen av målene i illustrasjonen?

Flere spørsmål: • Hva mener vi med årstider?

• Hvor mange årstider ser vi på bildet?

• Hvilken årstid kan vi kjenne igjen ute nå?

• Hva kan vi se som viser at det er sommer?

– mange blomster i engen (blåklokke, prestekrage, rødkløver, engsoleie (smørblomst) og geitrams) – rogn med hvite blomster – en kjøttmeis som samler mat til ungene sine i rognetreet – reven som har unger som leker – neslesommerfugl ved steinen foran rognen – en korsedderkopp med nett – skolopender og skrukketroll ved og på steinene – barn som bader i bekken • Hva kan du se på bildet som viser at det er høst?

– fargerike blader på trærne og på bakken

– rognebær på rognen – gråtrosten som spiser rognebær (skal spise seg mett før den trekker) – barn som plukker sopp og bær – flaggspett som leter etter mat – et piggsvin som spiser seg mett før det går i hi • Hva kan du se på bildet som viser at det er vinter?

– snø på bakken og på trærne, is i bekken – dompaper og blåmeis som leter etter mat – en hare i hvit vinterpels – dyrespor (elgspor) i snøen – barn som går på ski og skøyter • Hva kan du se på bildet som viser at det er vår?

– snøen har smeltet – det er store, hvite gåsunger på selja – trekkfuglene er tilbake (bokfink, svarttrost, gjøk og linerle) – småkryp som sitronsommerfugl, humle, meitemark (i svarttrostnebbet), marihøne og maur har våknet til liv – frosk og froskeegg – vårblomster (hestehov, hvitveis) – barn som plukker blomster og ser på frosken og eggene – stokkandpar som svømmer sammen

52

Side 53-54

Aktiviteter året rundt

Elevens mål for sidene

Les

AKTIVITETER ÅRET RUNDT

• Kunne fortelle om ting å gjøre ute om sommeren, høsten, vinteren og våren

Bruk av boka

SOMMER

HØST

VINTER

VÅR

Du kan finne fargerike blader.

Du kan bade og leke i vannet.

Du kan plukke sopp.

Du kan gå i kjole eller shorts ute.

Les og snakk sammen Se på bildene på side 53, og snakk om hva dere ser. Bruk tid under samtalen, og la elevene ta utgangspunkt i sine erfaringer.

Du kan gå på ski og skøyter.

Du kan lage snømann.

Du kan plukke blomster.

Du kan gå med joggesko ute.

Les ordet SOMMER. Læreren leser først, deretter sammen med elevene. Skriv ordet på tavla, les det og lytt ut bokstav for bokstav.

53

Les deretter teksten under, setning for setning. Læreren først, deretter sammen med elevene.

Tegn

Sammenlikn tekst og bilde.

Tegn noe du liker å gjøre ute.

OM SOMMEREN

OM HØSTEN

Gjør det samme med de andre årstidene.

Tegn og skriv På side 54 skal elevene tegne ut fra ordene og bildene de har lest på side 53. Her kan de legge til egne erfaringer. Snakk med elevene om det de har tegnet. La elevene skrive eller lekeskrive forklaringer til bildene de har tegnet.

OM VINTEREN

54

Forslag til lekser Tegneoppgaven på side 54 egner seg som en hjemmeoppgave. Hva har elevene tegnet? Snakk om dette.

Elevene kan også sette inn bilder fra ukeblader eller som de har tatt selv.

53-54a

OM VÅREN

Flere aktiviteter Ta utgangspunkt i et område i nærmiljøet som elevene kan gå til jevnlig. Ta bilde av stedet hver gang dere er der gjennom året. La elevene beskrive forskjeller fra gang til gang. Kan de observere ulikheter som er naturlig i naturen? Læreren er sekretær for klassen. Dersom det er mulig, kan det være lurt å ta bilder med et digitalt kamera eller med mobiltelefonen. Bildene kan være fine å bruke til samtale seinere.

Sommer – Finn blomster Gå ut i nærmiljøet og studer hvilke blomster som fins. Hvor mange blomster med ulik farge kan elevene finne? Læreren tar med seg flora slik at elevene kan få vite navnet på noen av blomstene.

Se på side 104 i boka. Kan dere finne noen av disse blomstene i nærmiljøet?

Høst – Lag et høstbilde Du trenger: En treplate (cirka 50 cm x 50 cm), en limpistol og mye tørt naturmateriale som elevene har samlet.

Legg alt materialet utover et bord. Læreren har kontroll på limpistolen. La elevene velge én og én ting hver som de får limt på etter tur. Når de har fått satt sin ting fast på platen på valgfritt sted, stiller de seg bakerst i køen med en ny ting. Bildet er ferdig når det ikke er mer materiale igjen, eller når platen er overfylt. Snakk om bildet etterpå.

Heng det opp i klasserommet.

Vinter – Båltur Vinteren er en fin tid for bålturer. De fleste steder er det tillatt å brenne bål i skog og utmark fra 15. september til 15. april. Et bål skaper et godt samlingspunkt for å varme seg og for å spise mat grillet på bålet. Noen matforslag kan være fylte poteter i folie, ostesmørbrød, stekte epler eller pinnebrød.

Pinnebrød: 4 dL hvetemel ½ ts salt 2 ts bakepulver 4 ss smeltet smør eller rapsolje 1 ½ dL melk eller vann

Vår – Så frø Våren er tiden for å så frø. Gjør forsøk med å så både inne i klasserommet og ute. Plantene som er sådd inne, kan plantes ut seinere.

Såing egner seg godt til å gjøre forskerforsøk. Ta utgangspunkt i spørsmål elevene har, og som det er mulig å teste ut. Ut fra spørsmålene kan elevene lage hypoteser. Her er noen spørsmål som kan være grunnlag for hypoteser og utforskning: I hvilken av skålene vil frøene spire først? Hvor lang tid tror du det tar før de spirer? Spirer frø best på varme eller kalde steder?

Du trenger: Bønnefrø, bomull og to skåler. Legg et tynt lag med bomull i skålene. Fukt bomullen. Legg cirka ti frø i hver av skålene. Sett den ene skåla ut i vårværet (dersom det er veldig mildt ute, settes den i et kjøleskap). Den andre skåla settes i vinduskarmen slik at sola også eventuelt kan varme den. Vann skålene litt etter behov hver dag.

Hjelp elevene med å skrive ned hypotesene sine.

Studer hvilken skål som spirer først (en måling kan være hvilken skål som først får frøblader). La elevene sammenlikne resultatene fra forsøkene med hypotesene de hadde. Gå gjennom resultatene i etterkant. Husk å snakke med elevene om eventuelle «feilkilder» til resultatet. Feilkilder kan være ulik kvalitet på frøene, at frøene har fått ulik mengde vann, at temperaturene ikke er like, at en av skålene har blitt veltet underveis, osv.

Året rundt – Fargelegg årstidene På kopieringsoriginal 6.1 skal elevene fargelegge ulike aktiviteter som er knyttet til de ulike årstidene.

Differensiering Lekeskriving er nyttig fordi eleven blir interessert i og bevisst på at skriving har en funksjon.

Det er en forberedende aktivitet for seinere skriving, selv om det her ikke er snakk om å skrive rett og riktig. Når barnet lekeskriver, er det helt greit at det bare er tegn eller kruseduller.

53-54b

Side 55

Et tre året rundt

Elevens mål for siden

Les

ET TRE ÅRET RUNDT

• Kunne beskrive hvordan et løvtre forandrer seg i løpet av et år

Bruk av boka Se på bildene sammen med elevene. Snakk om hva som har skjedd med treet på de ulike bildene gjennom året. Spør elevene om deres egne erfaringer.

La elevene deretter lese ordene under bildene selv. Les først tekstene for elevene, deretter sammen med elevene, setning for setning. Etter hvert bilde fyller læreren inn teori på en enkel måte for elevene. Hva har skjedd med treet, og hvorfor?

Bruk boksidene om igjen i de ulike tidene på året, slik at elevene får et forhold mellom teori og praksis. Hva har skjedd med treet nå?

Hvilket foto i boka stemmer nå, og stemmer det med årstiden ute?

Flere aktiviteter Klassens tre Velg ut et tre som klassen kan holde øye med jevnlig. Velg fortrinnsvis et løvtre, ettersom det er lettere å se utviklingen på.

Følg med på hele årssyklusen fra høstfargete blader og løvfall til vinterens rimfrosne greiner og videre til vårens første blad.

Lag tegninger av treet, og noter hva som skjer i løpet av året.

Observasjoner og oppdagelser kan samles i Kladdeboka til elevene.

Ta gjerne digitale bilder av treet gjennom året. Skriv ut bildene slik at elevene kan få limt disse inn i Kladdeboka.

Notater

55a

SOMMER Treet har grønne blader.

VINTER Treet har ikke blader.

HØST Bladene skifter farge og faller av.

Treet får knopper.

VÅR Knoppene på treet springer ut.

55 5

Forslag til lekser Elevene kan ha i lekse å tegne og beskrive det de har observert og gjort ute med skolen.

Fakta om trær I Norge har vi 4 arter av nåletrær og 15 arter av løvtrær som er viltvoksende.

Nåletrærne er barlind, einer, furu og gran.

Løvtrærne er alm, ask, bjørk, bøk, eik, gråor, hassel, hegg, kristtorn, lind, lønn, osp, rogn, selje og svartor.

Løvtrær gjennom året Trærne har veldig stor vanntilførsel om sommeren, og på en varm sommerdag fordamper mange tusen liter vann gjennom bladene på et voksent tre. Bladene er grønne på grunn av fargestoffet klorofyll. Klorofyllet spiller en nøkkelrolle i fotosyntesen, som ved hjelp av solenergi omdanner uorganiske forbindelser til organisk stoff: karbondioksid- + vann gass

–>

drue- + oksygensukker gass

6CO2 + 6H2O –> C6H12O6 + 6O2 Karbondioksidgassen tas opp fra lufta, og vannet tas opp fra jorda gjennom røttene. Det dannes druesukker som treet bruker som energikilde, og oksygengass som går ut i lufta.

Druesukkeret kan lagres som stivelse i bladene, eller det kan bli transportert til andre deler av treet. Treet samler på denne måten opp et forråd av energirike stoffer. Det er dette lageret treet lever av fram til neste år, når det blir ny produksjon av blomster og blader. Det er svært energikrevende for et tre å produsere blader. Faktisk går halvparten av den energien som trærne mottar fra sola under fotosyntesen, med til dette.

Allerede om sommeren starter trærne med å produsere neste års anlegg av knopper, som skal bli til blader og blomster. Disse anleggene er meget ømfintlige for frost og kulde, og derfor har de funnet en måte og beskytte seg selv: Noen er lodne, mens andre kan være beskyttet av flere lag med skjell og harpiks. Dermed er knoppene beskyttet mot både kulde og uttørking.

Når høsten kommer med kulde og mindre vanntilførsel, kvitter trærne seg med bladene.

Bladene tåler ikke frost, så det er ikke noe poeng for treet å beholde dem gjennom vinteren. Treet

suger all næringen ut av bladene og inn i treet før bladene faller av. Løvtrærne kontrollerer bladfallet ved hjelp av fytokromer, som er pigmenter som registrerer dagens lengde. Når dagene blir kortere, sender fytokromene beskjed til hormoner som i sin tur får bladene til å falle av. De gule og oransje høstfargene i bladene kommer når klorofyllet, som gir den grønne fargen, brytes ned og fraktes inn i treet. Disse andre fargestoffene er tidligere blitt dekket over av den sterke grønne fargen til klorofyllet. De røde høstfargene tror man kan være tegn på stress hos bladene. Stoffene som blir trukket inn i treet fra bladene, blir brukt på nytt til å bygge opp nye blader om våren.

Om vinteren stopper tilførselen av vann og næringsstoffer til treet helt opp, og treet overlever på næringsstoffene som det har lagret i vekstsesongen. Barken på treet beskytter treet mot uttørking og frost. Treet er i en slags dvale, der det bruker minst mulig energi.

Når våren kommer, starter treet å suge opp vann og næringsstoffer fra bakken igjen. Knoppene som har ligget i dvale vinteren igjennom, åpner seg og vokser ut til blader og blomster.

Treet vokser gjennom sommeren og får frukter og frø. Deretter starter forberedelsene til en ny vinter.

Nåletrær gjennom året De norske bartrærne beholder de grønne nålene (bladene) sine på gjennom hele året. Dette gir treet både fordeler og ulemper. Ved å beholde nålene kan treet bruke det energirike druesukkeret som dannes gjennom fotosyntesen, på veksten. Det slipper da å bruke halvparten av energien på å danne nye blader. Nålene på treet blir byttet ut etter et visst antall år. Grannåler byttes etter alt fra sju til ti år, mens på furu sitter nålene bare på i tre år. Siden det ikke blir produsert nåler så ofte, må treet være veldig forsiktig med nålene sine om vinteren. Det er viktig at nålene ikke blir utsatt for vanntap og frost ettersom treet ikke kan ta opp vann fra jorda om vinteren.

Noen bartrær feller nålene om vinteren. Det gjelder blant annet lerk, som er plantet i mange hager og parker.

55b

Side 56-57

Fire årstider Sett ring og fargelegg Skriv

Elevens mål for sidene

FIRE ÅRSTIDER

Hvilken årstid passer til bildet?

Skriv inn riktig ord.

Finn en feil i hver årstid.

Sett ring rundt feilen.

VINTER

VÅR

ER Ø

M

M

HØST

H

• Kunne fortelle om ting å gjøre ute om sommeren, høsten, vinteren og våren

SOMMER

SO

ST

Bruk av boka

Sett ring

Kan du finne ordene?

HØST

TE R

R VÅ

Side 56

N VI

Årshjulet Årshjulet er en oppsummering av det elevene har lært. For å repetere kapitlet etter å ha gått gjennom det første gang, kan det være praktisk å lage et eget årshjul sammen i klasserommet.

H

VINTER

VÅR

SOMMER

Ø

S

T

K

T

V

M

M

E

R

B

S

O

T

S

O

K

U

R

B

A

V

I

N

T

E

R

R

I

L

B

Y

H

O

V

Å

R

N

L

P

X

56

Elevene gjør oppgaven på side 56 som individuelt arbeid.

De skal finne feil i årshjulet og fargelegge tegningen. Snakk om hvilke feil elevene har funnet i årshjulet i etterkant. Snakk også om de andre aktivitetene i årshjulet. Hvilke aktiviteter ønsker elevene skal være med i årshjulet som dere lager i klassen?

Fasit til årshjulet

S

VÅ

R

56-57a

TE R

SO

M

M

R

T

E

HØ

N VI

57

Notater

Forslag til lekser Oppgavene på side 57 egner seg fint som hjemmearbeid.

Side 57

Skriv navn på årstid Her skal elevene trene på å skrive riktig årstid for hver av tegningene. Elevene vil finne riktig årstid for en aktivitet ved å se på årshjulet på side 56, og de og kan få hjelp til skrive ordene ved å se på ordene for årstidene over tegningene på side 57.

Hvert ord er markert med riktig antall skrivestreker.

Finn ordene Elevene skal finne årstidsnavnene i rutenettet. Denne oppgaven er nok litt utfordrende for mange. Jobb gjerne sammen om den i Tavleboka.

H

Ø

S

T

K

T

V

B

S

O

M

M

E

R

T

S

O

K

U

R

B

A

V

I

N

T

E

R

R

I

L

B

Y

H

O

V

Å

R

N

L

P

X

Flere aktiviteter Lag et aktivitetshjul Lag en stor hvit pappsirkel. Del denne i fire like store sektorer – én for hver årstid.

La elevene tegne detaljer av typiske årstidstegn som kan klippes ut. Klipp ut tegningene, og lim

dem inn i riktig sektor. Lag en pil av papp som festes i midten av sirkelen med en splittbinders.

Pilen kan flyttes slik at den peker på årstiden man er i. Samtal om det de har tegnet og limt på.

56-57b

Side 58-59

Åtte årstider Les

ÅTTE ÅRSTIDER

HØST Det er tid for slakting av rein.

Samene deler året inn i åtte årstider .

Samer som lever av reindrift har ulike arbeidsoppgaver i de forskjellige årstidene.

JULI

R BE M VE O N MBER DESE

JAN UAR

JUNI

M ER

Bruk av boka Studer det samiske årshjulet sammen med elevene. Snakk om likheter og ulikheter mellom årshjulet de har blitt kjent med fra før og dette årshjulet.

VÅRSOMMER Reinen får kalver.

T VIN VÅR

VINTER Reinen er på vinterbeite.

ER

VÅRVINTER 6. februar er Samefolkets dag.

SOMMER Reinen koser seg på sommerbeite.

Les og snakk sammen

S MAR

M

APR IL

SO

VÅ R

R UA BR FE

VÅR

HØSTSOMMER Reinen blir samlet og merket.

AI M

HØSTVINTER Nå begynner mørketiden i nord.

T ER

OKT OBE R

SOMM ER

HØS T

ER NT VI ST Ø H

ST GU AU

R EMBE SEPT

ER OMM STS HØ

• Kunne fortelle hvordan samene tradisjonelt deler inn året

V IN

Elevens mål for sidene

Jeg har lært ...

VÅR Reinen slippes ut på sommerbeite.

Snakk om dette hjemme, og sett

kryss.

navnet på årstidene hvordan jeg kan kjenne igjen årstidene ute om ting jeg kan gjøre ute i hver årstid hvordan samene deler inn året

58 59

Ved å studere årshjulet kan elevene finne mange sammensatte ord. La elevene studere de sammensatte ordene: vår-sommer, høst-sommer, vår-vinter og høst-vinter. Årshjulet gir også anledning til å snakke om og lese opp navnene på årets tolv måneder. Hvilke måneder hører til hvilken årstid i det årshjulet som bare har fire årstider?

Her kan læreren finne filmer og bilder som kan gi grunnlag for samtale om de ulike aktivitetene som vises i oppslaget.

Samene i samfunnsfaget Temaet om de åtte årstidene kan med fordel knyttes til kapitlet i samfunnsfag om samene (sidene 46–47). Her kan det være aktuelt å gjennomføre stasjonsundervisning, med årstidsoppgave som en av stasjonene.

Tavleboka For fellesundervisning i klassen kan Tavleboka være et godt hjelpemiddel. Finn nettsteder som handler om samisk kultur og knytt disse til mediefanen i Tavleboka. Da blir det lett å finne fram til de mest aktuelle oppslagene på Internett i undervisningsøkta.

Notater

58-59a

Forslag til lekser La elevene kan arbeide hjemme med oppgaver til dette kapitlet på nettstedet mylder.cdu.no

Fakta om samenes åtte årstider Samene har tradisjonelt delt året inn i åtte årstider. Deres tidsforståelse følger endringene i naturen. De åtte årstidene er sommer, høstsommer, høst, høstvinter, vinter (mørketid), vårvinter, vår, og vårsommer. Tradisjonelle samiske leveveier er reindrift og kombinasjon av småbruk og fiske, men dette utøves i dag bare av et mindretall. Det er i hovedsak samene som er knyttet til arbeidsoppgaver i disse næringene, som har sterk tilknytning til de åtte årstidene.

Samene er et urfolk som lever på Nordkalotten.

Noen lever direkte av naturressursene, det vil si

av det naturen har å tilby. Sameland strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland, fra Midt-Norge og Midt-Sverige til østlige deler av Kolahalvøya (se kartet på side 46 i elevboka). Naturlandskapet varierer mye i dette området, fra høyland til flate skogsområder med elver og innsjøer og til ishavet.

For å finne mer fakta om samene kan du bruke disse søkeordene: Tre stammers møte, som er en nettportal for informasjon om Nord-Norge, og Galdu, som er et kompetansesenter for urfolks rettigheter.

Flere aktiviteter Tegne La elevene velge en av årstidene i det tradisjonelle årshjulet til samene. Ved å studere bildene i elevboka kan de tegne en aktivitet til en reindriftsame i denne årstiden.

For eksempel: Under høstsommer kan man tegne at reinen blir merket.

På kopieringsoriginal 6.2 er det lagd en slik tegning som elevene kan fargelegge.

Jeg har lær t ...

Vurdering Denne vurderingen er det tenkt at elevene skal gjøre hjemme sammen med de foresatte, slik at de blir involvert i elevens arbeid. Du som lærer bør gå gjennom elevenes vurdering og følge denne opp i elevsamtaler.

58-59b