Innhold Forord.. . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kapittel 1 Kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Å tenke kvalitativt........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Teorier og perspektiver i analysen........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 SDI: Stegvis-deduktiv induksjon. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kapittel 2 Grunnlaget for kvalitativ analyse. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Chicagoskolen.. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Symbolsk interaksjonisme. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Etnometodologi. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Fenomenologi. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Sosialkonstruktivisme....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Et bredt grunnlag for fortolkende forskning. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kapittel 3 Koding og kodegruppering................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Koding. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 EmpirinÌr koding............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Empirisk-analytiske referansepunkter (EAR). . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Kodegruppering.. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Kodegruppering i praksis.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
5
Kapittel 4 Tre eksempler på tilsynekomst.. ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Interaksjonspåskudd i nabolag.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Festivalenes sosiale rytme. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Transparente kommunikasjonsflater........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Det empiriske grunnlaget for en teoretisk sensitivitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Teoretisering som abduksjon.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Kapittel 5 Konseptutvikling.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Konseptuell generalisering....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Relevante oppdagelser ved fruktbare konsepter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Konseptenes standhaftige klør................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Konseptualisering og forskerens kløkt.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Kapittel 6 Den gode kvalitative analysen. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Gyldighet. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Konseptuell gyldighet............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Pålitelighet og transparens........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Refleksivitet og kollektiv praksis.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Forskningens integritet............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Referanser. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Stikkordregister. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Kapittel 1
Kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon Kvalitativ analyse skal være preget av systematikk og kreativitet i skjønn forening. Det systematiske analysearbeidet i denne boka bygger på strategien stegvis-deduktiv induksjon (SDI), som omfatter datagenerering, analyse og teoriutvikling (se figur 1.1 side 17). Jeg vil dessuten underbygge hvordan det kreative aspektet fremmes nettopp ved systematisk arbeid og vekt på detaljer, åpenhet og vilje til å dele og diskutere samt teoretisk innsikt og oversikt. Et vesentlig premiss for den kvalitative analysen jeg forfekter i denne boka, er en gjennomgående induktivt drevet nysgjerrighet, hvor man jobber med empirien som definerende utgangspunkt for hva som er interessante temaer, spørsmål og konsepter, med inspirasjon fra Barney Glaser (2002). Samtidig bør det være et mål for den kvalitative forskningen å jobbe i retning av generalisering og teoriutvikling, i tråd med Richard Swedberg (2011), altså med eksplisitte teoretiske ambisjoner og ved å benytte teoretiske innspill særlig i arbeidets siste faser. SDImodellen bygger på samme prinsipper som veletablerte Grounded Theory (GT), som ble utviklet og først formidlet av nevnte Barney Glaser og Anselm Strauss (1967), men SDI-varianten forsøker å redusere den kompleksitet som har kommet til å prege de mange
9
kapittel 1
retningene innenfor GT. Blant annet derfor er SDI-modellen også egnet for små prosjekter, hvor gjentatte «besøk» i felten for såkalt «teoretisk sampling» ikke er realistisk. SDI-modellen er dermed langt fra ateoretisk idet den preges av teoretiske motivasjoner og ambisjoner. At den er induktivt empirisk drevet, avviser på ingen måte betydningen av teori, men står som en kontrast til forskning som er bevis- eller dokumentasjonsdrevet (som vil bevise eller dokumentere et forhold) eller ideologisk eller politisk styrt (som vil kritisere på forhånd gitte forhold/institusjoner eller frigjøre spesifikke aktører/posisjoner). Kort sagt har SDI-modellen nysgjerrighet som utgangspunkt og generaliserbar forståelse som mål: Den har en «kritisk» heller enn en «dogmatisk» holdning, for å bruke Karl Poppers begreper (1981: 43–44 [1957]). Jeg er opptatt av å bidra til en mer presis begrepsbruk innenfor kvalitativ analyse, hvor for eksempel koding og kategorisering (kodegruppering i min terminologi) er to unike adskilte trinn i modellen. Kodingsprinsippene som legges til grunn her er svært detaljerte, noe som krever bruk av spesielle dataprogrammer (såkalte CAQDAS1) for å assistere kvalitativ analyse. Enkelte samfunnsforskere er skeptiske til slike programmer, men dette skyldes etter min mening liten kunnskap om dem (se også Midré 2010). En større metodisk transparens (eller åpenhet) er nødvendig for troverdige resultater, og jeg mener at bruk av dataprogrammer kan benyttes på en måte som vil kunne bidra til å styrke den analytiske transparensen, slik at forskeren kan framvise en sammenheng mellom data, koder og videre analyse. Når det er sagt: Systematikk er ingen garanti for sikker viten i samfunnsvitenskapene, men gjør det mulig for kolleger og andre interesserte å vurdere arbeidet vårt. Det muliggjør samarbeid og kvalitetssikring.
1
10
Computer-assisted qualitative data analysis software
kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon
Når det gjelder å forstå verden innenfor en forskningssammenheng, kan det, som John Law (2004: 9) påpeker, være nødvendig å distansere seg fra enkelte aspekter som henger ved den tradisjonelle (positivistiske) metodelæren, slik som ønsket om visshet, troen på at vi vanligvis kan komme fram til stabile konklusjoner om hvordan ting virkelig er, troen på at vi som samfunnsforskere har bedre innsikt enn andre, forventningen om at vi kan komme fram til en slags universalistisk generalisering, og først og fremst troen på sikkerhet. I stedet for å tenke at metodene våre (og kunnskapen om disse) skal gjøre oss helt sikre på at vi har forstått ulike forhold eller fenomener «riktig», bør vi forsone oss med at de har gjort oss i stand til å utforske aktuelle temaer på en nyansert måte, med respekt for de involverte, og med mulighet for kollegial vurdering og kritikk. Samtidig mener jeg at man heller ikke skal være for ydmyk, for eksempel i forbindelse med forskningens gyldighet og relevans. Vi skal fremme våre analyser i publikasjoner og ulike offentlige fora og stille oss laglig til for både kritikk og anerkjennelse. Derfor er spørsmålet om generalisering svært sentralt for forskningen, og jeg har viet en del plass i denne boka til å redegjøre for generalisering. Mye kvalitativ forskning, også den som publiseres i de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene, kan kritiseres for å ta for lett på vurderingen av generaliserbarhet (se for eksempel Payne og Williams 2005). Når skillet mellom forskning og ikke-forskning (for eksempel journalistikk) blant annet handler om muligheten til å generalisere fra et studium til mer generisk kunnskap, må generalisering eksplisitt drøftes i forskningen. Ikke å redegjøre tilstrekkelig for dette fører til svekket troverdighet for en stor mengde ellers meget gode prosjekter. Den stegvis-deduktive induktive analysen som danner grunnlaget for denne boka, har nettopp generalisering som mål, noe jeg vil komme tilbake til. Videre vil jeg ta opp hva det handler om å tenke kvalitativt samt relevansen av teorier og perspektiver i analysen. Her diskuterer jeg
11
kapittel 1
blant annet begrepene induktiv og deduktiv. Til slutt redegjør jeg for den stegvis-deduktive induktive modellen for kvalitativ forskning.
Å tenke kvalitativt Innenfor samfunnsforskningen framstår kvalitativ og kvantitativ forskning som to vesentlige tenkemåter eller paradigmer (Kuhn 1962) med hensyn til hvordan man kan framskaffe eller generere informasjon om samfunnet, informasjon som deretter skal analyseres. Forskere i de to «leirene» har tidvis hatt manglende respekt for hverandres tilnærminger, en konflikt som ofte blir referert til som positivismestriden. De fleste samfunnsforskere erkjenner dog at begge hovedtilnærminger er nødvendige for en bredt sammensatt forskning, og at forskjellige forskningsspørsmål eller problemstillinger peker i retning av ulike metodiske tilnærminger. I svært mange tilfeller vil en kombinasjon av kvalitative og kvantitative tilnærminger være gunstig, dersom man har ressurser til dette. Hva gjelder kvalitativ forskning, er det vanlig å legge vekt på hvordan den skiller seg fra kvantitativ forskning. En rekke forhold blir da trukket fram, slik som vektlegging av forståelse snarere enn forklaring, nærhet til dem man forsker «på», åpen interaksjon mellom forsker og informant heller enn avstand til respondentene, data i form av tekst heller enn tall og en induktiv (eksplorerende og empiridrevet) mer enn en deduktiv (teori- og hypotesedrevet) tilnærming. I tillegg snakker vi om at de kvalitative studiene gjerne forholder seg til et fortolkende paradigme, ofte med vekt på informantenes opplevelse og meningsdanning og hva slags konsekvenser meninger har. Det er god grunn til å slutte seg til mange av disse karakteristikkene, samtidig som det er verdt å påpeke at den kvalitative forskningen er mangfoldig. Den preges av innlevelse og kreativitet, men også av struktur og systematikk. Den kan være drevet fram både av empiri og teori, men som regel i et samspill mellom det teoretiske
12
kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon
og empiriske. Den kan dessuten være avgrenset av miljø (såkalte casestudier), fenomen, type informanter eller perspektiver og teorier. Den kvalitative analysen som beskrives i denne boka, hviler på ulike vitenskapstradisjoner, noe som beskrives i mer detalj i kapittel 2. Noen grunnlagstanker fra sosiologien handler om forholdet mellom mikro- og makrotilnærminger (Knorr-Cetina og Cicourel 1981) og om det er interaksjon som sådan heller enn individer eller samfunn som er relevante metodologiske enheter. Et sentralt spørsmål her er blant annet om det er samfunnet som former individene, eller om det er omvendt (Fay 1996: kap. 3), og ut fra dette hva som er empirisk gyldige enheter. Hvordan man forholder seg til teori kontra empiri, er også et evig aktuelt spørsmål, blant annet fordi samfunnsforskningen inspireres både av naturvitenskapene og av filosofien, for å ta ytterpunktene (Winch 1990). Et annet spørsmål dreier seg om forholdet mellom samfunnsforskning og politikk. For eksempel har såkalt feministisk forskning oppstått som en politisk og ideologisk motpol til «ikke-feministisk» forskning. Enkelte av representantene for denne retningen hevder for eksempel at en egen feministisk metodologi med vekt på kvinners kroppslige erfaringer trengs innenfor slik forskning (se Holst 2009: kap. 5). Jeg skal ikke gå inn i denne debatten her, men vil at vi tar med oss et meget viktig poeng fra de feministiske forskerne: den tette koblingen mellom forsker og forskning. Forskerens forforståelse, blant annet formet av personlig bakgrunn, erfaring og politiske syn, vil kunne påvirke hvordan man former prosjekter med hensyn til tema, metode, valg av teori og ikke minst analyse. Personlige opplevelser kan komme til å gjøre forskeren spesielt sensitiv overfor spesifikke problemstillinger og vil derfor påvirke utviklingen av forskningsinteresser (Widerberg 1995; Pedersen 2010; Tjora 2018). Jeg skal i kapittel 6 komme tilbake til hvordan personlig kunnskap og personlige interesser spiller en rolle for valg av forskningstema og vinkling.
13
kapittel 1
Teorier og perspektiver i analysen Innen så vel kvalitativ som kvantitativ forskning er det enorm variasjon med hensyn til hvilken rolle teorier spiller. En hovedregel vil være at kvantitativ forskning ofte tar utgangspunkt i én eller flere hypoteser som søkes bekreftet eller avkreftet, og at disse hypotesene som regel er utledet fra teori og tidligere forskning. Kvalitativ forskning tar ofte utgangspunkt i én eller flere teoretiske tradisjoner for å definere rammen for hva som er interessante problemstillinger innenfor et gitt fagfelt. Men også her er det store variasjoner. For eksempel vil en rendyrket etnografisk tilnærming, som baserer seg på datagenerering ved lengre tids sammenhengende observasjonsstudier, gjerne være totalt teorifri i sin rendyrkede form. Målet er at forskeren skal kunne utvikle sin egen selvstendige forståelse av samfunnet rundt seg, og på denne måten redegjøre for hvordan ulike elementer (strukturer, verdier, symboler, praksiser og så videre) i samfunnet virker sammen. Den mye utbredte forskningstradisjonen GT – Grounded Theory (Glaser og Strauss 1967; Strauss og Corbin 1990, 1998) har også et ideal om et teorifritt utgangspunkt for kvalitativ forskning, med en strategi hvor teoriutvikling baseres på en systematisk sirkulær vandring mellom datagenerering og utvikling av konsepter, såkalt «theoretical sampling». Begrepene induktiv og deduktiv brukes ofte i denne forbindelse. Med induktiv menes at man utvikler noen generelle sammenhenger ut fra observasjon av enkelttilfeller. En deduktiv tilnærming slutter fra en generell regel til å forklare enkelthendelser. Som en veldig røff hovedregel kan man si at kvantitative studier ofte har en deduktiv slagside, mens kvalitative studier har en slagside mot det induktive. Ikke minst interessant er den såkalte abduktive tilnærmingen, som starter fra empirien (som induksjon), men hvor teorier og perspektiver spiller inn i forkant eller i løpet av forskningsprosessen (Alvesson og Sköldberg 2009: 4). Analysen i SDI-tilnærmingen ligger tett
14
kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon
opp til en slik abduktiv strategi, men jeg vil komme tilbake til en betraktning om abduksjon som mer beskrivende for enkelte steg i analysen enn for andre. Med utgangspunkt i GT forsøker mye av den kvalitative forskningen å dempe den teoretiske formingen av de undersøkelser som gjøres. Med større vekt på de refleksive aspektene ved forskning og relevansen av abduksjon må det imidlertid understrekes at alle vitenskapelige undersøkelser er knyttet til ett eller et begrenset antall fagområder, og dermed empirisk avgrenset. Hvordan forskningen formes både av teori og empiri er viktig, og vi skal ta litt av denne diskusjonen her. Det meste av forskning foregår innenfor et definert vitenskapelig fagområde (for eksempel sosiologi, statsvitenskap eller psykologi) eller innenfor et definert forskningstema (for eksempel ungdomsforsk ning, helsetjenesteforskning eller organisasjonsstudier). Fagene og temaene vil i svært stor grad definere hva som er relevant forskning, hva som er aktuelle og viktige spørsmål, hvordan disse spørsmålene skal stilles, og ikke minst hva som er sannsynlige forklaringer og legitime måter å forstå verden på. Gjennom en kvalitativ analyse innenfor eget fag utvikler vi en måte å forstå virkeligheten på som gjenspeiler vår perspektivmessige forankring. Sosiologer er ofte opptatt av hvordan mennesker definerer ulike virkeligheter (se Berger og Luckmann 1966), men samtidig har de med seg sine egne forståelser på basis av teorier, perspektiver, metodekunnskap og interesser når de gjør sin forskning. De ulike fagene er basert på forskjellige verdensanskuelser. Innenfor hvert fag blir derfor visse former for forståelse mer akseptabel enn andre. For eksempel vil man i sosiologien forstå samfunnet med utgangspunkt i strukturelle eller kulturelle forhold samt på bakgrunn av konflikter og muligheter for kommunikasjon. Dette står for eksempel i kontrast til psykologien, som vektlegger individet og dets personlighetstrekk blant annet som utgangspunkt for
15
kapittel 1
å forstå ulike folks biografier. All forskning preges av muligheter og begrensninger knyttet til det aktuelle fagfeltet eller forsknings temaet. Når man innenfor enkelte former for kvalitativ tilnærming sier at man arbeider etnografisk eller med utgangspunkt i Grounded Theory, med et ideal om at teorier ikke skal styre forskningen, blir dette derfor en sannhet med store modifikasjoner. Etablerte teorier eller forklaringsmodeller innenfor fag og hva «forskersamfunnet» oppfatter som relevante spørsmål innenfor sin «stamme», vil påvirke hva forskeren ser og ikke ser. Vi kan dermed oppfatte en teori som et sett med antakelser om et fenomen, som peker ut hvordan man kan stille, begrunne, besvare og oppdage spørsmål (Johannessen mfl. 2018: 21). Som påpekt av Mats Alvesson2, kan man omformulere utsagnet «vi tror det ikke før vi ser det» slik: «vi ser det ikke før vi tror det». Man kan si at de ulike fagtradisjonene påvirker forskerens sensitivitet, eller hvilken retning forskerens oppmerksomhet tar. Tilsvarende former forskerens erfaring og mangfoldighet dybden og bredden for denne sensitiviteten.
SDI: Stegvis-deduktiv induksjon Når jeg i denne boka benytter en stegvis-deduktiv induktiv metode (figur 1.1), innebærer dette å arbeide i etapper fra rådata til konsepter eller teorier. Den «oppadgående» prosessen er å oppfatte som induktiv ved at man jobber fra data mot teori. De «nedadgående» tilbakekoblingene er å oppfatte som deduktive ved at man sjekker fra et mer teoretisk til et mer empirisk nivå. Målet med modellen, først introdusert i boka Fra nysgjerrighet til innsikt: kvalitative forsk ningsmetoder i praksis (Tjora 2009b), har vært å systematisere og kvalitetssikre kvalitativ forskning ved å gjøre de ulike delprosessene gjennomskuelige. Ved å vektlegge den trinnvise utviklingen 2
16
Foreslått ved gjesteforelesning i Trondheim 9. februar 2018.
kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon
av kvalitativ analyse forsøker jeg for det første å redegjøre detaljert for analytiske strategier (induktivt) og for det andre å definere kontrollspørsmål (tester) for å sikre kvalitet (deduktivt). Modellen kan gi inntrykk av at forskningsprosessen er fullstendig lineær, noe den (i likhet med det meste av forskning) ikke er. Uansett danner modellen et godt utgangspunkt for systematikk og framdrift i et kvalitativt forskningsprosjekt.
teori diskusjon av konsepter, bruk av teori
6. teoritest
konsepter eller modeller abduksjon
utvikling av konsepter
5. konsepttest (retroduksjon)
kodegrupper kodegruppering
4. grupperingstest
kodestrukturert empiri induksjon
empirinær koding
3. kodingstest (1/2)
behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata
2. datatest
«rå» empiriske data (rådata) generering av empiriske data
1. utvalgstest
fra den utvalgte empiriske verden (utvalg)
Figur 1.1 Stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI v3)
17
kapittel 1
De buede nedoverpilene kan gjerne gå over flere trinn, selv om dette ikke er tegnet inn, for eksempel ved at man utvikler konsepter, men finner ut at man trenger mer empiri om spesifikke fenomener og går helt tilbake til første trinn. Innenfor GT (Glaser og Strauss 1967; Strauss og Corbin 1990) kaller man denne tilbakekoblingen «theoretical sampling», det vil si at man i konseptutviklingen finner behov for mer empiri for å komme videre. I praksis har mange forskningsprosjekter en såpass stram tidsramme at en stadig veksling mellom datagenerering og konseptutvikling blir for ambisiøs eller uoverkommelig. Mange kvalitative forskere oppgir likevel at de «bruker» eller «er inspirert av» GT, uten at denne iterasjonen mellom datagenerering og konseptutvikling har skjedd. Jeg mener at det har gått inflasjon i påstanden om at man bruker GT når det snarere er snakk om en mer generell induktiv metode. Når SDImodellen skisserer kvalitativ forskning som etappevis, er dette for å støtte opp om systematikken i forskningen. Modellen er dessuten utviklet med et ideal om å ta ut potensialet i den empirien man har generert, og en samvittighetsfull, empirinær førstefase i analysen er derfor helt sentral. Denne boka handler om stegene fra og med koding og videre oppover i modellen, men jeg vil også drøfte forhold knyttet til datakvalitet og dermed aspekter som vedrører data generering, selv om forskningsdesign og datagenerering ved bruk av intervju, observasjon, dokumenter og så videre er mer utførlig drøftet i bøkene Kvalitative forskningsmetoder i praksis (Tjora 2017) og Qualitative Research as Stepwise-Deductive Induction (Tjora 2018) og godt beskrevet i en rekke ulike metodebøker (for eksempel Fangen 2004; Kvale og Brinkmann 2008). SDI-metoden har konseptuell generalisering som mål. Det betyr at analysen skal bunne ut i en mer generisk forståelse av de fenomenene som studeres, slik at ny kunnskap ikke avgrenses til de casene eller utvalgene som er spesifikt studert. Vi er ute etter å framstille funn som konsepter, i form av typologier, modeller, begreper, metaforer eller lov-
18
kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon
messigheter som ikke spesifikt er knyttet til bare den empirien eller den casen som ligger til grunn. Konseptene ligger ofte på et mellomteorinivå (Middle-Range Theory, etter Robert Merton 1968) hvor målet er å utvikle og redegjøre for en generisk forståelse av et avgrenset fenomen. For å sikre relevans ut over de dataene som er analysert i en studie, benyttes tidligere forskning og teorier som støtter opp under en større gyldighet og generaliserbarhet, i en form for abduktiv tenkning. Denne boka tar utgangspunkt i en slags lineær modell for kvalitativ forskning, den stegvis-deduktive induktive metoden (SDI). Gjenspeiler denne hvordan forskere og studenter virkelig utfører kvalitativ forskning? Svaret må være «både og». Forskningsprosjekter på alle nivåer preges til tider av mangel på kontroll, hvor den gode forsker skiller seg ut ved å kunne takle slike uforutsette hendelser. Selv om jeg legger en ganske så lineær SDI-modell til grunn for denne boka, skal jeg være den første til å innrømme at forskning ofte preges av ulike prosesser parallelt, mye prøving og feiling og til tider ikke så rent lite kaos. Å være en god forsker krever spesifikke kunnskaper (som denne boka kan bidra til) og ferdigheter (som må øves inn), men også evne til improvisasjon og intuisjon, noe som vokser fram med rutinen. At man nærmest i ethvert forskningsprosjekt må justere kursen i noen grad, blir mer et spenningsmoment enn en kilde til frustrasjon. Særlig analysen er nettopp preget av overraskelser og oppdagelser, noe som ofte også er kilde til usikkerhet blant studenter og ferske forskere. Men også gleden ved forskning er knyttet til denne spenningen og til å være en del av et stort (ofte flernasjonalt) fellesskap: Gode diskusjonspartnere er ofte en forutsetning for gode analyser. For å involvere andre i egen forskning er man nødt til å dokumentere analysen så godt at diskusjonspartnere (veiledere, kolleger, medstudenter) kan få et mest mulig direkte innsyn i arbeidet. Å dele sitt eget analysearbeid med andre, for deretter å småkrangle seg fram til felles forståelse og økt innsikt, ligger i kjernen av både gleden og nytten ved forskning.
19
kapittel 1
I dette kapitlet har vi • introdusert stegvis-deduktiv induksjon som strategi for kvalitativ analyse • redegjort for hva det innebærer å tenke kvalitativt • tatt en diskusjon om hvordan teorier og perspektiver bidrar i den kvalitative analysen
Tankespinn • Finn et tema du kjenner godt, og foreslå spørsmål som kan stilles for en kvalitativ undersøkelse. • Hvordan vil din egen forståelse av temaet styrke og/eller begrense din egen mulighet til å forske på det?
20