Innledning og avklaring av begrepet sårbare barn

Samarbeid med barneverntjenesten..................................... 198 Når meldeplikten utløses............................................. 198 Melding til barneverntjenesten ..................................... 199 Hva gjør barneverntjenesten etter å ha mottatt melding?..... 200 Når omsorgssvikten krever akutt handling........................ 201 Trinnvis tilnærming i arbeidet med sårbare barn...................... 202

Avslutning ................................................................... 207

Referanser ................................................................... 209

Det antas at 15–20 % av norske barn er i risiko for å utvikle psykososiale vansker (Skogen mfl., 2014). Denne boken handler om mange av disse barna når de er i småbarnsalderen. Vi har her valgt å bruke begrepet sårbare barn om barn i aldersgruppen 1–3 år som av ulike årsaker strever med følelser og sosiale relasjoner, men bruker også barn med sårbarheter og barn som strever. Vi legger til grunn at barns utvikling foregår i et komplekst samspill mellom arv og miljø over tid, og at sårbarheter hos barn kan ha en rekke ulike årsaker. Noen sårbarheter er medfødt, for eksempel genetiske eller nevrobiologiske sårbarheter, sårbarheter som har oppstått etter eksponering for rus i fosterlivet eller barnets temperament. Slike medfødte sårbarheter kan bidra til å vanskeliggjøre barnets samspill med foreldre, barnehageansatte og andre barn, for eksempel ved at barnet er urolig, strever med oppmerksomhet, ofte uttrykker sterke og vanskelige følelser (frustrasjon, sinne, engstelse osv.). For at medfødte sårbarheter ikke skal utvikle seg til mer alvorlige vansker, trenger disse barna spesielt god og tilpasset omsorg og stimulering. I andre tilfeller utvikles sårbarheter hos barn over tid, for eksempel som følge av problemer i barnets tidlige samspill med foreldrene, belastede hjemmeforhold,

uheldige livshendelser eller omsorgssvikt. Forhold i barnehagen kan også bidra til å fremme eller opprettholde sårbarheter hos barn, blant annet uheldige relasjoner til ansatte eller manglende inkludering i det sosiale fellesskapet med andre barn. I mange tilfeller er det en kombinasjon av medfødte sårbarheter og belastninger i barnets miljø som fører til at barn er i risiko for å utvikle vansker. Uansett årsak til sårbarhetene, vil disse barna ha behov for et spesielt godt og stimulerende omsorgsmiljø i barnehagen. I vår bok har vi valgt å ha søkelyset på hvordan barnehagen kan støtte sårbare barns sosioemosjonelle utvikling i barnehagehverdagen gjennom universalforebyggende arbeid. Sosioemosjonell utvikling er helt sentral de første leveårene fordi den legger et grunnlag som all senere utvikling bygger på. Ved å fremme små barns sosioemosjonelle utvikling, kan barnehagen bidra til å legge til rette for positive «snøballeffekter» i barnas utviklingsprosess.

Vi ønsker å bidra til at flere små barn skal få tidlig og god hjelp. Mange av de barna som vi i boken beskriver som sårbare småbarn, vil ha behov for at det også iverksettes tiltak i barnets hjemmemiljø, for eksempel ved at foreldrene får veiledning. Noe av denne støtten kan gis av barnehageansatte, i andre tilfeller kreves mer systematisk innsats fra andre fagpersoner i kommunen og i spesialisttjenesten. For noen barn vil også omsorgssituasjonen kreve nærmere undersøkelser fra barneverntjenestens side, og kanskje trenger disse barna en annen omsorgsbase. Men uansett hva som skjer av tiltak overfor foreldrene og i barnas hjemmemiljø, vil barna alltid ha behov for god oppfølging i barnehagen.

Bokens del 1 handler om teori knyttet til tidlig innsats, tidlig utvikling og tidlig samspill. Denne delen danner en ramme for de to andre delene. I del 2 retter vi søkelyset mot det vi kaller barnas «bagasje» ved barnehagestart, hvordan oppdage sårbarheter hos barn, samt ulike tiltak som er aktuelle i arbeidet med sårbare barn i barnehagen. I del 2 beskriver vi også foreldresamarbeid og tverrfag-

lig samarbeid. Bokens del 3 er en praktisk del der vi gjentar mange av temaene fra del 1 og 2, men nå med søkelys på hva barnehageansatte kan gjøre i praksis for å fremme sosioemosjonell utvikling hos sårbare barn. Her er det også beskrevet en rekke tips, øvinger og refleksjoner.

I boken bruker vi begrepene sårbare barn, barn med sårbarheter og barn som strever om hverandre. Det samme gjør vi med begrepene sosioemosjonell utvikling og emosjonell- og sosial utvikling.