Livsmestring

som igjen fører til en økende følelse av sosial usikkerhet (Øiestad, 2016). Hva som påvirker en elevs selvoppfatning, er sammensatt og vanskelig å forstå og få innsikt i.

Selvoppfatning kjennetegnes av sin kompleksitet og foranderlighet og er et fenomen som ikke er tilgjengelig for direkte observasjon, men blir til gjennom konstruksjoner og abstraksjoner. På grunn av selvoppfatningens foranderlighet og mangfoldighet er det hensiktsmessig å ha flere tilnærminger for å kunne forstå de forskjellige faktorene som påvirker elevens selvoppfatning. At selvoppfatningen er kontekstbundet, innebærer at den avhenger av den sosiale konteksten man befinner seg i, og dannes gjennom en sosialiseringsprosess (Duesund,1995). Dette innbefatter at selvoppfatningen er både personlig og relasjonell, den er knyttet til personens indre oppfatning av seg selv samtidig som den påvirkes og justeres i samspill med andre mennesker. Vi har valgt å belyse selvoppfatning relatert til sosial selvoppfatning, som handler om den sosialiseringsprosessen som påvirker utviklingen av elevens selvoppfatning. Selvoppfatning er overordnet sosial selvoppfatning. Sosial selvoppfatning inkluderer hvordan elevene oppfatter seg selv i forhold til andre i den konteksten som omgir dem, og hvordan elevenes relasjonelle erfaringer i det psykososiale miljøet har sammenheng med hvordan deres sosiale selvoppfatning utvikles (Buli-Holmberg & Engebretsen, 2019; Engebretsen, 2017).

Livsmestring handler om evne til å mestre de forskjellige livssituasjoner som vi til enhver tid befinner oss i. Det er naturlig at vi møter oppturer og nedturer i livet vårt, og at de gode opplevelsene er lettere å mestre enn nedturene. Mennesker er ulikt sammensatt og har ulike forutsetninger til å mestre vonde og vanskelige livssituasjoner. De positive livskreftene som vi alle besitter, gir et godt grunnlag for livsmestring. Samtidig trenger vi å utvikle motstandsdyktighet og strategier som beskytter oss når vi kommer i vanskelige livssituasjoner. Slike strategier kan hjelpe oss å komme gjennom nedturer på en håndterbar måte. Å oppleve en rimelig balanse mellom oppturer og nedturer kan bidra til å gjøre livssituasjonen mer håndterbar og levelig. Livsmestring kan knyttes til det psykologiske begrepet mestring,

16

som viser til motstandskraft til å håndtere de utfordringene som oppstår i løpet av et livsløp. Det kan dreie seg om strategier for å møte konkrete oppgaver eller mer omfattende utfordringer som vedvarende stress og kriser på en mer hensiktsmessig måte. Lazarus (2009) omtaler psykologisk motstandskraft som resiliens, og han viser til de faktorene som bidrar til at man beholder psykisk styrke og velvære til tross for stress og påkjenninger; det vil si å være tilstrekkelig robust til å mestre de utfordringene man møter på livets vei. Personens optimisme, positive selvforståelse, pågangsmot, tro på egne evner og ressurser er viktige positive faktorer som bidrar til mestringsopplevelser. Mens negativ tenkning og grubling fungerer motsatt. Banduras (1997) teori om self-efficacy viser til grad av mestringsforventninger i prestasjonssituasjoner og at tro på at egne ressurser påvirker disse forventningene. Mestringstro vil ha betydning for elevens motivasjon og ambisjoner, og elever med liten tro på egen mestring vil sikte lavere og investere mindre energi enn elever med stor tro på egen mestring. Elever med tro på egne ressurser og egen kompetanse har større sjanse til å fullføre en oppgave på et høyere nivå enn elever uten en slik tro. Mestringstroen kan imidlertid både være for høy, der eleven overvurdere seg selv, eller for lav, der eleven undervurderer seg selv. Mestring av eget liv er inkludert opplæringslovens formålsparagraf (1998, § 1-1):

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Dette innebærer at formålet med opplæringen er at elever skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å mestre sitt eget liv for å delta i samfunnslivets fellesskap. Dette følges opp i den overordnede delen av det nye læreplanverket i det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring», som omtaler det slik (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 13):

Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

17