Vekst for skolebarn

Vekst for skolebarn Å arbeide med barn i alderen seks til tolv år Vekst for skolebarn handler om å arbeide i skole og i skolefritidsordning. Vi har her samlet fagstoff som er knyttet til barn i alderen seks til tolv år. Du skal ved hjelp av en kombinasjon av teori, erfaringer og oppgaver bli kjent med typiske trekk ved skolebarnet, og skolen og skolefritidsordninga som arbeidsplass.

Oppgavene er knyttet til det praktiske arbeidet med barna i skolen og skolefritidsordninga. Vi har laget oppgaver som vi håper kan gi deg inspirasjon til undring og refleksjon. Oppgavene gir deg mange spennende innfallsvinkler for læring: Vi har lagt vekt på ulike metoder som å lage brosjyre, veggavis, modeller, utstillinger, tegneserie, intervjue fagpersoner i arbeidslivet m.m. I tillegg har vi lagt inn lenker til aktuelle hjemmesider på Internett. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke er ansvarlig for innholdet eller varigheten av disse eksterne nettsidene.

Når du jobber med oppgavene, er det viktig at du tenker tverrfaglig. Det betyr at du må besvare oppgavene med fagstoff fra alle de tre programfagene der det er naturlig. Etter hvert som du får mer kunnskap innenfor de ulike programfagene, vil du kunne gjøre nye og bedre refleksjoner om det arbeidet du utfører og den teorien du benytter til å begrunne arbeidet med.

Vekst for skolebarn vil passe godt for deg som har arbeidslivserfaring i Prosjekt til fordypning. Vårt mål er at heftet skal forberede deg, og gi deg gode kunnskaper og innsikt i hva det vil si å jobbe som barne- og ungdomsarbeider for skolebarn. De fleste av oppgavene er knyttet til arbeid i SFO. Det er fordi det er i SFO du kan få mulighet til mer selvstendig jobbing, og det er der du vil bli mer delaktig i planlegging og tilrettelegging.

Oppgavene er knyttet til målene i fagplanen for Vg2 og Vg3 for barne- og ungdomsarbeiderfag. Det er ikke tenkt at du skal gjennomføre alle oppgavene mens du går på Vg2. Derfor håper vi at dette nettstedet også vil være en ressurs for deg mens du går på Vg3.

Vi ønsker deg lykke til!

CAPPELEN DAMM

Grunnopplæringen i Norge For at Norge skal være med i den internasjonale konkurransen, er det et stadig økende behov for heving av befolkningens kompetanse og kunnskapsnivå. På 1990tallet hadde vi Reform-94 og L-97. Reformene har ført til dramatiske endringer i den norske skolen: Økt undervisningstimer på barnetrinnet Innføring av skolefritidsordninger Seksåringene inn i skolen Ti års obligatorisk grunnskole Rett til tre år i videregående skole Felles læreplan for grunnskole og videregående skole I 2005 ble reformen Kunnskapsløftet innført.

Kunnskapsløftet Norsk skole reguleres i dag av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en reform som har som mål at skolebarn skal kunne hevde seg bedre på den internasjonale arenaen både kunnskapsmessig og kompetansemessig. Les om Kunnskapsløftet på Kunnskapsdepartementets hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/andre/Kunnskapsloeftet.html?id=1411 Se også rundskriv F-13/04: Dette er Kunnskapsløftet: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/rus/2004/0016/ddd/pdfv/226866...

I Kunnskapsløftet ligger det klare forventninger om at elevenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes.

De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne utrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Som du ser er ikke dette nye ting i den norske skolen. Det som er nytt er at det satses systematisk på lese- og skriveopplæringen allerede fra første trinn i grunnskolen. Videre er fag som teknologi og design innført som et tverrfaglig emne CAPPELEN DAMM

på barne- og ungdomstrinnet. Også filosofi kan være et skolefag. Skolene oppfordres til å legge til rette for økt fysisk aktivitet og til å bevisstgjøre elevene om verdien av riktig kosthold og ernæring.

I Kunnskapsløftet står blant annet dette: Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre – slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast.

1.

Hvilke tanker gjør du deg når du leser teksten ovenfor om hvilket pedagogisk grunnsyn som ligger bak Kunnskapsløftet?

Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som skal gjelde for alle skoler.

Ifølge læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratisk forståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge CAPPELEN DAMM

sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes /foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfull måte Læringsplakaten, læreplanene for de ulike fagene samt Læreplanens generelle del danner til sammen en enhet som er forpliktende og gjelder for alle skoler og øvrige opplæringssteder.

2.

Les punktene i læringsplakaten. Hva tror du blir de største utfordringene for deg som barne- og ungdomsarbeider?

Utdanningsspeilet Utdanningsspeilet en årlig publikasjon fra Utdanningsdirektoratet som viser statistikk, forskning og analyser om grunnopplæringen. Skoleåret 2006–2007 preges av innføringen av reformen Kunnskapsløftet. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Se Utdanningsspeilet 2006: http://udir.no/upload/Rapporter/Utdanningsspeilet_2006/Utdanningsspeilet_2006.pdf

Heldagsskolen – framtidas skole?

Regjeringen har varslet om at den vil utvide skoledagen for de minste barna fra 21 timer til 28 timer i uka. I tillegg til å styrke basisfagene vil heldagsskolen innebære mer fysisk aktivitet, leksehjelp samt et gratis skolemåltid for alle elever.

3.

Gjør deg kjent med debatten rundt heldagsskolen.

Nedenfor finner du noen artikler om heldagsskolen. Du finner flere på Internett. http://www.utdanning.ws/templates/udf____14618.aspx http://www.bt.no/meninger/leder/article360667.ece http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070524/NANYHETER/105240301 /... http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medi er/...

CAPPELEN DAMM

http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medi er/...

4.

Hva mener du om heldagsskole?

Tid til undervisning er ikke det samme som tid til læring. Elevenes læring har sammenheng med innholdet i undervisningen og læringsmiljøet i skolen. Tid til undervisning er bare en av en rekke faktorer som påvirker elevenes prestasjoner.

5.

Tror du en øking av timetallet i skolen vil øke elevenes kunnskaper i basisferdighetene?

6.

Finn bevis for påstanden nedenfor.

Påstand

Bevis

Økt tid til undervisning vil gi positive utslag faglig og trivselsmessig 7.

Vil innføring av heldagsskolen føre til at barnas fritid blir mindre?

Prinsipper i norsk skole Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i norsk skole. Rett til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle er målsetningen for opplæringen i Norge.

Alle elever har utviklingsmuligheter, og alle har krav på at nettopp det blir tatt på alvor.

Det betyr at vi endrer systemet rundt elevene og tilpasser opplæringstilbudet til den enkelte.

CAPPELEN DAMM

Prinsippet om inkludering er noe som gjelder alle. Det handler om å utvikle kvaliteten av opplæringen – av organisering, av arbeidsmetodene, av sosiale og kulturelle forhold og de resultatene man når.

Opplæringsloven http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html Opplæringsloven slår fast at alle skal få tilpasset opplæring. Elever som ikke får forsvarlig utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak.

Det skal da utarbeides en sakkyndig vurdering, og det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Foreldre og elever skal trekkes med i arbeidet og planen skal evalueres hvert halvår.

Sosial og helsedirektoratet har laget en veileder til individuell plan: http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_29619 Prinsippet om inkludering kommer til uttrykk blant annet ved at opplæringsloven bestemmer at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de sokner til.

Elever med særskilte behov for opplæring som får spesialundervisning etter enkeltvedtak, vil kunne kreve slik opplæring ved hjemmeskolen. Ut fra den enkelte situasjon kan kommunen tilby opplæring ved en annen skole, når dette vurderes som bedre for eleven.

En inkluderende skole er en skole med tilpasset opplæring for alle, og hvor alle føler at de er en nødvendig og viktig del av fellesskapet, og hvor det forventes at alle skal yte til fellesskapet etter egne forutsetninger. Det er en skole der alle elever skal få personlig utbytte i form av selvtillit, innsikt, dyktighet, holdninger, kunnskaper og et sosialt nettverk. Å gi barn en følelse av tilhørighet er av stor betydning for barnets personlighetsutvikling.

8.

Hvordan vil du definere en inkluderende skole?

Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for organisering av opplæringstilbudet og også for organisering av PP-tjenesten. Skulle foreldrene mene at opplæringstilbudet ikke er godt nok og ikke er i samsvar med loven, har de klagerett til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommuner og fylkeskommuner.

CAPPELEN DAMM

Statlig spesialpedagogisk støttesystem PP-tjenesten (PPT) er kommunens sakkyndige instans som skal trå til når skolen trenger bistand. Når kommunens kompetanse ikke strekker til, kan Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) kontaktes. Statped er et nasjonalt tjenesteytende system som skal bistå skoleeiere med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. http://www.statped.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=13302&epslanguage=N O

Sosial utjevning Siden tidlig på 1900-tallet har det vært et ønske at den norske skolen skulle bidra til sosial utjevning.

Forskere som har sett på skoleprestasjoner i Norge fra 1970-tallet og fram til i dag, mener at skolen ikke har nådd målet om sosial utjevning. Det hevdes at uansett hvordan skolen har vært organisert, har de samme sosiale gruppene kommet dårlig ut med tanke på læringsutbytte. Fortsatt viser det seg at det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes ressurser og elevenes skoleprestasjoner.

Forskningsrapporten ”Forskjell på folk – hva gjør skolen?”, NIFU Steps – 2006, viser at barn som lykkes i den videregående skolen har gode karakterer fra grunnskolen, høye utdanningsambisjoner og lite fravær.

Se rapporten her: http://nifu.pdc.no/publ/index.php?sid=83407&t=R 9.

Hvordan stemmer dette overens med dine erfaringer fra skolen? Hvilke tanker gjør du deg om dette?

Se regjeringens planer for sosial utjevning: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/p30008804/...

Leksehjelp Elevenes mulighet til å få hjelp med leksene hjemme varierer. Ved å innføre organisert leksehjelp mener man i dag at man kan lykkes i større grad med å utjevne virkningene av ulikhetene i foreldrenes bakgrunn.

CAPPELEN DAMM

Utdanningsdirektoratet har satt i gang en kartlegging av utbredelse av leksehjelp i norsk skole. Les om Prosjekt Leksehjelp: http://udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2635 10.

Tror du skolen kan være med på å jevne ut de sosiale forskjellene som er i samfunnet?

11.

Hvilke forutsetninger tror du må være tilstede for at det skal kunne skje?

12.

Hva mener du skolen kan og bør ta ansvar for i denne sammenheng?

13.

Forklar begrepene sosial utjevning, likhet, likeverd, tilpasset opplæring. ”Det er positivt at regjeringen vil styrke leksehjelpen, men dette må ikke frata foreldrene en viktig arena for medvirkning i barnas læring” Loveleen Rihel Brenna, leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=38865 14.

Hvilke konsekvenser kan det få for skolens samarbeid med foreldrene at det innføres leksehjelp på skolen? Tror du foreldrenes engasjement blir mindre?

15.

Kan innføring av leksehjelp føre til at foreldrene mister innsikt i barnas utvikling?

16.

Er det å innføre leksehjelp en måte å frata foreldrene deres foreldreansvar på?

CAPPELEN DAMM

Å være skoleassistent i grunnskolen 17.

Nedenfor er det ramset opp det som kan være oppgaver for en skoleassistent. Skriv ned hva du tror det vil bety for deg – hva du faktisk skal gjøre: Arbeidsoppgaver:

Hva jeg skal gjøre:

Hjelpe funksjonshemmede i deres daglige gjøremål Oppmuntre elever til å klare praktiske og teoretiske oppgaver Vise elever oppmerksomhet og være kontaktperson Bli kjent med elevenes hjemmemiljø Samarbeide med lærerne og foreldrene til elevene Være voksenkontakt 18.

Du er ansatt som skoleassistent og har fått i hovedoppgave å følge opp Mia som er rullestolbruker. Hun skal gå i SFO, og du skal ha oppfølgingen av henne der også.

Lag en oversikt over hvilke arbeidsoppgaver du tror du kommer til å få i forbindelse med Mia både i skolen.

19. Å være skoleassistent kan også være å følge opp barn med lærevansker og/eller atferdsvansker. Du vil da ofte inngå i et samarbeid med lærer og PPT. En hovedoppgave her vil være å oppmuntre eleven til å klare praktiske og teoretiske oppgaver. Intervju en klassestyrer på barnetrinnet og finn ut hva som forventes av deg som BUA i dette arbeidet – hvilke faglige og personlige krav som stilles til deg.

CAPPELEN DAMM

Ulike typer skoler Frie skoler – frie valg I Norge er det etter hvert blitt et stort mangfold av private og alternative skoler, det vi kaller friskoler. Dette gjør at elever og foreldre/foresatte kan velge andre skoler enn den offentlige skolen. I 2006/2007 var det i Norge registrert 288 frittstående skoler med til sammen nesten 30 000 elever.

20.

Når en spør elever og lærere om hvorfor de har valgt en privat skole eller friskole, svarer mange at det gir både elever og lærerer større valgfrihet. Hva tror du menes med det?

21.

Hvilke andre konsekvenser (positive eller negative) tror du det kan ha for den offentlige skolen at elever velger å gå på private skoler eller friskoler?

Noen av de mest kjente friskolene i Norge er: Steinerskolen www.steinerskolen.no Montessoriskolen http://www.montessori.no/ Livssynsskoler www.kff.no/index.cgi Internasjonale skoler 22.

Gå inn på nettsidene til Steinerskolen og Montessoriskolen og se om du kan finne ut hva som skiller disse skolene fra hverandre og fra den offentlige skolen.

CAPPELEN DAMM

Skolefritidsordningen SFO er et tilbud før og etter skoletid til barn i 1. til 4. klasse og for barn med spesielle behov i 1. til 7. klasse. Innhold og virksomheter skal preges av barns behov for lek, kulturaktiviteter og sosial læring. Tjenesten er hjemlet i opplæringsloven § 13.7 som sier: SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barnet. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter.

SFO organiseres ulikt rundt omkring i landet. Det vanligste er at det er lagt til skolene.

23.

Intervju en styrer i SFO og finn ut dette: Hvordan er SFO organisert?

Hva slags utdanning har de som arbeider der?

Hvor mange voksne er ansatt, og hvor store stillinger har de?

Hvor mange barn er det der fra de ulike klassetrinnene 1.–4. klasse?

Hva slags utdanning har SFO-lederen?

Er det noe formelt samarbeid mellom skole og SFO? Hva samarbeider skole og SFO om?

Hvem er ansvarlig for økonomien i SFO? Hvordan finansieres driften av SFO? Hvordan er dagen organisert i SFO? Har SFO tilbud om organiserte aktiviteter (for eksempel svømming, skiskole og lignende)? Koster det noe ekstra å delta i slike aktiviteter?

Får barn som ikke går i SFO, tilbud om å delta i noen av de organiserte aktivitetene?

Samarbeider SFO med andre kommunale eller private organisasjoner eller institusjoner? Hva samarbeider de i så fall om?

Hvilke påvirkningsmuligheter har foreldre på innholdet i SFO? Hvordan er SFO tilpasset ulike typer funksjonshemninger?

CAPPELEN DAMM

Nettverket for SFO er et landsomfattende nettverk for skolefritidsordninger. Der finner du mange interessante artikler om arbeidet i SFO: http://www.sfonett.no/nyheter.asp Fri tid – tid til hva?

Begrepet fritid henstiller til at vi har fri tid fra ”noe”, noe som oppfattes som bundet og forpliktende. Fritid handler ikke bare om voksne som skal ha fri fra sitt arbeid, og barn som har fri fra skolen. Nesten alle barn og unge går på skole, er det da den tiden de ikke går på skole som er deres fritid? Hva da med en skole-fritids-ordning?

I debatter kan vi høre at institusjonaliseringen av barndommen, det at barn bruker store deler av dagen i barnehager og skolefritidsordninger, oppleves som en begrensning av barns frihet. Mange hevder at fritiden er den tiden vi har fri fra organiserte aktiviteter. Skolefritidsordningen er organisert fritid. Det kunne vært interessant å vite om barna som går på SFO opplever SFO som ”ufri fritid”.

Ofte kan du oppleve ved å lese eller høre mennesker som blir spurt om hva de ville gjøre om de hadde mer fritid svare: ”tid til å være sammen med venner, skape nye eller opprettholde relasjoner til mennesker jeg ønsker å omgås, være mer ute i naturen eller lære meg noe jeg lenge har ønsket å få mer innsikt i eller kunnskaper om”. Det betyr at mange bruker fritiden sin til det Maslow kaller ”selvrealisering”. Les mer om Maslow i boka Vekst Helsefremmende arbeid.

Begrepet fritid henstiller til at vi har fri tid fra ”noe”, noe som oppfattes som bundet og forpliktende. Fritid handler ikke bare om voksne som skal ha fri fra sitt arbeid, og barn som har fri fra skolen. Nesten alle barn og unge går på skole, er det da den tiden de ikke går på skole som er deres fritid? Hva da med en skole-fritids-ordning?

I debatter kan vi høre at institusjonaliseringen av barndommen, det at barn bruker store deler av dagen i barnehager og skolefritidsordninger, oppleves som en begrensning av barns frihet. Mange hevder at fritiden er den tiden vi har fri fra organiserte aktiviteter. Skolefritidsordningen er organisert fritid. Det kunne vært interessant å vite om barna som går på SFO opplever SFO som ”ufri fritid”.

Ofte kan du oppleve ved å lese eller høre mennesker som blir spurt om hva de ville gjøre om de hadde mer fritid svare: ”tid til å være sammen med venner, skape nye eller opprettholde relasjoner til mennesker jeg ønsker å omgås, være mer ute i naturen eller lære meg noe jeg lenge har ønsket å få mer innsikt i eller kunnskaper om”. Det betyr at mange bruker fritiden sin til det Maslow kaller ”selvrealisering”. Les mer om Maslow i boka Vekst Helsefremmende arbeid.

CAPPELEN DAMM

24.

Om du hadde hatt mer fritid – hva ville du brukt den til?

Fritidspedagogikk Begrepet fritidspedagogikk er lite brukt i Norge. Begrepet bygger på kunnskapsområder som pedagogikk, psykologi, sosiologi og antropologi. Dette faget beskjeftiger seg i hovedsak med fritidsarenaen. Faget har å gjøre med mål, metoder og innhold innenfor både det frivillige organisasjonsarbeidet og det profesjonelle miljøarbeidet på fritidsarenaen. Dette vil konkret si lederarbeid i barne- og ungdomsorganisasjonene og lønnet arbeid i skolefritidsordninger og klubber.

Hovedmålet er å forstå mer av vanlige barns og ungdommers atferd i deres fritid.

Et viktig prinsipp i fritidspedagogikken er barns selvforvaltning og rett til egne ”prosjekter”. En definisjon på begrepet selvforvaltning er: Selvforvaltning er individets vilje og evne til å skape sitt eget liv og øve innflytelse på sine livsomstendigheter i et ansvarlig og solidarisk samarbeid med andre likeverdige mennesker.

Espen Jerlaug.

I praksis vil det si at barnet skal ha innflytelse på sin egen fritid. Det innebærer at personalet må lage fleksible planer for hverdagen og at de må være åpne for innspill fra barna.

25.

Nevn viktige prinsipper du må ta hensyn til når du planlegger i SFO. 26.

Nevn viktige prinsipper du må ta hensyn til når du planlegger i SFO. Nedenfor er det listet opp fire hovedområder som er viktige i fritidspedagogikken.

Forklar begrepene og beskriv med eksempler hva det faktisk vil si for det daglige arbeidet i SFO: sosialisering kjønnssosialisering barnas egen kultur oppvekstkår

CAPPELEN DAMM

SFO må gi barn mulighet til å utvikle seg både sosialt og personlig. Som BUA må du respektere barns behov for fritid og for å slappe av og la dem få tid til å velge selv i tett samspill med kamerater og voksne. Samtidig skal SFO være et tilbud som er både innholdsrikt, variert og lærerikt.

Valg av fritidsaktiviteter kan også fortelle om ”hvem vi er”, samtidig med at de aktivitetene vi velger og de menneskene vi omgås i fritiden vår vil være med på å forme oss som mennesker. Dette gjelder både barn og voksne. Barn som går i SFO må få dyrke vennskap med både barn som er i SFO og barn som bor i nærmiljøet. Av den grunn er det viktig at SFO kan tilby aktiviteter som ungene opplever som meningsfulle sammen med mennesker de ønsker å være sammen med. Det er ikke den tiden barn bruker på SFO som er vesentlig, men hva de fyller tiden med. Som BUA er det viktig at du respekterer at barn har rett til fritid, til å dyrke sine interesser og til å leke eller bare hygge seg sammen med venner.

For at SFO skal kunne tilby barn et slikt tilbud, må SFO ha hensiktsmessige lokaler og utearealer som understøtter formålet og innholdet i SFO. 27.

Finn ut om det finnes nasjonale normer for krav om bemanning, areal og innhold i SFO. 28.

Lag en skisse over den ideelle utelekeplassen på ”din” SFO – den uteplassen som gjør at barn vil ut uansett vær. Tegn inn på skissen hvor du vil ha plassert forskjellig typer utstyr, hva slags underlag det skal være forskjellige steder, trær, busker, kratt, skog, åpne plasser, mulighet for å gjemme seg litt bort osv. Husk å være kjønns- og aldersrelatert. Denne skissen kan med fordel lages i pappmasjé og males.

Foreldrebetaling Noen foreldre tar barna ut av SFO fordi prisene er for høye. Siden staten sluttet å øremerke midler til SFO i 2003, har foreldrebetalingen økt og andelen barn i SFO har gått ned.

Det er store ulikheter mellom kommunene når det gjelder tilbudet til barn. Mange foreldre velger å la være å benytte seg av tilbudet, da det blir for dyrt. Høy foreldrebetaling vil forsterke sosiale forskjeller ved å utelukke barn fra leksehjelp og tilbud som er av betydning for barns språklige og sosiale utvikling.

CAPPELEN DAMM

Les artikkelen om foreldrebetaling i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article258030.ece 29.

Hva mener du om at barn som ikke har foreldre som betaler for seg også skal være velkommen i SFO? 30.

Når du vet hvor viktig det er for barn i SFO-alder å ha venner, er det da riktig av SFOansatte å stenge barn i nærmiljøet ute fra SFO?

Å være BUA i SFO Skolefritidsordning er et omsorgs- og fritidstilbud for småskolebarn før og etter skoletid, i eller i nærheten av skolens lokaler. Det betyr at du skal bidra til å ivareta barnas behov for tilsyn og omsorg i deres fritid. Fritid er den tiden barna selv skal kunne bestemme hva de vil gjøre, og hvem de vil være sammen med. Du som BUA skal hjelpe barn i SFO til å bli selvstendige og ansvarlige mennesker. Det er viktig for barna at de føler at du aksepterer at de er av ulikt kjønn og ulik alder og at de av den grunn foretrekker ulike former for lek og aktiviteter. Det betyr at personalet i SFO må være både kjønns- og alderssensitiv.

Det er også viktig at personalet er i stand til å tilrettelegge et miljø som imøtekommer ulike leke- og aktivitetsformer som tar utgangspunkt i barnets utviklingsnivå. Husk at dette gjelder både for inne- og utemiljøet.

Som barne- og ungdomsarbeider er du en viktig del av miljøet og stemningen i SFO. Miljøet og stemningen er avgjørende for barnas trivsel og lyst til å utfolde seg med de aktivitetene som SFO har å tilby.

31.

Hvilke kunnskaper må du ha for å kunne utføre jobben som BUA i SFO?

CAPPELEN DAMM

32.

Nedenfor er det listet opp det som kan være arbeidsoppgaver for en BUA i SFO. Etter hvert av punktene fyller du ut med hva du tror dette vil si i praksis – hva du faktisk skal gjøre: Arbeidsoppgaver:

Dette må jeg gjøre:

gi barn mulighet for sosial læring: gi barn mulighet for å praktisere omsorg for hverandre: planlegge, lede og gjennomføre ulike aktiviteter: samarbeide med skolen: bruke mulighetene i nærmiljøet: bruke kunnskapene dine til barns beste: 33.

Ta for deg dagsrytmen i SFO og se på de ulike gjøremålene gjennom en vanlig SFOdag. På hvilken måte kan du bruke dagsrytmen som et redskap for å jobbe med barnas selvstendighet og evne til å ta ansvar?

Eksempel på dagsrytme:

Barnet kan delta i/utføre oppgaver:

Morgenåpent – frilek/frokost Barnet går over i skolen Innsjekk på SFO etter skoletid Frilek/lekser Måltid Lek ute/inne/ulike aktivitetstilbud SFO slutt

Å arbeide pedagogisk i skolen og SFO Pedagogikk – et relativt begrep Pedagogikk betyr læren om oppdragelse og undervisning.

Les mer om pedagogikk: http://no.wikipedia.org/wiki/Pedagogikk Det finnes mange syn på hva som ligger i begrepene oppdragelse og undervisning – det kan variere fra person til person og ikke minst fra kultur til kultur. Det betyr at det CAPPELEN DAMM

som er viktig og riktig for en person eller i en kultur, kan være noe ganske annet for en annen person i en annen kultur. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det vil derfor være naturlig at elevene og foresatte har et mer mangfoldig syn på oppdragelse og undervisning enn for bare få år siden.

34.

Tenk deg at du kommer hjem fra skolen en dag og får beskjed om at du må flytte med familien din til India. Hva tror du vil være viktig for deg med hensyn til valg av skole?

Oppdragelse – grensesetting Oppdragelse og grensesetting handler mye om etikk: om hva som er tillatt, og hva som ikke er tillatt.

35.

Hva legger du i begrepene oppdragelse og grensesetting?

36. a): Hva skal tillates og ikke tillates av slik språkbruk blant barn? Er det forskjell på om barnet bruker slike ord mot voksne enn når de bruker dem mot andre barn? b): Lytt til barn i frilek i SFO. Hvor mange ganger i løpet av for eksempel to timer registrerer du denne typen språkbruk?

37.

Tenk på situasjoner fra din egen skolehverdag og trekk fram situasjoner hvor det ble satt grenser som var tydelige og på sin plass det ikke ble satt grenser, men det burde vært gjort situasjonen ble oversett, og det var greit 38.

Det har vært skidag på skolen, og mange av barna på SFO vil gå på ski i utetiden.

Det er ikke sagt noe til barna om at de ikke har lov til å bruke staver. Mange av barna faller, og du og en assistent er med, og dere ler når barna faller. En 3. klassing faller, dere ler, og han blir sint og stikker deg med staven. Hva gjør du? Begrunn svaret ditt.

CAPPELEN DAMM

39.

En gruppe barn har løpt inn selv om de skal være ute. Du går inn for å få dem ut. De nekter å gjøre som du sier. Hva gjør du? Begrunn svaret ditt.

40.

Du er BUA på SFO, og du er ganske ny. Som nyansatt har du ikke blitt så godt kjent med alle barna ennå, og du har ikke full oversikt over hva de andre ansatte tillater eller ikke tillater. Du er med en gruppe 3. og 4. klassinger og sparker fotball – du er dommer. Du blåser fordi du synes Jonas takler Marius stygt. Jonas blir rasende og hyler ”hore” til deg. Hva gjør du? Begrunn svaret ditt.

41. a): Finn eksempler på de tre oppdragerholdningene autoritær, la-skure og demokratisk. b): Hvordan viser filmen at modell-læring er sentralt ved grensesetting?

42.

I filmen er det flere eksempler på fysisk avstraffelse. Tidligere var det mer vanlig med fysisk avstraffelse enn det er nå. Nå er det forbudt. Bruk eksempler fra filmen og begrunn hvorfor det nå er forbudt.

43.

Hva vil du legge vekt på når du skal sette grenser og oppdra barn i alderen seks til tolv år?

Det flerkulturelle samfunnet Barn fra etniske minoriteter kan føle seg diskriminert når de får særbehandling på grunn av sin etniske bakgrunn. De kan oppleve det som en bekreftelse på at læreren eller personalet i SFO oppfatter dem som ”faglig svakere” eller at de er mer ”hjelpetrengende ”enn andre elever. Samtidig er det elever som føler at skolens personale skal ta mer hensyn til dem, at de synes det er urettferdig når det blir stilt samme krav til dem som til andre elever.

44.

Drøft de ulike synspunktene. Beskriv hvilke handlinger du mener er viktige som BUA i denne sammenheng.

CAPPELEN DAMM

45.

Hvordan kan skole og SFO bidra til at foreldre fra minoritetskulturer får forståelse for og innsikt i den pedagogiske virksomheten på skolen?

46. ”Det er gjennom våre handlinger eller i praksis vi viser vår forståelse”. Kom med praktiske eksempler som underbygger denne påstanden.

Fordom Fordom betyr en dom, en oppfatning som er fattet på forhånd. Det kan være en fordom overfor mennesker som er annerledes enn deg selv. Fordommer er i dagligtalen et negativt ladet uttrykk. Vi er ikke alltid bevisst våre fordommer når vi utfører en handling. Ofte er det først i ettertid at vi ser hva det var som styrte handlingene våre.

47.

Skriv ned situasjoner fra egen praksis der du måtte revurdere dine fordommer.

48.

Som BUA vil du kunne oppleve at du møter barn eller ungdommer du har negative følelser overfor. Hvordan kan du takle en slik utfordring i forhold til barnet/ungdommen, deg selv, foreldre/foresatte og kolleger?

49.

Læreplanverket har mange flotte ord som likeverd, toleranse, fellesskap og inkludering. Hvordan mener du at skolen og SFO kan imøtekomme innholdet i disse ordene?

Læringsmiljø Utdanningsdirektoratet har laget en informasjonsbrosjyre om elevens læringsmiljø.

Denne finner du her: http://udir.no/upload/Brosjyrer/Elevenes_skolemiljo_bokmal.pdf 50.

Gjør deg kjent med innholdet i brosjyren.

Utdanningsdirektoratet la høsten 2006 fram ”Elevundersøkelsen” – en undersøkelse der nesten 300 000 elever i grunnskolen og videregående opplæring har gitt sin vurdering av skolen, arbeidsmiljøet, undervisningsmetoder og lærerne.

CAPPELEN DAMM

Du kan lese mer om Elevundersøkelsen på: http://www.ung.no/art/?id=1557 og på utdanningsdirektoratets hjemmesider: http://udir.no/upload/Rapporter/elevinspektorene/Elevundersokelsen_2006.pdf Elevene gir uttrykk for at det er mye bråk og uro i klasserommet: 35 prosent av elevene forteller at lærerne bare av og til kan starte med undervisningen like etter at den skal ha begynt, og 30 prosent av elevene forteller at de forstyrrer andre elever.

Ifølge den nyeste PISA-rapporten om skoletilstanden i Europa er norske skoler blant verstingene når det gjelder bråk i timene. Flere hevder at passive skoledager provoserer fram uro og at mer aktivitet og lek er løsningen på uroproblemene i skolen.

51.

Tror du det er sammenheng mellom hvordan skoledagen er organisert og den uroen som er i klasserommet?

Det er skolens ansvar å legge til rette for fysisk aktivitet. Mye av barns fysiske aktivitet foregår i skolegården. Skolegården er av stor betydning for elevene, og den er viktig i forhold til opplevelsen av det å gå på skolen. Et kjennetegn på leken i skolegården er at den er spontan, her er det barna som bestemmer. Det er viktig at barns egen kultur får komme til uttrykk, som for eksempel paradishopping, hoppe med tau eller strikk, ulike former for sang og klappeleker.

Skolegården bør betraktes som en helhet der elevene kan leke sammen på tvers av kjønn og alder, samtidig som at det innbyr til både kjønns- og alderssegregering.

Skolegården må gi rom for mange aktiviteter, slik at elevene opplever den som et sted hvor de har frihet til å drive med de aktivitetene de ønsker; i et spennende, fantasirikt og variert miljø. Det er viktig at barn får gode opplevelser i forhold til fysisk aktivitet, da det kan legge grunnlaget for en positiv holdning til egen kropp og selvbilde.

52.

Noter i stikkordsform hva skolegården betydde for deg da du gikk i grunnskolen.

Det er stor enighet blant forskere at barn som leker ute i naturen får bedre koordinasjon, bedre muskelstyrke og bedre balanse enn barn som leker på tradisjonelle lekeplasser. Personalet mener at mangfoldet i naturen gir barna mange muligheter og utfordringer – som å klatre i trær, leke gjemsel, balansere på stokker.

CAPPELEN DAMM

53.

Finn ut hva Kunnskapsløftet sier om fysisk aktivitet.

Nærmiljøet Gjennom nærmiljøet får barn styrket sin følelse av tilhørighet, identitet og selvfølelse, noe som er grunnlaget for en sunn personlighetsutvikling. Det er derfor viktig for barn og unge at de har et rekreasjons- og aktivitetstilbud i rimelig nærhet av bomiljøet.

Skal man skape et godt nærmiljø, er det viktig å se på nærmiljøet som en helhet.

Nærmiljøet skal gi gode oppvekstvilkår, det skal skape muligheter for utfordringer og ta hensyn til barn og unges grunnleggende behov for trygghet, nærhet, kreativitet, fysisk utfoldelse og opplevelser i fellesskap.

54.

Lag en beskrivelse av et barn du mener har dårlige oppvekstkår og et barn du mener har gode oppvekstkår. Hvilke verdier mener du er sentrale når du beskriver oppvekstkår?

Skolegården – en viktig del av nærmiljøet Skolegården er ofte stedet der barn og unge i nærmiljøet oppholder seg på fritida når skole og skolefritidsordning er avsluttet for dagen, og på fri- og helligdager. Dette må også komme i betraktning når skolegården skal planlegges.

55.

Tenk deg at du er med i et kommunalt barne- og ungdomsråd. Kommunen skal regulere et nytt boligfelt og har bedt dere komme med innspill om hvordan boligfeltet bør utformes for å gi barn og unge best mulig oppvekstmiljø. Hvilke innspill vil du komme med?

For at nærmiljøet skal bli best mulig er det viktig at barn som bruker skolegården får komme med innspill på hvordan de vil ha den. Mange skolegårder er planlagt av velmenende voksne som har glemt sin egen barndom.

56.

Lag en spørreundersøkelse om hvordan barn beskriver sin drømmeskolegård. Gjør undersøkelsen blant barn på ulike klassetrinn og finn ut hvilke apparater og muligheter til aktiviteter de ønsker.

CAPPELEN DAMM

Brukermedvirkning Brukermedvirkning i skole og SFO handler om at barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. I grunnskolen er det naturlig at foreldrene er en aktiv part i dette arbeidet. I Norge er det, i lov og forskrifter, slått fast at hver enkelt skole skal ha klassekontakter, og et fellesorgan for alle foreldre på skolen (FAU). I tillegg kommer et statlig rådgivende foreldreutvalg på nasjonalt nivå (FUG) (St.meld. Nr. 14 1997– 98). Skolens samarbeidsutvalg er sammensatt av en rekke grupper: lærere, andre ansatte, elever, foreldre, rektor, og en kommunal representant. Samarbeidsutvalget er utelukkende et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for partene i skolesamfunnet. Det kan uttale seg i de fleste saker som gjelder skolen, men har ikke formell beslutningsmyndighet.

Medvirkning dreier seg også om at de voksne ser hvilke aktiviteter som fenger og kan være meningsfylte for aldersgruppen og derfor tilbyr denne type aktiviteter. Les mer om brukermedvirkning i boka Vekst Kommunikasjon og samhandling eller på Kommunal og regionaldepartementets hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/NOUer/2001/NOU-200103/10/4.html?id=363309 I Elevundersøkelsen som ble lagt fram i 2006 hevder elevene at de har for lite medbestemmelse i skolen og gir uttrykk for at de ønsker å være mer aktive medspillere i skolehverdagen.

Elevene påstår at skolen er et ”liksom-demokrati” der elevene får lov til å prøve seg på ting som ikke er så veldig viktig; som elevråd og tillitsverv. Elevorganisasjonen krever tiltak for opplæring i medbestemmelse, involvering av elevene i læringen og, ikke minst, motivasjon for både elever og lærere.

57.

Finn ut hvordan skolen du har praksis i har lagt til rette for brukermedvirkning.

Samarbeid 58.

Les historien Fredrik av Leo Lionni på side 171 i boka Vekst Yrkesutøvelse.

CAPPELEN DAMM

a): Sett dere i grupper og snakk om historien. Hva er budskapet i historien? Hva er konflikten i historien? Hvordan er forholdet mellom figurene? Er det brukt noen symboler i historien? Diskuter disse spørsmålene i gruppa. b): Omskriv historien til en mer hverdagslig situasjon, for eksempel en situasjon med en gruppe barn, ungdom eller skoleelever eller en familiesituasjon, og dramatiser historien.

Et viktig prinsipp i arbeidet skal være at alle forslag fra gruppemedlemmene skal prøves ut. Det er ikke tillatt å avvise noen forslag før de er prøvd ut. c): Beskriv dine personlige erfaringer fra arbeidet: Hva var din holdning til de andre gruppemedlemmene før arbeidet startet: Hadde du et positivt syn på alle – eller var det noen du ikke hadde så lyst til å arbeide med?

Endret dette bildet seg underveis?

Klarte dere å få fram de positive ressursene hos alle deltakerne?

Før arbeidet starter, skal alle gruppemedlemmene intervjue hverandre om hva hver enkelt har av interesser, ressurser eller talenter som kan være positivt for gruppearbeidet og dramatiseringen. Gruppene viser dramatiseringene sine for hverandre.

59.

Når en du ikke liker så godt, er uenig med deg, klarer du da å skille person og sak?

60.

Hvordan ser du for deg at samarbeidet med dine framtidige kollegaer blir? Noter først hvordan du ønsker det skal bli, etterpå skriver du ned hvilke utfordringer et slikt samarbeid kan innebære.

61.

For at barn skal oppleve helhet og sammenheng i hverdagslivet er det viktig med et nært samarbeid mellom hjem og skole. Hva er det naturlig at skole og SFO samarbeider om?

CAPPELEN DAMM

Alderstypiske trekk fra seks til tolv år Det er viktig å være klar over at det er et stort aldersspenn fra seks til tolv år. Også innenfor samme alderstrinn kan forskjellene i utvikling være store. Noen kommer i puberteten allerede i tiårsalderen, mens andre ikke begynner å forandre seg før i tretten–fjortenårsalderen.

Databarnet For mange barn er videospill og datamaskiner en viktig del av hverdagen. Gjennom dem kan barna lære mye som de vil ha nytte av senere i livet. Barn som har tilgang til Internett, får åpnet en ny verden av muligheter med tilgang til store mengder informasjon. Små tastetrykk på datamaskinen kan hente inn spennende informasjon om alle tenkelige temaer. Her kan en med litt kunnskap få nyttig hjelp både til prosjektarbeid og forskjellige typer temaoppgaver.

For mye og ensidig bruk av datamaskinen kan føre til at barn blir passivisert og hindret i å være kreative. De blir så vant til å bli fôret gjennom en skjerm at de glemmer hvordan det er å leke. Undersøkelser tyder dessuten på at det er skadelig å sitte i timevis foran en skjerm. Det kan føre til konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Informasjonsflyten kan også bli så stor at den blir vanskelig å sortere. Men her som i mange andre av livets forhold, gjelder det å utnytte de positive mulighetene og redusere farene for bruk av datamaskinen på en negativ måte.

63.

Hvilke utfordringer medfører skolestart for en seksåring?

64.

Hva karakteriserer barn i seksårsalderen fysisk sett?

65.

Snakk med barn i ti–tolvårsalderen og spør dem hva de gjør i fritiden. Samler de på noe? Hva slags bøker leser de? Hvilke organisasjoner eller andre fritidstilbud er de med i? Hva slags fjernsynsprogram er mest populære?

CAPPELEN DAMM

66.

Er det forskjell på hva gutter og jenter er opptatt av? Hva gjorde du selv i denne alderen?

67.

Hva kan du gjøre for å styrke arbeidsevnen til skolebarna?

68.

List opp alderstypiske trekk hos skolebarnet.

Barn og fjernsyn Fjernsyn og video opptar stadig mer av barns tid. Fra småbarnsalderen av øker tiden barna bruker på fjernsyn jevnt til den når en topp i alderen fra ni til fjorten år. En grunn er at barn i denne alderen gjerne ser både barne- og voksenprogrammer. Det gir status å ha sett bestemte voksenprogrammer, spesielt dem som går sent på kvelden. Gruppepresset har allerede begynt i denne alderen, og barna vil gjerne se programmer som «alle de andre får se».

Lesing Interessen for å lese varierer mye fra barn til barn. Noen sluker alt de kommer over, og kan sitte i timevis med nesa i en bok. Andre leser ikke mer enn de er absolutt nødt til, kanskje med unntak av tegneserier.

Ofte leser barn seriebøker av samme forfatter. De blir kjent med personene og følger dem fra opplevelse til opplevelse. Bøker som handler om mysterier og etterforskning, er gjerne svært populære. Det samme er faktabøker om de mest forskjellige emner.

Bøkene åpner døra for barna inn til de voksnes verden, og fantasien får næring.

Gjennom lesningen utvider barna ordforrådet sitt og forståelsen av verden.

Samlemani Barn samler på alt mulig. Det er ofte ikke tingene i seg selv som er viktige, men det som kan gjøres med dem. Servietter kan for eksempel sorteres etter form og farge, frimerker etter land, årstall og verdi. At barn liker å samle, henger sammen med den intellektuelle utviklingen. Nå er de i stand til å sammenlikne flere ting og ordne og systematisere dem etter bestemte prinsipper.

Fysisk aktivitet I skolealderen har barna god kroppsbeherskelse og utnytter den i leker som krever motoriske ferdigheter. Aktiviteter som å hoppe tau, spille fotball, gå på skøyter og CAPPELEN DAMM

kjøre slalåm gir mulighet for utfoldelse og trener samtidig muskulaturen og evnen til å koordinere forskjellige bevegelser. Barn liker å bruke kroppen sin og kjenne at den fungerer.

Rolleleker glir i denne alderen ofte over i forskjellige gruppeaktiviteter. Politi og røver, cowboy og indianer, gjemsel, sisten og andre barneleker er stadig like populære i mange miljøer. Hva slags leker som er mest brukt, avhenger av hvor i landet en bor.

Lekene blir overført fra den ene generasjonen barn til den neste. Mange av disse lekene har innviklede regler som alle må følge. Slik styrker leken samfølelsen og gruppetilhørigheten. Å tenke og forstå Barnet lærer nå å dra logiske slutninger og forstår hvordan ting henger sammen på en ny måte. Førskolebarnet oppfatter ting på sin egen måte og har liten forståelse for årsak og virkning. Hvis barnet faller ned fra kjøkkenbenken mens det holder på med å stjele sjokolade i skapet, tenker førskolebarnet at det falt ned fordi det ville gjøre noe galt. Slik tenker ikke det eldre barnet. Nå har det lært å se sammenhenger og lovmessigheter og forstår at det falt ned fordi det var uforsiktig.

Måten barnet tenker på, er bundet til konkrete situasjoner. Evnen til abstrakt tenkning er ikke utviklet ennå. Det er derfor barnet lærer å legge sammen ved å bruke eksempler som 5 epler + 5 epler = 10 epler. Det forstår med utgangspunkt i konkrete ting, senere kommer symbolene.

Når barnet har lært å forstå hva regler er, blir rettferdighet et viktig begrep. Både i leken og på skolen er det viktig at alle blir behandlet likt. Denne rettferdighetstankegangen er et skritt videre i forhold til den egosentriske tankegangen som vi har sett kan prege førskolebarnet. Nå forstår barnet at de andre har rett til de samme godene som det selv. En slik forståelse er grunnlaget for å utvikle ekte medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Kjønnsidentiteten styrkes Jenter og gutter i denne alderen leker som regel hver for seg. Jentene finner seg gjerne en bestevenninne, mens guttene er sammen i grupper. Det er nå kjønnsidentiteten vokser og blir styrket. Grunnlaget for kjønnsidentiteten ble lagt tidlig i livet, men er ennå ikke ferdig utviklet. Mange kan oppleve en tvilrådighet og usikkerhet på dette området før og under puberteten. For at et barn skal utvikle en sunn tilfredshet med sitt eget kjønn, er holdningen til foreldrene og reaksjonene i omgivelsene på det å være jente eller gutt viktig.

CAPPELEN DAMM

Interessen for det seksuelle blir større og større etter hvert som de nærmer seg puberteten. I ti–tolvårsalderen er de først og fremst opptatt av hvordan seksualiteten fungerer. Det er viktig at hjem og skole kan møte denne nysgjerrigheten på en åpen og naturlig måte og gi saklig informasjon.

Personlighetens utvikling På skolen handler det om å lykkes og om å mislykkes. I førskolealderen var aktivitetene i seg selv det viktigste. På skolen får prestasjonene mer og mer vekt etter som årene går. Barnet sammenlikner seg med andre og er opptatt av å få bekreftet at det kan noe og duger til noe. Selvfølelsen til barnet er svært sårbar i denne perioden, og det strever etter å få ros og anerkjennelse. Ros eller ris fra læreren, beundring eller forakt fra kameratene setter dype spor. Er jeg en som kan noe, eller en som mislykkes?

Barn har forskjellige forutsetninger når det gjelder skoleprestasjoner. Noen lærer lekende lett, mens andre trenger lang tid på en oppgave og kan tross strev og hardt arbeid oppleve at de likevel ikke forstår. Derfor er det viktig at læreren gir oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad, og at alle får støtte og oppmuntring for det de får til. Hvis klimaet i klassen er varmt og aksepterende, kan barnet oppleve at det betyr noe, selv om det ikke er så flinkt på skolen.

Særlig i de første årene på skolen har barnet en voldsom lærelyst. Leken glir over i arbeid, og arbeidet har verdi i seg selv. Barnet leser og lærer fordi det er nysgjerrig og vitebegjærlig, og det liker å fullføre oppgaver det har begynt på. Slik tilegner det seg litt etter litt en mengde nye kunnskaper og ferdigheter.

Ifølge Erikson er det arbeidsevnen som utvikler seg i skolealderen. Hvis barnet stadig blir stilt overfor oppgaver som det ikke mestrer, og for det meste møter negative reaksjoner, er det fare for at det kan utvikle en følelse av mindreverd og å ikke strekke til.

62.

Synes du at arbeidsevnen din ble styrket i barneskolen? Hvorfor eller hvorfor ikke? Å begynne på skolen Den første skoledagen er en stor begivenhet i barnets liv. Spent og forventningsfull, men også litt redd og usikker møter seksåringen skolen. En ny livssituasjon har begynt. Den skal vare i mange år framover.

CAPPELEN DAMM

Det første skoleåret går lek og læring i ett, og barnet får en myk overgang fra barnehagen. Fortsatt er det lek, utfoldelse og tilrettelagte aktiviteter som står i sentrum, og skoledagene er konsentrert rundt ulike temaer. Nye verdener åpner seg, og barnet lærer å uttrykke seg gjennom tegninger, bevegelser, musikk og skapende aktiviteter. Barn er forskjellige og har ulike forutsetninger, og overgangen blir derfor vanskeligere for noen enn for andre. Sosialt sett er kanskje den største overgangen at barnet nå blir del av en større gruppe barn, der det er færre voksne enn i barnehagen til å gi kontakt og oppmerksomhet. Barnet må lære å tilpasse seg nye regler og kunne vente på tur, mens læreren er opptatt med andre.

En tid i forandring Når barnet nærmer seg seksårsalderen, er det ifølge Erikson på vei over i en ny fase: Arbeidsevne eller mindreverdsfølelse. Skolealderen står for døra med alle de utfordringene og pliktene det fører med seg. Som alle overgangsperioder er også seksårsalderen gjerne en vanskelig tid. Vi skal nå se hvordan livet kan arte seg for den som nærmer seg skolealderen: Seksåringen er intenst bevisst på at han er stor og skal begynne på skolen.

Lærelysten er på topp, og han trener iherdig for å mestre nye ferdigheter, som å tegne bokstaver og tall, knytte skolisser og sparke fotball. Samtidig er han nokså urolig. Han kan ikke sitte stille lenge om gangen, og han liker å springe og hoppe og bruke kroppen sin. Rett som det er, skjener han borti bord og stoler, velter ting og virker klossete. Følelsesmessig er han også ustabil. Før kunne han stolt vise mor tegningen sin og si: «Se så fint jeg har tegnet!» Nå er han mer kritisk til seg selv og kan lett bli mismodig fordi han ikke får ting til, eller fordi han synes at den eldre søsteren er flinkere enn han.

Det foregår store fysiske forandringer i denne perioden. Den typiske småbarnslubbenheten forsvinner, og beina blir lengre i forhold til kroppen. Det er grunnen til at mange seksåringer har mindre kontroll over bevegelsene sine enn de hadde bare ett år tidligere. I sju–åtteårsalderen stabiliserer dette seg, og de finner igjen «balansen». Karakteristisk for seksåringene er også det tannløse smilet.

Intellektuelt skjer det også en sterk utvikling. Barna kan nå bedre sette seg inn i andres situasjon. Samtidig får de større evne til å se seg selv utenfra og vurdere sine egne prestasjoner. De vil gjerne være best, men føler ofte at de ikke får til ting. I tillegg svinger barna mellom trangen til å være selvstendige og klare seg selv og behovet for å få hjelp og omsorg.

CAPPELEN DAMM

Yrkesutøvelsen

Lek og aktiviteter For skolebarnet spiller leken fremdeles en stor rolle.

70.

List opp typiske leke- og aktivitetsformer for barn i alderen seks til tolv år.

71.

Lag deg lister over hvilke leker du selv kan innenfor de ulike kategoriene nedenfor.

Lim inn bilder som illustrerer de ulike lekene, skriv inn vitser, gåter og vers fra minnebøker og skoledagbøker du selv har: balleker idrettsleker fange- og gjemmeleker gutteleker ringleker samleleker jenteleker sangleker

72.

Observer barn i alderen seks til ti år, for eksempel i storefri: Hvor aldersheterogene er gruppene eller flokkene med barn?

Hva slags type lek foregår?

Hvordan er kjønnsfordelingen?

Hvem leder gruppa eller flokken?

Hvordan ivaretas de yngste eller de svakeste i gruppeleken?

Lag til slutt en oppsummering og konklusjon på det du observerte.

73.

Bruk skjemaet ”Påstand/bevis”. I rubrikken for ”bevis” fyller du inn de lekene og aktivitetene som bekrefter påstandene.

CAPPELEN DAMM

Påstand:

Bevis:

Jentenes leke- og aktivitetsformer er preget av intimitet og stillesittende aktiviteter Guttenes leke- og aktivitetsformer 74.

Hvordan kan SFO arbeide for å legge forholdene til rette for at barn skal etablere gode vennskap?

Kjønnsforskjeller Mange forskere, blant andre Hilde Liden, hevder at skolefritidsordningene er preget av en kultur som går i jentenes favør. Gjennom å ha observert skolefritidsordninger mener hun at personalet setter i gang og tilbyr aktiviteter som blir foretrukket av jentene, og at guttenes lek som er av mer fysisk karakter blir betraktet som urolig, bråkete og at guttene får mer negative tilbakemeldinger på sine aktiviteter. Dette gjør at guttene foretrekker å drive på med sine aktiviteter utenfor personalets synsvidde.

75.

Oppsøk en SFO og spør personalet om dette stemmer.

76.

I hvilken alder er jenter og gutter klart mest sammen med venner av sitt eget kjønn?

Kjønnssegregering Tidligere var det praksis i skolen å skille jentene og guttene. Dette fordi gutter og jenter skulle lære ulike ting som at jentene skulle lære seg kjøkkenarbeid og håndarbeid, mens guttene skulle lære seg sløyd. I dag er ideen bak å skille kjønnene at gutter og jenter skal få mulighet til å lære det samme. Om jentene skal lære seg å bli kvinnelige sjefer må de få like muligheter som guttene til å øve seg i å lede og skaffe seg erfaringer som sjef.

På den islandske hjemmesiden www.hjalli.is kan du lese om kjønnssegregering som en metode for å utjevne ulikheter mellom jenter og gutter.

77.

Hvordan kan personalet i SFO legge til rette for at guttene får mer snakketid med voksne og får utviklet sitt emosjonelle språk?

CAPPELEN DAMM

78.

Hvilke tanker gjør du deg når du ser bildet ovenfor?

79.

Påstand

Bevis

Å skille kjønn fra hverandre i undervisningen vil bidra positivt til skolemiljøet og til å heve det faglige nivået Å skille kjønnene fra hverandre vil resultere i at barna frigjør seg fra de tradisjonelle kjønnsrollene Fysisk aktivitet Undersøkelser viser at uten fysisk aktivitet blir barn og unge ukonsentrerte, og at de deler av dagen blir lite produktive, er trøtte og tyngre å motivere. Barnets aktivitetsnivå er avhengig av elevenes eget initiativ til å være aktiv.

Forskning viser at sansemotorisk trening i form av fysisk lek og aktivitet kan forebygge generelle lærevansker, noe som igjen kan hindre sosiale og følelsesmessige problemer. God kroppskontroll og mestring av fysiske ferdigheter styrker barns selvbilde. Et positivt selvbilde frigjør energi, noe som igjen kan gi bedre grunnlag for læring. God selvtillit gir trygghet og trivsel.

80.

Konkurranse og prestasjoner er et sentralt element i fysisk aktivitet.

Synes du det er greit at skolen/SFO setter i gang leker og aktiviteter som er konkurransepreget? Hvorfor/hvorfor ikke?

81.

Hvordan kan du som BUA hindre at tapsopplevelser fratar barn gleden ved å være fysisk aktive?

82.

Tenk deg at din SFO-gruppe skal ha aktivitetsdag i snøen – det er muligheter både for skileik og bruk av akebrett. Det er 20 barn i alderen seks til ti år som skal delta.

Dere skal være der i fire timer. Lag en plan over hvilke aktiviteter du vil ha med barna

CAPPELEN DAMM

denne dagen. Begrunn aktivitetene ut fra hvilke fysiske og motoriske sider som styrkes, sosial trening og oppøving i det å tape og vinne. Bruk planleggingsskjema.

83.

Gå i gymsalen og lag en hinderløype som gir barn utfordringer i å utføre ulike bevegelser. Hvis det er mulig, gjennomfører du hinderløypa med en gruppe barn i aktuell alder, eller klassen kan dele seg i grupper og lage flere hinderløyper som dere gjennomfører med hverandre. Beskriv kort hinderløypa.

84.

Finn fram til leker og spill som fremmer spenst og hurtighet.

85.

Finn fram til et naturområde i nærmiljøet med variert terreng og vegetasjon, eventuelt en park. Med utgangspunkt i naturens egne utfordringer planlegger du en aktivitetsløype for barn mellom seks og ti år. Du skal lage ti poster der barna skal utfolde seg grovmotorisk. Lag en kartskisse over området og tegn og forklar postenes plassering og funksjon.

86.

Mia sitter i rullestol. Hun er lam fra livet og ned. Hun trenger å trene opp muskulaturen i armene. Lag en liste over aktiviteter som kan passe for Mia. Med utgangspunkt i lista ovenfor lager du et opplegg som skal gjennomføres i gymsalen. Det er ti barn i alderen ni år som skal delta, og dere skal være i gymsalen i 45 minutter. Mia skal inkluderes i alle aktivitetene.

87.

Det er november, det sludder ute. Barna kommer over i SFO etter at de har sittet fire timer på skolen. De er oppspilte og urolige. Det er en time til de skal spise. Dere som er ansatt på SFO, ber barna kle på seg fordi dere skal ut. Barna protesterer og sier de vil ikke ut. Hva gjør du for å motivere barna til å få lyst til å gå ut?

Skolens personale har også ansvar for å tilrettelegge for de som ikke er så fysiske aktive i utgangspunktet. Det betyr at hvis skolen for eksempel arrangerer fotballturnering må de finne oppgaver som passer for dem som ikke liker å spille fotball også, for eksempel ved å lage heia-gjeng, innbyttesjef, ”groopies” osv.

CAPPELEN DAMM

88.

Planlegg en aktivitet som aktivt tar i bruk utemiljøet og som tar hensyn til alle elevene.

Opplæringsloven pålegger SFO å legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter.

Dette kan gjøres ved å samarbeide med frivillige organisasjoner, kultur og musikkskoler. I tillegg sier Læringsplakaten at skolen skal ”legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfull måte”.

89.

Hvilke muligheter og begrensninger ser du ved et tett samarbeid mellom de frivillige organisasjonene, kulturskolen og heldagsskolen i forhold til satsning på fysisk aktivitet?

WHO (verdens helseorganisasjon) har laget en strategi i kampen mot viktige livsstilssykdommer. For skolene betyr dette at de blant annet må sikre skoleveier slik at barn kan sykle eller gå til skolen.

90.

I dag er det mange foreldre som kjører barna til skolen. Dette er å gjøre barna det vi kaller en ”bjørnetjeneste”. Barna går ikke bare glipp av den mosjonen skoleveien kan gi, skoleveien er også en viktig del av den sosiale læringa. Skoleveien er en arena der barn lærer seg å løse konflikter uten at voksne er tilstede.

Drøft denne påstanden.

Mat og ernæring Måltid i SFO 91.

På den SFO-en du jobber, er det tilbud om pasta, cornflakes og knekkebrød til det måltidet barna får etter skoletid. Barna gir uttrykk for at de blir lei av denne maten. Ta utgangspunkt i det du har lært om kost og ernæring for barn i denne aldersgruppa, og sett opp en fjortendagersmeny som skal være variert, men ikke for kostbar. Det må være enkelt å tilberede. Begrunn valgene dine.

92.

I SFO skal barna ha stor innflytelse på sin egen hverdag. Kan barna være med på å bestemme menyen? Hvordan kan det i så fall organiseres?

CAPPELEN DAMM

Skolemåltidet Regjeringa har som mål at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som skal gi grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Intensjonen er å gi gratis skolemåltid til alle skolebarn fra skoleåret 2009/2010. Erfaringer fra skoler som har gjennomført forsøk med skolemat og fysisk aktivitet er entydig positive – de viser at fysisk aktivitet og skolemåltider gir mer konsentrerte elever og mindre mobbing.

Se hjemmesiden til Kunnskapsdepartementet om hvordan regjeringen vil bedre kostholdet i skolen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/Forsiden-KDaktuelt2/...

En arbeidsgruppe har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arbeidet fram en rapport om skolemåltidet i grunnskolen: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/skolemaltid.pdf I rapporten er det utredet fem modeller som kan være alternativer til dagens ordning med matpakke og varierende tilbud om abonnementsordning for drikke og frukt.

Modellene er: Modell 1 Fortsatt medbrakt matpakke som hovedelement. Alle elevene får gratis melk samt en frukt eller grønnsak hver dag. Måltidet spises i klasserommet.

Modell 2: Brød og pålegg som elevene smører selv i klasserommet samt melk og en frukt eller grønnsak.

Modell 3: Ferdigsmurte smørbrød bringes til skolen og deles ut til elevene sammen med melk og en frukt eller grønnsak. Måltidet spises i klasserom.

Modell 4: Varm mat leveres skolen i form av to alternative retter samt brød og salat, og vann som drikke. I tillegg får elevene frukt. Måltidet inntas i egen matsal.

Modell 5:Varm mat som tilberedes på skolen, i form av to alternative retter samt brød og salat, og vann som drikke. I tillegg får elevene frukt. Måltidet inntas i egen matsal.

93.

Gjør deg kjent med rapporten om skolemåltidet og gi en vurdering av de ulike modellene.

Flere hevder at det er mange hindringer knyttet til innføring av skolemåltidet. Noen av hindringene er at skolene mangler areal til oppbevaring og tilberedning av matvarer.

CAPPELEN DAMM

Skolen kan ikke innfri krav som stilles for funksjonell og hygienisk kantinedrift, og det er mangel på utstyr. Kommunens økonomi er rett og slett for dårlig.

94.

Gå inn på nettstedet www.skolematensvenner.no Noter argumentene for at det skal innføres et gratis skolemåltid for alle barn i norsk skole. Hva mener du er de viktigste argumentene i denne sammenheng?

Flere av de som jobber i skolen mener at organisering av skolemåltidet tar viktig tid fra undervisningen. Kanskje kan en løsning være at elevene får delta aktivt med skolemåltidet?

95.

Kan du se for deg hvordan skolemåltidet kan bli en del av undervisningen? Tegn et skjema som det du ser nedenfor. Etterpå fyller du ut rubrikkene som mangler.

Basiskunnskap: Basiskunnskap: Basiskunnskap: Basiskunnskap: Basiskunnskap: Å kunne uttrykke Å kunne regne Å kunne lese Å kunne Å kunne bruke seg muntlig uttrykke seg digitale verktøy skriftlig Kunnskapsmål:

Kunnskapsmål: Kunnskapsmål: Kunnskapsmål: Kunnskapsmål:

Elevene kan lære om mål, vekt, mengde, form, volum Forslag til aktiviteter:

Forslag til aktiviteter:

Forslag til aktiviteter:

Forslag til aktiviteter:

Forslag til aktiviteter:

Eleven lager mat etter oppskrifter ved hjelp av vekt, litermål.

Kultur og tradisjoner Gjennom et skoleår er det mange feiringer av blant annet høytids- og merkedager og fødselsdager.

CAPPELEN DAMM

96.

Lag et menyforslag til et fødselsdagsselskap for Tiril, åtte år. Ta hensyn til at maten skal være variert, sunt, delikat og velsmakende.

Lag et forslag til hvordan du vil pynte fødselsdagbordet.

97.

Som BUA er du en del av et personale. Tenk deg at du jobber som BUA ved Solsikken SFO og skal feire julebord med dine kolleger. Personalet velger å ha julebord under åpen himmel ved SFOens stamplass. Menyen skal bestå av kald mat, altså et ”koldtbord”.

Lag et menyforslag som er variert, sunt, delikat og velsmakende.

Hvordan ville du ivareta kravene til hygiene ute i friluft?

Hygiene Personlig hygiene Det er foreldrenes oppgave å ta seg av skolebarnets personlige hygiene. Som BUA kan du oppleve at noen av de minste barna kan glemme seg bort i leken slik at de tisser i buksa. Det kan også være at barnet ikke våger å gå på et fremmed toalett med mange avlukker. Det kan virke skremmende for enkelte. Noen barn kan fremdeles ha problemer med å holde seg tørre, slik at de er avhengige av bleier selv i fem–seksårsalderen. I slike tilfeller må de voksne være behjelpelige med skifte av klær. Som i barnehagen bør det være ekstra tøy liggende på skolen. At barnet har mulighet til å få vasket hendene etter toalettbesøk og før matpausen er en selvfølge.

Renhold De større skolebarna tar som regel tøyet med seg inn i klasserommet. Støvler og joggesko har ofte grovrillete såler som fører med seg sand og skitt inn i klasserommet. Alt dette gjør at luften blir fylt av støv, og det kan føre til store allergiproblemer for barn i risikogruppa og irritasjon av nese og luftveier for andre elever og lærere. Foran inngangsdørene bør det være rister og matter som kan ta bort sand og skitt for å beskytte innemiljøet best mulig.

Daglig vask av pulter og gulv er påbudt av helsemyndighetene. Alle fellesrom, korridorer og toaletter vaskes også en gang om dagen. På toalettene skal det være såpeautomater og papirhåndklær. Fordi så mange barn er allergikere, bør det ikke være teppegulv på en skole eller andre lokaler der barn oppholder seg.

CAPPELEN DAMM

Husstøvmidden stortrives i et teppegulv, og den forsvinner ikke selv om rengjøringspersonalet støvsuger hver dag. Unntaket kan være om en har hørselshemmede barn ved skolen. Da kan teppegulv være nødvendig på grunn av akustikken i klasserommet. Teppene bør i så fall fjernes når eleven slutter ved skolen.

Lover og regler som regulerer inneklima: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661.. .

Etter lov om miljørettet helsevern er det krav om hovedrengjøring minst en gang hvert skoleår. Se loven på lovdata: http://www.lovdata.no/all/tl-19821119-066005.html 98.

Gjør deg kjent med hvilke lover og regler som gjelder i forhold til hygiene i skole og SFO. Omsorg 99.

Definer hva du legger i god omsorg for barn i skolealder.

Barn trenger voksne som har det kyndige blikket. Det kyndige blikket ser det som er å se. Dette utvikles gjennom lang erfaring og krever at du stadig reflekterer over din egen og andres kunnskap.

100.

Finn eksempler på tre ulike situasjoner der du i ettertid kan se at det var et kyndig blikk.

Ved en skolefritidsordning skulle personalet teste hvor godt de kjente de ulike barna.

Ved å se på bilder av barna skulle de fortelle navn, barnas hjemmeforhold, venner, hvem de lekte mest med på skolefritidsordningen, om de viste engstelse ved spesielle personer eller situasjoner osv. Det viste seg at enkelte av barna var svært godt kjent av personalet, mens andre var det knapt at de visste navnet til. Etter denne oppdagelsen ble personalet enige om bevisst å lære seg barnas navn og bruke dem. Noen kunne fort fortelle om hvilke positive konsekvenser dette hadde for deres forhold til de ”usynlige” barna. Elevene ble blant annet mer aktive og selvhevdende.

CAPPELEN DAMM

101.

Kommenter historien ovenfor. Hva har dette med omsorg å gjøre?

102.

Hvordan kan de eldste barna på SFO være med på å bidra til trygghet og trivsel for de yngre barna?

Konflikter og mobbing 103.

Hvilke utstøtingsmekanismer kan vi finne i barnas egen kultur? Gi eksempler.

I hvilken grad skal du som voksen gripe inn mot denne utstøtingen? Begrunn svaret.

104.

Er det forskjell på hvordan gutter og jenter ekskluderer venner?

105.

Hvordan kan du bidra til å heve statusen til barn som har lav sosial status i gruppa?

106.

Thea er ni år. Hun er mye sammen med Live og Emilie. Live og Emilie begynner nå å være sammen med flere av de andre jentene i klassen, og de er ofte flere sammen.

Dette opplever Thea som vanskelig, og hun blir derfor gående en del alene. Skal du som BUA gripe inn og foreta deg noe her? Begrunn svaret ditt.

Hva kan det være som gjør at Thea ikke vil eller ikke får delta sammen med de andre?

107.

Det er planleggingsdag på skolen, men SFO har åpent hele dagen. Personalet på SFO har bestemt å bruke dagen til at barna skal bli bedre kjent med hverandre på tvers av alder og kjønn. Beskriv hvordan du vil legge opp dagen. Noen aktiviteter og leker skal være voksenstyrt. Det skal være aktiviteter som kan fremme gode vennskap.

CAPPELEN DAMM

108.

Martin går i 4. klasse. Han sparker fotball med en gjeng gutter og jenter. Plutselig hører du at det er voldsom skriking og kjefting på fotballbanen, og du løper ned for å se hva det er. Der finner du Martin i slåsskamp med Rune. Hva er det første du vil gjøre?

Beskriv hvordan du vil gå fram for å finne ut hva som har skjedd, og hva som skal til for å få en god løsning for begge parter.

109.

Marius er ni år og går i SFO i en aldersblandet gruppe med barn i alderen åtte til ti år.

Ved overgangen fra skole til SFO er det ofte at Marius gir uttrykk for at han har vondt i magen. a): Beskriv hvordan du vil gå fram for å finne ut hvorfor Marius klager over vondt i magen. b): Du finner ut at Marius blir utstøtt fra leken med de andre guttene. Beskriv hvordan du mener det er riktig å gå fram i slike saker. c): I samtalen med de andre barna får du mistanke om at de faktisk driver systematisk mobbing av Marius. Hva vil du som BUA gjøre med det?

110.

Dan Olweus har laget et antimobbeprogram. Prøv om klassen kan få tak i dette.

Skriv ned punktvis hva Olweus legger vekt på i sitt program. Diskuter programmet i klassen.

111.

Lag en handlingsplan for skolen/SFO som skal fremme gode vennskaper og forebygge mobbing.

112.

Du er bedt om å holde et innlegg på personalmøtet om temaet mobbing. Skriv innlegget.

Musikk og sang Det kan være en stor utfordring å skulle jobbe med sang og musikk på SFO. Barna har ofte ulike interesser innenfor de estetiske fagene. Å skulle gi tilbud om sang og CAPPELEN DAMM

musikk som en aktivitet til barna er avhengig av at en eller flere av de ansatte er spesielt glad i sang og musikk og behersker dette som fag ved at de eventuelt spiller et instrument. Ellers er det blitt ganske vanlig at den kommunale kunst- og kulturskolen kan gi et tilbud til barna i SFO. Men uansett er det viktig å gi barn i denne aldersgruppa mulighet til å drive sang- og musikkutfoldelse selv om ingen av de ansatte har spesielle kunnskaper på dette feltet. Da må du ha tilgang på sangbøker, kassettspiller med opptaksmuligheter, cdspiller, kassetter og cd-plater.

113.

Gå i en musikkforretning og se hva som finnes av cd-er for aldersgruppa seks til ti år.

Hvilke av disse cd-ene ville du kjøpt inn til den SFO-en du skal arbeide i? Begrunn valget ditt.

Sammenlign din liste med de andre i klassen og diskuter valg av cd-er.

114.

Dere voksne på SFO har i samarbeid med en gruppe på 15 barn i alderen seks til åtte år bestemt dere for at dere vil lage et sangkor hvor dere vil bruke selvlagde rytmeinstrumenter. Målet er at dere skal ha en framføring på sommeravslutningen.

Beskriv hvordan dere vil arbeide med denne gruppa for at dere skal nå målet. Dere har bestemt dere for å framføre to sanger.

Forming Tilbud om male- og tegneaktiviteter finnes i alle SFOer. Barna kan selv på eget initiativ sette seg til å tegne og male.

115.

Hva blir din rolle som BUA i slike aktiviteter? Skal du være aktiv på noen måte når barn på eget initiativ setter seg til å tegne eller male?

På hvilken måte kan du være aktiv uten å være styrende?

116.

Barn i alderen seks til ti år er ofte kreative og liker å skape noe.

Du har fått i oppdrag å arbeide med en gruppe på ti barn i denne aldersgruppen.

Dere skal med utgangspunkt i ”Ruskenaksjonen”, som finner sted hvert år, lage en ”skulptur eller maskin”. Materialet dere skal bruke, skal være søppel (tomme CAPPELEN DAMM

brusbokser, ståltråd, esker, bokser og lignende). Lag en plan for hvordan du vil legge opp og gjennomføre denne aktiviteten med barna.

Ulike medier Medier er blant annet tv, Internett, aviser, bøker, magasiner og blader, mobiltelefon, musikk og filmer.

En del skoleledere har kommet med kritikk av en del av de programmene som sendes på TV. De hevder at barnas språk og væremåte har endret seg til det negative som en konsekvens av at barn ser denne typen programmer.

117.

Som BUA bør du ha bevisste holdninger til slike aktuelle spørsmål: Er det greit at barn ser TV og film alene? Hvorfor/hvorfor ikke? Gjelder det alle typer programmer – i så fall hvilke programmer? Har barnas alder noen betydning?

Fra hvilken alder mener du barn kan se nyhetssendinger på TV? Tror du det er riktig at barn blir mer redde for vold fra virkeligheten enn det de møter i spillefilmer, TV-serier og dataspill?

118.

Se på alle nyhetssendinger på TV en vanlig hverdagskveld.

Hvor mange nyhetssendinger så du i alt?

Hvor mange av innslagene handlet om vold?

Hvor mange minutter varte hver av nyhetssendingene? Hvor mange minutter varte innslagene med vold?

119.

Hvorvidt vold på TV, i filmer og dataspill påvirker barn og unge, er stadig et diskusjonstema blant voksne. Finnes det i dag forskning som gir oss et entydig svar på dette? Forsøk å finne fram til ulike studier om dette temaet: Påstand Vold avler vold.

CAPPELEN DAMM

Bevis

120.

Gå igjennom fjernsynsprogrammet en vanlig uke og finn ut hvilke programmer som er egnet for forskjellige aldersgrupper. Begrunn vurderingen din.

121.

En del barn i skolealder er storforbrukere av tegneserier. Klassen kan gå sammen om å skaffe ulike tegneseriehefter. Les de ulike tegneseriene.

122.

Diskuter følgende påstander: Tegneserier er lærerike og kan i stor grad bidra til barnets vekst og utvikling.

Tegneserier representerer en kommersialisering av barndommen.

Tegneserier er ødeleggende for barns moralske og etiske utvikling.

123.

Det kommer av og til fram påstander i mediene om at barn leser mindre nå enn før.

Hva tror du kan være årsaken til det?

124.

Hva kan du som BUA i SFO gjøre for å stimulere barna til å lese bøker?

125. a): Intervju for eksempel fire jenter og fire gutter som går i 4. klasse.

Liker de å lese bøker?

Hva slags bøker leser de?

Hvorfor velger de akkurat de bøkene?

Velger de bøker selv?

Velger foreldrene bøker for dem?

Leser noen høyt for dem hjemme?

Lag en oppsummering og konklusjon av svarene du fikk. b): Hver elev velger ut en av bøkene som ble foretrukket av barna i intervjuet. Les boka og gi en vurdering ut fra det du har lært om hvilke krav som skal stilles til en god bok. Elevene arrangerer bokkafé og presenterer bøkene for hverandre. Lag en liste over bøkene som ble presentret.

CAPPELEN DAMM

Sikkerhet Ulykker Skrubbsår og blåmerker hører med til barns hverdag. Fysisk utfoldelse er en viktig del av barns utvikling, og små ulykker kan vanskelig unngås. Grensegangen mellom det farlige og det utfordrende er vanskelig. Det er viktig å unngå at det skjer alvorlige skader og ulykker, men spenning må ikke ødelegges av misforstått sikkerhetstenkning. Det er viktig å gi barn opplevelser av høyde og fart og at barna får ”sug i magen” og ”adrenalinkikk”.

126.

Diskuter påstandene: Påstand 1: Jo mer sikkerhet, jo bedre for barnet.

Påstand 2: Høy grad av utfordringer er best for barnet.

Påstand 3: Sikkerhet i skolegården hemmer barns motoriske utvikling.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Lekeplasser blir aldri helt fri for risikomomenter. I Norge er sikkerheten ved utstyr som finnes på lekeplasser, regulert i en egen forskrift. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr ble vedtatt 19. juli 1996, med hjemmel i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 1976. Forskriften tar sikte på å unngå de alvorlige ulykkene og å forebygge helseskade for brukere av lekeutstyr. http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19960719-0703.html Forskriften viser til anerkjente normer eller standarder. Disse er NS-EN 1176 Lekeplassutstyr, del 1–7 og NS-EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag.

Sikkerhet og ulykkesforebygging reguleres av flere lovverk som forvaltes av ulike myndigheter. Trondheim kommune har laget en oversikt over hvilke lover som gjelder: http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=978192839 Utearealene Utearealene skal være formet slik at de er sikret mot trafikk, de skal gi muligheter til lek og sosial kontakt. Fysisk aktivitet og lek er grunnleggende viktig for en god fysisk utvikling og for psykisk velvære. Mange utearealer har muligheter til både fotball- og håndballspilling. Ballbinger er også populære. Det bør også være asfalterte steder i CAPPELEN DAMM

skolegården som kan brukes til å tegne opp paradis og hvor barna kan hoppe strikk og hoppe tau.

127.

Tenk deg en skole som har et uteareal som består av et rikt og variert terreng.

Skolen ligger i en liten skråning og er omgitt av skog. Deler av skolegården er en naturtomt der skogen utgjør det meste av utearealet. Skogen er flittig brukt av elevene og er en stor ressurs til skolen. I tillegg består skolegården av asfalt. Dette for at elevene skal kunne drive med fartsfylte aktiviteter og ulike former for ballspill som håndball, fotball og slåball. Skolen har en ballbinge og mot to vegger er det satt opp basketballkurver. Skolegården har også sandkasse og turnbasseng samt boder for lekemateriell og sykkelstativer. I tillegg er det oppmålte felter for sykkelopplæring og rollerbladesbaner med selvlagde hopp fra sløyden. Skolens tomt er ikke avgrenset med gjerder, noe som gir elevene mulighet til å leke i skolens randsoner. Likevel er skolens elever klar over hvor grensene går og hvor de har lov til å oppholde seg. a): Tegn en skisse over skolens uteområde. Tenk nøye over hvor du vil plassere de ulike apparatene og aktivitetsområdene. Det er viktig at det ikke forekommer ”kollisjoner” når elevene skal forflytte seg.

Tegn skissen på et lysark og presenter for de andre i klassen. b): Tegn en skisse over hvor du vil sikre utemiljøet.

Bruk lysark også her, slik at du kan legge denne skissen med sikringstiltak over skissen av utemiljøet.

Skoleveien Skolen skal sammen med foreldre og kommunene samarbeide om å skape trafikksikre områder rundt skolen. Det kan være å lage gang- og sykkelstier, bygge underganger eller bruer over sterkt trafikkfarlige veier. Det må være nok parkeringsplasser for ansatte og besøkende, godt atskilt fra barnas uteområder, og det må ikke være mulig for foreldre å kjøre helt inn til skoleporten. Skoleveien kan likevel oppleves som ”skummel”. Altfor mange steder i landet er den direkte farlig, til tross for myndighetenes påbud om sikring. De minste barna, førsteklassingene, bør følges til skolen mange steder i landet. Foreldre som kjører barn til skolen skaper et komplisert og uoversiktlig trafikkbilde for de barna som ikke blir kjørt til skolen. Noen har lang skolevei og er avhengig av busstransport. Det skjer mange ulykker i forbindelse med sykling. Barn under tolv år bør derfor ikke sykle til skolen om det ikke er lagt spesielt godt til rette for dette.

CAPPELEN DAMM

Som BUA kan du få ansvar for å hente og bringe barn til bussholdeplassen. Det er viktig at du er oppmerksom på at barn helt opp til tiårsalderen ikke klarer å forholde seg til trafikken. De forstår for eksempel ikke at det å løpe over veien bak eller foran en buss som står stille, kan føre til ulykker. Det blir din oppgave å passe på at slikt ikke skjer. Det er et stort ansvar.

Egenvurdering av din egnethet 128.

Beskriv deg selv som BUA med utgangspunkt i følgende stikkord: oppdragelsesform pedagogisk grunnsyn sosialt klima i grupper å være kjønns- og alderssensitiv kommunikasjon med barn foreldresamarbeid konfliktløsning grensesetting ansvarliggjøring selvforvaltning brukermedvirkning Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du har egenskaper som å være modig, omsorgsfull og raus. Å være modig betyr i denne sammenheng at du våger å ta initiativ. Det er viktig at du byr på deg selv og at du viser hvilke ferdigheter og kunnskaper du sitter inne med.

Om du mener det er leker eller aktiviteter som barna vil ha glede av, men som du ikke er helt sikker på at du mestrer hundre prosent, er det viktig at du våger å ta utfordringen. For barna blir du en flott rollemodell om du tør å mislykkes. Samtidig må du være modig nok til å hevde dine meninger når det gjelder hvordan barna har det og hvordan du mener de bør ha det. Å være omsorgsfull betyr i denne sammenheng at du gir barn grenser og at du kan utfordre barn til ulike aktiviteter og til å våge å ta kontakt med andre barn. Barn CAPPELEN DAMM

trenger voksne som kan gi dem bekreftelse og stimulering, og som kan lære de sosiale spilleregler.

Med raushet menes at du er raus i dine holdninger og har toleranse for annerledeshet – at du viser respekt for individuelle forskjeller både når det gjelder barna, foreldrene og personalet. Det er viktig at du husker at skolefritidsordningen er en serviceinstitusjon for barna og deres foreldre/familier.

Når du arbeider som BUA, vil du møte mange ulike foreldre – foreldre som kanskje oppfører seg annerledes enn hvordan du mener foreldre bør oppføre seg. Det kan være foreldre som avviker sterkt fra dine holdninger, normer og verdier. Samtidig er det viktig at du vise evne til fleksibilitet – fleksibilitet i forhold til tilbud om leker og aktiviteter, måltider, gjennomføring av ulike oppgaver og åpningstider.

Som Bua er det forventet at du skal kunne utvise pedagogisk forståelse og innsikt i ditt arbeid med barn og unge ved å legge til rette for samvær og aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon.

129.

Gjør en egenvurdering av deg selv i forhold til egnethet for yrket. Med utgangspunkt i den kunnskapen du har om yrket, lager du en beskrivelse av hvilke holdninger, kunnskaper og ferdigheter du mener er nødvendige for å kunne jobbe i skole og SFO. Gjør så en vurdering av deg selv i forhold til de kravene du har beskrevet.

Skriv til slutt en refleksjon over den utviklingen som har skjedd med deg i løpet av dette skoleåret.

130.

Les utlysingsteksten nedenfor.

Skriv en søknad til stillingen. Legg vekt på hvordan du vil presentere deg for at du skal komme i betraktning som søker.

Stillingsannonse: Følgende annonse sto i Adresseavisa 6. mai-07: "Fagarbeidere/assistenter i skole/SFO, Hallset skole Ved Hallset skole/SFO er det ledig inntil 2-4 stillinger som fagarbeider/assistent i skolefritidsordningen i 50-70 % stilling fra 01.08.2007. Det kan også bli behov for flere assistenter/fagarbeidere, i vikariat eller fast stilling. Lønn etter gjeldende regulativ.

CAPPELEN DAMM

Arbeidets innhold: Hallset skole har ca. 480 elever, hvorav 200 barn benytter SFO-tilbudet.

Skolens satsingsområder i inneværende år er situasjonsundervisning, mappevurdering og IKT. Skolefritidsordningens fokusområder er fritidspedagogikk, fysisk aktivitet og barns medvirkning.

Arbeidet vil i hovedsak bestå av arbeidsoppgaver knyttet til skolefritidstilbudet og undervisningen ved skolen.

Skolen har et samarbeid med Selsbakk ungdomsskole, og i den forbindelse ønsker vi søkere som er fortrolig med å arbeide med elever i alderen 6-15 år."

CAPPELEN DAMM