Christoffer Conrad Eriksen (red.)
Den unge Marx Rett, samfunn og vitenskapsteori
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-58807-6 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: © Mary Evans/Mark Memorial Library Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Den unge Marx er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi
Innhold
Forord.................................................................................. 9
Introduksjon Den unge Marx om rett og samfunn: Historie, aktualitet og vitenskapsteori............................................................... 13 Christoffer Conrad Eriksen
Rett, samfunn og historie: vitenskapsteoretiske forutsetninger.......... Marx – igjen?.......................................................................... Hvorfor fokusere på den unge Marx?. . ......................................... Konteksten............................................................................. Tekstene. . ............................................................................... Utgivelseshistorien. . ................................................................. Aktualisering og vitenskapsteori................................................. Kort om tekstenes tolkningshistorie............................................ Hegel. . ................................................................................... Metodiske tilnærminger. . .......................................................... Om bidragene til boken............................................................ Litteratur. . ..............................................................................
13 14 18 21 26 29 31 35 37 42 45 48
Del 1 Historiske kontekster 1 Den unge Marx og tysk rettsvitenskap.. ........................... 53 Dag Michalsen
Innledning............................................................................. 53 Jusstudenten Karl Marx.. ........................................................... 56 Innhold 5
Marx og tysk rettsvitenskaps metode: «Gjeldende romersk rett» (1837) Marx og tysk rettsvitenskaps metode: Idealistisk vitenskapsteori (1837). Bevegeren Eduard Gans: Hegel, rettsvitenskap og rettspolitikk......... Gans om rettsvitenskapens rettspolitikk: Rettens fremtid. . ............... Tysk rettsvitenskap og Gustav Hugo: Forutsetninger for Marx’ kritikk. Karl Marx’ kritikk av Den historiske rettsskolen (1842)................... Utblikk: Marx og tysk rettsvitenskap. . .......................................... Litteratur. . ..............................................................................
60 65 70 75 79 84 86 88
2 Vedtyverienes rett og politikk. . ....................................... 91 Sverre Flaatten
Innledning: Tyveriene og straffen. . .............................................. Offentligheten, lovskapningen og en allmenn lov – Hegel og Marx.... Hva er et tyveri for strafferetten?. . ............................................... Lovens løgn: De fattige som politisk fortrengte subjekter................. Dagens vedtyverier?................................................................. Litteratur. . ..............................................................................
91 93 97 101 107 110
3 Handelsjøden som emosjonelt uttrykk ........................... 111 Eirinn Larsen
Følsom virkningshistorie .......................................................... Emosjonshistorie..................................................................... Skiftende kontekster................................................................. Jødenes historie i Norge............................................................ Fra resepsjon til emosjonsfelleskap. . ............................................ Individuelt og sosialt (trans)formert............................................ Uavklarte fremtidshorisonter, blandede følelser............................. Toppen av isfjellet.................................................................... Det småborgerlige gnålet om penger........................................... Emosjonalitet i seg til å bli en feide. . ............................................ Sluttord. . ................................................................................ Litteratur. . ..............................................................................
111 114 117 119 122 125 128 130 133 137 140 142
Del 2 Byråkratikritikk 4 Marx’ kritikk av ekspertkunnskap.................................... 149 Cathrine Holst
Hegels statsrett og aktuell debatt om ekspertstyre. . ......................... 150 Marx’ kritikk av ekspertenes rolle i statsstyret. . .............................. 156 6 Innhold
Verdien av Marx...................................................................... 165 Begrensinger ved studien.......................................................... 170 Litteratur. . .............................................................................. 173
5 Tjenestepersonens lojalitet............................................. 175 Sverre Flaatten
Innledning............................................................................. Jesuitter som historie og metafor................................................ Hegels byråkrat og Marx’ kritikk. . ............................................... Jesuitten Armand V?................................................................ Litteratur. . ..............................................................................
175 177 181 190 198
Del 3 Rettskritikk 6 Marx og menneskerettighetene.. ..................................... 203 Markus Jerkø
Selvinnlysende sannheter?......................................................... Menneskerettighetenes inntog. . .................................................. Marx og jødespørsmålet. . .......................................................... Hvordan taler Marx til oss i dag?................................................ Menneskerettighetene og menneskelig frigjøring........................... Det atomistiske menneskes rettigheter......................................... Det egoistiske menneskes rettigheter........................................... Bør vi lytte til Marx i dag?......................................................... Litteratur. . ..............................................................................
203 205 208 213 215 221 225 227 229
7 Frihet og fremmedgjøring hos den unge Marx................ 231 Ivar Alvik
Innledning............................................................................. Marx’ samtid – fremveksten av den økonomisk liberale rettsstat....... Frihet og fremmedgjøring hos den unge Marx.............................. Marx’ moralske kritikk av liberalismen........................................ Relevansen av Marx’ kritikk i dag. . .............................................. Avslutning.............................................................................. Litteratur. . ..............................................................................
231 233 236 244 248 254 256
Innhold 7
8 Den unge Marx og a rbeidet som et kritisk begrep .......... 257 Inger-Johanne Sand
Introduksjon: Utviklingen av begreper om kritikk og politisk økonomi................................................................ 257 Kritikken av den politiske økonomi og analysen av «arbeid» som faktor.. ................................................................ 260 Kritisk analyse som bidrag til begrepsutvikling og forståelse av samfunnet.............................................................................. 263 Marx i sin tid.......................................................................... 268 Foucault om den historiske utviklingen av vår måte å beskrive og tolke verden på. . .................................................................. 272 Utviklingen av samfunnet og av våre analyser og begreper om det.... 273 Litteratur. . .............................................................................. 276
9 Former uten innhold?. . .................................................... 277 Christoffer Conrad Eriksen
Innledning............................................................................. 277 Marx’ konstitusjonskritikk – forutsetninger, argumenter og funksjoner. . ......................................................................... 283 Konstitusjonelle illusjoner – bare fortidens mystikk?...................... 298 Litteratur. . .............................................................................. 308
Stikkordregister................................................................... 311 Bidragsytere........................................................................ 313
8 Innhold
Forord
«Kan Marx’ tekster fortsatt være relevante for dagens norske rettsvitenskap og samfunnsforskning?» Dette var det sentrale spørsmålet for en serie seminarer som begynte høsten 2014, på Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for spørsmålet var at interessen for Karl Marx’ tekster så ut til å ha vært vesentlig mindre de siste tiårene enn i tiårene før Berlin-muren falt og Sovjetunionen kollapset. Betød dette at det var spørsmål, problemstillinger og metoder som dagens forskning på rett, historie og samfunn hadde oversett? Seminarserien rettet søkelyset mot de tekstene Marx skrev i første halvdel av 1840-årene, da han var i sine tidlige tyveår. Årsaken til at seminaret konsentrerte seg om tekstene skrevet av den unge, og for mange mer ukjente Marx, var at disse tekstene handler mer om virke måten til statens institusjoner, og ikke minst rett, rettsvitenskap og rettsfilosofi, enn de mer kjente tekstene Marx kom til å skrive senere. Nettopp fordi den unge Marx’ tekster handlet om staten og retten, var det interessant å bruke disse tekstene som innfallsport for å drøfte om det er noe dagens forskning på rett, historie og samfunn har oversett som følge av minsket interesse for Marx. Seminarserien om den unge Marx ble sammensatt av deltakere fra ulike juridiske fagfelt, i offentlig- og privatrett, rettshistorie, rettsfilosofi og rettssosiologi, i tillegg til deltakere fra andre fagdisipliner som sosiologi, historie, statsvitenskap og filosofi. Den flerfaglige seminarserien foregikk over en periode på flere år, i begynnelsen med tre–fire møter i året, etter hvert færre. De fleste møtene var organisert som tekstnære seminarer, hvor et utvalg av den unge Marx’ tekster ble presentert og diskutert. I de siste møtene Forord 9
ble utkast til de kapitlene som inngår i denne boken lagt frem. Alle bidragsytere til boken har i denne siste fasen gitt muntlige og skriftlige tilbakemeldinger til hverandres kapittelutkast. I tillegg har alle bidratt i diskusjoner om, og med kommentarer til, introduksjonskapitlet. Denne boken er derfor i aller høyeste grad et resultat av et kollektivt arbeid. Den kollektive innsatsen har gjort rollen som redaktør mer overkommelig enn ellers. Jeg vil derfor rette en stor takk for et inspirerende samarbeid til alle forfatterne i boken, Ivar Alvik, Sverre Flaatten, Cathrine Holst, Eirinn Larsen, Markus Jerkø, Dag Michalsen og Inger-Johanne Sand. Jeg retter også en særlig takk til Dag Michalsen for gode diskusjoner i prosjektets oppstartsfase og ikke minst for samarbeidet om oversettelse fra tysk til norsk av tallrike sitater fra den unge Marx’ tekster. De fleste seminarene har foregått i Rettshistorisk samling ved Det juridiske fakultet i Oslo, med støtte fra Forskergruppen Rett, samfunn og historisk endring. Forskergruppen har skapt et miljø som har bidratt til at dette prosjektet kunne vokse frem, i tillegg til at den har gitt nødvendige rammer for å kunne diskutere den unge Marx over et lengre tidsrom. Det har vært viktig for arbeidet med denne boken. Jeg takker derfor hele forskergruppen for støtten underveis. Jeg takker også administrasjonen og ledelsen ved Institutt for offentlig rett. Som vertsinstitutt for forskergruppen har administrasjonen bidratt til å legge forholdene til rette for effektivt arbeid med boken over flere år, og instituttledelsen innvilget i 2017 søknad om publiseringsstøtte, og bidro derved til å gjøre denne boken mulig. Det har i arbeidet med denne boken vært et privilegium å være ved Institutt for offentlig rett, som har et fagmiljø med interesse for mye, også den unge Marx. Særlig takker jeg Anders Løvlie og Tomas Midttun Tobiassen for kommentarer til tidligere utkast til introduksjonskapittelet i boken, og Johan Vorland Wibye for kommentarer til et tidligere utkast til bokens siste kapittel. Jeg vil også takke Cappelen Damm Akademisk forlag og redaksjonssjef Dorte Østreng, som basert på et grovt utkast besluttet å utgi denne boken om et tema som for mange så ut til å være i utakt med tiden. Takk også til fagfellen som ga flere nyttige innspill til et tidlig utkast til kapitlene i boken, designer Kristin Berg Johnsen for forsiden, og forlagets manusredaktører Nils Jørgen Gundersen og Natasja Harung for solid og tålmodig arbeid i sluttfasen. 10 Forord
[START INNLEDN]
INTRODUKSJON
Den unge Marx om rett og samfunn: Historie, aktualitet og vitenskapsteori Christoffer Conrad Eriksen
Rett, samfunn og historie: vitenskapsteoretiske forutsetninger Hvilke begreper, teorier og metoder er det vår tids forskning på rett, samfunn og historie bygger på? Dette er et spørsmål om grunnlaget for kunnskap, det vil si forutsetninger for vitenskapsteorien i blant annet rettsvitenskap, sosiologi og historie. Svaret på spørsmålet angår ikke bare forskningen, men også det samfunnet forskningen foregår i. De vitenskapsteoretiske forutsetningene har betydning for hvilken kunnskap universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer formidler til samfunnet, enten det er til en bredere offentlighet, studenter, forvaltning eller politikere. På den bakgrunn er det interessant å observere at de vitenskapsteoretiske forutsetningene endrer seg over tid. For bare noen tiår siden var det ett sett av forutsetninger som preget forskningen på rett, samfunn og historie, men som ikke lenger har samme innflytelse. Fra slutten av 1960-tallet og frem til slutten av 1980-tallet bygget betydelige deler av denne forskningen på begreper og teorier hentet fra tekster skrevet av Karl Marx (1818–1883). I dag er det mer uvanlig at norsk forskning på rett, samfunn og historie bygger på direkte referanser til Marx’ tekster. Har dette betydning for vår tids beskrivelser og vurderinger av rett, samfunn og historie? Betyr fraværet av Marx’ tekster i nyere forskningslitteratur at det er noe som blir oversett i vår tids beskrivelser og vurderinger av retten, samfunnet og historien, og i den kunnskapen forskningen formidler? Dette historiske og vitenskapsteoretiske spørsmålet inviterer til å undersøke hva Marx’ tekster kan bety i vår tid. Det er dette spørsmålet denne boken samlet sett svarer på. Introduksjon 13
Selv om boken undersøker hva Marx’ tekster kan bety i vår tid, er ikke undersøkelsene løsrevet fra tekstenes historiske bakgrunn. Uten historisk tilnærming til tekster skrevet for snart 200 år siden er det også vanskelig å lese tekstene på en meningsfull måte. Bidragsyterne til denne boken går derfor historisk til verks når de undersøker tekstenes betydning i vår tid. Derved undersøker boken både aktualiteten av Marx’ tekster og disse tekstenes historiske bakgrunn, slik vi i dag kan forstå både tekstene og den historien de er en del av. Boken inneholder ni kapitler som alle handler om de tekstene den unge Marx skrev i første halvdel av 1840-tallet, omkring 25 år gammel. De enkelte bidragene presenterer likevel hver for seg forskjellige tilnærminger til dette utvalget av Marx’ tekster. I det følgende utdypes først hva som menes med påstanden om et større fravær av Marx’ tekster i nyere forskning på rett, samfunn og historie. Deretter pekes det kort på hvorfor det er tekstene skrevet av den unge Marx som er tema for denne boken, og ikke de mer kjente tekstene skrevet av den eldre Marx. Videre presenteres konteksten for de tekstene den unge Marx skrev på begynnelsen av 1840-tallet, før det redegjøres for det utvalget av Marx’ tekster som omhandles i denne boken, og disse tekstenes utgivelseshistorie. På denne bakgrunn presenteres de spørsmålene som har stått sentralt i det prosjektet boken springer ut av, og forholdet mellom forfatternes tolkninger og tidligere tolkninger av den unge Marx’ tekster. Det gis også et riss av noen av de filosofiske forutsetningene som var særlig sentrale for de tekstene den unge Marx forfattet, det vil si tenkningen til den kanskje mest innflytelsesrike tyske filosofen i første halvdel av 1800-tallet, Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831). Deretter presenteres noen metodiske perspektiver på lesninger av de tekstene Marx skrev. Til slutt presenteres en oversikt over de enkelte bidragene i boken.
Marx – igjen? I forrige århundre fikk Marx unik betydning for beskrivelser og vurderinger av rett, samfunn og historie. I universitetsmiljøene satte han spor på omtrent alle fakulteter og institutter og preget den kunnskapen universitetene formidlet, i tillegg til mange andre forhold. 14 CC Eriksen
I norsk rettsvitenskap ble «kritisk juss-bevegelsen» et uttrykk for Marx’ betydning. Den Marx-inspirerte kritikken som vokste frem ved Institutt for sosialforskning i Frankfurt på 1930-tallet, nådde mot slutten av 1960-tallet også frem til det forholdsvis lille norske rettsvitenskapelige miljøet i Oslo. Dette viste seg blant annet ved at flere juridiske studenter og forskere på 1970-tallet publiserte artikler og bøker som avkledde idealer som illusjoner og viste hvordan den rådende ideologien favoriserte visse grupper på bekostning av andre.1 Blant annet forsøkte kritisk juss-bevegelsen å avsløre at den juridiske metodens tilsynelatende objektivitet var en illusjon. Ved å vise at metoden var åpen for subjektive og interessestyrte valg, kunne man et stykke på vei også få frem at det som ellers kunne bli fremstilt som «objektive» standpunkt til rettsspørsmål, i realiteten var utslag av dommernes vurderinger av resultatets godhet, såkalte «reelle hensyn».2 Fortsatt oppfordres juridiske studenter til å vise hvilke «reelle hensyn» som får betydning for rettsavgjørelser.3 I dag er det likevel forholdvis sjelden at norske jusstudenter og juridiske forskere refererer til Marx og Frankfurterskolens kritiske teori i sine tekster. Og det ser ut til at rettsvitenskapens kritiske analyser i større grad bygger på idealer som rettsstat, menneskerettigheter og demokrati enn på den kritiske teoriens ambisjoner om å undersøke hva idealene skjuler. På norske universiteter preget Marx samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag i enda større utstrekning enn rettsvitenskapen. Marx’ tekster kom på pensum i de fleste fag og ble på 1970-tallet også sentrale
1 2
3
For en oversikt se Anders Bratholm og Nils Kristian Sundby (red.), Kritisk juss, Oslo 1976. Se Nils Kristian Sundby, «Innledning» i Bratholm og Sundby 1976, s. 9–17, s. 10, og Torstein Eckhoff, «Juss og politikk» i Bratholm og Sundby 1976, s. 18–61, særlig s. 47–49. Se også kritikk av rettsvitenskapen og rettsundervisningen i Nils Kristian Sundby «‘Studentopprør’ på juss-fakultet», i Nytt fra Universitetet i Oslo 1974 nr. 22. Dette var et sentralt poeng i Torstein Eckhoff, Rettskildelære, Oslo 1971. Boken ble pensum da den ble utgitt. Boken, som nå foreligger i 5. utgave, er våren 2019, snart 50 år senere, fortsatt pensum på masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo. Introduksjon 15
i forskningen.4 Det kan se ut til at Marx i løpet av 1970-tallet fikk en så dominerende innflytelse i norske fagmiljøer at det også kan ha begrenset universitetenes kunnskapsformidling.5 I 2019 er Marx fortsatt på pensum i enkelte samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner, som innføringslitteratur.6 Det er likevel et inntrykk at dagens samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskere stort sett forholder seg til andres lesninger av Marx fremfor å lese hans egne tekster selv. I hvert fall inneholder norske forskeres litteraturlister forholdsvis sjelden Marx’ egne tekster, mer vanlig er det å vise til artikler og bøker som bygger på bestemte tolkninger av disse tekstene.7 Flere forhold tyder altså på at interessen for Marx er mindre nå enn tidligere, i hvert fall blant norske forskere. Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig når retts-, samfunns- og historieforskningens interesse for Marx ble mindre. Begynnelsen av 1990-tallet kan være et mulig skjæringspunkt. I hvert fall ble Marx mindre sentral for årskullene som begynte på universitetsstudier etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens kollaps. For egen del, som juss- og filosofistudent fra 1994 til 2001, var Marx ikke på pensum ett eneste semester. Selv om interessen for Marx ser ut til å være mindre enn tidligere, i hvert fall i norske universitetsmiljøer, er Marx’ tekster likevel ikke glemt i den internasjonale faglitteraturen. Det pågår fortsatt et arbeid med å utgi skriftene til Marx og samarbeidspartneren Friedrich Engels (1820–1895) i ett samlet verk, Marx-Engels Gesamtausgabe 4
5 6
7
Se blant annet Jon Elster, Hva er igjen av Marx?, Oversatt av Thomas Krogh, Oslo 1988. I begynnelsen av boken gis det en situasjonsbeskrivelse av Marx’ aktualitet i siste halvdel av 1980-tallet. Det vises blant annet til at Marx hundre år etter sin død «fortsatt er høyst nærværende blant oss», og Marx’ lære sammenlignes med «islam, kristendom og buddhisme», samtidig som det hevdes at læren hittil [1985/1988] ikke har «vist mange tegn til alderdomssvekkelse». Ifølge Elster var det derfor «ikke vanskelig å legitimere en stadig interesse for hans skrifter», ibid., s. 9. Se Tore Stubberud, Anti-marx: Om «de nye filosofer» og oss selv, Oslo 1978. Se for eksempel bacheloremnene ved Universitetet i Oslo, SOS1003 – Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn og IDE1105 – Vestens idéer fra 1600 til vår egen tid. Lesning av Marx tekster tilbys også på høyere grads nivå, men ikke på regelmessig basis, se Universitet i Oslos masteremne HIS4012 – Theory in Practice: Classics of History. En illustrasjon er de siste årenes artikler i Norsk sosiologisk tidsskrift. Etter 2017 er det nærmere ti artikler som har omtalt Marx, men ingen av disse artiklene referer til noen av Marx’ tekster.
16 CC Eriksen
(MEGA), som etter 1989 har vært drevet som et internasjonalt forskningsprosjekt.8 Etter 1989 har det kommet flere nye bind i dette verket, som fortsetter å kaste nytt lys over Marx.9 I de siste årene er det også utgitt flere nye biografier om Marx som dels har bygget på det nye publiserte materialet i MEGA.10 I tillegg er det såkalte postmarxistiske retninger innen flere fag som fortsatt videreutvikler Marx’ analyser.11 Endelig er det også enkelte filosofer som igjen har begynt å arbeide med Marx’ tekster og begreper.12 Utover fagmiljøene har også den politiske og kulturelle interessen for Marx økt etter den globale finanskrisen i 2007.13 Det at vi her igjen retter blikket mot Marx i en norsk fagbok, innebærer ikke noe forsøk på å gjenopplive fremtidsvisjonene til kritisk teori, marxistisk ideologi eller «kritisk juss». Her leses Marx med et historisk og vitenskapsteoretisk formål, uten forpliktelse til én bestemt visjon for fremtiden.
8 Se Marx-Engels Gesamtausgabe inndelt i fire avdelinger (I–IV), som til sammen er planlagt å inneholde i alt 114 bind. For nærmere av omtale av dette verket, se nedenfor. 9 For en samlet anmeldelse av flere av de nye bindene i MEGA utgitt etter 1990, se James M. Brophy, «Recent Publications of the Marx Engels Gesamtausgabe (MEGA)», Central European History 2007, s. 523–537. 10 Se Jonathan Sperber, Karl Marx – A ninteenth-century life, New York 2013, Sven-Eric Liedman, Karl Marx: en biografi, Stockholm 2015, og Gareth Stedman Jones, Karl Marx, Greatness and Illusion, London 2016. 11 For en oversikt og diskusjon, se blant annet Göran Therborn, From Marxism to PostMarxism?, London 2008. 12 Se bidragene i Rahel Jaeggi og Daniel Loick (red), Nach Marx. Philsophie, Kritik, Praxis, Berlin 2013. 13 Se for eksempel Stuart Jeffries, «Why Marxism is on the rise again», The Guardian 4. juli 2012, Ross Douthat, «Marx Rises Again», Opinion, The New York Times, 19. april 2014, og Louis Menand, «He’s Back», The New Yorker, 10. oktober 2016. Videre ble Marx og Engels’ pamflett Det kommunistiske manifest (1848) igjen en «bestselger» vinteren 2015. Det amerikanske forlaget Penguins nyutgivelse av manifestet solgte 70 000 eksemplarer bare i løpet av den første uken. Det ble derfor trykket et ekstra opplag på 100 000 eksemplarer, selv om det allerede var planlagt et opplag på 1 million, se Alison Food, The Guardian, 4. mars 2015. En annen indikasjon på fornyet interesse for Marx som ikke nødvendigvis er knyttet til finanskrisen, er en ny spillefilm om den unge Marx liv, blant annet basert på Marx’ tekster (Le jeune Karl Marx, regissert av Raoul Peck.) Filmen hadde premiere i 2017. Introduksjon 17
Hvorfor fokusere på den unge Marx? Marx har først og fremst blitt kjent for sine tekster om økonomien som drivkraft for samfunnsutviklingen (historisk materialisme) og analysen av kapitalismen som økonomisk system. Tekstene den unge Marx skrev frem til midten av 1840-tallet, handler imidlertid om andre forhold enn historisk materialisme og kapitalisme. Blant annet er den unge Marx, i første halvdel av 1840-tallet, opptatt av virkemåten til det som for ham var moderne, konstitusjonelle stater, det vil si grunnlovstyrte stater, som verner om menneskerettigheter, gir lovgivningsmakt til folkevalgte representanter og hvor den utøvende makt forvaltes av en mer spesialisert offentlig forvaltning (byråkrati). Dette er sider ved Marx’ tekster som knapt refereres i dagens juridiske, sosiologiske eller historiske forskningslitteratur, og som lenge har vært fraværende i norsk faglitteratur. Det den unge Marx skriver om menneskerettigheter, folkevalgte lovgivere og byråkrati, kan leses uavhengig av det den eldre Marx skriver om samfunnsutvikling og økonomiske system. I den eldre Marx’ tekster har virkemåten til moderne konstitusjonelle stater mindre selvstendig interesse. Dette fordi den eldre Marx’ tekster presenterer retten og politikken i de moderne konstitusjonelle statene som en overbygning for produksjonsforholdene i samfunnet. Det blir da mer sentralt å avdekke produksjonsforholdenes virkemåte enn virkemåten til grunnlover, menneskerettigheter folkevalgte lovgivere og offentlig forvaltning, idet det er det førstnevnte (produksjonsforholdene) som først og fremst er bestemmende for det sistnevnte.14 For den unge Marx har det derimot interesse i seg selv å undersøke virkemåten til den moderne konstitusjonelle staten. Flere av den unge Marx’ tekster kan leses som svar på spørsmål om byråkratiet, folkevalgte lovgivere og menneskerettigheter virkelig er så universelle, demokratiske og frigjørende som den rettsfilosofiske statsrettsteorien gir inntrykk av. Det svaret Marx gir, er at teoriene om den moderne konstitusjonelle staten lover mer enn de holder. Den moderne konstitusjonelle staten fremstilles som noe annet enn det den i realiteten er.
14 Se blant annet en av Marx’ forstudier til hovedverket Kapitalen, Karl Marx, «Forord til Kritikk av sosialøkonomien» [1859], i Marx i ett bind. Oversatt av Tom Rønnow, Oslo 1976, s. 11–16.
18 CC Eriksen
mens metodiske krav. Marx’ tekster kan også vurderes ut ifra kriteriet om hvorvidt de er egnet til å utfordre de forutsetningene leseren tar for gitt. Selv om bidragene til denne boken er analytiske i den forstand at presentasjonen av undersøkelsene av Marx’ tekster tilstreber klarhet, logisk stringens og presisjon, er det heller ikke tatt for gitt som en felles premiss at den analytiske marxismens metodiske krav er nødvendige forutsetninger for forskning på rett, samfunn og historie.
Om bidragene til boken Denne boken inneholder ni kapitler i tillegg til denne innledningen. De øvrige kapitlene er delt inn i tre deler. Den første delen omfatter tre bidrag som alle går historisk til verks i plasseringen av den unge Marx i forhold til tre ulike kontekster: rettsvitenskapelige grunnlagsdiskusjoner, strafferett og 1840-tallets debatt om jødenes stilling i Europa. Den andre delen omfatter to bidrag som behandler den unge Marx’ beskrivelser og vurderinger av byråkratiet i offentlig forvaltning. Den tredje og siste delen omfatter fire bidrag som undersøker hva den unge Marx’ analyser av henholdsvis menneskerettigheter, eiendomsrett, arbeid og konstitusjoner kan bety for vår tids analyser av rett og samfunn. Bokens første og mest historiske del inneholder bidrag av Dag Michalsen, Sverre Flaatten og Eirinn Larsen. Dag Michalsens bidrag handler om juss-studenten Karl Marx, og plasserer noen av Marx’ tidligste tekster i forhold til sin tids tyske rettsvitenskap. Kapitlet viser hvordan Marx bearbeidet den tyske rettsvitenskapelige debatt på en selvstendig måte i årene rundt 1840. Michalsen diskuterer blant annet hvordan den unge Marx forholder seg til sin tids rettsvitenskapelige diskusjoner i overgangen fra forestillingen om naturrett, det vil si rettsnormer som gjelder i kraft av menneskers rasjonalitet, til positiv rett, forstått som rettsnormer som gjelder fordi de er vedtatt som lover eller fastsatt av domstoler som bindende regler. Selv om Marx forlot rettsvitenskapen, ble likevel de grunnleggende rettslige begreper han som ung student måtte lære, en del av den begrepsverden som var nødvendig for hans senere samfunnsanalyser. For den unge Marx var begrepene om blant annet eiendom, kontrakt, familie, stat og selskap juridiske begreper som ikke kunne forstås uavhengig av tidens rettsvitenskapelige debatt. Introduksjon 45
Sverre Flaattens bidrag om vedtyverienes rett og politikk viser hvordan prinsipielle spørsmål om rett og samfunn ble reist med utgangspunkt i forestillinger om tyverier på 1800-tallet. Flaatten tar for seg de artikler avisredaktøren Marx skrev i 1842 om vedtyveri, der han kritiserte et forslag til ny tyverilovgivning for den prøyssiske provinsen Rhinland, et lovgivningsforslag han mente uttrykte en dyp urett. Flaatten plasserer Marx’ bidrag inn i en videre rettssosiologisk og rettshistorisk ramme, hvor han viser hvordan Marx i artiklene om vedtyveri analyserer endringer i eiendomsrelasjonene på begynnelsen av 1840-tallet, og hvordan dette påvirker synet på tyverier på måter som skaper nye tyver. Flaatten fremholder til slutt at Marx’ tekst fortsatt kan utfordre domstoler, som i fokus på tyveriene mister tyvene av syne. Eirinn Larsens kapittel handler om Marx’ tekst om jødespørsmålet, og sammenstiller denne med Henrik Wergelands omtrent samtidige tekster om jødenes stilling i Norge. Larsen viser hvordan Marx’ og Wergelands forfatterskap til støtte for jødene ble lest og følt på ulike måter, den gang som etterpå. Som Larsen skriver, ble Wergeland hyllet for sin innsats, også av de norske jødene, mens Marx ble stemplet som antisemitt, med teksten om jødespørsmålet som bevis. Med dette som utgangspunkt undersøker Larsen hvordan og ved hjelp av hvilke språklige og emosjonelle virkemidler Marx beskriver og fremstiller det han omtaler som the everyday jew – handelsjøden, og hvordan disse står seg i sammenligning med den måten norske Wergeland omtaler den samme figuren på i sine verk til støtte for opphevelsen av § 2 i den norske Grunnloven. Bokens andre del om den unge Marx’ beskrivelser og vurderinger av byråkrati inneholder et bidrag av Cathrine Holst og et enda et bidrag av Sverre Flaatten. Cathrine Holst skriver om «Kritikken av Hegels Rettsfilosofi» og den kritikken som Marx her retter mot byråkrati. Holst undersøker først hvilke typer av innvendinger mot ekspertkunnskap og ekspertenes politiske makt i statsstyret Marx formulerer gjennom sin kritiske lesning av Hegel. Videre har Holst også en aktualiserende hensikt, og viser hvordan Marx kan forstås i lys av pågående diskusjoner av ekspertmakt og ekspertstyre. Blant annet reiser Holst spørsmål om Marx’ argumenter, i en eller annen forstand, har gjenklang i aktuell debatt, og hvilke begrensninger Marx’ tilnærminger til sin tids ekspertstyre har for forståelsen av ekspertstyre i vår tid. 46 CC Eriksen
Sverre Flaattens andre bidrag handler om den sammenheng den unge Marx ser mellom byråkratiet og jesuittene. Flaatten viser hvordan Marx skrev seg inn i en konkret filosofisk antijesuittisk tradisjon, og undersøker hvordan man med utgangspunkt i denne tradisjonen kan forstå Marx’ kritikk av statens tjenestepersoner. Med utgangspunkt i forfatteren Dag Solstads romanfigur Armand V reiser Flaatten også spørsmål om hva denne kritikken kan bety i vår tid. Bokens tredje del inneholder bidrag fra Markus Jerkø, Ivar Alvik, Inger Johanne Sand og Christoffer Conrad Eriksen. Markus Jerkøs kapittel handler om Marx og menneskerettighetene, lest i lys av aktuell norsk debatt om grunnlovsfesting av menneskerettigheter, påstått menneskerettighetsinflasjon, Klimasøksmål Arktis, #MeToo-kampanjen og demonstrasjonen til nynazistene i Kristiansand sommeren 2017. Jerkø viser hvordan Marx’ kritikk av menneskerettighetene i teksten «Til jødespørsmålet» kan bidra til å nyansere posisjoner i etterkrigstidens debatt om menneskerettighetenes styrker og svakheter. Jerkø ser særlig på hva som i dag kan trekkes ut av skillet mellom politisk og menneskelig frigjøring og Marx’ påstander om at menneskerettighetene leder til individualisme og egoisme. Ivar Alviks bidrag handler om den unge Marx’ kritikk av den økonomisk-liberale rettsstat. Alvik viser hvordan Marx’ kritikk av de liberale rettsstatsverdiene som kontraktsfrihet og eiendomsrett kan bidra til å synliggjøre moralske dilemmaer og utfordringer som dagens rettslige institusjoner konfronteres med, i egenskap av å være autoritative fortolkere av rammebetingelsene for vår tids økonomiske system. Inger Johanne Sands bidrag handler om den unge Marx’ kritikk av politisk økonomi. Sand viser hvordan denne kritikken er en del av en mer omfattende endring av måtene samfunnet fortolkes på. På grunnlag av de Økonomisk-filosofiske manuskriptene skriver Sand blant annet om endringer i beskrivelsen av samfunnet, fra endimensjonale matriser til historiske dynamikker og videre til beskrivelser av mer organiske former med dimensjoner i tid, rom og sosiale relasjoner. Endringene innebærer at samfunnet ikke lenger kunne beskrives som en statisk ting, ett tankesett eller idesystem, men som sosial praksis. Sand synligjør derved forbindelser i den sosiologiske teoriutviklingen, fra den unge Marx til Foucault.
Introduksjon 47
Christoffer Conrad Eriksens bidrag handler om den unge Marx’ kritikk av sin tids konstitusjoner og konstitusjonalisme, og hva denne konstitusjonelle kritikken kan bety for vurderinger av konstitusjoner og konstitusjonalisme i vår tid. Mens Marx utover på 1840-tallet kritiserer det borgerlige rettssystemet som uttrykk for en økonomisk orden som fremmedgjør arbeidere, bygger kritikken av konstitusjonene i 1843 på et annet grunnlag. Ifølge den unge Marx hadde de moderne konstitusjonene forvandlet opplysningsidealene til former uten innhold. Resultatet var at konstitusjonene ga uttrykk for å være noe annet enn det de var. Konstitusjonene var blitt til illusjoner som gjennom mystikk skjulte realitetene. Eriksen skisserer den historiske og filosofiske sammenhengen som denne konstitusjonelle kritikken skrives i, og gjennomgår argumentene som kritikken bygger på. Til slutt reises spørsmål ved hva den unge Marx’ konstitusjonelle kritikk kan bety i vår tid, med vitenskapsteoretiske, institusjonelle, juridiske og politiske betingelser som er vesensforskjellige fra betingelsene som formet den unge Marx’ tekster.
Litteratur Benhabib, Seyla. Critique, Norm and Utopia: A study of the Foundations of Critical Theory, New York 1986. Breckman, Warren. Marx, The Young Hegelians, and the origins of radical social theory: Dethroning the Self, Cambridge 1999. Brophy, James M. «Recent Publications of the Marx Engels Gesmtausgabe (MEGA)», Central European History 2007, s. 523–537. Bratholm, Anders og Sundby, Nils Kristian (red.). Kritisk juss, Oslo 1976. Clark, Christopher. Iron Kingdom, The Rise and Downfall of Prussia, 1600–1947, London 2006. Cohen, Gerald. Karl Marx’s Theory of History: A Defence, Princeton, 1978. Cohen, Gerald A. Karl Marx’s Theory of History: A Defence, andreutgave, Princeton, 2000. Cohen, Jean. Class and Civil Society: The Limits of Marxian Critical Theory, Oxford 1983. Colletti, Lucio. «Introduction», i Early Writings, London 1992, s. 7–56. Douthat, Ross. «Marx Rises Again», Opinion, The New York Times, 19. April 2014. Eckhoff, Torstein. Rettskildelære, Oslo 1971. Eckhoff, Torstein. «Juss og politikk» i Anders Bratholm og Nils Kristian Sundby (red.). Kritisk juss, Oslo 1976, s. 18–61. Elster, Jon. Making Sense of Marx, Cambridge 1984. Elster, Jon. Hva er igjen av Marx? Oversatt av Thomas Krogh, Oslo 1988. Food, Alison. «Communist Manifesto sales rise up as Penguin releases bargain classics» The Guardian, 4. mars 2015. Hegel, G.W.F. Åndens fenomenologi, [1807]. Oversatt av Jon Elster med flere, Oslo 1999.
48 CC Eriksen