INNHOLD 1 DU OG JEG
.
.
.
.
.
.
.
.
.
2 EN SPENNENDE KOFFERT 3 JEG VENTER OG VENTER
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
6 8
10
4 TELEFONSAMTALEN
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
14
5 EN GOD LEDER
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
18
6 ET BRA PAR
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
20
.
.
7 KJÆRE VENN! 8 EN FIN DAG
.
. . . . . . . . . . . . . . . .
.
.
.
.
.
.
.
9 EKSAMEN NÆRMER SEG
.
.
.
.
.
.
.
.
22 24
.
. . . . . . . . . .
26
.
.
30
. . . . . . . . . . . . . .
32
10 EN HELT SPESIELL DAG
11 FAMILIETRØBBEL
12 Å SI IFRA NÅR MAN ER UENIG
13 KLASSEN MIN
14 LOMPER ELLER RUMPER? .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
. . . . . . .
36
. . . . . . . . . . . . . . . .
38
. . . . . . . . .
42
15 HVA ER ET MENNESKE? .
. . . . . . . . . .
46
16 DRØMMER OG PLANER .
.
.
50
. . . . . . . . . . . . . .
53
LÆRERENS SIDER
.
.
.
.
.
.
.
.
FORORD Skriveglede kan brukes av alle som trenger skrivetrening på norsk. Boka kan brukes individuelt, i studiesirkler og i ordinære norskopplæringsklasser. Skriveglede er en naturlig oppfølger til leseheftene Leseglede 1–6 fra 2010 og 2012. Skriveglede består av tekster, spørsmål, oppgaver og illustrasjoner som er tenkt å inspirere til kreativ skriving generelt, og samtidig gi skrivetrening til de skriftlige prøvene. I boka gis det ulike oppgaver med utgangspunkt i ferdighetskravene på nivå A2, B1 og B2. I slutten av hver oppgave presenteres en samlet oversikt over hva deltakerne har øvd på gjennom oppgaven. Læreren oppfordres til å supplere med relevant grammatikk og vokabular etter deltakernes ønsker, behov og nivå. Det bør også tilrettelegges for samarbeids læring, muntlige introduksjoner til temaet og diskusjoner knyttet til illustrasjonene. Det visuelle bidraget fra Eva Christin Laszka er med på å skape spenning til tekstene og gi rom for refleksjoner som ligger til grunn for skrivingen. Deltakerne husker godt når alle sanser tas i bruk. Bildemateriellet kan gjerne suppleres av bilder som læreren eller deltakerne tar med. Oppgavene er gradert etter ulike nivå: A2, B1 og B2. Alle kan imidlertid ha nytte og glede av å gjøre oppgaver på et lavere nivå for å få mye skrivetrening. Ikoner i margen markerer hva slags oppgave eller aktivitet som kommer.
Snakk sammen Spørsmål Skriveoppgave
Her øver du på
Bakerst i boka, fra side 53, er lærerens sider. Her er det innspill til hvordan tekstene og oppgavene kan brukes.
4 • SKRIVEGLEDE
Det er behov for autentisitet i tekster for alle som skal lære norsk som andrespråk. Gjennom variasjon av tekster og oppgavetyper møter Skriveglede elevene der de er, med sine interesser og spørsmål, og de kreative skriveøvelsene stimulerer det meningssøkende prosjektet som er spesielt viktig for voksne innlærere. Det er i opplevelsen og kreativiteten vi må begynne om vi ønsker autentisk læring. Å lage spørsmål er ofte en utfordring for eleven. Gjennom den muntlige tilnærmingen til skrivingen, med dialogisk fokus, bør det jobbes en del med å skrive ned spørsmål som blir stilt – i arbeidsgrupper eller i plenum. Dette kan fungere som en fin trening, både for muntlig- og skriftligferdighetene, og også som del av introduksjonen til nytt stoff. Det er viktig med mangfold av ulike metoder som kan styrke de skriftlige ferdighetene. Skriveglede er inspirert av innlæringsmetoden suggestopedi. Tekstene og skriveoppgavene i Skriveglede er prøvd ut i ulike klasser og grupper og på ulike faglige nivåer. En av tekstene er inspirert av en deltakers egen fortelling. Lomper eller rumper? tar utgangspunkt i Vasantharani Rajaratnams morsomme foredrag om den første handleturen hun hadde i Norge. Jeg takker Vasanthy for at hun lot meg få bruke historien som underlag for teksten min her i Skriveglede. Ellers vil jeg takke mine studenter på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), og norskkurselevene på YNO bydel Søndre Nordstrand, Jobbsjansen på Veitvet og deltakere på Gardermoen for aktiv deltakelse, stor formidlingsglede, inspirasjon og nyttige tilbakemeldinger på mine tekster som vi har brukt i opplæringen. Jeg vil også takke konsulent Hege Kristin Forfod for relevante innspill og et godt, kritisk blikk, og mannen min, Grim Torgersrud, for konstruktive innspill og tålmodighet. I livets skole har vi alle mange roller – noen ganger er vi lærere og andre ganger er vi elever. Noen ganger lærer vi selv, og andre ganger lærer vi bort ting. En aktivt skrivende lærer er viktig og motiverende, og lærerens historie vil være en av mange i det flerstemmige skriveverkstedet som klassen utgjør. Jeg håper Skriveglede kan bidra til at mange flere stemmer blir hørt og mange flere historier blir fortalt og skrevet. Lykke til med Skriveglede! Barbro Thorvaldsen
SKRIVEGLEDE • 5
Tekst
1
DU OG JEG Vi sitter sammen her på benken. Du og jeg. Sola varmer oss. En seilbåt ligger rolig i vika. Sommerferien starter i dag. Fuglene kvitrer i trærne, og kaffen smaker så godt. Du smiler til meg og sier noe. Stemmen er varm. Akkurat som sola. Du vil fortelle meg noe.
OPPGAVER
Se på bildet og snakk om det. Hvem er personene? Hvor er de? Hva ser og hører de? Hvordan har de det? Hva snakker de om?
Skriv noen stikkord for å huske. For eksempel: en historie fra ditt eget liv en historie som en venn har fortalt deg en historie du har lest
Fortell historien til en annen elev i klassen eller i en responsgruppe. Bruk stikkordene dine som hjelp.
HER ØVER DU PÅ • å lage en ordbank med stikkord du kan bruke • å bruke stikkordene når du forteller en historie • å bruke stikkordene når du skriver en historie
6 • SKRIVEGLEDE
Evt er tekster Hvem personeneher ? Hva sna er de om?
Hvor er de?
SKRIVEGLEDE • 7
Tekst
2
EN SPENNENDE KOFFERT Jeg rydder på loftet. Plutselig ser jeg noe brunt. «Å, kofferten min! Den har jeg ikke sett på lenge!» Kofferten min er full av viktige ting. Nå husker jeg historier fra tidligere tider. Tingene vekker gamle minner.
8 • SKRIVEGLEDE
Evthartekster herdin? Hva du i offerten Fortell!
Så spennende!
OPPGAVER
Snakk sammen om kofferten på bildet og hva den kan inneholde. Har du noe viktig i kofferten din? Hva er det, og hvordan ser det ut? Når fikk du det, og hvor kommer det fra? Var det noen som ga deg det? Hvor vil du ha tingen, og hva vil du gjøre med den? Har tingen en interessant historie? Hvorfor er historien viktig for deg?
Skriv ned stikkord om det du har i kofferten din, eller svar kort på spørsmålene over.
Skriv ned historien om det viktige i kofferten din.
A2 Skriv
et brev til en venn eller til et barn du er glad i. Bruk stikkordene, svarene over og gjerne et bilde som hjelp når du skriver historien. Skriv cirka 80–100 ord.
B1 Skriv
et brev eller en historie og fortell hvorfor tingen eller minnet er så viktig for deg. Sammenlikn gjerne situasjonen før med situasjonen nå. Skriv cirka 120–200 ord.
B2 Skriv
et motivasjonsbrev til en venn, kollega eller arbeidsgiver. Skriv om en ting, et tema, et arbeidsområde eller en person som har hatt stor betydning for deg, og som har påvirket deg. Skriv cirka 150–250 ord.
HER ØVER DU PÅ • å bruke bilder for å finne og huske stikkord • å skrive ned stikkordene • å bruke stikkordene som hjelp når du skriver • å skrive et brev hvor du forteller om noe viktig i livet • å skrive et motivasjonsbrev
SKRIVEGLEDE • 9
Tekst
3
JEG VENTER OG VENTER
Ingerid 17 år Den kjente dikteren Bjørnstjerne Bjørnson syntes nok Ingerids situasjon var spesiell og interessant. Derfor skrev han dette diktet om henne. Det er også laget en melodi til diktet av en kjent komponist som het Rikard Nordraak. (Teksten er modernisert av Barbro Thorvaldsen.)
10 • SKRIVEGLEDE
e drømmer Evt Hvil tekster herhadde Ingerid? Hva ventet hun på?
Hva hadde hun i isten sin?
Det var ei jente som het Ingerid. Ingerid ventet og ventet på noe som skulle skje.
INGERID SLETTEN Ingerid Sletten av Sillejord hadde verken sølv eller gull, men en liten lue av farget ull, som hun hadde fått av sin mor. En liten lue av farget ull hadde verken stas eller fôr. Et fattig minne om far og mor, som skinte langt mer enn gull. Hun gjemte luen i tjue år, måtte ikke slite den ut! «Så bærer jeg den vel en gang som brud, når jeg for alteret står.» Hun gjemte luen i tretti år, måtte ikke skjemme den ut! «Så bærer jeg den så glad som brud, når jeg for Vår Herre står.» Hun gjemte luen i førti år, og husket ennå nå på sin mor. «Å vesle min lue, jeg vet og jeg tror vi aldri for alteret står.» Hun går så til kisten og vil ta den fram, hjertet er så stort derved; hun leter fram til dens gamle sted, da er der ikke tråden igjen. SKRIVEGLEDE • 11
3
JEG VENTER OG VENTER OPPGAVER
Se på bildet. Snakk sammen om Ingerid. Hvem fikk Ingerid lua av? Hvorfor var hun så glad i lua si? Hvilke drømmer hadde Ingerid da hun var lita jente, tror du? Hva ventet hun på? Hvor lenge ventet hun? Hvordan gikk det med lua? Hva skjedde med Ingerid? Du møter Ingerid. Hun er en ung kvinne på 27 år. Hun er usikker og vet ikke hva hun skal gjøre i livet sitt. Hun ber deg om råd.
Ingerid spør: • Vil du hjelpe meg? • Kan du gi meg noen gode råd? • Har du noen ideer? • Har du noen gode erfaringer? • Hva har hjulpet deg eller noen du kjenner?
27 ÅR
Ingerid lytter til rådene dine. Hun sier at rådene kan hjelpe henne.
Skriv et brev. Skriv et brev til Ingerid med rådene dine.
A2 Skriv
cirka 80–100 ord.
B1 Skriv
cirka 120–200 ord.
B2 Skriv
cirka 150–250 ord.
12 • SKRIVEGLEDE
Evt tekster her
7 ÅR
27 ÅR
37 ÅR
47 ÅR
Se på tidslinjen, og snakk om Ingerid i forskjellig aldre. Rett etter samtalen med Ingerid flytter du til et annet land. Du mister all kontakt med Ingerid. Etter 20 år kommer du tilbake. Du møter Ingerid, din ungdomsvenn, igjen. Nå er Ingerid 47 år.
Spørsmål • Hvordan ble livet til Ingerid? • Hva gjorde hun da hun var 27 år – etter at hun fikk brevet ditt? • Hva har hun gjort videre i livet sitt? • Hva gjør hun nå? • Hvilke planer har Ingerid videre?
Skriv og fortell om en person.
A2 Skriv
og fortell om Ingerid eller en venn. Skriv om hva vennen din liker å gjøre. Du kan også skrive om planene vennen din har for framtiden. Skriv cirka 80–100 ord.
B1 Skriv
og fortell om Ingerid eller en venn. Skriv også om vennens planer for framtiden og hvorfor disse planene er viktige. Skriv cirka 120–200 ord.
B2 Skriv
og fortell om Ingerid, en venn eller en kollega. Beskriv situasjonen tidligere, nå og framover. Sammenlikn situasjonene, og forklar hvordan livet til personen var, har blitt og vil bli i framtiden. Begrunn svaret ditt. Skriv cirka 150–250 ord.
HER ØVER DU PÅ • å skrive et brev med råd og anbefalinger • å skrive en tekst hvor du forteller om en person • å skrive en ny slutt på historien • å bruke verbene i ulik tid (tidslinje) • å skrive om planer og drømmer i fortid, nåtid og framtid • å sammenlikne en persons situasjon før og nå SKRIVEGLEDE • 13
Tekst
4
TELEFONSAMTALEN Samira sitter med foten høyt. Hun skled på isen utenfor blokka og skadet seg i går. Den eldste sønnen hennes kjørte henne til legevakten. Ankelen hennes var brukket. Legen gipset henne. Nå må Samira ha på gipsen i seks uker. Hun ser ned på foten og sukker. Det dunker og gjør vondt i ankelen. Det ringer. Hvem kan det være? Mobilen ligger heldigvis rett ved siden av henne. Samira tar den opp. «Hallo», sier hun. «Det er Samira El Kady.» «Det er fra skolen», sier en kvinnestemme. Samira blir bekymret. Har det skjedd noe med yngstesønnen Mo? Har han skadet seg? Har han gjort noe galt, kanskje? Har han kranglet eller slåss med noen? Kvinnen i telefonen sier: «Det gjelder Mo. Han er ikke bra. Du må komme og hente han.» «Ikke bra?» gjentar Samira. Hva betyr det? «Ja, jeg sa jo det», svarer kvinnen. Hun høres irritert ut. Samira har mange spørsmål. Hun vil forklare at det er vanskelig for henne nå, men det er ikke lett å snakke med kvinnen. Derfor sier Samira bare: «Broren hans kommer og tar Mo.»
14 • SKRIVEGLEDE
Evthartekster Hva s jedd medher Mo? Hva betyr det? Samira vet at hun ikke snakker så bra norsk, men hun gjentar at broren skal ta Mo. Kvinnen på kontoret er irritert i stemmen. «Jeg forstår ikke hva du sier», sier hun. Norsken til Samira blir dårligere og dårligere. «Bror ta Mo», sier Samira. Stemmen i telefonen gjentar det samme som før: «Jeg forstår ikke hva du sier.» «Hun vil ikke forstå meg», tenker Samira. «Tror hun kanskje at jeg er dum?» Samira ser ned på foten sin. Alt er så vanskelig. Samira er irritert. Nå blir hun sint også. «Hvorfor?» roper Samira inn i mobilen. Stemmen hennes skjærer gjennom luften. Kvinnen i telefonen begynner å si noe, men Samira hører ikke. Hun vil ikke høre. Det er mørkt i leiligheten. Lysbryteren er så langt unna. Nå trykker Samira på avslutt-tasten. Hun avslutter samtalen uten å takke for beskjeden. «Hvorfor skal jeg takke?» tenker hun. «Denne samtalen er ingenting å takke for.» Men så kommer en ny tanke. Den er ikke god. «Nei og nei. Var jeg uhøflig?» tenker Samira. «Hva vil de tro på skolen nå …? Og hva med Mo?» «Hvorfor ble alt så galt …?»
SKRIVEGLEDE • 15