Tidlig innsats og barnehagekvalitet

barna hjelp med å uttrykke, forstå og utvikle følelser, støtte barnas sosiale problemløsningsferdigheter, deres fungering i lek eller deres regulering av vanskelige følelser. Veiledning til foreldre med fokus på å støtte barnas sosioemosjonelle utvikling hjemme kan også være et viktig tiltak på dette nivået. Nivå 4 (indikert forebygging) omhandler mer omfattende og spesialiserte tiltak for enkeltbarn som allerede har utviklet sosioemosjonelle vansker. Før det iverksettes tiltak på nivå 4, er tiltak på de tidligere trinnene forsøkt gjennomført, men uten at barnet har hatt tilstrekkelig nytte av dem. Ofte kreves det her innsats som er tilpasset det enkelte barn, i tillegg til et generelt godt omsorgs- og utviklingsmiljø i barnegruppen. Alle barn trenger at nivå 1 og 2 fungerer godt, mens nivå 3 og 4 er ment å supplere de første nivåene for barn som trenger det (Edwards, 2018).

Barnehagens rolle i universalforebyggende arbeid og tidlig innsats blir ofte fremhevet, både av politikere og fagpersoner. Studier fra flere land har vist at barnehagen på dette området kan ha stor betydning for sårbare barn, men også at det da kreves høy barnehagekvalitet (Burchinal mfl., 2014; Taggart, 2019).

I den store engelske EPPSE-studien ble høy barnehagekvalitet definert som barnehager der barn fra belastede hjemmemiljøer hadde en bedre utvikling på flere utviklingsområder (for eksempel sosial kompetanse og selvregulering) både på kort og lang sikt enn andre barn med samme sosiodemografiske bakgrunn (Taggart, 2019). I EPPSE-studien ble barn fulgt fra barnehagealder til ungdomsalder, og de fant at blant annet god kunnskap om barns utvikling, aktiv bruk av læreplanen (rammeplanen hos oss), ansatte som involverte seg aktivt i utviklingsfremmende samspill med barna, og et godt foreldresamarbeid som bidro til at også foreldrene involverte seg mer i samspillet med barna, var forhold som skilte barnehager med

høy kvalitet fra andre barnehager. Det var et fåtall av barnehagene som kunne plasseres i denne høykvalitetskategorien.

Ringsmose og Svinth (2019) har lagt funnene fra EPPSE-studien til grunn når de har undersøkt det de kaller virkningsfullt arbeid med barn i utsatte livssituasjoner i danske barnehager. Også de fant at barnehager som lyktes i arbeidet med denne gruppen barn, noe ikke alle barnehager gjorde, hadde noen særlige kjennetegn:

• De ansatte hadde et tydelig barnefokus som preget organisering, hverdagen og pedagogikken. • Samspillet med barna hadde høy prioritet, og barnas perspektiv ble sterkt vektlagt. • De ansatte hadde en felles faglig plattform som utgangspunkt for praksis og forbedringsarbeid. • Refleksjon over egen praksis ble vektlagt. • Ledelsen var involvert i faglige refleksjoner og uttrykte stor tro på sine medarbeidere.

I Norge har det i de senere årene blitt gjennomført flere studier av barnehagekvalitet, blant annet GoBaN-studien. Noe som overrasket mange, var at denne studien viste at de fleste barnehager i Norge hadde middels skår på samspillskvalitet mellom ansatte og barn, det som kalles barnehagens prosesskvalitet (Bjørnestad & Os, 2018; Bjørnestad mfl., 2018; Løkken mfl., 2018). Det er benyttet ulike metoder for å måle barnehagekvalitet i GoBaN-studien, og samlet viser funnene at kvaliteten på voksen–barn-relasjonen ligger i det øvre sjiktet av middels, mens samspill som gir støtte til læring, språkutvikling og barn–barn-samspill, ligger i lavt område. De samme funnene er også gjort i en annen norsk studie (Drugli & Berg-Nielsen, 2019). Funnene indikerer at ikke alle norske småbarnsavdelinger har god nok kvalitet når det gjelder universalforebygging og tidlig innsats for sårbare barn, noe som er bekymringsfullt. For å fungere som god, tidlig innsats for små barn må barnehagene ha høy kvalitet.