Sosiale hierarkier og klassefellesskap

rolig vær og rask restitusjon etter fødselen for både mor og barn, lå alt til rette for ei fin framtid for Ole Johan og hans familie.

Et barn som hadde blitt født nyttårsnatta 1899/1900 – som Ole Johan – ville opplevd dramatiske forandringer i samfunnet hvis han hadde levd til han ble hundre år. Han ville blitt født inn i et samfunn med store forskjeller mellom folk, både når det gjaldt kjønn, klasse, geografisk bosted og etnisitet. Mennesker ville opplevd betydelig ulikhet når det gjaldt økonomiske goder, politiske rettigheter, kulturelle tenkemåter og muligheter for sosial innflytelse. Gutten Ole Johans liv ville vært sterkt preget av at han var født inn i en østlandsk husmannsfamilie, i et hjem med trange kår og uten store muligheter for reell politisk påvirkning. Forskjellene mellom ham, en rik fabrikkeier, en samisk jentunge eller en jødisk innvandrer ville vært slående.

Etter hvert skulle det utvikle seg sterke likhetsnormer i Norge. Målet ble å redusere ulike former for forskjeller, på godt og vondt. Men gjennom hele hundreåret var det sterke spenninger mellom samfunnets likhetsnormer og dets forskjellspraksiser, slik disse aspektene ofte hang uløselig sammen. Det skapte mange vanskelige spørsmål: Hvordan skulle likhet utøves, og på hvem sine premisser skulle det skje? Hvordan skulle gnisninger mellom konkurrerende idealer og motstridende politiske mål, løses?

Inkludering og ekskludering, likhet og forskjell

Fortidas ulike former for forskjellighet og hvordan disse ble behandlet, er tema i denne boka. Målet er å forstå forskjellene som preget Norge på 1900-tallet: deres røtter, forutsetninger og utfordringer. Det er særlig fire ulikhetsdimensjoner jeg vil være opptatt av: sosial klasse, sted, kjønn og etnisitet. Felles for dem, er at de angår alle menneskers liv og hverdag. Dermed er de et uttrykk for et ønske om å forstå 1900-tallet gjennom livene til de mange, ikke de få.

Et slikt perspektiv krever en redegjørelse. Begrepet «forskjell» har en motpol i begrepet «likhet». Når vi oppfatter noen som forskjellige fra andre, betyr det automatisk også at vi oppfatter andre som mer like. I tankene våre danner vi hele tida grupper som er like eller forskjellige fra hverandre. «Kvinner er sånn, mens menn er slik», kan vi si, eller vi kan hevde at «arbeidere er på den måten, mens middelklassen er på en