Jon Rolland Rigmor AA. Spiten Hilchen Sundby
GRUNNBOK 1
Jon Rolland • Rigmor Aarø Spiten • Hilchen Sundby
På norsk Grunnbok 1 Bokmål
Innholdsfortegnelse
Forord 4
1 2
3
4
5
Å bli kjent 6 • Å lage portrettintervju 10 • Vi arbeider sammen 16
Å lære å lære 20 • • • • • •
Å slå opp i ordboka 24 Å bruke oppslagsverk 28 Å finne fram på internett 30 Å finne fram på biblioteket 33 Å vise til kilder 36 Lesestrategier 39
Fortellinger 46 • • • •
Fabler 50 Myter 55 Eventyr 58 Å skrive fortelling 64
Bilder forteller 72 • • • •
Sammensatte tekster 76 Når bildene forteller 80 Fabelfabrikken 84 Tegneseriemanual 87
Kommunikasjon 98 • Å kommunisere 102 • Kommunikasjon og ansvar 109 • Å kommunisere gjennom internett 116
6 7 8 9
10
Rett på sak 122 • Saktekster til hverdags og fest 126 • Dagbok 135 • Å mene og argumentere 140
Leselyst 150 • I bøkenes verden 154 • Menneskene bak bøkene 161
Presentasjon 170 • Skriftlige presentasjoner 174 • Muntlige presentasjoner 179
Ord, ord, ord 186 • • • •
Om ord 190 Å dele inn i ordklasser 197 Litt om ord og ordklasser i andre språk 215
Sidemål 218 • • • •
Å vere tospråkleg i sitt eige språk 222 Kort og godt om språk 228 Likt og ulikt i nynorskog bokmålsgrammatikken 232
Stikkordregister 242 Kilder 245
4 // FORORD
Kjære elev på åttende trinn, velkommen som bruker av
På norsk GRUNNBOK 1! Vi som er forfattere av denne boka, håper og tror at du og læreren din skal få god nytte av den i arbeidet med norskfaget. Noen av hovedmålene i norskfaget er at du skal bli flinkere til å lese og forstå det du leser, skrive bedre, uttrykke deg muntlig og bli flinkere til å bruke digitale verktøy. Denne boka vil gi deg muligheter til dette gjennom sine mange tekster og øvingsoppgaver. Når vi har skrevet boka, har vi lagt oss tett opp til læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet. Det har vi gjort for at du, foreldrene dine og læreren din skal føle dere trygge på at du får mulighet til å nå de målene Kunnskapsløftet har satt for ungdomsskoleårene. Dette læreverket har en grunnbok, På norsk GRUNNBOK, og en tekstbok, På norsk LES, for hvert klassetrinn. Ved siden av disse bøkene har verket en bok for hele ungdomstrinnet med litteratur-, språk- og kulturhistorie, På norsk FØR. I tillegg til dette kan du høre opplesninger, intervjuer og samtaler på cd-ene På norsk LYTT, og du kan bruke nettstedet vårt, http://panorsk.cappelen.no, der du finner oppgaver og mange nyttige lenker.
Å bli kjent i På norsk GRUNNBOK 1 Denne boka har ti kapitler som alle er bygd opp på samme måte. På kapitteloppslaget får du en kort introduksjon til innholdet i kapitlet, sammen med et bilde som skal gi deg noen tanker rundt temaet. Du finner også målene for hva du bør kunne når du er ferdig med kapitlet. På neste oppslag finner du et tankekart som gir deg en oversikt over
FORORD // 5
innholdet i kapitlet og som presenterer viktige ord og begreper du vil møte. Bruk litt tid på å tenke over hva stikkordene kan handle om. Hvert kapittel er delt opp i underkapitler med sammendrag før oppgavene. Du får med deg hovedpunktene i teksten ved å lese sammendraget. For hvert underkapittel er det oppgaver som er delt i tre grupper. I første gruppe kan du som oftest finne svarene i teksten foran. Dette er en type oppgaver som du kan gjøre hvis du trenger å sjekke om du har fått med deg det viktigste. I andre gruppe finner du oppgaver som utfordrer deg til å bruke kunnskapene, knytte dem sammen og tenke mer selv. I tredje gruppe må du kanskje bruke ressurser utenfor læreboka for å undersøke noe, eller du skal skape noe selv. Vi har ikke tenkt at alle skal gjøre alle oppgavene, men at du sammen med læreren din velger oppgaver som passer for deg. Velg de oppgavene som du syns du har mest nytte av å arbeide med. Noen ganger arbeider du kanskje med oppgavene fra bare én gruppe, mens andre ganger velger du noen oppgaver fra hver gruppe. Disse oppgavene kan du gjøre for å bli bedre kjent i boka: 1 Hvor mange kapitler har boka? 2 Se på innholdslista foran i boka. Les alle underkapitlene. Hva forteller disse titlene deg? 3 Kan du mye om disse temaene fra før? 4 Se raskt på kapittel 2. Hva skal du lære her? 5 Hva er hensikten med stikkordregisteret bak i boka, tror du? 6 Slå opp ordet intervju i stikkordregisteret. Hva finner du? 7 Se på bildet side 58. Hvilke tanker gir dette bildet deg? 8 Det er mange tegninger i boka. Hva syns du om dem? Vi ønsker deg lykke til med norskfaget og det første året på ungdomsskolen! Hilsen forfatterne
3
FORTELLINGER Mennesker har til alle tider og i alle kulturer fortalt. Den gode fortellingen kan krydre livet, fortelle oss om riktig og galt, lære oss nye ting, forsøke å gi oss svar på store spørsmål i livet og mye annet.
• • • •
I DETTE KAPITLET VIL DU: møte forskjellige typer fortellinger bli kjent med oppbyggingen av en fortelling lære om virkemidler i en fortelling øve deg på å fortelle, både muntlig og skriftlig
48 // FORTELLINGER
overskrift ––––––––– orientering ––––––––– komplikasjon ––––––––– løsning ––––––––– avslutning ––––––––– evaluering –––––––––
FORTELLINGENS OPPBYGGING
Fortellinger
–––––––––– skildring –––––––––– replikker –––––––––– handlingsreferat Å SKRIVE FORTELLINGER –––––––––– tankereferat –––––––––– kronologisk –––––––––– retrospektiv
FORTELLINGER // 49
FABLER
• –––––––––– dyr • –––––––––– naturen • –––––––––– mennesker • –––––––––– moral • –––––––––– Æsop
MYTER
EVENTYR
–––––––––– ukjent –––––––––– mystisk –––––––––– viktige spørsmål –––––––––– skapelsesmyter –––––––––– moderne myter
––––––––––– folkeeventyr ––––––––––– Asbjørnsen og Moe ––––––––––– kunsteventyr ––––––––––– H.C. Andersen
50 // FORTELLINGER
Fabler Før folk kunne skrive, ble fortellinger overlevert muntlig. Mange av de mest kjente fortellingene har blitt overført muntlig fra generasjon til generasjon. Ordet fabel kommer fra det latinske ordet fabula, som betyr fortelling. Fabel er en gammel type fortelling som ofte har dyr eller andre elementer vi kjenner fra naturen, i hovedrollen. Dyrene eller naturen har ofte menneskelige egenskaper, og handlingen har en klar moral. Det betyr at fabelen vil vise oss hva som er rett og hva som er galt. Moralen blir ofte tydeligst uttrykt til slutt i fabelen.
?
Kjenner du noen gamle fortellinger der det er lett å se hvem som gjør rett og hvem som gjør galt?
De mest kjente fablene stammer fra en mann som het Æsop (gresk Aisopos). Historien forteller at han var en gresk slave som levde fra rundt 620 til 560 f.Kr. i oldtidens Hellas. Æsops fabler blir fortsatt fortalt når moral skal læres, og vi kan finne fablene i nye former, som for eksempel tegneserier og skuespill for barn. En av Æsops fabler kan du lese på neste side. I denne fabelen er det vinden og sola som har hovedrollene.
Diego Rodriguez de Silva Velasquez: Æsop, 1640
FABLER // 51
og sola «Vinden Vinden og sola kunne ikke bli enige om hvem av de to som var den sterkeste. Siden de ikke kunne bli enige, ville de prøve kreftene i en kappestrid. «Ser du den vandreren nede på veien?» spurte vinden. «Den av oss som greier å få av ham klærne, er den sterkeste! Er du enig?» «Det er i orden,» svarte sola. «Du prøver først!» Vinden begynte å blåse av alle krefter. Stormskyer jaget over himmelen, og trær ble veltet. Løvet virvlet av sted, greiner og kvister knakk. Etter som vinden blåste sterkere og sterkere, knappet mannen bare frakken tettere omkring seg og holdt den fast med hendene. Så var det sola sin tur. Den kikket fram bak en av skyene, den kalde lufta ble snart varm, og vandreren så opp, nokså forundret over det raske omslaget i været. Sola steg stadig høyere, og solstrålene varmet mer og mer. Ved middagstid orket ikke mannen varmen; han kastet av seg den tykke frakken og la seg i skyggen for å hvile. «Jeg tenker det beviser hvem som er sterkest av oss,» sa sola – men vinden hadde jo alt gått og lagt seg. En kan vinne ved å kjempe med lempe.
»
52 // FORTELLINGER
Oppbyggingen av fabelen Mange fortellinger følger et mønster som du kan se her:
MØNSTER A Overskrift: Orientering:
B Komplikasjon:
C Løsning:
– sier oss noe om hva teksten handler om – introduksjon til handlingen – hvem, hvor, når, hvorfor
– et «problem» blir presentert – handlingen går mot et vendepunkt
– resultatet av fortellingen – en ny situasjon
Avslutning:
– avrunding eller konklusjon
Evaluering:
– moralen i fortellingen – viser hva fortelleren mener
FABLER // 53
Nå kan vi se om fabelen passer inn i mønsteret fra forrige side. A Overskrift: Orientering:
Vinden og sola Vinden og sola kunne ikke bli enige om hvem av de to som var den sterkeste. Siden de ikke kunne bli enige, ville de prøve kreftene i en kappestrid. «Ser du den vandreren nede på veien?» spurte vinden. «Den av oss som greier å få av ham klærne, er den sterkeste! Er du enig?» «Det er i orden,» svarte sola. «Du prøver først!»
B Komplikasjon: Vinden begynte å blåse av alle krefter. Stormskyer jaget over himmelen, og trær ble veltet. Løvet virvlet av sted, greiner og kvister knakk. Etter som vinden blåste sterkere og sterkere, knappet mannen bare frakken tettere omkring seg og holdt den fast med hendene. Så var det sola sin tur. Den kikket fram bak en av skyene, den kalde lufta ble snart varm, og vandreren så opp, nokså forundret over det raske omslaget i været. Sola steg stadig høyere, og solstrålene varmet mer og mer. C Løsning:
Ved middagstid orket ikke mannen varmen; han kastet av seg den tykke frakken og la seg i skyggen for å hvile.
Avslutning:
«Jeg tenker det beviser hvem som er sterkest av oss,» sa sola – men vinden hadde jo alt gått og lagt seg.
Evaluering:
En kan vinne ved å kjempe med lempe.
Som vi ser, kan mønsteret til fortellingen deles i tre hoveddeler: A – fører oss inn i situasjonen. B – utvikler handlingen. C – viser oss løsningen. «Vinden og sola» er en tekst som tydelig viser oss hvordan en fortelling kan bygges opp.
?
Hva tror du er moralen i fabelen om vinden og sola?
54 // FORTELLINGER
SAMMENDRAG Fabel er en gammel fortellingstype som har en tydelig moral. Fabeldikteren Æsop var slave i oldtidens Hellas, og hans fabler er like aktuelle i dag som da de ble til. Fabelen og mange andre fortellinger har som oftest samme oppbygning. Først kommer overskriften, så orienteringen, som gir informasjon om hvor og når handlingen foregår. Deretter får vi en komplikasjon der et «problem» blir presentert, går videre mot et vendepunkt og en endelig løsning. Til slutt kommer en avslutning om hva vi kan lære av fabelen. Det kaller vi fortellingens moral.
OPPGAVER 1 Hva kalles begynnelsen av en fortelling, og hva kan være med i denne? 2 Hva kalles midtdelen av en fortelling, og hva mener du må være med her?
3 Hva pleier å være med i den siste delen av en fortelling? 4 Øv deg på å gjenfortelle fabelen om vinden og sola.
5 Øv deg på å kjenne igjen delene i denne fabelen. Kan du gjenfortelle fabelen uten teksten foran deg? Du kan kanskje lage noen enkle tegninger til hjelp.
6 Fortell med dine egne ord hva fabelen om vinden og sola vil fortelle oss.
7 Sammenlikn fabelen om vinden og sola med et norsk folkeeventyr. Finner du noen fellestrekk? 8 Se om du kan finne flere av Æsops fabler. Hva handler disse om?
9 Skriv en fabel hvor et dyr er hovedpersonen. Husk at dyrene kan snakke. 10 Hvorfor bruker mange fabelsjangeren til å fremme god moral, tror du?
FABLER MYTER // 55
Myter Myter kan på mange måter likne på fabler, men det er noen forskjeller. Ordet myte kommer fra det greske mythos, som betyr tale, fortelling eller muntlig beretning. Myter handler om det ukjente og mystiske. En myte er en kulturell eller religiøs fortelling om livets gåter, og mytene gir oss forklaringer på de store og viktige spørsmål i livet. Først ble mytene fortalt muntlig, senere ble de skrevet ned.
?
Hva tror du skapelsesmyter handler om?
Skapelsesmyter Opp gjennom tidene har folk sett seg rundt og stilt spørsmål som: Hvordan har vår verden blitt skapt? Hvordan har alt blitt til − himmel og jord, skog og vann, mennesker og dyr, sol og stjerner, natt og dag, regn og vind? Hvem var de første menneskene? Folk lagde seg svar selv. De har diktet historier om hvordan alt ble skapt, og så har historiene blitt fortalt igjen og igjen. Disse mytene kalles skapelsesmyter. Her kan du lese en skapelsesmyte fra Edda-diktningen.
blir skapte « Menneska I opphavet var det ei tom øydemark som heitte Ginnungagap. Men der varmen frå nord og kulda frå sør møttest, blei det liv, og jotnane, rimtussane og gudane kom til verda. Den mektigaste og mest vidgjetne av alle gudane var Odin. Da Odin og brørne hans kom til verda, rådde rimtussane alle stader. Den største og mektigaste av jotnane var Yme. Odin og brørne hans drap Yme, og da rann det så mykje blod frå såra hans at heile rimtusseætta drukna. Berre éin tuss overlevde. Æsene tok Yme og flytte han midt ut i Ginnungagap. Av kjøtet og beina
Werner Jacobsz. Van Den Valkert: Neptun på en hest, 1610
56 // FORTELLINGER
Nicolai Abraham Abilgaard: Kjempen Ymir og kua
hans laga dei jorda, og av blodet hans havet og sjøane. Urer og steinrøysar laga dei av tennene og dei sundbrotne beina. Så laga gudane himmelen av skallen til Yme og sette han over jorda med fire hjørne. Under hjørna sette dei dvergane Austre, Vestre, Nordre og Søre. Deretter tok gudane hjernen ut av Yme og kasta hjernen opp i lufta. På den måten blei skyene til. Jorda er ei rund skive, og utanfor denne skiva ligg det djupe havet. Midt inne på jorda reiste gudane murar kring borga Midgard. Langs stranda ved det store havet bur det jotnar. Ein dag gjekk Odin og brørne hans langs havstranda. Der fann dei to trestokkar. Dei tok stokkane opp og skapte menneske av dei. Den første av brørne gav dei liv, den andre vett og den tredje utsjånad, røyst og hørsel. Dette var ein mann og ei kvinne. Mannen fekk namnet Ask, kvinna heitte Embla. Ask og Embla fekk bu i Midgard, og der har sidan alle menneske budd.
»
MYTER // 57
Moderne myter I dag har ordet myte flere betydninger. Det brukes om de opprinnelige fortellingene du har hørt om her, men det brukes også for å si at en fortelling sannsynligvis ikke er sann. Moderne myter er historier som mange tror på, men som folk flest ikke tror er sanne. Noen slike kjente myter kan være at Elvis Presley fremdeles lever, eller at en ufo styrtet i Roswell i New Mexico, USA i 1947.
SAMMENDRAG Ordet myte betyr fortelling eller muntlig beretning. Myter handler om det ukjente og mystiske, det vi ikke finner naturlig svar på. Skapelsesmyter er historier om hvordan alt ble skapt. I moderne tid brukes ordet myte også for å påpeke at en fortelling sannsynligvis ikke er sann.
OPPGAVER 11 Gjenfortell til hverandre, to og to, hvordan Snorres skapelsesmyte forklarer at verden ble til. 12 Snorre skriver i sin skapelsesfortelling at «I opphavet var det ei tom øydemark». Hva var navnet på denne tomme ødemarken?
13 Hvor var det, ifølge denne skapelsesmyten, at liv ble til? 14 Lag en tegning fra innholdet i denne myten.
15 Skriv din egen skapelsesmyte om hvordan du tror at verden ble til. Velg navn som har et gammelt preg og som kunne være fra
skapelsestiden. Hvordan tror du hav, himmel, stjerner, land og sol ble skapt? Hvem var de første menneskene?
16 Bruk oppslagsverk og prøv å finne myter fra andre kulturer. Lag en liste over mytene du finner, og undersøk hvilke spørsmål som tas opp i disse. Finner du noen fellestrekk?
17 Kjenner du til noen historier fra vår tid som kan kalles myter?
58 // FORTELLINGER
Nils Bergslien: Julereisa
Eventyr Vi kan undre oss over hvorfor mange leser eller forteller eventyr i dag. Du husker sikkert selv et eventyr som du var spesielt glad i som barn, og kanskje kan du fremdeles huske mye fra dette eventyret? Eventyr er oppdiktede, fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Det fins mange slags eventyr. Vi kan dele dem i to hovedgrupper: folkeeventyr, som ikke har noen kjent forfatter, og kunsteventyr, der vi vet hvem som er forfatteren.
?
Hvilke eventyr husker du best? Hvorfor husker du spesielt godt disse eventyrene, tror du?
Folkeeventyrene Folkeeventyrene er blant den eldste diktningen vi har her i landet. De ble til før boktrykkerkunsten, og har levd på folkemunne i flere hundre år. Det vil si at de er blitt fortalt om og om igjen av eldre mennesker til barn og barnebarn. Slik har de blitt muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. Eventyrene er spennende og underholdende, og mange av dem
EVENTYR FABLER // 59
kan også være lærerike. I tillegg kan de ha en moral, det vil si at vi kan lære noe om hva som er riktig og galt. I Norge er mange av disse eventyrene skrevet ned og samlet i egne eventyrbøker. De mest kjente samlerne av folkeeventyr i vårt land er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde, er et folkeeventyr. I Tyskland samlet Brødrene Grimm inn folkeeventyr, og fra arabiske land har vi eventyrene i 1001 natt. Folkeeventyrene deles gjerne inn i tre grupper: egentlige eventyr, dyreeventyr og skjemteeventyr. I de egentlige eventyrene handler det ofte om overnaturlige makter, om nisser og troll. I noen av dem skjer det undere, derfor kalles noen av disse eventyrene også undereventyr. Et eksempel er eventyret om prinsen som ble til en frosk, men som ble et menneske igjen da en prinsesse kysset ham. I dyreeventyrene møter vi dyr som har menneskelige egenskaper. De kan for eksempel snakke, og de oppfører seg som mennesker. De kan ha faste «roller», som at reven er lur, og gåsa er dum. Et eksempel på et dyreeventyr er eventyret Reveenka. Skjemteeventyr er humoristiske fortellinger som likner på skrøner eller vitser. Skjemt betyr moro eller fornøyelse, og disse eventyrene skal først og fremst få folk til å le. Eventyrene gjør ofte narr av øvrighetspersoner, slik som lensmannen eller skattefuten, og får oss til å le av dem. De svake blir framstilt slik at vi får medlidenhet med dem og syns synd på dem. Et eksempel på skjemteeventyr er Herremannsbrura.
Kunsteventyrene Kunsteventyrene utgjør den andre hovedtypen av eventyr. Disse eventyrene er diktet av en forfatter som vi kjenner navnet på. Den eventyrforfatteren som kanskje er mest berømt i hele verden, heter Hans Christian Andersen og var fra Danmark. Et av eventyrene som han skrev, kan du lese på neste side. Ivo Caprino og datteren Yvonne lagde dukkefilmer av de mest kjente norske folkeeventyrene. Slik var de med på å både bevare og fornye eventyrene for kommende generasjoner.
60 // FORTELLINGER
Edmund Dulac: Prinsessen på erten, 1911
på erten « Prinsessen Det var en gang en prins som så gjerne ville ha en prinsesse, men det skulle være en ordentlig prinsesse. Så reiste han hele verden rundt for å finne en, men overalt var det noe i veien. Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser, se det kunne han ikke være sikker på. Det var alltid noe som ikke var så ordentlig. Etter en stund kom han hjem igjen og var meget bedrøvet. En kveld ble det et fryktelig uvær. Det lynte og tordnet, regnet styrtet ned, og det var ganske forskrekkelig. Da banket det på byens port, og den gamle
EVENTYR FABLER // 61
kongen gikk for å lukke opp. Utenfor sto en prinsesse. Men herregud som hun så ut! Vannet silte av håret og klærne hennes, det rant inn av skotuppen og ut av hælene, og så sa hun at hun var en ordentlig prinsesse. – Ja, det skal vi nok finne ut av, tenkte den gamle dronningen, men hun sa ikke noe. Hun gikk inn i soveværelset, tok ut alle sengeklærne og la en ert på bunnen av sengen. Så tok hun tjue madrasser og la dem oppå erten, og enda tjue edderdundyner oppå madrassene. Der skulle prinsessen få ligge om natten. Om morgenen spurte de henne om hun hadde sovet godt. – Å nei, skrekkelig dårlig, sa prinsessen. – Jeg har nesten ikke lukket et øye i hele natt! Gud vet hva det har vært for noe i sengen? Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er ganske gul og blå over hele kroppen! Da skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tjue madrasser og tjue edderdundyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være. Og prinsen tok henne til kone, og erten kom på kunstmuseum. Og der kan du se den ennå, hvis ingen har tatt den. Ja, se det var en ordentlig historie!
»
?
Kjenner du andre eventyr av H.C. Andersen?
Kjennetegn og sjangertrekk ved eventyr Selv om eventyrene vanligvis har den samme oppbygningen som andre typer fortellinger med en innledning, en hoveddel og en avslutning, har eventyrene også sine spesielle kjennetegn og sjangertrekk. De begynner ofte med uttrykket «det var en gang». De gir seg ikke ut for å være sanne, og vi skjønner ganske fort at dette er fri diktning. Vi vet ikke når og hvor handlingen skjer. Hvis det står stedsnavn, er dette også oppdiktet. Eventyrene har ofte en helt, gjerne den som hadde det dårligste utgangspunktet. I handlingen er det mange hindringer eller problemer før en kommer til slutten. Men helten, eller hovedpersonen, gjør det som regel bra til slutt. Askeladden får for eksempel prinsessen. Helten får ofte god hjelp, kanskje av folk eller av dyr som har overnaturlige evner. Et vanlig sjangertrekk ved eventyr er at tallene tre, sju og tolv går igjen. Fortellingene er heller ikke nyanserte, de har sterke kontraster som fattig/rik, stygg/pen, snill/slem. Vi finner ofte faste eventyruttrykk som: «langt og lenger enn langt» og «østenfor sol og vestenfor måne».
62 // FORTELLINGER
Erik Werenskiold: Prinsessen som ingen kunne målbinde
SAMMENDRAG Eventyr er oppdiktede, fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Vi skiller mellom folkeeventyr, som ikke har noen kjent forfatter, og kunsteventyr, der vi vet hvem forfatteren er. En kjent eventyrforfatter er H.C. Andersen, som har skrevet eventyret Prinsessen på erten. I likhet med andre fortellinger har også eventyr en innledning, en hoveddel og en avslutning, men eventyrene har i tillegg sine spesielle kjennetegn og sjangertrekk. Eventyrene begynner ofte med uttrykket «det var en gang». De kan ha sterke kontraster som fattig/rik, og de kan bruke tall som symboler (tre, sju, tolv). Eventyrene gir seg ikke ut for å være sanne.
EVENTYR FABLER // 63
OPPGAVER 18 Les et eventyr høyt for en medelev. Etterpå forteller han/hun hva eventyret gikk ut på. Bytt roller. 19 Velg et eventyr og øv deg på å lese dette høyt med innlevelse. Når du har øvd godt på dette, kan du lese det høyt for noen medelever eller for familien din.
20 Lag en illustrasjon fra et av de eventyrene du nettopp har lest. 21 Hva syntes du om eventyret «Prinsessen på erten»på side 60-61? Syns du det var en god test å bruke en ert for å finne ut om hun var prinsesse eller ikke? Hva slags «prinsessetest» ville du bruke?
22 Hva er forskjellen på et folkeeventyr og et kunsteventyr? 23 Lag et tankekart over det du allerede vet om eventyr. Hva mer vil du vite? Lag en oversikt.
24 Dramatiser et eventyr sammen med noen av medelevene dine.
25 Skriv ditt eget eventyr. Legg inn sjangertrekk i fortellingen, slik at vi skjønner at dette er et eventyr. 26 Framfør eventyret ditt for noen andre elever. Hvis flere i gruppa framfører, kan dere vurdere hverandres eventyr.
27 Du kjenner kanskje fantasy-litteratur, som for eksempel bøkene om Harry Potter. Hva mener du er forskjellen på fantasy og tradisjonelle eventyr? 28 Det sies at fortellinger er identitetsskapende. Hva tror du menes med det? 29 Hva mener du om dette utsagnet: «Man er de fortellingene man forteller»?
64 // FORTELLINGER
Å skrive fortelling
?
Hva skal til for at du syns en fortelling er morsom å lese eller høre på?
Allerede i en god overskrift kan leseren bli interessert. Overskriften skal passe til innholdet, men den må ikke røpe for mye. Når fortellingen er ferdig, kan du velge den overskriften du syns passer best. Innledningen er også viktig, for etter overskriften er det er her du skal fange interessen slik at det blir spennende å lese videre. En innledning kan presentere hvor handlingen skjer, når den skjer og hvem den handler om. Når du skal skrive en fortelling, må du også bestemme deg for hvem som skal være fortelleren. Er det «jeg» som forteller, eller er det en som står og opplever alt utenfra? Fra innledningen går vi over i hoveddelen, og det er her selve historien kommer. Du må ikke røpe alt med en gang, noe må holdes skjult for at leseren skal være spent på fortsettelsen. Fortellingen har som regel en komplikasjon, et lite eller stort problem som skal løses. Det er veien fram til løsningen som kan holde på spenningen. Dersom veien er kronglete og uventet, blir fortellingen spennende. En god forteller klarer å utsette løsningen og kan kanskje lure oss litt underveis. Komplikasjonen kan dreie seg om en ytre spenning, slik som i kriminalfortellinger, der det gjelder å finne forbryteren. Eller det kan være en indre spenning, som handler mer om problemer hovedpersonen har med seg selv eller med andre.
Å SKRIVE FORTELLING FABLER // 65
Fortellingen bør ha et eller flere vendepunkt, der leseren nærmer seg løsningen, avslutningen. Et vendepunkt vil si at handlingen tar en ny retning. Eksempel: Den som lyver, blir avslørt. Den som er sulten, får mat. Slutten bør være mest mulig naturlig i forhold til det du har fortalt, men den kan gjerne ha en overraskende løsning. Slutten kan også være helt åpen og gi mulighet for flere slags utganger på fortellingen. Men uansett avslutning, er det bra hvis du har fått noe å gruble på etter at du har lest fortellingen. Begynnelse
Midtdel
Slutt
Orientering
Komplikasjon
Løsning
Vendepunkt
?
Hva er den enkleste komplikasjonen du kan komme på? Hvordan liker du at en fortelling slutter?
Fortellemåter En god tekst kan ha varierte fortellemåter. Det er flere fortellemåter å velge mellom. I beskrivelser/skildringer velger vi ord og formuleringer som skaper bilder hos leseren. Vi bruker sansene våre og tenker: Hvordan ser det ut her? Hvilke lyder hører vi? Hvilke lukter kan det være, eller hva smaker det? Hva slags farger? Hvordan kjennes det? Sansene er selve kilden til gode beskrivelser. I novellen «Liket på loftet» av Gunnar Staalesen beskrives loftet slik: «Luften oppe på loftet var stinn og emmen, som den vanligvis er på slike steder: en duft av møllspiste gamle klær, nedstøvede, gulnede bøker, store, tomme kofferter av presset papp.»
66 // FORTELLINGER
Hvordan ville du skildre dette gamle loftet?
Her blir sansene våre vekket fordi stemningen på loftet blir skildret slik at vi både lukter og ser. Vi kan bli godt kjent med personene i teksten gjennom det de sier, det vi kaller replikker eller direkte tale. I fabelen om vinden og sola på side 51 er det replikker både først og sist, men ikke i midten. Du kan bruke replikker på de stedene i fortellingen der du vil stoppe opp litt og utdype. Det kan for eksempel være når spenningen nærmer seg høydepunktet, eller det kan være i avslutningen. Replikkene gjør personene mer levende. Noen ganger kan det være en fin effekt å forme replikkene omtrent slik personen snakker, for eksempel med dialekt, ungdomsspråk eller barnespråk. Du skiller ut replikkene fra den vanlige teksten enten med anførselstegn: «Jeg tenker det beviser hvem av oss som var sterkest,» sa sola, eller med tankestrek: – Jeg tenker det beviser hvem av oss som var sterkest, sa sola. Når du vil fortelle hva personene tenker, kan du lage et tankereferat. Du kan skrive dette direkte, på samme måte som replikker. Du kan også fortelle det indirekte, som et referat. Den som forteller historien, kan velge å kjenne tankene til en eller flere personer i fortellingen. Når du
Å SKRIVE FORTELLING FABLER // 67
gjengir tankene, kan du få fram hva personen føler. Det kan være glede, redsel, sinne eller sorg. Et slikt tankereferat blir omtrent som å få kikke i personenes dagbok. Du kan utnytte dette til en slags indre spenning i fortellingen din, for eksempel: «Han sto der rett foran henne og smilte. Men hvem var han? Hadde de truffet hverandre før? Hjernen hennes sto helt stille.» Når vi forteller hva som har hendt, kaller vi det handlingsreferat. Noen fortellinger blir skrevet i kronologisk rekkefølge. Det vil si at handlingen fortelles i tidsrekkefølge, fra begynnelse til slutt. Når du forteller kronologisk, for eksempel hva som skjer fra tidlig om morgenen til du legger deg, kan det bli vanskelig å bygge opp spenning. Fortellingen fenger kanskje mer hvis den går rett på sak, og heller tar et tilbakeblikk innimellom, hvis det er nødvendig. Du kan til og med snu hele kronologien og begynne der handlingen egentlig sluttet. Da ser du deg tilbake. Tilbakeblikkene kan også brukes til å avsløre hemmeligheter fra fortiden. Slike tilbakeblikk kan skape spenning og drive handlingen framover. Dette er en metode som kalles retrospektiv eller tilbakeskuende.
?
Hva er du selv flinkest til: å beskrive, lage replikker, lage tankereferat eller lage handlingsreferat? Hva vil du gjerne øve deg mer på? Hvordan kunne et tankereferat fra en slik situasjon sett ut?
68 // FORTELLINGER
Å velge innledning Begynnelsen er viktig når du skriver en fortelling. Den skal gripe fatt i leseren og gjøre ham eller henne nysgjerrig på hva som kommer videre. Harald Rosenløw Eeg begynner fortellingen «Alle duene» slik: står slik jeg pleier mellom de svære søppel«Jegbøttene og venter på at skolegården skal bli tom for folk. Sola gnistrer øverst på himmelen, så skyggen min dirrer som en oljeflekk på asfalten. Lukta av gamle melkekartonger, sure gymsokker og mugne brødskorper river i nesa, kakerlakkene iler mellom beina mine, og duene står på gjerdet og glaner med stive blikk. Jeg krøker meg sammen og lener meg mot den gule muren som flasser i svære skorper. Jeg trives best på skolen når den er stengt.
»
Til Magasinet sier forfatteren at han hadde cirka tusen begynnelser på denne boka, og at han endte opp med det han egentlig kan best: rett på sak, rett inn i handlingen. Denne måten å starte på, uten å ha noen egentlig innledning, kaller vi in medias res.
Å lage en fengende avslutning Det er bra hvis leseren av fortellingen har fått noe å gruble på. Derfor lønner det seg å legge arbeid i å få til en god slutt. Slutten kan være en helt naturlig avrunding på en fortelling, eller den kan være overraskende. Den kan få leseren til å tenke, aha, var det slik det var. Slutten kan ha en såkalt «happy ending», det vil si en lykkelig slutt, slik som eventyr ofte har, eller den kan være tragisk. Slutten kan også være helt åpen, og vi kan bruke vår egen fantasi og dikte videre.
Å SKRIVE FORTELLING FABLER // 69
SAMMENDRAG En fortelling starter ofte med en innledning der vi får informasjon om for eksempel hvor noe skjer, når det skjer og hvem det handler om. Den som forteller, kan være en jeg-forteller eller en som ser alt utenfra. Etter innledningen kommer en hoveddel med en komplikasjon, det vil si et lite eller stort problem som skal løses. Når handlingen tar en ny retning, snakker vi om et vendepunkt, og da nærmer fortellingen seg slutten. Slutten kan være overraskende, eller den kan være åpen, slik at vi kan dikte videre selv. I en fortelling kan du variere mellom ulike fortellemåter, som bruk av replikker, tankereferat, beskrivelser og handlingsreferat.
OPPGAVER 30 Hvilke fortellemåter kan du velge mellom? 31 Hvilke sanser kan du bruke når du skal beskrive/skildre noe? 32 Hvordan kan du markere replikkene dine når de skrives? 33 Hva menes med kronologisk rekkefølge? 34 Hvilke hoveddeler består en fortelling av? 35 Når kan det lønne seg å lage overskriften/ tittelen?
38 En god overskrift er viktig. En overskrift skal jo gjøre at du får lyst til å lese. Hvilke av overskriftene nedenfor gir deg leselyst og hvorfor? – Den lille jenta med svært lange bein – Hunden som kunne synge rock ’n’ roll – Landet langt borte i det grå – Kato den kalde – Lærer Jensens første dag som vikar – Reisen til London
36 Hvordan kan du skape spenning i en fortelling? 37 Hvilke sanser tar du i bruk for å beskrive: et par gamle joggesko, at du spiser noe surt, et drømmemåltid, et iskaldt bad, et tordenvær eller annet ekstremvær, en lukt fra et marked i et fremmed land, lukten av hunden din? Lag en beskrivelse til et eller flere av disse punktene.
39 Sett sammen en familie ved å klippe ut fargebilder av personer fra reklame og blader. Beskriv familiemedlemmene. Gi dem navn og alder, og fortell hva slags typer de er. 40 En av personene i familien har fødselsdag snart. Sett opp en liste over hva hun eller han ønsker seg. Hva forteller disse ønskene om denne personen?
70 // FORTELLINGER
41 Skriv en fortelling ut fra et problem du har støtt på i hverdagen, for eksempel at hunden din forsvant, og du måtte ut for å lete, eller at du kom for sent til bussen. Eller tok du kanskje feil av tidspunktet da du skulle på date for første gang? Hva lærte du av denne hindringen? Bygg opp teksten med orientering – komplikasjon – løsning – avslutning/evaluering. 42 Lag tre spennende innledninger til noen av disse fortellingene: – Den første dagen på ungdomsskolen – En kriminalhistorie, eller et annet mysterium – En spøkelseshistorie – Et dyr i knipe – En kjempetabbe
43 Velg en fortelling og studer innledningen. Prøv ut en annen måte å starte på. Hva syns du, ble din start bedre? I så fall, hvorfor? 44 Skriv en av disse fortellingene: – For første gang på egne bein – Den dagen alt ble snudd på hodet – Verken liten eller stor – Adjø, treffes vi igjen? 45 Velg en fortelling du kjenner og lag nye avslutninger: en trist, en lykkelig og en åpen avslutning.
Å SKRIVE FORTELLING FABLER // 71
46 Prøv å beskrive din første skoledag på ungdomstrinnet. Du kan for eksempel beskrive læreren, skolesekken din, klassen, korridoren, pennalet ditt, skolebøkene, forventningene dine. 47 Øv deg på å lage replikker: – mellom noen som møtes for første gang – som spørsmål fra lærer og elever i en skoletime – som et rop fra en som er i knipe – som en bønn om hjelp – som en advarsel 48 Øv deg på å lage tankereferat: – fra en som helst ikke vil bli spurt i en skoletime – fra en som er flau og sjenert – fra en som er irritert, men ikke vil vise det 49 Let i lesebøker og tekstsamlinger. Lag en kort oversikt over hvordan tekster starter. Du kan notere ned overskriftene og litt om hvordan begynnelsene er.
50 Kan du finne ulike måter det samme er skildret på, for eksempel: – regnvær – en sommerdag – en vinterkveld – et øde hus – en skummel person – en rask bil Prøv å sammenlikne. Hvilke ord brukes i de gode beskrivelsene? 51 Sofie Aspunvik, 15 år, skrev dette i en fortelling: «Sannheten om hvor alle dyrene virkelig ble av, måtte jo komme for en dag. Fetteren min og jeg satt på kjøkkenet hans en blek sommermorgen da all naiviteten som hadde samlet seg opp gjennom mine seks leveår, ble tømt over meg som selveste syndefloden. Et dunkelt smell, en kort lyd, som om noen kastet en gjennomvåt tennisball på vinduet, traff de små øregangene våre. Og der lå den, helt urørlig.» Fortell med dine egne ord hva du tror skjedde her.