Innhold
Forord
I.Perspektiver
1.Påsporetavdetrettsliberale... .................
2.Jussenideskiftendekunnskapsregimer.. .........
3.Denforsømtesedeligheten... .................
II.Dejuridiskestrateger
1.Professorpolitikerne:fraHenrikSteenbuchtilFredrik Stangd.y.. ................................
2.Venstre-juristen:PaalBerg.... .................
3.Nyttetenkningenogdensrettsliberalegrense:Ragnar Knoph,TorsteinEckhoffogFredeCastberg.. .....
4.Jussensfeministiskefornyer:ToveStangDahl. .....
5.Høyesterettidetpostnasjonale:ToreSchei... (medAnineKierulf)
III.Rettogpolitikk–etliberalttemamed variasjoner
1.Tremotiver ................................
2.Utilitarismeognaturrett:norskrettstenkningfra SchweigaardtilSeip.
3.Liberalismenogdensmachiavelliskekritikere. .....
4.Rettenslegitimitet... ........................
5.Politikkenslegitimitet ........................
6.Liberalismenisosialdemokratiskkontekst .........
7.Motinnlegg:FrancisSejersted,JensArupSeip,Johs. Andenæs–ogettilsvar...... .................
IV.Rettsliberalisme
1.LinjeriHøyesterettshistorie1815–1945. .........
2.Prøvingsrettenidetnorskesystem..
3.Høyesterettsinstitusjonelleegenart.
4.InDefenceofConstitutionalism... .............
5.Individogstatimodernepolitiskfilosofi. .........
6.Liberalismeogpopulisme:HannahArendtogCarl Schmitt... ................................
7.Feminismensomnormativteori... .............
8.Fremmedgjøringsomfrigjøring .................
V.Styringsreformisme
1.Depolitiserendeembetsmenn. .................
2.Norskrettsrealismeetter1945. .................
3.Styringsvitenskap–åndensomgår. .............
4.Enpostdemokratiskavantgarde?... .............
VI.Intervensjoner
1.Flytenderettstenkning ........................ (medAnineKierulf)
2.FarveltilHøyesterett? ........................
3.OmSchweigaardsrettspragmatisme.
4.Enfornyelseavnorskrettssosiologi.
5.MinveitilFrederikStang.... .................
VII.Enkontrovers
1.Enliberalmarxisme?. ........................
2.Motinnlegg:ToveStangDahl,HelgaHernes,Thomas Mathiesen. ................................
VIII.Konklusjon Rettensironi. ................................
«LigesomPhilosophienbegyndermedTvivl,saaledesbegynder etLiv,derskalkaldesmenneskeværdigt,medIroni»,fremholdt SørenKierkegaardi OmBegrebetIroni (1841).Ironienvistefor Kierkegaardtiluvisshetensomfundamentalttrekkvedmenneskelivet–uvisshetomnåtidogfremtid.KierkegaardsbakgrunnsfigurvarSokrates,somvarbevegetavironiiordetsathenske betydning:denutspørrendehandling.Sokratesvarenfilosofisk ironiker,hvisprovokasjonvaratdetenestehanforegaåvite, varathanintetvisste.Densokratiskeironierkritisk,antiautoritær–denutspøralt.ForKierkegaardlåløsningenispranget overitroensvisshet–fratankensSokratestiltroensKristus. LøftetoverfradenprivatetildenoffentligesfærepekerKierkegaardsironimotdetflyktige,dettilfeldige,dettvetydige,den permanentetvilidetmodernesamfunnomkringdetsnormer, regleroginstitusjoner.Ironienerikkebarebegynnelsen,dener endelavdetmodernehvortradisjonensentydighetugjenkalleligerbrutt.Deteridennesituasjonrettenidensliberaleversjontilbyrenløsning–enevigprovisoriskløsning.Denliberale rettenerdenoffentliginstitusjonaliserteironi;denstabiliserer uvisshetenutenåoppheveden.Detmodernesamfunnharopplevdflerestorstilteredningsforsøkoverformodernitetensironiskeuvisshet:fascisme,stalinismeogreligiøsfundamentalisme iulikevarianter.Ingenavdeminnstifteretsamfunnslivvivil kalle«menneskeværdigt».Disseideologiskebevegelseneharet fellestrekkidette:elimineringavrettensironi,avdetåpnesamfunnsinstitusjonaliserteliberalitet.
Etmenneskeverdiglivbegynnermedsokratiskironi–og endermedsokratiskalvor:Hvordansamlevervi?Vileverivalgetsrepublikk.Viharmarkedetsvalg.Viharpolitiskevalg.Vi
velgerreligion,yrkesbaneoglivsstil.Menidetliberaldemokratiskesamfunnerrettssystemetdeandrefrihetersmulighetsbetingelse.Rettenertvingendeisamfunnslivet,denermedKants formuleringen«tvangtilfrihet»,menenrettsomskalgilik beskyttelseforforskjellighet.Vedrettensenhetligenormsystem lærerviålevemeduenighet,forskjellighetogdisharmonipåen sivilisert,aksepterendemåte.Tuklervimedsikringenetildetfrie samfunn,kandetblimørkemidtpådagen.
Minjaktpådenrettsliberaletradisjoninorskkonteksterav jusprofessorMortenKinanderblittkarakterisertsom«enjakt pånålaihøystakken».Hanspoengeratdenrettsrealistiskenyttetenkningenharværtengjennomgåendeogiperioderganske dominerendeposisjoninorskrettsliv.Deterogsåmittpoeng, menmeddenvesentligetilføyelseatenrettsliberalorientering tidvisharværtenreelteksisterende,underkommunisertmotstrøm.Beggedissetoorienteringenehørermedidethistoriske ogsamtidigebildeavnorskrettstenkning:Spenningenmellom enmerellermindrenytteorientertstyringsjusogenmereller mindrerettsliberalrettighetsjusharværtgjennomgåendeidet norskesystemsidendettidlige1800-tall,omennmedulik intensitet.Deterenspenningsomerengrunnleggendedelav vårtrettssystem–ogbørforblidet.Enviktigambisjonmed Rettensironi haroverhodetværtåbelyserettensegenartsomsamfunnsinstitusjon:enformforikke-gudgitt,menneskeskaptmagi –medenforunderligsiviliserendevirkning.Detvisertilrettens dobbeltkarakter:bådesosiologiskfaktumognormatividealitet.
Rettensironi,somtidligereharkommetiflereutgaver,foreliggerheriensterktutvidetutgave.Meddennenyeutgaven har Rettensironi rykketnærmere Denasjonalestrateger (1998), somogsåutkommeri2024medetnyttaktualiserendeetterord. Rettensironi harmedsinenyekapitler,særligdelIogdelII,i endatydeligeregradblittenfremstillingavdeskiftenderegimer fraembetsmannsstatenviavenstrestatentilarbeiderpartistaten ogmedenutdypningavetpostsosialdemokratiskregime.I Rettensironi erdetrettslivetsutvikling,fremforaltrettstenkningen, somerselveomdreiningspunktet.Dettydeliggjøresvednyutgavensundertittel:«Rettstenkningenimodernenorskhistorie». IdelIogdenstrekapitlersøkerjegåskissereminprinsipielleposisjon:«Påsporetavdetrettsliberale»rekonstruererden rettsliberaletradisjonfra1814tilidag.«Jussenideskiftende kunnskapsregimer»utdypertankenomkunnskapsregimersom jegisintidlansertei Denasjonalestrateger.«Denforsømtesedeligheten»illustrererdenhistorisk-hermeneutisketilnærmingtil
dennormativetematikksomanalysenei Rettensironi og De nasjonalestrateger berorpå.Idenhistoriskegjennomgangrekonstruererjegdetjegansersomdebærendeverdieridetnorske system;«Denforsømtesedeligheten»munnerutienrefleksjonover«reformkompromisset»somdetsentraleelementi densosialdemokratiskesamfunnsorden.IdelII,«Dejuridiske strateger»,overførestilrettslivetidéenom«handlingsideologer» somvarsentrali Denasjonalestrateger :skikkelsersomerbærere avrettsligvirksomideologi,tidvisogsåinstitusjoneltvirksom ideologi.Ulikejurister,fraHenrikSteenbuchogAntonMartin SchweigaardtilToveStangDahlogToreSchei,knyttesvedsin representativitettildeskiftenderegimer.Nårdetgjelderden detaljertegjennomgangavhvilkekapitlersomernyeidenne utgaven,viserjegforøvrigtil«Henvisninger»sistiboken.Ito avbokensnyekapitlererAnineKierulfmedforfatter.
I«Rettogpolitikk–etliberalttemamedvariasjoner»(del III),somhardannetetsentrumi Rettensironi ogsomvarmin doktoravhandling,diskuteresnoensentralegrunnlagsspørsmål imodernestatslivviabl.a.CarlSchmitt,MaxWeber,HannahArendtogJürgenHabermas.Analysenerorganisertrundt tremotiver:detmachiavelliske,detaristoteliskeogdetliberale.Detmachiavelliskegjelderpolitikksomstrategiskstridom makt,uavhengigavenhvernormativbinding.Menspolitikkfor Machiavellivarkrigensfortsettelsemedandremidler,varden forAristotelesetikkensfortsettelsemedandremidler:politikk somstridenfordetgodeliv.Detliberalegjelderpolitikkens rettsliggjøring–overfordetmachiavelliskemotivdenpolitiske maktensbinding,overfordetaristoteliskedenpolitiskemaktens begrensning.–Tokontroverservarpremissleverandørerforavhandlingen:denenevarmellomjuristenJohs.AndenæsoghistorikerenJensArupSeippå1960-talletomHøyesterettsom politiskorgan,denandrevarrettsstatsdebattenpå1970-tallet mellomSeipoghanshistorikerkollegaFrancisSejersted.Avhandlingenførtetilenlivligdisputasmedseksopponenter(to historikere,enjurist,ensosiolog,enfilosofogenstatsviter),og blantdemvarAndenæs,SeipogSejersted(III,kap.7).«Enliberalmarxisme?»(VII,kap.1)fremprovoserteskarpemotinnlegg frabl.a.juristenToveStangDahl,statsviterenHelgaHernesog rettssosiologenThomasMathiesen(VII,kap.2).Mindiskusjon avliberalismeogmarxismevarutformetmed1970-talletssosialismediskurssombakgrunnogpektefremovermotdenrettsliberalefordypelsegjennomdenestetiår.Istedetforetdirekte svartildissetrekan«Rettogpolitikk–etliberalttemamed
variasjoner»ogsåseessometlangtogganskeomstendeligtilsvar. Rettensironi inngårienidéhistorisktrilogimed Denasjonalestrateger og(Sporten),nåsplittetitobind: Påsporetaven nasjon (2023)og Denmeningsløsesporten (2023).Hverpåsin måteprøverdissetreutgivelsenepåsinefelt–retten,politikken ogsporten–ågietbidragtilennorskidéhistorie,inspirertikke minstavtoganskeulikebakgrunnsfigurer:MichelFoucaultog JürgenHabermas.
Bokenskapitlererutformetoverenperiodesomspennerover fleretiår,ogjeghar,bortsettfraenkelteredaksjonelledetaljer, lattdemståslikdeisintidbleformulert. Rettensironi blirderved ogsåenslagsrapportomenintellektuellreise.Jegberomoverbærenhetforatdetienbokavdennekarakterikkeertilåunngå atdetvilforekommeenogannengjentakelse.Instituttforsamfunnsforskningharsidenstudenttidenværtmittviktigsteakademisketilholdssted,ogslikerdetfortsatt. Rettensironi ertilegnet minnetommineforeldresomhaddeerfartdenliberalerettsstatensuunnværlighet.
Berlin,april2024, RuneSlagstad
Perspektiver
Tokontroverserharværtretningsgivendeforminrettsliberale orientering.Denenevarrettsstatsdebattenfrasluttenav1970talletmellomhistorikerneJensArupSeipogFrancisSejersted, denandrevarhøyesterettsdebattenpå1960-talletmellomSeip ogjuristenJohs.Andenæs.Seip/Sejersted-kontroversengjaldt synetpåembetsmannsstatensomhistoriskepoke.Detvaren stridomfortolkningavenepoke;medhvilkebegreperden skullefortolkes.Stridenresulterteienrevurderingavulikedeler avnyerenorskhistorie,menførteogsåtilendebattompolitikkensgrunnleggende,normativt-konstitusjonelletema:omdet spenningsfylteforholdmellomrettsstatogdemokrati,mellom rettogpolitikk. 1 Småttomsennnådderettsstatsdebattenogså politikerne,ogkanseessomenavforløpernetildenrettsliberale grunnlovsreformeni2014.
Embetsmannsstatenberoddepå«eneiendommeligmaktstruktur»somfaltutenfor«vest-europeiskeforfatningstyper», hevdetSeipisittlegendariskeforedrag«Fraembedsmannsstat tilettpartistat»iDetNorskeStudentersamfundi1963. 2 SejerstedutfordretSeipmedenalternativteori:embetsmannsstaten somenklassisk-europeisk,liberalrettsstat.Detkarakteristiske vedembetsmannsstatenvarikke,ifølgeSejersted,atdetvar embetsmennsomstyrte,dethaddeværttilfelletogsåfør1814, menatdestyrteembetsmannsaktig,rutinepolitiskogskjøttet «sineembederihenholdtilgittereglerinnenforgitterammer». Iembetsmannsrollenvardet«eninnebyggettendensiretning avåetablereforvaltningensomenautomatiskvirkendemaskin, ellermedandreord,deterentendenstilåhandleberegnbart».3 Irettsstatsideenlådet«etspesieltsynpåoffentligvirksomhet
generelt,ogdermedogsåpåpolitikkensvesen»:«Automatikkvar etidealialloffentligmyndighetsutøvelse,oggjennomsyrethele systemet.» 4 Embetsmannsfunksjonendreidesegutfradenspesiellekompetansenpådetjuridisk-administrativefeltom«åfå statsmaskineriettilåvirkeknirkefrittsomenvelsmurtmaskin».
Det«tykke»ogdet«tynne»rettsliberale.–Foråfåetklarerebegrep omhvaslagsstatsformasjonembetsmannsstatenvar,gikkSejerstedtilpolitisketeoretikeresomIsaiahBerlin,JürgenHabermas ogJonElster,ikkeminstElster.Berlinsstudie TwoConceptsof Liberty (1958),medskilletmellompositivognegativfrihet,var viktigforSejerstedsnytolkningtyveårsenereavdennorske statsformasjonetter1814utfraskilletmellomdemokratiog rettsstat.5 FraHabermas’studie StrukturwandelderÖffentlichkeit (1962)hentetSejerstedtankenompolitikkensopphevelse.6 MenikkeminstElsters«Odyssevs-teori»komtilåspilleen nøkkelrolleiSejerstedshistoriskerekonstruksjonmeddensvekt påspenningenmellompådenenesidedetåhandlepolitisk utfraløpendebetraktningeromhensiktsmessighetogpåden annensidedetålasegbindeforfremtidenvedulikekonstitusjonellearrangementer,vedpolitikkensabdikasjon. 7 Ulyssesand theSirens haddeumiddelbartgittogElsteretnavnideninternasjonale,filosofiskediskusjonomrasjonalitet.Odyssevshadde lagtskutenskursmotetmållangtfremme,puttetvoksiørene påmannskapetsomikkeskullehøredenlokkendesangfrasirenenesøy,oghaddelattsegbindetilskutensmast.Odyssevsvar ikkefulltutrasjonell;etrasjoneltvesenvilleikkehamåttetty tilenslikforanstaltning.Menhanvarhellerikkebareetpassivtmediumforsineskiftendeønskerogbehov,forhanvari standtilåoppnå–medindirektemidler–detsammesomen rasjonellpersonkunneharealisertpådirektemåte.Odyssevs varsvakogvisstedet.Viljessvakhethindrerossiåtaibrukvår evnetilperfektrasjonellatferd.Strategienmedåbindesegselv tilmastenvaretsvarpåeninnsiktirasjonalitetensbegrensning. 8 DentesenElsterforsvartei UlyssesandtheSirens,varatselvbindingerenprivilegertmåteåløseproblemetmedviljessvakhetpå såvelindividueltsomsamfunnsmessignivå.Ogsåsamfunnhar funnetdethensiktsmessigåbindesegselvblantannetvedkonstitusjoner.9 ogElstersOdyssevs-teoriharvistsegmegetfruktbar forstudietnettoppavmodernenorskpolitiskhistorie.
SejerstedhaddelansertsinteorigjennomenanalyseavsentralbanksjefNicolaiRyggsforsvarforparipolitikkeni1920årene.Ryggs«egentligeargument»låidet«vidtgående»retts-
statligesynpålovensomnoesombindermyndighetenetilå regjere«ifølgeloven»,ogikke«vedhjelpavloven».10 Deøkonomiskeaktørermåttekunnestolepådenfastepengeverdilikeledessomdeoffentligemyndighetervarbundettilsineegne, generellenormer.Manoppnåddestørstøkonomiskeffektivitet omdenenkeltekapitaleierkunneforetasinedisposisjonerutfra engarantiigjeldenderettforhvadenoffentligepolitikkvillebli. Fastelovermuliggjordeøkonomiskkalkulasjonipaktmedmarkedetslover;«detgrunnleggendeelementiembedsmannsstaten» var«rettsstatselementet»,tankenomenregelbundenstatsmakt somvirket«mestmuligforutberegnbart».11
Detteøkonomiskeargumentfordetrettsstatligearrangement,sominntokendominerendeplassiSejerstedsanalyserpå 1970-tallet,varetregelutilitaristisksynpårettsstaten:Nyttekriterieterknyttettilnærmerebestemtebindendereglerogderes overholdelseogdervedbegrensethandlingsfrihetidenenkelte situasjon.Handlingsutilitarismen,hvornyttekriterieterknyttet tildenenkeltehandling,erisinkonsekventevariantregelskeptisk,ogstårdervedietmotsetningsforholdtildenkonstitusjonelletankeomregelbinding. 12 «Konstitusjonalismensprinsipp» erifølgeSejerstedatstatsmakten«skalbindes» –ogikkeatden alleredeerbundet.13 Denne«radikaletanke»varriktignoki utgangspunktetbasertpånaturretten,menble«idenvidereprosess»«løsrevetfranaturrettenogknyttettilsystemetsforståelse avsamfunnsinteressen».Detvarutfraenregelutilitaristiskbetraktningsmåte–ikkeennaturrettslig–atdenmodernerettsstat måttebegrunnes.Skullestatsmaktenbrytemeddettehensynet tilforutberegneligheten,villedetikkeværeillegitimtfordien dervedvillekrenkeenmetajuridisk,naturrettsligbegrunnetrettighet,menfordienikkevilleinnfrideforventningersomden positivelovselvhaddeskapt.14
Kriterietomforutberegnelighetsieriogforsegintetom omfanget,menbareom arten avstatsbegrep.Utfraetsliktkriterium kunneengjerneifølgeSejersted«væretjentmedenrelativtsterk utbyggingavstaten». 15 Prinsipieltsettkandetteargumentlike gjernefremføresforensosialistiskmaksimumsstatsomforen liberalminimumsstat.Den bundne statsmakterbegrunnetien regelutilitaristisknyttetenkning ;detkallerjegdet«tynne»rettsliberale.ISejerstedssenereanalyserkomimidlertidetannetmotiv –somriktignokvarforsiktigtilstedeogsåidetidligebidrag –meriforgrunnen:tankenomen begrenset statsmakt,tradisjoneltbegrunnetien naturrettsligrettighetstenkning .Etterhvert bledenneløsrevetfranaturretten,positivertogforankretiet
begrepommenneskerettigheter:etvernomindividetsfrihet;det jegkallerdet«tykke»rettsliberale.Detrettsliberalei«tynn»og «tykk»forstandvisertiltosiderav«rettsstaten».Nårdetgjelder det«tynne»rettsliberale,snakkesdetinorskrettstenkninggjerne om«rettssikkerhet»ogikkeom«rettsstat»,slikIngvaldFalchhar påpektmedhenvisningtilbl.a.TorsteinEckhoff.16 Tilbegrepet om«rettssikkerhet»hørerifølgeEckhoffsærligforutberegnelighet,upartiskhetoglikebehandling. 17 DenutilitaristiskenyttetenkningensomSchweigaardsomhaddeintrodusertinorsk sammenheng,komiendobbelstilling:Pådenenesideførteden tilenjuridiskstyringsideologisomvarregelskeptiskogsøkteå ståmestmuligubundet,pådenannensidepektedenhenimot enkonstitusjonelltankeomregelbindingognormer,enformfor rettsstatlig«presedenslogikk»medtankepåforutberegnelighet oglikebehandling. 18
SejerstedsrettsstatsbegrepvarifølgeSeip«etmisgrep,etmisbegrep»:19 «Viharmedandreordågjøremedenskyggeverden, somtildekkerdetdenforegiråvise,oghvorvihverkenkan ventelogiskkonsistenselleratgrunnleggendeforutsetningerer holdbare.»20 Seipavslørteetbegrepsom«rettsstat»somkonservativ,omikkereaksjonær,ideologiikampmotetekspanderende demokratiogenfremvoksendevelferdsstat.Detdreidesegom «Høyresevigekautel-ideologi». 21 SåogsåmedSejersted:«Hans historiskekonstruksjongirnorskkonservatismeogHøyreen fornemfortid.KonstruksjonenerErnstSarsverdig;denersom Sars’verkbåretfremavpolitiskinspirasjon.»ForSejersteds «rettsstat»var«somErnstSars’berømte‘IndledningtilGrundloven’,eventyrforbarn». 22 Detvarisegselvetuttrykkforde kryssendefronterirettsstatsdebattennårSejerstedsprinsipielle kritikkavSeipsmodellforembetsmannsstatenførstblepublisertiantologien Omstaten pådetvenstreradikalePaxForlag. 23 Seipavslørteogsåtilvenstre,idethanikkeutenenvissbitterhet konstatertei1980iåpningsforedragetom«Høyregjennom hundreår»idetnystartedePolitiskForum,venstrefløyensnye debattarena,at«deungemarxister»falt«somfluerfordenne dyptkonservativemodellavpolitikkensverden».(Jegvarselven avdisse«fluer».) 24
Høyesterettsprøvingsrett.–«Ihvilkengradhardennorskehøyesterettværtetpolitiskorgan?»spurteSeipiSeip/Andenæs-kontroversenomHøyesterettsompolitiskorgan. 25 «Jegviltroi ekstremgrad.DeterrimeligåsedetslikathøyesterettiNorge harværtmerennalminneligsterktpolitiskorientert.»26 Etter
1945blesammensmeltningenavjusogpolitikkfullbyrdet,da dommerneanstrengteseg«forådreielovenditdetpolitiske kompasspektehen»:«Dennorskehøyesterettbleenvippende båtistatsskipetskjølvann.»27 EtkjernepunktiSeipsargumentasjonvarkritikkenavHøyesterettsprøvingsrett,detvilsidomstolenesrettogplikttilåprøveomStortingetsloverliggerinnenfor Grunnlovensgrenser;prøvingsrettenvaretarrangementgrepet tilavgruppersompå1880-talletsåsinmaktsvinnehen.OrdningenvarifølgeSeipetablertavprofessorT.H.Aschehougi bindtreavhansstatsrett,somutkomi1885,åretetterparlamentarismensinnføring;denvarensiste,udemokratiskskanse fordenjuridiskeeliteoverforetekspanderendeparlamentariskdemokrati:«Teorienomprøvingsretten,skiltsomdener fradagenspraksis,erdasometflaggpåetsynkendeskip.»28 Prøvingsrettenvar,medSeipsformulering,«enkjeppmedvilje kastetinnidemokratietshjul,ensistehandling,bakstortingets rygg,avendetronisertembedsstand». 29 EtableringenavdomstolenesprøvingsrettvarifølgeSeipfestettilparlamentarismens gjennombruddsometsisteforsøkfraprofessorpolitikernepåå reddesittregimefraundergangen.Ibind2avsin Utsiktover Norgeshistorie gaSeipsittsynenytterligereskjerpetformulering: «Lærenom‘prøvingsretten’påhøyesterettshåndblelansertav Aschehougidetgamleregimessisteøyeblikk.Mensriksretten sattsammenutpønskethandennesistegarantimedhøyesterettsomoppmannmellomregjeringogstorting.» 30 Jusprofessor TorsteinEckhoffhaddei1975gittstøttetilSeipshistoriske fremstillingavprøvingsrettensfremvekst.Detvar«interessantå merkesegatomslagetiteoriogpraksis,bådenårdetgjelderprøvelsesmyndighetenognårdetgjaldtsynetpådomstolensomen virkeligstatsmakt,komi1880-og90-årene,altsåsamtidigmed atdetparlamentariskestyresetttrengtegjennomiNorge».31 Seipssynpåprøvingsrettenvarienperiodeenutbredtselvforståelseidetnorskesystem. 32
AndenæsansåSeipsfremstillingavprøvingsrettensfremvekst sommisvisende,menutenågådypereinnidenhistoriske materie.SenereforskningharvistatAndenæspådettepunkt haddelangtsterkereargumenterpåsinsideennhandengang varklarover.HanshovedinnsigelsevarSeipsmangelfulleforståelseforrettensinstitusjonelleegenartiforholdtilpolitikken: Høyesteretthar«enpolitiskfunksjon»,mendeternoeannet ennåvære«etpolitiskorgan».Høyesterettikkebareanvender rett,menharogsåenrettsskapenderolle;storedeleravden gjeldenderettsordningerbyggetpårettspraksis,pådomstolenes
prejudikater.Menderavkanenikke,somSeip,slutteatlovog domerett.33 «Somhistoriskjournalistikkeravhandlingenblendende»,varAndenæs’syrligekonklusjon,«somhistoriskforskningerdetvanskeligåtadenheltpåalvor».34 Tiltrossforsine åpenbaremanglerfrasåvelteoretisksomhistorisksynsvinkel bleSeipsintervensjontattmegetalvorlig,ogmedrette.Den rykketnemligstudietavHøyesterettogrettslivetoverhodetut avdeninternjuridiskehorisont;Høyesterettshistorieer«endel avnorskpolitiskhistorie». 35 TiltrossfordenpolitiskereduksjonismesomfulgteavSeipsanalyse,gadenlegitimitettiletperspektivpårettensinstitusjonerienbrederepolitiskkontekst.
Dajegimindoktoravhandlingi1986førstegangfremlamitt funnomAschehougsprinsipielleargumentasjonforprøvingsrettentidligpå1860-tallet,etpartiårførparlamentarismens gjennombrudd,berømmetSeipsomopponentexauditorioat jeghaddekastet«nyttlys,ivissestykkeretannetlys»over teorierhanisintidhaddefremsatt.36 EtterSeipfremholdt Andenæssomandreopponentexauditorio,medadresseogså tildenforutgåendeopponent,atdetvar«enstillferdigdramatikk»overdetfunndoktorandenhaddegravetfremfraUniversitetsbiblioteketsmagasiner:«Forengangsskyldslippervi ådiskuterekonkurrerendehypoteser,somikkelarsegbevise ellermotbevise.Deternestensomomdetskullelykkesforen Himalaya-ekspedisjonåfangedenmegetomskrevne‘avskyelige snemann’,ogbringehamhjemtilalminneligbeskuelse.»Noen årsenere,i1989,gajegianledningDenhögstadomstolens 200-årsjubileumiStockholmenmerutførlighistorisk-empirisk dokumentasjonav«Prøvingsrettensgjennombruddidetnorske system». 37 DendokumenterteidetaljfremvekstenavprøvingsrettensomenrettsliberalordningiNorgesomdetførsteland etterUSA.
EtsentraltpoengiminhistoriskerekonstruksjonvaratNorge varenpolitisk-rettsligavantgardenasjonieuropeiskkonteksti tohenseender.38 Norgevari1814etdemokratiskforegangslandmedenettersintidmegetradikaldemokratiskforfatning i1814.Dethaddeikkeværtlikepåaktetatdenneutposten idennordvestligeperiferipå1800-talletsomdetførsteeuropeiskelandfikkdenrettsliberaleordningenmeddomstolenes prøvingsrett.Detharendretseg.Somenslagsopptakttiljubileumsmarkeringeni2014fremholdtsåledesjusprofessorOla Mestadatogsåprøvingsrettennåvarblittdelavenmereller mindreoffisiellnarrativ:«DenlangelinjaeratNoregitiåra etter1814haddemeirdemokratiskforfatningennnokonannan
europeiskstat,bortsettkanskjefråStorbritannia.INoregharvi samstundesfråmidtenav1800-talethatttradisjonforatdomstolanekunneoverprøveomvedtatteloveriStortingetvaristrid medGrunnlova.Ieuropeisksamanhengvarprøvingsrettheilt uvanleg.[…]Påbeggepunktvaraltsådennorskeutviklinga annleis.» 39
«OprindeligeRettigheder» .–Frigjøringenfra«venstrelinainorsk historievitenskap,fraErnstSarstilSeipmed1884somomdreiningspunkt,haråpnetoppforetmindrefordomsfyltsyn pårettslivetsutviklingogsåforutforparlamentarismestridens periode.Heltsentraltkomrekonstruksjonenavdetrettsliberale i«tykk»forstandtilåståogderveddetinstitusjonellevernom individetsfrihetviadomstolenesprøvingsrett.Detgjaldtdet rettsliberaleidetskjerne.40 Detskullevisesegatetprinsipielt forsvarforprøvingsrettenvarblittlansertalleredei1824av HenrikSteenbuch,denførsteoglengeenesteprofessorirettsvitenskapvedDetKgl.FrederiksUniversitet;hanundervisteilovkyndighetfra1816,fra1818tilsindødi1839somprofessor. Steenbuch,somstodpådenradikalepatriotiskefløy,hadde i1824argumentertmotChristianMagnusFalsen,«Grunnlovensfar»;Steenbuchvillekanaliseremestmuligpolitiskmakt tilStortinget,detpolitiskesystemstyngdepunkt,mendetvar engrenseogsåfordennelovgivningsmakten:«Ingen[…]kan værepligtigatefterleveenStorthingslovforsaavidtdenskulde stridemodGrundloven,hvilketSpørgsmaalDomstolenemed fuldjuridiskVirkningmaattekundeafgjøre.»41 Vedkonflikt mellomgrunnlovoglovhaddeoverordnetlovforrang,ogitilfellekonflikthaddedenøverstedomstolsisteord.Steenbuchga såledestidligenrettsteoretiskformuleringavdendomstolenes prøvingsrettsombleetsentraltstridsemnepå1860-talletog utover.42
Steenbuchsviktigsterettsteoretiskeskriftervarhans BemærkningeroverNorgesGrundlov (1815),denførstegrunnlovskommentar,oghans ForelæsningeroverdenalmindeligeStatsret (1838). 43 Iinnledningentilgrunnlovskommentarenbestemte Steenbuchforholdetmellommennesketsrettigheterogstatsmaktenutfraetskillemellom«udvortes»og«indvortes»frihet. Med«udvortes»frihetsiktethantilmenneskets«moralskeEvne tiluafhængigafAndresGodtbefindendeatbestemmesigtil sineudvortesHandlinger».«Indvortes»frihetbledefinertutfra «MoralitetsBegrebet»som«enEvnetiluafhængigafsinegen sandseligeNaturatefterleveMoralensendogstrengesteFor-
skrifter».Steenbuchlaetdemokratisk-naturrettsligsynspunkt tilgrunn:«FrihedensBrug[…]tilkommerafNaturenethvert MenneskeiligeGrad».44 Hanskiltemellomtotyperavrettigheter:De«erhvervede»rettighetersomvarbestemtved«envis mellemkommendeHandling»,ogde«oprindelige»rettigheter somtilkommennesket«vedhansblotteTilværelsesomMenneske»oggjaldtbetingelsesløst:«Tale-ogSkrivefrihed»,«Religionsfrihed»og«Næringsfrihed». 45
PåogutenforStortingetvarSteenbuchenmarkantrepresentantfordenradikale,patriotiskefløy.Isittdoblevirke sompolitikerogrettsforskerbidroSteenbuchtil«åginorsk rettsvitenskappå1800-talletdenssærpreg».46 Medsinkantianskforankredenaturrettslæresøktehanåforenedemokratisk folkesuverenitetogrettsliberalkonstitusjonalisme.Steenbuchs rettslæreforutsatteenindregjensidighetmellomdenrettslig organisertestatogdenstatligsanksjonerterett:Denbindende ogforpliktenderettforelåbaresompositivrett,menmedén avgjørende,normativforutsetning.Dettesynspunktetplasserte Steenbuchsteoriispenningsfeltetmellomrettensnaturrettslige legitimeringogrettenspositivering.Etbeslektet,noeforsiktigere utformetsynspunktfantesogsåhosdenungeFrederikStang, somhaddesittetunderSteenbuchskateter.Denpositiverett måtteifølgeStanganerkjennedemoralskeprinsippersomligger irespektenfor«Personligheden».Hvisenrettsregelskullevise segåværeistridmeddissemoralskeprinsipper,«maaMennesket erkjendesinsædeligeForpligtelsetilatopgivedenalmindelige Regel».Denpositiverteretthaddeenskranke,ennaturrettslig begrunnetskranke. 47 Mendeterintetsporetterprøvingsretti Stangsrettsfilosofiskeforelesninger.
Rettsliberalevariasjoner .–Naturrettenforsvantikkesåsporløstutover1800-talletsomdetharværthevdet.48 Selvikke Schweigaard,somisinlanseringavnyttetenkningenhadde avvistnaturrettens«vilkaarligdannedeSkyggebilleder»,visteseg heltfrifornaturrettsligesynspunkter.49 HosT.H.Aschehoug, Schweigaardsrettsvitenskapeligeetterfølger,varnaturrettenen konstituerendedelavhansrettsliberalismesommarkerteavstandtilsåvelRousseausomBentham.Rousseausfolkesuverenitetinnebar«denfactiskeFornægtelseafIndividetsog MinoritetensRettigheder»,mensBenthamsutilitarismehadde brakthamtil«atfornægteIndividetsRettigheder,omikkei sammeUdstrækningsomRousseau». 50 BredoMorgenstierne varmerreservertoverfornaturrettenennAschehoug,idethan
vektlaenhistorisk-sosiologiskbetraktningavretten.Menkritikkenavnaturrettenmåtteikkeforvekslesmedenavvisning avdennormativetematikk.Detfinnesen«ideal,almengyldig, naturligRetderombærerenhverafosVidnesbyrdomisinegen Bevidsthed;denneer«enethiskMaalestok,hvorefterviprøver Retsnormenogbedømmerden[…]somretfærdigelleruretfærdig,stemmendemedellerstridendemodenKjærneafevige ogalmengyldigeRetsprinciper». 51 SelvomMorgenstierneisin statsretttrakkmerikollektivistiskretningennAschehoug,var rettsliberalismenmeddensidéom«StatsmagtensSelvbegrænsningtilBeskyttelseafborgerligLighedogFrihed»eninnforlivet delavhanstenkning;dengjaldt«deBaandsomGrundloven paalæggerStatsorganernetilBeskyttelseafBorgernesindividuelleRetssfæremodOvergrebsærligfraLovgivningsmyndighedensSide»:52 «FradenalmindeligeRetslæresStandpunktkan visserligopstillesenindividuelRetssfære,somStatenikke,uden atkrænkedeRetsprinciper,hvorpaadenselvhviler,kangjøre Indgrebi.MenStatenmaaaltidhaveMyndighedentilat afgjøre,hvorledesGrænsernefordenneFrihedssfæreskalbegrænses.HvadStatengjennemsinegrundlovgivendeOrganer bestemmer,kandømmessomuretfærdigt,menikkesomretsstridigligeoverforStatsborgerne.‘Menneskerettighederne’maa retsligsøgesrealiseredegjennem,ikkemodStaten.»53 Grunnlovensvernomdenindividuellefrihethaddedelsen«positiv»og delsen«negativSide».Denpositivefrihetvillesi«Frihedentil, udenatkrænkeandresRet,athandle,sommanbedstfinder detstemmendemedsineInteresser».54 Dennegativefrihetville si«FrihedenforvilkaarligeIndgrebiIndividetspersonligeeller økonomiskeRetssfære».55 MenitrådmedMorgenstierneskonservative,politiskegrunnholdningblespørsmåletomvernavde økonomiskerettigheterbeskrevetlangtmerutførligenndeikkeøkonomiskeindividuellerettigheter.LikefulltforutsatteMorgenstiernesanalyseatdetdreidesegomtoforskjelligetyperav rettigheter,hvoravdenenegruppeikkekunnereduserestilden andre.
FrancisHagerupbevegetsegiteoretiskhenseendenærmere utilitarismenennAschehougogMorgenstierne,forsåvidt somhanforfektetenregelutilitaristiskposisjon,ellerrettere sagt:Hansøkteåforeneenregelutilitaristiskutilitarismemed en«tynn»rettsliberalisme.Denrettsteoretiskeproblemstilling bestårikkeiåundersøke«Retsgoderne ellerdeInteresser,Retten beskytter,mende Normer ,hvorigjennemdenneBeskyddelse ydes».Detrettmessigeidetenkeltetilfellemåavveiesmotsam-
funnetsrettmessigebehovforståenderegler.Manslårsegikke tilromedatenregelfaktiskbestår,poengterteHagerup,men spørogsåetter«densidealeRettilatbestaa».Naturrettenhar, forstått«paadenrettemaadeogmeddenrettebegrænsning» «enkjerneafsandhed»og«forsaavidtenblivendebetydning». DenmålestokkHagerupstilteoppfor«denideelleNaturret» –«enVurderingafSamfundetssædelige,økonomiskeogsociale BehovpaaetgivetUdviklingstrind»–gjordenaturrettentilen formforutilitarisme;hanutvisketforskjellenmellomnaturrett og(regel)utilitarisme.NårHagerupgjennomhelesittforfatterskapbruktetermen«denidealeRet»somenformfornaturrett, harjegtolketdetsomuttrykkforenutbredt(mis)oppfatningi detnorskemiljøomatutilitarismenvaretantinormativtstandpunkt,motsattnaturrettensnormativestandpunkt.Åargumenterenormativtvillesiåargumenterenaturrettslig. 56
MensAschehougogMorgenstierneforsvartedet«tykke» rettsliberale,forfektetHagerupdetrettsliberaleien«tynn»forstand,iallfallpådetprinsipielleplan.57 MeniStortingetsbehandlingi1901avdennyestraffeloven,utarbeidetavHagerup ogBernhardGetz,vistedetsegatdetikkevarsåmyerettsliberalismeåsporeiHagerupsargumentasjon.Densomforfektetdet rettsliberaleientykkforstandidennedebatten,varJohanCastberg.Istraffelovens§140vardetforeslåttatden«somoffentlig opfordrerellertilskyndertiliverksættelsenafenstrafbarhandlingellerforherligerensaadan»,kunnestraffesmed«fængsel indtil8aar».ForherligelsesalternativetvaretterCastbergssyn «enreaktionæroglidetfrisindetbestemmelse»:«etattentatpaa ytrings-ogtrykkefriheden,somjegformindelvilprotestere imodsaaskarptsomdetermigmuligt». 58 DennedelenavforslagetvilleetterCastbergssynstridemotGrunnlovens§100 omytringsfrihet.Castberghaddeforøvrigingensærligtillittil domstolenespraktiseringavbestemmelsen,fordimanlevde«i enreaktionærtidmeddomstole,somerderefter».Forslagetvar «udsprungetafdenstemning,denfrygt,ommansaavil,som erfremkaldtveddesidsteaarsvoldsommeattentater.Love,som givespaagrundlagafdøgnetsstemning,sommaasigesatvære tilfeldetmeddisseundtagelseslove,eraltidfarligelove».Det varsamtidensulikeanarkistiskeattentaterCastberghenspilte på.BestemmelsenvarifølgeHagerupetinstrumenti«bekjæmpelsenafanarkisme»;denformanarkistenebenyttetvarikke «direkteanstiftelse,mendensuggestivepaavirkning,somfremkaldesved,atmanforherligeretbestemtmord»:«Jegtror,atden almindeligeretsfølelsevildevirkeligfølesigihøiestegradstødt,
hvismanietsaadanttilfældestodmagtesløse».Etlitemindretall fulgteCastbergsforslagomåfjerne«forherligelsen». 59
Itvendesinn.–«‘Jaktenpådetliberale’,sominnledningskapitlet tilSlagstadsbok Rettensironi heter,erinorskjuridiskogrettsvitenskapeligtradisjonenjaktpånålaihøystakken»,bemerket MortenKinanderfornoenårtilbake.60 Kinanderspoenger atdenutilitaristiskerettsrealismenharværtengjennomgående ogiperioderganskedominerendeposisjoninorskrettsliv. Deterogsåmittpoeng,menmeddenvesentligetilføyelsenat enrettsliberalorienteringtidvisharværtenreelteksisterende, underkommunisertmotstrømning.Beggedissetoorienteringene,medlittulikeaksenter,hørermedidethistoriskebildet avnorskrettstenkning:spenningenmellomenmerellermindre utilitaristiskstyringsjusogenmerellermindrerettsliberalrettighetsjusharværtgjennomgåendeidetnorskesystemsiden1830tallet,omennmedulikintensitet.Etreferansepunktogsåfor KinandererJensArupsSeipsskisseavfirefaseravnorskrettstenkningetter1814:ennaturrettslig(Steenbuch),enrealistisk (Schweigaard),enkonstruktiv(Hagerup)ogensosiologiskfase (Stangd.y.,Knoph).DetvarifølgeSeip«tofenomenkomplekser –politiskesituasjonerogpolitisketenkemåter–sompåenmerkeligmåtesynesåværeavpassettilhverandre».61 Kinanderpåpekermedretteatdenrealistiskeogdensosiologiskefasevar variasjoneroverendominerenderettsrealismesomgjordede toandretilforbigåendeavvik. 62 CarstenSmithharforsindel hevdet(medindirektereferansetilSeip)aten«hovedlinjeinorsk rettsvitenskaperdenliberalegrunnholdning»:periodevis«liberal-konservativ,periodevissosial-liberal,menliberal». 63 Francis SejerstedssynspunktvaridethovedsakeligesomSmiths;svingningeneiforholdetmellomrettogpolitikkberoddepåpolitiske konflikter,mens«rettenalltidharhattenrelativautonomiiforholdtilpolitikken». 64 Deterenbegrensningvedperspektivet tilSmithogSejerstedatdetilenvissgradharmonisererbortde interne,juridiskekonfliktlinjer.
Det«tynne»rettsliberalebleetbærendeperspektivforkritikerneavdenvidtgåendefullmaktslovgivningsomArbeiderpartiethaddeforeslåttidenøkonomiskereguleringspolitikketter 1945.Kritikkengjaldtforholdetmellomstatsmaktene:Stortingetsdemokratiskekontrollfunksjonoverregjeringogforvaltning,menogsårettsikkerhetsdimensjonen:forvaltningens gjennomføringavloveroverforborgerneitrådmedlegalitetsprinsippet. 65 Rettssikkerhetsperspektivetblebærendeforfor-
valtningskomitéensomhøyesterettsdommerTerjeWoldledet, ogsomresulterteiflerebetydningsfullereformer:sivilombudsmannsordningen(1962),nyforvaltningslov(1967)ogoffentlighetsloven(1970).ForWoldhaddedebatteni1950omde sikkerhetspolitiskefullmaktslovene,«beredskapslovene»,værten øyeåpner;denhaddeførttil«enfruktbringendediskusjonom rettssikkerhetskravene»somikkeburdebli«avpassetetterhensynettillovenseffektivitet». 66 Enannenrettsliberalskikkelsepå sosialdemokratiskholdhaddeværtTorolfElster,redaktørfor Kontakt ,Arbeiderpartietsideologisketidsskrift.«Idennetidda altvakler,måviholdefastveddetsomerdetvesentligste»,hadde Elsterfremhevetisinmotstandmotforslagettilberedskapslover:«Deterikkebareslikatdenurokkeligekonsekvensnår detgjelderrettssikkerhetogmenneskerettigheterervårteneste virkeligemoralskegrunnlagforenfastfrontmotvårediktaturer. […]Deterogsåvårenesteforankringmotutglidninger[…].» 67 Innsigelsenehaddeførttilenkeltemindremodifikasjoneravdet opprinneligeforslaget,menhellerikkemer.
Veddetkonstitusjonelleforliketsomi1953haddeavrundet stridenomdenøkonomiskefullmakspolitikken,haddeArbeiderpartietslåttretrett,68 samtidigsomHøyrepåsinsideirealitetenhaddegittoppsinrettsliberaltbegrunnedeopposisjon vedåakseptere«denkorporativepluralisme»:«DetHøyrefikk igjenvarenbegrensetstatsmakt–ikkeenrettsstatlig,menen korporativtbegrensetstatsmakt.Veddenneutviklingfikkogså forHøyrepolitikkenenuomtvisteligprioritetiforholdtilretten –rettenblepolitiskinstrumentalisert.»69
Detstyringspolitiskeperspektivetmedavstandtilrettighetsvernetforindividerogminoriteterblelangtpåveietfelleseie hinsidesvenstre–høyre,somFrancisSejerstedbemerketom stridenomutbyggingenavAlta-vassdrageti1980,hvorsamenes minoritetsrettigheterbleoverkjørt.NårSVsSteinØrnhøiopponertemotetstortingsflertallsominsistertepåat«maktahar rett»,vardetmedargumenter,kunneSejerstedpåpeke,somvar som«tattutavmunnenpåAschehougihanskonfrontasjoner medJohanSverdrupogdenneslæreom‘allmaktidennesal’». Ørnhøiblekraftigirettesattav«hegemonene»,ifølgeSejersted, blantannetmiljøvernministerRolfHansen(Ap),somhevdet at«detbareerStortingetsomkansetterammene»for«en nasjonalressurspolitikk».HansenblesekundertavHøyresKåre Willochsom«fulgteoppvedåhevdeatdetinorskgrunnlov ellerlovikkefantesnoe‘somgirandreennStortingetvetorett iutbyggingsvedtak’».Høyre-lederensattemeddenneuttalelsen
enstrekovereiendomsretten,enantattsentralrettighetforde flestekonservative.OgHøyresrettsstatshistorikerlalakonisktil: «Dererdetikkemyeigjenavliberalernes‘indskrænkede’statsmakt.»70 Sejerstedsattedenmanglendesansfordetrettsliberale isammenhengmedtankenomat«maktogretterett».Det varensosialistisktankesomsosialdemokrateneovertokogfikk støtteforirettsrealismenijuristenesrekker.71 Envedvarende avvikendestemmevarjusprofessorFredeCastberg,somietterkrigstidensNorgemerennnoenkomtilåforsvaredet«tykke» rettsliberale.NårCastbergblelittborteiSejerstedshistoriske rekapitulasjonavspenningenmellomrettsstatogdemokratii norskrettstenkning,beroddedetpåenfeiltolkningavCastberg pådettepunkt. 72
I Sosialdemokratietstidsalder visteSejerstedtilengruppeav filosofer,historikereogstatsviteresomsiden1980-tallethadde konsentrertsegomenliberal-konstitusjonelltematikkmedet sentrumidetJonElster-ledede«Demokrati-prosjektet»,hvor ogsåSejersteddeltok. 73 Gruppensvendingmotdetliberalemå ikkeforvekslesmeddensamtidige«thatcherisme»ogdensmarkedsliberalisme,understrekteSejersted:«Liberalkonstitusjonalismeerikkeidentiskmedmarkedsliberalisme,»oghanlatil: «Nårdetgjelderstatsmakten,argumentererdenøkonomiske liberalismeforenstørrerolleformarkedet,mensdeliberale konstitusjonalisterførstogfremststårfor‘ruleoflaw’ogbeskyttelseogutviklingavdetsivilesamfunn.Mensdeøkonomiskeliberalisterønskeråbegrensestatsmakten,argumenterer deliberalekonstitusjonalisterforåbindestatsmaktenogmot vilkårligmaktutøvelse.»74 DetSejerstedheromtalersom«liberal konstitusjonalisme»sammenfallermeddetjegkaller«rettsliberalisme». 75
«Menneskerettighetenestidsalder».– Rettighetstenkningen,med densvernomindividetsogminoritetersrettigheter,haddevært tilbesværforpolitikerepåtversavdetradisjonelleskillelinjer. Enavdemsomhaddehattlitensansforrettighetstenkningen ogdensinstitusjonellevernviaprøvingsretten,varTorsteinEckhoff,enformativskikkelseinorskoffentligrettgjennomflere tiår.«Atdomstolenefremdelesharmyndighettilåsettetilside loversomdeanserforgrunnlovsstridige,erheltpådetrene», haddeEckhoffbemerketi1975:«Menjegtvilerpåomdenne myndighetnoengangvilblibruktinevneverdigutstrekning.» 76 ÅretetterkomplenumsdommeniKløfta-sakenhvorHøyesterettsflertallnettoppgjordebrukavprøvingsretten.Somtals-
mannforflertalletuttalteførstvoterendeKnutBlomatdetvar «forskjelligeoppfatningeravhvormegetdetskaltilforatdomstoleneskalsetteenlovtilsidesomgrunnlovsstridig»;løsningen villeavhengeavhvilkegrunnlovsbestemmelserdetertaleom. DeretterformulerteBlomentredelingavprøvingsrettensintensitetiforholdtildeulikegrunnlovsbestemmelsene:«Gjelder detbestemmelsertilvernomenkeltmennesketspersonligefrihet ellersikkerhet,antarjegatgrunnlovensgjennomslagskraftmå værebetydelig.Gjelderdetpådenannensidegrunnlovsbestemmelsersomregulererdeandrestatsmaktersarbeidsmåte ellerinnbyrdeskompetanse,menerjeg[…]atdomstoleneivid utstrekningmårespektereStortingetsegetsyn.Grunnlovsbestemmelsertilvernomøkonomiskerettighetermåforsåvidt kommeienmellomstilling.» 77 Dennetredelingharsidenvært lagttilgrunnienrekkehøyesterettsdommer.78
FNsverdenserklæringommenneskerettigheter(1948)hadde dentotalitæreerfaringsombakgrunn.RettsligbindendeoppfølgingeravdenerblantannetFNskonvensjoneromsivileogpolitiskerettigheter(SP)ogomøkonomiske,sosialeogkulturelle rettigheter(ØSK),ogiEuropasærligsentraltDeneuropeiske menneskerettskonvensjonen(EMK)fra1950.Ipolitiskidéhistoriesnakkerengjerneom«menneskerettighetenestidsalder»: etgjennombruddforforestillingenomatmennesketharvisse ukrenkeligerettigheter–«menneskerettigheter»–somerdet enkelteindividstrumfkortoverforetsamfunnskollektivogdets beslutninger,institusjoneltstøttetavnasjonaleogtildelsogså konvensjoneroghåndhevingsorganer.Dissearrangementerskal gietvernmotkollektivismen–dentvangsmessigeinnordning avdenenkelteikollektivet,ogsåomdetskulleværeetdemokratiskkollektiv.79
Deterblittenspenning,ikkeminstsiden1970-tallet,mellom etrettsliberaltmenneskerettighetsperspektivogetviderepolitisk perspektiv,mellomdetSamuelMoyni TheLastUtopia kaller «minimalisme»og«maksimalisme»:«Today,thesegoals–preventingcatastrophethroughminimalistethicalnormsandbuildingutopiathroughmaximalistpoliticalvisions–areabsolutely different.Oneremainsmorecompatiblewiththemoralized breakthroughofhumanrightsinthefirstplace;theotherfollowsfromaspirationshumanrightshaveincorporatedsincethat time,aspirationsthatareemphaticallyvisionarybutalsonecessarilydivisive.»80 JürgenHabermasharforsindeletnoemindre foruroligetsynpåmenneskerettighetenespolitiskerolle.Enhver demokratiskforfatning,omdenerpånasjonalstatligellerglo-
baltnivå,erogforblir«aproject»:«And,atthegoballevel,the universalisticmeaningofhumanrightsremindsusoftheneed todevelopaconstitutionalframeforanemergingmulticultural worldsociety.»81
Nåkommenneskerettsorienteringentilåspilleenannenrolle inorskennianglo-amerikansksammenheng.TonyJudthevdet atvenstrefløyenpå1980-talletvar«urgentlyinneedofadifferentscript»:«Whatitfound,toitscollectivesurprise,wasa newpoliticalvernacular–or,rather,averyoldone,freshly rediscovered,Thelanguageofrights,orliberties,wasfirmly inscribedineveryEuropeanconstitution,notleastthoseofthe Peoples’Democracies.Butasawayofthinkingaboutpolitics, ‘rightstalk’hadbeenaltogetherunfashionableinEuropeby manyyears.»82 JudtsreferansevarikkeminstFrankrike,hvor enmerellermindremarxistiskvenstrefløyhaddehattetideologiskhegemoniietterkrigstiden.Judtssynspunkt,somMoyns etterham,varderimotmindretreffendeidennorskekontekst, hvormenneskerettighetsperspektivetiførsteomgangbidrotilå giytterligerekrafttilenrettsliberalkritikk,ogsåtildelsfrasosialdemokratiskhold,avdensosialdemokratiskestyringsstatenmed densrettsrealistiskeforestillingomatmaktogrettvarett.–«I våredagervilenappelltilmedfødtemenneskerettigheterlyde fordøveører»,haddeRagnarKnophfremholdtpå1930-tallet. 83
DetvarikkebareutviklingeniTyskland,ItaliaogSovjetunionen hanhaddehattitankene;deallehaddebruttmed«detdemokratiskeogliberalesamfundssyn»ogsåpåprivatrettensområde. OgsåiNorge,ikkebareiHitler-Tyskland,hadde«fellesnytten gårforanegennytten»værtetpolitiskslagord.Detbleproklamertatdenøkonomiskeeiendomsrettenforfremtiden«ikke skalbeskytteslengerennsamfundsinteressentillater»–ogdet innebarikkeatdemokratietnødvendigvisblegittpåbåten. 84
Knophssynspunktreflekterteidennesammenhengethegemonisksynpårettogpolitikkidenrettsrealistisketradisjonenfra Schweigaardogutover,slikMortenKinandermedrettehar påpekt. 85
Reorienteringenmotmenneskerettighetenebletydeligisåvel rettstenkningen,hvorblantannetTorkelOpsahlogErikMøse varanførende,86 somispørsmåletomhvilkenstillingmenneskerettskonvensjoneneskullehainorskrett.Alleredepå1960tallethaddehøyesterettsjustitiariusTerjeWoldogjusprofessor CarstenSmithhevdetatdissekonvensjoneneburdegisforrang vedmotstridmednorsklov,ogdeblepå1980-talletstøttetav høyesterettsjustitiariusRolvRyssdal.87 Johs.Andenæs,ennestor
inorskstatsrett,haddederimotsåsentsomi1996medreferansetilinjurielovgivningenmentatintegrasjonenavEMKi norskrettvaroverflødig:«EngjennomgåelseavDomstolens praksisviseratdeprinsipperDomstolenharlagttilgrunn,i storetrekkeranerkjentogsåavnorskedomstoler.Deterderfor ikkegrunntilåtroathensynettilEuropakonvensjonenvilnødvendiggjørenoenvesentligendringinorskrettspraksisiinjuriesaker.»88 Vurderingenvistesegåværefeil.89 Menneskerettsloven (1999)innebaretytterligererettsliberaltrettighetsvern,idetden blantannetslofastatfemmenneskerettighetskonvensjoner,deriblantEMK,varåansesomgjeldendenorskrett,ogatdisse vedmotstridmedannennorsklovgivningskullegisforrang. 90 SlikforståttinnstifterDeneuropeiskemenneskerettighetsdomstolen(EMD)domstolenesprøvingsrettpåetnyttnivå.Tiltross forenrekkeforskjellermellomdennasjonaleogEMDsprøvingsretterdetgrunnleggendelikheteravmateriellkonstitusjonellart.EMKrepresenterer,likesomGrunnloven,bindingog begrensningavflertallsmakten.Denne«andreprøvingsretten», som«Lønning-utvalget»kaltedenmedreferansetilAnineKierulf,91 girenforsterkningtildetrettsliberalerettighetsvernet: «Odyssevs’mannskaperutvidet,mendetermastenOdyssevser bundettil,somerfornyet.»92 Detrettsliberalerettighetsperspektivetblebestyrketogsåfraenlittannenkantiløpetav1990talletviaEØS-retten;idennestodikkebaredenøkonomiske liberalismesterkt,menogsårettsliberalismen.Detsistehartidvis værtdårligforståttinorskrettsliv.93 –Detvaregentligførstet partiårsenereatmenneskerettigheteneiJudtsogMoynsforstandbleenideologisomvenstrefløyen,deleravden,mobilisertetilforsvarforulikeutsattegrupperogminoriteter.94
«Dennasjonalegjennomføringermenneskerettighetenesalfa ogomega.DettevarensetningTorkelOpsahlformulertesom en‘grunntese’.Deteralltidinnenfordenenkeltestatatindividerogminoriteterfårsinemenneskerettigheterentenrespektertellerkrenket.»CarstenSmithgjordeOpsahlssynspunkt ogsåtilsitt:«Vilmanmenneskerettigheter,måmansomsagt ogsåvilleenstyrkingavdomstolene.»OgSmithlatil,idet hananså«menneskerettsstaten»somdenliberalerettsstatens nyeskikkelse:«Folkestyretgirgjennomslagforflertalletsvilje. Menneskerettighetenesettergrenserforhvaflertalletkanlovlig beslutte.Degirvernformindretallet.» 95 «Makt-ogdemokratiutredningen»,ledetavstatsviterenØyvindØsterud,hadde isinsluttrapporti2003advartsterktmot«menneskerettsstaten»:«Forholdetmellomdomstoleroglovgivningsmaktville
kunneforskyvesegradikaltidomstolenesfavørdersomGrunnlovenblesupplertmedenomfattendemenneskerettserklæring, slikenkelteharforeslått.» 96 Detnorskedemokratietforvitrer somfølgeavenekspanderenderettsliggjøring,hevdetMaktutredningensflertall:«Nårbetydningenavdemokratioverføres frafolkestyretsomformellbeslutningsformtilulikeformer fortilleggsdemokrati,blirforvitringenavfolkestyrettildekket ogskilletmellomdemokratiogikke-demokratiutydelig.»97 HegeSkjeiedissentertemotdettesynspunktetfrautredningsflertallet(Østerud,FredrikEngelstad,PerSelle):«Individerog gruppertrengerrettighetsvernutoverdesomfølgerflertallsvoteringer.Statertrengeråbindetvangsmonopolet.Ogmajoriteter trengeråkjennesineegnedemokratiskebegrensninger.Detnye errettsliggjøringenavslikedemokratiskeprinsippergjennom internasjonaltbindendeavtalerogkonvensjoner.Ietablerte demokratierkandeginyegrunnerforhvorforoghvordanmajoritetertrengeråproblematisereegneselvfølgeligheter.Inorsk sammenhengerpolitiseringenavurfolksrettigheteretsværtnærliggendeeksempelpådette.»98 PolitikerneavvisteforvitringstesenogfulgteSkjeie.Regjeringenunderstrekte«ietmakt-og demokratiperspektiv»«atbeskyttelsenavvissegrunnleggende rettigheterogfrihetereretsentraltelementietdemokrati». 99 Stortingetfulgteregjeringen,somvarav«denprinsipielleoppfatningatinkorporeringavmenneskerettighetskonvensjoneri altoverveiendegradharbidratttilåstyrkedemokratiet». 100 Opsahls«alfaogomega»,dennasjonalegjennomføringav menneskerettighetene,bleytterligerebefestetinorskrettved grunnlovsreformeni2014medenrettighetskatalogiGrunnloven(kapittelE)ogi2015ogsåmeddomstolenesprøvingsrett,somtidligerehaddeberoddpåkonstitusjonellsedvanerett, mennåbleinnførtiGrunnloven(ny§89).101 Tilgrunnlå Lønning-utvalgetsutredning,somhaddeforeslåttenrevisjonav Grunnlovenitrådmedmandatet:«åstyrkemenneskerettighetenesstillinginasjonalrettvedågisentralemenneskerettigheter Grunnlovsrang».102 Fordennestyrkingenanførteutvalgettre grunnerforogsååføreprøvingsretteninniGrunnloven:den villestyrkedetkonstitusjonellevernetavmenneskerettighetene, denvillegrunnlovfesteentidligeresedvanerettsligkonstitusjonellordning,slikogsåparlamentarismenvarblittgrunnlovsfesteti2007,ogdenvillesynliggjøreordningenseksistensfor offentligheten. 103
Ideentilengrunnlovsreformvarblittlansertiforbindelse med200-årsjubileetforGrunnloven.Initiativetkomfrastor-
tingspresidentThorbjørnJagland(Ap),korttidførhanble utnevnttilgeneralsekretæriEuroparådeti2009.Forslagetvant fremtiltrossformotstandinnadiArbeiderpartiet,blantannet fradaværendestatsministerJensStoltenberg(generalsekretær iNATOfra2014–2024). 104 Veddenpolitiskebehandlingen avgrunnlovsreformenbledetradisjonellefrontlinjenemellom HøyreogArbeiderpartietsnuddpåhodet.Detvaretnoepussig fenomenatdetvardettradisjoneltikkekonstitusjoneltorienterteAp–ogikkeSejerstedsrettsstatligeHøyre–somdaførte an:«Thetraditionalrule-of-lawConservativeParty,surprisingly, in2014was[…]reluctanttoconstitutionalizejudicialreview. AndLabor,apartyhistoricallylittleimpressedwithconstitutionallimitstomajorityrule–andparticularlywhensuchlimits wereenforcedbycourts–stoodoutastheprimaryconstitutionaldrivingforceasregardedboththetotalityoftheproposed rightsreformandtheconstitutionalizationofreview.»105 Etmyedebatterttemaiforbindelsenmedgrunnlovsreformen i2014varomdenvilleføretiløktrettsliggjøring,slikMaktutredningenhaddefremholdtsomenbekymring.Menspørsmålet omrettsliggjøringkan,somBenedikteMoltumyrHøgberg minnetomiettilbakeblikkpågrunnlovsreformentiårsenere, seesietlittannetperspektivennMaktutredningens.Nårmyndighetenesreguleringavborgerneøker–detværesegdetaljreguleringundercovid-pandemien,skatte-ogavgiftsreglerellerpå andrefelt–,erdetikkedanærliggendeatborgerne,juristeneog politikerne«kontrermedåetterspørreøktreguleringavmyndighetenesatferd»?106 Reglerhariallhovedsaktodimensjoner, påpekteMoltumyrHøgberg:«entenfungererdesommyndighetenesstyringsverktøyoverforinnbyggerne,ellerdefungerersom rettsligerammerforhvamyndighetenelegitimtkanfinnepå overforborgerne». 107 Ogdetharværtentendens,lahuntil,at bekymringenforrettsliggjøringgjernekommertiluttrykk,når deter«myndighetenesatferdsomforsøkesholdtitømme».Det erenpåminnelseomatbrukenavetuttrykksomrettsliggjøring ogsåhar«en maktretorisk dimensjon,somviallebørværeossbevisst».
